Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen planlegger å dekke inn utslippsgapet fra LULUCF, og om dette skal gjøres gjennom 1) å øke opptaket/redusere utslipp i skog og areal 2) kjøpe utslippsenheter via fleksibilitetsmekanismene i regelverket, eller 3) begge deler?
Begrunnelse
Grønn bok viser at Norge ligger an til en underskudd - et avvik fra referansebanen - i våre forpliktelser til utslippskutt i LULUCF. Henviser til Grønn bok s. 77:
"Dei nye framskrivingane til NIBIO indikerer at Noreg ligg an til å få eit samla årleg netto-utslepp (dvs. eit gap til netto-null-forpliktinga) på om lag 3,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar frå skog- og annan arealbruk i perioden 2021–2025 viss Noreg nyttar ein kompensasjonsmekanisme i EU-regelverket. Dersom Noreg ikkje gjer bruk av kompensasjonsmekanismen, kan det samla årlege utsleppsgapet for skog- og arealbrukssektoren bli om lag 6,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar. I den tidlegare framskrivinga frå 2019 var det tilsvarande berekna utsleppsgapet 1,8 tonn CO2-ekvivalentar årleg med bruk av kompensasjonsmekanismen og 2,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar utan denne mekanismen."
Med EUs nye klimamål (55 %), som er et netto-mål, vil LULUCF komme til å få en viktigere rolle i måloppnåelsen. Nå forhandles det i Brussel om Fit for 55 forslagene. Om forslaget fra Kommisjonen blir vedtatt blir det trolig enda vanskeligere for Norge å nå målene i LULUCF.
Det er en viss fleksibilitet mellom ESR og LULUCF der utslipp fra/underskudd i LULUCF kan dekkes inn ved hjelp av 1) redusert hogst og avskoging 2) mer kutt i ESR som «overføres» til LULUCF eller 3) ved kjøp av skogkreditter fra andre EU-land som måtte ha dette til salgs.
Det er uklart hvordan regjeringen har tenkt å tette utslippsgapet i LULUCF, spesielt når det gjelder avskoging.