Grunngiving

Oslo Børs viser til at det skal være gode grunner til for å forskjellsbehandle aksjonærene gjennom en rettet emisjon. Likevel viser en analyse gjennomført av Nordnet at rettede emisjoner har vært dominerende praksis i en årrekke. I 2021 ble 88 rettede emisjoner gjennomført på Oslo Børs, i motsetning til seks fortrinnsrettede emisjoner. Dette til tross for at fortrinnsrettede emisjoner er den formen for emisjoner som er i tråd med aksjonærlovgivningens hovedregel, om at eksisterende aksjonærer har fortrinnsrett til å tegne aksjer i det spesifikke selskapets emisjon.
Nordnet viser til at denne praksisen, hvor unntaket er blitt regelen, ikke bare er urettferdig, men at den også er lovstridig, skaper et tillitsproblem til børsen og systematisk bidrar til å omfordele aksjonærverdier fra de minste til de største aksjonærene.
Den økonomiske omfordelingen fra de minste til de største skjer når de store investorene får en rabatt for å bli med på emisjonen. Da skjer en såkalt utvanning, overføring av verdier til de største aksjonærene som får delta i den rettede emisjonen. For å motvirke utvanningen tilbys reparasjonsemisjon som øvrige aksjonærer kan delta i. Selv om det ble gjennomført 88 rettede emisjoner i 2021, ble det bare gjennomført 17 reparasjonsemisjoner. Planlagte reparasjonsemisjoner kanselleres ofte fordi aksjekursen har falt ned under tegningskursen i den rettede emisjonen. Aksjekursen faller fordi de som tegner seg i den rettede emisjonen selger aksjene raskt etter kjøpet.
Det er altså de minste aksjonærene som taper her, og tilsynet er mangelfullt. Finanstilsynet sier de ikke har ansvar for å følge opp likebehandling av norske aksjonærer, mens Oslo Børs sier de ikke griper inn ved mindre alvorlige tilfeller av forskjellsbehandling. Oslo Børs har heller ikke stilt krav til at det skal gjennomføre reparasjonsemisjoner, og det er per i dag heller ikke lovbestemt.