Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen viser stadig til fare for prisvekst som begrunnelse for ikke å gjøre mer for å hjelpe personer med lave inntekter med økte levekostnader. Flere økonomer samt SSBs Økonomiske Analyser 3/2022 peker på moderate effekter av økt oljepengebruk på priser og rente, særlig hvis pengebruken knyttes til personskatteletter.
Kan regjeringen tallfeste hva en styrking av den gjeldende strømstøtteordningen for husholdningene på om lag 12 mrd. kroner, finansiert med økt oljepengebruk, vil bety for årlig prisvekst de neste tre årene?
Grunngiving
Flere økonomer har nylig bl.a. i NRK og DN kritisert regjeringen for å bruke en ikke-tallfestet fare for økt prisvekst og rente som begrunnelse for ikke å gjøre mer for å dempe effektene av levekostnadsveksten for personer med lave inntekter. Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken og Martin B. Holm ved UiO peker i DN 3. januar på at økt oljepengebruk på 30 mrd. kroner bare vil gi en økning i prisveksten på 0,1 pst.
Økonomiske Analyser 3/2022 fra SSB viser også moderate effekter av økt oljepengebruk på priser og rente. Hvis pengebruken knyttes til personskatteletter blir effekten minimal over en treårsperiode pga. at folk sparer en betydelig del av beløpet og en del av økningen i forbruket kommer fra import.
KrF har bl.a. foreslått å styrke strømstøtteordningen slik at den gir 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kwt, noe som kan anses som en personskattelette (negativ skatt) på 12,3 mrd. kroner for 2023. Høye priser på et nødvendighetsgode som strøm spiser mest av husholdningsbudsjettet for personer med lave inntekter og bør derfor dempes mest mulig for å unngå sosial nød. En styrket strømstøtte ville også kunne dempe lønnskravene til våren og dermed redusere faren for en pris- og lønnsspiral og vedvarende høy prisvekst. SSB anslo i oktober at tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var 3 prosentpoeng lavere enn den ville ha vært uten den gjeldende strømstøtten.
I KrFs alternative budsjett for 2023 ble vårt forslag om økt strømstøtte dekket inn bl.a. med økt trinnskatt for personer med inntekter over 1 mill. kroner, slik at oljepengebruken som følge av forslaget ikke økte og slik at personer med de høyeste inntektene ikke skulle sitte igjen med unødig høy statlig støtte. Når regjeringspartiene og SV ikke ønsket å prioritere en slik styrket strømstøtte innenfor rammen av den gitte oljepengebruken i budsjettet, er alternativet nå å finansiere den med økt oljepengebruk. Jeg vil derfor vite hva er regjeringens tallfestede anslag for endret prisvekst år for år de neste tre årene som følge av en slik økt strømstøtte på om lag 12 mrd. kroner finansiert med økt oljepengebruk, ettersom regjeringen viser til at fare for økt prisvekst og rente er årsaken til at den ikke vil øke strømstøtten for å hjelpe folk som nå sliter økonomisk.