Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:887 (2022-2023)
Innlevert: 05.01.2023
Sendt: 05.01.2023
Besvart: 13.01.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen viser stadig til fare for prisvekst som begrunnelse for ikke å gjøre mer for å hjelpe personer med lave inntekter med økte levekostnader. Flere økonomer samt SSBs Økonomiske Analyser 3/2022 peker på moderate effekter av økt oljepengebruk på priser og rente, særlig hvis pengebruken knyttes til personskatteletter.
Kan regjeringen tallfeste hva en styrking av den gjeldende strømstøtteordningen for husholdningene på om lag 12 mrd. kroner, finansiert med økt oljepengebruk, vil bety for årlig prisvekst de neste tre årene?

Begrunnelse

Flere økonomer har nylig bl.a. i NRK og DN kritisert regjeringen for å bruke en ikke-tallfestet fare for økt prisvekst og rente som begrunnelse for ikke å gjøre mer for å dempe effektene av levekostnadsveksten for personer med lave inntekter. Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken og Martin B. Holm ved UiO peker i DN 3. januar på at økt oljepengebruk på 30 mrd. kroner bare vil gi en økning i prisveksten på 0,1 pst.
Økonomiske Analyser 3/2022 fra SSB viser også moderate effekter av økt oljepengebruk på priser og rente. Hvis pengebruken knyttes til personskatteletter blir effekten minimal over en treårsperiode pga. at folk sparer en betydelig del av beløpet og en del av økningen i forbruket kommer fra import.
KrF har bl.a. foreslått å styrke strømstøtteordningen slik at den gir 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kwt, noe som kan anses som en personskattelette (negativ skatt) på 12,3 mrd. kroner for 2023. Høye priser på et nødvendighetsgode som strøm spiser mest av husholdningsbudsjettet for personer med lave inntekter og bør derfor dempes mest mulig for å unngå sosial nød. En styrket strømstøtte ville også kunne dempe lønnskravene til våren og dermed redusere faren for en pris- og lønnsspiral og vedvarende høy prisvekst. SSB anslo i oktober at tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var 3 prosentpoeng lavere enn den ville ha vært uten den gjeldende strømstøtten.
I KrFs alternative budsjett for 2023 ble vårt forslag om økt strømstøtte dekket inn bl.a. med økt trinnskatt for personer med inntekter over 1 mill. kroner, slik at oljepengebruken som følge av forslaget ikke økte og slik at personer med de høyeste inntektene ikke skulle sitte igjen med unødig høy statlig støtte. Når regjeringspartiene og SV ikke ønsket å prioritere en slik styrket strømstøtte innenfor rammen av den gitte oljepengebruken i budsjettet, er alternativet nå å finansiere den med økt oljepengebruk. Jeg vil derfor vite hva er regjeringens tallfestede anslag for endret prisvekst år for år de neste tre årene som følge av en slik økt strømstøtte på om lag 12 mrd. kroner finansiert med økt oljepengebruk, ettersom regjeringen viser til at fare for økt prisvekst og rente er årsaken til at den ikke vil øke strømstøtten for å hjelpe folk som nå sliter økonomisk.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Økt strømstøtte vil isolert sett bidra til lavere priser målt ved konsumprisindeksen. Beregninger på makromodellen KVARTS kan indikere at den isolerte effekten av en makspris på 50 øre pr kWh på prisnivået på kort sikt er på -0,7 pst. Den isolerte effekten på årlig prisvekst anslås i tråd med dette til -0,7 prosentenheter det første året, og null de neste to årene.
Anslaget forutsetter uendret forbruk og uendrede elektrisitetspriser før støtte. Finansdepartementet har ikke hatt mulighet til å beregne hva priseffekten ville være og hvor mye det samlede bevilgningsbehovet ville økt dersom strømprisen endrer seg.
Samtidig vil økt strømstøtte som ikke dekkes inn gjennom økte skatter eller reduksjon i andre offentlige utgifter, bidra til høyere etterspørsel etter varer og tjenester. Den økte etterspørselen vil i sin tur isolert sett gi høyere vekst i konsumprisene over tid. I en situasjon hvor arbeidsmarkedet allerede er svært stramt, vil en ekspansiv økonomisk politikk øke risikoen for at konsumprisveksten fester seg på et høyt nivå. I et svar på skriftlig spørsmål 1662 fra Stortinget våren 2022 redegjorde jeg for hvordan økt oljepengebruk påvirker inflasjonen i makromodellene NORA og KVARTS. Beregningene tok utgangspunkt i en normal konjunktursituasjon og indikerte en inflasjonseffekt på 0,05–0,15 prosentenheter på 2–3 års sikt av en varig økt oljepengebruk på 10 mrd. kroner (som tilsvarer rundt 0,3 pst. av BNP for Fastlands-Norge). Beregningene tok ikke hensyn til at pengepolitikken vil reagere på økt inflasjonspress og aktivitetsoppgangen. En varig økning i oljepengebruken på 12 mrd. kroner vil tilsvarende i de to modellene indikere en inflasjonseffekt på 0,07–0,18 prosentenheter på 2–3 års sikt. I den spesielle situasjonen norsk økonomi er i nå, vil inflasjonseffekten av en mer ekspansiv finanspolitikk kunne være vesentlig større sammenlignet med perioden beskrivelsen i modellene bygger på. Se også en utdyping av hvorfor inflasjonseffekten av økt oljepengebruk kan være betydelig sterkere i dagens konjunktursituasjon enn modellene tilsier i svaret mitt på skriftlig spørsmål 872 fra Stortinget.