Skriftleg spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:935 (2022-2023)
Innlevert: 09.01.2023
Sendt: 10.01.2023
Svart på: 16.01.2023 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I Bistandsaktuelt den 8. januar i år påstår tidligere Norad-direktør Jon Lomøy at norsk bistand har en administrasjonskostnad på over ti prosent.
Kan statsråden fremlegge en oversikt over de faktiske administrasjonskostnadene knyttet til norske bistandsmidler, da inkludert administrasjonskostnader i de påfølgende leddene før midlene faktisk benyttes til formålene?

Grunngiving

I artikkelen vises det til et intervju med Bistandsaktuelt i desember i fjor, hvor Lomøy påpekte at han mener bistandsbudsjettet «subsidierer» vanlig norsk utenrikstjeneste. Han begrunner det med at mange stillinger i UD, som ikke handler om bistand, betales over bistandsbudsjettet.
Han anslo at denne «bistandssubsidieringen» av utenrikstjenestens arbeid for norske interesser har økt med årene og nå dreier seg om 300-500 millioner kroner årlig.
Den tidligere Norad-sjefen mener dette er hovedforklaringen på at administrasjonsandelen i norsk bistand ikke har gått ned selv om den formen for bistand som nå dominerer – via store internasjonale organisasjoner – krever mindre administrasjon fra norsk side enn mye av den «gamle» bistanden.
I følge artikkelen fremkommer det at Konsulentselskapet Deloitte og Fridtjof Nansens Institutt i 2022 leverte en områdegjennomgang av utenrikstjenesten på oppdrag fra Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. I gjennomgangen har konsulentene blant annet sett nærmere på administrasjonskostnadene knyttet til norsk bistand. De har fått tall fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som viser en ganske klar økning i det konsulentteamet kaller forvaltningsandelen i norsk bistand, altså andelen av den totale bistanden som norske myndigheter bruker på å forvalte bistanden. Denne andelen har «økt betydelig fra 2005 til 2019», heter det i rapporten.
Det er derfor interessant å vite hvor mye av bistandsmidlene som går til administrasjon i hele kjeden av forvaltning av midlene før de når frem til endelig mottaker.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Administrasjonskostnader for 2021, ref. Norads statistikkportal for bistand, utgjorde totalt 2,2 mrd. kroner og tilsvarer 5,5 pst. av regnskapsførte bistandsmidler i 2021. Dette gjelder administrasjonskostnader under UD, KLD, FIN, Norad, Norec, DFØ og Innovasjon Norge.
Lomøy viser i artikkelen til at administrasjonskostnadene også i 2014 utgjorde 5,5 pst., og burde vært lavere i dag som følge av at han mener formen for bistand har gått mer i retning av forvaltning gjennom store internasjonale organisasjoner. I den sammenheng vil jeg bemerke at bistandsmidlene i samme periode har økt med over 8 mrd. kroner og følgelig krever økt arbeidsinnsats til forvaltning. Samtidig er kontrollmekanismer styrket og kravene til oppfølging for å unngå mislighold har økt. Dette er ivaretatt uten å øke administrasjonsandelen.
Det er i tillegg enkelte elementer vi ikke har mulighet til å påvirke, som har medført økte utgifter i perioden. Dette gjelder blant annet drift av utenriksstasjonene. Kronekursen i perioden 2014 til 2021 har svekket seg betydelig mot flere utenlandske valutaer. Snittkursen for euro og dollar var i 2014 hhv. 8,4 og 6,3 og i 2021 hhv. 10,2 og 8,6. Dette har medført økte utgifter. Et annet eksempel er pensjonsutgiftene. De ble i 2017 overført fra SPK til UD og Norad og medførte at utgiftene ble økt med om lag 100 mill. kroner. Til tross for disse økningene har vi klart å holde administrasjonsprosenten stabil.
For tilskudd til sivilt samfunn (NGOer) og private aktører etc. er de administrative kostnadene vanligvis mellom 5 og 7 pst. av tildelt støtte.
For multilaterale organisasjoner fastsettes de administrative kostnadene ved beslutninger i de styrende organene i disse organisasjonene. I dag varierer disse kostnadene mellom 2 og 13 pst. av tildelt øremerket støtte.
Det finnes også globale, tematiske finansieringsmekanismer (såkalte Financial Intermediary Funds) som givere har bedt Verdensbanken administrere hvor kostnadene kan være høyere, men ikke direkte sammenlignbare med det som telles for annen øremerket støtte.
Regjeringen er opptatt av effekt og resultater i utviklingspolitikken og at mest mulig av støtten skal komme de trengende til gode. Dette er også noe av bakgrunnen for at jeg har igangsatt en gjennomgang av departementets bruk av globale fond. Det tas sikte på å sluttføre gjennomgangen innen sommeren.