Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1033 (2022-2023)
Innlevert: 16.01.2023
Sendt: 17.01.2023
Svart på: 24.01.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Kan landbruksministeren redegjøre for hvorfor Norsk Landbruksrådgivings ti selvstendige regionale virksomheter, eid av lokale bønder, blir pålagt å fusjonere og sentraliseres til en nasjonal juridisk enhet, og om hvilken lovhjemmel som gjør det mulig å vedta krav om tvangsfusjon av private selskaper gjennom jordbruksavtalen?

Grunngiving

I Jordbruksavtalen for 2022 ble det fremforhandlet et krav om at de ti selvstendige regionale selskapene i Norsk Landbruksrådgiving, som er eid av lokale bønder, skal fusjonere og sentraliseres til et nasjonalt selskap om de fortsatt skal kunne motta tilskudd til kunnskapsformidling.
Avtaleteksten fra jordbruksavtalen ble videreført i Prop. 120 S (2021 – 2022):

«Dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Dette er en forutsetning for at NLR skal tildeles tilskudd fremover i tid. Partene kan ikke se at dette kan gjøres uten at NLR organiserer seg som én juridisk enhet. Formålet med støtten vil ikke kunne oppfylles gjennom å tildele tilskudd direkte til NLRs 10 juridiske regionale enheter hver for seg.»

I teksten kan det se ut til at partene henviser til:

«Gjennomgang av støtten som gis til Norsk Landbruksrådgiving over jordbruksavtalen, rapport 09/2022».

Spørsmål knyttet til eierorganisering av virksomhetene i Norsk Landbruksrådgiving er ikke utredet i rapporten, da det var vurdert utenfor rapportens mandat, og kan derfor ikke legges til grunn for krav om fusjon.
Det er underlig at partene i jordbruksavtalen benytter jordbruksforhandlingene til å fremme et krav om fusjon av selskapene uten å ha diskutert dette med virksomhetene og uten at det foreligger noen utredning eller konsekvensvurdering som understøtter kravet.
5. september 2022 sendte Landbruksdirektoratet et oppdragsbrev som gir Norsk Landbruksrådgiving Sentralenhet i oppdrag å utarbeide en fusjonsplan som skal leveres innen 1. mars 2023. NLR Sentralenheten er et foretak som er eid i fellesskap av de regionale virksomhetene i NLR. Det reises spørsmål om hvorfor Landbruksdirektoratet velger å adressere oppdragsbrevet til driftsselskapet, som ikke har noen fullmakt til å representere virksomhetene, og ikke direkte til de berørte virksomhetene.
De regionale virksomhetene hevder at forvaltningsloven ikke er lagt til grunn i saksbehandlingen. Opplevelsen hos styrer og ledelse i flere av regionene er at deres demokratiske rettigheter utfordres etter at partene har blitt enige om et krav som vedrører eierorganisering uten at bøndene som eier selskapene har blitt hørt eller hatt noen mulighet til å påvirke utfallet av krav om fusjon.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har en sentral og unik rolle i det norske landbruket ved å tilby bønder og gartnere nødvendig og lokalt tilpasset rådgiving og forskningsbasert kunnskap innen mange produksjonsområder. Over jordbruksavtalen tilføres organisasjonen et tilskudd på rundt 100 mill. kroner årlig. Formålet med støtten til NLR er å bidra til et likeverdig rådgivningstilbud til alle bønder i hele landet. Med dette forstås at alle bønder skal ha tilgang til faglig kompetent rådgiving innenfor de områdene som støttes over jordbruksavtalen, uavhengig av geografisk tilhørighet og medlemskap. Støtten skal også bidra til å sikre et landsomfattende tilbud av krisebistand. For at NLR skal kunne oppfylle dette formålet, samtidig som midlene benyttes slik at oppgavene løses på en mest mulig målrettet og effektiv måte, må organisasjonen være innrettet slik at den kan foreta helhetlige prioriteringer som sikrer systematisk flyt av kompetanse og ressurser.
NLR består i dag av ti regionale, økonomisk og juridisk selvstendige rådgivingsenheter samt en sentral enhet. Til sammen har de 11 enhetene 330 ansatte fordelt på nærmere 100 kontorer. Landbruksdirektoratets gjennomgang av støtten som gis over jordbruksavtalen til NLR, jf. rapport nr. 9/2022, viser at NLR sin forvaltning av tilskuddet ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at formålet med tilskuddet nås. Det må også gjøres endringer for at tilskudds-forvaltningen skal tilfredsstille økonomiregelverket i staten. I Prop. 120 S heter det følgende:

«Dagens oppgaveløsning må bli mer samordnet, enhetlig og effektiv. Dette er en forutsetning for at NLR skal tildeles tilskudd fremover i tid. Partene kan ikke se at dette kan gjøres uten at NLR organiserer seg som én juridisk enhet. Formålet med støtten vil ikke kunne oppfylles gjennom å tildele tilskudd direkte til NLRs 10 juridiske regionale enheter hver for seg.»

Partene i jordbruksoppgjøret ble videre enige om at fortsatt støtte til organisasjonen vil kreve at NLR innen 1.3.23 legger frem en plan for hvordan samordningen av organisasjonen kan realiseres. Som følge av dette ble avtalepartene også enige om å tildele NLRs sentralenhet en engangssum på 2 mill. kroner som de forutsatte at skulle brukes til en organisasjonsprosess i NLR. Partene forutsatte videre at gjennomføring av planen vil sette organisasjonen i stand til å oppfylle formålet med avsetningen på om lag 100 mill. kroner innen 1.1.2024.
Hverken staten eller jordbruksavtalepartene har krevd eller kan kreve at NLRs ulike juridiske enheter skal fusjonere, eller at det skal gjøres andre organisatoriske grep. Avtalepartene kan og må likevel sette vilkår for støtte som utbetales over jordbruksavtalen. Dette ble også gjort for støtten som partene var enige om å tildele NLR i jordbruksoppgjøret i 2022. I tillegg valgte partene å bidra med 2 mill. kroner til en organisasjonsprosess i NLR, som både skal bidra til at formålet med støtten nås og at støtten utbetales og brukes i tråd med økonomiregelverkets krav. Det er viktig for meg å understreke at lokal og regional tilstedeværelse fortsatt skal være en forutsetning for rådgivningstjenesten, noe partene også har nedfelt i sluttprotokollen fra forhandlingene.