Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2595 (2022-2023)
Innlevert: 20.06.2023
Sendt: 20.06.2023
Svart på: 27.06.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Er fremdriften i kompetanseløftet etter planen, og kan kunnskapsministeren orientere oss om kommunene er i rute med å bygge kompetanse rundt elever med behov for ekstra oppfølging?

Grunngiving

En hovedsatsing i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er at kommuner og private eiere, barnehager og skoler skal vurdere kompetansebehov og gjennomføre kollektive kompetansetiltak. Det er innført en tilskuddsordning for dette, som skal bidra til å bygge en grunnleggende kompetanse for å ivareta inkludering og tilrettelegging i tråd med målsettingene for kompetanseløftet.
Vi er bekymret for fremdriften i dette. Vi har fått signaler om at de ansvarlige aktørene tre år ut i gjennomføringsfasen enda er på det første stadiet i kompetansebyggingen – vurdere kompetansebehov. Hvis det er tilfellet, vil det si at de ikke er kommet i gang med å tiltaksdelen, som jo er den viktige fasen i kompetansebyggingen. Det betyr at det er mye som ikke er på plass når kommuner og private eiere, barnehager og skoler skal ha ansvar for en større del av elevgrupper med behov for denne innsatsen. Samtidig gjennomføres kuttene i Statped etter planen, og siden det også er avdekket store ressursmangler i PPT er det grunn til bekymring rundt om de klarer å oppfylle sin rolle i kompetanseløftet. De har blant annet fått utvidet ansvar for å støtte skoler og barnehager på systemnivå i deres gjennomføring av kompetanseløftet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis er et sentralt tiltak for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner har tilstrekkelig kompetanse i å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever, slik at det får et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud. Derfor følger vi også oppbyggingen av kompetanseløftet tett, både gjennom evaluering, rapportering fra statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet har jevnlig dialog med parter og sentrale aktører i sektoren. Kunnskapsdepartementet rapporterer på status for kompetanseløftet i de årlige budsjettproposisjonene.
Kompetanseløftet startet opp i 2020 og er fremdeles under oppbygging, og skal være en varig ordning fra 2025. Det har vært en årlig opptrapping av midlene, og i 2023 er det totalt 150 mill. kr som går til kompetanseløftet. Det tar tid å bygge kompetanse lokalt. For å vite hvilke kompetansetiltak man skal sette i gang, er det nødvendig å bruke tid innledningsvis på å kartlegge og vurdere kompetansebehovene. Det er helt avgjørende for å utvikle kompetansetiltak i tråd med de behovene kommunen har. Kompetanseløftet ble satt i gang rett før pandemien traff Norge, og det førte til en noe saktere start enn opprinnelig planlagt. De aller fleste kommunene deltar nå i kompetanseløftet, og mange av kommunene er også i gang med kompetansetiltakene etter kompetansekartleggingen de har foretatt. Utdanningsdirektoratet får rapportering fra partnerskapene på bruken av tilskuddsmidlene i kompetanseløftet i juli. Det vil gi oss nærmere informasjon om hvor lang kommunene har kommet i prosessen.
I tillegg til de kollektive kompetansetiltakene, som utgjør hoveddelen av kompetanseløftet, har vi hatt en stor økning i videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk for lærere i barnehage og skole. I år har i 465 barnehagelærere og nesten 1500 lærere fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk, og det er henholdsvis over 200 og 500 flere tilbud enn i fjor.
Vi vet det er stor interesse og etterspørsel i kommunene om disse temaene, og jeg mener at de tiltakene vi har i stor grad bidrar til å imøtekomme behovet.
Så vil jeg presisere at kommunene alltid har hatt ansvaret for å gi et godt tilpasset og inkluderende tilbud til alle barn og elever. De har også hatt ansvar for å ha kompetanse. Samtidig er det tydeliggjort i mandatet til Statped at de ikke skal gi tjenester til kommunene og fylkeskommunene på de generelle utfordringsområdene, som vi må kunne forvente at kommunene har kompetanse på selv. Statped skal gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner, men deres virksomhet skal være rettet mot barn og elever med varige og omfattende behov for tilrettelegging i opplæring. Statped er i en omstilling i perioden 2020 til 2024. I forbindelse med omstillingen, vurderer Statped hvordan tilbudet deres skal være i fortsettelsen, i dialog med kommuner, fylkeskommuner og brukerorganisasjoner. Kunnskapsdepartementet er i tett dialog med Statped om omstillingen, og gjør årlig vurderinger av bevilgningsnivået. Vi rapporterer også på dette i den årlige budsjettproposisjonen.
PP-tjenesten har det sammen ansvaret for å støtte barnehager og skoler på systemnivå som de har hatt tidligere. PP-tjenesten har over lengre tid hatt som oppgave både å støtte barnehagene og skolene i det systemrettede arbeidet for å sørge for at alle barn og elever får et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud. Samtidig har PP-tjenesten ansvar for å utarbeide sakkyndige vurderinger. Jeg kjent med at mange PP-tjenester over lengre tid har hatt utfordringer i å ivareta begge disse oppgavene, og at det dermed har blitt de sakkyndige vurderingene som har blitt prioritert. I ny opplæringslov presiseres og tydeliggjøres PP-tjenestens oppgaver når det gjelder å støtte skolene i det forebyggende arbeidet og arbeidet med tidlig innsats, men det er ingen utvidelse av PP-tjenestens oppgaver. Det er viktig at den enkelte PP-tjeneste finner en hensiktsmessig balanse mellom det forebyggende arbeidet og arbeidet med sakkyndige vurderinger. Jeg er også kjent med flere PP-tjenester som klarer dette i dag, men det krever prioriteringer og bevisst innsats fra flere nivåer i kommunen. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at PP-tjenesten har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å utføre sine lovpålagte oppgaver.