Skriftleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2945 (2022-2023)
Innlevert: 22.08.2023
Sendt: 22.08.2023
Svart på: 25.08.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Departementet skriver i sin klageavgjørelse av 21.07.23 at departementet vil ha en dialog med nemnda i region 6, for å få avklart hvordan regionen på sikt kan nå det regionale fastsatte bestandsmålet for bjørn.
Kan statsråden utdype hva denne dialogen skal gå ut på?

Grunngiving

Bjørn er sterkt truet i Norge og ligger vesentlig under bestandsmålet. Det er svært viktig å bevare reproduktive binner. Likevel vedtok KLD 21. 07.2023 for første gang å skyte binne NT125 med to unger. NOAH og Foreningen Våre Rovdyr tok ut midlertidig forføyning, men tapte saken i tingretten 17. august.
En grunn som ble oppgitt for å skyte binna og ungene var at de oppholdt seg i beiteprioritert område, selv om de også lever i bjørneprioritert område. Imidlertid er det aktuelle området svært velegnet for bjørn, og var tidligere bjørneprioritert. Miljødirektoratet har uttalt at det kommer til å komme bjørn dit igjen uansett.
Da Stortinget diskuterte bjørn i region 6, ifm Innst. 13 2018-1019, sendte daværende miljøminister et brev hvor det bl.a. står: [1]

«Dersom det prioriterte rovviltområdet ikke tar tilstrekkelig hensyn til muligheten for å nå bestandsmålet for regionen, får det som en konsekvens at hensyn til å nå bestandsmålet også må ivaretas i beiteprioriterte områder.»

Stortinget omtalte region 6 spesielt i sitt vedtak:

«Flertallet merker seg i statsrådens svarbrev at vi ligger langt under bestandsmålet for bjørn, og at en økning i bestanden vil kreve en særlig beskyttelse av binner.»

Stortinget ba også om at problemet med dette aktuelle området ble løst av regjeringen.
Selv om NINA-rapport 1952 konkluderte med at forvaltningsområdet i teorien er stort nok, gjør bjørnens utnyttelse av leveområder, samt at det er gode bjørnehabitater på utsiden av forvaltningsområdet, som Rokdalen, at det ikke er slik i praksis. NINA skriver selv at det er få binner som kun holder seg innenfor forvaltningsområdet. Bjørnebinne NT97 er med høy sannsynlighet mor til NT125. De har en overlapp i leveområdet sør i forvaltningsområdet i Snåsa. Dersom binne NT125 blir felt, er det stor sannsynlighet for at en ny binne, som ikke vil være i slekt med NT97, vil bruke enda større areal utenfor forvaltningsområdet enn det NT125 gjør nå. Å fjerne binne NT125 vil ikke stanse fremtidige binner i å utnytte leveområder utenfor forvaltningsområdet. Samtidig har Stortingsflertallet vedtatt en særlig beskyttelse av binner.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er riktig som representanten Haltbrekken skriver at bestandsmålet for brunbjørn ikke er oppnådd, verken nasjonalt eller i forvaltningsregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal). Alle regioner med mål om årlige ungekull av bjørn skal legge til rette for oppnåelse av dette, men per i dag er det bare region 5 (Hedmark) som har oppfylt målet. I region 6 har bestandsutviklingen de siste to årene gått i feil retning.
Klima- og miljødepartementet har tidligere gitt rovviltnemnda i region 6 i oppdrag å gjøre en ny vurdering av soneinndelingen for bjørn, i samarbeid med Miljødirektoratet. I den forbindelse ble det innhentet faglige vurderinger fra Norsk institutt for naturforskning, som også representanten Haltbrekken viser til i begrunnelsen for sitt spørsmål. Rovviltnemnda og Miljødirektoratet konkluderte med at det var mest hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering av bjørneområdet ved neste rullering av forvaltningsplanen. Jeg er kjent med at rovviltnemnda nå arbeider med en slik rullering. I den sammenheng er det viktig for meg å ha en dialog med rovviltnemnda rundt utfordringene med oppnåelse av bestandsmålet for brunbjørn innenfor nåværende bjørneprioritert område i regionen. Jeg har derfor gitt signal om dette også i departementets klageavgjørelse, og om viktigheten av å få avklart hvordan rovviltnemnda skal legge til rette for en stabil oppnåelse av bestandsmålet for brunbjørn over tid.
Jeg forstår at det kan være krevende å finne løsninger, men min forventning er at de regionale forvaltningsplanene legger til rette for en stabil oppnåelse av bestandsmål for brunbjørn og andre store rovdyr innenfor de områder som prioriteres til disse artene i nemndenes forvaltningsplaner. Dette er grunnleggende for å kunne føre en forutsigbar og tydelig soneforvaltning slik Stortinget har vedtatt.