Skriftleg spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:151 (2023-2024)
Innlevert: 18.10.2023
Sendt: 18.10.2023
Svart på: 26.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan klima- og miljøministeren akseptere en eventuell regelendring som fører til at alle tettsteder med mer enn 1 250 innbyggere må ha nytt renseanlegg, med kostnadene det medfører for innbyggerne, og hva gjør statsråden for å sikre at interessene til folk i Norge ivaretas i dette arbeidet?

Grunngiving

Mandag 16. oktober ble EU-rådet enig om sine forslag til nytt avløpsdirektiv. Rådet ønsker at de nye, strengere utslippsreglene skal omfatte tettsteder med mer enn 1 250 innbyggere. Alle tettsteder større enn det må bygge felles renseanlegg innen 2035, i rådets forslag. Dette er en mulig kostnadsbombe for små tettsteder langs kysten i Norge. Regjeringen har jobbet opp mot EU, og vektlagt at det ikke vil være særlig positive miljøkonsekvenser av å bygge så mange renseanlegg langs kysten. Norsk Vann og andre har vektlagt det samme. Vi står foran enorme investeringer i vann og avløp for å nå dagens krav. Kravene som nå innføres i EU kan stjele penger og ressurser fra nødvendige investeringer. Altinget.no skrev i vår at:

"I et regnestykke gjort av Narvik kommune anslås at de foreslåtte endringene medfører at kommunen må investere om lag 350 millioner kroner i oppgradering og utbygging av nye og mer avanserte renseanlegg, noe også vil føre til økte driftskostnader. Kostnadene vil veltes over på forbrukerne. Og årlige avløpsgebyrer på over 50 000 kroner kan bli konsekvensen for husholdningene i en kommune som Narvik."

Norsk Vann slo i 2021 fast at, under dagens selvkostregime, kan vann- og avløpsgebyrene tredobles enkelte steder de neste 15-20 årene, og gi folk en ekstraregning på 8 000 kr. Dette var for å oppfylle dagens krav, ikke de nye EU-kravene i tillegg. Det fremstår utvilsomt at direktivet vil bli regnet som EØS-relevant, da det er en revisjon av et gammelt direktiv som er en del av EØS-avtalen. Det neste steget i arbeidet nå er trilogforhandlingene mellom kommisjon, parlament og rådet, og det er sannsynlig at arbeidet sluttføres gjennom våren før EU-valget i juni.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Arbeidet med det reviderte avløpsdirektivet er en sak med stor betydning for Norge, og fra norsk side følger vi derfor denne saken tett og har formidlet våre posisjoner på forslaget til revidert direktiv på ulike stadier i prosessen.
Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Jeg mener i utgangspunktet et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, og tiltak på avløpsområdet er avgjørende for at vi skal nå miljømålene våre. En full gjennomføring av det foreslåtte direktivet vil også bidra til å redusere utslippene av mikroplast og miljøgifter. Tilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser for dårlig avløpsrensing kan få. Samtidig ser jeg at gjennomføring av det reviderte direktivet kan være krevende, blant annet grunnet våre spredte bosettingsmønstre og utfordrende topografi. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv. Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav.
Klima- og miljødepartementet følger den politiske behandlingen i EU tett. Departementet og tidligere klima- og miljøminister har gitt skriftlige innspill til EU-institusjonene, fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og Europaparlamentet. Vi har også hatt samtaler med EUs formannskap og flere medlemsland. I våre innspill har vi gitt overordnet støtte til forslaget om et mer moderne og ambisiøst direktiv, men også påpekt at kravene må være kostnadseffektive og oppnåelige og uttrykt bekymring for tidsfristene og om kravene i forslaget kan være uforholdsmessige for små tettsteder. Vi har ved flere anledninger foreslått at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men at det naturligvis også her skal stilles krav om strengere rensning der det er behov for det. Videre har vi argumentert for lengre tidsfrister for sekundærrensekravet for små tettbebyggelser langs kysten, noe som kan gi kommunene bedre tid til omstilling og nødvendige investeringer.
Europakommisjonens forslag til revidert avløpsdirektiv ble lagt frem i oktober 2022, og nylig har både Europaparlamentet og Rådet (EUs medlemsland) vedtatt sine forhandlingsposisjoner. Det vil forhandles om direktivet nå i høst. Rådets forhandlingsposisjon hensyntar ulike nasjonale forhold i medlemslandene og innfører lengre tidsfrister for gjennomføring sammenlignet med Europakommisjonens forslag.
Departementet vil fortsette å følge tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU. Blant annet vil vi ha et møte med Europakommisjonen og vi vil fortsatt benytte de mulighetene vi får til å gi innspill for å ivareta norske interesser. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.