Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:675 (2023-2024)
Innlevert: 12.12.2023
Sendt: 12.12.2023
Svart på: 15.12.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil finansministeren gjøre det enda dyrere og vanskeligere å få lån for næringsliv og innbyggere i distriktene, eller vil han forlenge overgangsordningen for oppfyllelse av systemrisikobufferkravet for mindre lokalbanker?

Grunngiving

I 2019 ble det besluttet at det økte systemrisikobufferkravet skulle gjelde for de såkalte standardmetodebankene først fra utgangen av 2022. Begrunnelsen var at disse bankene ikke hadde fått like store lettelser i de reelle kapitalkravene som de større bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-bankene). Det var også behov for mer tid for å sikre konsistens mellom de generelle kapitalkravene og Finanstilsynets bankspesifikke tilleggskrav (pilar 2-krav).
Finanstilsynet har siden utgangen av 2019 fastsatt reviderte pilar 2-krav for mange av standardmetodebankene, selv om arbeidet ble begrenset av pandemien. Arbeidet er imidlertid noe forsinket, slik at et betydelig antall standardmetodebanker ikke vil ha fått nytt vedtak før i 2023. Finansdepartementet har derfor besluttet å forlenge overgangsordningen for disse bankene med ett år, slik at de skal oppfylle systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent fra utgangen av 2023.
Det arbeides med nye EU-regler som kan bidra til likere konkurransevilkår mellom standardmetodebankene og de større bankene. Økningen i systembufferkrav for standardmetodebankene har derfor tidligere vært utsatt i påvente av dette arbeidet, men arbeidet har trukket ut i tid. Det er nå ventet avklaringer fra EU i 2025. Det vil være stikk i strid med lovnadene i Hurdalsplattformen om regjeringen nå mener at lånekunder i distriktene skal bli straffet fordi EU arbeider tregt med sitt regelverk.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Norge har vi et bredt finansieringstilbud for husholdninger og næringsliv. Lønnsomme prosjekter i hele landet har generelt god tilgang på finansiering. I NHOs nyeste medlemsundersøkelse var det under 1 av 10 bedrifter som svarte at manglende tilgang på kreditt og finansiering var en stor utfordring for ekspansjon og nye investeringer. Sterke og solide sparebanker med unik kompetanse og tilstedeværelse i sine lokale markeder er viktige for kapitaltilgangen i distriktene, spesielt for nye og mindre bedrifter.
Samlet sett fungerer det norske finansmarkedet godt, og de fleste husholdninger og bedrifter får dekket sine kapitalbehov i markedet gjennom et variert finansieringstilbud. Offentlige virkemidler bidrar til å utfylle det private finansieringstilbudet. Norges Bank viste i Pengepolitisk rapport 14. desember i år til at

«Tilgangen på kreditt synes god for kredittverdige husholdninger og foretak».

Systemrisikobufferkravet skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av langvarig karakter. Høsten 2022 la Norges Bank i sitt råd til departementet om nivået på bufferen vekt på at høy gjeld i mange husholdninger er den viktigste sårbarheten i det norske finanssystemet, i tillegg til bankenes høye eksponering mot næringseiendom og at en banks finansiering er en annen banks likviditetsreserve. Det er viktig at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Strukturelle sårbarheter i det norske finansielle systemet kan forsterke et tilbakeslag, og tilsier at bankene holder en betydelig systemrisikobuffer.
Norske banker er solide og lønnsomme. Banker med god soliditet og likviditet er en forutsetning for å kunne tilby finansiering til bedrifter og husholdninger i hele landet både i gode og dårlige tider. Standardmetodebankene har generelt god margin til kapitalkravene, og vil ikke ha problemer med å oppfylle det økte systemrisikobufferkravet fra kommende årsskifte.
Finansdepartementet la 13. desember i år frem en pakke med tiltak som vil bedre rammevilkårene for små og mellomstore banker i hele landet. Det viktigste tiltaket er at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utrede endringer i bankenes kapitalkrav, blant annet innføring av en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden brukes av de mindre bankene, og målet er at den nye metoden skal gjelde i Norge fra 1. januar 2025.
Finansdepartementet vil dessuten innføre nye krav til kapitalsammensetning for såkalte pilar 2-krav på en måte som gir lavere krav til ren kjernekapital, særlig for de mindre bankene. Dette innføres allerede 31. desember 2023. I tillegg har Finansdepartementet bedt Finanstilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for å kunne konstatere om det er grunnlag for å redusere risikovektene for landbrukseiendomslån.
Vi gir nå de små og mellomstore bankene forutsigbarhet for gode rammebetingelser fremover. For regjeringen er det viktig med et mangfold av banker for å sikre stabile og konkurransedyktige banktjenester for folk og næringsliv i hele landet.