Per-Willy Amundsen (FrP): Er statsråden enig i at det er avgjørende at de politiske beslutningstagere gis så nøyaktig og korrekt informasjon som mulig ved håndteringen av kriminalitetsutfordringene det norske samfunnet opplever, og vil statsråden ta initiativ til at den norske rapporteringen om «utsatte områder» får det samme presisjonsnivået som i Danmark og Sverige?
Grunngiving
Norge har ikke systematisk åpen statistikk om «utsatte områder» i motsetning til våre naboland Danmark og Sverige. Ifølge siste Saltorapport er det 6-9 delbydeler som omtales som «utsatte områder» i Oslo. Men etter en «terminologisk prosess» har Oslopolitiet bestemt at disse utsatte områdene i stedet bør omtales som «prioriterte områder», blant annet fordi politiet mener begrepet utsatte områder kan føre til territoriell stigmatisering og fremmedfiendtlig politikk.
Det er ikke politiets oppgave å sortere hvilke faktiske opplysninger som skal rapporteres, og hvordan faktum bør rapporteres for å oppnå eller unngå bestemte politiske slutninger og reaksjoner på bakgrunn av de faktiske omstendigheter. Slik spørsmålsstiller ser det er akkurat denne typen aktivistisk kommunikasjon av faktum på kriminalitetsfeltet, en av de medvirkende årsakene til at kriminalitetssituasjonen i Sverige fikk utvikle seg så langt som den har før de politiske beslutningstagere ble realitetsorientert og dermed kunne iverksette tiltak for å forhindre videre eskalering. Det bes på denne bakgrunn om en tilbakemelding på om statsråden er enig i at det er avgjørende at de politiske beslutningstagere gis nøyaktig og korrekt informasjon. Det bes videre besvart om statsråden vil ta initiativ til at den norske rapporteringen om «utsatte områder» får det samme presisjonsnivået som i Danmark og Sverige.