Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:741 (2023-2024)
Innlevert: 18.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Besvart: 05.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Er statsråden enig i at det er avgjørende at de politiske beslutningstagere gis så nøyaktig og korrekt informasjon som mulig ved håndteringen av kriminalitetsutfordringene det norske samfunnet opplever, og vil statsråden ta initiativ til at den norske rapporteringen om «utsatte områder» får det samme presisjonsnivået som i Danmark og Sverige?

Begrunnelse

Norge har ikke systematisk åpen statistikk om «utsatte områder» i motsetning til våre naboland Danmark og Sverige. Ifølge siste Saltorapport er det 6-9 delbydeler som omtales som «utsatte områder» i Oslo. Men etter en «terminologisk prosess» har Oslopolitiet bestemt at disse utsatte områdene i stedet bør omtales som «prioriterte områder», blant annet fordi politiet mener begrepet utsatte områder kan føre til territoriell stigmatisering og fremmedfiendtlig politikk.
Det er ikke politiets oppgave å sortere hvilke faktiske opplysninger som skal rapporteres, og hvordan faktum bør rapporteres for å oppnå eller unngå bestemte politiske slutninger og reaksjoner på bakgrunn av de faktiske omstendigheter. Slik spørsmålsstiller ser det er akkurat denne typen aktivistisk kommunikasjon av faktum på kriminalitetsfeltet, en av de medvirkende årsakene til at kriminalitetssituasjonen i Sverige fikk utvikle seg så langt som den har før de politiske beslutningstagere ble realitetsorientert og dermed kunne iverksette tiltak for å forhindre videre eskalering. Det bes på denne bakgrunn om en tilbakemelding på om statsråden er enig i at det er avgjørende at de politiske beslutningstagere gis nøyaktig og korrekt informasjon. Det bes videre besvart om statsråden vil ta initiativ til at den norske rapporteringen om «utsatte områder» får det samme presisjonsnivået som i Danmark og Sverige.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen tar situasjonen i Sverige og kriminalitetsutviklingen på stort alvor. For oss har det vært viktig å handle, ikke vente å se. Derfor har regjeringen denne høsten fremmet flere tiltak for å stanse gjengkriminaliteten. Hovedformålet er å få unge lovbrytere ut av kriminelle miljøer og stanse rekrutteringen til kriminelle gjenger. Det har også vært en målrettet satsning mot gjengkriminalitet i våre budsjetter. I 2024 styrker regjeringen arbeidet mot gjengkriminalitet i Oslo ytterligere, ved å øke bevilgningen til dette formålet med 15 millioner kroner.
For å kunne fatte gode beslutninger og iverksette tiltak som hindrer fremveksten av alvorlig kriminalitet er det vesentlig med et kunnskapsgrunnlag som gir et korrekt bilde av hvilke utfordringer vi står ovenfor.
Politiets bruk av begreper er ikke en del av det politiske beslutningsgrunnlaget, men et verktøy som benyttes for å organisere den operative virksomheten innad i politiet. Jeg ser det ikke som formålstjenlig at departementet instruerer politiet om begrepsbruk i det operative arbeidet, derimot vil jeg understreke viktigheten av at politiet til enhver tid utvikler og forbedrer sin kunnskapsinnhenting. Dette innebærer systematisk og metodisk innhenting av relevant informasjon og kunnskap som analyseres med formålet å kunne treffe strategiske og operative beslutninger om blant annet forebyggende og bekjempende tiltak. Indikatorer for kriminalitet og utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for politiets prioriteringer og innsatser bygger på et sammensatt kunnskapsgrunnlag fra flere etater og samfunnsområder. Dette innebærer samtidig en variasjon i begrepsbruk som er nyttig for å se kompleksiteten i et sammensatt utfordringsbilde.