Skriftleg spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1756 (2023-2024)
Innlevert: 14.04.2024
Sendt: 15.04.2024
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Svart på: 26.04.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva gjør statsråden for å sikre andelen norske sjøfolk blir høyest mulig på NIS-skip og sikre både flere arbeidsplasser i et sterkt voksende marked, samt legge til rett for opplæringstillinger og fortsatt rekruttering?

Grunngiving

Maritim næring har en sentral posisjon i norsk næringsliv, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. I dag utgjør norske sjøfolk likevel mindre enn ti prosent av det totale antallet sjøfolk på NIS-skip, og utviklingen de senere årene viser stadig nedgang. Dette skyldes blant annet at den norske lønnsmodellen for sjøfolk i et konkurranseutsatt internasjonalt marked.
Den norske maritime næringens konkurransefortrinn er bygget på lange maritime tradisjoner, en aktiv maritim politikk og høy omstillingsevne. Norske bedrifter og arbeidstakere forvalter teknologi og spisskompetanse som gir oss internasjonale konkurransefortrinn i en rekke segmenter. Dette har gjort den norske flåten verdensledende, også på områder hvor vi ennå ikke har et hjemmemarked.
Utviklingen i havvind er et tydelig eksempel på dette, noe som vises av norske rederiers satsing på havvindskip. Nye fartøysdesign, forskning og satsing mot nullutslippsteknologi, fokus på lavere drivstoff-forbruk allerede i designfasen, samt et tydelig fokus på utvikling av mest mulig effektive fartøy legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Dette gjelder også for mannskapet som skal være ombord og drifte og operere disse høyteknologiske nyvinningene av fartøy.
Med dagens rammebetingelser er utsiktene for de norske sjøfolkene som ønsker å bli med i denne omstillingen heller dårlige, gitt dagens nettolønnsordning. Operasjonsområdene ligger utenfor norsk sokkel, og den spisskompetansen norske sjøfolk allerede har opparbeidet seg i driften og utviklingen av denne type fartøy, går tapende ut i kampen mot kostnadsnivået for å kunne vinne langtidskontrakter i internasjonal konkurranse.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: I Hurdalplattformen fremgår det at den maritime politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare norsk maritim kompetanse og å sørge for rekruttering av norske sjøfolk på NOR- og NIS-registrerte skip. For å omfattes av tilskuddsordningen stilles det blant annet krav til rederiene om opplæringsstillinger på skipene. Videre er mottakerne forpliktet til å innbetale et fastsatt beløp per måned til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse som arbeider for kompetansehevings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Det er høy aktivitet i maritim næring, og regjeringen har prioritert å skjerme og videreføre ordningen i årets budsjett. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet norske sjøfolk i NIS-registeret har ligget på ca. 2 300 sjøfolk de siste årene.

Næringen rekrutterer og er avhengig av kompetanse fra en rekke fagområder og fra ulike utdanningsnivå. Tilgang på høykompetent arbeidskraft er derfor et viktig rammevilkår og et konkurransefortrinn for norsk maritim næring. Samtidig regnes tilgangen på kompetanse som en av de største barrierene mot videre vekst. Kompetansebehovet forventes å øke ytterligere i takt med grønn omstilling og teknologiutvikling.

Økt likestilling i maritim næring er et svært viktig tiltak for å sikre tilgangen på sjøfolk. Det er viktig å rekruttere fra hele arbeidsstyrken, både kvinner og menn. I fjor lanserte derfor regjeringen en likestillingsstrategi for maritim næring, hvor rekruttering og rollemodeller er et av innsatsområdene. Som oppfølging av strategien har regjeringen tatt initiativ til en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling i næringen og dokumentere utviklingen over tid. Regjeringen har også initiert dialog med maritime utdanningsinstitusjoner som videregående skoler, fagskoler, høgskoler og universiteter om hvordan man kan øke rekrutteringen fra alle kjønn.