Terje Halleland (FrP): Hva gjør statsråden for å sikre andelen norske sjøfolk blir høyest mulig på NIS-skip og sikre både flere arbeidsplasser i et sterkt voksende marked, samt legge til rett for opplæringstillinger og fortsatt rekruttering?
Begrunnelse
Maritim næring har en sentral posisjon i norsk næringsliv, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. I dag utgjør norske sjøfolk likevel mindre enn ti prosent av det totale antallet sjøfolk på NIS-skip, og utviklingen de senere årene viser stadig nedgang. Dette skyldes blant annet at den norske lønnsmodellen for sjøfolk i et konkurranseutsatt internasjonalt marked.
Den norske maritime næringens konkurransefortrinn er bygget på lange maritime tradisjoner, en aktiv maritim politikk og høy omstillingsevne. Norske bedrifter og arbeidstakere forvalter teknologi og spisskompetanse som gir oss internasjonale konkurransefortrinn i en rekke segmenter. Dette har gjort den norske flåten verdensledende, også på områder hvor vi ennå ikke har et hjemmemarked.
Utviklingen i havvind er et tydelig eksempel på dette, noe som vises av norske rederiers satsing på havvindskip. Nye fartøysdesign, forskning og satsing mot nullutslippsteknologi, fokus på lavere drivstoff-forbruk allerede i designfasen, samt et tydelig fokus på utvikling av mest mulig effektive fartøy legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Dette gjelder også for mannskapet som skal være ombord og drifte og operere disse høyteknologiske nyvinningene av fartøy.
Med dagens rammebetingelser er utsiktene for de norske sjøfolkene som ønsker å bli med i denne omstillingen heller dårlige, gitt dagens nettolønnsordning. Operasjonsområdene ligger utenfor norsk sokkel, og den spisskompetansen norske sjøfolk allerede har opparbeidet seg i driften og utviklingen av denne type fartøy, går tapende ut i kampen mot kostnadsnivået for å kunne vinne langtidskontrakter i internasjonal konkurranse.