Spørsmål
Inge Lønning (H): Jeg antar at helseministeren nu er uthvilt og klar for et comeback.
Akuttmedisinen er blitt bedre og bedre i Norge, og vi redder stadig flere liv etter trafikkulykker, hjerteinfarkt og slagtilfeller. Men når blålysene er skrudd av, er det svært mange pasienter som blir glemt. På grunn av manglende rehabiliteringsopphold opplever blant annet trafikkskadd ungdom at det er ren Lotto om de får plassering i en opptreningsinstitusjon for at de skal kunne mestre hverdagen.
Therese på 26 år, som ble alvorlig skadd i en trafikkulykke, var blant de 50 pst. som ikke fikk noe opptreningstilbud. Hun havnet på et sykehjem sammen med sin bestemor på 96 år. Først etter årelang kamp fra foreldrenes side fikk hun et rehabiliteringsopphold i Danmark.
I valgkampen i 2005 lovet daværende helsepolitisk talsmann Bjarne Håkon Hanssen at den neste store helsepolitiske satsning skulle være rehabilitering. I Soria Moria-erklæringen lover Regjeringen rehabilitering til alle som trenger det. Fasiten etter tre år er at det er kuttet i private opptreningsinstitusjoner med 53 700 behandlingsdøgn. Det er ikke satt av én krone i satsning på rehabiliteringsområdet. Friskvernklinikken i Asker gir et rehabiliteringstilbud til den gruppen som topper sykefraværs- og uførestatistikken, pasienter med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Klinikken må redusere sitt tilbud istedenfor å øke det.
Høyre har fremmet forslag om en opptrappingsplan for rehabilitering. Regjeringspartiene stemte imot. 40 pasientorganisasjoner har demonstrert mot Regjeringens løftebrudd på rehabiliteringsområdet.
Mitt spørsmål er: Hva er begrunnelsen for at en regjering som har historiske muligheter både i kraft av sitt flertall og gjennom tidenes største statsbudsjett, ikke vil prioritere et rehabiliteringstilbud som vil være en god samfunnsmessig investering og gi mennesker en bedre hverdag?