I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt
Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1-1 Lovens formål
Lovens formål er særlig å:
1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av
sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte,
bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig
og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med
andre,
4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig
for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes
behov,
6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for
den enkeltes integritet og verdighet og
7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
§ 1-2 Lovens virkeområde
Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys
eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med
kommunen, når ikke annet følger av loven her.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hva som er helse- og omsorgstjenester etter loven her.
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige
forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser
gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile
luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy
i arbeid på den norske kontinentalsokkelen.
Kapittel 2 Forholdet til andre lover
§ 2-1 Forholdet til helsepersonelloven
Helsepersonelloven gjelder tilsvarende for personell som
yter helse- og omsorgstjenester etter loven her. Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen, herunder om at enkelte bestemmelser i helsepersonelloven
ikke skal gjelde for personell som yter bestemte tjenester etter
loven her.
§ 2-2 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder for kommunenes virksomhet med
de særlige bestemmelser som følger av loven her og av pasient- og
brukerrettighetsloven.
Kapittel 3 Kommunenes ansvar for helse- og
omsorgstjenester
§ 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i
kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper,
herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller
lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.
Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til
å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik
at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt
i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om pliktens innhold.
Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig
organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat
eller fylkeskommune.
Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen
selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller
private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.
§ 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant
annet tilby følgende:
2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:
a. legevakt,
b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og
c. medisinsk nødmeldetjeneste
4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:
a. helsetjenester i hjemmet,
b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring
og støttekontakt,
c. plass i institusjon, herunder sykehjem og
d. avlastningstiltak.
Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder
bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav og om
adgangen til suspensjon av fastlegeordningen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunder om kvalitets-
og funksjonskrav. Dette gjelder også private tjenesteytere som ikke
har avtale med kommunen.
§ 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid
Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester
fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer.
Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning.
Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid,
herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
etter folkehelseloven § 5.
Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir
satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede
og andre som har behov for det.
§ 3-4 Kommunens plikt til samhandling og
samarbeid
Kommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærer plikt
til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester
innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig
for å tilby tjenester omfattet av loven her.
Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak
og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig
kan virke som en enhet.
§ 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester
til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er
påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første
punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det
er forsvarlig at kommunen yter.
Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer
ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre
som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.
Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse-
og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig
hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen
har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.
Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke
pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet.
§ 3-6 Omsorgslønn
Kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som
har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
§ 3-7 Boliger til vanskeligstilte
Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer
som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder
boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for
dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre
årsaker.
§ 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse
Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter §
3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring,
organisert som brukerstyrt personlig assistanse.
§ 3-9 Helse- og omsorgstjenester for innsatte i
fengsler i kriminalomsorgen
I de kommunene hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgen
skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte.
§ 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og
samarbeid med frivillige organisasjoner
Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter
og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse-
og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for
innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.
Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid
med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner
som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.
Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk,
jf. sameloven § 3-1 nr. 1, skal i tillegg til det som fremgår av
første og andre ledd, sørge for at samiske pasienters eller brukeres
behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av
tjenesten. Dette gjelder også den enkeltes utvidede rett til bruk av
samisk språk i helse- og omsorgstjenesten etter sameloven § 3-5.
Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og
kvalitet
§ 4-1 Forsvarlighet
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter
loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene
slik at:
a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig
og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene
blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om kommunens plikt etter første ledd bokstav d.
§ 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her
skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring
og pasient- og brukersikkerhet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling
av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ.
Kapittel 5 Særlige plikter og oppgaver
§ 5-1 Transport av behandlingspersonell
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 første ledd skal kommunen
sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter som på
grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet.
§ 5-2 Beredskapsarbeid
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin
helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen
skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
§ 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte
situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker
ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge personell
som i kommunen utfører oppgaver etter loven her, å utføre nærmere
tilvist arbeid.
Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand
til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning
om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter andre ledd, skal
yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som
pådras, med mindre noe annet er avtalt.
§ 5-4 Politiattest
Kommunen eller annen arbeidsgiver som yter tjenester etter
loven her, skal ved tilbud om stilling eller oppdrag, kreve politiattest
fra personell som skal yte helse- og omsorgstjenester til barn eller
personer med utviklingshemning. Plikten omfatter ikke personell som
bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke
vil være alene med barn eller personer med utviklingshemning.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt,
ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192 til
197, 199, 200 andre ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a. Attesten
skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder.
Den som er ilagt forelegg eller dømt for overtredelse som
nevnt i andre ledd, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver
som omhandlet i første ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av kravet om politiattest.
§ 5-5 Kommunelege – medisinskfaglig rådgivning
Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre
de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen
kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen
plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral.
Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen.
§ 5-6 Sprøyterom
Sprøyteromsordninger etablert i medhold av sprøyteromsloven
er å anse som en kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kommunen avgjør
om den vil etablere en sprøyteromsordning. Kommunen kan ikke inngå
avtale med private om drift av sprøyteromsordning.
§ 5-7 Registrering av meldinger
Kommunen skal motta og registrere meldinger om helsepersonell
i kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvilke opplysninger som skal gis, når disse skal gis og hvordan
de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.
§ 5-8 Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen
Kommunen kan pålegge personell som yter tjenester etter
denne lov å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og
utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utlevering
av taushetsbelagte opplysninger etter første punktum kan bare skje etter
samtykke fra den opplysningene angår, hvis ikke annet er bestemt
i eller i medhold av lov.
Pålegg etter denne bestemmelsen skal være saklig begrunnet
og ikke omfatte flere opplysninger enn det som er nødvendig av hensyn
til formålet.
§ 5-9 Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og
Fylkesmannen
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som omfattes av
denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen
opplysninger som tilsynsorganet finner nødvendige for å kunne utføre
sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. Den som
skal gi opplysninger etter første punktum, skal også gi Statens
helsetilsyn og Fylkesmannen adgang til virksomheten.
Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som
ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen
av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt, dersom
det antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver
etter lov, forskrift eller instruks.
Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen
i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten
forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering.
§ 5-10 Journal- og informasjonssystemer
Kommunen og virksomhet som har avtale med kommunen om å
yte helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at journal- og informasjonssystemene
i virksomheten er forsvarlige. De skal ta hensyn til behovet for
effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling
av sine journal- og informasjonssystemer.
Kapittel 6 Samarbeid mellom kommuner og
regionale helseforetak mv.
§ 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale
Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det
regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak
som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale
alene eller sammen med andre kommuner.
Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter
og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.
Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget
ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal
medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.
§ 6-2 Krav til avtalens innhold
Avtalen skal som et minimum omfatte:
1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene
er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak
partene til enhver tid skal utføre,
2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse,
utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester
til pasienter med behov for koordinerte tjenester,
3. retningslinjer for innleggelse i sykehus,
4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk
hjelp etter § 3-5 tredje ledd,
5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter
som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra
institusjon,
6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling
og for faglige nettverk og hospitering,
7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,
8. samarbeid om jordmortjenester,
9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt,
10. samarbeid om forebygging og
11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske
kjeden.
Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre
ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre
må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres.
§ 6-3 Frist for inngåelse av avtale
Departementet kan fastsette en frist for når avtale som
nevnt i § 6-1 skal være inngått. Det kan settes ulik frist for de
forskjellige kravene etter § 6-2.
§ 6-4 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet
De regionale helseforetakene skal sende avtaler som nevnt
i § 6-1 til Helsedirektoratet innen en måned etter at de er inngått,
og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel
i § 6-3.
§ 6-5 Endring og oppsigelse av avtaler
Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på
nødvendige oppdateringer eller utvidelser.
Avtalen kan sies opp med ett års frist. Når en av partene
sier opp avtalen, skal det regionale helseforetaket varsle Helsedirektoratet.
§ 6-6 Samarbeid mellom kommuner
Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når
det anses påkrevd for en forsvarlig løsning av oppgaver innen kommunenes
helse- og omsorgstjeneste, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver
det skal samarbeides om og fordeling av utgifter.
Kapittel 7 Individuell plan, koordinator og
koordinerende enhet
§ 7-1 Individuell plan
Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter
og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter
loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen
for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.
Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både
etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven,
skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan,
og at planarbeidet koordineres.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvilke pasient- og brukergrupper plikten omfatter, og stille krav
til planens innhold.
§ 7-2 Koordinator
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte
tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren
skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker,
samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet
med individuell plan.
Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.
§ 7-3 Koordinerende enhet
Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings-
og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar
for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring
og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og 7-2.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha.
Kapittel 8 Undervisning, praktisk opplæring,
utdanning og forskning
§ 8-1 Undervisning og praktisk opplæring
Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk
opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring.
§ 8-2 Videre- og etterutdanning
Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste
eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning.
Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste
eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale
med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning.
Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven
her, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig
for å holde faglige kvalifikasjoner ved like.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
videre- og etterutdanningen.
§ 8-3 Forskning
Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning
for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt
overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning
§ 9-1 Formål
Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer
med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for
vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.
Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den
enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i
overensstemmelse med brukerens eller pasientens selvbestemmelsesrett.
Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende
måte.
§ 9-2 Virkeområde
Reglene i kapitlet her gjelder bruk av tvang og makt som
ledd i tjenester etter § 3-2 nr. 6 bokstavene a til d til personer
med psykisk utviklingshemning.
Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her
regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller
tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som
bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer
med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt
etter reglene i kapitlet her. Alminnelige oppfordringer og ledelse
med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses
ikke som bruk av tvang eller makt.
§ 9-3 Rett til medvirkning og informasjon
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges
og gjennomføres i samarbeid med brukeren eller pasienten.
Brukeren, pasienten, pårørende, verge eller hjelpeverge,
skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter
reglene i kapitlet her og gis informasjon om adgangen til å uttale
seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket
inn for tilsynsmyndighet og tingretten.
Dersom verge eller hjelpeverge ikke allerede er oppnevnt
der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og
makt etter reglene i kapitlet her, skal hjelpeverge oppnevnes. Kommunen
skal begjære oppnevning av hjelpeverge dersom ikke oppnevning er
begjært av andre som kan fremsette slik begjæring, jf. vergemålsloven
§ 90 a. Opplysninger om personlige forhold som hjelpevergen mottar,
kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre hjelpevergeoppdraget.
Som pårørende regnes den som er definert som pårørende
i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.
§ 9-4 Krav til forebygging
Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette
for minst mulig bruk av tvang og makt. I tillegg til å tilrettelegge
tjenestetilbudet i overensstemmelse med reglene i § 9-1 andre ledd,
jf. også § 9-5 første ledd, plikter kommunen å gi nødvendig opplæring
etter § 8-1, herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring
av tiltak etter kapitlet her.
§ 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt
Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være
prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk. Kravet kan bare
fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse.
Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk
forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende
tiltaket er for den enkelte bruker eller pasient. Tiltakene må ikke
gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til
det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for
å hindre eller begrense vesentlig skade.
Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller:
a. skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner
b. planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner
c. tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende
behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig
trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.
§ 9-6 Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak
Mekaniske tvangsmidler som hindrer brukerens eller pasientens
bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær
og liknende kan bare brukes for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger,
for å hindre fall og for å hindre at brukeren eller pasienten skader
seg selv. I alle tilfeller må vilkårene i § 9-5 være oppfylt.
Dersom en nødssituasjon etter § 9-5 tredje ledd bokstavene
a og b gjør det nødvendig å skjerme brukeren eller pasienten fra
andre personer, skal skjermingen foregå i et ordinært beboelsesrom
med ulåst dør. Sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at døren
låses. Vedkommende skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og
skjermingen skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll.
Det er ikke tillatt med opplærings- og treningstiltak etter
§ 9-5 tredje ledd bokstav c som påfører brukeren eller pasienten
smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunder all form for fysisk
refselse, eller som innebærer betydelig fysiske og psykiske anstrengelser for
brukeren eller pasienten eller medfører fysisk isolering.
§ 9-7 Kommunens saksbehandling
Beslutning om bruk av tvang og makt etter § 9-5 tredje
ledd bokstav a treffes av den som har det daglige ansvaret for tjenesten,
eller – dersom det ikke er tid til dette – av tjenesteyteren. Beslutningen
skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomført. Reglene
i tredje ledd bokstavene a til e og bokstav i om hva som skal nedtegnes,
gjelder tilsvarende. Det skal straks sendes melding om beslutningen
til den faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, verge eller
hjelpeverge og pårørende, eller på den måten Fylkesmannen beslutter.
Meldingen skal opplyse om adgangen til å klage etter § 9-11 første
ledd.
Vedtak i medhold av § 9-5 tredje ledd bokstav b og c treffes
av den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten. Vedtak
kan treffes for inntil tolv måneder om gangen. Spesialisthelsetjenesten
skal bistå ved utformingen av tiltakene.
Vedtaket skal settes opp skriftlig og inneholde:
a. brukerens eller pasientens navn og tid og sted
for vedtaket,
b. beskrivelse av brukerens eller pasientens situasjon og
en faglig vurdering av denne,
c. beskrivelse av de tiltakene som skal settes i verk og
den faglige begrunnelsen for disse,
d. fastsettelse av tidsramme for tiltakene,
e. bekreftelse på at vilkårene i kapitlet er oppfylt, herunder
begrunnelse etter § 9-5 første ledd annet punktum,
f. opplysning om hvilken holdning brukeren eller pasienten
og dennes representant har til tiltaket,
g. angivelse av faglig ansvarlig for gjennomføringen av
tiltaket,
h. opplysning om Fylkesmannens overprøvingsmyndighet og
adgang til å uttale seg i saker som skal overprøves etter § 9-8,
og
i. opplysning om tilsynsmyndighet.
Vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overprøving etter
§ 9-8. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenesten,
verge eller hjelpeverge og pårørende som kan avgi uttalelse til
Fylkesmannen. Frist for å avgi slik uttalelse er en uke fra vedtaket
er mottatt. Vedtaket kan ikke iverksettes før det er godkjent av
Fylkesmannen. Dersom vedtaket er påklaget etter § 9-11 andre ledd,
kan vedtaket ikke iverksettes før fylkesnemnda for barnevern og
sosiale saker har godkjent vedtaket.
§ 9-8 Fylkesmannens overprøving
Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter § 9-5 tredje ledd
bokstav b og c, jf. § 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal prøve alle
sider av saken.
Fylkesmannen skal gi vergen eller hjelpevergen og pårørende
opplysning om klageadgangen etter § 9-11 andre ledd.
§ 9-9 Krav til gjennomføring og evaluering
Spesialisthelsetjenesten skal bistå ved gjennomføringen
av tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b og c.
Brukeren eller pasienten har rett til kvalifisert personale
ved gjennomføringen av tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b
og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakene skal det være to tjenesteytere
til stede dersom dette ikke er til ugunst for brukeren eller pasienten.
Når tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstav b gjennomføres,
skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått utdanning
i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Når tiltak
etter § 9-5 tredje ledd bokstav c gjennomføres, skal den ene av
de to tjenesteyterne minst ha bestått avsluttende eksamen i studieretning
for helse- og sosialfag i videregående opplæring. Fylkesmannen kan
i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet.
Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks,
dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede eller det
viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser eller å ha uforutsette,
negative virkninger.
§ 9-10 Plikt til å føre journal
Reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt
og forskrift om pasientjournal gjelder.
§ 9-11 Klage
Beslutning etter § 9-5 tredje ledd bokstav a kan påklages
av brukeren eller pasienten, verge eller hjelpeverge og pårørende
til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken.
Vedtak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c som er
overprøvd av Fylkesmannen etter § 9-8, kan påklages av brukeren
eller pasienten, vergen eller hjelpevergen og pårørende, til fylkesnemnda
for barnevern og sosiale saker. Klageadgangen gjelder også hvis
Fylkesmannen har nektet å godkjenne kommunens vedtak, forutsatt
at kommunen fortsatt ønsker å gjennomføre tiltaket. Fylkesnemnda
skal prøve alle sider av saken.
Det kan oppnevnes et eget utvalg av fagkyndige for saker
som etter reglene i dette kapitlet skal behandles av fylkesnemnda.
Forhandlingsmøte for saker etter denne bestemmelsen, skal holdes
snarest og hvis mulig innen to uker etter at fylkesnemnda mottok
saken, jf. barnevernloven § 7-14. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven
§§ 7-1 til 7-8 og §§ 7-11 til 7-21. Kongen kan gi forskrift om at
disse reglene skal gjelde helt eller delvis.
Klagesaken skal forberedes av Fylkesmannen etter bestemmelsene
i forvaltningsloven § 33 første til fjerde ledd. Fylkesmannen skal
redegjøre for de omstendigheter som ligger til grunn for vedtaket.
De skriftlige uttalelser og forklaringer som vedtaket bygger på,
skal vedlegges. Det skal opplyses om hvilke personer som skal gi
forklaring for fylkesnemnda.
Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding om
beslutning er kommet frem til den som har klagerett etter første
og andre ledd.
§ 9-12 Overprøving i tingretten
Vedtak i klagesak etter § 9-11 andre ledd kan bringes inn
for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Søksmålsadgangen
gjelder ikke hvis fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har
nektet å godkjenne kommunens vedtak.
Saksøker er den som tvangsinngrepet er rettet mot. Saksøker
kan reise sak på egen hånd dersom vedkommende har evne til å forstå
hva saken gjelder. Søksmål kan også reises av pårørende, verge eller hjelpeverge.
Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder pasient- og
brukerrettighetsloven § 6-5.
Fristen til å reise søksmål er to måneder fra den dag den
som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket.
§ 9-13 Spesialisthelsetjenesten
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenesten
når den deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 9-7.
Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av oppgaver
etter §§ 9-7 og 9-9, kan det treffes vedtak om bruk av tvang og
makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene
i dette kapitlet gjelder så langt de passer.
Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenesten
har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig
bistand til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet.
§ 9-14 Forskrift
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling
og gjennomføring av reglene i dette kapitlet.
Kapittel 10 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige
§ 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter
melding fra pårørende
Kommunene skal ved melding fra pårørende om omfattende
rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og
vurdere om det skal fremmes sak etter §§ 10-2 eller 10-3. Når saken
er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette.
En persons pårørende etter første ledd er den som er definert
som pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav
b.
§ 10-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for
fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak
ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke
kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1 a andre ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling,
og holdes tilbake der i opptil tre måneder.
Vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda for
barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling
til om det skal være adgang til å ta urinprøver av pasienten under
institusjonsoppholdet.
Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare settes
i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å
tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet
med inntaket i institusjonen. Kommunen kan la være å sette et vedtak
i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen
seks uker, faller det bort.
Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av
kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli
vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres
straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.
Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig
vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt
til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.
§ 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige
Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget
samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a andre ledd, og holdes tilbake
der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er
overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom
hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta
stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den
gravide under institusjonsoppholdet.
Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten
for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt
på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk
og for å bli i stand til å ta vare på barnet.
Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje
måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen
kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen
denne fristen.
Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene
tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller
det bort.
Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av
kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli
vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres
straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.
Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig
vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt
til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.
§ 10-4 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av
eget samtykke.
Når en rusmiddelavhengig på grunnlag av eget samtykke blir
tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a andre ledd, kan institusjonen
sette som vilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i
opptil tre uker regnet fra inntaket.
Ved opphold i en institusjon med sikte på behandling eller
opplæring i minst tre måneder kan det også settes som vilkår at
den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker etter
at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Tilbakehold kan bare
skje opptil tre ganger for hvert opphold. Dersom den rusmiddelavhengige
rømmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet
for tilbakeholdsfristen fra det tidspunkt den rusmiddelavhengige er
brakt tilbake til institusjonen.
Samtykket skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen
senest når oppholdet begynner. Slikt samtykke kan også gis ved direkte
overgang fra opphold med hjemmel i §§ 10-2 og 10-3. Før den rusmiddelavhengige
gir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent med eventuelle
vilkår som nevnt i første og andre ledd.
Institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at den
rusmiddelavhengige før oppholdet begynner, gir samtykke til at det
kan tas urinprøver under institusjonsoppholdet.
Et barn over 12 år med rusproblemer kan tas inn i institusjon
på grunnlag av samtykke fra barnet selv og de som har foreldreansvaret.
Har barnet fylt 16 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.
§ 10-5 Bruk av fylkesnemnda i saker etter §§ 10-2
og 10-3
Barnevernloven §§ 7-1 til 7-8 og §§ 7-11 til 7-23 gjelder
tilsvarende for saker etter §§ 10-2 og 10-3 i den utstrekning annet
ikke fremgår av loven her.
Forhandlingsmøte for saker etter §§ 10-2 og 10-3 skal holdes
snarest og hvis mulig innen to uker etter at fylkesnemnda mottok
saken, jf. barnevernloven § 7-14.
§ 10-6 Innledning til sak etter §§ 10-2 og 10-3
En sak etter §§ 10-2 og 10-3 innledes ved at kommunen utarbeider
begjæring om tiltak etter vedkommende bestemmelse.
Dersom begjæringen skal forelegges et folkevalgt organ,
skal begjæringen, dersom organet er enig, med eventuelle merknader
omgående sendes til fylkesnemnda. Haster saken, kan den sendes til
nemnda uten at den er forelagt det folkevalgte organet på forhånd.
§ 10-7 Overprøving i tingretten
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene
i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen.
Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål
gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5.
Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den
som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det
kan gis oppfriskning etter tvisteloven mot oversittelse av fristen.
Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken.
§ 10-8 Ansvaret for å reise tvangssak
Ansvaret for å reise sak etter §§ 10-2 og 10-3 har den
kommunen der den rusmiddelavhengige oppholder seg. Ved avtale mellom
de berørte kommunene kan ansvaret overføres til en annen kommune
som den rusmiddelavhengige har tilknytning til.
Den kommunen som har reist saken, har ansvaret for iverksetting
av vedtaket. Endring i den rusmiddelavhengiges tilknytning til kommunen
medfører ingen endring i ansvarsforholdet hvis det ikke blir inngått avtale
som nevnt i første ledd andre punktum.
Kapittel 11 Finansiering og egenbetaling
§ 11-1 Kommunens ansvar for utgifter
Kommunen skal sørge for bevilgninger som er nødvendige
for å yte tjenester og sette i verk tiltak kommunen har ansvaret
for etter loven her. Utgifter til bedriftshelsetjeneste dekkes ikke
av kommunen. Dette gjelder også når slik tjeneste organiseres av
kommunen.
Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnt i første
ledd, skal dekkes av den kommunen som etter § 3-1 og § 10-8 er ansvarlig
for å yte tjenesten eller sette i verk tiltaket. Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to
eller flere kommuner der en pasient eller bruker får tjenester av
en annen kommune enn der vedkommende har fast bosted eller fast
opphold, og om behandling av tvister mellom kommuner om utgiftsfordeling
i slike tilfeller.
Utgifter til privat praksis som drives etter avtale med
kommunen, skal helt eller delvis dekkes av kommunen etter nærmere
avtale mellom den privatpraktiserende og kommunen.
Kommunen dekker reiseutgifter for behandlingspersonell
som gir helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5. Det samme
gjelder for kommunalt ansatt helsepersonell eller helsepersonell
som har avtale med kommunen for å yte helsehjelp, herunder helsepersonell
ansatt ved familievernkontor. Det er et vilkår at pasienten på grunn
av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
dekning av reiseutgifter for behandlingspersonell og for andre tilfeller
enn nevnt i fjerde ledd. Videre kan det gis forskrifter med nærmere
bestemmelser om fast skyssgodtgjørelse til behandlingspersonell.
I den utstrekning helsetjenester som omhandlet i § 3-2
gir rett til stønad etter forskrift fastsatt i medhold av folketrygdloven
§ 5-24 a, skal kommunen dekke utgifter til helsetjenester som personer
bosatt i kommunen har mottatt i et annet EØS-land. Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.
§ 11-2 Vederlag for helse- og omsorgstjeneste
For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder
privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen
kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller
forskrift.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
vederlag for helse- og omsorgstjenester.
§ 11-3 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten,
herunder fastsette kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer
som skal omfattes, og hvilken kommune som skal ha finansieringsansvaret.
§ 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for
utskrivningsklare pasienter
Kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter
som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig
institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt
helse- og omsorgstjenestetilbud.
Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak
om utskrivningsklare pasienter, jf. § 6-1.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar,
herunder kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
om utskrivningsklare pasienter, betalingssatser etter første ledd
og om hvilken kommune som skal ha ansvaret for utgiftene for utskrivingsklare pasienter.
§ 11-5 Tilskudd fra staten
Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens
utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene
etter regler gitt av Kongen. Til de berørte kommuner yter dessuten staten
årlig et særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf. § 3-9.
Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til helsetjenester
etter de regler som er fastsatt i og i medhold av folketrygdloven.
Kapittel 12 Forskjellige bestemmelser
§ 12-1 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven,
har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse
straffes etter straffeloven § 121.
Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer,
statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning
om oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil
skade tilliten til helse- og omsorgstjenesten å gi slik opplysning.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven
§ 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er nødvendig for å bidra
til løsning av oppgaver etter loven her, eller for å forebygge vesentlig
fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.
Dersom et barns interesser tilsier det, kan Fylkesmannen
eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt
taushetsplikt selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.
§ 12-2 Legefordeling til kommunens helse- og
omsorgstjeneste
Departementet fastsetter hvert år en samlet ramme for
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
innhold og gjennomføring av legefordeling til den kommunale helse-
og omsorgstjenesten.
§ 12-3 Statlig tilsyn
Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens
oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3
og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal
det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel
9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.
Kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten
etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statens helsetilsyn kan
gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
§ 5.
§ 12-4 Særlige bestemmelser ved opphold i
institusjon
En institusjon skal drives slik at beboerne selv kan bestemme
i personlige spørsmål og ha det samkvem med andre som de selv ønsker,
så langt det er forenlig med formålet ved oppholdet og med institusjonens
ansvar for driften.
Beboerne skal gis adgang til å bevege seg både i og utenfor
institusjonen med de begrensninger som institusjonen fastsetter
av hensyn til behovet for trygghet og trivsel.
Det er ikke tillatt å bruke innelåsing i enerom, andre
tvangstiltak eller å føre kontroll med beboernes korrespondanse,
med mindre det er tillatt ved lov eller forskrifter som nevnt i
fjerde ledd.
Kongen kan gi forskrift til utfylling av bestemmelsene
i første til tredje ledd, herunder om bruk av tvangsmidler, om urinprøvetaking,
om kontroll med beboernes korrespondanse med sikte på å hindre at rusmidler
eller farlige gjenstander bringes inn i institusjonen og om forvaltning
av beboernes midler.
§ 12-5 Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere
og kvalitetsindikatorer
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde
nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de
mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og
veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra
til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde
nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for
at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene
skal gjøres offentlig tilgjengelig.
Kapittel 13 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser
og endringer i andre
lover
§ 13-1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i loven i kraft til forskjellig
tid.
§ 13-2 Eldre forskrifter mv.
Forskrifter, vedtekter og instrukser gitt med hjemmel i
lov som oppheves eller endres når loven her trer i kraft, gjelder
også etter denne lov er satt i kraft, med mindre de strider mot
loven her eller forskrift i medhold av loven.
§ 13-3 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 19.
november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
gjøres følgende endring:
§ 39 a femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 skal
gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.
§ 39 b andre ledd skal lyde:
Den domfelte, dennes nærmeste pårørende eller den faglig
ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for
den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den
domfeltes nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og
brukerrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten
fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Behandlingen
av saken skal påskyndes.
2. I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for
sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet
til helse- og omsorgstjenesten i henhold til helse-
og omsorgstjenesteloven skal være medlemmer i pensjonsordningen
for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:
a. privat sykehjem hvor eier har inngått avtale
med kommune om utgiftsgodtgjøring
b. privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med
kommune om utgiftsgodtgjøring
c. allmennpraktiserende lege med fastlegeavtale
d. privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd
fra kommune.
3. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
skal § 17 tredje ledd nr. 1 lyde:
4. I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal
§ 2-3 første ledd lyde:
Den som ikke får den hjelp som er bestemt
i denne lov og godkjent plan, kan klage til det organ fylkeskommunen
bestemmer. Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan
avgjørelsen klages til Fylkesmannen.
5. I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn
med helsetjenesten gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
m.m. (helsetilsynsloven)
§ 1 skal lyde:
§ 1 Tilsynsmyndighetene
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn
med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve
myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter.
Statens helsetilsyn ledes av en direktør. Direktøren utnevnes
av Kongen på åremål.
I hvert fylke skal det være en fylkeslege. Fylkeslegen utnevnes
av Kongen.
Fylkesmannen er tillagt myndighet til å føre tilsyn med
helse- og omsorgstjenesten og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn.
Kongen kan bestemme at en fylkesmann skal
ha mer enn ett fylke i sin embetskrets. Statens helsetilsyn kan
gi den enkelte fylkesmann oppgaver som omfatter et
større geografisk område enn eget fylke.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Fylkesmannens og Statens helsetilsyns oppgaver
Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse-
og omsorgstjenesten i fylket og med alt
helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse-
og omsorgstjenester.
I tilknytning til tilsynet skal Fylkesmannen gi
råd, veiledning og opplysninger som medvirker til at befolkningens
behov for helse- og omsorgstjenester blir dekket.
Fylkesmannen skal holde Statens helsetilsyn orientert
om forholdene i helse- og omsorgstjenesten i fylket
og om forhold som innvirker på disse.
Fylkesmannen skal informere Statens
helsetilsyn om forhold som tilsier advarsel eller tilbakekall, frivillig
avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning
eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter helsepersonelloven kapittel
11.
Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner etter
reglene i lov om helsepersonell kapittel 11. Fylkesmannen
og Statens helsetilsyn kan ikke bruke melding til Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 første
ledd som grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om administrativ
reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. Det samme gjelder
begjæring om påtale med hjemmel i helsepersonelloven § 67 andre
ledd.
Når Statens helsetilsyn mottar varsel etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3 b, skal Statens helsetilsyn snarest mulig foreta stedlig tilsyn
dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst.
Fylkesmannen og Statens helsetilsyn
skal registrere advarsel og tilbakekall, frivillig avkall, eller
suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller
rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon etter helsepersonelloven kapittel
11.
Fylkesmannen og Statens helsetilsyn
skal informere personellets arbeidsgiver om advarsel,
tilbakekall, frivillig avkall, eller suspensjon av autorisasjon, lisens,
spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett og begrensning av autorisasjon
etter helsepersonelloven kapittel 11.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Plikt til å opprette internkontrollsystem og
tilsyn med at det føres internkontroll
Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablere
et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet
og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med
krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.
Fylkesmannen skal påse at alle som yter helse-
og omsorgstjenester har etablert internkontrollsystem
og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det
kan forebygge svikt i tjenestene.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Adgang til å gi pålegg
Hvis virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives
på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre
eller på annen måte er uforsvarlig, kan Statens
helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
6. I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott skal
§ 4 første ledd bokstav c lyde:
7. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen
gjeldsordning for privatpersoner skal § 1-5 lyde:
§ 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer
med
alvorlige gjeldsproblemer
Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som
forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende
med sine fordringshavere, jf. lov 18. desember 2009 nr.
131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17.
8. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
gjøres følgende endringer:
§ 2-4 andre ledd skal lyde:
Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som
utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes
fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i
følgende lover: Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. § 6-1, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. kapittel
5, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
§§ 13 til 13 f, lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager § 20, lov
… om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-1 og lov
17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
§ 15-1. Det kan videre gis samtykke til at det på forsøksstedet opprettes
et felles registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt de
enkelte forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den
enkelte klient eller pasient, og hvor opplysningene eventuelt finnes.
§ 6-4 tredje ledd skal lyde:
Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven,
psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven,
lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker
(jf. lov om ekteskap), samt friskolelova plikter
å gi opplysninger etter reglene i andre ledd.
§ 6-7 tredje ledd skal lyde:
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven
§ 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme
barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns
eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge
vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Også
yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger
etter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten
av eget tiltak gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten
i kommunen når det er grunn til å tro at en gravid kvinne
misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig
at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3.
Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen
av helse- og omsorgstjenesteloven, plikter barneverntjenesten
å gi slike opplysninger.
9. I lov 25. september 1992 nr. 107 om lov om kommuner
og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:
§ 28 f nr. 2 oppheves.
§ 28 f nr. 3 skal lyde:
Administrasjonen i vertskommunen er underinstans etter
forvaltningsloven § 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr.
1. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig
organ er klageinstans.
§ 28 g nr. 2 oppheves.
§ 28 g nr. 3 skal lyde:
Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd
oppnevnt etter nr. 1. Klagenemnda velger selv
sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om faste
utvalg så langt de passer.
10. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
Forhåndsundersøkelse kan kreves bare når en slik sykdom
vil forårsake ekstraordinære forebyggende tiltak av hensyn til faren
for overføring til andre pasienter eller til personale, og såfremt
tiltakene kan gi vesentlig større sikkerhet mot smitteoverføring
eller bety en vesentlig lettelse eller besparelse for helse-
og omsorgstjenesten.
§ 3-8 første ledd skal lyde:
Departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering
mot smittsomme sykdommer. Kommunen skal tilby
befolkningen dette programmet.
§ 4-9 skal lyde:
§ 4-9 Plikt for helsepersonell til å gjennomgå
opplæring, følge faglige retningslinjer og
gjennomføre tiltak
Etter pålegg fra kommunestyret har helsepersonell ansatt
i kommunen eller som yter helse- og omsorgstjenester på vegne av
kommunen, plikt til å gjennomgå nødvendig opplæring for
å kunne delta i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever.
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom
har helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, plikt
til å delta og utføre nødvendige oppgaver i smittevernarbeidet etter
kommunestyrets nærmere bestemmelse.
Helsepersonell har plikt til å følge Helsedirektoratets pålegg
etter § 7-10 om at en allmennfarlig smittsom sykdom skal forebygges,
undersøkes, behandles, eller pleies etter bestemte faglige retningslinjer,
eller at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Helsedirektoratet bestemmer
eller bare må gjøres av noen som Helsedirektoratet har
godkjent.
En lege som er ansatt i kommunen eller som yter helse-
og omsorgstjenester på vegne av kommunen, har plikt til
å delta i forebyggelse av en allmennfarlig smittsom sykdom og i
undersøkelse og behandling av en person som er smittet med en slik
sykdom, når det er nødvendig og etter vedtak av kommunestyret.
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp
er å anse som en del av rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester,
jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første
og annet ledd og § 2-1 b første og annet ledd.
§ 7-1 andre og tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet
som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven,
herunder
skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme
sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og
veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt
i verk, sørge for at andre tiltak etter
loven her, folkehelseloven eller
helse- og omsorgstjenesteloven blir satt i verk.
Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer
eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i
planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Helse-
og omsorgstjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter
som har oppgaver av betydning for tiltakene.
§ 7-2 andre ledd bokstav a skal lyde:
1. utarbeide forslag til plan for helse-
og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer,
herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette
arbeidet,
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Fylkesmannens oppgaver
Fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet
rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens
helsetilsyn og Helsedirektoratet orientert om
forholdene i fylket, jf.helsetilsynsloven.
§ 7-11 første ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid,
og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner
og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, helse-
og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven i
forbindelse med smittsomme sykdommer.
11. I lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse
skal § 2 lyde:
Med bøter eller fengsel inntil ett år
straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, den kommunale
helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger
og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på
annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jf. § 1. Tilsvarende
gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten
gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar
hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart
forsøk.
12. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 5-4 andre ledd skal lyde:
Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har fastlegeavtale
med kommunen, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
§ 3-1 femte ledd, eller avtale om driftstilskott med regionalt
helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. § 2-1a sjette ledd. Det kreves ikke fastlegeavtale
eller avtale om driftstilskott når legehjelpen gis av kommunal legevakt
eller gjelder øyeblikkelig hjelp.
§ 5-8 andre ledd skal lyde:
Stønad til fysioterapi ytes bare dersom fysioterapeuten
har avtale om driftstilskott med kommunen, jf. lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester § 3-1 femte ledd.
§ 5-12 første ledd skal lyde:
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til kontrollundersøkelser
under svangerskap som utføres av jordmor. Stønad ytes bare dersom
jordmor har avtale om driftstilskott med kommunen eller er ansatt
i kommunen, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
§ 3-1 femte ledd.
§ 6-8 første ledd skal lyde:
Retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort når
et medlem oppholder seg i en institusjon etter lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester eller lov om spesialisthelsetjenesten
m.m. Det samme gjelder for et medlem som sitter i varetekt, soner
straff eller utholder særreaksjon i en slik institusjon eller i
en av kriminalomsorgens anstalter.
Strekpunkt fem i innledningen til kapittel 21 om saksbehandling
i trygdesaker skal lyde:
bistand fra barnevernstjenesten,
den kommunale helse-
og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter
introduksjonsloven står i § 21-5
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, den
kommunale helse- og omsorgstjenesten,
sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven
Barnevernstjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven
plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til Arbeids- og
velferdsetaten og Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer
om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne
loven.
Departementet gir forskrifter om samarbeid mellom Arbeids-
og velferdsetaten og Helsedirektoratet, barnevernstjenesten, den
kommunale helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og
kommunale organer etter introduksjonsloven.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:
Kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i
arbeids- og velferdsforvaltningen,
13. I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer
skal § 9 lyde:
§ 9 Opplysninger til den kommunale helse-
og
omsorgstjenesten og sosialtjenesten
Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være
oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra den
kommunale helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten, og
skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger
kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene
ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 5 skal fagpersonell
ved familievernkontorer av eget tiltak gi opplysninger til den
kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn
til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte
at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade,
jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også
etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen
av helse- og omsorgstjenesteloven, plikter fagpersonell ved
familievernkontorer å gi slike opplysninger.
14. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt gjøres følgende endringer:
§ 5-42 første ledd bokstav e skal lyde:
introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere kapittel 3 og kvalifiseringsstønad etter lov
om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 5-43 første ledd bokstav c skal lyde:
bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen,
§ 12-2 første ledd bokstav h skal lyde:
introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere kapittel 3 og kvalifiseringsstønad etter lov
om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
15. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 2-1 a skal lyde:
§ 2-1 a De regionale helseforetakenes ansvar for
spesialisthelsetjenester
Det regionale helseforetaket skal sørge
for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen
tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder
1. sykehustjenester,
2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,
3. akuttmedisinsk beredskap,
4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og
ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt,
5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet,
herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med
hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2
til 10-4,
6. transport til undersøkelse eller behandling i helse-
og omsorgstjenesten og
7. transport av behandlingspersonell.
Det regionale helseforetaket skal sørge for at
helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de
regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme
folkehelsen og forebygge sykdom og skade.
De regionale helseforetakenes ansvar etter første ledd
innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere
virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar
med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om pliktens innhold.
De regionale helseforetakene skal peke ut institusjoner
i det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelavhengige med
hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4.
Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker
og andre akutte situasjoner i helseregionen.
Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale
helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om krav til tjenester som omfattes av denne loven.
Ny § 2-1 e skal lyde:
§ 2-1 e Samhandling og samarbeid
Det regionale helseforetakets ansvar etter § 2-1
a første ledd innebærer også en plikt til å legge til rette for
nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale
helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner,
kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet
av loven.
De regionale helseforetakene skal sørge for at
det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven
§ 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere
av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Plikt til forsvarlighet
Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne
loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal
tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene,
blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at
den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud.
§ 2-5 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom en pasient har behov for tjenester både etter
loven her og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen
sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres. Helseforetaket
skal så snart som mulig varsle kommunen når det ser at det er behov
for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten
og kommunen, og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid
med individuell plan.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Ny § 2-5 a skal lyde:
§ 2-5 a Koordinator
For pasienter med behov for komplekse eller langvarige
og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator.
Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre
samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold
og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med
individuell plan.
Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell
kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.
Ny § 2-5 b skal lyde:
§ 2-5 b Koordinerende enhet
Helseforetaket skal ha en koordinerende enhet som
skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak
i helseregionen. Enheten skal ha oversikt over, og nødvendig kontakt
med, habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. I tillegg
skal enheten ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan
og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator,
jf. §§ 2-5 og 2-5 a.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser
om hvilket ansvar den koordinerende enheten skal ha.
Ny § 2-6 skal lyde:
§ 2-6 Utskrivningsklare pasienter
Regionalt helseforetak skal inngå samarbeidsavtale
med kommunene om utskrivningsklare pasienter, jf. § 2-1 e annet
ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om ordningens omfang og innhold og kriterier for når en pasient
er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeid mellom kommunen
og spesialisthelsetjenesten om utskrivningsklare pasienter, og betalingssatser
etter første ledd.
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal sørge
for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige. Den
skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling
ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer.
Ny § 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten.
Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for
å forebygge at tilsvarende skjer igjen.
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal
straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste
eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om
hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen
skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal behandle
meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell,
helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om
tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal sikre
at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den
det gjelder.
Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten varsle Statens helsetilsyn.
Melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte
vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonelloven kapittel 11.
Det samme gjelder for begjæring om påtale etter helsepersonelloven
§ 67 annet ledd.
Departement kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om meldinger som nevnt i annet ledd, herunder om innholdet i meldingene.
Departementet kan bestemme at meldeplikten også skal gjelde for
spesialisthelsetjenester som ikke er omfattet av annet ledd.
Ny § 3-3 a skal lyde:
§ 3-3 a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser
For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak
og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale
helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn.
Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor
utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om varsling som etter første ledd, herunder om innholdet i varslene.
Departementet kan i forskrift også bestemme at andre helsetjenester
enn de som fremgår av første ledd, skal omfattes av varslingsplikten.
Ny § 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg
Helseinstitusjon som omfattes av denne lov, skal opprette
kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg som ledd i det systematiske
arbeidet institusjonen skal utføre i henhold til § 2-1 a tredje
ledd og § 3-4 a.
Utvalgene kan uten hinder av taushetsplikt kreve opplysninger
som er nødvendige for utførelse av deres arbeid.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om utvalgenes arbeid, herunder om informasjon til pasienter og om
habilitet for utvalgets medlemmer.
Ny § 3-4 a skal lyde:
§ 3-4 a Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal
sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om plikten etter første ledd.
§ 3-7 oppheves.
§ 3-11 første og andre ledd skal lyde:
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt
til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten
skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1 b, § 2-2, § 2-3, § 2-4 og § 2-5.
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt
til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient-
og brukerrettighetsloven § 3-2 siste ledd.
§ 3-12 skal lyde:
§ 3-12 Henvisning fra den kommunale helse- og
omsorgstjenesten og sosialtjenesten
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal vurdere
henvisning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og sosialtjenesten om behandling som nevnt i § 2-1 a første
ledd nr. 5.
Kongen kan fastsette nærmere forskrifter om den kommunale
helse- og omsorgstjenestens og sosialtjenestens adgang
til å henvise til behandling som nevnt i § 2-1 a første ledd nr.
5.
§ 3-13 skal lyde:
§ 3-13 Varsel til tilsynsmyndigheten
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal uten
ugrunnet opphold varsle Fylkesmannen ved innleggelse
med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og
10-3. Varsel skal også gis ved innleggelse med hjemmel
i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4 dersom
samtykket er gitt ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i helse-
og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3.
§ 3-14 skal lyde:
§ 3-14 Adgang til tilbakeføring ved rømming fra
behandling for rusmiddelavhengighet m.m.
Er en person plassert i en institusjon med hjemmel i helse-
og omsorgstjenesteloven §§ 10-2, 10-3 eller 10-4, kan
institusjonen begrense adgangen til å forlate institusjonen i den
utstrekning det er nødvendig etter vedtakets formål.
Bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven
§ 12-4 gjelder tilsvarende for tjenester som nevnt i § 2-1a første
ledd nr. 5.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbakeføring
ved rømming fra institusjon etter plassering med hjemmel i helse-
og omsorgstjenesteloven §§ 10-2, 10-3 eller 10-4, herunder
regler om ansvar for innbringing, praktisk gjennomføring og saksbehandling.
§ 3-15 skal lyde:
§ 3-15 Varsel til kommunen ved utskrivning
Når utskrivning fra tjeneste som nevnt i § 2-1 a første
ledd nr. 5 bør medføre tiltak fra den kommunale helse-
og omsorgstjenesten, og pasienten ønsker det, skal kommunen varsles
om utskrivningen i god tid på forhånd. Utskrivning skal planlegges
og forberedes i samarbeid mellom berørte parter. Ved utskrivning
etter innleggelse med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven
§§ 10-2 og 10-3 skal kommunen alltid
varsles.
§ 3-16 andre ledd skal lyde:
Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak
fra reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre
og fjerde ledd.
§ 4-2 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om tildeling av avtalehjemmel til lege- og psykologspesialister.
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion
skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold
og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett
til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1 b fjerde eller femte ledd og annen norsk myndighet
har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og
Fylkesmannen
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester
som omfattes av denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyn
eller Fylkesmannen opplysninger som tilsynsorganet
finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av
lov, forskrift eller instruks. Den som skal gi opplysning etter første
punktum, skal også gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannen adgang
til virksomheten.
Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som
ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen av
eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt dersom det
antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver etter lov,
forskrift eller instruks.
Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen i
henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten
forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Veiledningsplikt overfor den kommunale
helse- og omsorgstjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner
som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale
helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale
helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger
om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale
helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver
etter lov og forskrift.
§ 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Bistand fra politiet
Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi ut taushetsbelagte
opplysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet
til fullbyrdelse av tvangsvedtak overfor rusmiddelavhengige etter helse- og
omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3 eller
vilkår etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4.
Politiet har plikt til å yte slik bistand.
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser
Ny § 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde
nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de
mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og
veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra
til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde
nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring
i spesialisthelsetjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta
sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelige.
16. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern gjøres følgende endringer:
§ 1-2 andre og tredje ledd skal lyde:
Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse, pleie
og omsorg som nevnt i første ledd, med sikte på å klarlegge om vilkårene
for tvungent psykisk helsevern foreligger uten at det er gitt samtykke
etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel
4.
Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse,
behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd uten at det
er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel
4.
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen
eller dennes stedfortreder, den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5 Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven
Ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjelder pasient-
og brukerrettighetsloven.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Psykisk helsevern ytes på bakgrunn av samtykke etter bestemmelsene
i pasient- og brukerrettighetsloven, med mindre
annet følger av loven her.
§ 22 andre og tredje ledd skal lyde:
For barn under 16 år kreves slikt samtykke etter bestemmelsene
i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4.
Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket
skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den
faglig ansvarlige. Gjelder det personer som på grunn av fysiske
eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning
åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, undertegner
den faglig ansvarlige og den som eventuelt handler på pasientens
vegne, med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven §
4-3. Gjelder det barn under 16 år, undertegner den faglig ansvarlige
og den eller de som samtykker på vegne av barnet.
§ 3-6 første ledd skal lyde:
Offentlig myndighet skal ved varsling av helse- og
omsorgstjenesten og ved nødvendig bistand som beskrevet
i loven her, bidra til at personer som må antas å fylle vilkårene
for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv søker behandling,
blir undersøkt av lege. Om nødvendig skal det fremmes begjæring
om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk
helsevern.
§ 4-1 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom en person har behov for tilbud både etter loven
her og etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen sørge
for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres. Institusjonen
skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov
for en individuell plan som også omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester,
og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med individuell
plan.
Nåværende andre ledd blir tredje ledd.
§ 4-5 tredje ledd skal lyde:
Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement,
kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med
kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn,
Fylkesmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, pasient- og
brukerombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk
rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak.
§ 6-1 andre ledd skal lyde:
I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonen
også føre den kontroll den finner nødvendig for pasientenes velferd.
Den kan ta opp saker etter eget initiativ eller etter henvendelse
fra pasienten, pasientens nærmeste pårørende eller personalet. Finner
den forhold den vil påpeke, skal den ta saken opp med den faglig
ansvarlige og eventuelt Fylkesmannen.
17. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient-
og brukerrettighetsloven)
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Formål
Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang
på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og
brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet
mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten,
fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte
pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Definisjoner
I loven her menes med
a. pasient: en person som henvender seg til helse- og
omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse-
og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det
enkelte tilfelle;
b. pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende
og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi
pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning
har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det
tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer
som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap
med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret,
myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten
nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig
og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den
nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom
ikke særlige grunner taler mot dette.
c. helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk,
behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål,
og som er utført av helsepersonell;
d. helse- og omsorgstjenesten: den
kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten,
tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester;
e. helsepersonell: personer som nevnt i lov om helsepersonell
§ 3;
f. bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester
omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp
etter bokstav c.
Kapittel 2 overskriften skal lyde:
Kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester
og transport
§ 2-1 oppheves.
Ny § 2-1 a skal lyde:
§ 2-1 a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens
helse- og omsorgstjeneste
Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp
fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.
Pasient og bruker har rett til nødvendige helse-
og omsorgstjenester fra kommunen.
Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud
i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd,
bokstav b.
Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse-
og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger
vedkommende trenger for å ivareta sin rett.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om hva som skal anses som helse- og omsorgstjenester som pasient
og bruker kan ha rett til.
Ny § 2-1 b skal lyde:
§ 2-1 b Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen,
og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten
skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet,
senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med
det faglig forsvarlighet krever.
Helse- og omsorgstjenesten skal gi den som søker eller
trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger
vedkommende trenger for å ivareta sin rett.
Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget
for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
får den nødvendige helsehjelpen innen tidspunkt fastsatt i medhold
av annet ledd, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold,
om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor
riket.
Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp
til en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fordi det ikke
finnes et adekvat tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig
helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er
fastsatt etter annet ledd.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om hva som skal anses som helsehjelp som pasienten kan ha rett til.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om fastsettelse av, og informasjon om, tidsfristen for å yte helsehjelp
som nevnt i annet ledd, herunder en frist for når barn og unge under
23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet senest skal
motta nødvendig helsehjelp. Departementet kan også gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om organiseringen av, og oppgjøret for,
tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter
eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerde ledd.
Ny § 2-1 c skal lyde:
§ 2-1 c Pasientrettigheter i fastlegeordningen
Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til
å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere
og deres familie når de er medlem av folketrygden.
Personer som står på fastleges liste har rett
til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få
en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.
Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke
i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert
etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 tredje ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen,
herunder om barns plassering på liste og om rett til å bytte fastlege.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Rett til fornyet vurdering
Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til
fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten.
Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. Ved behov for tverrfaglig
spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet,
gjelder retten til fornyet vurdering også etter henvisning fra helse- og
omsorgstjenesten i kommunen og sosialtjenesten.
§ 2-4 tredje ledd skal lyde:
For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3, gjelder
ikke retten etter første ledd dersom dette vil være uforsvarlig
eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med det tvungne
vernet. Tilsvarende gjelder for pasienter som tas inn på institusjon
med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3,
dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet
til å svekke formålet med inntaket. Retten etter første ledd gjelder
heller ikke valg av senter for legemiddelassistert rehabilitering
i spesialisthelsetjenesten dersom dette vil være uforsvarlig eller
i betydelig grad egnet til å svekke formålet med behandlingen.
§ 2-5 skal lyde:
§ 2-5 Rett til individuell plan
Pasient og bruker som har behov for
langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester,
har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene
i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven
og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Forvaltningslovens anvendelse
Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder
ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet.
For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven
§§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, 3-6 og 3-8, som forventes
å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven
kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven
her.
Er det flere som samtidig søker en tjeneste det
er knapphet på, regnes de ikke som parter i samme sak. En søker
som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått
ytelsen.
Ny § 2-8 skal lyde:
§ 2-8 Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver
De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve
at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at
det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene
i tilfelle skal bestå i.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Pasientens og brukerens rett til medvirkning
Pasient og bruker har rett til å medvirke
ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har
herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige
undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses
den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i
samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva
pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter
helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og
3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og
modning og sakens art tilsier det.
Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har
pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.
Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal
være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som
hovedregel imøtekommes.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Pasientens og brukerens rett til informasjon
Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for
å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten
skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.
Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje,
med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen,
eller det er bestemt i eller i medhold av lov.
Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig
for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten
selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig
av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.
Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner,
skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres
kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.
Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages
at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen,
skal pasienten om mulig informeres om dette.
Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig
for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne
ivareta sine rettigheter.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende
Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier
det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens
helsetilstand og den helsehjelp som ytes.
Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine
interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser,
demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten
og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene
i § 3-2.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle
forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
Personellet skal så langt som mulig
sikre seg at mottakeren har forstått innholdet
og betydningen av opplysningene.
Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes
i pasientens eller brukerens journal.
§ 4-4 tredje ledd skal lyde:
Før helsehjelp som nevnt i bokstav b gis skal begge foreldrene
eller andre med foreldreansvaret, så langt råd er, få si sin mening.
Beslutning om helsehjelp som nevnt i bokstav b kan påklages til Fylkesmannen etter
kapittel 7. Fylkesmannen kan vedta at helsehjelpen
skal avsluttes inntil det er fattet vedtak på grunnlag av klage
fra den andre forelderen eller andre med foreldreansvaret.
§ 4A-6 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Videre skal kopi av vedtak etter § 4A-5 sendes til Fylkesmannen.
§ 4A-7 første ledd skal lyde:
Vedtak om helsehjelp etter § 4A-5 kan påklages til Fylkesmannen av
pasienten eller pasientens nærmeste pårørende.
§ 4A-8 skal lyde:
§ 4A-8 Overprøving og etterfølgende kontroll
Fylkesmannen kan av eget tiltak overprøve
vedtak som er truffet etter § 4A-5.
Dersom et vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet ikke
er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal Fylkesmannen, når
det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet, av eget tiltak
vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen.
§ 4A-10 skal lyde:
§ 4A-10 Domstolsprøving
Vedtak i klagesak etter § 4A-7 som innebærer innleggelse
og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som strekker
seg ut over tre måneder, kan av pasienten eller pasientens nærmeste
pårørende bringes inn for retten etter reglene i lov 17. juni 2005
nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) kapittel
36. Tilsvarende gjelder for Fylkesmannens vedtak
om helsehjelp som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse, eller
som strekker seg ut over tre måneder, jf. § 4A-8.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Rett til innsyn i journal
Pasienten og brukeren har rett til innsyn
i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til
kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett
til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.
Pasienten og brukeren kan nektes innsyn
i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig
for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller
brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn
til personer som står vedkommende nær.
En representant for pasienten eller brukeren har rett
til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes
innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En
lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner
taler for dette.
Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon
gjelder tilsvarende for innsyn i journal.
Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter
en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner
taler mot dette.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for
kopier.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Retting og sletting av journal
Pasienten, brukeren eller den som opplysningene gjelder,
kan kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter
reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Overføring og utlån av journal
Pasienten og brukeren har rett til å
motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal.
Opplysningene kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til
å tro at pasienten eller brukeren ville motsette
seg det ved forespørsel. Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende
grunner taler for det. Overføring eller utlevering av journal eller
opplysninger i journal skal skje i henhold til bestemmelsene i lov
om helsepersonell.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Barns rett til helsekontroll
Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll
i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jf. helse-
og omsorgstjenesteloven § 3-2.
Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i
helsekontroll.
Ny § 6-5 skal lyde:
§ 6-5 Barns partsrettigheter
Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter
gjeldende dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder.
I en sak som gjelder tiltak overfor rusmiddelavhengige under 18
år, jf. helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10, skal barnet
alltid regnes som part.
§ 7-1 oppheves.
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2 Klage
Pasient eller bruker eller dennes representant som
mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2
og § 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes
til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.
Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen
i § 2-1 b femte ledd ikke er overholdt, kan klage
til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal
ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet oppnevner
medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år om gangen.
Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer.
Første ledd gjelder tilsvarende for andre som
mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene
3 til 6 oppfylt.
Pasientens eller brukerens representant etter
første og annet ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens
eller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter kapittel
4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Klagens form og innhold
Klage til Fylkesmannen skal være skriftlig.
Klagen skal være undertegnet av pasienten eller brukeren eller
den som representerer pasienten eller brukeren. Klagen
bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som
kan være av betydning for behandlingen av klagen. Inneholder klagen
feil eller mangler, setter Fylkesmannen en kort
frist for rettelse eller utfylling.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd
Pasienten, brukeren eller andre som
har rett til det kan, dersom vedkommende mener
bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven er
brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurdering
av forholdet. Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ
reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11. Reglene i dette kapitlet kommer
ikke til anvendelse på slike anmodninger.
§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Frist for klage
Fristen for klage etter § 7-2 er fire uker
etter at vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap
til å fremme en klage.
§ 7-6 første ledd skal lyde:
Forvaltningslovens regler om behandling av klager
over enkeltvedtak gjelder så langt de passer, med de
særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet. Fylkesmannen
skal ved prøving av kommunale vedtak om helsetjenester legge vekt
på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie
skjønn, jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd tredje punktum. For øvrige
kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet
til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1 Formål
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens
og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og
for å bedre kvaliteten i disse tjenestene.
§ 8-2 første ledd skal lyde:
Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud
i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter
statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og
omsorgstjenester.
§ 8-3 første ledd skal lyde:
Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold
i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-
og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag
av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak.
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6 Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens
lokaler
Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler
hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse-
og omsorgstjenester.
18. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og
kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit
til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
§ 3 første ledd nr. 2 skal lyde:
personell i helse- og omsorgstjenesten eller
i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,
§ 3 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende,
diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende
eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.
Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven
og helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner som skal
omfattes.
§ 4 andre ledd skal lyde:
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner,
og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette
er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal
yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert
personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid
med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik
plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.
§ 7 første ledd skal lyde:
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når
det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger
som følger av pasient- og brukerrettighetsloven §
4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand
til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
§ 10 første ledd skal lyde:
Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som
har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §
3-2 til § 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første
punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.
§ 16 andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om
ordinering av legemidler gjennom virksomhetens prosedyrer som skal
kunne erstatte leges eller tannleges individuelle ordinering til
enkeltpasienter.
§ 18 andre ledd skal lyde:
Dersom helsepersonell skal yte tjenester til barn eller
personer med utviklingshemning, skal politiattest som nevnt i §
20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med
merknader, skal den straks oversendes Fylkesmannen.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Plikter etter pasientskadeloven
Den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter
helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven § 1, skal melde fra og
yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven §
8.
§ 20 a første ledd skal lyde:
Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer
med utviklingshemning, har plikt til å fremlegge politiattest ved
tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale om å yte helse-
og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte
ledd, inngåelse av avtale etter tannhelsetjenesteloven
§ 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette
ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse, og inntreden i privat
virksomhet, jf. § 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk
yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene
med barn eller personer med utviklingshemning.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Samtykke til å gi informasjon
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger
gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre
i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan
likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den
opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient-
og brukerrettighetsloven § 5-1 annet ledd.
For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og
brukerrettighetsloven §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende
for samtykke etter første ledd.
For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere
spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasient-
og brukerrettighetsloven § 3-3 annet ledd, kan nærmeste
pårørende gi samtykke etter første ledd.
§ 29 b skal lyde:
§ 29 b Opplysninger til kvalitetssikring, administrasjon,
planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenesten
Departementet kan bestemme at helseopplysninger kan eller
skal gis til bruk ved kvalitetssikring, administrasjon, planlegging
eller styring av helse- og omsorgstjenesten,
og at det kan skje uten hensyn til taushetsplikt. Dette kan bare
skje dersom behandlingen av opplysningene er av vesentlig interesse
for samfunnet og hensynet til pasientens integritet og velferd er
ivaretatt. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større
enn nødvendig for det aktuelle formålet. Kun i særskilte tilfeller
kan det gis tillatelse til bruk av direkte personidentifiserbare
opplysninger som for eksempel navn eller fødselsnummer. Reglene om
taushetsplikt gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.
Departementet kan sette vilkår for bruken av opplysninger
etter paragrafen her.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Opplysninger til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen
Helsepersonell skal gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannen adgang
til virksomhetens lokaler, og gi alle de opplysninger som ansees
påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet.
Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter,
lyd- og bildeopptak og lignende som kreves av Statens helsetilsyn
og Fylkesmannen.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Opplysninger til den kommunale helse- og
omsorgstjenesten
Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom
på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse-
og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak gi den
kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike
forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt
opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter
§ 21.
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell
av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse-
og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en
gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende
sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse-
og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra
de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av den
kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, skal helsepersonell
gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal
ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
§ 38 første ledd, første punktum skal lyde:
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest
mulig gi skriftlig melding til Fylkesmannen om
betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse
av helsehjelp, eller ved at en pasient eller bruker skader
en annen.
Ny § 38 a skal lyde:
§ 38 a Melding om behov for individuell plan og
koordinator
Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters
og brukeres behov for individuell plan og koordinator, jf. pasient-
og brukerrettighetsloven § 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven §§
7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Helsepersonell som
yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til koordinerende
enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten.
Annet helsepersonell skal gi melding til koordinerende enhet for
habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i kommunen.
§ 41 første ledd skal lyde:
Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til
den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §
5-1.
§ 42 tredje ledd skal lyde:
Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen, som
etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting
kan foretas.
§ 43 tredje ledd første punktum skal lyde:
Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen.
§ 55 skal lyde:
§ 55 Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd
Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller
i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be Fylkesmannen om
en vurdering av forholdet. Pasienten eller brukeren kan
opptre ved representant. Kravet sendes Fylkesmannen.
Representant etter første ledd er den som har fullmakt
til å fremsette en anmodning på andres vegne eller som har samtykkekompetanse
etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel
4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.
Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter
som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke
er berørt i anmodningen.
Hvis Fylkesmannen mener at det bør ilegges
en reaksjon etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.
Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens
helsetilsyn.
Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen skal
gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet
av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om Statens helsetilsyn og Fylkesmannens saksbehandling,
og kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning
etter denne paragraf.
§ 56 første ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell
som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller
bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til
å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten,
til å påføre pasienter eller brukere en betydelig
belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse-
og omsorgstjenesten.
§ 64 første ledd skal lyde:
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å kalle tilbake
rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være til
fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten,
kan Statens helsetilsyn suspendere retten til å rekvirere legemidler
som nevnt i § 63 inntil saken er avgjort, men ikke utover seks måneder.
Hvis helsepersonellet forhaler saken, kan suspensjonen forlenges
en gang med ytterligere seks måneder.
Ny § 67 a skal lyde:
§ 67 a Forbud mot bruk av meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 3-3 som grunnlag for å opprette sak mot helsepersonell i medhold
av kapittel 11
Melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 kan ikke i seg selv danne
grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold
av kapittel 11 i loven her. Det samme gjelder for begjæring om påtale etter
§ 67 annet ledd.
19. I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgende
endringer:
§ 2-8 første ledd bokstavene a og b skal
lyde:
§ 5-5 a andre ledd skal lyde:
For pasienters innsynsrett i lagrede opplysninger gjelder pasient-
og brukerrettighetsloven.
20. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap gjøres følgende endringer:
§ 1-1 første ledd skal lyde:
Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse
og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og
sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser
og katastrofer i fredstid.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten
plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og
omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for
et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også
omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter
som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig
utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Varsel og rapportering
Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle om forhold
innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten
som kan gi grunnlag for tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet
eller den myndighet departementet bestemmer.
Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt i første
ledd formell rapportering om forhold av betydning for helse-
og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten. Departementet
kan gi forskrift om rapporteringsplikten.
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet
med de begrensninger som følger av annet ledd mot erstatning kreve
avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast
eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag som trengs til bruk
for helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester,
til bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr. Avståelse
til bruk omfatter rett til å foreta de endringer ved gjenstanden
eller den faste eiendom som anses nødvendig.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet
pålegge en eller flere virksomheter som omfattes av loven å ta imot
og å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester eller sosiale
tjenester til personer, uten hensyn til hvor disse bor eller oppholder
seg. Departementet kan videre bestemme at en slik virksomhets ressurser
innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten,
herunder personellressurser, skal stilles til rådighet for en kommune,
en fylkeskommune, et regionalt helseforetak eller staten.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring
av denne loven, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring
av tiltak etter loven og om administrasjon og drift av helse-
ogomsorgstjenesten og sosialtjenesten under krig, samt ved
kriser og katastrofer i fredstid.
21. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av
straff mv. gjøres følgende endringer:
§ 7 a andre ledd skal lyde:
Uten hinder av taushetsplikten har kriminalomsorgen rett
til å innhente fra:
a. Folkeregisteret; opplysninger om innsattes
navn, fødselsnummer, fødested, bopel og statsborgerskap.
b. Tilsatte i barnevernet og sosialtjenesten; opplysninger
om innsattes barne- og familieforhold som er nødvendige for å ivareta
hensynet til barnet og den øvrige familien under straffegjennomføring, ved
permisjon, ved løslatelse og ved overføring til andre gjennomføringsformer
enn fengsel med høyt sikkerhetsnivå.
c. Helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten; opplysninger
som nevnt i bokstav b, samt opplysninger som er strengt nødvendige
for å avverge fare for liv og helse for den innsatte selv, andre innsatte
og tilsatte.
22. I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne lov er å bidra til å gi helse-
og omsorgstjenesten og helseforvaltningen informasjon og
kunnskap uten å krenke personvernet, slik at tjenestene kan
gis på forsvarlig og effektiv måte. Gjennom forskning
og statistikk skal loven bidra til informasjon og kunnskap om befolkningens
helseforhold, årsaker til nedsatt helse og utvikling av sykdom for administrasjon,
kvalitetssikring, planlegging og styring. Loven skal sikre at helseopplysninger
blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder
behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig
kvalitet på helseopplysninger.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Saklig virkeområde
Loven gjelder for
1. behandling av helseopplysninger i helseforvaltningen og
helse- og omsorgstjenesten, som skjer helt eller delvis
med elektroniske hjelpemidler for å fremme formål som beskrevet
i § 1, og
2. annen behandling av helseopplysninger i helseforvaltningen
og helse- og omsorgstjenesten til slike formål,
når helseopplysningene inngår eller skal inngå i et helseregister.
Loven gjelder både offentlig og privat virksomhet.
Kongen i Statsråd kan i forskrift bestemme at loven helt
eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger utenfor
helseforvaltningen eller helse- og omsorgstjenesten for
å ivareta formål som beskrevet i § 1.
Loven gjelder ikke for behandling av helseopplysninger
som reguleres av helseforskningsloven.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
Pasient- og brukerrettighetsloven §§
4-3 til 4-8 gjelder tilsvarende for samtykke etter denne lov. Barn mellom
12 og 16 år kan selv treffe beslutning om samtykke, dersom pasienten
av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at opplysningene gjøres
kjent for foreldrene eller andre med foreldreansvar.
§ 6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette at opplysninger
i behandlingsrettet register skal behandles elektronisk.
§ 6 a skal lyde:
§ 6 a Virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre
Det kan bare etableres virksomhetsovergripende, behandlingsrettede
helseregistre som fremgår av loven her eller annen lov.
Virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre
kan bare inneholde nærmere bestemte helseopplysninger i et begrenset
omfang som er nødvendige og relevante for samarbeid mellom virksomheter
om forsvarlige helse- og omsorgstjenester til
pasienten eller brukeren. Slike registre kan
bare etableres i tillegg til de behandlingsrettede helseregistrene virksomheten
etablerer internt i virksomheten, jf. spesialisthelsetjenesteloven §
3-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10, jf.
helsepersonelloven §§ 39 og 40. Virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre
skal føres elektronisk.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering, drift og behandling av helseopplysninger i virksomhetsovergripende
behandlingsrettede helseregistre. Virksomhetsovergripende behandlingsrettede
helseregistre kan bare etableres uten samtykke fra pasienten eller
brukeren dersom dette er nødvendig for å ivareta formålet
med registeret. Det kan ikke etableres sentrale behandlingsrettede helseregistre
etter denne bestemmelsen.
Forskrift etter tredje ledd skal nærmere angi formålet
med behandlingen av helseopplysningene og hvilke opplysninger som
skal behandles. Forskriften skal videre angi hvem som er databehandlingsansvarlig
for opplysningene, herunder om plassering, tilgang, tilgangskontroll,
samt gi pasienten eller brukeren rett til å motsette
seg behandling av opplysninger i registeret eller stille krav om
samtykke.
§ 6 c første ledd skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av registre og behandling av helseopplysninger i registrene
til følgende formål:
1. saksbehandling for å avgjøre om det kan treffes vedtak
om frikort og refusjon av betalte egenandeler, jf. pasient-
og brukerrettighetsloven § 2-6, spesialisthelsetjenesteloven
§ 5-5 og folketrygdloven kapittel 5
2. administrering og samordning av transport til undersøkelse
eller behandling i helse- og omsorgstjenesten,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd nr. 6.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av lokale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i lokale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter helse-
og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Navn, fødselsnummer
eller andre direkte personidentifiserende kjennetegn kan bare behandles
etter samtykke fra den registrerte. Samtykke fra den registrerte
er ikke nødvendig, dersom det i forskriften bestemmes at helseopplysningene
bare kan behandles i pseudonymisert eller avidentifisert form. Forskriften
skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene, hvilke
opplysninger som kan behandles, og eventuelt nærmere regler om hvem
som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper for hvordan det
skal gjøres. Kommunen er databehandlingsansvarlig for opplysningene,
med mindre noe annet er bestemt i forskriften. Databehandlingsansvaret
kan delegeres.
§ 8 andre ledd skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av sentrale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i sentrale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, helse-
og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven
og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og
planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk.
Navn, fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserende kjennetegn
kan bare behandles etter samtykke fra den registrerte. Samtykke
fra den registrerte er ikke nødvendig, dersom det i forskriften
bestemmes at helseopplysningene bare kan behandles i pseudonymisert
eller avidentifisert form. Forskriften skal eventuelt fastsette
nærmere regler om hvem som skal foreta pseudonymiseringen og prinsipper
for hvordan det skal gjøres.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Særlig om innsamling av helseopplysninger til sentrale,
regionale og lokale helseregistre,
meldingsplikt mv.
Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester
i henhold til apotekloven, helse- og omsorgstjenesteloven,
smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven,
plikter å utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrifter
etter §§ 6 a, 6 c, 7 og 8 samt etter paragrafen
her.
Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysninger
etter §§ 6 a, 6 c, 7 og 8, herunder bestemmelser
om hvem som skal gi og motta opplysningene og om frister, formkrav
og meldingsskjemaer. Den som mottar opplysningene, skal varsle avsenderen
av opplysningene dersom opplysningene er mangelfulle.
§ 11 andre ledd skal lyde:
Helseopplysninger kan bare anvendes til andre formål enn helse-
og omsorgstjenester til den enkelte eller
administrasjon av slike tjenester når personidentifisering
er nødvendig for å fremme disse formålene. Det skal alltid begrunnes
hvorfor det er nødvendig å benytte personidentifiserbare opplysninger.
Tilsynsmyndigheten kan i medhold av § 31 kreve at den databehandlingsansvarlige
legger frem begrunnelsen.
§ 12 første ledd skal lyde:
Helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister kan
sammenstilles med opplysninger om samme pasient eller bruker i
annet behandlingsrettet helseregister, i den grad helseopplysningene
kan utleveres etter helsepersonelloven §§ 25, 26 og 45.
§ 13 a skal lyde:
§ 13 a Forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne
seg, bruke eller besitte helseopplysninger som behandles etter denne
loven uten at det er begrunnet i helse- og omsorgstjenester
til den enkelte, administrasjon av slike tjenester eller
har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
§ 15 fjerde og femte ledd skal lyde:
Taushetsplikt er likevel ikke til hinder for utlevering
av opplysninger om en pasient eller bruker skal betale
egenandel til helsepersonell eller andre som gir helse-
og omsorgstjenester eller yter andre tjenester til pasient
eller bruker som folketrygden er stønadspliktig for. Taushetsplikt
er heller ikke til hinder for utlevering av slike opplysninger til
helseforetakene i forbindelse med oppgjør for syketransport.
Opplysninger om en pasients eller brukers navn, transportbehov
og om pasienten eller brukeren skal betale egenandel
og eventuelt beløpet kan gis til transportør i forbindelse med transport
som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd
nr. 6.
§ 15 a overskriften skal lyde:
§ 15 a Opplysninger til kvalitetssikring, administrasjon,
planlegging eller styring
§ 16 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om sikkerhet ved behandling av
helseopplysninger etter denne lov. Kongen kan herunder sette nærmere
krav til elektronisk signatur, kommunikasjon og langtidslagring,
om godkjenning (autorisasjon) av programvare, sertifisering og
om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, samt
hvilke nasjonale eller internasjonale standardsystemer som skal
følges.
§ 22 første ledd skal lyde:
Den som ber om det, har rett til innsyn i behandlingsrettet
helseregister i den grad dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven §
5-1 og helsepersonelloven § 41.
§ 25 første ledd skal lyde:
Det kan nektes innsyn i behandlingsrettet helseregister
etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §
5-1.
§ 31 første ledd skal lyde:
Datatilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven
blir fulgt og at feil eller mangler blir rettet, jf. personopplysningsloven
§ 42, med mindre tilsynsoppgavene påligger Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen etter helsetilsynsloven.
23. I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader
mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd, bokstav a skal lyde:
i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale
helse- og omsorgstjenesten.
§ 2 første ledd bokstav e skal lyde:
forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller
helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Plikt til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning
for den offentlige helse- og omsorgstjenesten
Staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner
yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning
for pasientskader voldt i den offentlige helse- og omsorgstjenesten,
samt bidrag til driften i samsvar med forskrift gitt av Kongen.
Til den offentlige helse- og omsorgstjenesten regnes
virksomheten til staten, de regionale helseforetakene, helseforetakene,
fylkeskommunene eller kommunene. Det samme gjelder virksomhet som
drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra noen av disse. Kongen
kan i forskrift presisere hva som skal regnes til den offentlige helse-
og omsorgstjenesten, herunder gjøre unntak fra første
og annet punktum.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Plikt for den som yter helsehjelp utenfor den
offentlige helse- og omsorgstjenesten til å
melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning
Den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter
helsehjelp som nevnt i § 1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk
Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader
voldt utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten samt
bidrag til driften.
Nærmere bestemmelser om melde- og tilskuddsplikten, om
registrering av meldingene og om tilskuddsordningen fastsettes av
Kongen i forskrift, herunder kan det fastsettes fritak fra plikten
etter første ledd.
Den som forsettlig unnlater å oppfylle plikten til å melde
fra eller plikten til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning,
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Det samme gjelder
den som i meldingen gir feil opplysninger slik at det betales for lavt
tilskudd.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Lovens virkeområde
Loven gjelder skade som voldes i riket med Svalbard. Loven
gjelder også skade ved helsetjenester som mottas i utlandet i medhold
av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b fjerde
eller femte ledd eller etter annet oppdrag fra norske myndigheter,
og som det offentlige helt eller delvis bekoster, herunder behandlingsreiser.
Kongen kan bestemme at loven ikke skal gjelde når det ytes helsehjelp
her i riket med særskilt liten norsk tilknytning.
24. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.
gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger
som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasient-
og brukerrettighetsloven § 1-1, ved
1. at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers
retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten
og legge til rette for forskning og undervisning,
2. at det legges til rette for at de regionale helseforetakene
skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak
alene og som er opprettet i medhold av § 9. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester,
forskning og undervisning samt andre tjenester som står i naturlig
sammenheng med dette, eller som er pålagt i lov eller avtalt
med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
§ 33 nytt tredje ledd skal lyde:
Regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte
pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten
blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 nr. 4 og § 3-5.
25. I lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp skal
§ 48 a andre ledd bokstav d lyde:
26. I lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker
gjøres følgende endring:
§ 11 skal lyde:
§ 11 Samtykkebestemmelse for diagnostiske
biobanker og behandlingsbiobanker
Samtykke til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven §§
4-1 og 4-2 omfatter også innhenting, oppbevaring og behandling av
humant biologisk materiale, herunder bruk av materialet til forebygging, kvalitetskontroll
og metodeutvikling.
For personer uten samtykkekompetanse etter pasient-
og brukerrettighetsloven § 4-3, gjelder pasient- og
brukerrettighetsloven §§ 4-4 til 4-8 om samtykke på vegne
av andre tilsvarende.
§ 17 første ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn skal i samsvar med helsetilsynsloven
føre tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes.
27. I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling
av sykdom mv. gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Med alternativ behandling menes helserelatert behandling
som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten,
og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som
utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av
autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ
behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes
utenfor helse- og omsorgstjenesten.
§ 2 femte ledd skal lyde:
Når alternativ behandling utøves i helse- og omsorgstjenesten eller
av autorisert helsepersonell, gjelder også helsepersonelloven. Autorisert
helsepersonell skal gi informasjon og innsyn i journal tilsvarende det
som følger av helsepersonelloven § 10 og § 41, også dersom pasienten
ikke har rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen
skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten
er myndig og har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven §
4-3 første og andre ledd. Det samme gjelder for andre pasienter
dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende
eller lindrende behandling å tilby pasienten. Samtykkebestemmelsene
i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-4, 4-5,
4-7 og 4-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.
28. I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot skal § 3-8 lyde:
§ 3-8 Helsetilsyn
Forskrift gitt i medhald av helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-2 andre ledd gjeld for elevar ved skolar i Noreg godkjende
etter denne lova. Kommunen der skolen ligg, har ansvaret for å gjennomføre
helsetenesta i samsvar med forskrifta og å dekkje utgifter for helsetenesta
ved skolane etter same reglar som for offentlege skolar.
29. I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk
bruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endringer:
§ 2A-6 første ledd skal lyde:
Dersom nemnda finner at preimplantasjonsdiagnostikk skal
tilbys, og behandling ikke kan utføres forsvarlig i Norge etter
aksepterte metoder, skal tjenesten kjøpes i utlandet. Dette gjelder
uavhengig av om vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1 b femte ledd er oppfylt.
5-8 overskriften skal lyde:
§ 5-8 Forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenfor
helse- og omsorgstjenesten
30. I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. skal § 2 første
ledd bokstav c lyde:
private eller ideelle virksomheter som
produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester
eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt
å utføre ved lov,
31. I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med lokaler
for injeksjon av narkotika gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
En sprøyteromsordning som er etablert i medhold av denne
loven, er å anse som kommunal helse- og omsorgstjeneste.
§ 3 andre ledd skal lyde:
For brukere av sprøyteromsordningen skal sprøyteromsordningen
være et supplement til kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Adgang til sprøyterommet er ikke nødvendig helsehjelp etter pasient-
og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Avgjørelse om adgang
til sprøyterommet kan ikke påklages etter pasient- og brukerrettighetsloven §
7-2.
32. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende
endringer:
§ 64 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenesteloven
kapittel 9 skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige
regler om saksbehandlingen.
§ 65 andre ledd skal lyde:
Den domfelte, hans nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige
ved den institusjon som har behandlingsansvaret for den domfelte,
kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste
pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven §
1-3 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten,
som treffer avgjørelsen ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.
§ 284 tredje ledd skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere
og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten,
helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger
og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater
å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarende gjelder for forstandere og
religiøse ledere i trossamfunn. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn
til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen
ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.
33. I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager skal §
21 lyde:
§ 21 Opplysningsplikt til sosialtjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den
kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker.
De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til
tiltak fra kommunens side, og skal av
eget tiltak gi sosialtjenesten eller den kommunale helse-
og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold. Av
eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten,
eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Opplysninger skal normalt gis av styrer.
34. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
gjøres følgende endringer:
§ 11 andre ledd skal lyde:
Pålegg om å gjøre tjeneste i sosialtjenesten og
den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter lov 23. juni
2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 4-1 kan også omfatte
ansatte i etaten.
§ 14 a tredje ledd skal lyde:
Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov,
har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan
de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides
aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram
etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
35. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her skal § 84 andre ledd lyde:
Offentlige myndigheter skal etter anmodning
gi utlendingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen i en
sak om oppholdstillatelse etter kapittel 6 eller om oppholdsrett
etter kapittel 13 i loven her har mottatt økonomisk stønad etter lov
om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen det
siste året før opplysningene avgis. Opplysningene gis uten hinder
av taushetsplikt i lov om sosiale tjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen § 44.
36. I lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne skal § 12 fjerde ledd lyde:
Kommunen skal foreta rimelig individuell
tilrettelegging av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av
varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt
funksjonsevne får et likeverdig tilbud.
37. I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig
forskning gjøres følgende endringer:
§ 17 andre til sjette ledd skal lyde:
Samtykkekompetanse etter første ledd kan bortfalle i situasjoner
som vist til i pasient- og brukerrettighetsloven §
4-3 andre ledd.
Foreldre eller andre med foreldreansvar må samtykke til
forskning med mindreårige mellom 16 og 18 år som innebærer legemsinngrep
eller legemiddelutprøving.
For samtykke til forskning som inkluderer deltakere under
16 år, gjelder samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven §
4-4 tilsvarende. Dersom barn mellom 12 og 16 år av grunner som bør respekteres,
ikke ønsker at foreldrene, andre med foreldreansvar eller barnevernstjenesten
gjøres kjent med opplysninger om barnet, skal dette ivaretas.
For personer uten samtykkekompetanse etter pasient-
og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd skal nærmeste
pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven §
1-3 bokstav b samtykke.
For personer som er umyndiggjorte etter lov 28. november
1898 om umyndiggjørelse gjelder pasient- og brukerrettighetsloven §
4-7 tilsvarende.
§ 18 første ledd skal lyde:
Forskning som inkluderer mindreårige og personer uten samtykkekompetanse
etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3
kan bare finne sted dersom
a. eventuell risiko eller ulempe for personen
er ubetydelig,
b. personen selv ikke motsetter seg det, og
c. det er grunn til å anta at resultatene av forskningen
kan være til nytte for den aktuelle personen eller for andre personer
med samme aldersspesifikke lidelse, sykdom, skade eller tilstand.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Adgang til bruk av biologisk materiale som er innsamlet
i helse- og omsorgstjenesten til
forskning
Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
kan bestemme at humant biologisk materiale innsamlet i helse-
og omsorgstjenesten som ledd i diagnostisering og behandling,
kan eller skal brukes til forskningsformål uten innhenting av pasientens
samtykke. Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig
interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet
er ivaretatt. Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk kan sette vilkår for bruken.
Pasienten skal på forhånd ha blitt informert om at humant
biologisk materiale i visse tilfeller kan benyttes til forskning
og må ha fått adgang til å reservere seg mot forskning på humant
biologisk materiale.
Det skal opprettes et elektronisk register med oversikt
over de pasientene som har reservert seg mot at deres biologiske
materiale benyttes til forskning.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Adgang til bruk av helseopplysninger som er innsamlet
i helse- og omsorgstjenesten til
forskning
Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
kan bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis fra helsepersonell
til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt.
Det samme gjelder opplysninger innsamlet i helse- og omsorgstjenesten.
Dette kan bare skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse
for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet
er ivaretatt. Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig
forskningsetikk kan sette vilkår for bruken. Reglene om taushetsplikt
etter § 7 gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning.
38. I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
skal § 12-7 nr. 10 lyde:
krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring
av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne
sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning,
transport og vegnett, sosiale tjenester, helse-
og omsorgstjenester, barnehager, friområder, skoler mv.
er tilstrekkelig etablert,
39. I lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod
skal § 4 andre ledd lyde:
Tilbod og tenester etter denne lova kan
inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving,
jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven §
2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, og lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 28 og 33.
40. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 3-2 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og formidling av helsetjenester er unntatt
fra loven, herunder tjenester som
a. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven
b. omfattes av tannhelsetjenesteloven, samt tanntekniske
tjenester
c. omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10
d. ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter
helsepersonelloven
e. ytes av bedriftshelsetjenesten
§ 3-4 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og formidling av sosiale tjenester er unntatt
fra loven, herunder sosiale tjenester
a. etter helse- og omsorgstjenesteloven og
barnevernloven
b. som ytes i barne- og ungdomsinstitusjoner, fritidsklubber,
feriekolonier og lignende
c. som gjelder pass av barn
41. I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgende
endringer:
§ 57 første ledd skal lyde:
Må det antas at det er behov for vergemål for en person
som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra
til Fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarlig
for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor
institusjon. Meldingen skal begrunnes.
§ 67 skal lyde:
§ 67 Vurdering av tvungen forvaltning
I forbindelse med opprettelsen av vergemålet skal Fylkesmannen vurdere
om midler som er underlagt tvungen forvaltning i medhold av folketrygdloven
§ 22-4, folketrygdloven § 22-6, helse- og omsorgstjenesteloven
§ 12-4, i stedet skal forvaltes av vergen.
§ 71 femte ledd skal lyde:
Retten sørger for at saken blir tilstrekkelig opplyst.
Retten har i den forbindelse krav på å få bistand fra politiet.
Helsepersonell, ansatte i helse- og omsorgstjenesten,
sosialtjenesten og ansatte i barnevernstjenesten kan gi nødvendige
og relevante opplysninger til oppnevnt sakkyndig og avgi vitneforklaring uten
hinder av taushetsplikt.
Dag Terje Andersen |
president |