I Stortingets møte 29. april 2013 ble det gjort slikt
I almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10
skal § 262 lyde:
Den som med forsett om tap for
den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen, fremstiller, innfører,
distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte
utbrer, besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter
ut dekodingsinnretning, og ved det skaffer seg selv eller en annen
uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste, eller medvirker
til dette, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bot eller fengsel inntil 3 år. Ved vurderingen av om
særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført den berettigede, den vinning som
overtrederen har oppnådd, og omfanget av overtredelsen for øvrig.
Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller
programvare som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen
med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste.
Med vernet formidlingstjeneste menes
a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles
elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker, når
tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling,
eller
b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt
i bokstav a, når den må regnes som en egen tjeneste.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring,
med mindre allmenne hensyn krever påtale. Som fornærmet regnes også
den som yter tilgangskontroll, når denne må regnes som en egen tjeneste.
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende
endringer:
I kapittel 9 skal ny § 56 a lyde:
Den som har gjort inngrep i et patent, eller medvirket
til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort
vesentlige forberedelsestiltak, med sikte på å utføre en handling
som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan
ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
§ 57 skal lyde:
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå
patentinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder
skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som
inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn.
§ 58 skal lyde:
For forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen
betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig
lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av
inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet,
eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved
inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene
i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt,
skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet
for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro, skal inngriperen
i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende
til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes
etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
§ 59 skal lyde:
For å hindre inngrep kan retten, i den utstrekning det
finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter som
utgjør inngrep i et patent, og for materialer og hjelpemidler som
hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike
produkter. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer
og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom
mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det
skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene
av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt
i § 56 a annet punktum.
Pålegg om tiltak etter paragrafen her skal ikke være
betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket
retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag
eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes
regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Ny § 59 a skal lyde:
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 56 a
og 59 kan retten når helt særlige grunner foreligger, gi tillatelse til
utnyttelse av oppfinnelsen i patentets gyldighetstid eller en del
av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende
vilkår for øvrig. Slik tillatelse kan bare gis til den som har handlet
i aktsom god tro.
Ny § 59 b skal lyde:
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon
om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens regning.
Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og i tilfeller
som nevnt i § 56 a annet punktum.
§ 60 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Vederlag og erstatning som følge av
utnyttelse før patentet ble meddelt, kan bare idømmes etter §
58 første til tredje ledd.
§ 63 første ledd skal lyde:
Følgende søksmål reises ved Oslo tingrett:
1. søksmål angående retten til en oppfinnelse som det
er søkt om patent på,
2. søksmål angående prøvelse av avgjørelse hvorved Patentstyrets
annen avdeling avslår en søknad om patent, opphever et patent eller
opprettholder en beslutning i Patentstyrets første avdeling om å
oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,
3. søksmål angående begjæring om patentbegrensning, jf.
§ 39 d tredje ledd,
4. søksmål angående ugyldigkjennelse eller overføring av
patent, jf. §§ 52 og 53,
5. søksmål angående tvangslisens, jf. §§ 50 og 50
a,
6. søksmål angående begjæring om administrativ overprøving,
jf. § 52 e tredje ledd, og
7. sivilt søksmål angående patentinngrep.
I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn
og andre forretningskjennetegn mv. gjøres følgende endringer:
§ 5-2 første punktum skal lyde:
Retten kan i tilknytning til søksmål etter §§ 5-1, 6-2 eller 6-3,
eller etter selvstendig søksmål, treffe slike forholdsregler at
fortsatt bruk av foretaksnavnet i uforandret form hindres.
Kapittel 6 overskriften skal lyde:Kapittel 6. Straff og erstatning m.m.
Ny § 6-1 skal lyde:
Den som forsettlig bruker foretaksnavn som er vernet
etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med annens rett eller som medvirker
til det, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder
skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som
krenkeren har oppnådd, og omfanget av krenkelsen for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep
i varemerkeloven kapittel 8, bortsett fra § 61, gjelder tilsvarende
ved bruk av foretaksnavn som er vernet etter §§ 3-2 og 3-3 i strid
med annens rett.
For bruk av andre foretaksnavn enn dem som er vernet
etter §§ 3-2 og 3-3 i strid med denne lov eller annens rett, gjelder
§§ 5-2, 6-2 og 6-3.
Nåværende §§ 6-1 og 6-2 blir §§ 6-2 og 6-3.
I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre
for integrerte kretser gjøres følgende endringer:
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne
loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen.
Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å
utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte
har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende
vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Vederlag og erstatning for inngrep
For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en annens rett
etter denne loven skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig
lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av
inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet,
eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved
inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene
i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt
skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet
for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen
i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende
til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes
etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Rett til utnyttelse av kretsmønster som utgjør
inngrep i en kretsmønsterrett
Den som i aktsom god tro har ervervet en integrert krets,
som utgjør inngrep i en kretsmønsterrett, har rett til å importere
og utnytte den integrerte kretsen ervervsmessig. For import eller
ervervsmessig utnyttelse som skjer etter at erververen ikke lenger
er i aktsom god tro, skal det betales et passende vederlag.
Når helt særlige grunner foreligger kan retten,
i stedet for å fastsette tiltak etter §§ 5 a og 8, bestemme at den
som i aktsom god tro har ervervet et eksemplar av et kretsmønster
som gjør inngrep i en kretsmønsterrett, skal tillates å utnytte
eksemplaret mot rimelig vederlag og på passende vilkår for øvrig,
i kretsmønsterrettens gyldighetstid eller en del av denne.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det
finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for eksemplarer
av et kretsmønster som utgjør inngrep i en kretsmønsterrett og for
materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet
brukt, til å fremstille slike eksemplarer. Slikt pålegg kan blant annet
gå ut på at eksemplarer av kretsmønster og materialer og hjelpemidler
skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom
mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det
skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene
av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt
i § 5 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av
at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg
mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller
erstatning etter § 6. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning
hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at
informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens
regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og
i tilfeller som nevnt i § 5 a annet punktum.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå
inngrep i en kretsmønsterrett, straffes med bøter eller fengsel
inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder
skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som
inngriperen har oppnådd og omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn.
I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres
følgende endringer:
I kapittel 6 skal ny § 21 a lyde:
§ 21 a Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne
loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen.
Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med sikte på å
utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte
har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende
vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå
inngrep i en planteforedlerrett, straffes med bøter eller fengsel
inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder
skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som
inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
Den som forsettlig overtrer reglene om anvendelse
av sortsnavn i § 20 eller som medvirker til det, straffes med bøter.
Ved overtredelse av første og annet ledd finner
offentlig påtale bare sted hvis den fornærmede ber om det, med mindre
det kreves av allmenne hensyn. Overtredelse av tredje ledd påtales
bare av det offentlige hvis fornærmede ber om det.
§ 23 skal lyde:
§ 23 Vederlag og erstatning for inngrep
For forsettlig eller uaktsomt inngrep i en planteforedlerrett
skal inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig
lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av
inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet,
eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved
inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene
i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt
skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet
for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen
i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende
til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene om
sortsnavn i § 20, plikter å erstatte det tap overtredelsen har medført.
Ansvaret etter første til tredje og femte ledd
kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §
5-2.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det
finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for plantemateriale
som utgjør inngrep i en planteforedlerrett og for materialer og
hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til
å fremstille slikt plantemateriale. Slikt pålegg kan blant annet
gå ut på at plantemateriale og materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom
mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det
skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene
av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt
i § 21 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av
at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg
mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller
erstatning etter § 23. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning
hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Ny § 24 a skal lyde:
§ 24 a Tillatelse til utnyttelse
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 21 a
og 24 kan retten når helt særlige grunner foreligger, gi tillatelse til
utnyttelse av en plantesort i planteforedlerrettens gyldighetstid
eller en del av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren
og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse kan bare gis til
den som har handlet i aktsom god tro.
Ny § 24 b skal lyde:
§ 24 b Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at
informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens
regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og
i tilfeller som nevnt i § 21 a annet punktum.
§ 25 skal lyde:
§ 25 Midlertidig rettsvern
I den utstrekning en søknad fører til meddelelse av planteforedlerrett, gjelder
§ 3, § 21 a, § 23 første til tredje og femte og sjette ledd, §§
24, 24 a og 24 b også for tidsrommet fra søknaden ble
kunngjort etter § 7 til planteforedlerretten ble meddelt.
Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner
ikke å løpe før planteforedlerretten er meddelt.
§ 29 første ledd skal lyde:
For Oslo tingrett reises søksmål om retten til en plantesort
som det er søkt om planteforedlerrett for, søksmål om overføring
av en planteforedlerrett, sivilt søksmål om inngrep i en
planteforedlerrett og søksmål som nevnt i § 12 annet ledd,
§ 17, § 18 annet ledd jf. § 12 annet ledd og § 28.
I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design
gjøres følgende endringer:
I kapittel 7 skal ny § 39 a lyde:
§ 39 a Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne
loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen.
Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å
utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte
har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende
vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Vederlag og erstatning for designinngrep
For forsettlig eller uaktsomt designinngrep skal inngriperen
betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig
lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av
inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet,
eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved
inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene
i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt
skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet
for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen,
i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende
til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes
etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2-.
§ 41 skal lyde:
§ 41 Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det
finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter som
utgjør designinngrep og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig
er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter.
Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer
og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom
mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det
skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene
av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt
i § 39 a annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av
at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg
mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller
erstatning etter § 40. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning
hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a Tillatelse til utnyttelse
I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 39 a
og 41 kan retten når helt særlige grunner foreligger, gi tillatelse til
utnyttelse av designen i designrettens gyldighetstid eller en del
av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende
vilkår for øvrig. Slik tillatelse kan bare gis til den som har handlet
i aktsom god tro.
Ny § 41 b skal lyde:
§ 41 b Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at
informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens
regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og
i tilfeller som nevnt i § 39 a annet punktum.
§ 42 første ledd skal lyde:
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren en design som er
søkt registrert, og skjer utnyttelsen etter at dokumentene som viser
designen har blitt offentlige etter § 21, men før kunngjøringen
av registreringen, gjelder § 39 a, § 40 første
til tredje og femte ledd, §§ 41, 41 a og 41 b tilsvarende
hvis søknaden fører til registrering.
§ 44 skal lyde:
§ 44 Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå
designinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder
skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som
inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn.
§ 46 første ledd skal lyde:
Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:
1. Søksmål om retten til en design som er søkt registrert
etter loven her, jf. § 30.
2. Søksmål om prøving av avgjørelse truffet i Patentstyrets
annen avdeling som omtalt i § 39.
3. Søksmål om ugyldighet eller om overføring av en registrering,
jf. §§ 25 og 30.
4. Sivilt søksmål om designinngrep.
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende
endringer:
§ 203 skal lyde:
§ 203 Uberettiget tilgang til fjernsynssignaler mv.
Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning
for seg selv eller en annen, fremstiller, innfører, distribuerer,
selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer, besitter,
installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning,
og ved det skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til
en vernet formidlingstjeneste, straffes med bot eller fengsel inntil
1 år.
Ved grov overtredelse av første ledd er straffen bot
eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om overtredelsen
er grov, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført
den berettigede, den vinning som overtrederen har oppnådd, og omfanget
av overtredelsen for øvrig.
Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare
som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler,
for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste. Med vernet formidlingstjeneste
menes
a) fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester
som teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker,
når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot
betaling, eller
b) selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav
a, når den må regnes som en egen tjeneste.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a. Som fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll,
når denne må regnes som en egen tjeneste.
§ 412 nr. 54 oppheves.
§ 412 nr. 75 skal lyde:
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende
endringer:
§ 8 b fjerde ledd første punktum skal lyde:
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det
følger av straffeloven § 221.
§ 8 c annet ledd første punktum skal lyde:
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det
følger av straffeloven § 221.
§ 57 skal lyde:
Den som begår patentinngrep, straffes med bøter eller
fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade
på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen
har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a.
§ 412 nr. 119 skal lyde:
I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn
og andre forretningskjennetegn mv. gjøres følgende endringer:
§ 6-1 første til tredje ledd skal
lyde:
Den som bruker foretaksnavn som er vernet etter §§
3-2 og 3-3 i strid med annens rett, straffes med bøter eller fengsel
inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder
skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som
krenkeren har oppnådd og omfanget av krenkelsen for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a.
§ 6-2 første og nytt annet punktum skal lyde:
Den som bruker foretaksnavn i strid med denne lov
straffes med bøter eller med fengsel inntil tre måneder, for så
vidt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Medvirkning
straffes ikke.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum
§ 412 nr. 136 skal lyde:
I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte
kretser skal § 9 lyde:
§ 9 Straff
Den som begår inngrep i en kretsmønsterrett, straffes
med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade
på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen
har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a.
§ 412 nr. 154 skal lyde:
I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett skal §
22 lyde:
§ 22 Straff
Den som begår inngrep i en planteforedlerrett, straffes
med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade
på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen
har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
Den som overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn
i § 20, straffes med bøter.
Ved overtredelse av første og annet ledd kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a. Overtredelse av tredje ledd påtales bare av det offentlige
hvis fornærmede ber om det.
§ 412 nr. 230 skal lyde:
I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet
tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et
statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke for produkter
av samme eller liknende slag som produktene designen gjelder, eller
noe som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller
merke.
§ 44 skal lyde:
§ 44 Straff
Den som begår designinngrep, straffes med bøter eller
fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade
på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen
har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a.
§ 45 annet ledd oppheves.
§ 412 ny nr. 269 skal lyde:
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. gjøres følgende endringer:
§ 48 skal lyde:
§ 48 Straff
Den som vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd jf.
første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 11, §
13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller § 30, straffes
med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke
strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Uaktsom vesentlig overtredelse av § 7 eller §
8 jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, § 11 første ledd, § 26 eller
§ 27 straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler
dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig
skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang, virkninger
og graden av skyld. Dersom personen eller foretaket tidligere er
ilagt straff eller overtredelsesgebyr for overtredelse av denne
lov eller forskrift i medhold av loven, kan straff etter første
og annet ledd anvendes selv om overtredelsen ikke er vesentlig.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som
er gjort i medhold av denne lov, straffes med bøter, fengsel inntil
6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse
kommer til anvendelse.
Straff kommer ikke til anvendelse for overtredelse foretatt
av en ekspeditør, betjent eller annen liknende underordnet når overtredelsen
vesentlig har vært foranlediget av vedkommendes avhengige stilling
til den næringsdrivende.
Straff kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av
§ 28 når kunnskap om eller rådighet over bedriftshemmeligheten er
oppnådd i et tjeneste- eller tillitsvervsforhold eller gjennom pliktstridig
handling i et slikt forhold og mer enn 2 år er gått siden forholdet opphørte.
§ 48 a skal lyde:
§ 48 a Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk
av geografiske betegnelser
Den som bruker en geografisk betegnelse i strid med
§§ 25, 26 eller 31, straffes med bøter eller fengsel inntil ett
år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder
skade på dennes kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren
har oppnådd, og omfanget av krenkelsen for øvrig.
For overtredelse av første og annet ledd kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep
i varemerkeloven kapittel 8, bortsett fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder
tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§ 25,
26 eller 31.
§ 412 ny nr. 270 skal lyde:
I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker
gjøres følgende endringer:
§ 15 første ledd bokstav c skal lyde:
c) uten tillatelse inneholder et våpen
eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b
og § 166, et statsflagg, eller noe annet som er egnet til å oppfattes
som slikt tegn eller flagg.
§ 61 skal lyde:
§ 61 Straff
Den som begår varemerkeinngrep straffes med bøter
eller fengsel i inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade
på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen
har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven
§ 62 a. Ved inngrep i fellesmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister gjøres følgende endringer:
Tvistelovens del Hvordan tvisteloven
er bygd opp med tilhørende innholdsfortegnelse oppheves.
I femte del skal nytt kapittel 28 A lyde:Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter
m.m.
§ 28 A-1 Rett til informasjon ved inngrep i
immaterialrettigheter m.m.
(1) Når det er rimelig grunn til å tro at det er gjort inngrep
i en immaterialrettighet, kan retten etter begjæring fra rettighetshaveren
pålegge inngriperen å opplyse om opprinnelse og distribusjonsnettverk
for varer eller tjenester som inngrepet gjelder (informasjonspålegg).
Slike opplysninger kan også kreves fra den som:
a) har medvirket til inngrep,
b) har vært i besittelse av en vare som gjør inngrep som
ledd i næringsvirksomhet,
c) har brukt en tjeneste som gjør inngrep som ledd i næringsvirksomhet,
d) har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep
som ledd i næringsvirksomhet, eller
e) er utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav
a til d, som involvert i produksjon eller distribusjon av en vare,
eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet gjelder.
(2) Opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk
omfatter blant annet:
a) navn og adresse til produsenter, distributører,
leverandører og andre som har hatt varene i sin besittelse, eller
levert eller mottatt tjenestene,
b) navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere,
og
c) opplysninger om hvor mye som har blitt produsert, levert,
mottatt eller bestilt, og om hvilken pris som er blitt betalt og
oppnådd for varene eller tjenestene.
(3) Immaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre
rettigheter etter åndsverkloven, patent, supplerende beskyttelsessertifikater
som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, rett til foretaksnavn og
andre forretningskjennetegn, kretsmønsterrett, planteforedlerett, designrett,
varemerkerett, betegnelse som er beskyttet etter forskrift 5. juli
2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske
betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler, samt
geografiske betegnelse som er beskyttet etter markedsføringsloven
§§ 25, 26 eller 31. Kapitlet her gjelder tilsvarende ved overtredelse
av markedsføringsloven § 30, og ved overtredelse av markedsføringsloven
§§ 25 og 26 som består i etterligning av annens produkt, kjennetegn,
reklamemidler eller andre frembringelser.
(4) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når noen har
gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å utføre en handling
som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at
det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep.
§ 28 A-2 Krav til forholdsmessighet m.m.
(1) Informasjonspålegg kan bare gis når opplysningene kan
ha betydning for håndhevingen av en rettighet som nevnt i § 28A-1,
og rettighetshaverens interesse i å få opplysningene veier tyngre
enn ulempene for den som pålegget retter seg mot og andre motstående
interesser.
(2) Bestemmelsene om bevisforbud og bevisfritak i §§ 22-3,
22-5 og 22-7 til 22-12 gjelder tilsvarende for plikten til å gi
opplysninger etter dette kapitlet.
§ 28 A-3 Begjæringen om informasjonspålegg og
behandlingen av den
(1) Informasjonspålegg kan begjæres i forbindelse med et
søksmål om inngrep eller uavhengig av slikt søksmål. Begjæringen
settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes begjæringen under en hovedforhandling,
må den fremsettes muntlig.
(2) Begjæring om informasjonspålegg som fremmes uavhengig
av et inngrepssøksmål, fremsettes for den domstol der søksmål om
det inngrep som påberopes som grunnlag for begjæringen, kunne vært
anlagt. Begjæringen kan også fremmes for domstolen der den begjæringen
retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begjæringens seg
mot flere, kan den fremmes der én av disse har verneting.
(3) Begjæringen skal angi den som det kreves opplysninger
fra som motpart. Når begjæringen fremmes i et inngrepssøksmål og
retter seg mot en annen enn motparten i søksmålet, skal begge angis
som motpart. Det skal redegjøres for hva slags opplysninger som
kreves og begrunnelsen for det.
(4) I et inngrepssøksmål kan begjæring om informasjonspålegg
fremmes inntil saken tas opp til doms. Fremmes begjæringen under
hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot motparten eller et
vitne. Er begjæringen rettet mot et vitne, må den fremmes før vitnets
forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet,
kan det ikke tilbys nye vitnebevis med sikte på at vitnet skal pålegges
å gi opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk som er
uten betydning for avgjørelsen av inngrepssøksmålet. Dersom vitnet
også skal forklare seg om forhold som kan være av betydning ved
avgjørelsen av søksmålet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt å
begjære at et vitne skal pålegges å gi opplysninger etter § 28A-1,
skal det opplyses om det når beviset tilbys.
(5) Den begjæringen retter seg mot skal ha anledning til
å uttale seg før den avgjøres.
§ 28 A-4 Rettens avgjørelse
(1) Tvist om det skal gis opplysninger etter § 28 A-1 avgjøres
ved kjennelse.
(2) I et inngrepssøksmål bestemmer retten om begjæringen
skal avgjøres ved særskilt kjennelse, eller om avgjørelsen skal
utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken. Avgjørelsen
kan i begge tilfeller påankes særskilt.
(3) Retten avgjør hvordan et informasjonspålegg skal etterkommes.
Informasjonspålegget kan gå ut på at den det retter seg mot skal
avgi forklaring i retten eller gi tilgang til realbevis. Reglene
i kapittel 23, 24, 26 og 27 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Retten kan også beslutte at den som pålegget retter seg mot, skal utarbeide
en særskilt skriftlig erklæring i stedet for å avgi forklaring.
Hvis en som ikke er part, nekter å etterkomme en rettskraftig kjennelse
som pålegger vedkommende å utarbeide særlig skriftlig erklæring,
kan retten treffe avgjørelse om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.
§ 28 A-5 Sakskostnader og utlegg
(1) Når det begjæres informasjonspålegg uavhengig av et
søksmål om inngrep eller overfor andre enn motparten i et inngrepssøksmål,
plikter den som fremmer begjæringen å dekke nødvendige kostnader
og utlegg, som påføres den det blir krevd informasjon fra. Dersom
begjæringen er nødvendiggjort av at den det kreves informasjon fra
uten rimelig grunn har bestridt kravet, kan plikten etter første
punktum helt eller delvis falle bort, og den som har fremmet begjæringen helt
eller delvis tilkjennes sakskostnader.
(2) Mellom partene i et søksmål om inngrep gjelder bestemmelsene
om sakskostnader i kapittel 20 for kostnader og utlegg knyttet til
behandling og gjennomføring av en begjæring om informasjon.
§ 34-7 skal lyde:
§ 34-7 Særregler om midlertidige forføyninger til
sikring av immaterialrettigheter
(1) Retten kan som midlertidig forføyning
mot mottakeren eller dennes representant, beslutte at tollmyndighetene
skal holde tilbake varer som er under deres kontroll, når
innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som
nevnt i tvisteloven § 28 A-1 tredje ledd første punktum.
Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes representant
er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling
til muntlig forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for
saksøkeren til å reise søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder
varer tilbake i samsvar med forføyningen, får mottakeren eller dennes
representant stilling som saksøkt.
(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her
gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven §§ 15-1 til 15-5.
§ 34-4 gjelder ikke.
(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innførsel
eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven § 30, og
ved innførsel eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven
§§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt, kjennetegn,
reklamemidler eller andre frembringelser.
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
gjøres følgende endringer:
§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1 Varsel og tilbakehold av varer før midlertidig forføyning
(1) Tollmyndighetene kan uten hinder av taushetsplikt varsle
rettighetshaveren dersom det foreligger begrunnet mistanke om at
innførsel eller utførsel av varer som er under tollmyndighetenes
kontroll, vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som
nevnt i tvisteloven § 28 A-1 tredje ledd første punktum. Foruten
grunnlaget for mistanken skal det i varselet, i den utstrekning
disse er kjent for tollmyndighetene, gis opplysninger om avsenders
og mottakers navn og adresse, varenes opprinnelse, varenes art og
antallet varer. Tollmyndighetene kan holde varene tilbake
i inntil ti virkedager regnet fra da varselet
ble gitt.
(2) Mottaker eller dennes representant skal varsles når
tollmyndighetene varsler rettighetshaver eller holder tilbake varer
etter første ledd.
(3) Kapittelet her gjelder tilsvarende ved innførsel eller
utførsel av varer som krenker markedsføringsloven § 30, og ved innførsel
eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven §§ 25 og
26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt, kjennetegn,
reklamemidler eller andre frembringelser.
(4) Departementet kan gi forskrift om
at rettighetshavere oppfordres til å gi tollmyndighetene opplysninger
med sikte på å avdekke varer som nevnt i første ledd, og om hvem
som skal motta varsel på vegne av rettighetshaver.
§ 15-3 skal lyde:
§ 15-3 Varsel mv. ved tilbakehold av varer
(1) Når tollmyndighetene har avdekket varer som skal holdes
tilbake på grunnlag av en midlertidig forføyning,
skal de straks varsle tingretten, saksøkeren, mottakeren av varen,
og i tilfelle den som representerer mottakeren overfor tollmyndighetene,
eller som på mottakerens vegne har omsorg for varen ved innførsel.
I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar
med den midlertidige forføyningen inntil retten eller saksøkeren
bestemmer annet, eller retten gir beskjed om at forføyningen er
rettskraftig opphevet eller falt bort. I varselet til saksøkeren
skal det i tillegg, i den utstrekning disse er kjent for tollmyndighetene,
gis slike opplysninger om avsender, mottaker og varene som nevnt
i § 15-1 første ledd annet punktum.
(2) Når retten mottar varsel
fra tollmyndighetene etter første ledd, skal den straks
sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot mottakeren
av varen om det krav forføyningen skal sikre, med mindre retten
allerede har fastsatt en slik frist. Er forføyningen
besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan mottakeren
av varen og enhver annen som er rammet av forføyningen kreve etterfølgende
muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8.
(3) Tollmyndighetene kan etter begjæring beslutte at
rettighetshaveren, mottakeren eller dennes representant, skal gis
adgang til å undersøke varer som holdes tilbake etter § 15-1 første
ledd, eller på grunnlag av en midlertidig forføyning hos tollmyndighetene. Tollmyndighetene
kan også beslutte at eksemplarer av slike varer skal overlates til
rettighetshaveren for undersøkelser. Varer som overlates til rettighetshaveren skal
returneres så snart undersøkelsene er fullført eller tilbakeholdet
har falt bort. Rettighetshaveren er ansvarlig for skade på varer
som oppstår i forbindelse med undersøkelser etter leddet her.
(4) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes
varsling av tiltak til sikring av immaterialrettigheter etter paragrafen
her.
§ 15-4 skal lyde:
§ 15-4 Deklarering, ansvar for lagerleie, ødeleggelse av varer
m.m.
(1) Tollmyndighetenes tilbakeholdelse av varer etter §
15-1 første ledd eller på grunnlag av en midlertidig forføyning,
endrer ikke plikten til å deklarere varene og til å svare toll og
omkostninger. Rettighetshaveren er ansvarlig for kostnadene
til lagerleie i tidsrommet varer holdes tilbake etter § 15-1 første
ledd eller på grunnlag av en midlertidig forføyning, og
skal varsles etter skattebetalingsloven § 14-10 annet ledd, på samme
måte som mottakeren av varen før varen, kan tvangsselges på grunn
av manglende betaling av lagerleie.
(2) Varer kan ikke tvangsselges etter §§ 4-2, 4-27 og 4-32 så
lenge de holdes tilbake etter § 15-1 første ledd eller på grunnlag
av en midlertidig forføyning. Det samme gjelder hvis det er fastslått
ved dom eller følger av en bindende avtale mellom rettighetshaveren
og mottakeren eller dennes representant at varene utgjør inngrep
i en immaterialrettighet.
(3) Tollmyndighetene kan besørge ødeleggelse av varer
som holdes tilbake, eller andre tiltak som gjelder varene, når dette
følger av dom eller når mottakeren eller dennes representant har
gitt samtykke til det. Rettighetshaveren er ansvarlig overfor tollmyndighetene
for kostnader tollmyndighetene påføres i forbindelse med ødeleggelse
av varer eller andre tiltak som gjelder varene.
I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring
og avtalevilkår mv. gjøres følgende endringer:
Kapittel 9 overskriften skal lyde:Kapittel 9. Straff og sivilrettslige sanksjoner
§ 48 første ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig og vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd
jf. første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 11,
§ 13, § 15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller
§ 30, straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller
begge deler, dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til
anvendelse.
Ny § 48 a skal lyde:
§ 48 a Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk
av geografiske betegnelser
Den som forsettlig bruker en geografisk betegnelse
i strid med §§ 25, 26 eller 31, eller medvirker til det, straffes
med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil 3 år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder skade
på dennes kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd,
og omfanget av krenkelsen for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep
i varemerkeloven kapittel 8, bortsett fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder
tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§ 25,
26 eller 31.
Ny § 48 b skal lyde:
§ 48 b Vederlag og erstatning ved overtredelse av visse bestemmelser
i kapittel 6
For forsettlig eller uaktsom overtredelse av §§ 28, 29
og 30 skal overtrederen betale til den forurettede:
a) vederlag svarende til en rimelig
lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av
overtredelsen som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved
overtredelsen.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene
i bokstav a til c som er gunstigst for den forurettede.
Første ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved overtredelse
av §§ 25 og 26 som består i etterligning av annens produkt, kjennetegn,
reklamemidler eller andre frembringelser.
I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker
gjøres følgende endringer:
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Et tegn som i næringsvirksomhet brukes for å angi den geografiske
opprinnelsen for en vare eller tjeneste, kan uten hinder av annet
ledd bokstav a registreres som fellesmerke.
§ 57 skal lyde:
§ 57 Forbud mot inngrep
Den som har gjort inngrep i en annens rett etter denne
loven, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen.
Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å
utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte
har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende
vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
§ 58 skal lyde:
§ 58 Vederlag og erstatning for varemerkeinngrep
For forsettlig eller uaktsomt varemerkeinngrep skal
inngriperen betale til rettighetshaveren:
a) vederlag svarende til en rimelig
lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av
inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av inngrepet,
eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved
inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene
i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt,
skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet
for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag
svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For inngrep som har skjedd i god tro skal inngriperen
i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende
til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen
som er oppnådd ved inngrepet.
Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes
etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
Innehaveren av et fellesmerke kan kreve erstatning
også for skade som er påført andre som har rett til å bruke merket.
§ 59 skal lyde:
§ 59 Tiltak for å hindre inngrep
For å hindre inngrep kan retten i den utstrekning det
finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter som
utgjør inngrep i en varemerkerett og for materialer og hjelpemidler
som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille
slike produkter. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og
materialer og hjelpemidler skal:
a) tilbakekalles fra handelen,
b) definitivt fjernes fra handelen,
c) ødelegges, eller
d) utleveres til rettighetshaveren.
Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom
mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det
skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene
av tiltakene og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt
i § 57 annet punktum.
Tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av
at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg
mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller
erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning
hvis ikke særlige grunner taler mot det.
Ny § 59 a skal lyde:
§ 59 a Formidling av informasjon om dom i sak om inngrep
I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at
informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens
regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og
i tilfeller som nevnt i § 57 annet punktum.
§ 61 skal lyde:
§ 61 Straff
Den som forsettlig begår eller medvirker til å begå
varemerkeinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter,
er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av
om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges
vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade
på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen
har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det, med mindre det kreves av allmenne hensyn. Ved inngrep
i fellesmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.
Ny § 61 a skal lyde:
§ 61 a Utnyttelse før kunngjøring av registreringen
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren et varemerke
som er søkt registrert i tidsrommet mellom søknadens innlevering
og kunngjøringen av registreringen, gjelder § 57, § 58 første til
tredje og femte og sjette ledd, §§ 59 og 59 a tilsvarende i den
utstrekning søknaden fører til registrering.
Foreldelsesfristen for krav etter denne paragrafen begynner
ikke å løpe før varemerket er registrert.
§ 62 første ledd skal lyde:
Følgende søksmål må reises ved Oslo tingrett:
a) søksmål om prøving av avgjørelse truffet av
Patentstyrets annen avdeling som omtalt i § 52
b) søksmål om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering
etter §§ 35 til 37
c) sivilt søksmål om inngrep i registrert varemerke.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Endringene i straffeloven § 262, patentloven §§ 57, 58, 59 og
60, kretsmønsterloven §§ 6, 7, 8 og 9, planteforedlerloven §§ 22,
23, 24 og 25, designloven §§ 40, 41, 42 og 44 og varemerkeloven
§§ 57, 58, 59 og 61 gjelder bare for handlinger som finner sted
etter at loven har trådt i kraft. Det samme gjelder for ny §§ 56
a, 59 a og 59 b i patentloven, ny § 6-1 i foretaksnavneloven, ny
§§ 5 a og 8 a i kretsmønsterloven, ny §§ 21 a, 24 a og 24 b i planteforedlerloven,
ny §§ 39 a, 41 a og 41 b i designloven, ny §§ 48 a og 48 b i markedsføringsloven
og ny §§ 59 a og 61 a i varemerkeloven.
Endringene i patentloven § 63, planteforedlerloven § 29, designloven
§ 46 og varemerkeloven § 62 gjelder bare for søksmål der stevning
inngis etter at loven har trådt i kraft.
Etter nytt kapittel 28 A i tvisteloven kan det bare begjæres
informasjon i forbindelse med søksmål når stevningen i søksmålet
er inngitt etter at loven har trådt i kraft. Nytt kapittel 28 A
i tvisteloven gjelder også når inngrepet som påberopes som grunnlag
for en begjæring om informasjon fant sted før loven har trådt i
kraft.
Endringene i tvisteloven § 34-7 og tolloven §§ 15-1, 15-3 og
15-4 gjelder bare der innførsel eller utførsel av varer finner sted
etter at loven har trådt i kraft.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Dag Terje Andersen |
president |