År 2008 den 29. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. (industrikonsesjonsloven) skal § 13 nr. 7 andre og tredje ledd lyde:
Når konsesjon antas å ville medføre bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til arealdelen i kommuneplanen etter nærmere bestemmelser av departementet.
Når konsesjon foranlediger et større inngrep i fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle arealdelen i kommuneplanen etter nærmere bestemmelse av departementet.
2. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Konsesjon etter første ledd kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6‑4.
§ 5 bokstav c skal lyde:
§ 6 nr. 1 første ledd nytt femte, sjette og sjuende punktum skal lyde:
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5‑4 til 5‑6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov.
§ 6 nr. 1 fjerde og femte ledd skal lyde:
Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp som er påløpt etter at melding er lagt ut til offentlig ettersyn som bestemt i plan- og bygningsloven § 14‑2 erstattes grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den utstrekning det finnes rimelig. Avgjørelsen treffes av departementet. Departementet kan i spesielle tilfelle gi forhåndstilsagn om dekning av utgifter inntil et bestemt beløp.
Nødvendige utgifter til kommunal planlegger kan kreves erstattet av søkeren fra det tidspunkt meldingen er sendt til kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 14‑2. Avgjørelsen treffes av departementet.
§ 16 nr. 6 skal lyde:
Når ekspropriasjonsskjønn i henhold til en reguleringskonsesjon ikke er påstevnet innen 1 år fra resolusjonens avgivelse, kan reguleringen ikke fremmes uten ny konsesjon. Når det finnes ubetenkelig, kan ny konsesjon i slike tilfeller gis uten at bestemmelsene i § 6 og i plan- og bygningsloven kapittel 14 kommer til anvendelse.
3. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde (grannegjerdelova) skal § 16 andre ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og bygningsloven § 11‑7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
4. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger (veglova) gjøres følgende endringer:
§ 29 første ledd første punktum skal lyde:
Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.
§ 40 første ledd skal lyde:
Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter plan- og bygningsloven.
§ 60 andre ledd første punktum skal lyde:
I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og bygningsloven § 11‑7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
5. I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova) skal § 19 første ledd første punktum lyde:
I område som er lagde ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og bygningsloven § 11‑7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
6. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernloven) skal § 18 nr. 1 første ledd lyde:
Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser, spørsmål om samtidig oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og vern etter denne lov.
7. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) skal § 5 lyde:
Når eit område ved reguleringsplan er lagt ut til utbygging og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur eller grønnstruktur, kan grunn i området ikkje odlast.
Kongen kan ta avgjerd om at dette og skal gjelde område som ved reguleringsplan er lagt ut til andre føremål enn dei her nemnde, bortsett frå landbruksområde.
8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) gjøres følgende endringer:
§ 8 siste ledd første og andre punktum skal lyde:
Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der vedkommende myndighet etter loven her har sagt seg enig i arealbruken.
§ 9 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan.
§ 22 a nr. 1 skal lyde:
Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf §§ 15, 19 og 20) starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål om samtidig oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og fredning etter denne lov.
9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 bokstav h og i skal lyde:
-
h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved ulike sams tiltak i og for område for bebyggelse og anlegg etter § 11‑7 nr. 1 og § 12‑5 nr. 1 i plan- og bygningsloven.
-
i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av utenlege eigedomstilhøve som følge av godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven i område som gjeld:
§ 5 andre ledd skal lyde:
Sak etter § 2 første ledd bokstav h kan berre krevjast når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er samde om det. Når det er fastsett vilkår om fordeling i medhald av plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav e eller § 12‑7 nr. 13 kan sak etter § 2 første ledd bokstav h likevel krevjast når:
Kravet kan då omfatte heile eller deler av det samla arealet.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
Sak etter § 2 første ledd bokstav i nr. 2 kan berre krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane som omfattast av jordskiftesaka er samde om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor området for bebyggelse og anlegg som omfattast av jordskiftesaka. Kravet kan då omfatte heile eller deler av området for bebyggelse og anlegg.
§ 6 nest siste ledd første punktum skal lyde:
Jordskifteretten sin kompetanse til å halde skjønn etter denne paragraf er avgrensa til å gjelde for areal som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald av § 11‑7 nr. 1 i plan- og bygningsloven eller er regulert til slik bruk eller vern, eller i uregulert område.
10. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer:
§ 2‑1 annet ledd skal lyde:
For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14 skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden.
§ 2‑1 syvende ledd nytt tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5‑4 til 5‑6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter § 3‑1 i denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov.
§ 2‑2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Konsesjon etter denne lov kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
§ 3‑1 nytt tredje ledd skal lyde:
For konsesjonspliktige anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner etter første ledd, gjelder plan- og bygningsloven § 1‑3 andre ledd.
§ 3‑1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at ethvert kraftanlegg med endelig konsesjon etter denne lov, og som ikke er unntatt fra plan- og bygningsloven etter tredje ledd, uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6‑4.
11. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd nr. 1 skal lyde:
§ 40 nr. 2 bokstav b andre punktum skal lyde:
Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum.
12. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) skal § 7‑6 nytt andre, tredje og fjerde ledd lyde:
Myndighetene etter denne lov og kommunen som plan- og bygningsmyndighet, skal etter forholdene foreta en samordnet søknadsbehandling.
Konsesjon for tiltak etter denne lov kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven,
Konsesjon til tiltak etter denne lov kan likevel gis i strid med bindende arealplan etter plan- og bygningsloven dersom det foreligger samtykke fra vedkommende plan- og bygningsmyndighet til ferdigbehandling av søknaden.
13. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav a skal lyde:
§ 2 første ledd bokstav b skal lyde:
-
1. bebyggelse og anlegg, eller
-
2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i §§ 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei.
14. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) skal § 8 første ledd lyde:
Kommunen kan nekte tillatelse til seksjonering av boligeiendom som senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, reguleringsplan som bestemmer at det i området der eiendommen ligger skal gjennomføres omforming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven § 13‑1.
15. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) gjøres følgende endringer:
§ 22 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Vassdragsmyndigheten kan bestemme at ethvert kraftproduksjonsanlegg med endelig konsesjon etter denne lov uten videre skal ha virkning som statlig arealplan etter plan- og bygningsloven § 6‑4.
§ 24 Overskriften skal lyde:
§ 24 (offentliggjøring av søknader – innsigelse)
§ 24 nytt tredje ledd skal lyde:
Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven §§ 5‑4 til 5‑6 gjelder så langt de passer for søknader om konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov.
16. I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) skal § 13 siste ledd lyde:
Ei grenseendring har ikkje verknad for kommunale og regionale arealplanar som er utarbeidde etter reglane i plan- og bygningsloven. For andre planvedtak kan departementet gi nærmare reglar om verknad av grenseendringa, mellom anna fristar for revisjon av planvedtaka.
17. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:
ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.
§ 4 nr. 3 skal lyde:
andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg.
§ 4 siste ledd skal lyde:
I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder når eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter § 7 første ledd.
§ 5 nr. 4 første punktum skal lyde:
den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon.
18. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) gjøres følgende endringer:
§ 10 sjette ledd andre punktum skal lyde:
Første punktum gjelder ikke for avhendelse av eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til bebyggelse og anlegg i planer etter plan- og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd.
§ 14 første ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke eiendommer og begrensede rettigheter i eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til bebyggelse og anlegg i planer etter plan- og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd.
19. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) skal § 2 første ledd andre punktum lyde:
For sjøområda gjeld lova ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinjene.
Første del: Alminnelig del
§ 1‑1 Lovens formål
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den
enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige,
regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk
og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir
i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal
utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet
og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal
legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø
og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen
og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet
til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
§ 1‑2 Lovens virkeområde
Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet,
herunder vassdrag.
I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenfor
grunnlinjene.
Kongen kan bestemme at kapittel 14 skal gjelde for nærmere
bestemte tiltak utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjene.
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde
for Svalbard.
§ 1‑3 Tiltak som er unntatt
fra loven
Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes
ikke av loven.
For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk
energi som nevnt i energiloven § 3‑1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2
og 14.
§ 1‑4 Plan- og bygningsmyndighetenes
oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene
Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som
de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse
at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen.
Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre
offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og
bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende
myndighets saksområde.
Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold
som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.
§ 1‑5 Virkninger av planer
Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for videre planlegging,
forvaltning og vedtak om virksomhet, utbygging og vern framgår av
bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. §§ 6‑3, 8‑2, 8‑5, 11‑3,
11‑6 og 12‑4.
Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går
ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for
samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller
statlig eller regional planbestemmelse.
§ 1‑6 Tiltak
Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring,
herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til
bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse
og endring av eiendom, jf. § 20‑1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak
regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være
i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.
Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare
skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende
forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20
om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som:
a) kan forestås av tiltakshaver selv etter § 20‑2
b) ikke krever søknad og tillatelse etter § 20‑3
c) har unntak for søknadsplikt etter § 20‑4.
§ 1‑7 Felles behandling av plan-
og byggesak
Søknad om rammetillatelse kan følge reguleringsplanforslaget
og behandles sammen med planforslaget, jf. §§ 12‑15 og 21‑4.
§ 1‑8 Forbud mot tiltak mv.
langs sjø og vassdrag
I 100‑metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det
tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap
og andre allmenne interesser.
Andre tiltak etter § 1‑6 første ledd enn fasadeendringer
kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen
målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel
ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt
etter tomtefestelova.
Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense
er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf.
§§ 11‑9 nr. 5 og 12‑7 nr. 2.
Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens
arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg
og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller
ferdsel til sjøs, jf. § 11‑11 nr. 4.
For områder langs vassdrag som har betydning for natur-,
kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens
arealdel etter § 11‑11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter
der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.
§ 1‑9 Forholdet til forvaltningsloven
og klage
Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som
er gitt i denne loven.
Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort
i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen
for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig,
kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.
Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ
og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket
direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder
likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning
til å fremme innsigelse.
Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova
og miljøinformasjonsloven og har hos vedkommende myndighet krav
på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne
lov, herunder dokumenter som ligger til grunn for planutkastene
med de unntak som følger av offenleglova kapittel 3.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne
lov.
§ 2‑1 Kart og stedfestet informasjon
Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert
offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten
skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige,
regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til
rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan-
og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes
til andre offentlige og private formål.
Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller
søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta
stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike
kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag,
søknad og kart leveres i digital form.
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende
eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller
supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen
kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige
for å gjennomføre prosjektet.
Departementet kan gi forskrift om kart og stedfestet informasjon.
§ 2‑2 Kommunalt planregister
Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger
om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan
arealene skal utnyttes.
Departementet kan gi forskrift om kommunalt planregister,
herunder bruk av elektronisk planregister.
Andre del: Plandel
I. Innledende bestemmelser
§ 3‑1 Oppgaver og hensyn i planlegging
etter loven
Innenfor rammen av § 1‑1 skal planer etter denne lov:
a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske,
sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare
samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan
løses
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern
av verdifulle landskap og kulturmiljøer
c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse
og samfunnsliv
d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser,
gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller,
samt bidra til å forebygge kriminalitet
g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning
og transport
h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap
av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle
verdier mv.
Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver
og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og
samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale
og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og
allmennheten.
Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige
forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn
nødvendig.
Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner
og avtaler innenfor lovens virkeområde.
Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal,
regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.
§ 3‑2 Ansvar og bistand i planleggingen
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene,
regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§ 3‑3 til 3‑7.
Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag
etter reglene i §§ 3‑7 og 12‑3, jf. § 12‑11.
Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen
når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak
og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning
for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget.
Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til
planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og
bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.
§ 3‑3 Kommunens planoppgaver
og planleggingsmyndighet
Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for
utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning
av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag
for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen
og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen.
Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan.
Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter
kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes
nødvendig for gjennomføring av planleggingen.
Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning
for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig
planfaglig kompetanse.
§ 3‑4 Regionens planoppgaver
og planleggingsmyndighet
Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske,
miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen
i en region.
Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av
arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional
planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8. Regional planmyndighets
kompetanse til å vedta regional plan kan ikke overføres eller delegeres
til annet organ.
Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til
nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og behandling av
planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven.
Fylkestinget er regional planmyndighet.
§ 3‑5 Statlige planoppgaver
og planleggingsmyndighet
Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål
å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen.
Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser
og statlig arealplan.
Kongen har ansvaret for og ledelsen av planleggingsvirksomheten
på nasjonalt nivå.
Departementet har det administrative hovedansvaret for
statens planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at
de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den regionale og
kommunale planleggingen.
Departementet skal føre tilsyn med at plikten til regional
planlegging i medhold av denne lov blir overholdt.
§ 3‑6 Felles planleggingsoppgaver
Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer
etter denne lov på områder der staten, regional planmyndighet og
kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional
eller nasjonal betydning, herunder samordnet areal- og transportplanlegging,
planlegging av større sammenhengende natur- og friluftsområder
omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging.
Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, områder
og myndigheter dette gjelder, herunder at det til planer for større
sammenhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder
kan fastsettes felles planbestemmelser om utøvelse av næringsvirksomhet
og om ferdsel.
§ 3‑7 Overføring av planforberedelse
til statlig eller regional myndighet
Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional
myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen
i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet
og utarbeide planforslag.
Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen
eller regional planmyndighet om organisering av planarbeidet, treffer
departementet avgjørelsen.
Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide
og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge
slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende
plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal
vurderes i forbindelse med planarbeidet.
For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler
om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype.
§ 4‑1 Planprogram
For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner
som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det
som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som
grunnlag for planarbeidet.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet,
planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning,
spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke
alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til
planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn
samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes
ordinært av planmyndigheten.
Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag
av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt
med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå
av uttalelsen til forslaget til planprogram.
Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen
stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet
til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse.
§ 4‑2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning
Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn
ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold
og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer
som gjelder for området.
For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer
eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som
kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen
gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning –
av planens virkninger for miljø og samfunn.
Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse
og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende
virkninger.
§ 4‑3 Samfunnssikkerhet og risiko-
og sårbarhetsanalyse
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten
påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet,
eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko-
og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål,
og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone,
jf. §§ 11‑8 og 12‑6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike
bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig
for å avverge skade og tap.
Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.
§ 5‑1 Medvirkning
Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for
medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser
som utføres av andre offentlige organer eller private.
Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning
fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og
unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte,
skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
§ 5‑2 Høring og offentlig ettersyn
Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på
høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale
myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner
og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen
en fastsatt frist.
Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til
offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett
tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved
kunngjøring av planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger
alternative utkast til planen som ikke har vært eller vil bli kunngjort.
Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens
kontor.
Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon
og dialog i alle faser av planprosessen.
Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn framgår av
bestemmelsene for den enkelte plantype.
§ 5‑3 Regionalt planforum
I hver region bør det være et regionalt planforum. I planforumet
skal statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes
samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale
planer.
Regional planmyndighet oppretter regionalt planforum. Statlige
og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak,
skal delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres
til å delta i planforumets møter.
Regional planmyndighet har ansvar for planforumets ledelse
og sekretariat.
§ 5‑4 Myndighet til å fremme
innsigelse til
planforslag
Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse
til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål
som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som
av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.
Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike
planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere,
for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller
for kommunens egen virksomhet eller planlegging.
Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål
som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.
Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven,
forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse,
eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse.
Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen
den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse
skal begrunnes.
§ 5‑5 Begrensning i adgangen
til å fremme innsigelse
Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt
i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse
mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det
kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det
kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere
plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom
kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme
innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet
spørsmålet.
I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum får
kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort
at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner
at innsigelsesadgangen er i behold, behandles saken videre på vanlig
måte.
Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kravet
til deltakelse i planprosessen etter § 3‑2 tredje ledd ikke er oppfylt,
forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene
til varsling for vedkommende plantype.
§ 5‑6 Mekling og avgjørelse
av departementet
Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen,
skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet
ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen,
med meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør
om innsigelsen skal tas til følge og planen endres.
Kongen avgjør hvem som skal være mekler.
II. Nasjonale planoppgaver
§ 6‑1 Nasjonale forventninger
til regional og
kommunal planlegging
For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert
fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen
etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.
§ 6‑2 Statlige planretningslinjer
Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som
helhet eller for et geografisk avgrenset område.
Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved:
a) statlig, regional og kommunal planlegging
etter loven her,
b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer
treffer etter loven her eller annen lovgivning.
Forslag til statlige planretningslinjer skal sendes på
høring med seks ukers frist for uttalelse før de vedtas.
Departementet skal gjøre statlige planretningslinjer kjent
for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner
og institusjoner, og allmennheten.
§ 6‑3 Statlige planbestemmelser
Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionale
interesser, kan Kongen etter samråd med de berørte kommuner og regionale
planmyndigheter for et tidsrom av inntil ti år nedlegge forbud mot
at det innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller i
hele landet, blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak
uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten
slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med bindende arealdel
av kommuneplan eller reguleringsplan etter denne lov. Kongen kan
forlenge forbudet med fem år av gangen.
Før vedtak fattes, skal forslag til bestemmelse sendes
på høring og legges ut til offentlig ettersyn i de berørte kommuner
med seks ukers frist for uttalelse, og gjøres tilgjengelig gjennom
minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier.
Statlige planbestemmelser skal etter vedtak kunngjøres
i Norsk Lovtidend og gjøres kjent for alle berørte offentlige organer,
interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.
§ 6‑4 Statlig arealplan
Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale
utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller
når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet
henstille til vedkommende kommune om å utarbeide arealdel til kommuneplan
eller reguleringsplan etter lovens kapittel 11 og 12.
På samme vilkår kan departementet selv utarbeide og vedta
slik plan. Departementet trer da inn i myndigheten til kommunestyret.
Vedkommende kommune plikter å gi departementet nødvendig bistand
i arbeidet.
Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig
konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven
eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som
statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke
påklages.
III. Regional planlegging
§ 7‑1 Regional planstrategi
Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode,
og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional
planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner
og institusjoner som blir berørt av planarbeidet.
Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk
og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta
stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional
planlegging.
Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt
over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget
for medvirkning i planarbeidet.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for
de enkelte delene av den regionale planleggingen.
§ 7‑2 Behandling og virkning
av regional
planstrategi
Forslag til regional planstrategi sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med uttalelse skal
være minst seks uker. Planstrategien vedtas av regional planmyndighet.
Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet,
legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan
Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som
finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser.
Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den
regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i
regionen.
§ 8‑1 Regional plan
Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer
for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien.
Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte
virksomhetsfelt, tema eller geografiske områder og gjennom forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen skal
godkjennes av Kongen.
Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram
for gjennomføring av planen.
Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet
og rulleres årlig.
§ 8‑2 Virkning av regional plan
Regional plan skal legges til grunn for regionale organers
virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet
i regionen.
§ 8‑3 Utarbeiding av regional
plan
Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet
samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner.
Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når
den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak.
Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram
i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf. § 4‑1.
Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn med minst seks ukers frist. Planprogrammet fastsettes av
regional planmyndighet.
Forslag til regional plan sendes på høring og legges ut
til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Regionale planer
med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde
en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø
og samfunn, jf. § 4‑2 andre ledd.
§ 8‑4 Vedtak av regional plan
Regional plan vedtas med endelig virkning av regional planmyndighet
dersom saken ikke bringes inn for departementet etter bestemmelsen
i andre ledd, eller annet følger av forskrift til § 8‑1 andre ledd.
Kommunene, fylkesmannen og berørte statlige organer skal underrettes
om vedtaket. Et eksemplar av planen sendes til departementene til
orientering.
Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige
interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir
direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens
mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for
departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd. Tilsvarende
gjelder ved vedtak av regional planbestemmelse etter § 8‑5.
Selv om saken ikke bringes inn for departementet etter
foregående ledd, kan departementet, etter at regional planmyndighet
er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra
nasjonale interesser. Regional planmyndighet må være underrettet
om at planen vil bli endret innen tre måneder etter at departementet har
mottatt den.
§ 8‑5 Regional planbestemmelse
Regional planmyndighet kan fastsette regional planbestemmelse
knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan som
skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen
kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud
mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak
uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller
bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes
i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov.
Forslag om regional planbestemmelse skal utarbeides og
behandles i samsvar med reglene i §§ 8‑3 og 8‑4, og kan fremmes
i forbindelse med utarbeiding av en regional plan.
Regional planmyndighet kan, etter samråd med fylkesmannen
og berørte kommuner, forlenge forbudet med fem år av gangen.
Samtykke til å iverksette tiltak som omfattes av regional
planbestemmelse kan gis av regional planmyndighet etter samråd med
fylkesmannen og berørte kommuner.
Regional planbestemmelse skal kunngjøres i Norsk Lovtidend
og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar
av planbestemmelsen skal sendes til departementet, fylkesmannen
og berørte kommuner og statlige myndigheter.
§ 9‑1 Interkommunalt plansamarbeid
To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter
denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over
kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper.
Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring
av regional planstrategi. Regional planmyndighet eller statlige
myndigheter kan anmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid
når det anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som
går ut over den enkelte kommune.
Når det anses nødvendig for å ivareta og løse nasjonale
og viktige regionale hensyn og oppgaver, kan departementet pålegge
kommuner å inngå i et slikt plansamarbeid. Herunder kan det bestemme
organisering av plansamarbeidet, om hvilke oppgaver samarbeidet
skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før
slike bestemmelser gis, skal vedkommende kommuner ha hatt anledning
til å uttale seg.
§ 9‑2 Organisering
Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter
fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med
mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler
for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det
hensiktsmessig.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering
av interkommunalt plansamarbeid.
§ 9‑3 Planprosess og planinnhold
For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for
vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar
for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område.
De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet
til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til
kommunen.
Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt
område.
§ 9‑4 Overføring til regional
plan
Et flertall av kommunene kan til enhver tid anmode regional
planmyndighet om å ta over planarbeidet som regional plan, på grunnlag
av det planarbeidet som er utført.
Regional planmyndighet og statlig myndighet kan anmode
kommunene om at arbeidet føres videre som regional plan når det
anses nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut
over den enkelte kommune. Et flertall av kommunene kan samtykke
i dette.
Departementet kan bestemme at planarbeidet skal føres videre
som regional plan. Før slikt vedtak treffes, skal kommunene ha fått
anledning til å uttale seg.
§ 9‑5 Uenighet
Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag,
kan styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional
planmyndighet om å mekle.
En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut
av plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet
for det området de dekker.
Departementet kan pålegge den enkelte kommune fortsatt
å delta i samarbeidet.
§ 9‑6 Gjennomføring og endring
Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale
om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid,
når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring.
Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig
ønsker å endre en plan etter kapitlet her, skal de øvrige deltakende
og berørte parter få skriftlig varsel om dette før planarbeidet
starter.
§ 9‑7 Plansamarbeid mellom regioner
og kommuner
Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for plansamarbeid
mellom en eller flere regioner og en eller flere kommuner.
Departementet kan pålegge slikt plansamarbeid når det er
nødvendig for å løse planleggingsoppgaver for større områder under
ett. Herunder kan departementet gi bestemmelser om formålet med
samarbeidet, hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde, hvilket geografisk
område det skal omfatte, organisering av nødvendige samarbeidsorganer,
og statens medvirkning. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende regioner
og kommuner ha hatt anledning til å uttale seg.
IV. Kommunal planlegging
§ 10‑1 Kommunal planstrategi
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og
senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal
planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens
strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig
arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering
av kommunens planbehov i valgperioden.
Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente
synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen
bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag
for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres
offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om
gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller
om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder
ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye
arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres
eller oppheves.
Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan
slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen,
jf. kapittel 11.
§ 11‑1 Kommuneplan
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel
med handlingsdel og arealdel.
Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og
nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige
mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale
planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale
myndigheter til grunn.
Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder,
temaer eller virksomhetsområder.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan
planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres
årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.
Kongen kan gi forskrift om:
a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens
arealdel, jf. § 11‑9
b) underformål av arealformål, jf. §§ 11‑7 og 12‑5
c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11‑12 til 11‑17
d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan
og økonomiplan etter kommuneloven, jf. §§ 11‑2 til 11‑12.
§ 11‑2 Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige
utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet
og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og
vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen.
Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes
planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for
hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet
og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.
Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal
ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire
påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.
For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel
gjelder §§ 11‑12 til 11‑15.
§ 11‑3 Virkningen av kommuneplanens
samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens
egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet
i kommunen.
Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens
prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og
konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.
§ 11‑4 Revisjon av kommuneplanens
samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av
handlingsdel
Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner
gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. § 10‑1, og om
behandling av kommuneplan, jf. §§ 11‑12 til 11‑15.
For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel,
jf. § 11‑1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige
og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av
tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal
gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
§ 11‑5 Kommuneplanens arealdel
Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens
arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling
og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens
område.
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen
og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som
kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved
disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte
plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan
nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk,
er ivaretatt.
Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål
og hensynssoner for bruk og vern av arealer.
Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens
arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte
underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. §§ 11‑7
til 11‑11.
§ 11‑6 Rettsvirkning av kommuneplanens
arealdel
Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk
for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak
eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1‑6. Planen
gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av
departementet etter § 11-16.
Tiltak etter § 1‑6 må ikke være i strid med planens arealformål
og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål
og hensynssoner.
Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan,
jf. § 12‑1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse
av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene
i § 20‑1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20‑2 og 20‑3.
§ 11‑7 Arealformål i kommuneplanens
arealdel
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise
arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter
behov inndeles i angitte underformål.
Arealformål:
1. Bebyggelse og anlegg
Underformål:
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter,
forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting,
fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg,
andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
Underformål:
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett,
kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur.
3. Grønnstruktur.
Underformål:
naturområder, turdrag, friområder og parker.
4. Forsvaret.
Underformål:
ulike typer militære formål.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift.
Underformål:
a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og
reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens
ressursgrunnlag,
b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse
mv., jf. § 11‑11 nr. 2.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med
tilhørende strandsone.
Underformål:
ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder
hver for seg eller i kombinasjon.
I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk,
skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene
for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11‑9 til 11‑11.
§ 11‑8 Hensynssoner
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise
hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn
og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres
i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser.
Det kan angis flere soner for samme areal.
Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis
hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde
i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet
sonen viser.
Det kan fastsettes følgende hensynssoner:
a) Sikrings-, støy- og faresoner med
angivelse av fareårsak eller miljørisiko.
Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak
og/eller virksomheter, jf. § 1‑6, innenfor sonen.
b) Sone med særlige krav til infrastruktur med
angivelse av type infrastruktur.
Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde,
både som forbud eller påbud med hjemmel i § 11‑9 nr. 3 og nr. 4.
c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv,
grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø,
med angivelse av interesse.
For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan
det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde
eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte
verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse
av verneverdiene i verneområdet.
Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og
vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.
Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges
ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt
myndighet etter vedkommende lov.
d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan-
og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter
slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet.
Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven
eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad
til departementet forlenges med fire år.
e) Sone med krav om felles planlegging for flere
eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt
omforming og fornyelse.
Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer
i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes
særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser
med hjemmel i § 11‑9 nr. 3.
f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt
skal gjelde.
§ 11‑9 Generelle bestemmelser
til kommuneplanens arealdel
Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser
til kommuneplanens arealdel om:
1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller
for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering
før detaljregulering kan vedtas,
2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17‑2,
3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning,
avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak,
herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til
det enkelte anlegg, jf. § 18‑1. Det kan også gis bestemmelse om
tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse,
jf. § 27‑5,
4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice,
teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt
for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder
rekkefølgen på utbyggingen,
5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder
om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og
reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28‑7 og utnytting
av boligmassen etter § 31‑6,
6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur,
herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg,
7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger
og annet kulturmiljø,
8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid,
herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.
§ 11‑10 Bestemmelser til arealformål
etter § 11‑7 nr. 1, 2, 3 og 4
Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i § 11‑7 kan det i nødvendig
utstrekning gis bestemmelser om:
1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan
dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal,
og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt,
2. fysisk utforming av anlegg,
3. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller
fellesareal,
4. lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler
til veg,
5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-4 selv kan
fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg.
§ 11‑11 Bestemmelser til arealformål
etter § 11‑7 nr. 5 og 6
Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11‑7 kan det i nødvendig
utstrekning gis bestemmelser om:
1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger og
anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i § 11‑7 første ledd
nr. 5,
2. at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og
annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader
eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering
er nærmere angitt i arealplanen,
3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn,
4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag
i 100‑metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift,
fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs,
5. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal
være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak.
I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde
kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen,
6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen,
7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis
eller i kombinasjon kan etableres.
§ 11‑12 Oppstart av arbeid med
kommuneplan
Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdel
og kommuneplanens arealdel hver for seg, jf. §§ 11‑2 og 11‑5.
Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igangsettes,
skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om
formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Det skal alltid
kunngjøres en melding om dette i minst én avis som er alminnelig
lest på stedet, og gjennom elektroniske medier.
§ 11‑13 Utarbeiding av planprogram
For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene
i § 4‑1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart
og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske
medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret
kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner
med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde
en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø
og samfunn, jf. § 4‑2 andre ledd.
§ 11‑14 Høring av planforslag
Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens
arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres
i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig
gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt
å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst
seks uker.
Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av
planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert,
og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også
framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn.
§ 11‑15 Vedtak av kommuneplan
Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret
vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk
av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen,
må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling.
Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske
medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen,
regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter.
Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages.
§ 11‑16 Innsigelse og vedtak
av departementet
For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder §§ 5‑4
til 5‑6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler
av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av
kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning.
Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge
og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel
som finnes påkrevd.
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse,
oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som
finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller
regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før
departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at
departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan
bli endret.
Departementets vedtak kan ikke påklages.
§ 11‑17 Endring og oppheving
av kommuneplanens arealdel
For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser
som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet
til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens
regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte
myndigheter. Jf. for øvrig § 1‑9.
§ 11‑18 Begrensning i adgangen
til å endre deler av kommuneplanens arealdel
Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn
tilsier det, kan Kongen bestemme at nærmere angitte deler av arealdelen
ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt tidsramme
uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen
tolv uker etter at departementet har mottatt planen.
§ 12‑1 Reguleringsplan
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser
som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan
for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens
arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring
og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i
forhold til berørte private og offentlige interesser.
For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og
andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn,
kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter § 20‑1, jf. § 21‑4
for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan.
Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for
produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf.
§ 12‑2, eller detaljregulering, jf. § 12‑3.
Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens
arealdel eller som egen planprosess.
Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav
til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inndelingen av
arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.
§ 12‑2 Områderegulering
Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om
slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det
er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel
overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til
områderegulering.
For områderegulering som innebærer vesentlige endringer
av vedtatt kommuneplan gjelder § 4‑2 andre ledd.
§ 12‑3 Detaljregulering
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens
arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering.
Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt
reguleringsplan.
Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter
har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende
regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer,
og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet
som tas opp i det private forslaget.
Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk
og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer.
Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4‑2 andre ledd.
Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.
§ 12‑4 Rettsvirkning av reguleringsplan
En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området
og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse
av eksisterende tiltak som nevnt i § 1‑6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak,
dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 12‑13.
Tiltak etter § 1‑6 første ledd, herunder bruksendring etter
§ 31‑2, jf. også § 1‑6 andre ledd, må ikke være i strid med planens
arealformål og bestemmelser.
Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om
tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter § 20‑1 første
ledd bokstav a til m, jf. §§ 20‑2 og 20‑3.
Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon etter reglene
i kapittel 16.
Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med
bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12‑11, ikke satt i
gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring
av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren
kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor
fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse
for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21‑9 for tiltaket.
§ 12‑5 Arealformål i reguleringsplan
For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål
kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner.
I nødvendig utstrekning angis områder for:
1. bebyggelse og anlegg,
herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål,
kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat
tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse,
idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og
urnelunder,
2. samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel,
kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for
nærmere angitt teknisk infrastruktur,
3. grønnstruktur,
herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker,
4. Forsvaret,
herunder areal for ulike typer militære formål,
5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift,
samlet eller hver for seg,
herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern,
jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne,
friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder
der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig-
og næringsvirksomhet,
6. bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone,
herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann,
natur- og friluftsområder.
Kongen fastsetter ytterligere underdeling i forskrift.
§ 12‑6 Hensynssoner i reguleringsplan
De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner
til kommuneplanens arealdel, jf. §§ 11‑8 og 11‑10, skal legges til
grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres
i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser
som ivaretar formålet med hensynssonen.
§ 12‑7 Bestemmelser i reguleringsplan
I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser
til arealformål og hensynssoner om følgende forhold:
1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer,
bygninger og anlegg i planområdet,
2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet,
eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme
eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike
hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet,
3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav
til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående
virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for
å forebygge eller begrense forurensning,
4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og
utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø,
sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke-
og uteoppholdsareal,
5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse,
og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det
er hensiktsmessig for spesielle behov,
6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre
kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk
og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur,
7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for
bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning,
8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme
til ny bebyggelse, jf. § 27‑5,
9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor
arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12‑5,
10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak
etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før
tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport
og vegnett, helse- og sosialtjenester, barnehager, friområder, skoler
mv. er tilstrekkelig etablert,
11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller
bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan,
12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen,
samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger
for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser,
ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne,
13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike
felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven
§ 2 bokstav h, jf. § 5 andre ledd,
14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller
fellesareal.
§ 12‑8 Oppstart av reguleringsplanarbeid
Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer
og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen
enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten
i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og
kan bistå i planarbeidet.
Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart
av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet,
og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere
i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt
naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig
måte underrettes om at planarbeidet tas opp.
Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrensningen
av planområdet angis.
§ 12‑9 Behandling av planprogram
for planer med vesentlige virkninger
For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og
samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4‑1.
Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner
når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering
og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet
plan.
Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart
av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom
minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier.
Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.
Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret. Kommunestyret
kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med
kommunelovens regler.
Ved behandling av planprogrammet kan kommunestyret fastsette
at det skal gjennomføres en områderegulering dersom dette er nødvendig
for en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge-
og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private
og offentlige interesser.
§ 12‑10 Behandling av reguleringsplanforslag
Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges
ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom
elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme
innsigelse skal være minst seks uker. Reguleringsplaner med retningslinjer eller
rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger
for miljø og samfunn skal inneholde en konsekvensutredning, jf.
§ 4‑2 andre ledd. Konsekvensutredning kan utelates for nærmere bestemte reguleringsplaner
når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering,
og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.
Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre
rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte
berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan
med opplysning om hvor det er tilgjengelig.
Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling
med de merknader som er kommet inn.
For private reguleringsforslag gjelder i tillegg § 12‑11.
§ 12‑11 Behandling av private
reguleringsplanforslag
Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen,
skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen
frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal
fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn
og behandles etter reglene i §§ 12‑9 og 12‑10. Kommunen kan samtidig
fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke
kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved
brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering,
kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.
§ 12‑12 Vedtak av reguleringsplan
Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges
det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer.
Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til
planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken
betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest
tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret
ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling.
Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen.
Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre
reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen
er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre
enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret.
Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages,
jf. § 1‑9.
Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og
festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i
planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt
underrettes særskilt ved brev. Underretningen skal inneholde opplysninger
om klageadgangen og frist for klage.
Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis
som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom
elektroniske medier.
§ 12‑13 Innsigelse og vedtak
av departementet
For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5‑4 til 5‑6.
Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen,
kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen
skal ha rettsvirkning.
Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge
og kan i den forbindelse gjøre de endringer i reguleringsplanen
som finnes påkrevd.
Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse,
oppheve deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd,
dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan.
Dette gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel.
Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet
treffer vedtak.
Departementets vedtak kan ikke påklages.
§ 12‑14 Endring og oppheving
av reguleringsplan
For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan
gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan.
Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak
om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger
innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres
til administrasjonen.
Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte
myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres
av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig
§ 1‑9.
§ 12‑15 Felles behandling av
reguleringsplanforslag og byggesøknad
Dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig
kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag
om reguleringsplan. I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om
varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrister
for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes
i egne vedtak.
§ 13‑1 Midlertidig forbud mot
tiltak
Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område
bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring
av eiendom eller tiltak etter § 1‑6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet,
ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.
Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første
ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre
planleggingen.
Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse
med hensynssone for særlige samarbeids- eller eierformer, jf. §§ 11‑8
bokstav e og 12‑6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller
rettighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig
over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre gjennomføringen
av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse på de berørte eiendommer.
§ 13‑2 Varighet og frist
Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter
at forbud er nedlagt, faller forbudet bort og tinglyst vedtak etter
§ 13-1 tredje ledd skal slettes. Tidligere innsendte forslag til
oppretting eller endring av eiendom og søknader om byggetillatelse
tas straks opp til behandling og avgjørelse. Kommunen kan i tilfelle
fastsette eiendomsgrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og
grad av utnytting.
§ 13‑3 Fristforlengelse
Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak
må treffes innen fristens utløp.
Ved fristforlengelse kan kommunen eller departementet bestemme
at berørte grunneiere, straks eller fra et bestemt tidspunkt, gis
rett til å kreve innløsning som om eiendommen – eller den del av
eiendommen som berøres av byggeforbudet – var blitt regulert til
offentlig trafikkområde, friområde, fellesområde eller område angitt
til omforming og fornyelse samt til statens, regionens og kommunens
bygninger og grav- og urnelunder. Bestemmelsene i § 15-2 gis tilsvarende
anvendelse.
§ 13‑4 Statlig bygge- og deleforbud
I forbindelse med statlig planlegging etter §§ 6‑3 og 6‑4,
herunder i forbindelse med vurdering av regional planbestemmelse,
og for øvrig når særlige grunner foreligger, kan departementet treffe
vedtak som nevnt i § 13‑1 første ledd. Bestemmelsene i forvaltningsloven
§§ 16 og 27 første og andre ledd gjelder i så fall tilsvarende i
forhold til vedkommende kommune.
V. Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk
§ 14‑1 Virkeområde og formål
Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen
lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn
og for nærmere bestemte verneplaner etter naturvernloven.
Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø
og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket
eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke
vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres.
§ 14‑2 Utarbeiding og behandling
av utredningsprogram og konsekvensutredning
For tiltak og planer som omfattes av bestemmelsene, skal
det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket eller planen
utarbeides melding med forslag til program for utredningsarbeidet.
Forslaget skal gjøre rede for tiltaket, behovet for utredninger
og opplegg for medvirkning. Melding med forslag til program skal
sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før programmet
fastsettes.
Søknad eller planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides
på grunnlag av fastsatt utredningsprogram og sendes på høring og
legges ut til offentlig ettersyn.
§ 14‑3 Hensyntaken til konsekvensutredningen
ved vedtak i saken
Av saksframlegget eller begrunnelsen for vedtak skal det
framgå hvordan virkningene av planforslag eller søknad og innkomne
uttalelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt
ved vedtaket, særlig når det gjelder valg av alternativer. Vedtaket
av søknad eller plan med begrunnelse skal offentliggjøres.
I forbindelse med vedtaket skal det vurderes og i nødvendig
grad stilles vilkår med sikte på å overvåke og avbøte mulige negative
virkninger av vesentlig betydning. Vilkårene skal framgå av vedtaket.
§ 14‑4 Konsekvensutredninger
ved grenseoverskridende virkninger
Dersom tiltak eller planer som behandles etter dette kapitlet
kan få vesentlige negative miljøvirkninger i en annen stat, skal
ansvarlig myndighet varsle berørte myndigheter i vedkommende stat
og gi anledning til å medvirke i plan- eller utredningsprosessen
etter disse bestemmelser.
§ 14‑5 Kostnader
Kostnadene ved utarbeiding av melding med forslag til utredningsprogram
og konsekvensutredning bæres av forslagsstilleren.
§ 14‑6 Forskrift
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke tiltak
og planer som omfattes av dette kapitlet samt utfyllende bestemmelser
om utredningsprogram og konsekvensutredninger.
Tredje del: Gjennomføring
§ 15‑1 Grunneierens rett til
å kreve innløsning ved kommuneplanens arealdel
Blir ubebygd eiendom eller større del av slik eiendom i
kommuneplanens arealdel angitt som areal til offentlige trafikkområder,
offentlige friområder, fellesområder, fornyelsesområder eller til
statens, fylkets og kommunens bygninger og grav- og urnelunder,
og eiendommen innen fire år ikke blir regulert eller angitt til
annet formål i arealdelen, kan grunneieren eller festeren kreve
erstatning etter skjønn, eller at ekspropriasjon straks blir foretatt,
hvis båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes
på regningssvarende måte. Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren
samme krav når bebyggelsen er fjernet.
§ 15‑2 Grunneierens rett til
å kreve innløsning ved reguleringsplan
Medfører en reguleringsplan at kommunen, eller annet rettssubjekt
med samtykke av kommunen, etter § 16-2 har rett til å ekspropriere
en ubebygd eiendom i dens helhet, kan grunneieren eller festeren
kreve at ekspropriasjon straks blir foretatt når vedtaket gjelder grunn
som i planen er angitt til offentlige trafikkområder, offentlige
friområder, fellesområder, fornyelsesområder samt til statens, fylkets
og kommunens bygninger og grav- og urnelunder.
Det samme gjelder når retten til ekspropriasjon omfatter
ubebygd del av en eiendom, dersom ekspropriasjonen vil føre til
at eiendommen ikke lenger kan anses skikket til å nyttes på en,
etter hele eiendommens størrelse, beliggenhet eller etter øvrige
forhold regningssvarende måte.
Krav etter første ledd må være satt fram senest tre år
etter at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12‑12 fjerde og
femte ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12‑12 siste ledd.
Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme krav når
bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram senest tre år
etter dette tidspunkt.
§ 15‑3 Erstatning for tap ved
reguleringsplan
Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense
innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom
blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen
regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn
med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 16‑9. Det samme
gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes
til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved
regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale
erstatning etter skjønn i samsvar med naturvernloven §§ 20, 20 b
og 20 c.
Krav om erstatning må være satt fram senest tre år etter
at reguleringsplanen er kunngjort etter § 12‑12 fjerde og femte
ledd, eller vedtak er gjort kjent etter § 12‑12 siste ledd.
Er grunnen bebygd, har eieren eller festeren det samme
krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt fram
senest tre år etter dette tidspunkt.
Erstatning for tap ved reguleringsplan som blir utarbeidet
og vedtatt av departementet eller av kommunen i medhold av § 6‑4,
skal betales av staten når ikke annet er bestemt.
Når en eiendom bebygges i henhold til reguleringsplan som
gir den en vesentlig bedre utnytting enn andre eiendommer i området,
og verdien av disse som følge av dette er blitt betydelig forringet,
kan deres eiere eller festere ved skjønn tilkjennes erstatning hos eieren
av den førstnevnte eiendom. Erstatningsbeløpet kan ikke settes høyere
enn den verdiøkning som den bedre utnytting medfører for vedkommende
eiendom, etter fradrag for de refusjonsbeløp som eieren eller festeren
i tilfelle er blitt tilpliktet å betale i medhold av bestemmelsene
i lovens kapittel 18 som følge av eiendommens utnytting.
Krav om erstatning må være satt fram senest tre måneder
etter at byggetillatelse er gitt. Eier eller fester av eiendom som
gis bedre utnytting, kan kreve forhåndsskjønn til avgjørelse av
erstatningsspørsmålet når endelig reguleringsplan foreligger. Erstatningsbeløpet
forfaller til betaling når byggearbeider er satt i gang, men tidligst
tre måneder etter at beløpet er endelig fastsatt.
§ 19‑1 Søknad om dispensasjon
Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes,
skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21‑3. Særskilt varsel
er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig
med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart
ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter
hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale
seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i
§ 1‑8.
§ 19‑2 Dispensasjonsvedtaket
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra
bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes
vilkår for dispensasjonen.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen
det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse,
blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan
ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal
det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse,
miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer
skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.
Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser
om planer og forbudet i § 1‑8 når en direkte berørt statlig eller
regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling
av dispensasjonssaker.
§ 19‑3 Midlertidig dispensasjon
Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for
ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må
søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte,
eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav
det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den
tidligere tilstand.
Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også
eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen
kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere
i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn
til om erklæringen er tinglyst.
§ 19‑4 Dispensasjonsmyndigheten
Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen.
Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige
regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen
eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til
å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer
tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ.
Sjette del: Sluttbestemmelser
§ 34‑1 Ikrafttreden – plandelen
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves plan- og bygningsloven av
14. juni 1985 nr. 77 kapittel I til VII‑a.
§ 34‑2 Overgangsbestemmelser
til plandelen
Kongen skal snarest mulig og innen to år etter lovens ikrafttreden
presentere et dokument med nasjonale forventninger til regional
og kommunal planlegging, jf. § 6‑1.
Innen utgangen av første år etter valg av nytt kommunestyre
og fylkesting skal kommunen utarbeide og vedta kommunal planstrategi
etter § 10‑1 og fylkeskommunen/regional planmyndighet utarbeide
og vedta regional planstrategi etter § 7‑1.
Gjeldende rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser
etter plan- og bygningsloven av 1985 § 17‑1 fortsetter å gjelde.
Endringer av slike retningslinjer og bestemmelser skal skje etter
reglene i denne lov kapittel 6.
Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av
kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de
blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan
etter denne lov.
Begrensning i klageadgangen i § 1‑9 andre ledd andre punktum,
og i adgangen til å fremme innsigelse etter § 5‑5 siste ledd, gjelder
bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov.
Bestemmelser i og i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni
1985 nr. 77 kapittel VIII til kapittel XXI gjelder fortsatt for
ekspropriasjon, opparbeidelse, refusjon, behandling av søknader,
sanksjoner, mv. for planer utarbeidet før denne lovs ikrafttreden.
Eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan er fortsatt grunnlag
for ekspropriasjon innenfor ti‑årsfristen for ekspropriasjon.
Unntaket i plan- og bygningsloven av 1985 § 17‑2 tredje
ledd nr. 1 for bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning som
er nødvendig i landbruket fortsetter å gjelde inntil det er vedtatt
bestemmelser etter § 11‑11 nr. 4, men faller uansett bort etter
fire år fra lovens ikrafttreden.
Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes
av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale
vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3, § 67 nr. 3,
§ 69 nr. 4, § 78 tredje ledd, § 85 tredje ledd og § 91a første ledd
faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Kommunen
kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19.
Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og
bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens
ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da
de ble lagt ut. For andre planer gjelder reglene i denne lov.
For tiltak som krever konsekvensutredning etter reglene
i kapittel VII‑a i gjeldende lov, og hvor planprogram er godkjent,
kan konsekvensutredningen fullføres etter disse reglene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
hvordan reglene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 skal
virke sammen med bestemmelser i loven her.
§ 35‑1 Endringer i andre lover
– del I
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |