Den svenske historikeren Gunnar Wetterbergs debattartikkel
i tilknytning til sesjonen i Stockholm i 2009 om en nordisk union
fikk også oppmerksomhet ett år senere. Wetterberg videreutviklet
tankene i Nordisk råds og Nordisk Ministerråds årbok som ble publisert
høsten 2010. I årboken foreslo han at Nordisk Råd skulle ta initiativet
til en forstudie av forutsetninger, muligheter og problemer ved
en eventuell union. På det politiske nivået uttrykte man sympati
for grunntanken om det nordiske fellesskapet, men pekte på at det
allerede eksisterende samarbeidet fungerer bra, og er inne i en positiv
fase. I forbindelse med sesjonen på Island ble det gjennomført en
debatt, der Wetterberg presenterte sin visjon, og der politikere,
næringsliv og forskere fra hele Norden deltok.
Med utgangspunkt i Dagfinn Høybråtens innlegg
i stortingsdebatten om nordisk samarbeid, jf. pkt. 4.2, har Nordisk
Råd ført en diskusjon om hvorledes det nordiske samarbeidet kan
vitaliseres og om behovet for en politisering av arbeidet. Høybråten
understreket at veien fra politiske beslutninger til gjennomføring
måtte forkortes, og reiste spørsmålet om ministerrådets embetsmannskomiteer
burde legges ned. Det ville forenkle, det ville spare ressurser,
og det ville politisere det nordiske samarbeidet, sa han under Nordisk
Råds sesjon. Han mente det var nødvendig å diskutere hvordan Nordisk
Råd kan målrette og prioritere sitt politiske arbeid, hvordan Nordisk
Ministerråd bedre kan følge opp de vedtak Nordisk Råd gjør, og hvordan
politiske initiativ som har en aktualitet, ikke kommer opp til behandling
halvannet år etterpå, når de har mistet sin aktualitet.
Spørsmålene om hvordan den politiske styringen kan
forbedres og mulighetene for en raskere saksbehandling inngikk i
mandatet til en arbeidsgruppe som presidiet nedsatte for en gjennomgang
av Nordisk råds arbeidsordning. Arbeidsgruppen har i løpet av 1.
halvår 2011 utarbeidet en rapport med en rekke forslag om nye arbeidsformer
som skal gjøre Nordisk Råd mer politisk handlekraftig og effektivisere
samarbeidet med Nordisk Ministerråd.
Grensehinderarbeidet er ett av de høyst prioriterte
samarbeidsområdene for Nordisk Råd og for den norske delegasjonen.
Både rådet og delegasjonen har fortsatt dialogen med Grensehinderforumet,
ledet av Ole Norrback, og der Bjarne Mørk Eidem er norsk representant.
Nordisk Råd har særskilt pekt på at det er viktig å unngå nye hindringer
i forbindelse med implementering av EU-lovgivning. Det er viktig
med et godt samarbeid mellom Grensehinderforum, Hallo Norden og
grenseregionale organer for å løse problemer som oppstår for den
enkelte medborger. På grunn av landenes ulike løsninger f.eks. på skatte-
og avgiftsområdet er det likevel ikke mulig å fjerne alle grensehindringer.
På slike områder må det settes inn særskilte informasjonstiltak.
«Øresund direkt» og Grensetjenesten har blitt løftet fram som to
viktige virksomheter som daglig hjelper mennesker og bedrifter som
arbeider, studerer eller har virksomhet over de nordiske grensene.
For 2011 fikk disse tjenestene finansiert en del av sin virksomhet
over Nordisk Ministerråds budsjett.
Gjennom året har debatten om tolkningen av de nordiske
konvensjonene blitt aktualisert i forbindelse med debatten om Danmarks
utvisning av nordiske borgere som er avhengig av sosialhjelp. Danmarks
praksis ble tatt opp under Nordisk Råds sesjon, jf. pkt. 6.2.
Nordisk TV-samarbeid er igjen kommet på dagsordenen.
Et forslag om å etablere en nordisk kulturkanal har blitt fremmet,
som en motvekt til den tunge dominansen av amerikanske produksjoner
på de nordiske tv-kanalene, og som en mulighet til å skape et nytt
offentlig nordisk rom på tvers av landegrensen.
Det nordiske globaliseringsarbeid er gitt høyeste prioritet
siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i 2007. Målet
er å utvikle den nordiske modellen, øke konkurransekraften og profilere
og synliggjøre Norden som en foregangsregion. Det er satt i gang
20 konkrete prosjekter siden 2007. Det klart største tiltaket er Toppforskningsinitiativet
innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet er den største felles
nordiske forskningssatsingen som noensinne er lansert og utgjør
totalt 700 mill. kroner. Seks delprogrammer er igangsatt med prosjekter
og aktiviteter. Toppforskningsinitiativet samler deltagere fra samtlige
nordiske land og styrker samarbeidet mellom ledende forskningsmiljøer
og industrien. Det er også etablert et globaliseringsinitiativ på
helse og velferd. Programmet er treårig og består av syv selvstendige delprosjekter.
Det er konsentrert rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling
av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.
Globaliseringsforumet i 2011 hadde «Grønn vekst
– perspektiver for et styrket nordisk samarbeid» som tema. De nordiske
statsministrene ble enige om å opprette en «task force» for å kartlegge
spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet
mellom de nordiske landene kunne gi merverdi. Samtidig ble elsamarbeidet
løftet fram. De nordiske energiministrene fikk i oppdrag å formulere
forslag som kan håndtere den økte mengden av bærekraftig energi.
Den 28. oktober 2010 diskuterte Stortinget Innst.
29 S (2010–2011) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid,
jf. Meld. St. 23 (2009–2010) Nordisk samarbeid og Innst. 30 S (2010–2011)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009–1. halvår 2010, jf. Dokument
20. (2009–2010).
Saksordfører Ivar Kristiansen (H) startet med
å minne om at stortingsmeldingen og rapporten presenterer et omfattende
nordisk samarbeid. Han syntes at samarbeidet burde gis høyere prioritet
for å legalisere arbeidet ytterligere, men også for å synliggjøre
Norden som region. Saksordfører var ikke overrasket over at det
er en enstemmig innstilling fra komiteen i saken. Han pekte på to
forhold: å styrke den parlamentariske forankringen i det nordiske
politiske samarbeidet og grensehinderproblematikken. Når det gjelder
grensehinderproblematikken må forståelse for nedbygging og fjerning
av grensehinder være til stede i de respektive lands parlamenter.
Saksordfører mente at motivasjonen for å fjerne eksisterende
grensehindre må økes for å gjøre Norden enda mer konkurransedyktig.
Fjerning av grensehindre er også viktig for å åpne for et betydelig
indre marked i Norden. Videre var han glad for at Norden prioriterer
å styrke sitt eget Norden-samarbeid, i en økonomisk turbulent tid. Saksordfører
syntes også det var prisverdig at arbeidet i Barentsrådet og arbeidet
med den nordlige dimensjon følges opp. Han uttrykte allikevel bekymring
for at ministerrådet ikke har fulgt opp Nordisk Råds tydelige erklæring
om å opprette et eget informasjonskontor i Minsk i Hvite-Russland.
Han mente også at man bør se nærmere på deler av Stoltenberg-rapportens
anbefaling med hensyn til de nordiske landenes utenrikspolitiske
samarbeid. Avslutningsvis pekte han på at vi har et betydelig rom
for samhandling innenfor forsvarssektoren, der vi hver for oss er
små.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) presiserte
at det er viktig at Norge har et tett samarbeid med de nordiske
land, da vi i hvert fall delvis står utenfor EU-samarbeidet. Han
støttet seg til innlegget fra saksordfører, og synes at utenriks-
og forsvarskomiteen har kommet fram til en god innstilling som han
tror gjenspeiler synspunktet til de norske medlemmene i Nordisk
Råd. Videre var han enig i at det nordiske samarbeidet har blitt
omfattende. Han stilte spørsmål til hvilke resultater vi kunne se
fra dette samarbeidet. Han mente at grensehindringer bør være en
ytterste sjeldenhet mellom de nordiske land, og at dette bør være
en uttalt norsk holdning. Det norske storting og den norske regjering
bør medvirke til at vi ikke skaper nye grensehinder, da vi er avhengig
av interaksjon over grensene. Han var skuffet over ministerrådets
avgjørelse om ikke å opprette et eget informasjonskontor i Minsk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) etterlyste en aktiv
debatt blant folk flest. Han mente at den ulike tilknytning til
EU kompliserer arbeidet mye, og at dette gir ulikt perspektiv på
hvilken rolle Nordisk Råd skal fylle. Dette må vi arbeide med. Han
ønsket også å rette fokus mot arbeidet om å oppnå et felles pantesystem
for drikkevareemballasje. Lundteigen pekte på at det viktigste for å
bygge det nordiske fellesskap er språk- og kultursamarbeidet. Dette
er viktig for folk i det daglige liv. Avslutningsvis mente han at
Norge må bli flinkere til å se vestover. Samspillet Norge, Grønland,
Island og Færøyene er svært sentralt for Norges interesser.
Dagfinn Høybråten (KrF) mente at det nordiske samarbeidet
er viktig fordi vi i Norden har et kulturfellesskap det er verdt
å ta vare på og forvalte og ut-vikle videre. Han var fornøyd med
at grensehindringer er høyere på dagsorden både i Nordisk Råd og
i Nordisk Ministerråd, og at det blir tatt mer alvorlig på statsministernivå
og samarbeidsministernivå. Han konstaterte videre at det forsvarsmessige
samarbeidet mellom flere av de nordiske land var i dynamisk utvikling
etter Stoltenberg-rapporten. Høybråten var bekymret over negative
utviklingstrekk språk- og kulturmessig, og spesielt når dette gjaldt
ungdom. Han syntes også det var bekymringsverdig at politisk initiativ
tatt i Nordisk Råd overses, treneres eller begraves i Nordisk Ministerråd.
Avslutningsvis stilte han spørsmål om embetsmannskomiteenes rolle
i Nordisk ministerråd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes innlegget
til Dagfinn Høybråten var spennende. Dette var en debatt han ønsket
velkommen, og han var sikker på at samarbeidsministeren vil følge
opp debatten. Han var fornøyd med at vi nå har gått løs på utenriks-
og sikkerhetspolitikken, og dette på en måte hvor vi respekterer
at noen land er i EU, noen er i NATO, og at noen land er i begge.
Videre trakk han fram Stoltenberg-rapporten og spesielt forslag
13 om en nordisk solidaritetserklæring. Han spådde en debatt som utfordrer
gamle tanker mellom utenriksministerne, men også under plenardebatten
i Nordisk Råd. Utenriksministeren mente at EU-samarbeidet ikke ville
være til noe hinder for videre utvikling i samarbeidet. Videre tok
han opp grensehindere, og informerte om at disse blir prioritert
på alle nivåer. Likevel sa han at vi er ulike land, og at vi dermed
må akseptere at vi har enkelte ulike ordninger.
Bendiks H. Arnesen (A) startet også sitt innlegg med
å presisere viktigheten av nordisk samarbeid. Han pekte videre på
grensehindre, og at vi måtte etterstrebe å fjerne de som er unødvendige. Vi
må også jobbe med å forhindre at nye grensehindre oppstår. Arnesen
omtalte viktigheten av Nordisk Genressurssenter, og ønsket at NordGen
skal få fortsette sin utvikling videre. Videre var han glad for
at de nordiske land har vært så positive til Stoltenberg-rapporten,
og at den behandles så grundig. Når det gjaldt Stoltenberg-rapporten,
mente han at det hastet mest med å komme i gang med et nordisk havovervåkningssystem.
Avslutningsvis sluttet han seg til Høybråten sitt innlegg om behovet
for mer aktiv politisk engasjement i Nordisk Råd.
Abid Q. Raja (V) sluttet seg til de tidligere
talere i debatten, og presisterte viktigheten av et nordisk samarbeid.
Vi har et sterkt fellesskap med våre naboland, kulturelt, språklig
og befolkningsmessig. Han ønsket å rette særlig fokus mot klima
og sikkerhetspolitikk. Raja mente man burde fremme en sikkerhetspolitikk
gjennom samarbeid i nordområdene. Dette gjennom dialog og tillitvekkende
tiltak som kan bidra til at konflikter løses på lavest mulig spenningsnivå.
Avslutningsvis ønsket han å si seg enig i innstillingen om at det
er viktig å motvirke at nye grensehindre oppstår. Her er det viktig
for norske interesser med et godt proaktivt arbeid.
Statsråd Rigmor Aasrud sluttet seg til tidligere talere
når det gjaldt grensehindringer. Også hun presiserte at det er enkelte
grensehindre man har interesse av at blir stående, for eksempel
trygdelovgivning. Hun ønsket også å fremheve at språk er grunnleggende
for et godt samarbeid i Norden. Hun uttrykte bekymring for at komiteen
har merket seg at kartleggingen viser at vi ikke gjør nok i Norge
for å prioritere nabospråk. Utdanningsdirektoratet har blitt bedt
om å inkludere lesing av svenske og danske tekster i arbeidet med leseopplæringen.
Videre berømmet hun Foreningen Nordens aktiviteter, som bidrar til
økt språkforståelse. Når det gjaldt informasjonskontoret i Hviterussland,
ønsket hun å informere om at Nordisk Ministerråd ønsket å gå forsiktig
fram. Hun informerte om at lederen for kontoret i Vilnius vil være
til stede i Minsk noen dager i måneden på fast basis.
Ellers i debatten medvirket Tore Nordtun, Karin Woldseth,
Martin Kolberg, Vigdis Giltun, Per-Kristian Foss, Eirik Sivertsen,
Olemic Thommessen, Tone Merete Sønsterud, Willy Pedersen, Michael
Tetzschner, Torfinn Opheim, Jan Arild Ellingsen, Sonja Mandt og
Olemic Thommesen.
Interpellasjon fra Bendiks H. Arnesen (A) til utenriksministeren
den 16. november 2010 om hvilke initiativ som er tatt, og hva som
er status for gjennomføringen av de ulike forslagene i Stoltenberg-rapporten.
Utenriksministeren sa i sitt innlegg at enkelte
av Stoltenberg-rapportens 13 punkter skulle prioriteres på kort
eller mellomlang sikt. Disse punktene var om sivil og militær krisehåndtering,
om luftovervåkning over Island, om forsvar mot digitale angrep,
om samarbeid mellom utenrikstjenestene og om militært samarbeid.
Arbeidet med disse punktene er allerede satt i gang. Når det gjelder
det overordnede punktet om en nordisk solidaritetserklæring er utenriksministerne
i Norden enige om at debatten ikke må forhastes. Flere av talerne
i debatten etterlyste fokus på forslaget om et nordisk havovervåkningssystem.
Interpellasjon fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren
den 14. mars 2011om situasjonen i Hviterussland. Høybråten sa at
presidentvalget i Hviterussland ikke ble anerkjent som fritt og
rettferdig, og i tiden etter valget var en rekke representanter
for opposisjonen fengslet for å ha utøvd rettigheter man tar for
selvsagte i europeiske demokratier. Hviterussland må få et klart
budskap: Ønsker landet å fortsette på veien mot å bli inkludert
i det gode selskap av frie demokratier, må alle politiske fanger
settes fri. Presse- og ytringsfrihet må respekteres, og opposisjonen
må sikres grunnleggende demokratiske rettigheter. Innvilget observatørstatus
i internasjonale fora bør stilles i bero til Hviterussland imøtekommer
disse kravene, sa Høybråten, og spurte utenriksministeren om hvordan
Norge kan bidra til det internasjonale presset for å oppnå en positiv
utvikling i Hviterussland.
Utenriksministeren opplyste om en del konkrete tiltak
som Norge har besluttet, i likhet med sine internasjonale partnere.
Det var noe uenighet talerne imellom om Hviterussland skulle få
sin innvilgede observatørstatus i internasjonale fora satt i bero
inntil Hviterussland imøtekommer de kravene som blir stilt. Men
de fleste talerne var opptatt av at det er Hviterussland selv som
må bringe forandringene gjennom, og at forandringene må komme innenfra.