4.1 Den nordiske dagsorden

Den svenske historikeren Gunnar Wetterbergs debattartikkel i tilknytning til sesjonen i Stockholm i 2009 om en nordisk union fikk også oppmerksomhet ett år senere. Wetterberg videreutviklet tankene i Nordisk råds og Nordisk Ministerråds årbok som ble publisert høsten 2010. I årboken foreslo han at Nordisk Råd skulle ta initiativet til en forstudie av forutsetninger, muligheter og problemer ved en eventuell union. På det politiske nivået uttrykte man sympati for grunntanken om det nordiske fellesskapet, men pekte på at det allerede eksisterende samarbeidet fungerer bra, og er inne i en positiv fase. I forbindelse med sesjonen på Island ble det gjennomført en debatt, der Wetterberg presenterte sin visjon, og der politikere, næringsliv og forskere fra hele Norden deltok.

Med utgangspunkt i Dagfinn Høybråtens innlegg i stortingsdebatten om nordisk samarbeid, jf. pkt. 4.2, har Nordisk Råd ført en diskusjon om hvorledes det nordiske samarbeidet kan vitaliseres og om behovet for en politisering av arbeidet. Høybråten understreket at veien fra politiske beslutninger til gjennomføring måtte forkortes, og reiste spørsmålet om ministerrådets embetsmannskomiteer burde legges ned. Det ville forenkle, det ville spare ressurser, og det ville politisere det nordiske samarbeidet, sa han under Nordisk Råds sesjon. Han mente det var nødvendig å diskutere hvordan Nordisk Råd kan målrette og prioritere sitt politiske arbeid, hvordan Nordisk Ministerråd bedre kan følge opp de vedtak Nordisk Råd gjør, og hvordan politiske initiativ som har en aktualitet, ikke kommer opp til behandling halvannet år etterpå, når de har mistet sin aktualitet.

Spørsmålene om hvordan den politiske styringen kan forbedres og mulighetene for en raskere saksbehandling inngikk i mandatet til en arbeidsgruppe som presidiet nedsatte for en gjennomgang av Nordisk råds arbeidsordning. Arbeidsgruppen har i løpet av 1. halvår 2011 utarbeidet en rapport med en rekke forslag om nye arbeidsformer som skal gjøre Nordisk Råd mer politisk handlekraftig og effektivisere samarbeidet med Nordisk Ministerråd.

4.1.1 Grensehindersamarbeidet

Grensehinderarbeidet er ett av de høyst prioriterte samarbeidsområdene for Nordisk Råd og for den norske delegasjonen. Både rådet og delegasjonen har fortsatt dialogen med Grensehinderforumet, ledet av Ole Norrback, og der Bjarne Mørk Eidem er norsk representant. Nordisk Råd har særskilt pekt på at det er viktig å unngå nye hindringer i forbindelse med implementering av EU-lovgivning. Det er viktig med et godt samarbeid mellom Grensehinderforum, Hallo Norden og grenseregionale organer for å løse problemer som oppstår for den enkelte medborger. På grunn av landenes ulike løsninger f.eks. på skatte- og avgiftsområdet er det likevel ikke mulig å fjerne alle grensehindringer. På slike områder må det settes inn særskilte informasjonstiltak. «Øresund direkt» og Grensetjenesten har blitt løftet fram som to viktige virksomheter som daglig hjelper mennesker og bedrifter som arbeider, studerer eller har virksomhet over de nordiske grensene. For 2011 fikk disse tjenestene finansiert en del av sin virksomhet over Nordisk Ministerråds budsjett.

Gjennom året har debatten om tolkningen av de nordiske konvensjonene blitt aktualisert i forbindelse med debatten om Danmarks utvisning av nordiske borgere som er avhengig av sosialhjelp. Danmarks praksis ble tatt opp under Nordisk Råds sesjon, jf. pkt. 6.2.

Nordisk TV-samarbeid er igjen kommet på dagsordenen. Et forslag om å etablere en nordisk kulturkanal har blitt fremmet, som en motvekt til den tunge dominansen av amerikanske produksjoner på de nordiske tv-kanalene, og som en mulighet til å skape et nytt offentlig nordisk rom på tvers av landegrensen.

4.1.2 Globalisering

Det nordiske globaliseringsarbeid er gitt høyeste prioritet siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i 2007. Målet er å utvikle den nordiske modellen, øke konkurransekraften og profilere og synliggjøre Norden som en foregangsregion. Det er satt i gang 20 konkrete prosjekter siden 2007. Det klart største tiltaket er Toppforskningsinitiativet innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet er den største felles nordiske forskningssatsingen som noensinne er lansert og utgjør totalt 700 mill. kroner. Seks delprogrammer er igangsatt med prosjekter og aktiviteter. Toppforskningsinitiativet samler deltagere fra samtlige nordiske land og styrker samarbeidet mellom ledende forskningsmiljøer og industrien. Det er også etablert et globaliseringsinitiativ på helse og velferd. Programmet er treårig og består av syv selvstendige delprosjekter. Det er konsentrert rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.

Globaliseringsforumet i 2011 hadde «Grønn vekst – perspektiver for et styrket nordisk samarbeid» som tema. De nordiske statsministrene ble enige om å opprette en «task force» for å kartlegge spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet mellom de nordiske landene kunne gi merverdi. Samtidig ble elsamarbeidet løftet fram. De nordiske energiministrene fikk i oppdrag å formulere forslag som kan håndtere den økte mengden av bærekraftig energi.

4.2 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid

Den 28. oktober 2010 diskuterte Stortinget Innst. 29 S (2010–2011) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 23 (2009–2010) Nordisk samarbeid og Innst. 30 S (2010–2011) fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009–1. halvår 2010, jf. Dokument 20. (2009–2010).

Saksordfører Ivar Kristiansen (H) startet med å minne om at stortingsmeldingen og rapporten presenterer et omfattende nordisk samarbeid. Han syntes at samarbeidet burde gis høyere prioritet for å legalisere arbeidet ytterligere, men også for å synliggjøre Norden som region. Saksordfører var ikke overrasket over at det er en enstemmig innstilling fra komiteen i saken. Han pekte på to forhold: å styrke den parlamentariske forankringen i det nordiske politiske samarbeidet og grensehinderproblematikken. Når det gjelder grensehinderproblematikken må forståelse for nedbygging og fjerning av grensehinder være til stede i de respektive lands parlamenter.

Saksordfører mente at motivasjonen for å fjerne eksisterende grensehindre må økes for å gjøre Norden enda mer konkurransedyktig. Fjerning av grensehindre er også viktig for å åpne for et betydelig indre marked i Norden. Videre var han glad for at Norden prioriterer å styrke sitt eget Norden-samarbeid, i en økonomisk turbulent tid. Saksordfører syntes også det var prisverdig at arbeidet i Barentsrådet og arbeidet med den nordlige dimensjon følges opp. Han uttrykte allikevel bekymring for at ministerrådet ikke har fulgt opp Nordisk Råds tydelige erklæring om å opprette et eget informasjonskontor i Minsk i Hvite-Russland. Han mente også at man bør se nærmere på deler av Stoltenberg-rapportens anbefaling med hensyn til de nordiske landenes utenrikspolitiske samarbeid. Avslutningsvis pekte han på at vi har et betydelig rom for samhandling innenfor forsvarssektoren, der vi hver for oss er små.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) presiserte at det er viktig at Norge har et tett samarbeid med de nordiske land, da vi i hvert fall delvis står utenfor EU-samarbeidet. Han støttet seg til innlegget fra saksordfører, og synes at utenriks- og forsvarskomiteen har kommet fram til en god innstilling som han tror gjenspeiler synspunktet til de norske medlemmene i Nordisk Råd. Videre var han enig i at det nordiske samarbeidet har blitt omfattende. Han stilte spørsmål til hvilke resultater vi kunne se fra dette samarbeidet. Han mente at grensehindringer bør være en ytterste sjeldenhet mellom de nordiske land, og at dette bør være en uttalt norsk holdning. Det norske storting og den norske regjering bør medvirke til at vi ikke skaper nye grensehinder, da vi er avhengig av interaksjon over grensene. Han var skuffet over ministerrådets avgjørelse om ikke å opprette et eget informasjonskontor i Minsk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) etterlyste en aktiv debatt blant folk flest. Han mente at den ulike tilknytning til EU kompliserer arbeidet mye, og at dette gir ulikt perspektiv på hvilken rolle Nordisk Råd skal fylle. Dette må vi arbeide med. Han ønsket også å rette fokus mot arbeidet om å oppnå et felles pantesystem for drikkevareemballasje. Lundteigen pekte på at det viktigste for å bygge det nordiske fellesskap er språk- og kultursamarbeidet. Dette er viktig for folk i det daglige liv. Avslutningsvis mente han at Norge må bli flinkere til å se vestover. Samspillet Norge, Grønland, Island og Færøyene er svært sentralt for Norges interesser.

Dagfinn Høybråten (KrF) mente at det nordiske samarbeidet er viktig fordi vi i Norden har et kulturfellesskap det er verdt å ta vare på og forvalte og ut-vikle videre. Han var fornøyd med at grensehindringer er høyere på dagsorden både i Nordisk Råd og i Nordisk Ministerråd, og at det blir tatt mer alvorlig på statsministernivå og samarbeidsministernivå. Han konstaterte videre at det forsvarsmessige samarbeidet mellom flere av de nordiske land var i dynamisk utvikling etter Stoltenberg-rapporten. Høybråten var bekymret over negative utviklingstrekk språk- og kulturmessig, og spesielt når dette gjaldt ungdom. Han syntes også det var bekymringsverdig at politisk initiativ tatt i Nordisk Råd overses, treneres eller begraves i Nordisk Ministerråd. Avslutningsvis stilte han spørsmål om embetsmannskomiteenes rolle i Nordisk ministerråd.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes innlegget til Dagfinn Høybråten var spennende. Dette var en debatt han ønsket velkommen, og han var sikker på at samarbeidsministeren vil følge opp debatten. Han var fornøyd med at vi nå har gått løs på utenriks- og sikkerhetspolitikken, og dette på en måte hvor vi respekterer at noen land er i EU, noen er i NATO, og at noen land er i begge. Videre trakk han fram Stoltenberg-rapporten og spesielt forslag 13 om en nordisk solidaritetserklæring. Han spådde en debatt som utfordrer gamle tanker mellom utenriksministerne, men også under plenardebatten i Nordisk Råd. Utenriksministeren mente at EU-samarbeidet ikke ville være til noe hinder for videre utvikling i samarbeidet. Videre tok han opp grensehindere, og informerte om at disse blir prioritert på alle nivåer. Likevel sa han at vi er ulike land, og at vi dermed må akseptere at vi har enkelte ulike ordninger.

Bendiks H. Arnesen (A) startet også sitt innlegg med å presisere viktigheten av nordisk samarbeid. Han pekte videre på grensehindre, og at vi måtte etterstrebe å fjerne de som er unødvendige. Vi må også jobbe med å forhindre at nye grensehindre oppstår. Arnesen omtalte viktigheten av Nordisk Genressurssenter, og ønsket at NordGen skal få fortsette sin utvikling videre. Videre var han glad for at de nordiske land har vært så positive til Stoltenberg-rapporten, og at den behandles så grundig. Når det gjaldt Stoltenberg-rapporten, mente han at det hastet mest med å komme i gang med et nordisk havovervåkningssystem. Avslutningsvis sluttet han seg til Høybråten sitt innlegg om behovet for mer aktiv politisk engasjement i Nordisk Råd.

Abid Q. Raja (V) sluttet seg til de tidligere talere i debatten, og presisterte viktigheten av et nordisk samarbeid. Vi har et sterkt fellesskap med våre naboland, kulturelt, språklig og befolkningsmessig. Han ønsket å rette særlig fokus mot klima og sikkerhetspolitikk. Raja mente man burde fremme en sikkerhetspolitikk gjennom samarbeid i nordområdene. Dette gjennom dialog og tillitvekkende tiltak som kan bidra til at konflikter løses på lavest mulig spenningsnivå. Avslutningsvis ønsket han å si seg enig i innstillingen om at det er viktig å motvirke at nye grensehindre oppstår. Her er det viktig for norske interesser med et godt proaktivt arbeid.

Statsråd Rigmor Aasrud sluttet seg til tidligere talere når det gjaldt grensehindringer. Også hun presiserte at det er enkelte grensehindre man har interesse av at blir stående, for eksempel trygdelovgivning. Hun ønsket også å fremheve at språk er grunnleggende for et godt samarbeid i Norden. Hun uttrykte bekymring for at komiteen har merket seg at kartleggingen viser at vi ikke gjør nok i Norge for å prioritere nabospråk. Utdanningsdirektoratet har blitt bedt om å inkludere lesing av svenske og danske tekster i arbeidet med leseopplæringen. Videre berømmet hun Foreningen Nordens aktiviteter, som bidrar til økt språkforståelse. Når det gjaldt informasjonskontoret i Hviterussland, ønsket hun å informere om at Nordisk Ministerråd ønsket å gå forsiktig fram. Hun informerte om at lederen for kontoret i Vilnius vil være til stede i Minsk noen dager i måneden på fast basis.

Ellers i debatten medvirket Tore Nordtun, Karin Woldseth, Martin Kolberg, Vigdis Giltun, Per-Kristian Foss, Eirik Sivertsen, Olemic Thommessen, Tone Merete Sønsterud, Willy Pedersen, Michael Tetzschner, Torfinn Opheim, Jan Arild Ellingsen, Sonja Mandt og Olemic Thommesen.

4.3 Spørsmål og interpellasjoner

Interpellasjon fra Bendiks H. Arnesen (A) til utenriksministeren den 16. november 2010 om hvilke initiativ som er tatt, og hva som er status for gjennomføringen av de ulike forslagene i Stoltenberg-rapporten.

Utenriksministeren sa i sitt innlegg at enkelte av Stoltenberg-rapportens 13 punkter skulle prioriteres på kort eller mellomlang sikt. Disse punktene var om sivil og militær krisehåndtering, om luftovervåkning over Island, om forsvar mot digitale angrep, om samarbeid mellom utenrikstjenestene og om militært samarbeid. Arbeidet med disse punktene er allerede satt i gang. Når det gjelder det overordnede punktet om en nordisk solidaritetserklæring er utenriksministerne i Norden enige om at debatten ikke må forhastes. Flere av talerne i debatten etterlyste fokus på forslaget om et nordisk havovervåkningssystem.

Interpellasjon fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren den 14. mars 2011om situasjonen i Hviterussland. Høybråten sa at presidentvalget i Hviterussland ikke ble anerkjent som fritt og rettferdig, og i tiden etter valget var en rekke representanter for opposisjonen fengslet for å ha utøvd rettigheter man tar for selvsagte i europeiske demokratier. Hviterussland må få et klart budskap: Ønsker landet å fortsette på veien mot å bli inkludert i det gode selskap av frie demokratier, må alle politiske fanger settes fri. Presse- og ytringsfrihet må respekteres, og opposisjonen må sikres grunnleggende demokratiske rettigheter. Innvilget observatørstatus i internasjonale fora bør stilles i bero til Hviterussland imøtekommer disse kravene, sa Høybråten, og spurte utenriksministeren om hvordan Norge kan bidra til det internasjonale presset for å oppnå en positiv utvikling i Hviterussland.

Utenriksministeren opplyste om en del konkrete tiltak som Norge har besluttet, i likhet med sine internasjonale partnere. Det var noe uenighet talerne imellom om Hviterussland skulle få sin innvilgede observatørstatus i internasjonale fora satt i bero inntil Hviterussland imøtekommer de kravene som blir stilt. Men de fleste talerne var opptatt av at det er Hviterussland selv som må bringe forandringene gjennom, og at forandringene må komme innenfra.