Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom
de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, samtidig som alle land
er representert. Presidiet behandler de overgripende politiske saker,
den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet samt har
ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de
nasjonale parlament. Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre
internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som berører
utenriks- og sikkerhetspolitikk. Presidiet behandler budsjettet
for Nordisk Ministerråd.
Norge var representert i presidiet i 2010 ved Bendiks
H. Arnesen, Dagfinn Høybråten og Per-Kristian Foss. President for
2010 var Helgi Hjörvar, (sosialdemokratiske gruppe), Island med
Illugi Gunnarsson som visepresident.
Ved Nordisk Råds sesjon i november 2010 i Reykjavik
ble Henrik Dam Kristensen (sosialdemokratiske gruppe), Danmark valgt
som president for 2011 med Marion Pedersen (midtengruppen) som visepresident.
I annet halvår 2010 har presidiet holdt 3 møter. Ved
møtet 22. september 2010 i Malmø drøftet presidiet medlemsforslag
om styrking av det nordiske samarbeidet, forsterket nordisk samarbeid
om samfunnssikkerhet, styrking av nordisk samarbeid innen det finansielle
område, Norden som en atomvåpenfri sone samt ministerrådsforslag
om retningslinjer for Hviterusslands aktiviteter 2011–2012.
I forbindelse med sesjonen i Reykjavik i november
hadde presidiet møte med de nordiske utenriksministrer hvor temaene
var oppfølging av Stoltenberg-rapporten samt den nye NB8 Vismannsrapport
om det nordisk-baltiske samarbeid. Likeledes ble det arktiske samarbeid
tatt opp. Dessuten ble spørsmålet om den nasjonale kapasitet til
bekjempelse av et eventuelt terrorangrep var stor nok, og det ble
konstatert at det ikke var noen motforestillinger om å bruke de
andre nordiske lands tropper i eget land.
I presidiets møte med statsministrene ble konsensusprinsippet
i Nordisk Ministerråd drøftet, det fortsatte globaliseringsarbeidet,
fjerning av grensehindringer mellom de nordiske land samt klima-
og energisamarbeid. Nordisk Råd understrekte betydningen av at statsministrene
gir en tydelig støtte til Grensehinderforumet og det stilles krav
til ministrene om at de må levere resultater.
Presidiet hadde dessuten et møte med de nordiske
samarbeidsministrene hvor spørsmål om transparens i det nordiske
budsjettet ble drøftet. Presidiet ga også uttrykk for misnøye med
det uformelle forbrukerpolitiske samarbeid, som anså at forbrukerpolitikk
ikke blir tatt på alvor av Nordisk Ministerråd.
I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et
møte med representanter for Statsdumaen og Føderasjonsrådet samt
fra Parliamentary Association of North West Russia. På møtet ble
drøftet en nordisk-russisk rundebordskonferanse i Murmansk i april
2011 om atomkraftverksikkerhet. Til denne konferansen skulle også
inviteres representanter fra det parlamentariske østersjøsamarbeidet.
Dessuten ble det tatt opp studiebesøk av russiske parlamentarikere
til Øresundregionen i juni 2011, studiebesøk av nordiske parlamentarikere
til Russland i mai 2011 samt konferanse for nordiske og russiske
unge parlamentarikere i Arkhangelsk i mars 2011.
Presidiet hadde også et møte med Vest-Nordisk Råds
presidium.
I forkant av presidiets møte 7.–8. desember
i Helsinki ble det holdt et møte mellom presidiet og Baltisk forsamlings
presidium hvor temaet var oppfølging av Stoltenberg-rapporten og «NB8
vise menns rapport» utarbeidet av tidligere dansk forsvarsminister
Søren Gade og tidligere latvisk statsminister Valdis Birkavs. Denne rapporten
omhandler et utvidet samarbeid mellom NB8-landene med henblikk på
å styrke de regionale forbindelser i en globalisert verden.
Ved møtet nedsatte presidiet en arbeidsgruppe bestående
av tre tjenestemenn: en fra de nordiske partigrupper, en fra delegasjonssekretariatene
og en fra rådssekretariatet. Arbeidsgruppen skulle se på rådets
arbeidsordning og komme med forslag om et mer effektivt Nordisk
Råd. Rapport ble avgitt til presidiet i juni 2011.
Presidiet hadde møte med professor Raimo Väyrynen
om medlemsforslaget om å gjøre Norden til atomvåpenfri sone.
I første halvår 2011 har presidiet holdt tre
møter. Ved Nordisk Råds møter 25.–26. januar i Esbo (Finland) ble
det holdt et fellesmøte hvor den finske samarbeidsminister Jan Vapaavuori
redegjorde for det finske formannskapsprogram «Det gröna Norden
– klimasmart aktör» for Nordisk Ministerråd i 2011. Rådets president
redegjorde for det danske presidentskapsprogram for Nordisk Råd
i 2011 hvor det legges vekt på en raskere beslutningsprosess i Nordisk
Råd, en nordisk stemme i europeisk samarbeid og en samlet strategi
for Arktis.
Presidiet drøftet på sitt møte 31. mars i Stockholm
midtveisrapporten fra Arbeidsgruppen om Nordisk Råds forretningsorden.
I forbindelse med at Nordisk Råd i 2012 kan markere 60 år siden
opprettelsen av rådet, besluttet presidiet å la Centrum för Norden-studier
(CENS) i Helsinki utarbeide et skrift med arbeidstittel «Så vill
vi utveckla det nordiska samarbetet». Skriftet skal også se nærmere
på Gunnar Wetterbergs tanker om en nordisk forbundsstat som også
er nedfelt i Nordisk Ministerråds sekretariats publikasjon «Förbundsstaten
Norden».
På presidiets møte 30. juni i Brussel ble Rapporten
fra arbeidsgruppen til gjennomgang av Nordisk Råds forretningsorden
presentert og drøftet. Presidiet skal til rådets sesjon i november
i 2011 fremlegge et forslag om et mer effektivt nordisk samarbeid.
På møtet drøftet presidiet sitt samarbeid med Russlands parlament
og regionale parlament i Russland.
I forbindelse med møtet i Brussel ble det holdt møter
med medlemmer av Europaparlamentet om EUs østersjøstrategi, Nordlige
dimensjon, arktisk politikk samt om de nordiske land som en region
i EU. Presidiet fikk i Kommisjonen en orientering om den aktuelle
finansielle krise i EU.
Nordisk Råds fellesbudsjett i 2011 er på 30,66 mill.
DKK. Nivået er uendret fra 1996. Landenes betalingsandel bestemmes
etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel
av den samlede bruttonasjonalinntekt for de nordiske land. Fordelingsnøkkelen
utarbeides av de nordiske lands finansdepartement. Stortingets andel
i 2011 er på 29,0 prosent (28,1 prosent i 2010). Andelen for 2012
blir 29,2 prosent. Rådets felles sekretariat er i København og har
for tiden om lag 20 ansatte. Tidligere minister, Jan-Erik Enestam,
Finland, er direktør for sekretariatet.
Presidiet har ansvaret for samordningen av Nordisk
Råds behandling av Nordisk Ministerråds budsjettforslag som for
2011 er på 900 mill. DKK, og for ministerrådets planer for det nordiske
samarbeidet. Det har vært uendret realnivå for det nordiske budsjett
de senere år. Presidiet har nedsatt en budsjettgruppe med ett medlem
fra hver av rådets fire partigrupper. Leder er Per-Kristian Foss
(konservative gruppe). Land som ikke blir representert gjennom partigruppene, kan
delta med observatør.
Presidiet har nøye fulgt resultatene av statsministrenes
globaliseringsinitiativ og finansieringen av dette og har pekt på
betydningen av konkret arbeid og konkrete resultat. Presidiet har
utsett Per-Kristian Foss som rapportør for globaliseringsarbeidet
og har til sin hjelp en liten arbeidsgruppe med representant fra
hver partigruppe. Rådet bidrar aktivt med innspill og ideer til
globaliseringsinitiativet.
Presidiet har utsett Per-Kristian Foss som rapportør
etter Dagfinn Høybråten, når det gjelder dialogen med Hviterussland.
Presidiet har utsett Rigmor Andersen Eide som rapportør
for kontaktene med Vestnordisk Råd.
Cristina Husmark Pehrsson (Sverige) ble utsett som
rapportør for grensehindersamarbeidet, Marion Pedersen (Danmark)
som observatør i Arktisk parlamentarisk komité, Karin Åström (Sverige)
som rapportør for nordlige dimensjon og samarbeide med Parliamentary
Association of North-West Russia (PANWR) og Erkki Tuomioja (Finland)
som rapportør for utenrikspolitikk og samfunnssikkerhet. Christina
Gestrin (Finland) og Torfinn Opheim (Norge) ble utsett som rådets
representanter i Østersjøområdets parlamentarikerkomité.
Nordisk Råd har tette kontakter med Nordens nærområder
gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse
i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk
forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid,
nært samarbeid med Palriamentary Association of North-West Russia
samt kontakter med Russlands parlaments Statsduma og Føderasjonsråd.
Nordisk Råd har siden begynnelsen av 1900-tallet
gjennomført utvekslingsprogram for baltiske og russiske parlamentarikere.
Programmet ble videreført i 2010.
Presidiet var medarrangør av Forum for unge politikere
i Arkhangelsk 21.–23. mars.
Nordisk Råd deltok på rundebordskonferanse 28.–30.
april i Murmansk om energi herunder atomkraft med parlamentarikere
fra Russland (Statsduma, Føderasjonsråd og PANWR). På konferansen
deltok også representanter for Østersjøområdets parlamentarikerkomité.
Fra delegasjonen deltok Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss.
Etter invitasjon fra PANWR deltok rådet med
en gruppe politikere på studietur til Pskov-regionen i Russland
17.–20. mai 2011. Fra norsk side deltok Ingebjørg Godskesen, Torfinn
Opheim og Torgeir Trældal.
Nordisk Råd var representert på Den arktiske parlamentariske
konferanse i Brussel, 13.–15. september 2010.
Presidiet var representert på Baltisk forsamlings årsmøte
i Riga 21.–23. oktober 2010. Fra delegasjonen deltok Michael Tetzschner.
Et hovedtema for møtet var samarbeid mellom de baltiske landene
på sosialet- og helseområdet.
Den 7. desember ble det i Helsinki holdt et
møte mellom Nordisk Råds og Baltisk forsamlings presidier. Et felles
arbeidsprogram for 2011 ble vedtatt.
Presidiet var representert ved sin president
på 41. sesjon i British-Irish Parliamentary Assembly, 22.–23. november
2010 på Isle of Man.
Presidiet var representert ved sin visepresident på
Det andre parlamentarikerforumet for Den nordlige dimensjon i Tromsø,
22.–23. februar 2011.
Rådets visepresident deltok i Benelux-Parlamentets
sesjon 17.–18. juni i Haag.
Presidiets rapportør for Vestnordisk Råd, Rigmor
Andersen Eide, deltok på Vestnordisk Råds temakonferanse om eldreboende
samt på seminar om sjøfartssikkerhet, 6.–9. juni på Færøyene. Hun
representerte presidiet også på Vestnordisk Råds årsmøte i Island
23.–25. august.
Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling
i 2007 innledet en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske
partier som ikke er representert i parlamentet. Det seneste seminaret
i denne dialogen ble holdt i Minsk i mars 2010. Valget på ny president
i Hviterussland 19. desember og arrestasjonene av politiske opposisjonelle
i etterkant av valget, resulterte i en skarp uttalelse fra presidiet
og hvor det ble krevet at fengslede opposisjonelle måtte bli løslatt. Presidiet
har lagt kontaktene med Hviterussland på is, men vil fortsette å
holde kontakt med opposisjonen.
Presidiet fastholder overfor Nordisk Ministerråd sitt
forslag om å etablere et nordisk kontor i Minsk.
Nordisk Råds næringsutvalg har ansvar for spørsmål
som gjelder generelle rammebetingelser for økonomi og produksjon,
næringspolitikk, indre marked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer,
regional- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur
og kommunikasjoner, samt IT. Norske medlemmer av utvalget er Tone
Merete Sønsterud, Torfinn Opheim, Torgeir Trældal, Alf Egil Holmelid
og Per Olaf Lundteigen. Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden,
og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruktur og
transport, sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske farvann, felles
nordisk innsats mot ungdomsarbeidsløshet, medlemsforslag om nordisk
initiativ for innføring av en avgift på finansielle transaksjoner,
fornybar energi og energieffektivisering og revisjon eller reform
av EUs jordbrukspolitikk. En mulig etablering av et felles nordisk
pantesystem, samt samarbeid med Kultur- og utdanningsutvalget om
forskningsområdet, har utvalget også arbeidet med.
Miljø- og ressursutvalget har ansvaret for saker som
angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og bærekraftig utvikling.
Norske medlemmer i utvalget er Sonja Irene Sjøli (H), Oskar J. Grimstad
(FrP) og Torstein Rudihagen (A).
Utvalget har hatt 6 møter siden september 2010. Hovedtemaer
i utvalgets arbeid har bl.a. vært klimapolitikk, nordisk pantesystem
for drikkevareemballasje, nordisk samarbeid i forhold til revisjonen
av EUs felles fiskeripolitikk, jord- og skogbrukspolitikk, fornybar
energi og energieffektivisering, farlige kjemikalier, herunder global
avtale om kvikksølv, miljømerket Svanen, nordområdenes miljøproblemer
og konsekvensene av økt sjøfart i områdene, og Østersjøens miljøproblemer.
I forbindelse med Nordisk Råds høstmøter i Malmö
hadde Miljø- og naturressursutvalget fellesmøte med Medborger- og
forbrukerutvalget og Næringsutvalget om et nordisk pantesystem for
retur-emballasje fra øl og mineralvann m.m. Videre var det fellesmøte
med Næringsutvalget om statusrapport fra arbeidsgruppen som har
sett på muligheten for å ta fram et forslag om felles nordisk produksjon
av holdbar energi, og om sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske
farvann. Det ble gitt en orientering fra ministerrådets side om
opplegget for evalueringen av Nordisk Råds natur- og miljøpris.
Fra utvalgets side ble det uttrykt tilfredshet med opplegget, og det
ble vektlagt at man må opprettholde et høyt faglig nivå i vurderingen
av priskandidater. Miljø- og naturressursutvalget foretok avslutningsvis
et studiebesøk til NordGen/Nordisk Genressurssenter i Alnarp onsdag 22. september.
Det ble der gitt en orientering om NordGens økonomiske situasjon
og om konsekvensene av den gjeldende regel for ansettelsestid i
institusjoner under Nordisk Ministerråd. Fra utvalgets side ble
det gitt uttrykk for at man ville følge opp saken i de dertil egnede
fora.
Under sesjonen i Reykjavík 2.–4. november 2010
hadde utvalget fellesmøte med miljøministrene, der en diskuterte
biologisk mangfold og håndtering av farlige kjemikaler. Miljøministrene
kom rett fra det 10. partsmøte i Biodiversitetskonvensjonen i Nagoya
i Japan, der det ble oppnådd enighet om en ny protokoll om fordeling
av utbytte fra verdens genetiske ressurser og om en strategi fram
mot 2020 for å stoppe tap av biologisk mangfold. Videre tok man
under fellesmøtet opp spørsmålet om invasive arter og rødlister
med register for utsatte arter. Fra ministerrådets side ble det
gitt uttrykk for at det er et godt og velutviklet nordisk samarbeid
på kjemikalieområdet, noe som har gjort det mulig å påvirke utviklingen
på europeisk og globalt plan.
Temaet for Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010
var grønn kapitalforvaltning, og norske Cultura Bank ble tildelt
prisen sammen med danske Merkur Andelskasse og svenske Ekobanken.
Januarmøtet ble avholdt i Esbo i Finland 26. januar
2011. Her ble Anne Christine Brusendorff fra HELCOMs sekretariat
invitert til å orientere om miljøutfordringer i Østersjøen og status
i forhold til Aksjonsplanen fra 2007. Videre ble utvalget presentert
for ulike sider ved makrellfisket i nordiske farvann og den tilhørende
konflikt om forvaltning og fangst. Kjartan Høydal fra NEAFC innledet
på punktet. Etter en bred diskusjon gikk utvalget inn for en uttalelse
som oppfordrer partene i konflikten til å gå tilbake til forhandlingsbordet
med hensyn til bærekraftig høsting av bestanden. Under januarmøtet
ble det dessuten avholdt et miniseminar med Næringsutvalget om sjøsikkerhet
og miljøtrussel i de arktiske farvann. Timo Viitanen (Finlands innenriksdepartement/Arktisk
råds SAR task force) innledet sammen med Ole Kristian Bjerkemo (Kystverket
/Viseformann i Arktisk Råds EPPR-Gruppe).
På møtene 30.–31. mars ble det avholdt et miniseminar
sammen med Medborger- og forbrukerutvalget om kjemikalier sett fra
et forbruker- og miljøperspektiv. Representanter fra Nordisk kjemikaliegruppe,
miljøorganisasjonen ChemSec og Nordisk Miljømerkenemnd omtalte utviklingen
i REACH og status for nordisk handlingsfrihet i forhold til EU.
Videre ble det sammen med Næringsutvalget avholdt et seminar og en
diskusjon om sjøfart, miljø- og sikkerhetsutfordringer i Arktis.
Særlig viktig var det pågående arbeid innen IMO for å utvikle en
«polarkode» som skal følges av skip som opererer i arktiske farvann.
Seniorrådgiver Turid Stemre fra Sjøfartsdirektoratet leder en arbeidsgruppe under
IMO og redegjorde på møtet om det pågående arbeid med nytt regelverk
vedrørende konstruksjon og utrustning av skip, navigasjonsmessig
utstyr og ferdigheter hos mannskapene. Også revisjonen av EUs jordbrukspolitikk
og Nord Stream-prosjektet var viktige tema på møtet.
Øyvind Halleraker (H) som er suppleant for Sonja
Sjøli (H) representerte Miljøutvalget på et seminar om sjøsikkerhet
i arktiske farvann som ble organisert av Nordisk råd, NORA og Vestnordisk
Råd i Tórshavn 9. juni 2011. Konferansen hadde som mål å analysere
den aktuelle beredskapssituasjonen i området. Øyvind Halleraker
holdt innlegg der han fremla status i det norske arbeidet.
Sommermøtet ble avholdt på Grønland 28. juni–2.
juli med fokus på klima og sjøsikkerhet i Arktis. Beredskapssjef
i Illulisat Johan Høeg Hansen omtalte ressurssituasjonen i området
og tegnet et dramatisk bilde av akutte utfordringer i forbindelse
med økt turisme og råstoffaktivitet. I tillegg la Christine Hvidberg
fra Center for Ice and Climate frem resultater fra forskningen på Grønlands
innenlandsis. Foredragene ble supplert av imponerende turopplegg
på verdensarvområdet Illulisat Isfjord, og de omkringliggende landsbyer.
Turene ga et sterkt innblikk i hvordan klimaforandringer og endringer
i trafikken i området påvirker naturen og menneskene på Grønland.
Under møtene diskuterte utvalget nordiske klimainitiativer, status
fra rapportørene som har arbeidet med nordisk energisamarbeid, Nordisk
Råds miljøpris, og mulige felles tiltak i rovdyrforvaltningen. Den
pågående revisjonen av EUs fiskeripolitikk ble også diskutert, i
tillegg til at den fortsatt pågående konflikten om makrellfisket
ble tatt opp. Utvalget ble enig om å supplere en tidligere uttalelse
om konflikten med en enda sterkere oppfordring til partene om å
gå tilbake til forhandlingsbordet.
Kultur- og utdanningsutvalget behandler spørsmål
og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, utdanning
og forskning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling
og innovasjon i utdanningene.
Utvalget ledes av folketingsmedlem Mogens Jensen
(S), med folketingsmedlem Bente Dahl (RV) som nestleder. Norske
medlemmer i Kultur- og utdanningsutvalget er: Olemic Thommessen
(H), Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) og Gunn Olsen (A).
Utvalget har hatt fem møter i perioden. På dagsordenen
har stått spørsmål knyttet til følgende temaer: Nye tv- og online
medier, herunder forslaget om å etablere en egen fellesnordisk kulturkanal,
Arte-Norden. I tillegg har utvalget behandlet spørsmål knyttet til
entreprenørskap og kreative industrier, oppfølging av globaliseringsinitiativene
innenfor forskning og utdannelse – oppfølging av vedtatte anbefalinger 2009–2010,
blant annet om kultur i skolen, om unges arbeidsliv og kompetanser,
og om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen.
Til sist har utvalget også arbeidet med spørsmål knyttet til immaterialrett
og bekjempelse av opphavsrett på nettet.
En egen arbeidsgruppe har arbeidet med forslaget
om nordisk kulturkanal – Arte Norden, og Public Service i fremtiden.
Arbeidsgruppen ledes av Olemic Thommessen. En arbeidsgruppe har
arbeidet med forsknings- og utdanningssaker. Sistnevnte arbeidsgruppe
ledes av Hans Frode Kielland Asmyhr.
Velferdsutvalget arbeider med velferds-, sosial- og
helsepolitiske saker. Utvalget ledes av alltingsmedlem Siv Friðleifdóttir
fra Island, stortingsrepresentant Sonja Mandt fra Norge er nestleder.
Norske medlemmer er Sonja Mandt og Vigdis Giltun.
Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden,
og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til eldreomsorg i Norden,
grensehinder innenfor helse- og sosial-området, felles nordisk elektronisk
register for autorisert helsepersonell, handlingsplan for sjeldne
diagnoser og tiltak for å hindre gettofisering i nordiske boligområder.
Arbeidsområdene til utvalget er menneskerettigheter,
likestilling, demokrati, kriminalitet, forbrukerområdet, matvaresikkerhet,
urfolkssaker, innvandring og integrasjon, og samarbeid mot rasisme.
De norske medlemmene av utvalget har vært Martin
Kolberg, utvalgets nestleder (A), Anna Ljunggren (A). Per Arne Olsen
(FrP) og Michael Tetzschner (H). Utvalgets leder har vært Ville Niinistö
som representerer De grønne i det finske parlamentet. Etter valget
i Finland ble Niinistö ny finsk miljøvernminister, og ny leder av utvalget
er Satu Haapanen fra samme parti.
I utvalgets fem møter fra 22. september 2010
til 27. juli 2011 har det vært lagt vekt på
forbrukerpolitikk,
herunder et nordisk pantesystem for drikkevareemballasje,
Danmarks utvisning av nordiske borgere
med behov for sosialhjelp,
utvidelse av likestillingsbegrepet,
migrasjon og asyl,
konstitusjonelle og forfatningsmessige
saker, herunder riksrett
Medborger- og forbrukerutvalget har hatt ansvaret
for å behandle saken om et felles nordisk pantesystem som kom til
med utgangspunkt i Jan Rehnbergs rapport initiert av Grensehinderforum.
Rekommandasjonen ble vedtatt oversendt ministerrådet under sesjonen
i Reykjavik.
Utvalget hadde invitert den danske ministeren Birthe
Rønn Hornbech til å møte utvalget for å forklare Danmarks utvisninger
av nordiske borgere med behov for sosialhjelp.
Rønn Hornbech avslo invitasjonen, noe som utvalget
beklaget og overlot så til Nordisk Råds presidium å ta opp avslaget
med den danske regjering. Utvalgets medlemmer fulgte opp saken i
debatten på sesjonen gjennom kritikk av den danske praksis.
Utvidelse av likestillingsbegrepet til å omfatte forhold
utover likestilling mellom kjønn har vært behandlet i utvalget.
Utvalget ble også orientert om likestilling på Færøyene i forbindelse med
utvalgets sommermøte.
Medborger- og forbrukerutvalget har møtt den svenske
migrationsminister Tobias Billström og blitt orientert om svensk
innvandringspolitikk. Utvalget har også foretatt et studiebesøk
til den svenske Migrasjonsdomstolen.
Konstitusjonelle og forfatningsmessige saker, herunder
riksrett, har vært på Medborger- og forbrukerutvalgets dagsorden.
Under sommermøtet på Færøyene besøkte utvalget Lagtingets rettsutvalg
og Utenlandsrådet for å bli orientert om hjemmestyret og selvstendighet.
Utvalget har også mottatt orienteringer om de islandske og finske
riksrettsordningene, samt aktuelle saker.
Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske
kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds
budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte
kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen
ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning
og revisjonsberetning. Norsk medlem av komiteen har i perioden vært
Sonja Mandt (A).
En viktig oppgave for komiteen er å granske
den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk Ministerråds,
Nordisk Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper.
I sitt møte i januar 2011 besluttet komiteen
at en av årets kontrolloppgaver skal være spørsmålet om hvordan
rekommandasjoner og andre forslag blir fulgt opp av ministerrådet
eller de nordiske lands regjeringer, samt involveringen av de nasjonale
parlamenter i dette.
Kontrollkomiteen har også i 2011 lagt opp til
en tidsplan for institusjonsbesøk i perioden 2011–2013. I forbindelse
med utvalgsmøtene i Stockholm i mars besøkte komiteen Nordens Velferdssenter
og Nordregio. I mai besøkte komiteen Nordisk Kulturfond og NordGen.
Formålet med denne type virksomhetsbesøk er å få innblikk i virksomheten
og underbygge en vurdering i Kontrollkomiteen av den nordiske nytte
som institusjonen gir.