7.1 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, samtidig som alle land er representert. Presidiet behandler de overgripende politiske saker, den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet samt har ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de nasjonale parlament. Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som berører utenriks- og sikkerhetspolitikk. Presidiet behandler budsjettet for Nordisk Ministerråd.

Norge var representert i presidiet i 2010 ved Bendiks H. Arnesen, Dagfinn Høybråten og Per-Kristian Foss. President for 2010 var Helgi Hjörvar, (sosialdemokratiske gruppe), Island med Illugi Gunnarsson som visepresident.

Ved Nordisk Råds sesjon i november 2010 i Reykjavik ble Henrik Dam Kristensen (sosialdemokratiske gruppe), Danmark valgt som president for 2011 med Marion Pedersen (midtengruppen) som visepresident.

I annet halvår 2010 har presidiet holdt 3 møter. Ved møtet 22. september 2010 i Malmø drøftet presidiet medlemsforslag om styrking av det nordiske samarbeidet, forsterket nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet, styrking av nordisk samarbeid innen det finansielle område, Norden som en atomvåpenfri sone samt ministerrådsforslag om retningslinjer for Hviterusslands aktiviteter 2011–2012.

I forbindelse med sesjonen i Reykjavik i november hadde presidiet møte med de nordiske utenriksministrer hvor temaene var oppfølging av Stoltenberg-rapporten samt den nye NB8 Vismannsrapport om det nordisk-baltiske samarbeid. Likeledes ble det arktiske samarbeid tatt opp. Dessuten ble spørsmålet om den nasjonale kapasitet til bekjempelse av et eventuelt terrorangrep var stor nok, og det ble konstatert at det ikke var noen motforestillinger om å bruke de andre nordiske lands tropper i eget land.

I presidiets møte med statsministrene ble konsensusprinsippet i Nordisk Ministerråd drøftet, det fortsatte globaliseringsarbeidet, fjerning av grensehindringer mellom de nordiske land samt klima- og energisamarbeid. Nordisk Råd understrekte betydningen av at statsministrene gir en tydelig støtte til Grensehinderforumet og det stilles krav til ministrene om at de må levere resultater.

Presidiet hadde dessuten et møte med de nordiske samarbeidsministrene hvor spørsmål om transparens i det nordiske budsjettet ble drøftet. Presidiet ga også uttrykk for misnøye med det uformelle forbrukerpolitiske samarbeid, som anså at forbrukerpolitikk ikke blir tatt på alvor av Nordisk Ministerråd.

I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et møte med representanter for Statsdumaen og Føderasjonsrådet samt fra Parliamentary Association of North West Russia. På møtet ble drøftet en nordisk-russisk rundebordskonferanse i Murmansk i april 2011 om atomkraftverksikkerhet. Til denne konferansen skulle også inviteres representanter fra det parlamentariske østersjøsamarbeidet. Dessuten ble det tatt opp studiebesøk av russiske parlamentarikere til Øresundregionen i juni 2011, studiebesøk av nordiske parlamentarikere til Russland i mai 2011 samt konferanse for nordiske og russiske unge parlamentarikere i Arkhangelsk i mars 2011.

Presidiet hadde også et møte med Vest-Nordisk Råds presidium.

I forkant av presidiets møte 7.–8. desember i Helsinki ble det holdt et møte mellom presidiet og Baltisk forsamlings presidium hvor temaet var oppfølging av Stoltenberg-rapporten og «NB8 vise menns rapport» utarbeidet av tidligere dansk forsvarsminister Søren Gade og tidligere latvisk statsminister Valdis Birkavs. Denne rapporten omhandler et utvidet samarbeid mellom NB8-landene med henblikk på å styrke de regionale forbindelser i en globalisert verden.

Ved møtet nedsatte presidiet en arbeidsgruppe bestående av tre tjenestemenn: en fra de nordiske partigrupper, en fra delegasjonssekretariatene og en fra rådssekretariatet. Arbeidsgruppen skulle se på rådets arbeidsordning og komme med forslag om et mer effektivt Nordisk Råd. Rapport ble avgitt til presidiet i juni 2011.

Presidiet hadde møte med professor Raimo Väyrynen om medlemsforslaget om å gjøre Norden til atomvåpenfri sone.

I første halvår 2011 har presidiet holdt tre møter. Ved Nordisk Råds møter 25.–26. januar i Esbo (Finland) ble det holdt et fellesmøte hvor den finske samarbeidsminister Jan Vapaavuori redegjorde for det finske formannskapsprogram «Det gröna Norden – klimasmart aktör» for Nordisk Ministerråd i 2011. Rådets president redegjorde for det danske presidentskapsprogram for Nordisk Råd i 2011 hvor det legges vekt på en raskere beslutningsprosess i Nordisk Råd, en nordisk stemme i europeisk samarbeid og en samlet strategi for Arktis.

Presidiet drøftet på sitt møte 31. mars i Stockholm midtveisrapporten fra Arbeidsgruppen om Nordisk Råds forretningsorden. I forbindelse med at Nordisk Råd i 2012 kan markere 60 år siden opprettelsen av rådet, besluttet presidiet å la Centrum för Norden-studier (CENS) i Helsinki utarbeide et skrift med arbeidstittel «Så vill vi utveckla det nordiska samarbetet». Skriftet skal også se nærmere på Gunnar Wetterbergs tanker om en nordisk forbundsstat som også er nedfelt i Nordisk Ministerråds sekretariats publikasjon «Förbundsstaten Norden».

På presidiets møte 30. juni i Brussel ble Rapporten fra arbeidsgruppen til gjennomgang av Nordisk Råds forretningsorden presentert og drøftet. Presidiet skal til rådets sesjon i november i 2011 fremlegge et forslag om et mer effektivt nordisk samarbeid. På møtet drøftet presidiet sitt samarbeid med Russlands parlament og regionale parlament i Russland.

I forbindelse med møtet i Brussel ble det holdt møter med medlemmer av Europaparlamentet om EUs østersjøstrategi, Nordlige dimensjon, arktisk politikk samt om de nordiske land som en region i EU. Presidiet fikk i Kommisjonen en orientering om den aktuelle finansielle krise i EU.

Nordisk Råds fellesbudsjett i 2011 er på 30,66 mill. DKK. Nivået er uendret fra 1996. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede bruttonasjonalinntekt for de nordiske land. Fordelingsnøkkelen utarbeides av de nordiske lands finansdepartement. Stortingets andel i 2011 er på 29,0 prosent (28,1 prosent i 2010). Andelen for 2012 blir 29,2 prosent. Rådets felles sekretariat er i København og har for tiden om lag 20 ansatte. Tidligere minister, Jan-Erik Enestam, Finland, er direktør for sekretariatet.

7.1.1 Presidiets arbeidsgrupper og rapportører

Presidiet har ansvaret for samordningen av Nordisk Råds behandling av Nordisk Ministerråds budsjettforslag som for 2011 er på 900 mill. DKK, og for ministerrådets planer for det nordiske samarbeidet. Det har vært uendret realnivå for det nordiske budsjett de senere år. Presidiet har nedsatt en budsjettgruppe med ett medlem fra hver av rådets fire partigrupper. Leder er Per-Kristian Foss (konservative gruppe). Land som ikke blir representert gjennom partigruppene, kan delta med observatør.

Presidiet har nøye fulgt resultatene av statsministrenes globaliseringsinitiativ og finansieringen av dette og har pekt på betydningen av konkret arbeid og konkrete resultat. Presidiet har utsett Per-Kristian Foss som rapportør for globaliseringsarbeidet og har til sin hjelp en liten arbeidsgruppe med representant fra hver partigruppe. Rådet bidrar aktivt med innspill og ideer til globaliseringsinitiativet.

Presidiet har utsett Per-Kristian Foss som rapportør etter Dagfinn Høybråten, når det gjelder dialogen med Hviterussland.

Presidiet har utsett Rigmor Andersen Eide som rapportør for kontaktene med Vestnordisk Råd.

Cristina Husmark Pehrsson (Sverige) ble utsett som rapportør for grensehindersamarbeidet, Marion Pedersen (Danmark) som observatør i Arktisk parlamentarisk komité, Karin Åström (Sverige) som rapportør for nordlige dimensjon og samarbeide med Parliamentary Association of North-West Russia (PANWR) og Erkki Tuomioja (Finland) som rapportør for utenrikspolitikk og samfunnssikkerhet. Christina Gestrin (Finland) og Torfinn Opheim (Norge) ble utsett som rådets representanter i Østersjøområdets parlamentarikerkomité.

7.1.2 Presidiets internasjonale kontakter

Nordisk Råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid, nært samarbeid med Palriamentary Association of North-West Russia samt kontakter med Russlands parlaments Statsduma og Føderasjonsråd.

Nordisk Råd har siden begynnelsen av 1900-tallet gjennomført utvekslingsprogram for baltiske og russiske parlamentarikere. Programmet ble videreført i 2010.

Presidiet var medarrangør av Forum for unge politikere i Arkhangelsk 21.–23. mars.

Nordisk Råd deltok på rundebordskonferanse 28.–30. april i Murmansk om energi herunder atomkraft med parlamentarikere fra Russland (Statsduma, Føderasjonsråd og PANWR). På konferansen deltok også representanter for Østersjøområdets parlamentarikerkomité. Fra delegasjonen deltok Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss.

Etter invitasjon fra PANWR deltok rådet med en gruppe politikere på studietur til Pskov-regionen i Russland 17.–20. mai 2011. Fra norsk side deltok Ingebjørg Godskesen, Torfinn Opheim og Torgeir Trældal.

Nordisk Råd var representert på Den arktiske parlamentariske konferanse i Brussel, 13.–15. september 2010.

Presidiet var representert på Baltisk forsamlings årsmøte i Riga 21.–23. oktober 2010. Fra delegasjonen deltok Michael Tetzschner. Et hovedtema for møtet var samarbeid mellom de baltiske landene på sosialet- og helseområdet.

Den 7. desember ble det i Helsinki holdt et møte mellom Nordisk Råds og Baltisk forsamlings presidier. Et felles arbeidsprogram for 2011 ble vedtatt.

Presidiet var representert ved sin president på 41. sesjon i British-Irish Parliamentary Assembly, 22.–23. november 2010 på Isle of Man.

Presidiet var representert ved sin visepresident på Det andre parlamentarikerforumet for Den nordlige dimensjon i Tromsø, 22.–23. februar 2011.

Rådets visepresident deltok i Benelux-Parlamentets sesjon 17.–18. juni i Haag.

Presidiets rapportør for Vestnordisk Råd, Rigmor Andersen Eide, deltok på Vestnordisk Råds temakonferanse om eldreboende samt på seminar om sjøfartssikkerhet, 6.–9. juni på Færøyene. Hun representerte presidiet også på Vestnordisk Råds årsmøte i Island 23.–25. august.

7.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland

Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling i 2007 innledet en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske partier som ikke er representert i parlamentet. Det seneste seminaret i denne dialogen ble holdt i Minsk i mars 2010. Valget på ny president i Hviterussland 19. desember og arrestasjonene av politiske opposisjonelle i etterkant av valget, resulterte i en skarp uttalelse fra presidiet og hvor det ble krevet at fengslede opposisjonelle måtte bli løslatt. Presidiet har lagt kontaktene med Hviterussland på is, men vil fortsette å holde kontakt med opposisjonen.

Presidiet fastholder overfor Nordisk Ministerråd sitt forslag om å etablere et nordisk kontor i Minsk.

7.2 Næringsutvalget

Nordisk Råds næringsutvalg har ansvar for spørsmål som gjelder generelle rammebetingelser for økonomi og produksjon, næringspolitikk, indre marked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer, regional- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur og kommunikasjoner, samt IT. Norske medlemmer av utvalget er Tone Merete Sønsterud, Torfinn Opheim, Torgeir Trældal, Alf Egil Holmelid og Per Olaf Lundteigen. Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden, og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruktur og transport, sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske farvann, felles nordisk innsats mot ungdomsarbeidsløshet, medlemsforslag om nordisk initiativ for innføring av en avgift på finansielle transaksjoner, fornybar energi og energieffektivisering og revisjon eller reform av EUs jordbrukspolitikk. En mulig etablering av et felles nordisk pantesystem, samt samarbeid med Kultur- og utdanningsutvalget om forskningsområdet, har utvalget også arbeidet med.

7.3 Miljø- og naturressursutvalget 2010–2011

Miljø- og ressursutvalget har ansvaret for saker som angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og bærekraftig utvikling. Norske medlemmer i utvalget er Sonja Irene Sjøli (H), Oskar J. Grimstad (FrP) og Torstein Rudihagen (A).

Utvalget har hatt 6 møter siden september 2010. Hovedtemaer i utvalgets arbeid har bl.a. vært klimapolitikk, nordisk pantesystem for drikkevareemballasje, nordisk samarbeid i forhold til revisjonen av EUs felles fiskeripolitikk, jord- og skogbrukspolitikk, fornybar energi og energieffektivisering, farlige kjemikalier, herunder global avtale om kvikksølv, miljømerket Svanen, nordområdenes miljøproblemer og konsekvensene av økt sjøfart i områdene, og Østersjøens miljøproblemer.

I forbindelse med Nordisk Råds høstmøter i Malmö hadde Miljø- og naturressursutvalget fellesmøte med Medborger- og forbrukerutvalget og Næringsutvalget om et nordisk pantesystem for retur-emballasje fra øl og mineralvann m.m. Videre var det fellesmøte med Næringsutvalget om statusrapport fra arbeidsgruppen som har sett på muligheten for å ta fram et forslag om felles nordisk produksjon av holdbar energi, og om sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske farvann. Det ble gitt en orientering fra ministerrådets side om opplegget for evalueringen av Nordisk Råds natur- og miljøpris. Fra utvalgets side ble det uttrykt tilfredshet med opplegget, og det ble vektlagt at man må opprettholde et høyt faglig nivå i vurderingen av priskandidater. Miljø- og naturressursutvalget foretok avslutningsvis et studiebesøk til NordGen/Nordisk Genressurssenter i Alnarp onsdag 22. september. Det ble der gitt en orientering om NordGens økonomiske situasjon og om konsekvensene av den gjeldende regel for ansettelsestid i institusjoner under Nordisk Ministerråd. Fra utvalgets side ble det gitt uttrykk for at man ville følge opp saken i de dertil egnede fora.

Under sesjonen i Reykjavík 2.–4. november 2010 hadde utvalget fellesmøte med miljøministrene, der en diskuterte biologisk mangfold og håndtering av farlige kjemikaler. Miljøministrene kom rett fra det 10. partsmøte i Biodiversitetskonvensjonen i Nagoya i Japan, der det ble oppnådd enighet om en ny protokoll om fordeling av utbytte fra verdens genetiske ressurser og om en strategi fram mot 2020 for å stoppe tap av biologisk mangfold. Videre tok man under fellesmøtet opp spørsmålet om invasive arter og rødlister med register for utsatte arter. Fra ministerrådets side ble det gitt uttrykk for at det er et godt og velutviklet nordisk samarbeid på kjemikalieområdet, noe som har gjort det mulig å påvirke utviklingen på europeisk og globalt plan.

Temaet for Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010 var grønn kapitalforvaltning, og norske Cultura Bank ble tildelt prisen sammen med danske Merkur Andelskasse og svenske Ekobanken.

Januarmøtet ble avholdt i Esbo i Finland 26. januar 2011. Her ble Anne Christine Brusendorff fra HELCOMs sekretariat invitert til å orientere om miljøutfordringer i Østersjøen og status i forhold til Aksjonsplanen fra 2007. Videre ble utvalget presentert for ulike sider ved makrellfisket i nordiske farvann og den tilhørende konflikt om forvaltning og fangst. Kjartan Høydal fra NEAFC innledet på punktet. Etter en bred diskusjon gikk utvalget inn for en uttalelse som oppfordrer partene i konflikten til å gå tilbake til forhandlingsbordet med hensyn til bærekraftig høsting av bestanden. Under januarmøtet ble det dessuten avholdt et miniseminar med Næringsutvalget om sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske farvann. Timo Viitanen (Finlands innenriksdepartement/Arktisk råds SAR task force) innledet sammen med Ole Kristian Bjerkemo (Kystverket /Viseformann i Arktisk Råds EPPR-Gruppe).

På møtene 30.–31. mars ble det avholdt et miniseminar sammen med Medborger- og forbrukerutvalget om kjemikalier sett fra et forbruker- og miljøperspektiv. Representanter fra Nordisk kjemikaliegruppe, miljøorganisasjonen ChemSec og Nordisk Miljømerkenemnd omtalte utviklingen i REACH og status for nordisk handlingsfrihet i forhold til EU. Videre ble det sammen med Næringsutvalget avholdt et seminar og en diskusjon om sjøfart, miljø- og sikkerhetsutfordringer i Arktis. Særlig viktig var det pågående arbeid innen IMO for å utvikle en «polarkode» som skal følges av skip som opererer i arktiske farvann. Seniorrådgiver Turid Stemre fra Sjøfartsdirektoratet leder en arbeidsgruppe under IMO og redegjorde på møtet om det pågående arbeid med nytt regelverk vedrørende konstruksjon og utrustning av skip, navigasjonsmessig utstyr og ferdigheter hos mannskapene. Også revisjonen av EUs jordbrukspolitikk og Nord Stream-prosjektet var viktige tema på møtet.

Øyvind Halleraker (H) som er suppleant for Sonja Sjøli (H) representerte Miljøutvalget på et seminar om sjøsikkerhet i arktiske farvann som ble organisert av Nordisk råd, NORA og Vestnordisk Råd i Tórshavn 9. juni 2011. Konferansen hadde som mål å analysere den aktuelle beredskapssituasjonen i området. Øyvind Halleraker holdt innlegg der han fremla status i det norske arbeidet.

Sommermøtet ble avholdt på Grønland 28. juni–2. juli med fokus på klima og sjøsikkerhet i Arktis. Beredskapssjef i Illulisat Johan Høeg Hansen omtalte ressurssituasjonen i området og tegnet et dramatisk bilde av akutte utfordringer i forbindelse med økt turisme og råstoffaktivitet. I tillegg la Christine Hvidberg fra Center for Ice and Climate frem resultater fra forskningen på Grønlands innenlandsis. Foredragene ble supplert av imponerende turopplegg på verdensarvområdet Illulisat Isfjord, og de omkringliggende landsbyer. Turene ga et sterkt innblikk i hvordan klimaforandringer og endringer i trafikken i området påvirker naturen og menneskene på Grønland. Under møtene diskuterte utvalget nordiske klimainitiativer, status fra rapportørene som har arbeidet med nordisk energisamarbeid, Nordisk Råds miljøpris, og mulige felles tiltak i rovdyrforvaltningen. Den pågående revisjonen av EUs fiskeripolitikk ble også diskutert, i tillegg til at den fortsatt pågående konflikten om makrellfisket ble tatt opp. Utvalget ble enig om å supplere en tidligere uttalelse om konflikten med en enda sterkere oppfordring til partene om å gå tilbake til forhandlingsbordet.

7.4 Kultur- og utdanningsutvalget

Kultur- og utdanningsutvalget behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, utdanning og forskning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene.

Utvalget ledes av folketingsmedlem Mogens Jensen (S), med folketingsmedlem Bente Dahl (RV) som nestleder. Norske medlemmer i Kultur- og utdanningsutvalget er: Olemic Thommessen (H), Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) og Gunn Olsen (A).

Utvalget har hatt fem møter i perioden. På dagsordenen har stått spørsmål knyttet til følgende temaer: Nye tv- og online medier, herunder forslaget om å etablere en egen fellesnordisk kulturkanal, Arte-Norden. I tillegg har utvalget behandlet spørsmål knyttet til entreprenørskap og kreative industrier, oppfølging av globaliseringsinitiativene innenfor forskning og utdannelse – oppfølging av vedtatte anbefalinger 2009–2010, blant annet om kultur i skolen, om unges arbeidsliv og kompetanser, og om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen. Til sist har utvalget også arbeidet med spørsmål knyttet til immaterialrett og bekjempelse av opphavsrett på nettet.

En egen arbeidsgruppe har arbeidet med forslaget om nordisk kulturkanal – Arte Norden, og Public Service i fremtiden. Arbeidsgruppen ledes av Olemic Thommessen. En arbeidsgruppe har arbeidet med forsknings- og utdanningssaker. Sistnevnte arbeidsgruppe ledes av Hans Frode Kielland Asmyhr.

7.5 Velferdsutvalget

Velferdsutvalget arbeider med velferds-, sosial- og helsepolitiske saker. Utvalget ledes av alltingsmedlem Siv Friðleifdóttir fra Island, stortingsrepresentant Sonja Mandt fra Norge er nestleder.

Norske medlemmer er Sonja Mandt og Vigdis Giltun.

Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden, og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til eldreomsorg i Norden, grensehinder innenfor helse- og sosial-området, felles nordisk elektronisk register for autorisert helsepersonell, handlingsplan for sjeldne diagnoser og tiltak for å hindre gettofisering i nordiske boligområder.

7.6 Medborger- og forbrukerutvalget

Arbeidsområdene til utvalget er menneskerettigheter, likestilling, demokrati, kriminalitet, forbrukerområdet, matvaresikkerhet, urfolkssaker, innvandring og integrasjon, og samarbeid mot rasisme.

De norske medlemmene av utvalget har vært Martin Kolberg, utvalgets nestleder (A), Anna Ljunggren (A). Per Arne Olsen (FrP) og Michael Tetzschner (H). Utvalgets leder har vært Ville Niinistö som representerer De grønne i det finske parlamentet. Etter valget i Finland ble Niinistö ny finsk miljøvernminister, og ny leder av utvalget er Satu Haapanen fra samme parti.

I utvalgets fem møter fra 22. september 2010 til 27. juli 2011 har det vært lagt vekt på

  • forbrukerpolitikk, herunder et nordisk pantesystem for drikkevareemballasje,

  • Danmarks utvisning av nordiske borgere med behov for sosialhjelp,

  • utvidelse av likestillingsbegrepet,

  • migrasjon og asyl,

  • konstitusjonelle og forfatningsmessige saker, herunder riksrett

Medborger- og forbrukerutvalget har hatt ansvaret for å behandle saken om et felles nordisk pantesystem som kom til med utgangspunkt i Jan Rehnbergs rapport initiert av Grensehinderforum. Rekommandasjonen ble vedtatt oversendt ministerrådet under sesjonen i Reykjavik.

Utvalget hadde invitert den danske ministeren Birthe Rønn Hornbech til å møte utvalget for å forklare Danmarks utvisninger av nordiske borgere med behov for sosialhjelp.

Rønn Hornbech avslo invitasjonen, noe som utvalget beklaget og overlot så til Nordisk Råds presidium å ta opp avslaget med den danske regjering. Utvalgets medlemmer fulgte opp saken i debatten på sesjonen gjennom kritikk av den danske praksis.

Utvidelse av likestillingsbegrepet til å omfatte forhold utover likestilling mellom kjønn har vært behandlet i utvalget. Utvalget ble også orientert om likestilling på Færøyene i forbindelse med utvalgets sommermøte.

Medborger- og forbrukerutvalget har møtt den svenske migrationsminister Tobias Billström og blitt orientert om svensk innvandringspolitikk. Utvalget har også foretatt et studiebesøk til den svenske Migrasjonsdomstolen.

Konstitusjonelle og forfatningsmessige saker, herunder riksrett, har vært på Medborger- og forbrukerutvalgets dagsorden. Under sommermøtet på Færøyene besøkte utvalget Lagtingets rettsutvalg og Utenlandsrådet for å bli orientert om hjemmestyret og selvstendighet. Utvalget har også mottatt orienteringer om de islandske og finske riksrettsordningene, samt aktuelle saker.

7.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning og revisjonsberetning. Norsk medlem av komiteen har i perioden vært Sonja Mandt (A).

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk Ministerråds, Nordisk Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper.

I sitt møte i januar 2011 besluttet komiteen at en av årets kontrolloppgaver skal være spørsmålet om hvordan rekommandasjoner og andre forslag blir fulgt opp av ministerrådet eller de nordiske lands regjeringer, samt involveringen av de nasjonale parlamenter i dette.

Kontrollkomiteen har også i 2011 lagt opp til en tidsplan for institusjonsbesøk i perioden 2011–2013. I forbindelse med utvalgsmøtene i Stockholm i mars besøkte komiteen Nordens Velferdssenter og Nordregio. I mai besøkte komiteen Nordisk Kulturfond og NordGen. Formålet med denne type virksomhetsbesøk er å få innblikk i virksomheten og underbygge en vurdering i Kontrollkomiteen av den nordiske nytte som institusjonen gir.