Økonomisk krise og grønn vekst hovedtema for Nordisk
Råds toppmøte med deltakelse av de nordiske lands statsministre.
Statsministrene var enige om at grønn vekst er veien ut av krisen
og den riktige måte å møte de globale utfordringer på, men spørsmålet
om de egentlig har en felles nordisk strategi, står delvis ubesvart.
Den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen innledet
toppmøtet med å påpeke at de nordiske land står overfor en dobbelt
utfordring: Få i gang veksten etter den finansielle krisen, og vi
skal håndtere klima- og energiutfordringene. Den danske regjerings
mål er at Danmark skal være uavhengig av fossil energi i 2050. Den
danske næringsklimastrategi styrket rammevilkårene for grønne bedrifter,
og vår ambisjon er å sikre Danmark som et grønt energilaboratorium,
sa Rasmussen og viste til at de siden 2007 har fordoblet de offentlige
midler som går til forskning, utvikling og demonstrasjon i energiteknologi. Han
var tilfreds med at man i Norden i fellesskap styrket innovasjonsinnsatsen,
jf. det nye nordiske samarbeidsprogram for innovasjons- og næringspolitikk.
Den finske statsminister Mari Kiviniemi la vekt på
en sterk nasjonal innovasjonspolitikk, som kan kompletteres av fellesnordiske
tiltak, og omtalte flere lovende områder innen utnyttelse av bioteknologi.
Viktig for utviklingen er å øke og gi støtte til tverrvitenskapelige
innsatser, og øke bruker- og kunde-orienteringen i bedriftene.
Den islandske statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir,
mente at det har funnet sted en enorm holdningsendring de siste
årene når det gjelder bærekraftig energi, miljøvennlige mål og innovasjon,
og at Island har en del å tilby på dette området. Island har hittil
konsentrert seg om energikilder fra jordvarme og vannfall, og det
pågår forsøk med tide-vanns-energi, gjenvinning av drivhusgasser
og utvikling av drivstoff med jordvarme. Regjeringen vil spesielt
arbeide for få flere grønne arbeidsplasser, som ledd i arbeidet
med å bryte forbindelsen mellom økonomisk vekst på den ene side
og negative konsekvenser for miljøet på den andre.
Norges statsminister, Jens Stoltenberg, understreket
at Norden og andre land i vår del av verden trenger vekst, for å
bekjempe arbeidsløshet og for å finansiere våre velferdsordninger
i årene som kommer. Utover vår del av verden, er behovet for vekst
enda større. Det forsterkes av befolkningsutviklingen, av at vi
blir flere mennesker på jorda.
Han stilte spørsmålet: Er det mulig med både sterk
økonomisk vekst og kraftig reduksjon i klima-gassutslippene? Svaret
på det spørsmålet er ja, dersom man klarer å bryte sammenhengen mellom
forurensning og økonomisk vekst. De nordiske landene har startet
den prosessen, sa Stoltenberg. Alle de nordiske landene har hatt sterk
økonomisk vekst gjennom de siste årene, men har hatt nedgang eller
stabil utvikling i sine utslipp av klimagasser. For å klare dette
må man utvikle ny teknologi, i større grad tilpasse eksisterende
teknologi og sette en pris på karbon. Det må bli dyrt å forurense
og lønnsomt å rense. Ulike typer karbonprising, CO2-avgifter og
handel med utslippskvoter vil bidra til både å fremme teknologiutvikling,
redusere utslippene og øke incentivene til å ta i bruk miljøvennlig teknologi.
Derfor må vi satse på dette i fellesskap. Da kan vi få til store
og raske endringer, og vi kan få til både vekst og reduserte utslipp samtidig,
avsluttet Stoltenberg.
Etter statsministrenes innledninger holdt talspersoner
for de nordiske partigruppene og andre innlegg og rettet spørsmål
til regjeringssjefene. Per-Kristian Foss viste til det norske uttrykket som
heter «å feie for egen dør» og spurte hvorfor den norske regjeringen
nøler med å igangsette de rimeligste tiltakene for å få ned klimagassutslippene,
tiltak som det er klar politisk støtte for. Stoltenberg svarte at
en følger opp på klimaforliket, men poengterte at både bedrifter
og privatpersoner må bidra til å få ned utslippene, fordi det er
viktig å følge prinsippet om at forurenser skal betale.
Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til statsministrene
Stoltenberg og Reinfeldt om det er mulig med en større samordning
av det nordiske virkemiddelapparatet, slik at pengene går til de
gode ideene og ikke nødvendigvis hvor de kommer fra. Gode ideer
er grenseoverskridende, understreket han. Den svenske statsministeren viste
i sitt svar til toppforskningsinitiativet, som har handlet om å
skape forskningsressurser som er grenseoverskridende, for nettopp
å bøte på risken for å bli altfor nasjonal i sin tenkning. Stoltenberg
la til at samarbeid om forsking over grensene er veldig bra, og
der har Nordisk Råd spilt en positiv rolle, og det skal vi ta vare
på og styrke.
Dagfinn Høybråten innledet sitt spørsmål med
å påpeke at grønn vekst må være en sosial vekst, en vekst i livskvaliteten,
og spurte om statsministrene ville delta aktivt i det internasjonale
arbeidet for å utvikle nye mål for livskvalitet. Dernest spurte
han om de nordiske statsministrene ser noen komplementære aspekter
ved det å samarbeide når det gjelder grønn vekst, en felles nordisk
nytte. Både den danske, finske og norske statsministeren svarte
positivt på at det gir store synergier på å samarbeide på dette feltet,
at de nordiske land kan løse problemer i fellesskap.
Den finske statsministeren Mari Kiviniemi presenterte
Finlands formannskapsprogram for 2011. Hun sa at håndteringen av
klimaendringene var hovedtema for programmet. Norden kan på mange
måter med sine kunnskaper, pragmatisk holdning og resultatorientert
tilnærming vise veg mot klimavennlige løsninger og holdbar samfunnsutvikling.
Derfor tror vi på Norden som en klimasmart aktør, uttalte hun, og
henviste til formannskapsprogrammets overskrift. Det konkrete arbeidet
foregår innen globaliseringsinitiativene. Sentrale områder er miljøtiltak, energiforskning,
innovasjon og fremme gode forutsetninger for grønn næringsvirksomhet.
Den finske statsministeren trakk fram toppforskningsinitiativet,
som i første rekke har fokusert på klima og energi.
Et annet prioritert område i 2011 er å skape
en levende nordisk identitet blant barn og unge, og bedre kunnskapene
i de nordiske språk.
Den danske samarbeidsministeren og formann for
ministerrådet, Karen Ellemann, innledet generaldebatten med sin
rapport, og fremhevet globaliseringstiltakene og grensehindringer
som de høyest prio-riterte områdene i 2010. I samarbeidet med nærområdene
har man hatt fokus på EUs østersjøstrategi, der ministerrådet leder
og deltar i en rekke flaggskipsprosjekter. Sentralt i nærområdesamarbeidet
står også støtten til det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius.
På finansministrenes område har arbeidet med
å inngå internasjonale avtaler for å sikre informasjonsutbytte og
transparens fortsatt. I 2010 ble det inngått 18 nye avtaler. I 2010
startet man et evalueringsarbeid som skal være med å vise hvordan kultursamarbeidet
kan endres og utvikles framover.
Ministerrådet for utdannelse og forskning har fortsatt
utviklingen av forskningssamarbeidet gjennom NordForsk og utdanningssamarbeidet
i Nordplus. På sesjonen fremlegger ministerrådet for utdannelse
og forskning sitt nye forslag til strategi på utdannings- og forskningsområdet, som
heter Kunnskap for grønn vekst og velferd.
Elleman opplyste videre at det var arrangert
en nordisk språkkonferanse, og en ny språkkampanje ble lansert.
Formålet er å styrke barn og unges forståelse av dansk, norsk og
svensk. På arbeidsmarkedsområdet har landenes innsats mot ungdomsarbeidsløshet
vært gjenstand for analyse, og mulige tiltak undersøkes.
For å øke pasientsikkerheten i Norden har sosial- og
helseministrene besluttet økt adgang til utveksling av informasjon
om tidligere arbeidsforhold, når nordiske statsborgere søker om autorisasjon
som lege eller annet helsepersonell i andre nordiske land.
I regi av det nærings-, energi- og regionalpolitiske
samarbeidet har ministerrådet utarbeidet en nordisk næringslivsstrategi
for de neste tre år. På Globaliseringsforum 2010 besluttet statsministrene
at samarbeidet om et grenseløst nordisk elmarked skulle fokuseres
ytterligere, så nettet kan håndtere en stigende mengde vedvarende
energi.
De nordiske justisministrene har bedt de nordiske
politisjefer om å undersøke mulighetene for et sterkere politisamarbeid
i Norden.
Dagfinn Høybråten tok i generaldebatten opp behovet
for å styrke og revitalisere det politiske arbeidet i det nordiske
samarbeid. Han fryktet at byråkratiet i for stor grad blir en sovepute
for politikere som ikke tør ta skarpe beslutninger og debatter.
Politikerne kan ikke overlate viktige initiativ eller viktige politiske
beslutninger til tjenestemannsapparatet; det ansvaret må vi som politikere
ta. Kjernen i det nordiske samarbeidet er vi 87 parlamentarikere
i Nordisk Råd og våre medspillere i Nordisk Ministerråd, ministrene, uttalte
Høybråten og spurte om ikke det politiske samarbeidet ville blitt
bedre uten embetsmannskomiteene. Skal vi vitalisere det nordiske samarbeidet,
må vi politisere det, avsluttet han.
Bendiks H. Arnesen kom i sitt innlegg inn på
det viktige arbeidet som gjøres for å utvikle det nordiske genressurssenteret
Norden videre. Dette er et arbeid som krever forutsigbarhet og rammebetingelser
som gir virksomheten utviklingsmuligheter. Dette er forsk-ning på
meget høyt plan, som må få gå kontinuerlig. Han var opptatt av at
det tilføres tilstrekkelig økonomiske midler til dette viktige arbeidet,
og at vilkårene er slik at det er mulig å holde på den viktige kompetansen
som er så avgjørende for å lykkes med dette omfattende nordiske
samarbeidet, ikke minst i en tid da endringer i naturen skjer så
fort som vi nå ser.
Den danske regjeringens redegjørelse om hjemsendelse
av nordiske borgere av sosiale årsaker førte til høy temperatur
på slutten av generaldebatten. Den danske samarbeidsminister påpekte at
det er tale om hjemsendelser i tilfeller der en nordisk statsborger,
som har oppholdt seg i Danmark i mindre enn tre år, har fått behov
for vedvarende offentlig hjelp. Etter den danske regjerings syn
er den danske lovgivning og praksis på området i full overensstemmelse
med artikkel 7 i den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale
tjenester av 1994.
Martin Kolberg mente at dette først og fremst handler
om det juridiske. Det er den ulike praksisen hvor Danmark skiller
seg veldig tydelig ut fra de andre nordiske land. Og det handler
om et grunnleggende prinsipp som denne forsamling gjennom to generasjoner
har bidratt til, nemlig likhet i Norden, uttalte han.
Michael Tetzschner fulgte opp med å si at det politiske
i dette er at man i Danmark, med en integrasjonsminister som på
tross av at man har det samme juridiske rammeverk som er helt ens
for de nordiske land, likevel har en forvaltningspraksis som er
annerledes. Han mente at det også er ganske påfallende at Danmark
påberoper seg at de har hatt den samme praksis ikke bare siden 1970-årene,
men siden 1933. Da burde jo alarmklokkene ringe, for man har altså
ikke endret sin administrative praksis, på tross av at man inngikk
en nordisk konvensjon i 1994, og senere, i 2004, uten forbehold
implementerte EUs oppholdsdirektiv, artikkel 24. I en sluttreplikk
sa den danske minister at den danske praksis også var vurdert i
forhold til EUs regelverk.
Ministerrådet la fram forslag til retningslinjer
for ministerrådets hviterusslandsaktiviteter 2011–2012. Dagfinn
Høybråten var presidietes talsmann for denne saken og begrunnet
sterkt hvorfor Norden skal bry seg om Hviterussland. Han var glad
for at Nordisk Ministerråd gjennom retningslinjene som er utviklet,
veldig sterkt markerer at man ønsker å forsterke det samspillet,
det samarbeidet og den støtten som man allerede ser fra regjeringenes
side når det gjelder Hviterussland. Men han påpekte samtidig at
Nordisk Råd ikke er fornøyd med at ministerrådet ikke følger opp
Nordisk Råds tidligere vedtak, nemlig å etablere et informasjonskontor
i Minsk. Han opplyste at presidiet anbefalte at rekommendasjonen
fra ifjor ikke legges til side, men opprettholdes.
Under dette punkt ga ministerrådet en redegjørelse
for det arktiske samarbeidet. Bendiks H. Arnesen sa i sitt innlegg
at Arktis er på den internasjonale dagsordenen. De utfordringene
man står overfor når det gjelder global oppvarming, issmelting og
livet i naturen ellers, må stå aller mest i fokus både når det gjelder
forskning og tiltak som skal iverksettes, sa han og var glad for at
den norske regjering har satset så mye på dette arbeidet ved blant
annet å ha etablert et sterkt kompetansemiljø i Tromsø. På bakgrunn
av økt skipstrafikk og interessen knyttet til nye muligheter for
utvinning haster det aller mest å få på plass en god overvåkings-
og sjøredningstjeneste i de artiske områdene, sa han og viste til
at Stoltenberg-rapporten la et meget viktig grunnlag for den videre
behandling og framdrift.
På vegne av ministerrådet la kulturminister
Anniken Huitfeldt fram en redegjørelse om Den nordlige dimensjons
kulturpartnerskap. Rammeverket er på plass, nå skal det fylles med konkret
innhold, og hun ønsket å invitere parlamentarikerne til å delta
i en slik diskusjon, i samarbeid med kulturaktører innenfor Den nordlige
dimensjon. Representanter fra Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg
var noe kritisk til at fokuset var så sterkt knyttet opp til markedsføring
av kultur, og mente kultur er en verdi i seg selv selv om den ikke
omsettes i et marked.
Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om en egen
nordis kulturkanal fikk stor støtte i plenarforsamlingen. Utvalgets
formann uttalte at Norden har bruk for en felles nordisk kultur-tv-kanal,
som kan tilby nordboerne det beste av de programmer som produseres
og sendes i de nordiske land.
Hans Frode Kielland Asmyhr advarte likevel om å
ikke gjøre dette til en kamp mot amerikansk kultur. Amerika er et
land med en enorm kulturproduksjon som også vi i Europa og Norden
kan lære mye av. La oss heller få en debatt rundt hvordan vi skal
få utnyttet mer av den kulturproduksjonen vi allerede har i våre
nordiske land, sa han.
Olemic Thommessen mente at en felles kultur-tv-kanal
kunne ha tlløp til en felles nordisk offentlighet, der man kunne
bringe nordisk samarbeid inn i en helt annen sammenheng. Han presiserte
at dette ikke er ment til fortrengsel for nordvisjonssamarbeidet.
Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud,
innledet med å si at Nordisk Ministerråds globaliseringsarbeid er
intensivt og gitt høyeste prioritet siden det ble initiert av de
nordiske statsministrene i 2007. Det er realisert 20 konkrete prosjekter
siden oppstarten. Hun trakk fram det klart største initiativet som
er Toppforskningsinitiativet innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet
er den største felles nordiske forskningssatsingen som noensinne
er lansert og utgjør totalt 480 millioner svenske kroner. Det er
også etablert et globaliseringsinitiativ på helse og velferd, konsentrert
rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling
av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.
Årets globaliseringsforum hadde temaet Grønn vekst,
og statsministrene ble enige om å opprette en task force for å kartlegge
spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet
mellom de nordiske landene kunne gi merverdi.
Samarbeidsministeren viste også til kvikksølvsamarbeidet
innen FNs miljøprogram som et godt eksempel på hvordan Norden sammen kan
spille en framtredende rolle i globale prosesser. UNEP la det første
forhandlingsmøtet om en global kvikksølvsamarbeidsavtale til Sverige i
juni 2010.
Hun opplyste videre at arbeidet med å løse grensehindre
har blitt intensivert og finnes bl.a. på dagsordenen i alle ministerråd.
Grensehinderforumet har fått fornyet sitt mandat og det er etablert
en ekspertgruppe som skal kartlegge og fremme løsninger på grensehindre
innen trygde- og arbeidsmarkedsområdet.
Per-Kristian Foss, presidiets talsmann angående globalisering,
poengterte først at globaliseringsinitiativene ikke er utenlandssatsing,
men satsing innenfor Norden for å møte den globale utfordring.
Nordisk Råd har pekt på fem satsingsområder:
Her er det stor grad av enighet mellom Nordisk Råd
og Nordisk Ministerråd.
Gerd Janne Kristoffersen viste til at ulike
nivå på arbeidsgiveravgift mellom Norge og Sverige kan oppfattes
om et grensehinder, og brukte erfaringene fra Lierne Lefsebakeri
som konkret eksempel. Bruk av svensk arbeidskraft betyr store utgifter
for Lierne lefsebakeri, da avgiften er betydelig høyere i Sverige
enn i Norge.
Dagfinn Høybråten, presidiets talsmann angående
grensehindre, berømmet ministerrådet for organiseringen av grensehinderarbeidet,
men la til at det er all grunn til for Nordisk Råd i dag å si til
ministerrådet at vi forventer at man legger enda større tyngde og
trykk bak Grensehindringsforums arbeid. Det må følges opp overfor ministrene
som ikke responderer adekvat på de utfordringene som gis. Det er
også viktig å sette fokus på å forebygge at nye grensehindringer oppstår,
bl.a i kjølvannet av implementeringen av nye EU-direktiv.
Lederen av Grænsehindersforumet, Ole Norrback,
påpekte at grensehindre oppstår av politiske beslutninger, og kan
bare fjernes av politiske beslutninger. I retorikken er et grenseløst
Norden vårt felles mål, uttalte han. Men for alle som støter på
grensehindringer føles retorikken svært teoretisk. Det som først
og fremst trengs for å fjerne grensehindringer og hindre at nye
oppstår, er klare politiske signaler til administrasjonen om at
arbeidet med grensehindringer skal tas på fullt alvor. På nasjonalt nivå
må man sikre seg at nye lover og regler blir sammenlignet med tilsvarende
i andre nordiske land innen man vedtar dem.
Tone Merete Sønsterud sa at hun var glad for
at ministerrådet vektlegger dette arbeidet så tydelig og berømmet
Grensetjenesten for deres arbeid. Virksomheten der går rett inn
i kjernen av det som lå bak opprettelsen av den nordiske overenskomsten
fra 1954 om et felles nordisk arbeidsmarked. Selv om alle er enige
om at Grensetjenesten gjør en god jobb, har det vært knyttet mye
usikkerhet til finansieringen av virksomheten. Denne usikkerheten
må det bli slutt på, påpekte hun.
Anna Ljunggren redegjorde for utvalgsforslaget om
å avskaffe gebyrer i forbindelse med grenseoverskridende betalinger
for privatpersoner. Det er uforholdsmessig dyrt å overføre penger
fra ett nordisk land til et annet, og uformelle undersøkelser viste
også at det ikke var noen sammenheng mellom gebyrene. Mellom noen
land var det å sende og å motta gratis, mens det mellom enkelte
land var uforholdsmessig dyrt. Derfor anbefaler Medborger- og forbrukerutvalget
regjeringene i de nordiske landene å innføre nasjonale lovgivninger
som forhindrer at banker og pengeinstitusjoner krever gebyrer i
forbindelse med private pengeoverføringer mellom de nordiske landene.
Miljø- og naturressursutvalget mener at det
er gode forutsetninger for å styrke og videreutvikle den nordiske
jord- og skogbruksforskningen, og at den samlede innsats bør økes
for å skape mer synenergi mellom de nasjonale tiltak. Utvalget hadde
stilt seg bak et medlemsforslag om at det utvikles en kunnskapsbase
om hvilken effekt klimaendringene vil kunne ha på jord- og skogbruket,
at det avholdes en konferanse i 2011 om de langsiktige utfordringer
for jordbruket, samt at det gjennomføres en nordisk ekspertutredning om
hvordan eksisterende støtteordninger i jordbruket kan utvikles med
sikte på å fremme bæredyktig jordbruksproduksjon og grønn vekst. Medlemsforslaget
ble godkjent av plenarforsamlingen (Rek. 18/2010).
Plenarforsamlingen godkjente Miljø- og naturressursutvalgets
forslag til nye initiativer i klimaarbeidet. Forslaget omfatter
opprettelse av et ekspertpanel for å vurdere alternative modeller for
internasjonalt samarbeid for en bred og effektiv innsats for reduksjon
av de globale utslipp av klimagasser, og at det kontinuerlig utarbeides en
oversikt over framdriften i klimaforskningen for å gi et aktuelt
bilde av konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg foreslås
at det gjennomføres en konferanse for å belyse hvilke politiske
instrumenter som har vist seg å være mest effektive for å redusere
utslipp av klimagasser i Norden. I forlengelse av dette godkjente
plenarforsamlingen også utvalgets forslag om at de nordiske lands
regjeringer bes om å inngå aktivt i arbeidet med oppfølging av Copenhagen
Accord om opprettelse og finansiering av Copenhagen Green Climate
Fund og REDD-ordningen og om styrking av den felles nordiske innsats
innen rammen av Nordic Climate Facility (Rek. 19/2010 og 20/2010).
Plenarforsamlingen godkjente et medlemsforslag
om samnordiske strategier mot mårhundens ekspansjon (Rek. 22/2010).
Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet
om status for miljømerket Svanen. De nordiske miljøministrene anser
at Svanen er et framgangsrikt instrument i miljøpolitikken, og støtter
en videreutvikling av Svanen som et sterkt miljømerke ikke minst
i relasjon til klimaet. Det er også viktig å fremme synergieffekter
mellom den nordiske Svanen og EUs offisielle miljømerke EU Ecolabel.
Svanen ble sist evaluert i 2008, og ministerrådet har fulgt opp
dette ved at det nå skal utarbeides en visjon for Svanen 2015. Sonja
Irene Sjøli var Miljø- og naturressursutvalgets talsperson i saken.
Hun konstaterte at Svanen er godt kjent og har en bred anvendelse
i Norden, og kan derfor betraktes som et usedvanlig godt eksempel
på nordisk nytte, og at nordisk samarbeid gir resultater som gavner Nordens
befolkning. Sjøli stilte spørsmål ved om Svanen i framtiden vil
kunne bli en konkurrent til EUs miljømerke, dersom dette oppnår
samme utbredelse og status som Svanen, og om dette vil kunne ha
noen konsekvenser for det nordiske samarbeidet om Svanen. Videre
etterlyste Sjøli om ministerrådet har vurdert om den ordningen man har
i dag, med 5 nasjonale sekretariater, er optimal, og om det er aktuelt
å styrke den nordiske administreringen av miljømerket. Avslutningsvis
stilte Sjøli spørsmål om Svanen har potensial til å utvikles til
et miljømerke som kan brukes på det internasjonale markedet.
Miljøministeren, Svandís Svavarsdóttir, svarte at
Svanen sto godt rustet i en ev. konkurranse med EU-blomsten da Svanen
er selvfinansierende (selskapene betaler for å bruke merket) i motsetning
til EU-blomsten og derfor økonomisk bærekraftig. Vedrørende de fem
sekretariatene er det en utredning på vei som skal vurdere organisering
og finansiering. Til slutt mente hun at Svanen skulle ha alle forutsetninger
for å utvik-les som miljømerke utover Nordens grenser, men at dette
ikke hadde vært diskutert formelt av miljø-vernministrene.
Plenarforsamlingen godkjente Medborger- og forbrukerutvalgets
forslag om et felles nordisk pante- og retursystem for drikkevareemballasje. Martin
Kolberg redegjorde på vegne av utvalget for forslaget. De nordiske
landene har hver for seg gode systemer, men disse snakker ikke sammen,
samtidig som en stor del emballasje fra taxfree-salg faller helt
utenfor. Kolberg understreket at det er nødvendig med politisk vilje
for å få etablert et slikt system, samtidig som bransjen må tas
med på råd. Ministerrådet fikk tre år på seg til å gjennomføre forslaget. (Rek.
17/2010)
Den danske utenriksminister, Lene Espersen,
tok utgangspunkt i Stoltenberg-rapporten og Gade/Birkavs-rapporten.
Hun la vekt på to områder, Østersjøregionen og Arktis, som viktige
områder for økt samarbeide framover. Danmark har formannskap i 2012
og er aktive i gjennomføringen av EUs østersjøstrategi med ansvar
for prosjekter om ren skipsfart, energi, maritim sikkerhet og klima.
Arktis er et område hvor de nordiske land har sammenfallende interesser.
Hun trakk også frem det nordiske FN-samarbeidet som godt og viktig.
Norges forsvarsminister, Grete Faremo, redegjorde
for Norges formannskap i nordisk forsvarssamarbeid i 2010. Samarbeidet
har kommet til uttrykk på en rekke felt fra Afghanistan, via støtte
til land i Øst-Afrika, til felles militærøvelser i nord. Samarbeid
ved anskaffelser av materiell er også et viktig område.
Sveriges Hans Wallmark støttet Faremos konklusjon
og trakk særlig frem samarbeidet i Afghanistan som et godt eksempel
på nordisk samarbeid.
Søren Gade, forhenværende dansk forsvarsminister,
presenterte arbeidet med «Vismannsrapporten» (rapporten han skrev
sammen med den tidligere latviske statsminister Birkavs), og understreket
at denne ikke var i konkurranse med Stoltenberg-rapporten, men tvert
imot bygget opp under denne.
Finlands Erkki Tuomioja trakk frem Stoltenberg-rapportens
forslag om utvidet ambassadesamarbeid og etterlyste et mer langsiktig perspektiv
enn i dagens situasjon.
Sveriges Cristina Husmark Pehrsson spurte om ikke
tiden var inne for å opprette et ministerråd for utenriks- og forsvarsspørsmål.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre refererte
til arbeidet i i Den nordlige dimensjon. Dette understreker at de
nordiske landene er ledende i det nordeuropeiske regionale samarbeidet
og limet mellom de ulike samarbeidsorganene Arktisk råd, Barentssamarbeidet,
Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon.
Støre kom inn på paradokset ved at i dag vil
et nordisk EU-land ha en større formell solidaritet med et søreuropeisk
EU-land enn med Norge. Og Norge vil gjennom NATO ha en større solidarisk
forpliktelse med et søreuropeisk NATO-land enn med Sverige og Finland.
Det reiser spørsmålet om ikke de nordiske landene
må diskutere hva det vil si å ha solidaritet i en moderne tid, jf.
det 13. forslaget i Stoltenberg-rapporten.
Bendiks H. Arnesen støttet et nordisk samarbeid om
forsvarspolitikk, og understreket at våre lands forskjellige tilknytninger
til NATO og EU ikke måtte være noen barriere. Han trakk frem punkt
2 i Stoltenberg-rapporten, om nordisk samarbeid om luftovervåking,
og punkt 3, om et nordisk havovervåkingssystem som viktige saker.
Finlands Paavo Arhinmäki kritiserte Finland
og Sveriges deltakelse i den NATO-ledete militære aksjonen i Afghanistan.
Også andre talere fra Den Venstresosialistiske grønne gruppen, som Line
Barfod, var kritiske til det militære engasjementet og trakk frem
behovet for samarbeid for å megle fred og at i stedet for militær
opprustning burde Norden prio-ritere opprustning av sivil beredskap.
De islandske representantene trakk frem behovet for
å styrke samarbeidet om samfunnssikkerhet (Rek 13/2010). Her ble
det særlig lagt vekt på behovet for samarbeid om sjøredning og miljøvern
i de enorme havområdene i Nord-Atlanteren og Arktis.
Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag
på Nordisk Råds sesjon.
På spørsmål fra en svensk representant om arbeidet
med en nordisk samekonvensjon svarte den norske samarbeidsministeren
Rigmor Aasrud at man skal starte forhandlingene om hvordan man skal
jobbe med en nordisk samekonvensjon, på et møte i Stockholm den 22. november
2010. Norge er opptatt av at vi skal bruke de konsultasjonsordningene
som vi har etablert mellom de norske myndighetene og Sametinget,
og kommer til å konsultere Sametinget om de posisjoner Norge skal
ha i sine forhandlinger.
På spørsmål om nordisk koordinering av små håndverksfag
opplyste Aasrud at de nordiske utdanningsministre er blitt enige
om en strategiplan for sitt arbeid de nærmeste årene. Norge har sagt
at man kan ta ansvar for å jobbe med de små håndverksfagene, og
vil gi utdanningsdirektoratet et oppdrag med å lede et prosjekt
for å styrke arbeidet med de små yrkesfagene i Norden. Bendiks H.
Arnesen spurte den danske samarbeidsminister om hvordan privatisering
og skattelettelser påvirker velferden og fellesskapet i Danmark.
På spørsmål fra en representant fra det svenske miljøpartiet om
infrastruktur svarte Aasrud at hun var glad for at vi har fått på
plass en togforbindelse mellom Stockholm og Oslo. Olemic Thommessen
spurte den svenske samarbeidsministeren om oppfølging av den nordiske språkkonvensjonen,
og spesielt om nordisk koordinering av oversettelsene av EU-direktiver.
Torgeir Trældal spurte den svenske og norske ministeren
om mulighetene for å bygge ut jernbanen mellom Hunndalen og Kopperåsen
på malmbanen mellom Narvik og Kiruna.
Den norske ministeren svarte at det ville være
interessant og riktig at samferdselsministrene i våre to land drøfter
eventuelle spørsmål knyttet til Ofotbanen i forkant og eventuelt
tar dem inn i prioriteringer i de nasjonale jernbaneplanene.
Hans Frode Kielland Asmyhr spurte den svenske ministeren
om hun vil ta opp Norges proteksjonistiske politikk ved import av
mat med sin norske kollega, sett i et grensehinderperspektiv. Fra
finsk side ble det stilt spørsmål om hvordan det gikk med forhandlingene
mellom Norge og Sverige om grønne sertifikater på energiområdet.
Den finske likestillingsminister Stefan Wallin presenterte
ministerrådsforslag om Nordisk likestillingspolitisk samarbeid 2011–2014
og holdt deretter den årlige redegjørelsen om status for likestilling
i Norden.
Ministerrådet legger opp til en fireårsplan
i stedet for tidligere femårsplan. Programmets tittel er «Likestilling
skaper et bærekraftig samfunn». Prioriteringene skal kunne endres
og omprioriteres underveis hvis det er hensiktsmessig. Det skal
være to tverrgående tema: Integrering av et kjønns- og likestillingsperspektiv
og Aktiv deltakelse av menn/gutter.
Prioriterte overordnede tema for det nordiske likestillingssamarbeid
er:
1. Likestilling innen
arbeidsmarkedet
2. Likestilling i utdannelse
3. Kjønn, etnisitet og likestilling
4. Nulltoleranse mot kjønnsrelatert vold
Norden har kommet langt på likestillingsområdet,
men det er fremdeles mye som kan gjøres. Alle fagministerråd skal
innen 2012 ha identifisert og integrert relevante likestillingsperspektiv i
sin virksomhet. De nordiske ministerrådene er stort sett kjønnsbalansert
i tråd med målsettingen om 40/60 prosent. Dette gjelder også Nordisk Råd,
embetsmannskomiteene og de nordiske institusjonene. I ministerrådets
sekretariat ser man dog en viss overrepresentasjon av kvinner. Likeså
har man ikke nådd delmålet om å få en større representasjon av menn
blant arbeidsgruppenes koordinatorer.
Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Medborger-og
forbrukerutvalgets talsperson kommenterte Wallins innlegg med å
trekke frem at det i Nordisk råd er stor ulikhet i kjønnssammensetningen
i de forskjellige utvalgene: 83 prosent kvinner i Velferdsutvalget
og 60 prosent menn i Næringsutvalget.
Medborger- og forbrukerutvalgets forslag om
å utvide likestillingssamarbeidet til å omfatte andre former for
diskriminering som alder, etnisitet, funksjonsevne, religion og
seksuell orientering vakte diskusjon. Her valgte VSG-gruppen å ta
reservasjon. Deres argument var bekymringen for at en utvidelse
vil svekke arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn ved
at ressursene spres utover et for stort område.
Stortingsrepresentant Anna Ljunggren, Medborger-
og forbrukerutvalgets talsperson, viste til de gode erfaringene
man har i Norge etter at man i 2005 utvidet likestillingsombudets
arbeidsområde til å også omfatte diskriminering grunnet alder, etnisitet,
funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering. Hun understreket
at det å utvide likestillingsbegrepet ikke innebar at man har oppnådd
full likestilling mellom kjønnene, men at dette igjen ikke må være noen
hindring for at man også adresserer andre former for diskriminering.
(Plenum godkjente Rek. 15/2010)
Guðbjartur Hannesson, Islands sosial- og helseminister,
holdt ministerrådets årlige redegjørelse om innsatsen for å bekjempe
menneskehandel. Han varslet en rapport i slutten av året om landenes
erfaringer med beskyttelsesordninger for ofre, og hvordan samarbeid
med politiet om rettsforfølgelse av bakmenn kan styrkes. Det har
vært jobbet mye med å styrke det regionale samarbeidet på området
og man har klart å etablere en plattform for samarbeid på både regjerings-
og NGO-nivå. Hannesson trakk også frem kunnskapsnettverksprogrammet
med Nordvest-Russland som et viktig redskap. I mars 2010 arrangerte
ministerrådet en konferanse i St. Petersburg for politimyndighetene
i Baltikum, Nordvest-Russland og de nordiske landene.
Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Medborger-og
forbrukerutvalgets talsperson takket for redegjørelsen, men ba samtidig
om å få oversendt opplysninger om antall prosjekter og ressursbruk.
Stenberg trakk frem økt bruk av menneskehandel for utnyttelse av
arbeidskraft generelt, og ikke bare til seksuelle formål.
Stortingsrepresentant Sonja Mandt, Velferdsutvalgets
talsperson, understreket at menneskehandel er vår tids slaveri.
Mandt deltar sammen med Stenberg i Det parlamentariske østersjøsamarbeidets
arbeidsgruppe om sivil sikkerhet. Denne gruppen har jobbet mot menneskehandel og
Mandt la stor vekt på det rådet politiet har gitt arbeidsgruppen:
Følg pengene! Ved å følge pengestrømmene fra slavevirksomheten vil
man kunne ramme de virkelige bakmennene som ofte sitter i land utenfor
Norden og styrer virksomheten.
Følgende saker ble behandlet under punktet om forsknings,-
utdannings- og næringspolitikk. Ministerrådsforslag om strategi
for uddannelses- og forsk-ningsområdet 2011-13; Kundskab for grøn
vækst og velferd, B 267/kultur, Redegørelse om samarbejdsprogram
for innovations- og erhvervspolitik 2011-13, Dokument 12, Redogörelse
för utvecklingen inom det nordiska forskningssamarbetet Dokument
18, Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om kreativitet, innovation
og entreprenørskab i uddannelserne, A 1498/kultur, samt Udvalgsforslag
om unges arbejdsliv og kompetencer, A 1497/kultur.
Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír redegjorde
for mål, prioriteringer og forslagene i den nye strategien for utdannings-
og forskningsområdet for perioden 2011–2013 «Kunnskap for grønn
vekst og velferd». Globaliseringsinitiativene som statsministrene
har satt i gang vil stå sentralt, sammen med blant annet forskningsprosjekter
innen Nordforsk, utdanningssamarbeidet Nordplus, og kampanjer for
å styrke de nordiske språk. Ministeren takket for Nordisk Råds kultur-
og utdanningsutvalgs foreløpige støtte og de innspill som utvalget
hadde kommet med til strategien. Fredrik Karlstrøm (Åland) var Kultur-
og utdanningsutvalgets talsmann for forslaget, og kommenterte noen
av de sakene som utvalget ønsker fokus på i strategien, bla. språkforståelse,
forskning og erfaringsutveksling mht. frafall i skolen, mer forsk-ning
på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene.
Den islandske industriminister Katrín Júlíusdóttír
presenterte det nordiske programmet for innovasjon og arbeidspolitikk
2011–2013. Det nye samarbeidsprogrammet vil ha noen fyrtårnsprosjekter,
men legger opp til samarbeid på bredere politikkområder. Ministeren
viste til at innovasjon og entreprenørskap er avgjørende for å kunne
håndtere utfordringene våre samfunn står overfor, bl.a. med hensyn
til våre velferdsordninger, aldrende befolkning, krav til økende konkurranseevne,
klimaendringer og energiproduksjon. De neste tre år skal ministerrådet ha
særlig fokus på grønn vekst og velferd, det skal blant annet satses
på innovasjonsprogram for klimavennlig bygging og på nordisk markedsføring
for grønne virksomheter.
Næringsutvalgets talskvinne Jessica Polfjärd viste
til at utvalget støtter samarbeidsprogrammet, men savner koblingen
til EUs program 2020, hvor innovasjon er et av flaggskipene. Polfjärd
henviste til at det innen den nye EU-kommisjonen er opprettet en
egen kommiseærpost på dette feltet, for å markere og styrke relasjonen
mellom forskning og innovasjon. Det er derfor viktig at Nordisk
Ministerråd også organiserer samarbeidet på dette området, for å
oppnå de politiske målene.
Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír presenterte
rapporten om utviklingen av det nordiske forskningssamarbeidet.
Ministeren viste til at det nordiske forskningssamarbeidet har gått igjennom
en stor fornyelse de siste årene, bl.a. med opprettelsen av det
nordiske forsknings- og innovasjonsområdet NORIA, som er et åpent
indre marked for forskning, innovasjon og nyskaping. Opprettelsen
av Nordforsk og Nordisk Innovasjonssenter har hatt stor betydning
for utvikling av forskningssamarbeidet. Toppforsk-ningsinitiativet
om klima, energi og miljø har vært et av ministerrådets største
samnordiske prosjekter noensinne, og har innebåret nye utfordringer
for det nordiske forskningssamarbeidet, både mht. organisasjon,
koordinering og gjennomføring av store felles forskningsprosjekter.
For å møte fremtidens krav vil ministerrådet gjennomgå forskningssamarbeidet
i 2011 og komme med forslag til forbedringer i forhold til samarbeidets
visjon, resultat og fremtidig struktur.
Næringsutvalgets talsmann, Alf Egil Holmelid, viste
til at utvalget var positiv til utviklingen innenfor det nordiske
forskningssamarbeidet. Holmelid viste spesielt til toppforskningsinitiativet, der
man innenfor de programmene og de prosjektene som har kommet i gang,
omtrent har like mange forskere fra universiteter, fra instituttsektoren
og fra næringslivet. Holmelid mente at dette er en veldig positiv
måte å drive forskning på, siden man da har bredden i type forskere, forskningen
får relevans, og underveis kan vi få tilbakemelding fra ulike aktører
og ulike potensielle brukere av forskningen. Og ikke minst mente
Holmelid at vi med dette sikrer oss at næringslivet er med underveis,
at de resultatene som kommer fram, raskt blir tatt i bruk innenfor samfunnsliv
og næringsliv. Holmelid viste til at utvalget ser fram til en grundigere
tilbakemelding fra ministerrådet, som kommer delvis i 2011, og grundig
i 2012.
Mogens Jensen var Kultur- og utdanningsutvalgets
talsmann på forslaget om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap
i utdannelsen. Jensen sa i sitt innlegg at det er et grunnleggende
faktum at konkurranseevnen i de nordiske land avhenger av våre innsatser
når det gjelder innovasjon, kreativitet og entreprenørskap. Jensen
viste til de anbefalinger som lå i forslaget, bl.a. å styrke mulighetene
og tilbudene av kurs og videreutdanning i entreprenørskap, rettet
mot lærere og pedagoger, stimulere til at det opprettes en master
i entreprenørskap og innovasjon, skape tverrsektorielle og nordiske
arenaer for best practice metoder og erfaringsutveksling.
Hans Frode Kielland Asmyhr var Kultur- og utdanningsutvalgets
talsmann for utvalgsforslaget om unges arbeidsliv og kompetanser.
Asmyhr viste til en bekymringsfull utvikling i Norden, der vi har
et stort antall arbeidsløs ungdom, samt stort frafall på ungdomstrinnet
i skolen. Utvalget ønsker at det utvik-les partnerskapsmodeller
til jobbskapelse bl.a. ved å etablere tettere samarbeid mellom kommuner,
næringsliv og utdanningsinstitusjoner, utvikle modeller for ikke-formell
læring, og systemer for måling av realkompetanse. Asmyhr viste til
utvalgets anbefaling om mer forskning og vitenskap innenfor feltet,
og at dette kan være med å belyse og dokumentere både økonomiske,
individuelle og samfunnsmessige fordeler og resultater av realkompetansevurderinger.
Utvalget anbefaler ministerrådet at det utarbeides en katalog over best
practices, at det legges til rette for oppbygging av aktørnettverk
og seminarer for relevante aktører.
Nordisk Ministerråds budsjett – fastsatt av
samarbeidsministrene etter behandling på Nordisk Råds sesjon – er
for 2011 på 935 MDKK, som er en uendret realramme i forhold til
2010. Midlene brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder
er blitt enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen,
mens Nordisk Råd, ifølge Helsingfors-avtalen, kan påvirke innholdet
i budsjettet. I sin innstilling til budsjettforslaget understreket
presidiet nok en gang viktigheten av at de politiske prioriteringene
bedre bør synliggjøres gjennom budsjettet. Videre at de ulike fagministrene
bør koples inn i budsjettprosessen og at relevante fagministerråd
diskuterer budsjettet med motsvarende utvalg i Nordisk råd. Det
vil gi en bedre forankring av budsjettet i hele rådsorganisasjonen.
Olemic Thommessen sa at det er viktig at ministerrådet tar innover
seg de signalene, og la til at det er viktig å passe på at ikke
overordnede internasjonale ønsker gå ut over det som er kjerneområdene
i det nordiske samarbeidet, slik som kultur, språk, grensehinder
og koordinering av lover og regelverk. I en protokolltilførsel fra
den konservative partigruppen ble det foreslått besparelser i ministerrådets
budsjett på 2 prosent, eller om lag 17 MDKK.
Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK,
og brukes til å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet
inngår også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd
og journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finansieringen
av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt
med hvert lands bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2011 er
29,0 prosent. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bevilges
over Utenriksdepartementets budsjett etter samme fordelingsnøkkel,
mens bidraget til den parlamentariske delen av samarbeidet kommer
fra Stortingets budsjett.
Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt
i 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det besluttet at den
skulle deles ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet,
til et verk eller en komponist, og annet hvert år til en utøver
på musikkområdet.
I 2010 var temaet for musikkprisen «Et aktuelt musikkstykke
hvor alle utøverne bærer sin egen stemme». Prisen gikk til den norske
komponisten og professor i komposisjon Lasse Thoresen, for verket
Opus 42.
Den andre norske nominerte var komponisten og musikeren
Christian Wallumrød for verket Fabula Suite Lugano.
Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i
1961, men først utdelt i 1962.
Den finske forfatteren Sofi Oksanen fikk Nordisk
Råds litteraturpris 2010 for verket «Utrenskning».
Den norske forfatteren Karl Ove Knausgård var nominert
for romanen «Min kamp 1».
Forfatteren Tomas Espedal var nominert for romanen
«Imot kunsten (notatbøkene)».
Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet
i 1994. Temaet for Natur- og miljøprisen 2010 var grønn kapitalforvaltning.
Prisen skulle gis til en nordisk bedrift, organisasjon, medium eller
person som på en forbilledlig måte har arbeidet for å direkte eller
indirekte påvirke finansmarkedet, kapitalforvaltningsindustrien,
banker eller konsulenter til å arbeide langsiktig og integrere bærekraft
i kapitalforvaltningen. Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010 ble
tildelt de tre bankene Merkur Andelskasse, Ekobanken og Cultura
bank. De ble belønnet for sitt grønne engasjement og sine bærekraftige
prinsipper.
Nordisk Råds filmpris ble delt ut første gang
i 2002 i forbindelse med Nordisk Råds 50-årsjubileum. Ordningen
ble permanent i 2005. Filmprisen tildeles manusforfattere, regissører
og produsenter. I 2010 gikk Nordisk Råds filmpris til den danske
regissøren og manusforfatteren Thomas Vinterberg, manusforfatteren
Tobias Lindholm og produsenten Morten Kaufmann for filmen Submarino.
Juryens begrunnelse var følgende: Submarino er en tøff, men også
dypt rørende historie om to brødre som er knyttet sammen av en skjebnesvanger
barndom. Filmen handler om brødre som blir pålagt de voksnes ansvar
– og om barnet som bærer av en sosial arv, men også håpet om en
bedre framtid. Den behandler temaer som traumer, skyld og forsoning.
Submarino er et enkelt og samtidig komplekst kunstverk, med et sterkt
manuskript og en stilsikker regi. En elegant, stram og velfungerende
dramaturgi, nærvær i spillet og en intelligent bruk av lyd og lys
bidrar til å skape dette innsiktsfulle bildet av menneskelivet.
Filmen «Upperdog» ble nominert fra Norge. Regissør og manusforfatter:
Sara Johnsen. Produsenter: Christian Fredrik Martin og Asle Vatn.
Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske kroner
og ble delt ut i Reykjavik i forbindelse med Nordisk Råds 62. sesjon.