6.1 Nordisk toppmøte

Økonomisk krise og grønn vekst hovedtema for Nordisk Råds toppmøte med deltakelse av de nordiske lands statsministre. Statsministrene var enige om at grønn vekst er veien ut av krisen og den riktige måte å møte de globale utfordringer på, men spørsmålet om de egentlig har en felles nordisk strategi, står delvis ubesvart.

Den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen innledet toppmøtet med å påpeke at de nordiske land står overfor en dobbelt utfordring: Få i gang veksten etter den finansielle krisen, og vi skal håndtere klima- og energiutfordringene. Den danske regjerings mål er at Danmark skal være uavhengig av fossil energi i 2050. Den danske næringsklimastrategi styrket rammevilkårene for grønne bedrifter, og vår ambisjon er å sikre Danmark som et grønt energilaboratorium, sa Rasmussen og viste til at de siden 2007 har fordoblet de offentlige midler som går til forskning, utvikling og demonstrasjon i energiteknologi. Han var tilfreds med at man i Norden i fellesskap styrket innovasjonsinnsatsen, jf. det nye nordiske samarbeidsprogram for innovasjons- og næringspolitikk.

Den finske statsminister Mari Kiviniemi la vekt på en sterk nasjonal innovasjonspolitikk, som kan kompletteres av fellesnordiske tiltak, og omtalte flere lovende områder innen utnyttelse av bioteknologi. Viktig for utviklingen er å øke og gi støtte til tverrvitenskapelige innsatser, og øke bruker- og kunde-orienteringen i bedriftene.

Den islandske statsminister, Jóhanna Sigurðardóttir, mente at det har funnet sted en enorm holdningsendring de siste årene når det gjelder bærekraftig energi, miljøvennlige mål og innovasjon, og at Island har en del å tilby på dette området. Island har hittil konsentrert seg om energikilder fra jordvarme og vannfall, og det pågår forsøk med tide-vanns-energi, gjenvinning av drivhusgasser og utvikling av drivstoff med jordvarme. Regjeringen vil spesielt arbeide for få flere grønne arbeidsplasser, som ledd i arbeidet med å bryte forbindelsen mellom økonomisk vekst på den ene side og negative konsekvenser for miljøet på den andre.

Norges statsminister, Jens Stoltenberg, understreket at Norden og andre land i vår del av verden trenger vekst, for å bekjempe arbeidsløshet og for å finansiere våre velferdsordninger i årene som kommer. Utover vår del av verden, er behovet for vekst enda større. Det forsterkes av befolkningsutviklingen, av at vi blir flere mennesker på jorda.

Han stilte spørsmålet: Er det mulig med både sterk økonomisk vekst og kraftig reduksjon i klima-gassutslippene? Svaret på det spørsmålet er ja, dersom man klarer å bryte sammenhengen mellom forurensning og økonomisk vekst. De nordiske landene har startet den prosessen, sa Stoltenberg. Alle de nordiske landene har hatt sterk økonomisk vekst gjennom de siste årene, men har hatt nedgang eller stabil utvikling i sine utslipp av klimagasser. For å klare dette må man utvikle ny teknologi, i større grad tilpasse eksisterende teknologi og sette en pris på karbon. Det må bli dyrt å forurense og lønnsomt å rense. Ulike typer karbonprising, CO2-avgifter og handel med utslippskvoter vil bidra til både å fremme teknologiutvikling, redusere utslippene og øke incentivene til å ta i bruk miljøvennlig teknologi. Derfor må vi satse på dette i fellesskap. Da kan vi få til store og raske endringer, og vi kan få til både vekst og reduserte utslipp samtidig, avsluttet Stoltenberg.

Etter statsministrenes innledninger holdt talspersoner for de nordiske partigruppene og andre innlegg og rettet spørsmål til regjeringssjefene. Per-Kristian Foss viste til det norske uttrykket som heter «å feie for egen dør» og spurte hvorfor den norske regjeringen nøler med å igangsette de rimeligste tiltakene for å få ned klimagassutslippene, tiltak som det er klar politisk støtte for. Stoltenberg svarte at en følger opp på klimaforliket, men poengterte at både bedrifter og privatpersoner må bidra til å få ned utslippene, fordi det er viktig å følge prinsippet om at forurenser skal betale.

Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til statsministrene Stoltenberg og Reinfeldt om det er mulig med en større samordning av det nordiske virkemiddelapparatet, slik at pengene går til de gode ideene og ikke nødvendigvis hvor de kommer fra. Gode ideer er grenseoverskridende, understreket han. Den svenske statsministeren viste i sitt svar til toppforskningsinitiativet, som har handlet om å skape forskningsressurser som er grenseoverskridende, for nettopp å bøte på risken for å bli altfor nasjonal i sin tenkning. Stoltenberg la til at samarbeid om forsking over grensene er veldig bra, og der har Nordisk Råd spilt en positiv rolle, og det skal vi ta vare på og styrke.

Dagfinn Høybråten innledet sitt spørsmål med å påpeke at grønn vekst må være en sosial vekst, en vekst i livskvaliteten, og spurte om statsministrene ville delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å utvikle nye mål for livskvalitet. Dernest spurte han om de nordiske statsministrene ser noen komplementære aspekter ved det å samarbeide når det gjelder grønn vekst, en felles nordisk nytte. Både den danske, finske og norske statsministeren svarte positivt på at det gir store synergier på å samarbeide på dette feltet, at de nordiske land kan løse problemer i fellesskap.

6.2 Generaldebatt og Nordisk Ministerråds program for 2011

Den finske statsministeren Mari Kiviniemi presenterte Finlands formannskapsprogram for 2011. Hun sa at håndteringen av klimaendringene var hovedtema for programmet. Norden kan på mange måter med sine kunnskaper, pragmatisk holdning og resultatorientert tilnærming vise veg mot klimavennlige løsninger og holdbar samfunnsutvikling. Derfor tror vi på Norden som en klimasmart aktør, uttalte hun, og henviste til formannskapsprogrammets overskrift. Det konkrete arbeidet foregår innen globaliseringsinitiativene. Sentrale områder er miljøtiltak, energiforskning, innovasjon og fremme gode forutsetninger for grønn næringsvirksomhet. Den finske statsministeren trakk fram toppforskningsinitiativet, som i første rekke har fokusert på klima og energi.

Et annet prioritert område i 2011 er å skape en levende nordisk identitet blant barn og unge, og bedre kunnskapene i de nordiske språk.

Den danske samarbeidsministeren og formann for ministerrådet, Karen Ellemann, innledet generaldebatten med sin rapport, og fremhevet globaliseringstiltakene og grensehindringer som de høyest prio-riterte områdene i 2010. I samarbeidet med nærområdene har man hatt fokus på EUs østersjøstrategi, der ministerrådet leder og deltar i en rekke flaggskipsprosjekter. Sentralt i nærområdesamarbeidet står også støtten til det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius.

På finansministrenes område har arbeidet med å inngå internasjonale avtaler for å sikre informasjonsutbytte og transparens fortsatt. I 2010 ble det inngått 18 nye avtaler. I 2010 startet man et evalueringsarbeid som skal være med å vise hvordan kultursamarbeidet kan endres og utvikles framover.

Ministerrådet for utdannelse og forskning har fortsatt utviklingen av forskningssamarbeidet gjennom NordForsk og utdanningssamarbeidet i Nordplus. På sesjonen fremlegger ministerrådet for utdannelse og forskning sitt nye forslag til strategi på utdannings- og forskningsområdet, som heter Kunnskap for grønn vekst og velferd.

Elleman opplyste videre at det var arrangert en nordisk språkkonferanse, og en ny språkkampanje ble lansert. Formålet er å styrke barn og unges forståelse av dansk, norsk og svensk. På arbeidsmarkedsområdet har landenes innsats mot ungdomsarbeidsløshet vært gjenstand for analyse, og mulige tiltak undersøkes.

For å øke pasientsikkerheten i Norden har sosial- og helseministrene besluttet økt adgang til utveksling av informasjon om tidligere arbeidsforhold, når nordiske statsborgere søker om autorisasjon som lege eller annet helsepersonell i andre nordiske land.

I regi av det nærings-, energi- og regionalpolitiske samarbeidet har ministerrådet utarbeidet en nordisk næringslivsstrategi for de neste tre år. På Globaliseringsforum 2010 besluttet statsministrene at samarbeidet om et grenseløst nordisk elmarked skulle fokuseres ytterligere, så nettet kan håndtere en stigende mengde vedvarende energi.

De nordiske justisministrene har bedt de nordiske politisjefer om å undersøke mulighetene for et sterkere politisamarbeid i Norden.

Dagfinn Høybråten tok i generaldebatten opp behovet for å styrke og revitalisere det politiske arbeidet i det nordiske samarbeid. Han fryktet at byråkratiet i for stor grad blir en sovepute for politikere som ikke tør ta skarpe beslutninger og debatter. Politikerne kan ikke overlate viktige initiativ eller viktige politiske beslutninger til tjenestemannsapparatet; det ansvaret må vi som politikere ta. Kjernen i det nordiske samarbeidet er vi 87 parlamentarikere i Nordisk Råd og våre medspillere i Nordisk Ministerråd, ministrene, uttalte Høybråten og spurte om ikke det politiske samarbeidet ville blitt bedre uten embetsmannskomiteene. Skal vi vitalisere det nordiske samarbeidet, må vi politisere det, avsluttet han.

Bendiks H. Arnesen kom i sitt innlegg inn på det viktige arbeidet som gjøres for å utvikle det nordiske genressurssenteret Norden videre. Dette er et arbeid som krever forutsigbarhet og rammebetingelser som gir virksomheten utviklingsmuligheter. Dette er forsk-ning på meget høyt plan, som må få gå kontinuerlig. Han var opptatt av at det tilføres tilstrekkelig økonomiske midler til dette viktige arbeidet, og at vilkårene er slik at det er mulig å holde på den viktige kompetansen som er så avgjørende for å lykkes med dette omfattende nordiske samarbeidet, ikke minst i en tid da endringer i naturen skjer så fort som vi nå ser.

Den danske regjeringens redegjørelse om hjemsendelse av nordiske borgere av sosiale årsaker førte til høy temperatur på slutten av generaldebatten. Den danske samarbeidsminister påpekte at det er tale om hjemsendelser i tilfeller der en nordisk statsborger, som har oppholdt seg i Danmark i mindre enn tre år, har fått behov for vedvarende offentlig hjelp. Etter den danske regjerings syn er den danske lovgivning og praksis på området i full overensstemmelse med artikkel 7 i den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester av 1994.

Martin Kolberg mente at dette først og fremst handler om det juridiske. Det er den ulike praksisen hvor Danmark skiller seg veldig tydelig ut fra de andre nordiske land. Og det handler om et grunnleggende prinsipp som denne forsamling gjennom to generasjoner har bidratt til, nemlig likhet i Norden, uttalte han.

Michael Tetzschner fulgte opp med å si at det politiske i dette er at man i Danmark, med en integrasjonsminister som på tross av at man har det samme juridiske rammeverk som er helt ens for de nordiske land, likevel har en forvaltningspraksis som er annerledes. Han mente at det også er ganske påfallende at Danmark påberoper seg at de har hatt den samme praksis ikke bare siden 1970-årene, men siden 1933. Da burde jo alarmklokkene ringe, for man har altså ikke endret sin administrative praksis, på tross av at man inngikk en nordisk konvensjon i 1994, og senere, i 2004, uten forbehold implementerte EUs oppholdsdirektiv, artikkel 24. I en sluttreplikk sa den danske minister at den danske praksis også var vurdert i forhold til EUs regelverk.

6.3 Norden og nærområdene

Ministerrådet la fram forslag til retningslinjer for ministerrådets hviterusslandsaktiviteter 2011–2012. Dagfinn Høybråten var presidietes talsmann for denne saken og begrunnet sterkt hvorfor Norden skal bry seg om Hviterussland. Han var glad for at Nordisk Ministerråd gjennom retningslinjene som er utviklet, veldig sterkt markerer at man ønsker å forsterke det samspillet, det samarbeidet og den støtten som man allerede ser fra regjeringenes side når det gjelder Hviterussland. Men han påpekte samtidig at Nordisk Råd ikke er fornøyd med at ministerrådet ikke følger opp Nordisk Råds tidligere vedtak, nemlig å etablere et informasjonskontor i Minsk. Han opplyste at presidiet anbefalte at rekommendasjonen fra ifjor ikke legges til side, men opprettholdes.

Under dette punkt ga ministerrådet en redegjørelse for det arktiske samarbeidet. Bendiks H. Arnesen sa i sitt innlegg at Arktis er på den internasjonale dagsordenen. De utfordringene man står overfor når det gjelder global oppvarming, issmelting og livet i naturen ellers, må stå aller mest i fokus både når det gjelder forskning og tiltak som skal iverksettes, sa han og var glad for at den norske regjering har satset så mye på dette arbeidet ved blant annet å ha etablert et sterkt kompetansemiljø i Tromsø. På bakgrunn av økt skipstrafikk og interessen knyttet til nye muligheter for utvinning haster det aller mest å få på plass en god overvåkings- og sjøredningstjeneste i de artiske områdene, sa han og viste til at Stoltenberg-rapporten la et meget viktig grunnlag for den videre behandling og framdrift.

På vegne av ministerrådet la kulturminister Anniken Huitfeldt fram en redegjørelse om Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Rammeverket er på plass, nå skal det fylles med konkret innhold, og hun ønsket å invitere parlamentarikerne til å delta i en slik diskusjon, i samarbeid med kulturaktører innenfor Den nordlige dimensjon. Representanter fra Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg var noe kritisk til at fokuset var så sterkt knyttet opp til markedsføring av kultur, og mente kultur er en verdi i seg selv selv om den ikke omsettes i et marked.

Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om en egen nordis kulturkanal fikk stor støtte i plenarforsamlingen. Utvalgets formann uttalte at Norden har bruk for en felles nordisk kultur-tv-kanal, som kan tilby nordboerne det beste av de programmer som produseres og sendes i de nordiske land.

Hans Frode Kielland Asmyhr advarte likevel om å ikke gjøre dette til en kamp mot amerikansk kultur. Amerika er et land med en enorm kulturproduksjon som også vi i Europa og Norden kan lære mye av. La oss heller få en debatt rundt hvordan vi skal få utnyttet mer av den kulturproduksjonen vi allerede har i våre nordiske land, sa han.

Olemic Thommessen mente at en felles kultur-tv-kanal kunne ha tlløp til en felles nordisk offentlighet, der man kunne bringe nordisk samarbeid inn i en helt annen sammenheng. Han presiserte at dette ikke er ment til fortrengsel for nordvisjonssamarbeidet.

6.4 Globalisering og grensehindre

Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud, innledet med å si at Nordisk Ministerråds globaliseringsarbeid er intensivt og gitt høyeste prioritet siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i 2007. Det er realisert 20 konkrete prosjekter siden oppstarten. Hun trakk fram det klart største initiativet som er Toppforskningsinitiativet innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet er den største felles nordiske forskningssatsingen som noensinne er lansert og utgjør totalt 480 millioner svenske kroner. Det er også etablert et globaliseringsinitiativ på helse og velferd, konsentrert rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.

Årets globaliseringsforum hadde temaet Grønn vekst, og statsministrene ble enige om å opprette en task force for å kartlegge spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet mellom de nordiske landene kunne gi merverdi.

Samarbeidsministeren viste også til kvikksølvsamarbeidet innen FNs miljøprogram som et godt eksempel på hvordan Norden sammen kan spille en framtredende rolle i globale prosesser. UNEP la det første forhandlingsmøtet om en global kvikksølvsamarbeidsavtale til Sverige i juni 2010.

Hun opplyste videre at arbeidet med å løse grensehindre har blitt intensivert og finnes bl.a. på dagsordenen i alle ministerråd. Grensehinderforumet har fått fornyet sitt mandat og det er etablert en ekspertgruppe som skal kartlegge og fremme løsninger på grensehindre innen trygde- og arbeidsmarkedsområdet.

Per-Kristian Foss, presidiets talsmann angående globalisering, poengterte først at globaliseringsinitiativene ikke er utenlandssatsing, men satsing innenfor Norden for å møte den globale utfordring.

Nordisk Råd har pekt på fem satsingsområder:

• Velferd – den demografiske utfordringen

• Migrasjon, integrasjon

• Innovasjon og forskning

• Fornybar energi

• Entreprenørskap og innovasjon i utdannelsene.

Her er det stor grad av enighet mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

Gerd Janne Kristoffersen viste til at ulike nivå på arbeidsgiveravgift mellom Norge og Sverige kan oppfattes om et grensehinder, og brukte erfaringene fra Lierne Lefsebakeri som konkret eksempel. Bruk av svensk arbeidskraft betyr store utgifter for Lierne lefsebakeri, da avgiften er betydelig høyere i Sverige enn i Norge.

Dagfinn Høybråten, presidiets talsmann angående grensehindre, berømmet ministerrådet for organiseringen av grensehinderarbeidet, men la til at det er all grunn til for Nordisk Råd i dag å si til ministerrådet at vi forventer at man legger enda større tyngde og trykk bak Grensehindringsforums arbeid. Det må følges opp overfor ministrene som ikke responderer adekvat på de utfordringene som gis. Det er også viktig å sette fokus på å forebygge at nye grensehindringer oppstår, bl.a i kjølvannet av implementeringen av nye EU-direktiv.

Lederen av Grænsehindersforumet, Ole Norrback, påpekte at grensehindre oppstår av politiske beslutninger, og kan bare fjernes av politiske beslutninger. I retorikken er et grenseløst Norden vårt felles mål, uttalte han. Men for alle som støter på grensehindringer føles retorikken svært teoretisk. Det som først og fremst trengs for å fjerne grensehindringer og hindre at nye oppstår, er klare politiske signaler til administrasjonen om at arbeidet med grensehindringer skal tas på fullt alvor. På nasjonalt nivå må man sikre seg at nye lover og regler blir sammenlignet med tilsvarende i andre nordiske land innen man vedtar dem.

Tone Merete Sønsterud sa at hun var glad for at ministerrådet vektlegger dette arbeidet så tydelig og berømmet Grensetjenesten for deres arbeid. Virksomheten der går rett inn i kjernen av det som lå bak opprettelsen av den nordiske overenskomsten fra 1954 om et felles nordisk arbeidsmarked. Selv om alle er enige om at Grensetjenesten gjør en god jobb, har det vært knyttet mye usikkerhet til finansieringen av virksomheten. Denne usikkerheten må det bli slutt på, påpekte hun.

Anna Ljunggren redegjorde for utvalgsforslaget om å avskaffe gebyrer i forbindelse med grenseoverskridende betalinger for privatpersoner. Det er uforholdsmessig dyrt å overføre penger fra ett nordisk land til et annet, og uformelle undersøkelser viste også at det ikke var noen sammenheng mellom gebyrene. Mellom noen land var det å sende og å motta gratis, mens det mellom enkelte land var uforholdsmessig dyrt. Derfor anbefaler Medborger- og forbrukerutvalget regjeringene i de nordiske landene å innføre nasjonale lovgivninger som forhindrer at banker og pengeinstitusjoner krever gebyrer i forbindelse med private pengeoverføringer mellom de nordiske landene.

6.5 Klima og energi

6.5.1 Nordisk jord- og skogbrukspolitikk

Miljø- og naturressursutvalget mener at det er gode forutsetninger for å styrke og videreutvikle den nordiske jord- og skogbruksforskningen, og at den samlede innsats bør økes for å skape mer synenergi mellom de nasjonale tiltak. Utvalget hadde stilt seg bak et medlemsforslag om at det utvikles en kunnskapsbase om hvilken effekt klimaendringene vil kunne ha på jord- og skogbruket, at det avholdes en konferanse i 2011 om de langsiktige utfordringer for jordbruket, samt at det gjennomføres en nordisk ekspertutredning om hvordan eksisterende støtteordninger i jordbruket kan utvikles med sikte på å fremme bæredyktig jordbruksproduksjon og grønn vekst. Medlemsforslaget ble godkjent av plenarforsamlingen (Rek. 18/2010).

6.5.2 Nye initiativer i det nordiske klimaarbeidet

Plenarforsamlingen godkjente Miljø- og naturressursutvalgets forslag til nye initiativer i klimaarbeidet. Forslaget omfatter opprettelse av et ekspertpanel for å vurdere alternative modeller for internasjonalt samarbeid for en bred og effektiv innsats for reduksjon av de globale utslipp av klimagasser, og at det kontinuerlig utarbeides en oversikt over framdriften i klimaforskningen for å gi et aktuelt bilde av konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I tillegg foreslås at det gjennomføres en konferanse for å belyse hvilke politiske instrumenter som har vist seg å være mest effektive for å redusere utslipp av klimagasser i Norden. I forlengelse av dette godkjente plenarforsamlingen også utvalgets forslag om at de nordiske lands regjeringer bes om å inngå aktivt i arbeidet med oppfølging av Copenhagen Accord om opprettelse og finansiering av Copenhagen Green Climate Fund og REDD-ordningen og om styrking av den felles nordiske innsats innen rammen av Nordic Climate Facility (Rek. 19/2010 og 20/2010).

6.5.3 Strategi mot mårhundens ekspansjon

Plenarforsamlingen godkjente et medlemsforslag om samnordiske strategier mot mårhundens ekspansjon (Rek. 22/2010).

6.5.4 Status for miljømerket Svanen

Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet om status for miljømerket Svanen. De nordiske miljøministrene anser at Svanen er et framgangsrikt instrument i miljøpolitikken, og støtter en videreutvikling av Svanen som et sterkt miljømerke ikke minst i relasjon til klimaet. Det er også viktig å fremme synergieffekter mellom den nordiske Svanen og EUs offisielle miljømerke EU Ecolabel. Svanen ble sist evaluert i 2008, og ministerrådet har fulgt opp dette ved at det nå skal utarbeides en visjon for Svanen 2015. Sonja Irene Sjøli var Miljø- og naturressursutvalgets talsperson i saken. Hun konstaterte at Svanen er godt kjent og har en bred anvendelse i Norden, og kan derfor betraktes som et usedvanlig godt eksempel på nordisk nytte, og at nordisk samarbeid gir resultater som gavner Nordens befolkning. Sjøli stilte spørsmål ved om Svanen i framtiden vil kunne bli en konkurrent til EUs miljømerke, dersom dette oppnår samme utbredelse og status som Svanen, og om dette vil kunne ha noen konsekvenser for det nordiske samarbeidet om Svanen. Videre etterlyste Sjøli om ministerrådet har vurdert om den ordningen man har i dag, med 5 nasjonale sekretariater, er optimal, og om det er aktuelt å styrke den nordiske administreringen av miljømerket. Avslutningsvis stilte Sjøli spørsmål om Svanen har potensial til å utvikles til et miljømerke som kan brukes på det internasjonale markedet.

Miljøministeren, Svandís Svavarsdóttir, svarte at Svanen sto godt rustet i en ev. konkurranse med EU-blomsten da Svanen er selvfinansierende (selskapene betaler for å bruke merket) i motsetning til EU-blomsten og derfor økonomisk bærekraftig. Vedrørende de fem sekretariatene er det en utredning på vei som skal vurdere organisering og finansiering. Til slutt mente hun at Svanen skulle ha alle forutsetninger for å utvik-les som miljømerke utover Nordens grenser, men at dette ikke hadde vært diskutert formelt av miljø-vernministrene.

6.5.5 Nordisk pante- og retursystem

Plenarforsamlingen godkjente Medborger- og forbrukerutvalgets forslag om et felles nordisk pante- og retursystem for drikkevareemballasje. Martin Kolberg redegjorde på vegne av utvalget for forslaget. De nordiske landene har hver for seg gode systemer, men disse snakker ikke sammen, samtidig som en stor del emballasje fra taxfree-salg faller helt utenfor. Kolberg understreket at det er nødvendig med politisk vilje for å få etablert et slikt system, samtidig som bransjen må tas med på råd. Ministerrådet fikk tre år på seg til å gjennomføre forslaget. (Rek. 17/2010)

6.6 Debatt om utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

Den danske utenriksminister, Lene Espersen, tok utgangspunkt i Stoltenberg-rapporten og Gade/Birkavs-rapporten. Hun la vekt på to områder, Østersjøregionen og Arktis, som viktige områder for økt samarbeide framover. Danmark har formannskap i 2012 og er aktive i gjennomføringen av EUs østersjøstrategi med ansvar for prosjekter om ren skipsfart, energi, maritim sikkerhet og klima. Arktis er et område hvor de nordiske land har sammenfallende interesser. Hun trakk også frem det nordiske FN-samarbeidet som godt og viktig.

Norges forsvarsminister, Grete Faremo, redegjorde for Norges formannskap i nordisk forsvarssamarbeid i 2010. Samarbeidet har kommet til uttrykk på en rekke felt fra Afghanistan, via støtte til land i Øst-Afrika, til felles militærøvelser i nord. Samarbeid ved anskaffelser av materiell er også et viktig område.

Sveriges Hans Wallmark støttet Faremos konklusjon og trakk særlig frem samarbeidet i Afghanistan som et godt eksempel på nordisk samarbeid.

Søren Gade, forhenværende dansk forsvarsminister, presenterte arbeidet med «Vismannsrapporten» (rapporten han skrev sammen med den tidligere latviske statsminister Birkavs), og understreket at denne ikke var i konkurranse med Stoltenberg-rapporten, men tvert imot bygget opp under denne.

Finlands Erkki Tuomioja trakk frem Stoltenberg-rapportens forslag om utvidet ambassadesamarbeid og etterlyste et mer langsiktig perspektiv enn i dagens situasjon.

Sveriges Cristina Husmark Pehrsson spurte om ikke tiden var inne for å opprette et ministerråd for utenriks- og forsvarsspørsmål.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre refererte til arbeidet i i Den nordlige dimensjon. Dette understreker at de nordiske landene er ledende i det nordeuropeiske regionale samarbeidet og limet mellom de ulike samarbeidsorganene Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon.

Støre kom inn på paradokset ved at i dag vil et nordisk EU-land ha en større formell solidaritet med et søreuropeisk EU-land enn med Norge. Og Norge vil gjennom NATO ha en større solidarisk forpliktelse med et søreuropeisk NATO-land enn med Sverige og Finland.

Det reiser spørsmålet om ikke de nordiske landene må diskutere hva det vil si å ha solidaritet i en moderne tid, jf. det 13. forslaget i Stoltenberg-rapporten.

Bendiks H. Arnesen støttet et nordisk samarbeid om forsvarspolitikk, og understreket at våre lands forskjellige tilknytninger til NATO og EU ikke måtte være noen barriere. Han trakk frem punkt 2 i Stoltenberg-rapporten, om nordisk samarbeid om luftovervåking, og punkt 3, om et nordisk havovervåkingssystem som viktige saker.

Finlands Paavo Arhinmäki kritiserte Finland og Sveriges deltakelse i den NATO-ledete militære aksjonen i Afghanistan. Også andre talere fra Den Venstresosialistiske grønne gruppen, som Line Barfod, var kritiske til det militære engasjementet og trakk frem behovet for samarbeid for å megle fred og at i stedet for militær opprustning burde Norden prio-ritere opprustning av sivil beredskap.

De islandske representantene trakk frem behovet for å styrke samarbeidet om samfunnssikkerhet (Rek 13/2010). Her ble det særlig lagt vekt på behovet for samarbeid om sjøredning og miljøvern i de enorme havområdene i Nord-Atlanteren og Arktis.

6.7 Samarbeidsministrenes spørretime

Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag på Nordisk Råds sesjon.

På spørsmål fra en svensk representant om arbeidet med en nordisk samekonvensjon svarte den norske samarbeidsministeren Rigmor Aasrud at man skal starte forhandlingene om hvordan man skal jobbe med en nordisk samekonvensjon, på et møte i Stockholm den 22. november 2010. Norge er opptatt av at vi skal bruke de konsultasjonsordningene som vi har etablert mellom de norske myndighetene og Sametinget, og kommer til å konsultere Sametinget om de posisjoner Norge skal ha i sine forhandlinger.

På spørsmål om nordisk koordinering av små håndverksfag opplyste Aasrud at de nordiske utdanningsministre er blitt enige om en strategiplan for sitt arbeid de nærmeste årene. Norge har sagt at man kan ta ansvar for å jobbe med de små håndverksfagene, og vil gi utdanningsdirektoratet et oppdrag med å lede et prosjekt for å styrke arbeidet med de små yrkesfagene i Norden. Bendiks H. Arnesen spurte den danske samarbeidsminister om hvordan privatisering og skattelettelser påvirker velferden og fellesskapet i Danmark. På spørsmål fra en representant fra det svenske miljøpartiet om infrastruktur svarte Aasrud at hun var glad for at vi har fått på plass en togforbindelse mellom Stockholm og Oslo. Olemic Thommessen spurte den svenske samarbeidsministeren om oppfølging av den nordiske språkkonvensjonen, og spesielt om nordisk koordinering av oversettelsene av EU-direktiver.

Torgeir Trældal spurte den svenske og norske ministeren om mulighetene for å bygge ut jernbanen mellom Hunndalen og Kopperåsen på malmbanen mellom Narvik og Kiruna.

Den norske ministeren svarte at det ville være interessant og riktig at samferdselsministrene i våre to land drøfter eventuelle spørsmål knyttet til Ofotbanen i forkant og eventuelt tar dem inn i prioriteringer i de nasjonale jernbaneplanene.

Hans Frode Kielland Asmyhr spurte den svenske ministeren om hun vil ta opp Norges proteksjonistiske politikk ved import av mat med sin norske kollega, sett i et grensehinderperspektiv. Fra finsk side ble det stilt spørsmål om hvordan det gikk med forhandlingene mellom Norge og Sverige om grønne sertifikater på energiområdet.

6.8 Likestilling

Likestilling og menneskehandel

Den finske likestillingsminister Stefan Wallin presenterte ministerrådsforslag om Nordisk likestillingspolitisk samarbeid 2011–2014 og holdt deretter den årlige redegjørelsen om status for likestilling i Norden.

Ministerrådsforslag om nordisk likestillingspolitisk samarbeid 2011–2014

Ministerrådet legger opp til en fireårsplan i stedet for tidligere femårsplan. Programmets tittel er «Likestilling skaper et bærekraftig samfunn». Prioriteringene skal kunne endres og omprioriteres underveis hvis det er hensiktsmessig. Det skal være to tverrgående tema: Integrering av et kjønns- og likestillingsperspektiv og Aktiv deltakelse av menn/gutter.

Prioriterte overordnede tema for det nordiske likestillingssamarbeid er:

• 1. Likestilling innen arbeidsmarkedet

• 2. Likestilling i utdannelse

• 3. Kjønn, etnisitet og likestilling

• 4. Nulltoleranse mot kjønnsrelatert vold

Likestillingsredegjørelse

Norden har kommet langt på likestillingsområdet, men det er fremdeles mye som kan gjøres. Alle fagministerråd skal innen 2012 ha identifisert og integrert relevante likestillingsperspektiv i sin virksomhet. De nordiske ministerrådene er stort sett kjønnsbalansert i tråd med målsettingen om 40/60 prosent. Dette gjelder også Nordisk Råd, embetsmannskomiteene og de nordiske institusjonene. I ministerrådets sekretariat ser man dog en viss overrepresentasjon av kvinner. Likeså har man ikke nådd delmålet om å få en større representasjon av menn blant arbeidsgruppenes koordinatorer.

Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Medborger-og forbrukerutvalgets talsperson kommenterte Wallins innlegg med å trekke frem at det i Nordisk råd er stor ulikhet i kjønnssammensetningen i de forskjellige utvalgene: 83 prosent kvinner i Velferdsutvalget og 60 prosent menn i Næringsutvalget.

Utvidelse av likestillingsbegrepet

Medborger- og forbrukerutvalgets forslag om å utvide likestillingssamarbeidet til å omfatte andre former for diskriminering som alder, etnisitet, funksjonsevne, religion og seksuell orientering vakte diskusjon. Her valgte VSG-gruppen å ta reservasjon. Deres argument var bekymringen for at en utvidelse vil svekke arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn ved at ressursene spres utover et for stort område.

Stortingsrepresentant Anna Ljunggren, Medborger- og forbrukerutvalgets talsperson, viste til de gode erfaringene man har i Norge etter at man i 2005 utvidet likestillingsombudets arbeidsområde til å også omfatte diskriminering grunnet alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering. Hun understreket at det å utvide likestillingsbegrepet ikke innebar at man har oppnådd full likestilling mellom kjønnene, men at dette igjen ikke må være noen hindring for at man også adresserer andre former for diskriminering.

(Plenum godkjente Rek. 15/2010)

Redegjørelse om innsats mot menneskehandel

Guðbjartur Hannesson, Islands sosial- og helseminister, holdt ministerrådets årlige redegjørelse om innsatsen for å bekjempe menneskehandel. Han varslet en rapport i slutten av året om landenes erfaringer med beskyttelsesordninger for ofre, og hvordan samarbeid med politiet om rettsforfølgelse av bakmenn kan styrkes. Det har vært jobbet mye med å styrke det regionale samarbeidet på området og man har klart å etablere en plattform for samarbeid på både regjerings- og NGO-nivå. Hannesson trakk også frem kunnskapsnettverksprogrammet med Nordvest-Russland som et viktig redskap. I mars 2010 arrangerte ministerrådet en konferanse i St. Petersburg for politimyndighetene i Baltikum, Nordvest-Russland og de nordiske landene.

Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Medborger-og forbrukerutvalgets talsperson takket for redegjørelsen, men ba samtidig om å få oversendt opplysninger om antall prosjekter og ressursbruk. Stenberg trakk frem økt bruk av menneskehandel for utnyttelse av arbeidskraft generelt, og ikke bare til seksuelle formål.

Stortingsrepresentant Sonja Mandt, Velferdsutvalgets talsperson, understreket at menneskehandel er vår tids slaveri. Mandt deltar sammen med Stenberg i Det parlamentariske østersjøsamarbeidets arbeidsgruppe om sivil sikkerhet. Denne gruppen har jobbet mot menneskehandel og Mandt la stor vekt på det rådet politiet har gitt arbeidsgruppen: Følg pengene! Ved å følge pengestrømmene fra slavevirksomheten vil man kunne ramme de virkelige bakmennene som ofte sitter i land utenfor Norden og styrer virksomheten.

6.9 Forsknings-, utdannings- og næringssaker

Følgende saker ble behandlet under punktet om forsknings,- utdannings- og næringspolitikk. Ministerrådsforslag om strategi for uddannelses- og forsk-ningsområdet 2011-13; Kundskab for grøn vækst og velferd, B 267/kultur, Redegørelse om samarbejdsprogram for innovations- og erhvervspolitik 2011-13, Dokument 12, Redogörelse för utvecklingen inom det nordiska forskningssamarbetet Dokument 18, Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om kreativitet, innovation og entreprenørskab i uddannelserne, A 1498/kultur, samt Udvalgsforslag om unges arbejdsliv og kompetencer, A 1497/kultur.

Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír redegjorde for mål, prioriteringer og forslagene i den nye strategien for utdannings- og forskningsområdet for perioden 2011–2013 «Kunnskap for grønn vekst og velferd». Globaliseringsinitiativene som statsministrene har satt i gang vil stå sentralt, sammen med blant annet forskningsprosjekter innen Nordforsk, utdanningssamarbeidet Nordplus, og kampanjer for å styrke de nordiske språk. Ministeren takket for Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalgs foreløpige støtte og de innspill som utvalget hadde kommet med til strategien. Fredrik Karlstrøm (Åland) var Kultur- og utdanningsutvalgets talsmann for forslaget, og kommenterte noen av de sakene som utvalget ønsker fokus på i strategien, bla. språkforståelse, forskning og erfaringsutveksling mht. frafall i skolen, mer forsk-ning på kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsene.

Den islandske industriminister Katrín Júlíusdóttír presenterte det nordiske programmet for innovasjon og arbeidspolitikk 2011–2013. Det nye samarbeidsprogrammet vil ha noen fyrtårnsprosjekter, men legger opp til samarbeid på bredere politikkområder. Ministeren viste til at innovasjon og entreprenørskap er avgjørende for å kunne håndtere utfordringene våre samfunn står overfor, bl.a. med hensyn til våre velferdsordninger, aldrende befolkning, krav til økende konkurranseevne, klimaendringer og energiproduksjon. De neste tre år skal ministerrådet ha særlig fokus på grønn vekst og velferd, det skal blant annet satses på innovasjonsprogram for klimavennlig bygging og på nordisk markedsføring for grønne virksomheter.

Næringsutvalgets talskvinne Jessica Polfjärd viste til at utvalget støtter samarbeidsprogrammet, men savner koblingen til EUs program 2020, hvor innovasjon er et av flaggskipene. Polfjärd henviste til at det innen den nye EU-kommisjonen er opprettet en egen kommiseærpost på dette feltet, for å markere og styrke relasjonen mellom forskning og innovasjon. Det er derfor viktig at Nordisk Ministerråd også organiserer samarbeidet på dette området, for å oppnå de politiske målene.

Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír presenterte rapporten om utviklingen av det nordiske forskningssamarbeidet. Ministeren viste til at det nordiske forskningssamarbeidet har gått igjennom en stor fornyelse de siste årene, bl.a. med opprettelsen av det nordiske forsknings- og innovasjonsområdet NORIA, som er et åpent indre marked for forskning, innovasjon og nyskaping. Opprettelsen av Nordforsk og Nordisk Innovasjonssenter har hatt stor betydning for utvikling av forskningssamarbeidet. Toppforsk-ningsinitiativet om klima, energi og miljø har vært et av ministerrådets største samnordiske prosjekter noensinne, og har innebåret nye utfordringer for det nordiske forskningssamarbeidet, både mht. organisasjon, koordinering og gjennomføring av store felles forskningsprosjekter. For å møte fremtidens krav vil ministerrådet gjennomgå forskningssamarbeidet i 2011 og komme med forslag til forbedringer i forhold til samarbeidets visjon, resultat og fremtidig struktur.

Næringsutvalgets talsmann, Alf Egil Holmelid, viste til at utvalget var positiv til utviklingen innenfor det nordiske forskningssamarbeidet. Holmelid viste spesielt til toppforskningsinitiativet, der man innenfor de programmene og de prosjektene som har kommet i gang, omtrent har like mange forskere fra universiteter, fra instituttsektoren og fra næringslivet. Holmelid mente at dette er en veldig positiv måte å drive forskning på, siden man da har bredden i type forskere, forskningen får relevans, og underveis kan vi få tilbakemelding fra ulike aktører og ulike potensielle brukere av forskningen. Og ikke minst mente Holmelid at vi med dette sikrer oss at næringslivet er med underveis, at de resultatene som kommer fram, raskt blir tatt i bruk innenfor samfunnsliv og næringsliv. Holmelid viste til at utvalget ser fram til en grundigere tilbakemelding fra ministerrådet, som kommer delvis i 2011, og grundig i 2012.

Mogens Jensen var Kultur- og utdanningsutvalgets talsmann på forslaget om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannelsen. Jensen sa i sitt innlegg at det er et grunnleggende faktum at konkurranseevnen i de nordiske land avhenger av våre innsatser når det gjelder innovasjon, kreativitet og entreprenørskap. Jensen viste til de anbefalinger som lå i forslaget, bl.a. å styrke mulighetene og tilbudene av kurs og videreutdanning i entreprenørskap, rettet mot lærere og pedagoger, stimulere til at det opprettes en master i entreprenørskap og innovasjon, skape tverrsektorielle og nordiske arenaer for best practice metoder og erfaringsutveksling.

Hans Frode Kielland Asmyhr var Kultur- og utdanningsutvalgets talsmann for utvalgsforslaget om unges arbeidsliv og kompetanser. Asmyhr viste til en bekymringsfull utvikling i Norden, der vi har et stort antall arbeidsløs ungdom, samt stort frafall på ungdomstrinnet i skolen. Utvalget ønsker at det utvik-les partnerskapsmodeller til jobbskapelse bl.a. ved å etablere tettere samarbeid mellom kommuner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner, utvikle modeller for ikke-formell læring, og systemer for måling av realkompetanse. Asmyhr viste til utvalgets anbefaling om mer forskning og vitenskap innenfor feltet, og at dette kan være med å belyse og dokumentere både økonomiske, individuelle og samfunnsmessige fordeler og resultater av realkompetansevurderinger. Utvalget anbefaler ministerrådet at det utarbeides en katalog over best practices, at det legges til rette for oppbygging av aktørnettverk og seminarer for relevante aktører.

6.10 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet 2011

Nordisk Ministerråds budsjett – fastsatt av samarbeidsministrene etter behandling på Nordisk Råds sesjon – er for 2011 på 935 MDKK, som er en uendret realramme i forhold til 2010. Midlene brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder er blitt enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen, mens Nordisk Råd, ifølge Helsingfors-avtalen, kan påvirke innholdet i budsjettet. I sin innstilling til budsjettforslaget understreket presidiet nok en gang viktigheten av at de politiske prioriteringene bedre bør synliggjøres gjennom budsjettet. Videre at de ulike fagministrene bør koples inn i budsjettprosessen og at relevante fagministerråd diskuterer budsjettet med motsvarende utvalg i Nordisk råd. Det vil gi en bedre forankring av budsjettet i hele rådsorganisasjonen. Olemic Thommessen sa at det er viktig at ministerrådet tar innover seg de signalene, og la til at det er viktig å passe på at ikke overordnede internasjonale ønsker gå ut over det som er kjerneområdene i det nordiske samarbeidet, slik som kultur, språk, grensehinder og koordinering av lover og regelverk. I en protokolltilførsel fra den konservative partigruppen ble det foreslått besparelser i ministerrådets budsjett på 2 prosent, eller om lag 17 MDKK.

Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK, og brukes til å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet inngår også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finansieringen av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2011 er 29,0 prosent. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bevilges over Utenriksdepartementets budsjett etter samme fordelingsnøkkel, mens bidraget til den parlamentariske delen av samarbeidet kommer fra Stortingets budsjett.

6.11 Nordisk Råds priser

Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det besluttet at den skulle deles ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet, til et verk eller en komponist, og annet hvert år til en utøver på musikkområdet.

I 2010 var temaet for musikkprisen «Et aktuelt musikkstykke hvor alle utøverne bærer sin egen stemme». Prisen gikk til den norske komponisten og professor i komposisjon Lasse Thoresen, for verket Opus 42.

Den andre norske nominerte var komponisten og musikeren Christian Wallumrød for verket Fabula Suite Lugano.

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962.

Den finske forfatteren Sofi Oksanen fikk Nordisk Råds litteraturpris 2010 for verket «Utrenskning».

Den norske forfatteren Karl Ove Knausgård var nominert for romanen «Min kamp 1».

Forfatteren Tomas Espedal var nominert for romanen «Imot kunsten (notatbøkene)».

Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet i 1994. Temaet for Natur- og miljøprisen 2010 var grønn kapitalforvaltning. Prisen skulle gis til en nordisk bedrift, organisasjon, medium eller person som på en forbilledlig måte har arbeidet for å direkte eller indirekte påvirke finansmarkedet, kapitalforvaltningsindustrien, banker eller konsulenter til å arbeide langsiktig og integrere bærekraft i kapitalforvaltningen. Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010 ble tildelt de tre bankene Merkur Andelskasse, Ekobanken og Cultura bank. De ble belønnet for sitt grønne engasjement og sine bærekraftige prinsipper.

Nordisk Råds filmpris ble delt ut første gang i 2002 i forbindelse med Nordisk Råds 50-årsjubileum. Ordningen ble permanent i 2005. Filmprisen tildeles manusforfattere, regissører og produsenter. I 2010 gikk Nordisk Råds filmpris til den danske regissøren og manusforfatteren Thomas Vinterberg, manusforfatteren Tobias Lindholm og produsenten Morten Kaufmann for filmen Submarino. Juryens begrunnelse var følgende: Submarino er en tøff, men også dypt rørende historie om to brødre som er knyttet sammen av en skjebnesvanger barndom. Filmen handler om brødre som blir pålagt de voksnes ansvar – og om barnet som bærer av en sosial arv, men også håpet om en bedre framtid. Den behandler temaer som traumer, skyld og forsoning. Submarino er et enkelt og samtidig komplekst kunstverk, med et sterkt manuskript og en stilsikker regi. En elegant, stram og velfungerende dramaturgi, nærvær i spillet og en intelligent bruk av lyd og lys bidrar til å skape dette innsiktsfulle bildet av menneskelivet. Filmen «Upperdog» ble nominert fra Norge. Regissør og manusforfatter: Sara Johnsen. Produsenter: Christian Fredrik Martin og Asle Vatn.

Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske kroner og ble delt ut i Reykjavik i forbindelse med Nordisk Råds 62. sesjon.