Utviklingen av den nordiske velferdsmodellen sto øverst på agendaen for Nordisk råds toppmøte i Helsingfors 31. oktober 2012, hvor de nordiske statsministrene deltok. Statsministrene var enig om at den nordiske modellen hadde fungert godt og sto sterkt enn så lenge. Dette måtte derimot ikke bli en sovepute. Den økonomiske situasjonen i Europa er alvorlig.

Utenriksminister Espen Barth Eide som representerte Norge, påpekte nettopp dette at Norden er avhengig av Europa, og derfor naturligvis påvirkes av den pågående økonomiske krisen. Likevel er arbeids- og velferdspolitikken i stor grad vellykket, og den nordiske velferdsmodellen har gitt gode resultater. Den norske regjeringen ser likevel et behov for å bli bedre på å utnytte de ressursene som mange yrkesaktive har. Den nordiske modellens bærekraft er avhengig av høy deltakelse i arbeidslivet i møte med demografiske utfordringer. Oppfølgingen av det varslede jobbtoppmøtet i 2013 og handlingsplanen ville få høy prioritet.

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt la vekt på at selv om de nordiske samfunnene er forskjellige, er det fortsatt en sterk felles kjerne og felles verdier. Det er stor grad av økonomisk likhet, likestilling og lik rett til velferdsgoder. Trygge rammer i samfunnet gjør noe med oss og hvordan vi møter resten av verden, sa Thorning-Schmidt. Hun pekte på at den nordiske modellen har vært omdiskutert i mange år. Mange har tvilt på modellens evne til å overleve, likevel har Norden klart seg godt i den globale sammenheng. For å sikre at man kommer ut på den andre siden av krisen med velferdsmodellen i god behold, kreves det imidlertid noen tøffe beslutninger.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt la vekt på at den nordiske velferdsmodellen stadig må utvikles. Selv om de nordiske land har mye til felles, er de også ulike og må enkelte ganger implementere løsninger på forskjellig måte og til forskjellig tid. Sverige har gjennomgått reformer, likevel faller fortsatt en del grupper utenfor samfunnet. Reinfeldt tok blant annet til orde for å skape enda flere veier for å få folk tilbake i arbeidslivet. Moderniseringen av den svenske modellen har gitt resultater, og man er kommet godt gjennom den økonomiske krisen, men det finnes fortsatt utfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, det er stor arbeidsledighet blant ungdom, sterk internasjonal konkurranse og et stagnert Europa. Modernisering er nødvendig for å lykkes videre.

Den finske statsminister Jyrki Katainen beskrev den nordiske velferdsmodellen som en sosial innovasjon. En aldrende befolkning skaper framover utfordringer for modellen. Finland vil i så måte være et stort forskningsprosjekt, da det vil være en større andel eldre og barn i befolkningen sammenlignet med mennesker i arbeid. Dette krever strukturelle endringer. Finland går gjennom en reform blant annet innenfor de sosiale tjenestene. Katainen fremhevet betydningen av å tillate mer innovasjon og flere kreative løsninger innenfor denne sektoren, for å møte de behov som melder seg.

I etterkant av statsministrenes innlegg holdt talspersoner for de nordiske partigruppene og andre innlegg og rettet spørsmål til regjeringssjefene. Vigdis Giltun (Frp) tok opp problematikken rundt barnefattigdom og et økende antall unge mennesker som mottar trygdeordninger. Giltun ønsket mer debatt rundt hvorvidt de nordiske velferdsordningene treffer feil, og fører til at mennesker som i utgangspunktet er resurssterke, forblir inaktive og utenfor samfunnet.

Anna Ljunggren (A) fokuserte på den økende ungdomsledigheten i Europa, og pekte på de svenske utfordringene med å skape nok arbeidsplasser til de unge. Som svar på Ljunggrens innlegg, sa statsminister Reinfeldt at han mente en brist i det svenske skolesystemet delvis kunne forklare den høye arbeidsløsheten blant ungdommen. Den svenske regjeringen jobbet aktivt for å endre utdanningssystemet.

Olemic Thommesen (H) pekte på viktigheten av å ta vare på verdiskapningen i fremtiden, slik at den nordiske velferdsmodellen ikke går til grunne. Han så med bekymring på den danske regjerings forslag om budsjettkutt i Nordisk ministerråds budsjett og utfordret den danske statsministeren på hvilke visjoner den danske regjeringen har for det nordiske samarbeidet.

Martin Kolberg (A) talte varmt for den nordiske modellen, og advarte mot de som ønsket å endre premissene. Hovedutfordringen er ikke den økonomiske krisen i Europa, men de krefter i nordiske regjeringer og parlamenter som ønsker å bygge modellen ned, understreket Kolberg, med henvisning til den svenske statsministerens forslag om å privatisere en del offentlige tjenester.