Utviklingen av den nordiske velferdsmodellen sto
øverst på agendaen for Nordisk råds toppmøte i Helsingfors 31. oktober
2012, hvor de nordiske statsministrene deltok. Statsministrene var
enig om at den nordiske modellen hadde fungert godt og sto sterkt
enn så lenge. Dette måtte derimot ikke bli en sovepute. Den økonomiske
situasjonen i Europa er alvorlig.
Utenriksminister Espen Barth Eide som representerte
Norge, påpekte nettopp dette at Norden er avhengig av Europa, og
derfor naturligvis påvirkes av den pågående økonomiske krisen. Likevel
er arbeids- og velferdspolitikken i stor grad vellykket, og den
nordiske velferdsmodellen har gitt gode resultater. Den norske regjeringen
ser likevel et behov for å bli bedre på å utnytte de ressursene
som mange yrkesaktive har. Den nordiske modellens bærekraft er avhengig
av høy deltakelse i arbeidslivet i møte med demografiske utfordringer.
Oppfølgingen av det varslede jobbtoppmøtet i 2013 og handlingsplanen
ville få høy prioritet.
Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt la
vekt på at selv om de nordiske samfunnene er forskjellige, er det
fortsatt en sterk felles kjerne og felles verdier. Det er stor grad
av økonomisk likhet, likestilling og lik rett til velferdsgoder. Trygge
rammer i samfunnet gjør noe med oss og hvordan vi møter resten av
verden, sa Thorning-Schmidt. Hun pekte på at den nordiske modellen har
vært omdiskutert i mange år. Mange har tvilt på modellens evne til
å overleve, likevel har Norden klart seg godt i den globale sammenheng.
For å sikre at man kommer ut på den andre siden av krisen med velferdsmodellen
i god behold, kreves det imidlertid noen tøffe beslutninger.
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt la
vekt på at den nordiske velferdsmodellen stadig må utvikles. Selv
om de nordiske land har mye til felles, er de også ulike og må enkelte
ganger implementere løsninger på forskjellig måte og til forskjellig
tid. Sverige har gjennomgått reformer, likevel faller fortsatt en
del grupper utenfor samfunnet. Reinfeldt tok blant annet til orde
for å skape enda flere veier for å få folk tilbake i arbeidslivet.
Moderniseringen av den svenske modellen har gitt resultater, og
man er kommet godt gjennom den økonomiske krisen, men det finnes
fortsatt utfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, det er stor
arbeidsledighet blant ungdom, sterk internasjonal konkurranse og
et stagnert Europa. Modernisering er nødvendig for å lykkes videre.
Den finske statsminister Jyrki Katainen beskrev den
nordiske velferdsmodellen som en sosial innovasjon. En aldrende
befolkning skaper framover utfordringer for modellen. Finland vil
i så måte være et stort forskningsprosjekt, da det vil være en større
andel eldre og barn i befolkningen sammenlignet med mennesker i
arbeid. Dette krever strukturelle endringer. Finland går gjennom
en reform blant annet innenfor de sosiale tjenestene. Katainen fremhevet
betydningen av å tillate mer innovasjon og flere kreative løsninger innenfor
denne sektoren, for å møte de behov som melder seg.
I etterkant av statsministrenes innlegg holdt
talspersoner for de nordiske partigruppene og andre innlegg og rettet
spørsmål til regjeringssjefene. Vigdis Giltun (Frp) tok opp problematikken
rundt barnefattigdom og et økende antall unge mennesker som mottar
trygdeordninger. Giltun ønsket mer debatt rundt hvorvidt de nordiske
velferdsordningene treffer feil, og fører til at mennesker som i
utgangspunktet er resurssterke, forblir inaktive og utenfor samfunnet.
Anna Ljunggren (A) fokuserte på den økende ungdomsledigheten
i Europa, og pekte på de svenske utfordringene med å skape nok arbeidsplasser
til de unge. Som svar på Ljunggrens innlegg, sa statsminister Reinfeldt
at han mente en brist i det svenske skolesystemet delvis kunne forklare
den høye arbeidsløsheten blant ungdommen. Den svenske regjeringen
jobbet aktivt for å endre utdanningssystemet.
Olemic Thommesen (H) pekte på viktigheten av å
ta vare på verdiskapningen i fremtiden, slik at den nordiske velferdsmodellen
ikke går til grunne. Han så med bekymring på den danske regjerings
forslag om budsjettkutt i Nordisk ministerråds budsjett og utfordret
den danske statsministeren på hvilke visjoner den danske regjeringen
har for det nordiske samarbeidet.
Martin Kolberg (A) talte varmt for den nordiske modellen,
og advarte mot de som ønsket å endre premissene. Hovedutfordringen
er ikke den økonomiske krisen i Europa, men de krefter i nordiske
regjeringer og parlamenter som ønsker å bygge modellen ned, understreket
Kolberg, med henvisning til den svenske statsministerens forslag
om å privatisere en del offentlige tjenester.