"Kongen har Ret til at Sammenkalde Tropper,
begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve
Forbund, sende og motage Gesandter."
Hele utenrikspolitikken er tillagt regjeringen som prerogativ
etter denne bestemmelsen. Realiteten er at Stortinget utøver sterk
innflytelse på utenrikspolitikkens område. Gjennom Stortingets utvidede
utenrikskomité utøver Stortinget stor innflytelse på utenriksfeltet,
og det er heller ingen skranke for at Stortinget kan gi generelle
og spesielle retningslinjer for Kongens utøvelse av myndigheten
etter Grl. § 26.
Stortinget har historisk sett hatt et ikke helt rettlinjeformet
forhold til dette prerogativet og foretatt ulike vurderinger av
grensen mellom det Stortinget kan instruere og det som er eksklusivt
tillagt Kongen. Det er imidlertid ikke omstridt at Stortinget gjennom lov
kan bestemme utøvelse av myndighet på utenriksfeltet. Det er videre
lagt til grunn at Stortinget gjennom plenarvedtak kan fatte generelle
instruksjoner på utenriksområdet, men ikke instruere rettslig bindende
i enkeltsaker.
Det prinsipielle spørsmålet er om det er nødvendig å tillegge
Kongen eksklusiv rett på utenriksfeltet ut over den ordinære representasjonsretten
Kongen har etter internasjonal rett og alminnelig utøvende myndighet
etter Grunnloven § 3.
Etter forslagsstillernes oppfatning vil en i et parlamentarisk
system kunne felle en regjering som ikke utfører politikk på utenriksfeltet
som er i tråd med stortingsflertallets ønske. Imidlertid kan det
også i slike situasjoner være formålstjenlig å kunne gi bindende
pålegg gjennom instruksjonsretten uten hinder av Grl. § 26, fordi
spørsmålet ikke har så stor betydning at en vil felle regjeringen
på den aktuelle saken. Så får det eventuelt være opp til regjeringen
å stille kabinettspørsmål dersom den mener saken er så avgjørende
for deres arbeid.
I praksis har det i flere år vært stor enighet om norsk utenrikspolitikk,
og samspillet mellom Storting og regjering har vært ganske godt
på utenriksfeltet. Det er derfor gode argumenter i begge retninger, men
for å få frem en debatt om Stortingets innflytelse på utenriksfeltet
vil forslagsstillerne fremme følgende forslag:
"Grunnloven § 26 oppheves."