I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter,
la Regjeringen fram forslag til nye miljøavgifter og utvidelser av
eksisterende avgifter, bl.a. med utgangspunkt i Grønn skattekommisjons
utredning. Disse ble foreslått iverksatt fra 1.januar 1999.
I tillegg gjennomgikk proposisjonen en del forslag fra Grønn
skattekommisjon som krever ytterligere utredninger før
de eventuelt kan iverksettes.
Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 17.juni 1998,
jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).
Kun endringer i forhold til Stortingets vedtak
av 17.juni 1998 er omtalt nærmere i proposisjonen. Samtlige
endringer i avgiftene som følge av Stortingets behandling
av Grønne skatter er imidlertid omtalt under de ulike avgiftskapitlene.
Grønn skattekommisjon foreslo at avgifter på enkelte helse-
og miljøskadelige kjemikalier ble utredet. En interdepartemental
arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet,
Statens Forurensningstilsyn, Finansdepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet har vurdert utformingen av avgifter på enkelte
nye helse- og miljøfarlige kjemikalier. Arbeidsgruppen
anbefalte i sluttrapporten at det innføres avgifter på trykkimpregnert
trevirke, trikloreten og tetrakloreten. Det ble i St.prp. nr. 54
(1997-98) Grønne skatter varslet at eventuelle avgiftsforslag
skulle fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.
Arbeidsgruppens rapport har nå vært
på høring. Blant annet på bakgrunn av
synspunkter fra høringsinstansene mener Regjeringen det
er behov for ytterligere avklaringer før avgiftene eventuelt
foreslås innført. Før en eventuell avgift
på trykkimpregnert trevirke kan foreslås, er det
behov for en del prinsipielle og praktiske avklaringer. For avgifter
på trikloreten og tetrakloreten (løsemidler som
brukes i industrien m.v.) er det behov for å avklare enkelte avgiftstekniske
spørsmål, men ikke i samme utstrekning som for
trykkimpregnert trevirke. Regjeringen tar sikte på å fremme
forslag om avgift på trikloreten og tetrakloreten i Revidert
nasjonalbudsjett 1999, slik at eventuelle avgifter kan innføres
fra 1.juli 1999. Regjeringen vil i den sammenheng komme tilbake
til hvordan avgiftene kan utformes.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) der disse
medlemmer gikk imot bruk av avgifter som virkemiddel.
Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge
fram forslag om å harmonisere avgiftsystemet for tyngre
kjøretøy med avgiftene i andre land, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Avgiftene på tyngre
kjøretøy har vært vurdert av en interdepartemental
arbeidsgruppe som avsluttet sitt arbeid høsten 1997. Arbeidsgruppen
pekte bl.a. på at avgiftssystemet i Norge i stor grad er
harmonisert med systemene i andre land. Departementet har tidligere varslet
at en med utgangspunkt i arbeidsgruppens tilrådinger og
høringsuttalelsene vil foreta en nærmere vurdering
av avgiftene på tyngre kjøretøy, og at
en ville komme med en slik vurdering og eventuelle forslag til endringer
i forbindelse med budsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 54 (1997-98)
Grønne skatter og Revidert nasjonalbudsjett 1998.
Arbeidsgruppen foreslo bl.a. en miljødifferensiert årsavgift og
reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. EØS-avtalen
legger bindinger på mulighetene for reduksjon av vektårsavgiften.
Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet
seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift
på en slik måte at konkurransen ikke vris. Dette
innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte
satser som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i EUs
rådsdirektiv 93/89/EØF for noen
kjøretøy eller vogntog som er omfattet av direktivet.
Det vises for øvrig til at Stortinget i 1997 vedtok om
lag en halvering av vektårsavgiften.
Dersom vektårsavgiften skal reduseres
til EUs minstesatser, vil dette kreve endringer i avgiftsstrukturen, bl.a.
differensiering etter fjæringssystem. For å kunne gjennomføre
en slik omlegging kreves det mer informasjon enn det som i dag ligger
i motorvognregisteret. Dette gjelder bl.a. informasjon om antall
og type aksler. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår at
det må gå minimum ett år fra beslutning
om omlegging tas, til et nytt avgiftssystem kan tre i kraft.
Arbeidsgruppen foreslo i tillegg en miljødifferensiert årsavgift for
alle lastebiler med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, der differensieringen
knyttes opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene
tilfredsstiller (EURO I, EURO II eller ingen av kravene). En slik
avgift ville være mulig å innføre fra
1999. I dag ilegges alle lastebiler med tillatt totalvekt mellom
3,5 og 12 tonn årsavgift, mens lastebiler med totalvekt
12 tonn og over ilegges vektårsavgift. For kjøretøy
som i dag ilegges vektårsavgift vil således en
miljødifferensiert årsavgift komme i tillegg til
vektårsavgiften. Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å innføre
en miljødifferensiert årsavgift før det
er etablert en ny avgiftsstruktur for vektårsavgiften der
reduksjon til EUs minimumsnivå er mulig.
Regjeringen ønsker å vurdere
en omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy
samlet. På bakgrunn av dette legges det opp til å komme
tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om en miljødifferensiert årsavgift og
reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. Den
nødvendige informasjonen til motorvognregisteret innhentes
i 1999, slik at eventuell omlegging kan gjennomføres fra
og med 2000. Det vises også til omtale av vektårsavgiften
i kap. 6.6.4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
tar redegjørelsen til orientering og ber Regjeringen intensivere
arbeidet med å harmonisere avgiftsnivået på tyngre
kjøretøy.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har
merka seg at Regjeringa ser behov for å sjå ei
omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samla,
og at det blir lagt opp til å kome tilbake i budsjettet
for 2000 med eventuelle forslag om ei miljødifferensiert årsavgift og
reduksjon av vektårsavgifta til EUs minstesatser. Desse
medlemene sluttar seg til ei slik vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget ved flere anledninger
har bedt Regjeringen om å legge frem forslag om å harmonisere
avgiftssystemet for tyngre kjøretøyer med avgiftene i
andre land. Disse medlemmer vil peke på at
det viktigste er å harmonisere avgiftene med de nærmeste
nabolandene Sverige og Danmark. Disse medlemmer tar
til orientering at dette arbeidet pågår, men vil
peke på at selv om Regjeringen er klar over forskjellene
blant annet i avgiftsnivået på autodiesel, fortsetter
Regjeringen å øke disse avgiftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt forslag under avsnitt 6.6.4 (vektårsavgiften)
og 6.6.7 (autodieselavgift) der disse medlemmer har
foreslått en reduksjon i avgiftene med den hensikt å harmonisere
avgiftsnivået mellom Norge og våre naboland, da
spesielt med tanke på avgiftsnivået på autodiesel.
De norske avgiftene på tobakk og alkohol
er vesentlig høyere enn i nabolandene, jf. nærmere
omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Store prisforskjeller kan
gi opphav til grensehandel og smugling. I Revidert nasjonalbudsjett
1998 ble grensehandelen på usikkert grunnlag anslått å utgjøre
vel 3,5 mrd. kroner i 1997.
I Revidert nasjonalbudsjett 1997 la den forrige Regjeringen fram
en utredning om omfanget og konsekvensene av grensehandelen. Hovedkonklusjonen
var at det ikke kunne påvises nevneverdige problemer for detaljhandelen
og sysselsettingen i grenseområdene. Statistikkgrunnlaget
for å belyse omfanget og sammensetningen av grensehandelen
er svakt. Regjeringen varslet derfor i Revidert nasjonalbudsjett
1998 at det ville bli tatt initiativ til nærmere undersøkelser
av grensehandelen. Departementet arbeider med sikte på å sette
i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og
sammensetning.
Komiteen er enig i
departementets vurdering av at store prisforskjeller kan gi opphav
til grensehandel og smugling og tar til etteretning at departementet
vil sette igang en undersøkelse av grensehandelens nivå og sammensetning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, forventer at Regjeringen legger fram en grundig vurdering av
grensehandelen og smuglingens omfang, samt eventuelt ytterligere
forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslag til alternativt budsjett, der partiet går inn
for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å bidra
til å dempe omfanget av grensehandel. Disse medlemmer går
inn for å prisjustere tobakksavgiftene, og legge provenyet
av prisjusteringen på rulletobakk, snus og sigarer, mens
avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes
nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på sigaretter
og en forsiktig økning av avgiftene på øvrige
tobakksvarer, og vesentlig lavere avgifter enn ved Regjeringens
forslag. For alkoholavgiftene foreslår disse medlemmer en
prisjustering gjennom like kronebeløp for øl,
vin og brennevin. Dette vil bidra til at avgiftsøkningen
blir relativt mindre på brennevin enn på øl.
Videre foreslår disse medlemmer å oppheve
avgiften på kassetter. For dette produktet er prisforskjellene
overfor våre naboland betydelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer
med forundring at selv om Regjeringen ser ut til å konkludere
med at en av hovedgrunnene til den utbredte grensehandelen og smuglingen
mellom Norge og våre naboland er et høyt avgiftsnivå,
blant annet på alkohol og tobakk, så fortsetter
Regjeringen i motsetning til våre naboland, å øke forskjellene. Disse
medlemmer har tatt konsekvensen av at avgiftsnivået
i Norge er for høyt og har i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)
pkt. 6.2 (alkoholavgifter), 6.3 (tobakksavgifter) og 6.14 (avgift på sjokolade-
og sukkervarer m.v.) foreslått en reduksjon i avgiftene,
med det mål å harmonisere avgiftsnivået med
sammenlignbare land.
Disse medlemmer vil peke på at
selv om mye av grensehandelen og smuglingen skyldes avgiftsnivået på alkohol
og tobakkvarer så spiller også prisnivået
på landbruksprodukter en betydelig rolle.
Disse medlemmer tar til orientering
at departementet arbeider med å sette i gang en undersøkelse som
kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning, disse
medlemmer vil bemerke at dette arbeidet dessverre ser ut
til å ta tid. Disse medlemmer vil vise til
de problemene som næringsliv i de fylkene som er mest utsatt
for grensehandel og smugling har, og ber departementet om å påskynde
dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å dempe
grensehandel og smugling. Dette medlem går
inn for å bare prisjustere avgiftsnivået på sigaretter, rulletobakk,
snus og sigarer. For alkoholavgiftene foreslår dette
medlem at avgiftene for brennevin og sterkvin reduseres
med 5 pst. nominelt, mens avgiftene for øl og svakvin holdes nominelt
uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på alkohol,
mens tobakksvarer bare får en forsiktig økning,
vesentlig lavere enn Regjeringens forslag. Videre foreslår dette
medlem å fjerne avgiften på radio og fjernsynsutstyr.
For 1999 foreslås det at avgiften på brennevin og
vin prisjusteres. Avgiften på svakvin vil etter forslaget øke med
12 øre til 377 øre pr. volumprosent og liter,
avgiften på sterkvin vil øke med 23 øre
til 718 øre pr. volumprosent og liter og avgiften på brennevin
vil øke med 23 øre til 726 øre pr. volumprosent
og liter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling
og går på dette grunnlag inn for en lik økning
på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin
og øl. Disse medlemmer går inn for
følgende avgiftssatser:
Svakvin | 3,77 |
Sterkvin | 7,07 |
Brennevin | 7,15 |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin,
vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent
og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent
alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4805000000
som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter ikke tanken om at alt
forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil hevde
at det norske prisnivået i realiteten fører til økt forbruk,
først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført
fra salg over disk til salg av hjemmebrent og smuglet alkohol. Disse
medlemmer mener at en senking av avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer og tobakkvarer vil føre til en nedgang i smugling
og hjemmebrenning fordi dette ikke lengere blir så lønnsomt.
Disse medlemmer er bekymret over
at de skyhøye alkoholavgiftene fører til stadig
mer organisert kriminalitet og vil hevde at den eneste fornuftige
måten å komme dette problemet til livs på er å senke
avgiftene på både alkoholholdige drikkevarer og
tobakkvarer. For disse medlemmer er det et mål å harmonisere avgiftsnivået
på både alkohol og tobakkvarer med de land som
er naturlig å sammenligne seg med.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet
der det blir fremma forslag om at avgifta på svakvin, sterkvin
og brennevin blir halden nominelt uendra. Desse medlemene fremmar
følgjande forslag:
«Avgifter på alkohol
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin,
fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 703 øre pr. volumprosent
og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent
alkohol (sterkvin): 695 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4765000000,
som er kr40000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Tverrpolitisk Folkevalgte vil foreslå at avgiften på vin og
brennevin senkes med reelt 10pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§1 første ledd skal lyde:
Fra januar 1999 skal det i henhold til lov av
19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller
innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin
og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 653øre pr. volumprosent og
liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent
alkohol (sterkvin): 646øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 339øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4648000000,
som er kr 157000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at avgiften på brennevin og vin senkes
med 12,9 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin,
fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 633 øre pr. volumprosent
og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent
alkohol (sterkvin): 626 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 329 øre pr. volumprosent
og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr 4610000000,
som er kr 195000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:
«Avgifter på alkohol
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirknng av sprit, isopropanol, brennevin, vin,
fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: 668 øre pr. volumprosent
liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol
(sterkvin): 660 øre pr. volumprosent liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under
15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent
liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til
og med 7 volumprosent alkohol: avgiftsbelegges etter satsene som
gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4749000000
, som er kr 56000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiften prisjustert
med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften,
jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 2 .
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 2 første ledd første
punktum skal lyde:
For avgiftspliktige varer etter §1
første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift
på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 73 på kr 74000000,
som er kr 2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Produktavgiften på øl er en
kvantumsavgift beregnet pr. liter. Avgiften ble fra 1995 lagt om
til et system som i større grad differensierer etter alkoholstyrke.
For 1999 foreslås avgiften på øl prisjustert.
Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen
og de nye avgiftssatsene for 1999 i kroner pr. liter:
| Alkoholstyrke | Avgift 1998 | Økning | Avgift 1999 |
a) | 0,00-0,70 vol. pst. | 1,50 | 0,05 | 1,55 |
b) | 0,70-2,75 vol. pst. | 2,38 | 0,08 | 2,46 |
c) | 2,75-3,75 vol. pst. | 8,96 | 0.30 | 9,26 |
d) | 3,75-4,75 vol. pst. | 15,54 | 0,51 | 16,05 |
e) | 4,75-5,75 vol. pst. | 22,09 | 0,73 | 22,82 |
f) | 5,75-6,75 vol. pst. | 28,67 | 0,95 | 29,62 |
g) | 6,75-7,00 vol. pst. | 29,99 | 0,99 | 30,98 |
Avgiftssatsen for øl i klasse a er
den samme som for alkoholfrie drikkevarer. For øvrig avgiftslegges
lettvin og alkoholsvak vin med alkoholinnhold inntil 7 volumprosent
alkohol som øl med tilsvarende alkoholstyrke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.3.1 om grensehandel og smugling,
og går på dette grunnlag inn for en lik økning
på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin,
vin og øl.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
II. Avgift på øl
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med
følgende beløp for hver liter:
a) Av øl
som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,68
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,58
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,68
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,08
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr24,74
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr32,11
g) Av øl som inneholder over 6,75
til og med 7 volumprosent alkohol: kr33,59»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr 3705000000,
som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1
(1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til Regjeringens forslag til produktavgifter på øl,
jf. alkoholavgiftsvedtaket II §1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
II. Avgift på øl
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med
følgende beløp for hver liter:
a) Av øl
som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.
g) Av øl som inneholder over 6,75
til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt pkt. 6.5. avgift på tobakkvarer
og 6.2.1. produktavgift på brennevin og vin m.m. Disse
medlemmer mener avgiftsnivået på øl
er for høyt i Norge og støtter ikke tanken om
at alt forbruk av alkohol er misbruk
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
avgiften på alkohol senkes med 12,9 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
II. Avgift på øl
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med
følgende beløp for hver liter:
a) Av øl
som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr.1,35.
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr.2,14.
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr.8,06.
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr.13,99.
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr.19,88.
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr.25,80.
g) Av øl som inneholder over 6,75
til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr.26,99.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3363000000,
som er kr342000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:
«Avgifter på alkohol
II. Avgift på øl
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl
med følgende beløp for hver liter:
a) Av øl
som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.
b) Av øl som inneholder over 0,7
til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.
c) Av øl som inneholder over 2,75
til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.
d) Av øl som inneholder over 3,75
til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.
e) Av øl som inneholder over 4,75
til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.
f) Av øl som inneholder over 5,75
til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.
g) Av øl som inneholder over 6,75
til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3546000000,
som er kr159000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiften prisjustert
med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften,
jf. alkoholavgiftsvedtaket II § 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.3.1 og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på alkohol
II. Avgift på øl
§2 første ledd skal lyde:
For øl betales i tillegg en miljøavgift
på kr.3,26 pr. emballasjeenhet.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 74 på kr16000000, som
er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiften prisjustert
med 3 øre til 0,79 kroner pr. enhet.
Stortinget ba i Budsjett-innst. S. II (1996-97)
om å bli holdt underrettet om utviklingen av problemstillingen
knyttet til virkemidler for å favorisere ombruk framfor
materialgjenvinning innen EU. Stortinget viste i denne forbindelse
til at prosessen rundt implementeringen av emballasjedirektivet i
EU-landene ennå ikke er sluttført. De ulike EU-landene
er på forskjellige stadier i prosessen med å implementere
direktivet. Flere medlemsland er for tiden i dialog med Kommisjonen mht
implementeringen av emballasjedirektivet i nasjonal rett. Dialogen
mellom Kommisjonen og medlemslandene knytter seg bl.a. til fortolkningen
av virkemiddelbruken for å favorisere ombruk fremfor gjenvinning.
Bl.a. mener Kommisjonen at Danmarks regler om obligatorisk returflaske-system
og forbud mot metallbokser er i strid med emballasjedirektivet. Danmark
fastholder imidlertid forbudet. Det kan således ennå ta
tid før emballasjedirektivet er gjennomført i
EU.
Det foreslås ingen endringer i regelverket
for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer.
Det vises for øvrig til St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne
skatter s. 42-45 hvor det er gitt en fyldig omtale av emballasjeavgiftene.
Komiteen viser til
den redegjørelse som ble gitt i St.prp. nr. 54 (1997-98)
Grønne skatter vedrørende emballasjeavgiften. Komiteen viser
til at departementet der bl.a. fastholdt riktigheten av å ha
et gradert system for miljøavgifter på drikkevarer. Komiteen sier
seg enig i dette.
Når det gjelder differensiering av
drikkeemballasjeavgift etter innhold, uttrykte departementet forståelse for
behov for justering.
Komiteen viser til at en samlet
komite gjentatte ganger, senest i Budsjett-innst. S. 1 (1997-98)
har hevdet at nivået på en avgift bør
baseres på emballasjens art, ikke innhold. Komiteen viser
til at introduksjon av stadig nye leskedrikker med og uten kullsyre,
med og uten alkohol, forsterker riktigheten av komiteens standpunkt.
Komiteen registrerer at departementet
avventer EUs emballasjedirektiv i forhold til en endelig vurdering
av grunnavgiftsspørsmålet.
Komiteen ber uavhengig av dette
departementet komme opp med forslag om en systemomlegging av emballasjeavgiften som
baserer seg på emballasjens art. Komiteen forutsetter
at en i denne sammenheng også vurderer virkningen av de
utvidede panteordningene på drikkeemballasje og grunnavgiftens
stilling.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i
Revidert nasjonalbudsjett 1999 å komme med en vurdering
av en systemomlegging av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert
på emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en
endelig systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til grunnavgift på engangsemballasje for
budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer
at Regjeringen ikke foreslår noen endringer i regelverket
for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer under
henvisning til at prosessen rundt implementering av emballasjedirektivet i EU-landene
ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer er
av den oppfatning at Regjeringen uavhengig av implementering av
direktivet i EU-landene, må gjennomgå hele emballasjeavgiftssystemet
med utgangspunkt i at grunnavgiften fjernes eller reduseres kraftig, eventuelt
at avgiftsgrunnlaget utvides. Disse medlemmer viser
også til tidligere behandling av grunnavgiften. Disse
medlemmer vil vise til den konkurransevridning avgiften forårsaker
og at slik grunnavgift ikke finnes i våre naboland. PLM
Moss Glassværks avvikling av produksjon av flasker bunner delvis
i at Norge har en slik særavgift. Avgiftene samlet sett
overstiger produksjonskostnadene. PLMs avvikling vil sannsynligvis
også ha konsekvenser for utnyttelsen av returglass. Disse
medlemmer viser også til at på grunn av
grunnavgiften lar det seg ikke gjøre å etablere
effektive retur- og gjenvinningssystemer, selv om dette er ønskelig
ut fra miljøhensyn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at grunnavgiften bør avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 og går
imot å prisjustere denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Grunnavgift på engangsemballasje for
drikkevarer
§1 første ledd første
punktum skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med
kr0,76 pr. emballasjeenhet.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5526 post 75 på kr194000000,
som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Røyketobakk er ilagt lavere avgift pr.
gram tobakk enn sigaretter. Denne ulikebehandlingen i avgiftsnivå har
ingen helsemessige begrunnelser. Regjeringen ser det derfor som ønskelig
at røyketobakken i større grad blir avgiftsmessig
likebehandlet med sigaretter. Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået
mellom sigaretter og røyketobakk, foreslås avgiften
på røyketobakk økt med 33 pst. utover
forventet prisvekst. Det foreslås også å øke
avgiftene på øvrige tobakkprodukter, unntatt sigaretter,
i samme grad som avgiften på røyketobakk, dvs
med 33 pst. reelt. Dette forslaget vil gi en påløpt
skjerpelse på om lag 580 mill. kroner. Tabellen under viser
avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye satsene
for 1999, i kroner pr. 100 gram eller 100 stk:
Gruppe: | Avgift 1998 | Økning | Avgift 1999 |
Sigarer, kr/100
gram | 76,66 | 28,34 | 105 |
Sigaretter, kr/100
stk1) | 152,86 | 5,14 | 158 |
Røyketobakk, kr/100
gram | 91,76 | 34,24 | 126 |
Snus/skrå,
kr/100 gram | 43,26 | 15,74 | 59 |
Sigarettpapir, kr/100
stk. | 2,26 | 0,74 | 3 |
1)En sigarett veier
om lag 1 gram
Sigarer og skråtobakk ilegges avgift pr.
gram, sigaretter pr. stk, mens snus og røyketobakk ilegges
avgift pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt og
sigarettpapir pr. påbegynt 50 stk. Denne avgiftsstrukturen på snus
og røyketobakk kan gjøre det vanskelig for konkurransedyktige
aktører å etablere seg i det norske markedet.
En omlegging til å beregne avgift pr. gram vil kunne gi økt
konkurranse og dermed bedre effektivitet. Avgiftssystemet for tobakkvarer
vil også framstå som mer oversiktlig og helhetlig,
ved at avgift beregnes for samme enhet for alle tobakkvarer. Det
foreslås derfor en omlegging i strukturen for avgift på røyketobakk, snus
og sigarettpapir fra avgift pr. påbegynt 50 gram eller
pr. påbegynt 50 stk. til avgift pr. gram eller stk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling
og går på dette grunnlag inn for å prisjustere
tobakksavgiftene og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk,
snus, sigarer, og sigarettpapir, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes
nominelt uendret. Disse medlemmer går med
dette inn for følgende avgifter:
Sigarer, kr/100
gram | 83,00 |
Sigaretter, kr/100
stk. | 153,00 |
Røyketobakk, kr/100
gram | 100,00 |
Snus, kr/100 gram
| 47,00 |
Skrå, kr/100
gram | 47,00 |
Sigarettpapir, kr/100
stk. | 2,00 |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på tobakkvarer
§ 1 skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer:
kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen
av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett
som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av
lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,47 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,47 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr 7285000000,
som er kr 530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte støtter
ikke Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse
medlemmerser med sterk uro på hvordan
handelslekkasjen til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmerkonstaterer at sammen med høye
matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen det skyhøye
avgiftsnivået i Norge. De høye avgiftene på tobakksprodukter,
brennevin, vin, øl, sjokolade og sukkervarer er noen av
de viktigste grunnene til at nordmenn drar over grensen for å handle. Handelslekkasjen
til utlandet rammet noen fylker ekstra hardt, dette har ført
til at butikker som ligger på norsk side i de aktuelle
områdene har måttet legge ned.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet
der det blir fremma forslag om at avgifter på sigaretter blir
halden nominelt uendra, samtidig som avgifta på røyketobakk,
snus og skrå blir auka med 33 pst. nominelt. Desse
medlemene fremmar følgjande forslag:
«Avgift på tobakkvarer
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer: kr 1,02
pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90mm, men maks. 180mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,22 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,58 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,58 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,03 pr. stk. av innholdet i pakningen.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7675000000,
som er kr140000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til sine merknader vedrørende grensehandelen. Disse
medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere
avgiftene på tobakkvarer. Disse medlemmer går
med dette inn for følgende avgifter:
Sigarer | kr/100 gram | 79,19 |
Sigaretter | kr/100 stk. | 157,90 |
Røyketobakk | kr/100 gram | 94,79 |
Snus | kr/100 gram | 44,69 |
Skrå | kr/100 gram | 44,69 |
Sigarettpapir | kr/100 stk. | 2,33 |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på tobakkvarer
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer:
kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av
avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett
som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten
dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm,
osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7285000000,
som er kr530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke en slik utvikling og vil derfor foreslå å utjevne
forskjellene mellom det norske og det dansk - svenske prisnivået
ved blant annet å senke avgiftene på tobakk. Disse
medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene
på tobakkvarer med følgende prosent.
Sigarer | kr/100 gram | 34,3 pst. |
Sigaretter | kr/100 stk. | 12,9 pst. |
Røyketobakk | kr/100 gram | 34,5 pst. |
Snus/skrå | kr100 gram | 34,0 pst. |
Sigarettpapir | kr/100 stk. | 32,3 pst. |
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
«Avgift på tobakksvarer
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende
satser av:
a) Sigarer:
kr0,69 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr1,37 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr.0,82 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr.0,39 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr.0,39 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr.0,02
pr. stk. av innholdet i pakningen.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr6608000000,
som er kr1207000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til sin merknad i avsnitt 6.1.3.
Etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift), slik det lød før
1.juli 1998, var busser fritatt for avgift dersom kjøretøyet
var registrert på innehaver av løyve. Leasede busser var
dermed ikke omfattet av fritaket. I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett
for 1998 vedtok Stortinget at vilkåret om at kjøretøyet
må være registrert på innehaver av løyve,
skulle oppheves fra 1.juli 1998. Det betyr at det fra dette tidspunkt
ble etablert en likestilling mellom leasede busser benyttet av løyveinnehaver
og busser registrert på løyveinnehaver. I forbindelse med
St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter er det videre vedtatt
at fritaket for busser skal oppheves fra 1.januar 1999, jf. Innst.
S. nr. 247 (1997-98). Fra dette tidspunkt belastes således
alle busser full autodieselavgift.
For engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift vil
det etter Stortingets vedtak fortsatt være fritak for kjøretøy som
er registrert på innehaver av løyve. Leasede kjøretøy
omfattes ikke. Vilkåret har vært fastsatt av kontrollhensyn. Årsavgiften
og vektårsavgiften er utskrivningsavgifter, dvs avgifter som
innbetales av den avgiftspliktige etter krav fra avgiftsmyndighetene.
De utsendte krav baserer seg på opplysninger i samferdselsmyndighetens
motorvognregister (Autosys). Registeret inneholder ikke fullstendige
opplysninger om leie-/leasingforhold.
En avgiftsmessig likestilling når det
gjelder også disse avgiftene antas å være
i samsvar med Stortingets ønske. Finansdepartementet vil
derfor, i samarbeid med samferdselsmyndighetene, vurdere i hvilken utstrekning
det administrativt og kontrollmessig er mulig og hensiktsmessig å foreta
endringer i motorvognregisteret og avgiftsregelverket med tanke
på å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet
må være registrert på innehaver av løyve.
Departementet anser det i så fall tilstrekkelig at de nærmere
vilkårene inntas i departementets forskrifter. De aktuelle
bestemmelsene i avgiftsvedtakene foreslås således
ikke endret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets
orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre anmoder samtidig om at en avgiftsmessig
likestilling gjennomføres snarest mulig
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.6.7 Avgift på mineralolje til
fremdrift av motorvogner (autodieselavgift), der disse medlemmer ønsker en
videreføring av fritaket for denne avgiften til busser.
Etter gjeldende vedtak om engangsavgift er vektavgiftsgrunnlaget den
egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets
typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Beregning
av vekten av tilleggsutstyret, og dermed også avgiftsberegningen,
skaper i praksis visse problemer både for de avgiftspliktige
og for avgiftsmyndighetene. Departementet vil vurdere disse forholdene
nærmere. I den grad problemene er av en slik karakter at
det er behov for regelendringer, er det aktuelt å legge
om avgiften på tilleggsutstyret til en sjablonavgift, eventuelt å oppheve
vektavgiften på tilleggsutstyret. De ulike sider og konsekvenser
av alternativene må imidlertid vurderes nærmere,
herunder forelegges berørte bransjer. Det foreslås
derfor at departementet gis fullmakt til å fastsette nærmere regler
om beregning av avgiften på ekstrautstyr. Det forutsettes
at eventuelle endringer gjennomføres innenfor en provenynøytral
ramme.
Etter at verdiavgiften på spesielt
dyre personbiler ble fjernet fra 1.januar 1998, blir engangsavgiften utelukkende
beregnet på grunnlag av vekt, slagvolum og motoreffekt.
For at avgiften skal være lavere for mindre biler enn for
store og normalt dyrere biler, har en innført en struktur
med progressive satser. Fjerningen av verdiavgiften har vært
en systemmessig forbedring av engangsavgiften. Avgift beregnet på grunnlag
av verdi gir bl.a. muligheter for å manipulere med beregningsgrunnlaget.
I tillegg medførte verdikomponenten problemer ved import av
brukte biler. Regelverket for import av brukte biler har således
blitt forenklet. Det vises også til at Stortinget har bedt
om at engangsavgiften legges om fra en innførselsavgift
til en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli betydelig
enklere som følge av at verdikomponenten nå er
helt fjernet.
For å ivareta deler av de fordelingshensyn
som verdiavgiften hadde, foreslås det å øke
progresjonen i avgift basert på motorkomponentene noe.
For 1999 foreslås en økning av de to høyeste
satsene for avgift på motoreffekt med 5 pst. reelt og den
høyeste satsen for avgift på slagvolum med 10
pst. reelt. Dette gir en skjerpelse på om lag 30 mill.
kroner. De øvrige satsene foreslås prisjustert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at vektavgiften under avgiftsgruppe a punkt 3, prisjusteres ut fra
det foreslåtte nivået i St.prp. nr. 1 (1997-98).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 24,67 pr. kg av de første 1150
kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,28 pr. cm3 av
de første 1200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,07 pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 44,84 pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 61,63 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW
av motoreffekten,
kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000,
som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning
at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med
store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel.
For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for og
komme til å fra arbeid. Bilen gir også mange anledning
til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig
måte ved at den er et fleksibelt transportmiddel for familien.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og
-systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte
disse mulighetene.
Disse medlemmerviser
til at engangsavgiften er bygd opp i et system der tre typer avgifter er
slått sammen; disse avgiftene er vektavgift, motoreffektavgift
og motorvolumavgift. Alle disse avgiftene er bygd opp med en meget
sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler
med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet
fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe
personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er
vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget
av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk
har dermed ikke råd til å kjøpe disse
bilene. Nivået på avgiftene har ført
til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler.
Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den
mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken
forurenser miljøet mer enn nødvendig.
Disse medlemmer ønsker
at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning
skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige
biler, basert på det behov det enkelte individ har. Disse
medlemmer ønsker ikke at barnefamilier skal måtte
kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil
som dekker deres behov. Derfor ønsker disse medlemmer å legge
til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien
i stand til å kjøpe den bilen de har behov for.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Innst. S. nr. 252 (1997-98) og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen engasjere
Transportøkonomisk institutt til å foreta en utredning
om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner
i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken,
miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport,
nybilsalg m.m), proveny og dynamiske virkninger.»
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar
seg til Regjeringa sine framlegg til avgiftssatsar m.v., jf. framlegget
til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1. Desse
medlemene tek elles departementet si orientering til etterretning.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 23,92 pr. kg av de første 1150
kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,28 pr. cm3 av
de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,07 pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 61,63 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW
av motoreffekten,
kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å dempe
progresjonen i engangsavgifts systemet for motorvogner. For å vise
hvilke utslag dette vil føre til har disse medlemmer regnet
ut et eksempel på en bil som er mye solgt til barnefamilier, da
som fem seters kombinert bilen.
Eksempel:
En Chrysler Voyager 3.3 blir i forslaget fra
Regjeringen belastet med kr270485 inkl. mva. i avgifter. Samme bil
blir i disse medlemmenes forslag belastet med kr104145
i avgifter inkl. mva. I begge tilfelle er bilen registret som syv
seter, avgiften vil bli litt lavere hvis den registreres som fem
seter.
Dette eksempelet viser at kombinertbilen vil
bli overflødig i disse medlemmers forslag.
Vanlige arbeidstagere settes dermed i større grad til selv å velge sikre
miljøriktige biler med den mest moderne teknologi, basert
på deres eget behov.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 23,88 pr. kg av de første 1150
kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 28,66 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,05 pr. cm3 av
de første 1200 cm3 av slagvolumet,
kr 8,46 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 92,23 pr. kW av de første 65 kW
av motoreffekten,
kr 110,68 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000,
som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det ble et flertall for å fjerne
verdiavgiften på spesielt dyre personbil. Regjeringens
forslag om å øke slagvolumavgiften og motoreffektavgiften
for de øverste trinnene med 8,5 pst. betyr at disse personbilene
igjen blir uakseptabelt dyre.
Disse medlemmer foreslår
derfor at inneværende års avgifter prisjusteres.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:
1. Personbiler
2. Varebiler klasse 1 og
3. Understell med motor for slike motorvogner:
kr 23,92 pr. kg av de første 1150kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,28 pr. cm3 av de første
1200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000,
som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås det en ytterligere
opptrapping av avgiften på kombinerte biler under 3500
kg, fra 35 pst. til 70 pst. av avgiften på personbiler.
Dette vil føre til at kombinerte biler i større
grad blir et nisjeprodukt, og i mindre grad et avgiftsmotivert gunstig
alternativ til personbiler.
Kombinerte kjøretøy over 5000
kg framstår vanligvis som små lastebiler eller
større lukkede varebiler. På denne bakgrunn foreslår
departementet at Stortingets avgiftsvedtak endres slik at kombinerte
biler over 5000 kg ikke belastes engangsavgift, slik det er for lastebiler
og større varebiler. Den tidligere satsen på 20 pst.
blir etter dette gjeldende for kombinerte biler mellom 3500 og 5000
kg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1, og fremmer videre følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§1 Avgiftsgruppe b skal lyde:
1. Varebiler klasse
2,
2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen,
3. understell med motor for slike motorvogner:
30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§1 Avgiftsgruppe d skal lyde:
1. Kombinerte biler med totalvekt inntil
5000 kg og
2. understell med motor for slike motorvogner:
70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000,
som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar
seg til Regjeringa sitt framlegg, jf. framlegget til avgifter på motorvogner
m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1
Avgiftsgruppe d.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:
1. Varebiler klasse
2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3500
kg inntil 5000 kg,
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser
og
4. understell med motor for slike motorvogner:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner
m.m. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging
til de satser som disse medlemmer foreslår
vil det være unødvendig med egne regler for kombinertbiler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:
1. Varebiler klasse
2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3500
kg inntil 5000 kg,
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser
og
4. understell med motor for slike motorvogner:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§1 Avgiftsgruppe d utgår.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000,
som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til tidligere vedtak i Stortinget hvor kombinerte biler skal videreføres
som egen avgiftsmessig definisjon. Disse medlemmer vil
peke på at denne avgiftsdefinisjonen ble innført
for å kunne gi næringslivet et rimelig transporttilbud. Disse
medlemmer ønsker å videreføre
denne ordning. Disse medlemmer går dessuten
imot en slik sterk opptrapping av avgiften som departementet foreslår. Disse
medlemmer vil foreslå at avgiften holdes på dagens
nivå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:
1. Varebiler klasse
2,
2. kombinerte biler med totalvekt 3500
kg inntil 5000 kg,
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser
og
4. understell med motor for slike motorvogner:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§1 Avgiftsgruppe d skal lyde:
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000,
som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Regjeringen foreslår at Forsvarets
fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer
videreføres for 1999, ved særskilt bestemmelse
i plenarvedtaket om engangsavgift og båtmotoravgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner
m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5
nr. 13.
Departementet tar sikte på å komme
tilbake med forslag til regler om avgift på hybridbiler i
Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til
etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner. Disse medlemmer viser
til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig
med egne regler om avgift for hybridbiler.
Departementet mottar fra tid til annen søknad
om fritak for engangsavgift for kjøretøy til undervisningsformål.
Det foreslås at fritaket kodifiseres og det inntas en uttrykkelig
bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike
tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner
m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5
nr. 12.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk
Folkevalgte, viser til at dette problemet vil bortfalle
så snart Regjeringen får på plass et
system med innbetaling av engangsavgiften på registreringstidspunktet. Flertallet ber
om at dette arbeidet gis nødvendig prioritet.
Det foreslås å øke
vrakpanten med 500 kroner til 1500 kroner pr. kjøretøy
som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen
i vrakpanten foreslås det å øke vrakpantavgiften med
300 kroner til 1200 kroner pr. kjøretøy.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner
m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §2.
Etter gjeldende regler skal kjøretøy
som er registrert 1. januar i utgangspunktet betale full årsavgift,
med mindre kjøretøyet vrakes innen 15.mars. Det
gis ingen refusjon av innbetalt årsavgift dersom kjøretøyet vrakes
etter 15.mars eller avregistreres i løpet av året. For å myke
opp disse reglene noe, foreslås en ordning som innebærer
at halv årsavgift refunderes etter søknad dersom
kjøretøyet vrakes etter 15.mars, og vrakingen
skjer i første halvår. Det foreslås ingen
endring i dagens fritak for kjøretøy som vrakes
før 15.mars.
Forslaget innarbeides i §3 i vedtaket
samtidig som det gjøres en redaksjonell endring av bestemmelsen.
Som et ledd i den generelle innstrammingen i
skatte- og avgiftsopplegget, og for å dekke provenytapet
ved forslaget om refusjon av årsavgift ved vraking av kjøretøy
første halvår, foreslås det å øke
satsene i årsavgiften for 1999 med 15 kroner utover prisjustering.
Det gir en avgiftssats på 1980 kroner for motorvogner i gruppe
1, 1020 kroner for gruppe 2, 1565 kroner for gruppe 3 og 1155 kroner
for gruppe 4. Samlet sett gir disse omleggingene en netto innstramming
på om lag 30 mill. kroner.
De gjeldende avgiftsfritak for drosjer, transport
av funksjonshemmede og busser med ruteløyve foreslås videreført.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag
til avgifter på motorvogner m.m. II. Årsavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer
de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene
betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold
til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre
noe med dette, og foreslår å senke denne avgiften
med kr180 til kr1800 for gruppe 1.
Disse medlemmer konstaterer at
motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet
langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor
ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift som
personbiler, og forslår derfor at årsavgiften
for gruppe 3. halveres i forhold til 1998 nivå. Dette vil
gi en årsavgift for motorsykler på kr750.
Disse medlemmer støtter
for øvrig Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag i statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun
skal betales for den del av året kjøretøyet
er registrert.»
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Avgifter på motorvogner
II. Årsavgift
§1 nr. 1 første kolon skal
lyde:
kr 1 800 av:
§1 nr. 3 skal lyde:
kr 750 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og
tunge.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4130000000,
som er kr470000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen har foreslått årsavgiften øket
utover vanlig prisjustering. Disse medlemmer er av
den oppfatning at årsavgiften på biler, motorsykler
og lastebiler allerede er så høy at den virker
urimelig for vanlige folk, da en slik avgift rammer alle med et
likt kronebeløp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
foreslå at årsavgiften blir prisjustert.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
II. Årsavgift
§1 nr. 1 første kolon skal
lyde:
kr 1963 av:
§1 nr. 2 skal lyde:
kr 1007 av campingtilhengere med egenvekt over 350
kg
§1 nr. 3 skal lyde:
kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge
og tunge
§1 nr. 4 første kolon skal
lyde:
kr 1141 av:»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4570000000,
som er kr30000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine forslag om økte avgifter for bilbruk. For å kompensere
for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre
det billigere å eie bil, spesielt overfor de deler av landet
der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Dette
medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
II. Årsavgift
§ 1 nr. 1 skal lyde:
1. For
a) personbiler
b) varebiler
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12000 kg
d) busser under 6 meter med inntil 17 seter
(minibuss).
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3500 kg
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
betales avgift med:
kr1909 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 om arbeidsgiveravgift, kr954
når kjøretøyets eier er bosatt i sone
II og kr0 når kjøretøyets eier er bosatt
i sone III, IV og V.
Registrert bosted pr. 1.januar legges til
grunn for avgiftsplikten.
For kjøretøy registrert
på juridiske personer betales avgift med kr1909.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr3670000000
som er kr930000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr.
1 (1998-99).
For 1999 foreslås satsene i vektårsavgiften prisjustert.
Det vises også til omtale av tyngre kjøretøy
i kap. 6.1.2 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og går imot å prisjustere denne
avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
III. Vektårsavgift
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte
kjøretøy, etter følgende satser:
Vekt kg | Med enkeltaksler kr
pr. år | Andre
kr pr. år |
9 001-11 999 . | 0 | 0 |
12 000-13 000 . | 1 105 | 1 105 |
13 001-14 000 | 1 105 | 1 105 |
14 001-15 000 | 1 105 | 1 105 |
15 001-16 000 | 2 298 | 1 105 |
16 001-17 000 | 2 298 | 1 105 |
17 001-18 000 | 2 842 | 1 105 |
18 001-19 000 | 3 407 | 1 699 |
19 001-20 000 | 3 972 | 2 273 |
20 001-21 000 | 4 540 | 2 842 |
21 001-22 000 | 5 108 | 3 407 |
22 001-25 000 | 5 680 | 3 972 |
25 001 og over | 6 239 | 4 540 |
Dersom kjøretøy angitt i tabellen
over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det
i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes
benyttet, etter følgende satser:
Vekt kg | kr pr. år |
13 001-14 000 | 1 699 |
14 001-15 000 | 2 273 |
15 001-16 000 | 2 842 |
16 001-17 000 | 3 407 |
17 001-18 000 | 3 972 |
18 001-19 000 | 4 540 |
19 001-20 000 | 5 108 |
20 001-21 000 | 5 680 |
21 001-22 000 | 6 239 |
22 001-25 000 | 6 813 |
25 001 og over | 7 378» |
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 73 på kr224000000,
som er kr7000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under pkt. 6.1.2. Disse medlemmer slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner
m.m. III. Vektårsavgift.
Satsene for omregistreringsavgiften foreslås
prisjustert.
Næringslovutvalget har lagt fram forslag
om å innføre fritak for omregistreringsavgift ved
fusjon mellom aksjeselskaper. Det skal heller ikke betales dokumentavgift ved
slike fusjoner etter dagens regelverk for dokumentavgift. Forslaget
har vært på høring og har fått
bred tilslutning.
Ved fusjon mellom aksjeselskap anses det fusjonerte selskap
som en fortsettelse av både det overdragende og det overtakende
selskap. Omregistreringsavgiften er derimot basert på at
det har skjedd et eierskifte. Dette taler for at det gis fritak
for avgift i slike tilfeller. På denne bakgrunn, og fordi
avgiften kan være med på å hindre bedriftsøkonomisk
gunstige sammenslutninger, foreslår departementet at det
innføres fritak i fusjonstilfellene. De provenymessige
konsekvenser av et slikt fritak antas å være små.
Departementet har også vurdert om fritaket
bør omfatte andre typer omdannelser av selskaper, feks
ved omorganisering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap, der
overdrager og overtager representerer samme eierinteresse. I slike
tilfeller skjer det imidlertid et eierskifte i juridisk forstand.
Et slikt fritak vil dessuten skape store avgrensningsproblemer.
Av administrative og kontrollmessige hensyn bør derfor
fritaket ikke utvides til å omfatte andre tilfeller enn
fusjon mellom aksjeselskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner
m.m. IV. Omregistreringsavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy
og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere
en bil. Disse medlemmer mener at kostnaden ved omregistrering
av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende
og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et
ledd i å nå dette målet ønsker
ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
«Avgifter på motorvogner m.m.
IV. Omregistreringsavgift
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering
av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og
tilhengere med følgende beløp:
| Registreringsår |
| 1999 | 1997 | 1996 | 1995 | 1987 |
| og | | | til | og |
| 1998 | | | 1988 | eldre |
| kr | kr | kr | kr | kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. |
| 1. | Mopeder | 435 | 435 | 435 | 435 | 435 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til
og med 250 cm3 slagvolum | 1
245 | 1
245 | 1
245 | 1
245 | 1
085 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor
over 250 cm3 slagvolum | 2
065 | 2
065 | 2
065 | 2
065 | 1
085 |
| |
b. | Personbiler.
Busser. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 6 080 | 4 610 | 3 475 | 2 330 | 1 085 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 8 305 | 6 455 | 4 775 | 3 310 | 1 085 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 1 1940 | 9 280 | 6 780 | 4 610 | 1 085 |
| 4. | over 1 600 kg | 15 465 | 11 940 | 8 735 | 5 960 | 1 085 |
| |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler.
Beltebiler. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 4 940 | 3 800 | 2 980 | 1 895 | 1 085 |
| 2. | over 1000 kg t.o.m. 2 000
kg | 7 540 | 6 130 | 4 560 | 3 150 | 1 085 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 12 420 | 9 930 | 7 375 | 5 045 | 1 085 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 17 090 | 13 670 | 10 250 | 6 890 | 6 890 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 21 975 | 17 530 | 13 180 | 8 790 | 8 790 |
| 6. | over 5 000 kg | 26 530 | 21 270 | 15 895 | 10 690 | 10 690 |
| |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 4 940 | 3 800 | 2 980 | 1 895 | 1 895 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 5 695 | 4 560 | 3 475 | 2 225 | 2 225 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 8 625 | 6 925 | 5 205 | 3 475 | 3 475 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 11 505 | 9 110 | 7 015 | 4 560 | 4 560 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 16 170 | 13 020 | 9 770 | 6 455 | 6 455 |
| 6. | over 5 000 kg | 20 890 | 16 765 | 12 535 | 8 355 | 8 355» |
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 75 på kr1456000000,
som er kr44000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen
og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:
| Økning | Avgift |
Blyfri | 0,14 | 4,25 |
Blyinnhold under 0,05 g/l
| 0,14 | 4,50 |
Blyinnhold over 0,05 g/l
| 0,16 | 5,03 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak
for 1999 I. bokstav A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder avgift på bensin. Disse
medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst
de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde
ligge på et langt lavere nivå. Når det
i tillegg er slik at Norge er selvforsynt med olje er det etter disse
medlemmers syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker
et så høyt avgiftsnivå. Disse
medlemmer ser på bilen som et gode, både
som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for
befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse
medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene
og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene
for bensin og derved avstandsulempene, vil det etter disse
medlemmers syn i større utstrekning ligge til rette
for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder
kan gjøre det. Disse medlemmer vil understreke
at i store deler av landet er bilen det eneste reelle transportalternativet.
Disse medlemmer foreslår
derfor at avgiften på bensin senkes med kr1,60 pr. liter,
jf. nedenfor. En slik reduksjon i avgiften på bensin vil
redusere utsalgsprisen med i overkant av 2,00 kroner pr. liter a:
| Reduksjon | Avgift |
Blyfri ........................................ | 1,60 | 2,65 |
Blyinnhold under 0,05 g/l
......... | 1,60 | 2,90 |
Blyinnhold over 0,05 g/l
........... | 1,60 | 3,43 |
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres
følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr3,43
b) for blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: kr2,90
c) for blyfri bensin: kr2,65.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 76 på kr6977000000,
som er kr2973000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen at
tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skulle kompenseres
fullt ut for de merkostnader som oppheving av avgiftsfritaket medfører,
også for økt merverdiavgiftsbelastning. Kompensasjonen ble
foreslått gitt som økte bevilgninger til fylkeskommunene,
samt at midlene skulle øremerkes kollektivtransport i en
overgangsperiode på 2 år. Stortinget vedtok at
all bussdrift med ruteløyve skal kompenseres og la til
grunn at midlene skulle øremerkes på permanent basis.
Regjeringen foreslår på bakgrunn
av de store administrative problemene knyttet til kompensasjon av ikke-tilskuddsberettiget bussdrift,
at vedtaket om kompensasjon for autodieselavgift kun skal omfatte
tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve. Ikke tilskuddsberettiget
bussdrift med ruteløyve må derfor som i dag dekke
sine kostnader ved inntekter fra drift. Ekspressbusser har i dag
gjennomgående en sterk konkurransemessig posisjon, og således
god mulighet til å dekke inn de økte kostnadene.
Videre er det rimelig å tro at fjerning av avgiftsfritaket
vil føre til effektivisering av busselskapenes drift, slik
at kostnadsøkningen ikke blir like stor som avgiftsøkningen.
For 1999 foreslås det at autodieselavgiften prisjusteres,
det vil si en økning i avgiften på 11 øre
til 3,54 kroner pr. liter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere autodieselavgiften,
jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak
for 1999 II.
Flertallet viser til vedtak ved
behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter,
jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), som også innebærer
at det gis kompensasjon/refusjon for ikke tilskuddsberettiget bussdrift med
ruteløyve.
Flertallet foreslår
at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skal
gis kompensasjon for autodieselavgift. Til dette formål
bevilges 20 mill. kroner under kap. 1330 post 60 avgiftskompensasjon
rutebiler. Flertallet forutsetter at ordningen trer
i kraft 1. januar 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere
dieselavgift enn sine naboland. Disse medlemmer ønsker
et lavere avgiftsnivå på diesel for både
bedrifter og enkeltpersoner.
Disse medlemmer erkjenner at
Norges beliggenhet i forhold til markedene i Europa er store og påfører
norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Disse
medlemmer erkjenner at jo lengre ut i distrikts-Norge en
bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene
til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse
kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter
skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til
rette for det, og stiller seg uforstående til at staten,
blant annet gjennom dieselavgiften forsterker avstandskostnadene. Disse
medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel
senkes med kr1 pr. liter. Dette fører til at bedrifter
og skattebetalere får beholde 1057mill. avgiftskroner.
I tillegg vil dette føre til at konkurransevridningen for
transportnæringen i forhold til våre naboland
vil forbedre seg betraktelig.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 247 (1997-98) Grønn skatt der disse medlemmer ikke ønsket å fjerne
fritaket for autodieselavgift for busser. Disse medlemmer foreslår
derfor at denne ordningen videreføres. Disse medlemmer har
ikke tro på at en ved å først påføre
denne næringen autodieselavgift for så og gi den
tilbake i form av en refusjonsordning vil føre til mindre
forurensing. Ordningen fører etter disse medlemmers mening
bare til mer byråkrati for busselskapene og for fylkeskommunen som
skal administrere ordningen, og viser til Regjeringens egene provenyberegninger. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen ikke finner administrative ordninger
som likestiller tilskudd og ikke tilskuddberettigede bussruter,
og at forslaget derved påfører ekspressbussbrukerne
et dårligere tilbud til høyere pris.
Disse medlemmer vil poengtere
at dette spesielt rammer distriktsruter og vil være med
på å forsterke trenden med flyttingen fra distriktene
og inn til sentra.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54
pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
§3 ny bokstav e skal lyde:
Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4.juni
1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn
samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn
menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg
til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.
§3 ny bokstav f skal lyde:
Person- og turbiler registrert i utlandet.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5536 post 77 på kr3068000000,
som er kr1357000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Satsen foreslås prisjustert til 118,50
kroner pr. hk for 1999.
Forsvarets fritak for avgift på båtmotorer
ved kjøp av marinefartøy foreslås videreført,
jf. kap. 6.6.2 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf.
forslag til avgift på båtmotorer §2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse
medlemmer konstaterer, med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon,
at mange både gjennom arbeide og fritid er avhengige av
motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at
avgiften bør trappes ned over tid. Disse medlemmer mener
at avgiften ikke skal prisjusteres for 1999 og at Regjeringen skal
legge frem et forslag for Stortinget til en nedtrappingsplan.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i
revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmotorer.»
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Avgift på båtmotorer
§2 skal lyde:
Avgiftssatsen er kr.114,50 pr. hk.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5537 post 71 på kr116000000,
som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Regjeringen vil vurdere innføring av
en flerleddet elektrisitetsavgift. De praktiske sidene ved innføringen av
en eventuell avgift må utredes nærmere. Regjeringen
vil komme tilbake til spørsmålet om og eventuelt hvordan
avgiften kan gjøres progressiv i forbindelse med stortingsmeldingen
om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk
Folkevalgte, tar ikke stilling til om avgiften skal gjøres
progressiv, men tar til orientering at Regjeringen skal utrede dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre tar departementets orientering
til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
innføring av en progressiv avgift knyttet til bruk av elektrisitet
og forventer at Regjeringen fremmer forslag om dette i forbindelse med
stortingsmeldingen om energipolitikk.
For å begrense veksten i elektrisitetsforbruket
og bidra til innstrammingen i norsk økonomi, foreslås
det å øke avgiften på elektrisk kraft
med 2,5 øre pr. kWh fra 1998 til 1999 utover prisjustering. Økning
i elektrisitetsavgiften vil på kort sikt motvirke nedgangen
i elektrisitetsprisene og dempe veksten i forbruket av elektrisitet.
Forslaget anslås å gi en påløpt
innstramming på vel 1,4 mrd. kroner i 1999.
For å unngå at en økning
i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang
fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, foreslås
det å innføre en grunnavgift på fyringsolje tilsvarende
2,5 øre pr. kWh, jf. nærmere omtale i kap. 6.9
i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
foreslår at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres
fra 1998 til 1999.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§1 første ledd siste punktum
skal lyde:
Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.»
Dette er i samsvar med flertallets forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3715000000,
som er kr1135000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Flertallet viser til at Regjeringens
forslag til satser for el-avgiften gir et vesentlig bidrag til prisvekstanslaget
for 1999. Flertallet mener at den anslåtte pris-
og kostnadsveksten i utgangspunktet er bekymringsfull, og at en
derfor bør være varsom med avgiftsøkninger
som bidrar til ytterligere prisvekst. Flertallet foreslår
derfor at satsene for el-avgiften ikke øker, men prisjusteres
fra 1998 til 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning
at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun
er en ekstra skattlegging av befolkningen.
Disse medlemmer har registret
det faktum at markedet med elektrisk kraft har utviklet seg i positiv retning.
Etter at den nye energiloven tok til å virke har konkurransen
i markedet sakte men sikker begynt å fungere. Kundene i
kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske,
dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget
til å konkurrere om kundene.
Dette, sammen med mye nedbør har ført
til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan
gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene
er disse medlemmer tilfreds med kunden er den store
vinner og sparer penger.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen tydeligvis ikke ønsker at forbrukerne skal
få billigere elektrisitet som en følge av konkurransen.
Disse medlemmer ønsker
at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse
og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag
om å innføre disse avgiftene.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa i tråd
med Energiutvalget (jf. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot år
2020) foreslår å auke avgifta på elektrisitet
og fyringsolje. Fleirtalet i utvalet foreslo ei gradvis auka av
avgifta på elektrisitet og fyringsolje, samtidig som el-avgifta
blir gjort progressiv etter den enkelte sitt el-forbruk. Desse
medlemene har merka seg at bruk av el-avgifta som energipolitisk
verkemiddel vil bli vurdert i samband med oppfølging av
Energiutvalet si utgreiing. Regjeringa vil i den samanheng vurdere
innføring av ei fleirledda elektrisitetsavgift. Desse
medlemene har vidare merka seg at Regjeringa vil kome tilbake
til spørsmålet om korleis avgifta kan gjerast
progressiv i samband med stortingsmeldinga om energipolitikk og
i neste års statsbudsjett.
Desse medlemene viser til det
justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at el-avgifta
blir auka til 6,94 øre/kWh frå 1.januar
1999.
Desse medlemene fremmar følgjande
forslag:
«Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§1 første ledd siste punktum
skal lyde:
Avgiftssatsen er 6,94øre pr. kWh.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4175000000,
som er kr675000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§1 første ledd siste punktum
skal lyde:
Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000,
som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens opprinnelige forslag om endret avgiftssats for elektrisitetsavgift og
innføring av grunnavgift på fyringsolje.
Dette medlem registrerer at sentrumspartiene
i Stortinget ikke støtter sin egen Regjering på spørsmålet
om å heve el-avgifta med 2,5 øre pr. kWh. Dette
forslaget har en god miljøpolitisk begrunnelse om å dempe
energiforbruket som Sosialistisk Venstreparti deler.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn støtte Regjeringens opprinnelig forslag.
Dette medlem fremer følgende
forslag:
«Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§ 1 første ledd siste punktum
skal lyde:
Avgiftssatsen er 8,44 øre pr. kWh.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4850000000,
som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 (1998-99).
Det er i dag fritak for avgift på elektrisk
kraft som leveres til brukere med elektrokjeler som har brenselfyrt
reserve.
Fritaket har et stort omfang og kan virke urimelig overfor
de abonnenter som må betale full avgift. Det foreslås
på denne bakgrunn at fritaket fjernes. Industrien er i
dag fritatt for avgiften på hele sitt forbruk, og vil således
ikke berøres av at fritaket for elektrokjeler oppheves.
En fjerning av fritaket anslås å gi en påløpt skjerpelse
på om lag 300 mill. kroner.
Det generelle fritaket for bergverk, industri
og veksthusnæringen, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon
samt for brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms foreslås
videreført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for elektrokjeler fra
avgift på elektrisk kraft, jf. forslaget til forbruksavgift
på elektrisk kraft §2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på dette tidspunkt ikke å fjerne fritaket for
brukere med elektrokjeler og foreslår derfor å videreføre
eksisterende fritak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Forbruksavgift på elektrisk
kraft
§2 bokstav g) skal lyde:
Leveres til bruker som kan erstatte kraft fullt
ut gjennom reservefyring når:
1. krafttransportøren
kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller
2. kraften produseres av brukeren selv
(egenprodusert kraft).»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000,
som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
I henhold til Stortingets vedtak om forbruksavgift
på elektrisk kraft §2 bokstav b fritas, refunderes
eller ytes tilskudd for avgift på kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg.
Avgiftsfritaket praktiseres slik at det er kraftprodusenten
som får refundert avgiften, og ikke forbrukeren. Departementet
har i samsvar med ordlyden i avgiftsvedtaket sett det som en forutsetning
for avgiftsrefusjon at kraften som er produsert virkelig er avgiftspliktig,
dvs. at kraften leveres til og forbrukes av en bruker som etter
Stortingets vedtak ikke er fritatt for avgift. I motsatt fall vil
et fritak måtte anses som et rent tilskudd til produksjonsbedriften
som etter departementets mening ligger utenfor rammen for gjeldende
avgiftsfritak. Når kraft produsert i energigjenvinningsanlegg leveres
til et e-verk for videresalg derfra, har det ikke vært
ansett som mulig å skille ut kraft fra energigjenvinningsanlegget
som leveres til sluttbruker som ikke er fritatt for avgift, fra
annen type kraft produsert på ordinær måte.
Departementet har derfor lagt til grunn at slik disponering av kraften
faller utenfor gjeldende fritak. Store forbruksgrupper er i dag
unntatt fra avgiftsplikt. Det gjelder først og fremst industrien
og samtlige brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms.
Det er videre avgiftsfritak for bl.a. veksthusnæringen.
Finansdepartementet er kjent med at det i inneværende år
er eksempler på at industrien har inngått direkte
avtaler med avgiftspliktig sluttbruker om kjøp av kraft
fra energigjenvinningsanlegg. I slike tilfeller selges kraften til
sluttbruker til en avtalt kraftpris. Kjøperen slipper el-avgift og
er dermed villig til å betale mer til produsenten for denne
kraften enn for vanlig, avgiftsbelagt kraft. På den måten
vil kraftprodusenten få et påslag i kraftprisen
som kan ligge opp til el-avgiften. Med et påslag i prisen
som ligger litt under avgiftssatsen, vil sluttbruker ha incentiv
til å kjøpe kraft fra energigjenvinningsanlegg.
Det er dermed etablert en praksis for direktesalg av kraft fra energigjenvinningsanlegg
innenfor dagens regelverk som tilgodeser kraftprodusenten med et
beløp tilnærmet lik el-avgiften. Denne praksisen
er i tråd med Stortingets vedtak om fritak for kraft produsert
i energigjenvinningsanlegg.
Finansdepartementet antar på denne
bakgrunn at det nå ikke er behov for å gjøre
ytterligere endringer i praktiseringen av fritaket for kraft produsert
i energigjenvinningsanlegg.
Komiteen tar departementets
orientering til etterretning.
Det foreslås at det fra 1.januar 1999
innføres en grunnavgift på fyringsolje. Den foreslåtte økning
og utvidelse av elektrisitetsavgiften, jf. kap. 6.8 i proposisjonen,
kan bidra til en overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje
til oppvarming. Dette vil være miljømessig uheldig.
Grunnavgiften foreslås innført for å motvirke
at økningen i elektrisitetsavgiften skal føre
til en vesentlig overgang til bruk av olje.
Grunnavgiften foreslås å gjelde
all mineralolje som i dag er avgiftsbelagt og som ikke omfattes
av autodieselavgiften. Dette innebærer at de anvendelsene
som er fritatt for dagens mineraloljeavgift unntas fra den nye grunnavgiften.
De anvendelser som er fritatt for dagens mineraloljeavgift, men
som det er vedtatt skal få redusert CO2-avgift foreslås
også fritatt for grunnavgiften. Anvendelser som er fritatt
for autodieselavgift vil omfattes av grunnavgiften. Det foreslås
at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen
i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer
at grunnavgiften settes til 19,1 øre pr. liter. Dette forslaget innebærer
en påløpt innstramming på om lag 490
mill. kroner.
Som følge av endring i avgiftens innhold
foreslås avgiftens tittel endret fra avgift på mineralolje til grunnavgift på mineralolje.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk
Folkevalgte, går imot Regjeringens forslag om å innføre
grunnavgift på mineralolje.
Dette er i samsvar med flertallets respektive
forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70 på kr0,
som er kr450000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Flertallet viser til sine respektive
merknader til avsnitt 6.8.2, og går på dette grunnlag
mot Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på mineralolje.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til omtale og sluttar seg
til Regjeringa sitt framlegg om grunnavgift på mineralolje.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
«Grunnavgift på mineralolje
§ 1
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum,
gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med
19,1øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets
nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom
denne oljen kan nyttes som fyringsolje.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer
til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Godstransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 4
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
På vilkår fastsatt av departementet
kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet
til bruk av mineralolje med særlige miljømessige
egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående
drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på fyringsolje.
Regjeringen viser til at økning av elektrisitetsavgiften uten
tilsvarende avgift på olje kan bidra til en miljømessig
uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje. Dette medlem vil
føre resonnementet videre. Målet må ikke
bare være å unngå overgang fra elektrisitet
til olje, men å oppnå overgang fra olje til elektrisitet.
Derfor foreslår dette medlem å øke
avgiftssatsen utover Regjeringens forslag med 4,7 øre til
23,8 øre pr. liter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Grunnavgift på mineralolje
§ 1
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum,
gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med
23,8øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets
nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom
denne oljen kan nyttes som fyringsolje.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer
til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Godstransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 4
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
På vilkår fastsatt av departementet
kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet
til bruk av mineralolje med særlige miljømessige
egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående
drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap.5542 post 70 på kr 560000000 som
er kr 110000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiften prisjustert
med 4 øre til 1,11 kroner pr. liter.
I 1994 ble det innført en ordning med
refusjon på spillolje levert til godkjent behandling. Refusjonssatsen
ble økt fra 1,50 kroner pr. liter i 1997 til 1,65 kroner pr.
liter i 1998 for å øke graden av innsamling.
Innføring av CO2-
og SO2-avgift på spillolje vil
isolert sett øke prisen på oljen og gjøre
den dyrere å brenne og dermed mindre attraktiv som brensel
for industrien sammenlignet med lett og tung fyringsolje. Avhengig
av i hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere
som leverer olje til mottaksanlegg, kan avgiftene innebære
at mottaksanleggene gir lavere pris på den spilloljen som
leveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling svekkes.
Dette kan isolert sett øke risikoen for at spillolje kommer
på avveie i form av utslipp til vann og jord eller ulovlig forbrenning i
anlegg som gir økte utslipp til luft. For å sikre
at innsamlingsordningen ikke svekkes, foreslås en ytterligere økning
i refusjonssatsen på 15 øre. Satsen økes
fra 1,65 kroner pr. liter for 1998 til 1,80 kroner pr. liter for
1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.
Den ikke refusjonsberettigede spilloljen utgjør
om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk
problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje blandes
med refusjonsberettiget spillolje. Det vil bli vurdert nærmere
hvorvidt en utvidelse av grunnlaget for smøreoljeavgiften,
gjennom opphevelse av fritak og/eller utvidelse av refusjonsordningen,
kan være hensiktsmessig. Det tas sikte på å komme
med en bred gjennomgang av refusjonsordningen og et forslag til
tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.
Komiteen slutter seg
til forslaget om å øke refusjonssatsen for spillolje levert
til godkjent behandling med 15 øre til kr1,80 pr. liter
for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.
Komiteen viser til St. prp. nr.
54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247(1997-98) hvor departementet
anfører: «Avhengig av hvilken grad avgiftene overveltes
til innsamlere og avfallsbesittere som leverer spillolje til mottaksanlegg,
kan avgiften innebære at mottaksanleggene gir lavere pris
på den spillolje som innleveres til mottaksanlegget og
at motivene til innsamling dermed svekkes.» og videre:« Et
alternativt bruksområde for spillolje er å reraffinere
den til baseolje, som kan brukes til å lage ny smøreolje eller
mineralolje. En avgift på forbrenning av spillolje fører
dermed til relativt mer lønnsomt å reraffinere
spillolje.»
Komiteen viser til at det for øyeblikket
ikke er noen som reraffinerer spillolje i Norge. Komiteen viser
videre til at det hersker en stor usikkerhet om hvordan innføringen
av det nye avgiftssystemet vil fungere. Komiteen vil
på denne bakgrunn vise til CO2-avgiftsvedtaket §8
som lyder:
«Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak
for 1999 V bokstav A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen
1999
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v.
med kr1,07 pr. liter.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5542 post 71 på kr71000000, som
er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen tar for øvrig
departementets orientering til etterretning.
I forbindelse med behandling av St.prp. nr.
54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget CO2-avgiften hjemlet i eget avgiftsvedtak
med et eget kapittel og post nummer i statsbudsjettet, jf. Innst.
S. nr. 247 (1997-98). Stortinget vedtok også at CO2-avgiften skal utvides til å gjelde
spillolje, luftfart, godstransport i innenriks sjøfart,
anlegg på kontinentalsokkelen og supply-flåten.
Stortinget ba dessuten Regjeringen om å sette ned et bredt
offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt
kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen.
I følge Stortingets retningslinjer skal kvotesystemet minst
omfatte de industrielle virksomheter som i dag ikke er ilagt CO2-avgift. Regjeringen vil om kort tid
sette ned et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem i tråd
med Innst. S. nr. 247 (1997-98). På grunnlag av en slik utredning
vil Regjeringen legge fram et forslag til videre oppfølging
i Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets
orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne
skatter og sine merknader. Disse medlemmer tar for øvrig
til orientering at Regjeringen om kort tid skal nedsette et utvalg
som skal utrede et nasjonalt kvotesystem.
I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr.
liter. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres
til 46 øre pr. liter olje.
Etter dagens vedtak om avgift på mineralolje skal
det betales avgift på all mineralolje. Biodiesel er ikke mineralolje
og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. I den utstrekning biodiesel
blandes i mineralolje, vil imidlertid også biodieselen
være avgiftspliktig dersom oljen fortsatt er å anse
som mineralolje. Bruk av biomasse inngår i et lukket CO2-kretsløp. Biodiesel bør derfor
ikke belastes CO2-avgift. Departementet
foreslår derfor at det innføres fritak for CO2-avgift for andelen biodiesel som er
blandet i mineralolje.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at det innføres fritak for
CO2-avgift for andel biodiesel som er
blandet i mineralolje. Komiteen forutsetter at dette
fritak sikrer det forholdsvise avgiftsfritak også i den
endelige avregning av pris.
Komiteen viser til at bedriften
Verdalskalk AS er bunden til å bruke spillolje i produksjon
av brentkalk. Ved forbrenning av spillolje i en kalkovn - sementovn oppnås
renseeffekten en ikke oppnår ved ren forbrenning. Dette
skyldes en skrubbingseffekt i prosessen som skyldes stort overskudd
av frikalk (CaO).
Komiteen registrerer at det ut
i fra miljø og konkurransehensyn kan være grunnlag
for å vurdere CO2 avgiftsfritak
på spillolje fra kalkindustrien.
Komiteen viser til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:
«Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble fattet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.»
Komiteen legger til grunn at
departementet vil kunne vurdere en søknad om avgiftsfritak
fra «Værdalskalk AS» i forhold til denne
bestemmelsen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen,
jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak
for 1999 III bokstav A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmene fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om CO2-avgift for budsjetterminen 1999
gjøres følgende endringer:
A.
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten
og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
B.
§2 oppheves.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000,
som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til begrunnelse under avsnitt 6.11.1.4 og foreslår å øke
CO2-avgiften på mineralolje med
ytterligere 30 øre pr. liter olje.
Dette medlem viser til at Norge
så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser
når det gjelder CO2-utslipp.
Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle
stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i
stedet økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme
seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere
virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke CO2-avgiften med
ytterligere 30 øre pr. liter/kg. Dette
medlem viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.3 som kompenserer økt
bensinpris med redusert årsavgift på bil.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998
om CO2-avgift for budsjetterminen 1999
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr6160000000,
som er kr1960 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr.
kg. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres
til 46 øre pr. kg kull og koks.
CO2-avgiften på kull og
koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller
råvare i industrielle prosesser. I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne
skatter foreslo Regjeringen å utvide CO2-avgiften
til også å omfatte disse gruppene. Forslaget ble
ikke vedtatt. Stortinget ba imidlertid Regjeringen om å nedsette
et utvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med
den forutsetning at kvotesystemet skal omfatte den ovennevnte bruk
av kull og koks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen,
jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak
for 1999 III bokstav A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt
6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne
avgiften.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke
CO2-avgiften på kull og koks med
ytterligere 30 øre pr. kg.
Denne avgiften er i 1998 89 øre pr.
liter bensin. For 1999 foreslås det å prisjustere
denne satsen slik at avgiftssatsen blir 92 øre pr. liter
bensin.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen,
jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak
for 1999 III bokstav A.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt
6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne
avgiften.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke
CO2-avgiften på bensin med ytterligere
30 øre pr. liter bensin.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter at luftfart, godstransport
i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen skal
betale lav CO2-avgift fra 1.januar 1999.
Satsen er 26 øre pr. liter mineralolje og 24 øre
pr. liter bensin og tilsvarer 100 kroner pr. tonn CO2.
Disse satsene er innarbeidet i vedtaket om CO2-avgiften.
Som nevnt ble det vedtatt at det skal betales
CO2-avgift på mineralolje og
bensin til bruk på anlegg på kontinentalsokkelen og
spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg.
Etter dagens vedtak gis det fritak for avgift ved levering av olje
og bensin til bruk på «anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i
slik virksomhet».
Endringen av ordlyden i avgiftsvedtaket var
kun av redaksjonell karakter. Dette betyr at de som omfattes av
den nye reduserte satsen er de som tidligere fikk fritak for avgift.
Bestemmelsen omfatter således enhver aktivitet knyttet
til petroleumsrelatert industri på norsk sokkel, også aktiviteter
på flyttbare innretninger. Med bakgrunn i at den nye ordlyden
har åpnet for tvil om omfanget av bestemmelsen, foreslår
departementet at den tidligere ordlyden innarbeides i CO2-avgiftsvedtaket, samt i vedtakene om
svovelavgift, smøreoljeavgift og bensinavgift.
Det har vært departementets forutsetning
at mineralolje og bensin til bruk på kontinentalsokkelen ikke
skal belastes avgift både etter vedtaket om CO2-avgift og etter vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
For å utelukke muligheten for dobbel avgiftsbelastning,
foreslår departementet at det i Stortingets vedtak om CO2-avgift innføres fritak/refusjon
for produkter der det betales avgift etter Stortingets vedtak om
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til presiseringer, jf. forslag til endringer
i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I bokstav B, III
bokstav B og C, IV og V bokstav B.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader og forslag i denne innstilling og Innst. S. nr. 247
(1998-99) Grønne skatter, der disse medlemmer var
imot og oppheve daværende fritak. Disse medlemmer foreslår
og gjeninnføre de fritak som var gjeldende før
Innst. S. nr. 247 (1998-99) ble vedtatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om CO2-avgift for budsjetterminen 1999,
gjøres følgende endringer:
C.
Nåværende §3 blir
ny §2 og skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter
til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak
for produkter som
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.
c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d) Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår
utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn
den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
e) Er avgiftspliktig etter Stortingets
vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip
i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fiske og fangst i nære farvann.
d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg på museumssektoren.
e) Fly.
f) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
g) Godstransport i innenriks sjøfart.
3. Bensin til bruk for
c) Diplomater
m.m.
d) Teknisk og medisinsk formål.
e) Motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse-
og miljømessige egenskaper, samt
f) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery
Unit).
g) Fly, unntatt forsvarets fly.
h) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
4. Kull og koks m.v. til bruk som/til
a) Reduksjonsmiddel eller
råvare i industrielle prosesser.
b) Fremstilling av klinker i forbindelse
med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg på museumssektoren.
D.
Nåværende §4 blir
ny §3 og skal lyde:
På vilkår fastsatt av departementet
kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet
til bruk av mineralolje med særlige miljømessige
egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående
drift som mottar driftsstøtte.
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
E.
Nåværende §5 blir
ny §4.
F.
Nåværende §6 blir
ny §5 og skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av §2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
G.
Nåværende §§7-9
blir nye §§6-8.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000,
som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til begrunnelse og lovforslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke
CO2-avgiften på de nevnte områder
som tidligere var fritatt med ytterligere 30 øre pr. liter
mineralolje og pr. liter bensin.
I forbindelse med behandling av St.prp. nr.
54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget at tilleggsavgiften på mineralolje (svovelavgiften)
skal hjemles i et eget avgiftsvedtak med et eget kapittel i statsbudsjettet
, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).
I 1998 er satsen 7 øre pr. liter og
pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold, noe som svarer til om lag
17 kroner pr. kg SO2. Det foreslås
at denne satsen holdes nominelt uendret i 1999. Den reduserte satsen
er vedtatt til 3 kroner pr. kg SO2, noe
som gir en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for
hver påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. I likhet med
den opprinnelige satsen skal det ikke svares avgift for olje som
inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Dette er betydelige variasjoner i svovelinnholdet
i ulike typer og partier kull og koks. Miljømessige hensyn
taler for at avgiften graderes etter det faktiske svovelinnhold
i hvert enkelt produkt. Dette krever at det foretas målinger
av hvert enkelt parti som innføres. Det er behov for å foreta
en nærmere vurdering av om det er administrativt og kontrollmessig
sett er mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre
en slik ordning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å holde svovelavgiftssatsen
nominelt uendret fra 1998 til 1999. Komiteen tar
for øvrig departementets orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne
skatter og vil gå imot en utvidelse av svovelavgiften til å gjelde
raffineringsanlegget, kull og koks.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endringer:
A.
§1 skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen med 7 øre
pr liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder
0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten
og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
B.
§2 oppheves.
C.
Nåværende §3 blir
ny §2 og skal lyde:
På vilkår departementet kan
fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter
til følgende anvendelsesområder:
D.
Nåværende §§4
og 5 blir nye §§3 og 4.
E.
Nåværende §6 blir
ny §5 og skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av §2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
F.
Nåværende §§7
- 9 blir nye §§6 - 8.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5543 post 71 på kr80000000, som
er kr50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.
prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det vedtatt
at CO2-avgiften skal samles i et eget
avgiftsvedtak. Dette medfører at Stortingets vedtak om
avgift på kull og koks utgår fra 1.januar 1999.
Provenyet vil bli overført til kap. 5543 post 70 CO2-avgift. For nærmere omtale
se kap. 6.11.1 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets
orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
54 (1997-98) Grønne skatter, og tar til orientering at
avgiften på kull og koks utgår som en følge
av vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne
skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).
Stortinget har vedtatt at det skal innføres
en avgift på avfall levert til deponering og forbrenning på 300
kroner pr. tonn. Avfall levert til fyllplasser belastes avgift med
300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall til forbrenning
utformes med en grunnavgift på 75 kroner pr. tonn og med
en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften
reduseres etter energiutnyttelsesgrad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avgiften på sluttbehandling av
avfall ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98),
jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), og har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne
skatter der disse medlemmer gikk imot innføring
av avgift på sluttbehandling av avfall. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en slik avgift ikke vil ha noen virkning på miljøet,
derimot vil den ha en negativ virkning på befolkningens økonomi.
Dette ønsker ikke disse medlemmer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets særavgiftsvedtak
av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endring:
Avgift på sluttbehandling av avfall utgår.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5546 post 70 på kr0, som er kr600000000
lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås satsen prisjustert
til 13,89 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig
måte å tre i kraft fra 1.april.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på sjokolade-
og sukkervarer m.v. for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Regjeringen nok en gang
inflasjonsjustere denne avgiften. Disse medlemmer mener
at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming,
slik at avgift skal unngås, og ser ingen annen enn fiskale
grunner til å beholde avgiften. Når en ser at
avgiften utgjør 18-19 pst. av forbrukerens pris, samtidig
som det kan konstateres at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet
i Sverige, forsterker bare dette grensehandelproblematikken.
Disse medlemmer mener derfor
at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres
ikke avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på sjokolade- og sukkervarer
II utgår.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5555 post 70 på kr849000000,
som er kr 22000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og
sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle
særavgiften på sjokolade- og sukkervarer, og legge
fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene
ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett
i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging.
Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta
en plan for avvikling av avgiften.»
For 1999 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, det
vil si at satsen øker med 5 øre til 1,55 kroner
pr. liter.
Satsene for garderingsavgiftene på sirup
og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med
den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsene, jf.
forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A. Avgift
på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
A. Avgift på kullsyreholdig, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
a) kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer med kr1,50 pr. liter,
b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener
o.l med kr9,00 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke
skal selges. Avgiften utgjør kr60,00 pr. kg kullsyre.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5556 post 70 på kr910000000,
som er kr25000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiften prisjustert
med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 foran.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften,
jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
A.Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.15.1 og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§2 første ledd første
punktum skal lyde:
For avgiftspliktige varer etter §1a
betales i tillegg en miljøavgift på kr3,26 pr.
emballasjeenhet.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5556 post 71 på kr12000000, som
er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. avsnitt 8 nedenfor.
Som produktavgiften på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 1999 å prisjustere
avgiften med 5 øre til 1,55 kroner pr. liter, jf. kap.
6.15 i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften, jf. forslag
til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m. §1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§1 første punktum skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer med 1,50 kroner pr. liter salgsvare.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5558 post 70 på kr32000000, som
er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiften prisjustert
med 1 øre til 34 øre pr. enhet.
Komiteen viser til
de respektive fraksjonsmerknader under avsnitt 6.4 foran.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften, jf. forslag
til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m. §2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1, og ønsker ikke å prisjustere
denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie
drikkevarer m.m.
§2 første ledd første
punktum skal lyde:
For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales
i tillegg en miljøavgift på kr0,33 pr. emballasjeenhet.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5558 post 71 på kr41000000, som
er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
For 1999 foreslås avgiftssatsen prisjustert
til 5,38 kroner pr. kg.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
sluttar seg til Regjeringas sitt framlegg til avgift på sukker m.v.
for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader under avsnitt
1, og ønsker ikke å prisjustere sukkeravgiften
m.v.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på sukker m.v.
§1 skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v.
med kr5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5557 post 70 på kr214000000,
som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
med en plan for avvikling av avgiften på sukker snarest
mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle
særavgiften på sukker m.v. og legge fram en slik
vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen
skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte
avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene
for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag
for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»
Det foreslås ikke endringer i gjeldende
avgiftssatser for 1998.
I likhet med andre eiendomsoverdragelser skal
det betales dokumentavgift ved tinglysing av overdragelse av kraftverk.
Det er etablert en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing
av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap,
jf. St.prp. nr. 1 (1986-87) og St.prp. nr. 12 (1990-91).
Regjeringen har foreslått å fjerne
refusjonsordningen. Dette vil trolig føre til redusert
omfang av omdannelser til aksjeselskaper og andre omorganiseringer
i kraftsektoren. Det er derfor grunn til å tro at inntektene fra
dokumentavgiften på kraftverk vil gå betydelig
ned som følge av at refusjonsordningen fjernes. For 1998
er det budsjettert med 250 mill. kroner i både dokumentavgift
og refusjon i forbindelse med omorganiseringer i kraftsektoren.
På svært usikkert grunnlag er det lagt til grunn
at inntektene fra dokumentavgift på kraftverk går
ned fra 250 mill. kroner i 1998 til 100 mill. kroner i 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det fortsatt bør legges til rette for sammenslåing
av energiverk og omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap,
men at tiltak for å bidra til slike omdannelser bør
være tidsavgrensede. Disse medlemmer foreslår
derfor omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak.
Dette avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til
1.juli 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Dokumentavgift
§2 ny bokstav g) skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom
i tilknytning til omdannelser av energiverk.
Videre inntas et nytt romertall II som gis følgende
ordlyd:
Vedtakets §2 bokstav g gjelder frem
til 1.juli 1999.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr 2450000000,
som er kr 50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen ved
sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale
energiverk til aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Regjeringen foreslår å fjerne
refusjonsordningen for dokumentavgift ved sammenslåing
av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i sitt fremlegg konkluderer med at dette trolig
vil føre til at omdanningen til aksjeselskaper og andre
omorganiseringer i kraftsektoren vil reduseres. Disse medlemmer ønsker
ikke en slik utvikling og viser til at det ligger en betydelig effektiviseringsgevinst
i at energiselskaper omorganiserer seg. En slik omorganisering vil
føre til bedre effektivitet som igjen vil føre
til lavere priser på elektrisk kraft til kundene. Disse
medlemmer vil poengtere at dette er et selvstendig mål.
Disse medlemmer erkjenner at
det vil være urimelig at denne bransjen får et
fast fritak. Samtidig vil det være fornuftig at bransjen
får tid til å fullføre de omstrukturerings
prosesser som er påbegynt og planlagt. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at refusjonsordningen videreføres
i et år, frem til 1.november 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Refusjon av dokumentavgift ved
sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale
energiverk til aksjeselskaper videreføres frem til 1.november
1999.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2640000000,
som er kr140000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende
forslag:
«Refusjon av dokumentavgift ved
sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale
energiverk til aksjeselskaper videreføres.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2650000000,
som er kr150000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine merknader
foran og fremmer følgende forslag:
«Dokumentavgift
§ 2 ny bokstav g og nytt romertall
II utgår.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til dokumentavgift for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1. (1997-98) der de foreslo
en reduksjon i denne avgiften, for 1999 foreslår disse
medlemmer at dokumentavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng
til 2,4 pst. Disse medlemmer vil påpeke
at denne avgiften i de fleste tilfeller påføres
unge mennesker i etableringsfasen. Selv om en slik avgift har en
lav prosentsats vil den raskt komme opp i store summer i forbindelse
med tinglysing av boliger. I de fleste tilfeller vil den som skal
betale avgiften måtte låne midler, et slikt lån
vil selvfølgelig komme på toppen av de øvrige
lån og derved bli mest rentebelastet. Disse medlemmer finner
dette svært urimelig, spesielt med tanke på at
det offentlige gjennom husbanken i stor grad subsidierer de samme
menneskene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Dokumentavgift
§1 første ledd skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 12.desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing
av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn, med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget,
dog minst 250 kroner.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2640000000,
som er kr140000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen (ICAO)
har hevdet at den norske flyseteavgiften, i likhet med den tidligere
passasjeravgiften, er i strid med Norges internasjonale forpliktelser
i henhold til Chicago-konvensjonens art 15. Regjeringen anser imidlertid
ikke at den norske seteavgiften kommer i en noe annen stilling i
forhold til våre internasjonale forpliktelser enn de tidligere
særavgiftene på luftfarten.
På grunnlag av henvendelser fra enkelte
flyselskaper og EU-kommisjonen foretar ESA en undersøkelse
om hvorvidt flyseteavgiften er i samsvar EØS-avtalen. Finansdepartementet
har informert ESA om avgiften, men har foreløpig ikke mottatt
noen tilbakemelding.
Regjeringen vil fastholde at overgangen fra
flypassasjer- til flyseteavgift har vært en miljømessig
gunstig omlegging, og Regjeringen foreslår derfor ikke
noen endring i utformingen av flyseteavgiften. En vil imidlertid
se nærmere på visse mulige uheldige utslag av avgiften,
først og fremst i forbindelse med transitt- og transferpassasjerer.
Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet
i Revidert nasjonalbudsjett, med sikte på eventuelle endringer
i 2. halvår 1999.
For å hindre sammenblanding av flyseteavgiften med de øremerkede
luftfartsavgiftene som oppkreves i medhold av luftfartsloven, foreslås å endre
avgiftens tittel fra «Flyseteavgift» til «Avgift på flyging».
Flyging med luftfartøy som er godkjent
til befordring av 10 passasjerer eller mindre er i dag i henhold
til Finansdepartementets forskrift ikke omfattet av avgiftsplikten.
Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket. Endringen
gjennomføres ved ny bokstav c i §3. For øvrig
vises til at det i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
1998, ble innført et fritak for avgiften ved flyging fra
lufthavner i Finnmark, samt 6 kommuner i Nord-Troms.
Det foreslås at satsene for avgift på flyging
prisjusteres for 1999. Prisjusteringen vil skje med virkning fra 1.april
1999. Tidspunktet for iverksettelse av avgiftsendringer på flytrafikk
som vedtas i statsbudsjettet har også tidligere vært
1.april, og har sammenheng med flyselskapenes behov for tid til
utarbeidelse av priskataloger m.v.
Forslag til avgiftssatser på flyging
for 1999:
| T.o.m. 31.3.99 | F.o.m. 1.4.99 |
Innenlands | 53,00 | 54,50 |
Til utlandet | 106,00 | 109,00 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98), der disse
medlemmer gikk imot å innføre en seteavgift. Disse
medlemmer foreslår å gjeninnføre
passasjeravgiften fra 1. april 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endringer:
D.
Fra 1.april 1999 skal §2 lyde:
a) For flyging
fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. passasjer.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt
i §1 betales avgift med kr54,50 pr. passasjer.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr 710000000,
som er kr 230000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar
seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på flyging
for budsjetterminen 1999.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998
om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endringer:
Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:
a) For flyging
fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt
i §1 betales avgift med kr54,50 pr. sete.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) primært
gikk imot en omlegging til seteavgift. Videre foreslo disse
medlemmer en reduksjon av avgiftene.
Disse medlemmer ser avgiften på flyseter
som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i
Norge. Disse medlemmervil
poengtere at i et land som Norge, med store avstander mellom befolkningen
i tillegg til lange avstander til markedet er det etter disse
medlemmers syn spesielt uforståelig med en avgift
som forsterker disse avstandskostnadene. Disse medlemmer har
registret at begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle
begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane. Disse
medlemmer vil påpeke at i den grad en slik avgift
er med på og forandre reisemønstret vil det slå ut
i at reisende velger andre transportmidler enn de som er mest hensiktsmessig,
noe som vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Disse medlemmer ønsker
ikke å styre reisemønstret på en slik
måte, for dissemedlemmer er det
viktig at de reisende i størst mulig utstrekning velger
den reisemåte som passer den enkelte best. Disse medlemmervil påpeke at de reisende på denne måten
velger den mest kostnadseffektivt reisemåte.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at avgift på flyging avvikles.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets særavgiftsvedtak
av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende
endring:
Flyseteavgift utgår.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr0, som er kr940000000
lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det fremgår
at disse medlemmer primært gikk imot en
omlegging til seteavgift. Disse medlemmer foreslo
at passasjeravgiften kun skulle prisjusteres. Disse medlemmer viser
til at denne avgiften ble innført for at det skulle bli
en miljøgevinst ved at flere skulle ta tog. Dette har ikke
skjedd. Høyre er primært imot denne avgiften da
den er en ren fiskal avgift. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre
passasjeravgiften fra 1.april 1999 prisjustert i forhold til regjeringen
Jaglands forslag til budsjettet for 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998
om flyseteavgift for budsjettterminen 1999 gjøres følgende
endringer:
Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:
a) For flyging
fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr149 pr. passasjer.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt
i §1 betales avgift med kr74,50 pr. passasjer.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr820000000,
som er kr120000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Avgiftens nåværende utforming
skaper store administrative og praktiske problemer. Av budsjettmessige hensyn
foreslås imidlertid avgiften inntil videre opprettholdt.
For 1999 foreslås satsene prisjustert. Avgiften på uinnspilte
lydkassetter økes med 13 øre til 4,00 kroner pr.
stk., og avgiften på uinnspilte videokassetter økes
med 64 øre til 20,17 kroner pr. stk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 6.2.1 om grensehandel og smugling. Disse
medlemmer er også enig med Regjeringen i at avgiftens
nåværende utforming skaper store administrative
og praktiske problemer. Disse medlemmer foreslår
derfor at kassettavgiften avvikles, og at inntektsbortfallet kompenseres
gjennom høyere avgifter på radio og fjernsynsmateriell,
det vises ellers til merknader under avsnitt 6.21.
Disse medlemmer går
inn for at det ikke fastsettes avgift på kassetter for
1999.
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 70 på kr 4000000, som
er kr 41000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og TverrpolitiskFolkevalgte er
enige med Regjeringen om at nåværende utforming
av avgiften på kassetter skaper store administrative og
praktiske problemer. Disse medlemmervil
også understreke de problemer som er knyttet til den konkurransevridning
som finner sted gjennom det forhold at produkter med samme anvendelsesområde
har ulike avgifter. Disse medlemmer vil peke på at
kassetter, på grunn av avgiftsforskjellene, forsterker
grensehandel problematikken mellom Norge og Sverige. Disse
medlemmerber med bakgrunn i dette
Regjeringen om å fremme forslag om en avvikling av denne
avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om en snarlig avvikling av avgiften på kassetter.»
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar
seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på kassetter for
budsjetterminen 1999.
Desse medlemene gjer følgjande
framlegg:
«Avgift på kassetter
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte
lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd
etter disse satsene:
a) for lydkassett:
kr 4,00 pr. kassett,
b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.
Avgiften omfatter også delvis innspilte
kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.
Med kassettbånd menes også magnetbånd
på spole tilpasset innbygging i kassett.
§ 2
Hvis det oppstår tvil om omfanget av
og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet
avgjort av departementet.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) utelukkende
kan brukes i dikteringsmaskiner,
b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,
c) brukes til produksjon av lydbøker
for blinde og svaksynte,
d) brukes til produksjon av videoinnspillinger
for døve og hørselssvekkede,
e) fra importør, registrert tilvirker
eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
1. utføres
til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller
fly i utenriks fart,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
f) brukes til ervervsmessig innspilling,
g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Avgift på kassetter
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte
lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd
etter disse satsene:
a) for lydkassett:
kr 3,87 pr. kassett,
b) for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.
Avgiften omfatter også delvis innspilte
kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.
Med kassettbånd menes også magnetbånd
på spole tilpasset innbygging i kassett.
§ 2
Hvis det oppstår tvil om omfanget av
og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet
avgjort av departementet.
§ 3
På vilkår departementet kan
fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer
som:
a) utelukkende
kan brukes i dikteringsmaskiner,
b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,
c) brukes til produksjon av lydbøker
for blinde og svaksynte,
d) brukes til produksjon av videoinnspillinger
for døve og hørselssvekkede,
e) fra importør, registrert tilvirker
eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
1. utføres
til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller
fly i utenriks fart,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,
f) brukes til ervervsmessig innspilling,
g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 70 på kr44000000, som
er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Avgiftens nåværende utforming
skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske
utviklingen bidrar til å forsterke de avgiftstekniske problemene.
Av budsjettmessige hensyn foreslås avgiften videreført
inntil videre. Departementet vil løpende vurdere avgiften
i forhold til den teknologiske utviklingen. For 1999 foreslås
verdiavgiften på 10,35 pst. videreført.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar
seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på radio- og
fjernsynsmateriell m.v. for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte sier
seg enig med Regjeringen i at den nåværende utformingen
av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell skaper store administrative
og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke
de avgiftstekniske problemene. Disse medlemmer vil
understreke den sterke bransjeglidningen innenfor salg av multimediaprodukter
som finner sted. Det nåværende avgiftsregime fører
etter disse medlemmers syn til en konkurransevridning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den teknologiske utviklingen tilsier at grunnlaget for avgiften på radio-
og fjernsynsmateriell utvides til også å omfatte
multimediaprodukter. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede
en slik utvidelse av grunnlaget for avgiften og komme tilbake til
Stortinget med forslag i samband med neste års budsjett. Disse
medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 6.20 om
avvikling av kassettavgiften. På grunnlag av dette foreslår disse
medlemmer en økning i avgiftssatsen for radio og
fjernsynsmateriell fra 10,35 pst. av verdien i Regjeringens forslag
til 11,9 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell
m.v.
§1 første ledd, første
punktum skal lyde:
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio-
og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 11,9
pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 72 på kr 352000000,
som er kr 41000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmerfra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener derfor
at avgiften bør utfases gjennom en planlagt avvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem et forslag til en snarlig avvikling av avgiften på radio-
og fjernsynsmateriell.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. II (1997-98) og foreslår
at denne avgiften oppheves fra 1.januar 1999.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Avgift på radio-
og fjernsynsmateriell utgår.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5581 post 72 på kr0, som er kr311000000
lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 1998-99).
Komiteens flertall,
alle untatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til sine merknader foran og fremmer følgende forslag:
«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell
m.v.
§ 1 første ledd første
punktum skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio-
og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35
pst.»
For 1998 ga Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel
til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av DCS 1800 (DCS 1800 er i likhet med GSM
en standard for digital mobiltelefoni, men med høyere frekvenser
enn GSM), samt forestå salg av 5-sifrede telefonnummer.
I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift
med 1 mill. kroner pr. Mhz for konsesjoner knyttet til drift av
DCS 1800 systemet.
Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som
skal vurdere prising av frekvenser i en bredere sammenheng. Inntil
dette arbeidet er sluttført, foreslås det at avgiftene videreføres
for 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk
Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til videreføring
av avgiftene i telesektoren for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i avsnitt 1.1 i denne innstilling og foreslår
at avgiften knyttet til frekvenser til drift av DCS 1800 fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Særavgifter til statskassen
for budsjetterminen 1999
Andre avgiftsvedtak utgår.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5583 post 70 på kr44000000, som
er kr 1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
I Stortingets vedtak av 19.juni 1998 bes Regjeringen,
i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, å komme med
forslag til regler som er basert på følgende:
«Det vert innført ei tidsavgrensa
konjunkturavgift på investeringar på 5 pst, slik
det er gjort greie for i St meld nr 2 (1997-98), med følgjande
avgrensningar:– avgifta
skal vurderast kvart år ut frå konjunktursituasjonen,
– avgifta skal berre gjelde nybygg,
– avgifta skal ikkje gjelde bygging
av barnehagar, omsorgsbustader og sjukeheimar,
– avgifta skal ikkje omfatte tiltakssonen
i Nord-Troms og Finnmark.»
Det foreslås pålagt en konjunkturavgift i
samsvar med dette, men slik at også særskilte
driftsmidler i kraftforetak omfattes. I omtalen i Revidert nasjonalbudsjett
1998 ble avgiftsgrunnlaget knyttet til driftsmidler i saldogruppe
g og h i skatteloven §44 A-2, dvs. bygg og anlegg m.v.
Særskilte driftsmidler i kraftforetak som avskrives lineært
etter skatteloven §44 A-11 nr. 1 ville med en slik avgrensning
være unntatt fra konjunkturavgiften. Dette var ikke tilsiktet,
og foreslås rettet opp.
Avgiftsgrunnlaget foreslås knyttet
til erverv av avskrivbare driftsmidler som inngår i saldogruppene
g og h i skatteloven §44 A-2, dvs. bygg og anlegg, hoteller,
losjihus, bevertningssteder m.v. og elektroteknisk utrustning i
kraftforetak (boktav g) og forretningsbygg (bokstav h), samt til
erverv av driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven §44
A-11 nr. 1 (særskilte driftsmidler i kraftforetak). Avgiften vil
bare omfatte erverv av nyoppførte driftsmidler, samt påkostninger
på nye og eldre driftsmidler i nevnte avskrivningsgrupper.
Tomtedelen av et bygningsprosjekt er ikke avskrivbar, og inngår
ikke i saldoføring og avgiftsgrunnlag. Også erverv
av eldre bygg faller utenfor avgiftsplikten.
Med erverv forstås både tilfeller
der en byggherre m.v. og der erverver selv oppfører driftsmidlet.
Generelt er det byggherren, ikke oppførende entreprenør, som
blir avgiftspliktig. Bare skattepliktige byggherrer vil omfattes
av avgiftsplikten. Dette innebærer at virksomhet i offentlig
sektor som er fritatt for skatteplikt, ikke vil omfattes av avgiften.
Skattepliktig offentlig eid virksomhet, som f.eks. offentlig eide
kraftforetak og statsforetak som statsforetaksloven gjelder for,
vil omfattes av avgiften.
I samsvar med Stortingets tidligere behandling,
foreslås unntak fra avgiften ved erverv av eller påkostninger
på driftsmidler til bruk som barnehager, omsorgsboliger og
sykehjem. Unntak fra avgiften foreslås også for
erverv og påkostninger på driftsmidler i tiltakssonen
i Nord-Troms og Finnmark.
Regjeringen foreslår at avgiften settes
til 5 pst., som anslagsvis gir et påløpt proveny i
1999 på anslagsvis 1,4 mrd. kroner. Avgiften skal vurderes
løpende ut fra konjunktursituasjonen.
Konjunkturavgiften skal omfatte alle næringer.
I fiskerinæringen kan imidlertid bygnings- og anleggsmessige
pålegg til eldre bedrift som følge av EØS-avtalen, være
særlig tyngende. Når et slikt pålegg
går lengre enn det en tidligere ville ha fastsatt som nasjonale
krav til bygg og anlegg i denne sektoren, bør de byggekostnadene
som klart har sammenheng med pålegget, fritas for konjunkturavgift.
Et slikt sterkt avgrenset fritak foreslås utformet som
en fullmakt til Finansdepartementet om å kunne fastsette
nærmere regler i forskrift. Departementet antar at forskriften
bør baseres på at fiskerifaglig myndighet attesterer
de konkrete investeringer i bygg og anlegg som byggherren har hatt
som følge av pålegget, og at den næringsdrivende
og avgiftsmyndigheten legger denne attestasjonen til grunn for avgrensningen
av konjunkturavgift på det konkrete objektet.
Avgiften vil gjelde erverv av nyoppførte
driftsmidler og påkostninger fra 1.januar 1999. Det er
uten betydning om investeringsprosjektet er igangsatt før
nyttår. Avgiftsplikten gjelder hele investeringsbeløpet,
selv om noe av dette er påløpt på grunn
av arbeider i 1998. I samsvar med opplegget i Revidert nasjonalbudsjett 1998
som ble fremlagt i 15.mai 1998, foreslås unntak fra avgiftsplikten
for investeringer som er bindende kontrahert før 15.mai
1998. Tilsvarende fritas egen oppføring av bygg, dvs. at
samme foretak er både byggherre og entreprenør,
når oppføringen er igangsatt før 15.mai
1998. Dette generelle fritaket omfatter også investeringskostnadene
etter denne datoen, når kostnadene må anses som
en del av et prosjekt som er kontrahert eller igangsatt før
15.mai 1998.
Avgiften samordnes ikke med andre skatte- eller avgiftsgrunnlag,
og avgiftsplikten påløper selv om virksomheten
går med underskudd. Avgiften kan ikke utgiftsføres
direkte ved inntektsbeskatningen, men må aktiveres sammen
med den aktuelle investering som tillegg til kostprisen. Avgiften
kommer dermed til fradrag gjennom avskrivninger. Fordi avgiften
må anses påløpt i investeringsåret
selv om den forfaller året etter, jf. nedenfor, kan aktiveringen
skje for investeringsåret (ferdigstillingsåret).
Avskrivningsfradrag for avgiften kan dermed påbegynnes
for dette året, dvs. ved bruksstart. Den del av samlet
saldobeløp som aktivert konjunkturavgift vil utgjøre
for et bygg, skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget for bygget.
Avgiften vil heller ikke påvirke beregningen av merverdiavgift og
eventuell investeringsavgift på bygget.
Etter utgangen av ervervsåret skal
avgiftsgrunnlaget og avgiftsberegningen deklares av de avgiftspliktige samtidig
med betaling av avgiften. Fristen for dette foreslås fastsatt
i forskrift. En tar sikte på å sette fristen til
utgangen av februar 2000 for avgiftsåret 1999. Foretaket
vil da ha god oversikt over samlede, avgiftspliktige investeringer
i 1999, selv om fristen for å avlegge regnskap og selvangivelse
kan være forlenget utover februar 2000. Det foreslås
også at det etter forskrift kan fastsettes oppgaveskjema
m.v. som skal nyttes ved avgiftsoppgjøret.
Også organiseringen av avgiftsmyndigheten
og dens gjøremål foreslås fastsatt i
forskrift. En mulighet er at fylkesskattekontoret skal være
avgiftsmyndighet, og at skattefogden skal være innkrevingsmyndighet,
men også andre alternativer vil bli vurdert.
Avgiftsordningen foreslås fastsatt
i plenarvedtak (avgiftsvedtak) etter Grunnloven §75a. Som
supplement til avgiftsvedtak og forskrift i medhold at vedtaket
vil lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven)
gjelde. Men loven står tilbake for bestemmelsene i avgiftsvedtaket
og tilknyttet forskrift. Særavgiftsloven regulerer bl.a.
renter og tvangsinndriving ved betalingsmislighold, tilleggsavgift
og straffansvar ved uriktig eller uteblitt avgiftsoppgave m.v.
Det vises til forslag til vedtak om konjunkturavgift på investeringer
i nye bygg og anlegg for budsjetterminen 1999.
Komiteen går
imot Regjeringens forslag om konjukturavgift på investeringer
i nye bygg og anlegg m.v. for budsjettterminen 1999.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk
Folkevalgte, viser til de økte pris- og kostnadsanslagene
for 1999, og mener det bør utvises varsomhet med avgiftsøkninger som
innebærer økte kostnader for næringslivet.
Videre viser disse medlemmer til informasjon, bl.a.
brev fra Arbeidsdirektoratet, som tyder på at bygg- og anleggssektoren
kan stå overfor en svakere utvikling neste år
enn for inneværende år. Disse medlemmer går
derfor mot Regjeringens forslag om å innføre en
konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg
m.v.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at
det har skjedd store endringer i byggebransjen den senere tiden.
Det høye rentenivået har allerede ført
til nedgang i byggevirksomheten.
Høykonjunkturen i byggesektoren har
allerede passert toppen. En konjunkturavgift vil derfor nå bidra
til å forsterke en begynnende nedgangskonjunktur. Avgiften vil
også først slå ut i de prosjekter som
har den minste lønnsomhetsmarginen. I områder
med god lønnsomhet vurderer disse medlemmer det
som sannsynlig at avgiften blir veltet over på leietagere
og dermed føre til et enda høyere leienivå.
Videre er det nødvendig å understreke at Staten
selv har bidratt til at byggeaktiviteten blir mindre neste år
som følge av at store statlige byggeprosjekter er i ferd
med å ferdigstilles. Disse medlemmer vil
følgelig gå imot å innføre en
konjukturavgift.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under
avsnitt 1.1 og Budsjett-innst. S. I avsnitt 2.1.2 om konjunkturavgiften og
konjunktursituasjonen. Disse medlemmer foreslår
at konjunkturavgiften for budsjetterminen 1999 ikke iverksettes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flere store offentlige byggeoppdrag er i ferd med å avsluttes
uten at nye vil bli satt i gang og til brev fra Arbeidsdirektoratet
som tyder på at bygg- og anleggssektoren står
overfor en nedgangskonjunktur. Dette medlem mener
at dette virkemiddelet kunne ha hatt en hensikt om det ble satt i
verk for 1 eller 2 år siden, men at det nå kan
bidra til å forsterke en utvikling i retning av ny ledighet
blant bygningsarbeidere. På denne bakgrunn går dette medlem imot å innføre
en konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg
m.v.
| | | | (i 1000 kroner |
Post | Nemning | Rekneskap 1997 | Vedtatt budsjett 1998 | Framlegg 1999 |
70 | Miljøavgift, kunstgjødsel
| 170 571 | 165 175 | 165 175 |
71 | Miljøavgift,
plantevernmiddel | 20 954 | 22 000 | 45 000 |
| Sum kap. 5545 | 191 525 | 187 175 | 210 175 |
Landbrukstilsynet krev inn miljøavgiftene
saman med dei ordinære kontrollgebyra. Ein legg til grunn
av miljøavgiftene for kunstgjødsel for 1999 blir
ført vidare på same nivå som i 1998,
dvs. 1,21 kroner pr. kg nitrogen og 2,30 kroner pr. kg fosfor.
For plantevernmiddel tek ein sikte på å leggje
om avgiftssystemet ved å gå over frå avgift basert
på omsetningsverdi til avgift basert på normerte
arealdosar og differensiert etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar.
Arbeidsgruppa har foreslått ein gradvis auke i avgifta
til eit nivå 7-8 gonger høgare enn i 1998 for
at avgifta skal få tilstrekkeleg effekt. Departementet vil
vurdere ei vidare opptrapping i samband med dei årlege
budsjettframlegga. Avgifta for 1998 vil omrekna etter det nye systemet
tilsvara eit nivå på om lag 1,30 kroner/daa/behandling.
For 1999 gjer ein framlegg om å auke avgifta fra 22 til
45 mill. kroner. Jordbruksavtalepartane legg til grunn at det blir
kompensert for heile avgifta ved tilbakeføring og tydeleggjering
innanfor ramma for jordbruksavtala f.o.m. 1999, jf. St.prp. nr. 67
(1997-98). Ein vil komme attende til korleis opptrapping av avgifta
og kompensasjon for auka kostnader i næringa skal gjennomførast.
For nærare omtale av handlingsplanen knytt til plantevern
viser ein til programkategori 15.10 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at arbeidsgruppen har foreslått en gradvis økning
av avgiften på plantemiddel til et nivå 7-8 ganger
høyere enn i dag. Disse medlemmer tar dette
til orientering og vil ta stilling til dette ved de årlige
budsjett behandlinger, for øvrig slutter disse medlemmer seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at som en del av Høyres samlede jordbrukspolitikk inngår å avvikle
kunstgjødselavgiften.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Miljøavgiftene
for kunstgjødsel utgår med virkning fra og med
1.januar 1999.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5545 post 70 på kr14675000, som
er kr150500000 lavere enn det Regjeringen forslår i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å fremme
et mer miljøvennlig landbruk og går derfor inn
for å trappe opp inntektene fra avgiftene på kunstgjødsel
og plantevernmiddel. Sosialistisk Venstreparti vil overføre
inntektsøkningen av dette i sin helhet til støtte
for miljøtiltak i landbruket, jf. Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett med økning på 40 millioner
på kap. 1140.
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag
til særavgiffssatser for 1999. For en oversikt over de
tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8 nedenfor.
Forslag til særavgiftssatser for
1999
Avgiftskategori | St.prp.
nr. 1 | Ap | Krf,
Sp og V | Frp | H | SV | TF |
Brennvin og vin | | | | | | | |
Beregnet gjennomsnittlig
avgift, kr/liter | | | | | | | |
Brennevin
| 291,21 | 283,835) | 281,90 | 253,71 | 262,09 | 291,21 | 262,09 |
Sterkvin | 137,84 | 132,215) | 133,44 | 120,09 | 124,06 | 137,84 | 124,06 |
Svakvin | 43,36 | 44,115) | 41,98 | 37,78 | 39,02 | 43,36 | 39,02 |
| | | | | | | |
Grunnavgift,
kr pr. vol pst. og liter | | | | | | | |
Brennevin
| 7,26 | 7,155) | 7,03 | 6,33 | 6,53 | 6,68 | 6,53 |
Sterkvin . | 7,18 | 7,075) | 6,95 | 6,26 | 6,46 | 6,60 | 6,46 |
Svakvin | 3,77 | 3,775) | 3,65 | 3,29 | 3,39 | 3,65 | 3,39 |
| | | | | | | |
Øl | | | | | | | |
Alkoholinnhold,
kr/liter | | | | | | | |
a) 0,00-0,70
vol pst. | 1,55 | 1,68 | 1,55 | 1,35 | 1,55 | 1,50 | 1,55 |
b) 0,70-2,75
vol pst. | 2,46 | 2,585) | 2,46 | 2,14 | 2,46 | 2,38 | 2,46 |
c) 2,75-3,75
vol pst. | 9,26 | 9,685) | 9,26 | 8,06 | 9,26 | 8,96 | 9,26 |
d) 3,75-4,75
vol pst. | 16,05 | 16,085) | 16,05 | 13,99 | 16,05 | 15,54 | 16,05 |
e) 4,75-5,75
vol pst. | 22,82 | 24,745) | 22,82 | 19,88 | 22,82 | 22,09 | 22,82 |
f) 5,75-6,75
vol pst. | 29,62 | 32,115) | 29,62 | 25,80 | 29,62 | 28,67 | 29,62 |
g) 6,75-7,00
vol pst. | 30,98 | 33,595) | 30,98 | 26,99 | 30,98 | 29,99 | 30,98 |
| | | | | | | |
Emballasje, kr/stk. | | | | | | | |
Kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer | 0,34 | 0,34 | 0,34 | 0,33 | 0,34 | 0,34 | 0,34 |
Øvrig
| 3,37 | 3,37 | 3,37 | 3,26 | 3,37 | 3,37 | 3,37 |
Grunnavgift,
engangsemballasje | 0,79 | 0,79 | 0,79 | 0,76 | 0,79 | 0,79 | 0,79 |
| | | | | | | |
Tobakkvarer | | | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 105,00 | 83,00 | 102,00 | 69,00 | 79,00 | 83,00 | 79,19 |
Sigaretter,
kr/100 stk. | 158,00 | 153,00 | 153,00 | 137,00 | 158,00 | 153,00 | 157,90 |
Røyketobakk,
kr/100 gram | 126,00 | 100,00 | 122,00 | 82,00 | 95,00 | 100,00 | 94,79 |
Snus, kr/100
gram | 59,00 | 47,00 | 58,00 | 39,00 | 45,00 | 47,00 | 44,69 |
Skrå,
kr/100 gram | 59,00 | 47,00 | 58,00 | 39,00 | 45,00 | 47,00 | 44,69 |
Sigarettpapir,
kr/100 stk . | 3,00 | 2,00 | 3,00 | 2,00 | 2,00 | 2,00 | 2,33 |
| | | | | | | |
Engangsavgift | | | | | | | |
Kjøretøygruppe
a | | | | | | | |
Vektavgift,
kr/kg | | | | | | | |
første
1150 kg | 23,92 | 24,67 | 23,92 | 23,88 | 23,92 | 23,92 | 23,92 |
neste 250
kg | 47,85 | 49,33 | 47,85 | | 47,85 | 47,85 | 47,85 |
resten | 95,70 | 98,65 | 95,70 | 28,66 | 95,70 | 95,70 | 95,70 |
Slagvolumavgift,
kr/cm3 | | | | | | | |
første
1200 cm3 | 7,28 | 7,28 | 7,28 | 7,05 | 7,28 | 7,28 | 7,28 |
neste 600
cm3 | 19,07 | 19,07 | 19,07 | | 19,07 | 19,07 | 19,07 |
neste 400
cm3 | 44,84 | 44,84 | 44,84 | | 44,84 | 44,84 | 44,84 |
resten | 61,63 | 61,63 | 61,63 | 8,46 | 56,03 | 61,63 | 61,63 |
Motoreffektavgift,
kr/kW | | | | | | | |
første
65 kW | 95,27 | 95,27 | 95,27 | 92,23 | 95,27 | 95,27 | 95,27 |
neste 25 kW
| 347,50 | 347,50 | 347,50 | | 347,50 | 347,50 | 347,50 |
neste 40 kW
| 729,98 | 729,98 | 729,98 | | 695,22 | 729,98 | 729,98 |
resten | 1 235,49 | 1 235,49 | 1 235,49 | 110,68 | 1 176,66 | 1 235,49 | 1 235,49 |
Kjøretøygruppe
b, pst. av | | | | | | | |
personbilavgift
| 20 | 306) | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 |
Kjøretøygruppe
c, pst. av | | | | | | | |
personbilavgift
| 28 | 28 | 28 | 28 | 28 | 28 | 28 |
Kjøretøygruppe
d, pst. av | | | | | | | |
verdiavgiftsgrunnlaget
| 70 | 704) | 70 | 100 | 35 | 70 | 70 |
Kjøretøygruppe
e, pst. av | | | | | | | |
verdiavgiftsgrunnlaget
| 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Kjøretøygruppe
f, stykkavgift | 6 550 | 6 550 | 6 550 | 6 550 | 6 550 | 6 550 | 6 550 |
Slagvolumavgift,
kr/cm3 | | | | | | | |
første
125 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775
cm3 | 22,50 | 22,50 | 22,50 | 22,50 | 22,50 | 22,50 | 22,50 |
resten | 49,33 | 49,33 | 49,33 | 49,33 | 49,33 | 49,33 | 49,33 |
Motoreffektavgift,
kr/kW | | | | | | | |
første
11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten
| 291,50 | 291,50 | 291,50 | 291,50 | 291,50 | 291,50 | 291,50 |
Kjøretøygruppe
g, pst. av | | | | | | | |
verdiavgiftsgrunnlaget
| 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Kjøretøygruppe
h, pst. av | | | | | | | |
personbilavgift
| 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Kjøretøygruppe
i, kroner | 2 155,00 | 2 155,00 | 2 155,00 | 2 155 | 2 155 | 2155,00 | 2 155,00 |
| | | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | | |
Alminnelig
sats | 1 980 | 1 980 | 1 980 | 1 800 | 1 963 | egen modell | 1 980 |
Motorsykler
| 1 565 | 1 565 | 1 565 | 750 | 1 550 | 1 565 | 1 565 |
Campingtilhengere
| 1 020 | 1 020 | 1 020 | 1 020 | 1 007 | 1 020 | 1 020 |
Kjøretøy
m totalvekt over 3,5 tonn | 1 155 | 1 155 | 1 155 | 1 155 | 1 141 | 1 155 | 1 155 |
| | | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | 1) | | 1) | 2) | | | 1) |
Omregistreringsavgift | 1) | | 1) | 2) | | | 1) |
Bensin, kr/liter | | | | | | | |
Blyinnhold
over 0,05 g/l | 5,03 | 5,03 | 5,03 | 3,43 | 5,03 | 5,03 | 5,03 |
Blyinnhold
under 0,05 g/l | 4,50 | 4,50 | 4,50 | 2,90 | 4,50 | 4,50 | 4,50 |
Blyfri | 4,25 | 4,25 | 4,25 | 2,65 | 4,25 | 4,25 | 4,25 |
| | | | | | | |
Autodiesel, kr/liter | 3,54 | 3,54 | 3,54 | 2,54 | 3,54 | 3,54 | 3,54 |
| | | | | | | |
Båtmotorer, kr/HK | 118,50 | 118,50 | 118,50 | 114,50 | 118,50 | 118,50 | 118,50 |
| | | | | | | |
Elektrisk kraft, øre/kWh | | | | | | | |
Forbruksavgift
| 8,44 | 5,94 | 6,94 | 5,75 | 5,94 | 8,44 | 5,94 |
| | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | | | | | | | |
Grunnavgift
| 0,191 | 0 | 0,191 | 0 | 0 | 0,238 | 0 |
| | | | | | | |
Smøreolje, kr/liter
| 1,11 | 1,11 | 1,11 | 1,07 | 1,11 | 1,11 | 1,11 |
| | | | | | | |
Avgift på mineralske produkter | | | | | | | |
CO2-avgift, generell sats | | | | | | | |
Mineralolje,
kr/liter | 0,46 | 0,46 | 0,46 | 0,445 | 0,46 | 0,76 | 0,46 |
Kull og koks m.v.,
kr/kg | 0,46 | 0,46 | 0,46 | 0,445 | 0,46 | 0,76 | 0,46 |
Bensin, kr/liter
| 0,92 | 0,92 | 0,92 | 0,89 | 0,92 | 1,22 | 0,92 |
CO2-avgift, redusert sats | | | | | | | |
Mineralolje,
kr/liter | 0,26 | 0,26 | 0,26 | 0 | 0,26 | 0,56 | 0,26 |
Bensin, kr/liter
| 0,24 | 0,24 | 0,24 | 0 | 0,24 | 0,54 | 0,24 |
| | | | | | | |
Svovelavgift,
generell sats | | | | | | | |
Mineralolje,
kr/liter | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0 | 0,07 | 0,07 | 0,07 |
Kull og koks,
kr/kg SO2 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 0 | 3,00 | 3,00 | 3,00 |
Raffineringsanlegg,
kr/kg SO2 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 0 | 3,00 | 3,00 | 3,00 |
| | | | | | | |
Svovelavgift, redusert sats | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter
| 0,013 | 0,013 | 0,013 | 0 | 0,013 | 0,013 | 0,013 |
| | | | | | | |
Avgift på sluttbehandling av
avfall,
kr/tonn | | | | | | | |
Opplagsplasser for avfall | 300,00 | 300,00 | 300,00 | 0 | 300,00 | 300,00 | 300,00 |
Anlegg for forbrenning av avfall | | | | | | | |
Grunnavgift | 75,00 | 75,00 | 75,00 | 0 | 75,00 | 75,00 | 75,00 |
Tilleggsavgift | 225,00 | 225,00 | 225,00 | 0 | 225,00 | 225,00 | 225,00 |
| | | | | | | |
Sjokolade m.v., kr/kg
| 13,89 | 13,89 | 13,89 | 13,45 | 13,45 | 13,89 | 13,89 |
| | | | | | | |
Kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter
| 1,55 | 1,55 | 1,55 | 1,50 | 1,55 | 1,55 | 1,55 |
Konsentrat (sirup), kr/liter
| 9,30 | 9,30 | 9,30 | 9,00 | 9,30 | 9,30 | 9,30 |
Kullsyre, kr/kg | 62,00 | 62,00 | 62,00 | 60,00 | 62,00 | 62,00 | 62,00 |
| | | | | | | |
Kullsyreholdige, alkoholfrie
drikkevarer, | | | | | | | |
kr/liter | 1,55 | 1,55 | 1,55 | 1,50 | 1,55 | 1,55 | 1,55 |
| | | | | | | |
Sukker, kr/kg | 5,38 | 5,38 | 5,38 | 5,21 | 5,21 | 5,38 | 5,38 |
| | | | | | | |
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi
| 2,50 | 2,50 | 2,50 | 2,4 | 2,50 | 2,50 | 2,50 |
| | | | | | | |
Flyseteavgift | | | | | | | |
Hovedruter i Sør-Norge,
kr/sete | 54,50 | 54,503) | 54,50 | 0 | 74,50 | 54,50 | 54,50 |
Utlandet, kr/sete | 109,00 | 109,003) | 109,00 | 0 | 149,00 | 109.00 | 109,00 |
| | | | | | | |
Kassettbånd, kr/stk. | | | | | | | |
Uinnspilte lydkassetter | 4,00 | 0 | 4,00 | 3,87 | 3,87 | 4,00 | 4,00 |
Uinnspilte videokassetter | 20,17 | 0 | 20,17 | 19,53 | 19,53 | 20,17 | 20,17 |
| | | | | | | |
Radio- og fjernsynsmateriell,
pst. av | | | | | | | |
verdi | 10,35 | 11,9 | 10,35 | 10,35 | 10,35 | 0 | 10,35 |
1) Prisjustering
2) Ingen prisjustering
3) Pr. passasjer
4) For kombibiler
inntil 5000 kg
5) 12 øre
pr. vol.pst. og liter i stedet for 3,3 pst. økning av satsene.
6) Med fritak av investeringsavgift