Til Stortinget.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under de kapitler som er fordelt til komiteen på ramme-område 8.
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 |
Utgifter i kroner |
Stortinget og underliggende institusjoner |
42 |
|
Forsvarets ombudsmannsnemnd |
2 680 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 680 000 |
Justisdepartementet |
481 |
|
Direktoratet for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) |
272 034 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
247 341 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
24 393 000 |
|
70 |
Overføring til private |
300 000 |
Nærings- og handelsdepartementet |
993 |
|
Skipsfartsberedskap |
3 400 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
600 000 |
|
70 |
Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat |
2 800 000 |
Forsvarsdepartementet |
1700 |
|
Forsvarsdepartementet |
130 688 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
123 688 000 |
|
73 |
Forskning og utvikling |
7 000 000 |
1710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) |
595 664 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
322 584 000 |
|
51 |
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt |
168 523 000 |
|
52 |
Tilskudd til Forsvarets bygningstjeneste |
50 057 000 |
|
70 |
Renter låneordning |
4 500 000 |
|
76 |
Tilskudd til personalforpliktelser |
37 000 000 |
|
77 |
Tilskudd til omstilling og overdratte forpliktelser |
13 000 000 |
1719 |
|
Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) |
166 843 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
18 757 000 |
|
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet |
20 000 000 |
|
71 |
Overføringer til andre |
46 086 000 |
|
75 |
Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett |
82 000 000 |
1720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) |
1 145 291 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 145 291 000 |
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) |
1 132 645 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 009 645 000 |
|
50 |
Overføring til Statens Pensjonskasse |
108 000 000 |
|
72 |
Avgangsstimulerende tiltak |
15 000 000 |
1731 |
|
Hæren (jf. kap. 4731) |
4 555 467 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 553 467 000 |
|
72 |
Avgangsstimulerende tiltak |
2 000 000 |
1732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) |
2 733 390 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 733 390 000 |
1733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 4733) |
3 545 195 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 545 195 000 |
1734 |
|
Heimevernet (jf. kap. 4734) |
709 742 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
709 742 000 |
1735 |
|
Forsvarets etterretningstjeneste |
549 749 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
549 749 000 |
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) |
7 526 798 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
326 904 000 |
|
44 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel |
108 833 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
5 625 073 000 |
|
47 |
Nybygg og nyanlegg |
926 910 000 |
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel |
355 995 000 |
|
75 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet |
183 083 000 |
1790 |
|
Kystvakten (jf. kap. 4790) |
520 137 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
520 137 000 |
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791) |
189 303 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
189 303 000 |
1792 |
|
Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) |
281 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
281 000 000 |
1795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) |
206 332 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
146 707 000 |
|
47 |
Nybygg og nyanlegg |
35 335 000 |
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
23 150 000 |
|
72 |
Overføringer til andre |
1 140 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2463 |
|
Forsvarets bygningstjeneste |
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-211 082 000 |
|
|
2 Driftsutgifter |
211 082 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 8 |
24 266 358 000 |
Inntekter i kroner |
|
Inntekter under departementene |
3481 |
|
Direktoratet for sivilt beredskap (jf. kap. 481) |
5 043 000 |
|
3 |
Diverse inntekter |
5 043 000 |
4710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) |
40 438 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
24 500 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
12 915 000 |
|
70 |
Renter låneordning |
3 023 000 |
4720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) |
21 777 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
7 500 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
14 277 000 |
4725 |
|
Fellesinstitusjoner og inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) |
63 551 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
1 820 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
29 985 000 |
|
15 |
Refusjon arbeidsmarkedstiltak |
31 746 000 |
4731 |
|
Hæren (jf. kap. 1731) |
67 823 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
9 445 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
41 896 000 |
|
15 |
Refusjon arbeidsmarkedstiltak |
13 370 000 |
|
17 |
Refusjon lærlinger |
2 306 000 |
|
60 |
Refusjon fra fylkene |
806 000 |
4732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 1732) |
46 606 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
14 100 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
32 506 000 |
4733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 1733) |
92 946 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
23 276 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
69 670 000 |
4734 |
|
Heimevernet (jf. kap. 1734) |
2 340 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
1 100 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
1 240 000 |
4760 |
|
Nyanskaffelse av materiell, nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) |
446 447 000 |
|
47 |
Salg av eiendom |
48 374 000 |
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter |
352 723 000 |
|
49 |
Salg av boliger |
45 350 000 |
4790 |
|
Kystvakten (jf. kap. 1790) |
420 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
347 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
73 000 |
4791 |
|
Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791) |
23 626 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
23 626 000 |
4792 |
|
Norske styrker i utlandet (jf. kap. 1792) |
3 670 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
170 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
3 500 000 |
4795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) |
5 484 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
5 000 000 |
|
11 |
Salgsinntekter |
484 000 |
4799 |
|
Militære bøter |
1 109 000 |
|
80 |
Bøter |
1 109 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 8 |
821 280 000 |
|
|
Netto rammeområde 8 |
23 445 078 000 |
Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås
det i proposisjonen bevilget 23,99 mrd. kroner. Dette er en nominell økning
på 0,3 pst.
Proposisjonen fastslår at retningslinjene
og hovedmålene i St.meld. nr. 22 (1997-98), Innst. S. nr.
249 (1997-98) om Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling for
perioden 1999-2002 er styrende for hovedprioriteringene i 1999-budsjettet.
Ressursforutsetningen i meldingen la til grunn en videreføring
av nivået i 1998-budsjettet eksklusiv utgifter til internasjonale
operasjoner, som var forutsatt tilleggsbevilget.
Proposisjonen fastslår at den økonomiske
situasjonen Norge befinner seg i har framtvunget behov for innstramming
i offentlig virksomhet korrigert for lønns- og priskompensasjon
og inntektsendringer. For forsvarsbudsjettet betyr dette en reell
reduksjon på 595,3 mill. kroner (ca. 2,5 pst.), sett i
forhold til ressursforutsetningen i St.meld. nr. 22 (1997-98). Reduksjonen
skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse
i pågående internasjonale freds-operasjoner første
halvår foreslås dekket innenfor rammene for forsvarsbudsjettet.
Eventuelle utgifter for annet halvår vil bli foreslått
bevilget som tillegg til forsvarsrammen. Regjeringens intensjon
er fra og med budsjettåret 2000 å legge Langtidsmeldingens
ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.
Det er nødvendig med en reduksjon av
gjennomføring av førstegangstjenesten, ved en
kombinasjon av kortsiktige tiltak som forskyvning av hovedtyngden
av innkallingen fra juli til oktober 1999, førtidsdimittering
og evt. reduksjon av antall innkalte. Det vil videre bli nødvendig å tilpasse
balansen mellom drift og investering. Forsvaret må konsolidere
dagens driftsnivå for å kunne gjennomføre
planlagte store investeringer som bl.a. nye fregatter og jagerfly.
Arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur
vil bli prioritert. Evnen til å løse hele spekteret av
Forsvarets oppgaver er basert på kvalitet og kvantitet
i styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og dere utholdenhet.
Dette innebærer å videreføre og anskaffe nye
elementer i krigsstrukturen, å fase ut eldre og uhensiktsmessig
materiell og etablere vedtatt krigsstruktur for Hæren og
Luftforsvaret. Sjøforsvarets regionale organisasjon og
styrkeproduksjon er under vurdering, og utviklingen av Heimevernets
rolle fortsetter. Fredsorganisasjonen vil vurderes med henblikk på å realisere
krigsstrukturen og styrke prioriterte driftsområder.
Langtidsmeldingen er retningsgivende for investeringsprosjektenes
framdrift i budsjettåret 1999. Departementet har derfor
vært spesielt oppmerksom på å unngå forbruk
av midler på og unødige bindinger i virksomhet
som ikke skal videreføres. Det er ingen nye prioriterte
materiellprosjekter, kategori 1-prosjekter, i 1999.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) legger
departementet fram forslag om finansiering av norsk deltakelse i
FNs preventive operasjon i Den tidligere jugoslaviske republikken
Makedonia (UNPREDEP i FYROM). Tilleggsproposisjonen omhandler finansiering
for 1. halvår 1999 av et norsk bidrag til UNPREDEP på 160
personell ved et tillegg til forsvarsrammen for 1999 på 60
mill. kroner.
For budsjettkapitler fra andre departementer
under rammeområde 8 er det ingen større endringer
i profil og innretning. Forslaget til bevilgning under kap. 481 Direktoratet
for sivilt beredskap representerer en nominell økning på ca.
14 mill. kroner.
I henhold til Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg
nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)
er rammeområde 8 tilført 450 mill. kroner utover foreslått
bevilgning i St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
1 (1998-98).
Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er
netto utgiftsramme fastsatt til 23 895 078 000 kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Rikke Lind og Anne
Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde
og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad,
fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik
Hovind, har merket seg at budsjettforslaget i proposisjonen
er på 23,9 mrd. kroner og innebærer en nominell økning
på 0,3 pst.
Komiteen peker på at
med finansiering av utenlandsoperasjoner innenfor rammen slik det
er foreslått, innebærer dette til sammen en reell
reduksjon av budsjettet med ca. 3,5 pst. i forhold til forutsetningene
i Langtidsmeldingen.
Komiteen viser til at Stortingets
behandling av St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for
Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2001, jf. Innst.
S. nr. 245 (1997-98), ble det lagt til grunn en nullvekst for de
to første årene i planperioden, mens det ble lagt
til grunn en reell vekst på 0,5 pst. for de to siste årene.
Komiteen har videre merket seg
at Regjeringens intensjon er å legge Langtidsmeldingens
ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
antar at Regjeringen gjennom dette legger opp til å tilføre
de midler som er tapt gjennom første år av langtidsperioden
gjennom de tre siste årene av perioden, samt at prinsippet
om at utenlandsoperasjoner finansieres som tilleggsbevilgninger
legges til grunn.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen gjennom de foreslåtte bevilgninger salderer
forsvarsbudsjettet mot vernepliktens lengde og innhold. Flertallet finner
en slik fremgangsmåte uforsvarlig. Flertallet vil
komme tilbake til bevilgningsforslag senere i innstillingen.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen har til hensikt å fase ut eldre og uhensiktsmessig
materiell, og etablere vedtatt krigsstruktur for Hæren
og Luftforsvaret. Flertallet vil imidlertid peke
på at budsjettproposisjonen varsler stopp i en rekke materiellprosjekter
som er elementer i vedtatt forsvarsstruktur, samtidig med at materiell
bl.a. i Luftforsvaret foreslås tatt ut lenge før
materiellet var forutsatt utfaset. Flertallet peker
derfor på at det ikke er samsvar mellom Regjeringens intensjoner
og budsjettforslagets realiteter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringens forutsetning
er at Langtidmeldingens ressursforutsetninger legges til grunn for
perioden 1999-2002, men at Regjeringen for 1999 har måttet
redusere rammen med ca 600 mill kr av hensyn til balansen i norsk økonomi. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har fordelt reduksjonen
på 4 hovedområder: Gjennomføring av førstegangstjenesten,
materiellinvesteringer, kystvakten med særlig vekt på den
indre kystvakt og redningstjenesten.
Disse medlemmer viser til sentrumspartienes justerte
opplegg i den opprinnelige finansinnstillingen der ramme 8 ble økt
med 320 mill kr. Som resultat av forlik med Fremskrittspartiet og
Høyre ble rammen økt ytterligere med 130 mill
kr. Totalt betyr det at rammen økes med 450 mill. kroner. Disse
medlemmer vil med dette slå fast at med dette tilleggsbeløpet,
vil en få et tilfredsstillende samsvar med de mål,
strategier og forutsetninger som er nedfelt i St.meld. nr. 22 (1997-98),
Langtidsmeldingen. Disse medlemmer viser til de enkelte
budsjettkapitler vedrørende fordeling av tilleggsmidlene.
Følgende blir prioritert: Førstegangstjenesten,
kystvakt og materiellinvesteringer.
Komiteen har videre
merket seg at det ikke foreslås nye prioriterte kategori
1-prosjekter for 1999 når det gjelder materiellinvesteringer. Komiteen viser
i denne sammenheng til at materiellinvesteringsplanene skal legges
fram for Stortinget i desember i år, og vil gjennom behandlingen
av denne ta stilling til utviklingen av de ulike materiellprosjektene.
Komiteen har merket seg at det
ikke er store endringer for budsjettkapitlene for andre departementer
under rammeområde 8, og at de foreslåtte bevilgningene
for Direktoratet for sivilt beredskap følger intensjonene
til den vedtatte Langtidsmeldingen.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under de påfølgende hovedpunkter.
Komiteen har ingen avvikende
forslag til fordeling av rammeområde 8.
Kapitlet i budsjettproposisjonen bygger i hovedsak på det
sikkerhetspolitiske grunnlag slik det er beskrevet i Langtidsmeldingen.
Ettersom denne meldingen nettopp er behandlet av Stortinget er St.prp.
nr. 1 (1989-99) relativt kortfattet under dette kapitlet, og på enkelte
områder kun oppdaterende i forhold til ovennevnte melding.
Proposisjonen slår fast at bortfallet
av den tidligere blokkdelingen har fjernet faren for et omfattende koordinert
angrep mot Vest-Europa i overskuelig framtid, men har også svekket
sperrene mot mindre væpnede konflikter. Usikkerhet er et
sentralt, og trolig vedvarende trekk ved den sikkerhetspolitiske
situasjon.
Selv om det i dag ikke er rettet noen militær
trussel mot Norge, er vi fortsatt avhengige av å opprettholde
et effektivt og troverdig forsvar og delta i et bredt internasjonalt
samarbeid for å opprettholde stabilitet og en fredelig
utvikling i Nord-Europa. Slik kan vi bidra til å løse
internasjonale konflikter og hindre at nye oppstår. For å ivareta
våre nasjonale interesser, akter Regjeringen å videreføre
et aktivt engasjement innenfor de ulike sikkerhetspolitiske samarbeidsstrukturene.
Ratifiseringen av tiltredelsesprotokollene for
Polen, Ungarn og Den tsjekkiske republikk er så godt som fullført,
og den faktiske tiltredelsen ventes å finne sted før
Alliansens 50-års jubileum i april 1999.
Integreringen av de tre nye NATO-landene vil
kreve betydelige ressurser. Foreløpige beregninger viser
at felleskostnadene ved å ta opp Polen, Ungarn og Den tsjekkiske
republikk vil kunne beløpe seg til omlag 1 500 mill. dollar
(11 000 mill. kroner) til sammen over 10 år. Det er foreløpig
ikke endelig avklart hvordan disse kostnadene skal dekkes.
Under NATO-toppmøtet i Madrid sommeren
1997 var det enighet om at utvelgelsesprosessen skal gjennomgås
på nytt under toppmøte i april 1999. Samtidig som
det er bred enighet om at alliansen fortsatt skal være åpen
for nye medlemmer, foreligger ingen forpliktelser til å invitere
nye land til medlemskapsforhandlinger i 1999.
NATO-toppmøtet i Madrid besluttet at
alliansen skulle foreta en ny gjennomgang av det strategiske konsept
for alliansen. Dette bredt anlagte arbeidet er nå i gang
i NATO, og skal etter planen være sluttført innen toppmøtet
i Washington finner sted. Nødvendige endringer og oppdateringer
vil bli foretatt, samtidig som de allierte erkjenner at en rekke
sentrale punkter i det nåværende konseptet fortsatt
er høyst relevante. Det er derfor ikke aktuelt å lage
et helt nytt eller radikalt endret konsept. For Norge er det viktig
at NATO bevarer evnen til å ivareta kjernefunksjonene, samtidig
som alliansen viser seg egnet til å bidra til å løse
også nye sikkerhetspolitiske oppgaver.
Prinsippene for ny kommandostruktur ble vedtatt
av forsvarsministrene i NATO høsten 1997. Norge vil i fremtiden
bli underlagt det nye regionale hovedkvarteret i Brunssum (Nederland).
Norge vil beholde et multinasjonalt NATO-hovedkvarter i Stavanger
som et sub-regionalt felles hovedkvarter, med alle forsvarsgrener,
innenfor den nye Nordkommandoen. Dette vil medføre en sterkere
tilknytning til det kontinentale Europa enn i dag, og åpne
generelt for større norsk engasjement innenfor kommando-ordningen
på kontinentet.
Det er viktig for Norge at den nye Nordkommandoen fullt
ut ivaretar de oppgavene som i dag tilligger AFNORTHWEST. Det vil
bli en utfordring å sikre tilstrekkelig fokus mot Norge
og nordområdene i et etablert hovedkvarter som til nå ikke
har hatt norsk representasjon, og som for øvrig vil ha
et meget bredt interesseområde og omfatte et betydelig
geografisk ansvarsområde.
Det generelle transatlantiske samarbeidet er
godt og synes ikke å stå overfor umiddelbare utfordringer. USAs
sikkerhets- og forsvarspolitiske strategi legger til grunn en opprettholdelse
av en global amerikansk lederrolle basert på mindre, mer
moderne og fleksible styrker. Samtidig forutsetter USA en større
europeisk innsats for å kunne møte felles utfordringer,
også utenfor Europa og i dets umiddelbare nærområder.
Det blir stadig klarere at USA bruker langt
større ressurser på militær forskning
og utvikling enn noe annet NATO-land. Et nærmere transatlantisk
samarbeid på dette området er nødvendig
for å unngå en utvikling der USA og de europeiske
allierte reduserer sin evne til militært samvirke.
Ingenting tyder på at behovet for internasjonale
fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering vil bli mindre
i overskuelig fremtid.
Det nye mandatet til SFOR trådte i
kraft 20. juni 1998. Den militære situasjonen i Bosnia-Hercegovina er
stabil, men fortsatt gjenstår store utfordringer i forhold
til den sivile målsettingen i Dayton-avtalen.
Situasjonen i Kosovo er meget bekymringsfull.
Konflikten mellom serbiske styrker og den kosovoalbanske frigjøringshæren
fortsetter. Den humanitære situasjonen kan bli prekær.
Spredning av konflikten kan føre til en ny Balkan-konflikt.
En slik utvikling ville få alvorlige følger for
stabilitet og sikkerhet i Europa. Norge har bidratt til FN UNPREDEP
i FYROM (Makedonia). Behovet for en slik preventiv internasjonal
styrke i FYROM har økt på grunn av den sterkt
forverrede situasjonen i Kosovo.
Arbeidet med å utvikle et tettere institusjonelt
rammeverk og et styrket samarbeid i forholdet NATO-VEU og EU-VEU,
vil fortsette inn i 1999. Det er en generelt uttalt målsetting,
at innen NATO-toppmøtet i april 1999 vil en betydelig framgang
måtte finne sted i arbeidet med å utvikle den
europeiske sikkerhets- og forsvarsidentitet innenfor alliansen (ESDI).
Aktiv og konstruktiv russisk deltagelse i det
europeiske sikkerhetspolitiske samarbeidet er avgjørende for
framtidig stabilitet i Europa. Det er bred enighet innen NATO om
at samarbeidet med Russland skal prioriteres høyt. Utfordringene
nå består i å videreutvikle og gi det
etablerte samarbeidsforholdet et mer praktisk innhold. Likevel er
det fortsatt en utbredt russisk skepsis overfor NATO. I tillegg
har Russlands store økonomiske problemer fått
følger for gjennomføring av planlagt militære
samarbeidsprosjekt og aktiviteter, blant annet innenfor rammen av
PfP.
Det utvidede og formaliserte samarbeidet mellom NATO
og Russland er meget viktig også for det bilaterale forholdet
mellom Norge og Russland. Regjeringen legger stor vekt på å videreutvikle
samarbeidet med Russland innenfor rammen av NATO.
NATO og Ukraina undertegnet et Charter om partnerskap
under toppmøtet i Madrid. Dette innebærer en styrking
av Ukrainas forhold til NATO, og må ses på som
et uttrykk for landets viktige posisjon i utviklingen av stabilitet
i Sentral- og Øst-Europa.
Fra norsk side støtter man utviklingen
av tettere politiske forbindelser mellom NATO og Ukraina og en styrking
av det praktiske forsvarssamarbeidet.
Partnerskap for fred (PfP) og Det euro-atlantiske samarbeidsråd
(EAPC) danner rammen for NATOs samarbeid med andre land i Europa.
PfP har vist seg å være et fleksibelt instrument
som kan tilpasses de individuelle behov til hvert enkelt partnerland.
For Norge er det en viktig målsetting
at den militære nytteverdien av PfP styrkes, og at også Russland trekkes
sterkere med i samarbeidet. Opprettelsen av EAPC i mai 1997 hadde
som intensjon ytterligere å styrke og formalisere samarbeidet
med de partnerland som ikke blir opptatt som medlemmer i alliansen
i første omgang, eller som ikke hadde ønske om medlemskap.
Et sentralt element i det utvidede samarbeidet er partnerlandenes
adgang til å etablerte permanente militære liason-funksjoner
ved allierte hovedkvarter på regionalt og strategisk kommandonivå.
Det regionale samarbeidet innenfor PfP (EAPC)
vil trolig få økt betydning. For å unngå en «regionalisering» av
sikkerheten, legges det fra norsk side stor vekt på at
slikt samarbeid må være åpent for alle
interesserte og fast forankret i den overordnede NATO, PfP-kontekst.
Utviklingen i Russland preges av manglende politisk kontinuitet
og skiftende allianser. Denne situasjonen reduserer mulighetene
for at sentrale myndigheter kan føre en langsiktig, konsekvent
og forutsigbar politikk.
Den økonomiske krisen og spenningene
mellom presidenten, Regjeringen og dumaen vanskeliggjør gjennomføringen
av effektive reformer. Økonomiske innstrammingstiltak vil
på kort sikt føre til at situasjonen forverres.
Disse faktorene utgjør et betydelig destabiliserende potensial.
Gjennomføringen av reformer i Russlands
forsvar hemmes fortsatt av ulike militære sektorinteresser, tradisjonell
tenkning fra sovjetperioden og i særdeleshet av manglende økonomiske
ressurser. Likevel har det russiske forsvaret i 1998 gjennomført
meget omfattende endringer. Reduksjoner i styrken til 1,2 mill.
forventes å være fullført i løpet
av 1998. Som en konsekvens av de omfattende reduksjonene innenfor konvensjonelle
styrker, har sjøbaserte kjernefysiske våpen fått
større betydning i russisk militær planlegging.
Den russiske Nordflåtens hovedoppgave
er i dag knyttet til deployering og sikring av kjernefysiske våpen.
Nordflåten er den klart viktigste og høyest prioriterte
av de fire russiske flåtene.
I Leningrad militærdistrikt er de operative
divisjoner reorganisert til brigader, og flere enheter er satt på mobiliseringsstatus.
Samtidig er kommandostrukturen blitt forenklet. Overgang fra divisjon-
til brigadestrukturen i hæren innebærer vektlegging
av større fleksibilitet og mobilitet. Videre er flyvåpenet
slått sammen med luftforsvarsstyrkene. Hvis strukturendringene innenfor
luftstyrkene lykkes, vil dette totalt sett gi økt stridspotensial
til tross for reduksjoner i antall fly og mannskaper.
Selv om reduksjoner i aktive avdelinger har
vært omfattende, vil det fortsatt være et stort
stridspotensiale i våre nærområder ved
at materiellet plasseres i lagre som kan regenerere styrker på lengre
sikt. Det forventes at de påbegynte reformene vil frigjøre
driftsmidler som igjen kan oppdatere den gjenværende struktur
med nytt og moderne materiell.
Nordisk forsvarsrelatert samarbeid er de seneste år blitt
betraktelig styrket. Denne utviklingen er i vesentlig grad et resultat
av at Sverige og Finland har valgt en langt mer aktiv rolle på den
internasjonale arena enn tidligere, gjennom sitt medlemskap i EU,
sin observatørstatus i VEU og sine partnerskapsavtaler med
NATO. Det er derfor naturlig at den nordiske dimensjonen tillegges økt
betydning i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Det har i løpet av de siste par årene
oppstått en gryende debatt i både Sverige og Finland
om forholdet til NATO, og de øvrige nordiske land følger
nøye med i denne utvikling. Et eventuelt framtidig svensk
og/eller finsk NATO-medlemskap ville i vesentlig grad endre
forutsetninger for vår egen forsvarsplanlegging.
Utviklingen i Østersjøområdet
er av stor betydning for de nordiske land, og samarbeidet om forsvarsrelatert
støtte til de tre baltiske land har allerede utviklet seg til å bli
en viktig del av den nordiske agenda.
Det er i dag allment erkjent at den politiske
og militære utvikling i Østersjøregionen
i betydelig grad vil påvirke situasjonen i det øvrige
Europa. Det framtidige forholdet mellom Russland og de baltiske
land vil være et sentralt aspekt i Østersjøregionens
videre utvikling. Spørsmålet om et mulig framtidig
medlemskap i NATO for de baltiske land vil aktualisere dette ytterligere.
Russland vil måtte spille en betydelig
rolle i utformingen av samarbeidskonstellasjonene i Østersjøregionen.
For at de baltiske land skal kunne innlede en normaliseringsprosess
i forhold til Russland, vil det bli behov for en betydelig støtte
og medvirkning fra land i Vest-Europa. Heri ligger en viktig utfordring
også for Norge.
Fra russisk side er det i ulike sammenhenger
blitt foreslått å etablere tillitskapende tiltak
på regional basis i Østersjøområdet.
Såvel de nordiske som de baltiske land har i denne sammenheng
vært opptatt av å begrense risikoen for såkalt «regionalisering».
På den annen side anser man fra norsk side at det på en
del områder kan være nyttig å etablere
regionale samarbeids- og konsultasjonsordninger. Slike ordninger
bør imidlertid ha en klar tidsavgrensning og være åpen
for deltakelse for alle interesserte land.
Samarbeidet i NATO utgjør fortsatt
den langt viktigste dimensjonen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Parallelt med den sikkerhetspolitiske omveltningen i Europa i løpet
av de siste tiår, har NATO-samarbeidets orientering endret
seg radikalt. Tilpasningene i og av NATO vil trolig fortsette. Fra
norsk side hilses dette velkommen, samtidig som det legges stor
vekt på at kjernen i det tradisjonelle alliansesamarbeidet
bibeholdes som en nødvendig forutsetning for å opprettholde
et effektivt og troverdig militærpolitisk samarbeid over
Atlanterhavet.
En spesiell utfordring i tiden framover vil
være å sikre full integrering av de nye medlemmene
i det militære samarbeidet, samtidig som NATO opprettholder en
tilstrekkelig evne til effektivt å kunne operere innenfor
et bredt spekter av ulike operasjonstyper. Den politiske utvikling
endrer alliansesamarbeidet og nasjonale militære strukturer.
Sammen med økte krav til teknologisk spesialkompetanse,
understreker denne utvikling behovet for å kunne styrke
NATO-samarbeidet.
VEU har det siste året arbeidet med å styrke
sitt forhold til NATO og EU. For Norge er det viktig å vektlegge
betydningen av at VEU fortsatt utvikler seg som en selvstendig organisasjon
med noenlunde balanserte forbindelser til både NATO og
EU. Det er i vår interesse at dette skjer i nært
samarbeid med NATO og USA slik at VEU blir et supplerende krisehåndteringsorgan til
NATO.
Regjeringen tar fortsatt sikte på at
Norge skal bidra substansielt til internasjonale fredsoperasjoner
i regi av NATO, FN, OSSE eller VEU. De grunnleggende prinsippene
for denne deltakelsen ligger fast. Norge skal kun delta i internasjonale
fredsoperasjoner med basis i internasjonal rett, og det skal søkes å oppnå internasjonal
konsensus for slike operasjoner, deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner
skal være en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk,
norske bidrag skal dessuten fortrinnsvis være substansielle nok
til å spille en reell rolle, og bør også være
del av en bred strategi der også økonomiske, politiske
og humanitære virkemidler tas i bruk. Det er også et grunnleggende
kriterium at personellsikkerhet for norske styrker til enhver tid
skal være så god som mulig.
Norge vil fra 1. januar 1999 inneha formannskapet
i OSSE for ett år, og dermed få en meget krevende
posisjon i den videre utvikling av europeisk sikkerhet.
Aktuelle faglige innsatsområder gjelder
i særlig grad sluttføringen av arbeidet med den
såkalte sikkerhetsmodellen for 21. århundre og
krisehåndtering i regi av OSSE, herunder utvikling av samarbeidet
mellom OSSE og NATO. Hovedhensikten med sikkerhetsmodellen er å utnytte
de fortrinnene OSSE har som alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon.
Kjernen i arbeidet er utviklingen av et gjensidig forsterkende partnerskap mellom
alle europeiske sikkerhetsorganisasjoner og deres europeiske medlemsstater.
Rustningskontroll og overholdelse av eksisterende avtaler på dette
området vil ha en viktig plass i sikkerhetsmodellen.
Samarbeidet mellom Norge og Russland finner
sted både bilateralt, trilateralt (med USA) og innenfor
rammen av Det permanente fellesrådet (PJC) og PfP.
Det bilaterale samarbeidet er baser på de
to rammeavtaler som ble undertegnet i 1995. Den ene avtalen gjelder
forsvarsrelatert samarbeid generelt, mens den andre gjelder forsvarsrelatert
miljøsamarbeid. I henhold til den første avtalen
blir det utarbeidet årlige tiltaksplaner. En ny tiltaksplan
for 1999, som blant annet vil omfatte sikkerhets- og forsvarspolitiske samtaler,
militære stabssamtaler og militære besøksutvekslinger,
er under utarbeidelse.
CFE-avtalen er en grunnpilar i arbeidet for å begrense
offensiv militær kapasitet, sikre stabilitet og bidra til å hindre
destabiliserende styrkeansamlinger, også i eventuelle framtidige
krisesituasjoner. Tilpasningen av avtalen til nye sikkerhetspolitiske
rammebetingelser har til hensikt å sikre at avtalen også i
framtiden bevarer sin sentrale plass i de nye europeiske sikkerhetsstrukturer.
Det er viktig for Norge å beholde bestemmelser
som begrenser muligheten for styrkekonsentrasjon i Leningrad militærdistrikt,
og det er av stor betydning at flankeregimet, slik det ble modifisert
på tilsynskonferansen i 1996, blir videreført
i en tilpasset avtale.
Det er viktig for Norge at en revidert CFE-avtale sikrer
minst like stor grad av innsyn og informasjonsutveksling som dagens
avtale. Det er også vesentlig å beholde dagens
muligheter for mottak av allierte forsterkninger innenfor avtalens
rammer.
I årene framover vil det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet
fortsatt ha et særlig fokus på samarbeidet om
internasjonale fredsoperasjoner. NORDCAPS-samarbeidet skal forbedre
de nordiske lands kapasitet til å operere sammen ved beslutning
om deltakelse i regi av FN, NATO, OSSE eller VEU. Målet
er ved behov å kunne stille en felles nordisk styrkeenhet
opp til brigadestørrelse.
Alle de nordiske land er involvert i samtlige
av de større multilaterale prosjektene overfor de baltiske land,
og det nordiske samarbeidet om forsvarsrelatert støtte
til Baltikum vil få ytterligere oppmerksomhet de nærmeste årene.
I løpet av få år
har man fra norsk side i betydelig grad intensivert den forsvarsrelaterte
støtten til de baltiske land. Bak denne utviklingen ligger
en erkjennelse av at det er viktig å bidra til å påvirke
utviklingen i Østersjøregionen i retning av stabilitet
og demokrati, og at dette kan oppnås blant annet ved å integrere
de baltiske land i bilateralt og multilateralt samarbeid, også på det
sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Det er dessuten
av stor betydning å bidra til at forsvarssystemene i de
baltiske land utvikles innenfor de rammer og i henhold til de regler
som naturlig hører hjemme i land med demokratisk styresett.
For nærmere informasjon om de multilaterale
prosjektene vises til St.prp. nr. 1 (1997-98).
Det rene bilaterale samarbeidet mellom Norge
og hvert av de baltiske land har hittil vært mer begrenset, og
fra norsk side er man innstilt på å trappe opp
de bilaterale forbindelsene.
Regjeringen legger vekt på at Forsvaret
skal sørge for en effektiv suverenitetshevdelse, og at
de ressursene som finnes i de store havområder og på havbunnen
forvaltes og kontrolleres i tråd med FNs havrettskonvensjon, øvrig
relevant avtaleverk og folkeretten. Dette innebærer ulike
oppsynsoppgaver for Forsvaret. Kystvakten er den delen av Forsvaret
som først og fremst utøver ressurskontroll og
håndhever rettigheter i havområder underlagt norsk
suverenitet og jurisdiksjon.
En avtale om fangstrapportering og inspeksjon
utenfor 200 mils-sone vil innebære flere oppgaver for Kystvakten
i internasjonale farvann. Andre forhold som vil kreve større
tilstedeværelse for Kystvakten i årene fremover,
vil være den økte skips- og cruisetrafikken, kontrolltiltak
i henhold til Schengen-regelverket og mulighetene for framtidig
utvikling av petroleumsaktiviteten i nordområdene.
Betydningen av kontroll med landets ressurser
til havs vil, sammen med usikkerheten om den videre sikkerhetspolitiske
utviklingen, kreve et forsvar med en bredere innretning enn tidligere.
Forsvaret er fortsatt grunnpilaren i Regjeringens sikkerhetspolitikk,
og skal både kunne forsvare landet mot militære
angrep og kunne bidra til å håndtere kriser av
varierende omfang og karakter. En godt utbygd etterretnings- og overvåkingstjeneste
er en forutsetning for å kunne forebygge og håndtere
episoder, kriser og militære angrep. Evne til militært
samvirke med allierte styrker på norsk territorium utgjør
en integrert del av vår evne til å håndtere
kriser og militære angrep.
Forsvaret vil fortsatt være et sentralt
virkemiddel for å bygge ut samarbeid og kontakt med ikke-allierte
og dermed medvirke til økt tillit og stabilitet.
Komiteen viser til
at hovedtrekkene i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser slik
de ble beskrevet i St.meld. nr. 22 (1997-98) ligger fast. Komiteen viser i
denne sammenheng til merknadene i Innst. S. nr. 245 (1997-98) og
Stortingets behandling av denne 18. juni 1998, der de overordnede
mål for norsk sikkerhetspolitikk slås fast.
Komiteen vil allikevel peke på at
bortfallet av den kalde krigen og blokkdelingen har gitt nye muligheter for
en fredelig utvikling, samtidig med at usikkerhet likevel er et
sentralt og trolig vedvarende trekk ved den sikkerhetspolitiske
situasjon.
Komiteen legger disse dimensjonerende
forutsetninger til grunn for utformingen av Forsvaret.
Komiteen vil peke på det
alvorlige i den økonomiske og sosiale utviklingen i Russland,
og som er en betydelig utfordring for russiske myndigheter. En forverring
av situasjonen kan føre til indre spenninger som vil kunne
virke destabiliserende på den innenrikspolitiske situasjon
og medføre utfordringer for Russlands nabostater.
På den militære side har komiteen merket
seg de omfattende endringer som har skjedd i det russiske forsvaret
og at styrkereduksjonene i løpet av 1998 vil føre til
at de konvensjonelle styrkene blir redusert til ca. 1,2 millioner
menn.
Komiteen vil, når det
gjelder sjøbaserte kjernefysiske våpen og den
relativt sett økte betydning Nordflåten har i
russisk forsvarstenkning, vise til sine merknader i Innst. S. nr.
245 (1997-98), jf. St.meld. nr. 22 (1997-98).
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
legger opp til videreføring av bilaterale tiltak innenfor
forsvarsrelatert samarbeid med Russland.
Komiteen bifaller en utvikling
som styrker det nordiske forsvarsrelaterte samarbeide - og vil understreke
betydningen av at Finland og Sverige nå er knyttet sterkere
opp mot internasjonale organisasjoner av sikkerhetspolitisk karakter
gjennom medlemskap i EU, observatørstatus i VEU og partnerskapsavtale
med NATO.
Komiteen har merket seg at det
gjennom den siste tid har foregått en økende debatt
såvel i Finland som Sverige om forholdet til NATO.
Komiteen vil understreke at et
eventuelt svensk og/eller finsk NATO-medlemskap i en viss
grad vil kunne endre forutsetningene for vår egen forsvarsplanlegging.
Komiteen vil understreke betydningen
for stabiliteten i Nord-Europa av at også de baltiske republikker
trekkes med i de europeiske og euro-atlantiske sikkerhetsstrukturer.
Komiteen vil spesielt peke på at
det er viktig for Norge, men også for våre nordiske
naboland at revisjonen av CFE-avtalen bygger videre på bestemmelser som
begrenser styrkekonsentrasjonen i Leningrad militærdistrikt
gjennom bibehold av flankeregimet slik det ble utformet i 1996. Komiteen vil
videre peke på at en revidert avtale må sikre
minst like gode muligheter for verifikasjon og innsyn som dagens
avtale.
Komiteen vil særlig
understreke betydningen av at avtalens rammer må sikre
at dagens muligheter for mottak av allierte forsterkninger bibeholdes.
Komiteen vil videre vise til
Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel, ikke minst
når det gjelder betydningen av landets ressurser til havs.
Dette vil kreve et forsvar med en bredere innretning enn tidligere.
Komiteen viser til at en betydelig
utbygging av Forsvarets spesialstyrker vil gi utvidet fleksibilitet
og økt evne til å møte skiftende utfordringer
både i invasjons- og territorialforsvaret, i suverenitetshåndhevelsen
på kontinentalsokkelen, i forebygging av terrorisme og
i allierte og internasjonale fredsbevarende og fredsopprettende
operasjoner. Komiteen ber om at departementet vurderer å fremme
forslag i samsvar med dette i tilknytning til behandlingen av budsjettet for året
2000.
Komiteen vil understreke betydningen
av å dimensjonere Forsvaret for å forsvare landet
mot militære angrep, bidra til krisehåndtering,
ha tilstrekkelig kapasitet for etterretnings- og overvåkningstjeneste, samt
ha evne til militært samvirke med allierte styrker.
Komiteen vil peke på at
en rekke faktorer vil påvirke oppgavene som nå utføres.
Dette gjelder avtale om fangstrapportering og inspeksjon utenfor
200 milssonen, økt skips- og cruisetrafikk, tradisjonell
ressursbeskyttelse innenfor norske suverenitetsområder, kontrolltiltak
i henhold til Schengen-regelverket og fremtidig utvikling av petroleumsaktiviteten
i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at departementet har til hensikt å bidra
med støtte til omskolering av overtallige russiske offiserer
i Nordvest-Russland. Disse medlemmer mener at dette
ikke er en naturlig belastningssak for forsvarsbudsjettet. En eventuell
bevilgning til dette formål ville være mer naturlig under
Utenriksdepartementets budsjettområder, dersom et slikt
forslag antas å ha en avspenningseffekt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Bruk av midler over Forsvarsdepartementets
budsjetter til omskolering av overtallige russiske offiserer bifalles
ikke.»
Regjeringens budsjettforslag innebærer
en samlet utgiftsramme for Forsvarsdepartementet på 23
929,2 mill. kroner. Utgiftene til norsk deltakelse i internasjonale
fredsoperasjoner første halvår foreslås
dekket innenfor denne rammen. Utgiftene til eventuell norsk deltakelse
i slike operasjoner annet halvår vil bli foreslått
bevilget som tillegg til forsvarsrammen.
Forsvarsdepartementet får en reell
reduksjon på ca. 595 mill. kroner (korrigert for inntektsendringer). Reduksjonen
skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse
i pågående internasjonale fredsoperasjoner
første halvår foreslås dekket innenfor rammene
for forsvarsbudsjettet. Til internasjonale fredsoperasjoner
er det avsatt midler fram til første utskifting av styrkene.
Regjeringen legger i sine hovedretningslinjer
stor vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjon gir handlefrihet
til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur
og planer de nærmeste årene. Forsvaret løser sine
oppgaver med den styrkestruktur som til enhver tid er avgjørende
for hvilke ambisjoner som kan oppnås innen de ulike oppgaver.
Kravet til balansert og målrettet utvikling av styrkestrukturen
er således styrende for investeringsvirksomheten og utdanning/trening.
Regjeringen legger opp til å konsolidere
dagens driftsnivå gjennom de neste fire årene.
Det er av avgjørende betydning at virksomheten neste år tilpasses
de tilgjengelige midler.
Omstilling er fortsatt et viktig virkemiddel
for å gjennomføre hovedprioriteringene i St.meld.
nr. 22 (1997-98) og omfatter både endringer i styrings-
og organisasjonsformer så vel som endringer i krigsstrukturen
og fredsorganisasjonen.
Driftssituasjonen er stram og framtvinger prioriteringer
innen drift og vedlikehold. Forsvaret må søke å stabilisere
driftskostnadene for å kunne gjennomføre kommende
store investeringer.
Inndekning av utgiftene ved internasjonale fredsoperasjoner
gjør det nødvendig med innstramminger på et
allerede stramt driftsbudsjett. En midlertidig reduksjon av gjennomføring
av førstegangstjenesten blir nødvendig.
Forsvarets styrkestruktur vil bli utviklet i
samsvar med de retningslinjene Stortinget sluttet seg til ved behandlingen
av Langtidsmeldingen for 1999-2002. Det er avgjørende at
styrkestrukturen såvel i 1999 som i de resterende år
i perioden innrettes mot 1) et helhetlig forsvar der de ulike delene
av virksomheten er nøye avstemt mot hverandre og mot Forsvarets
oppgaver i fred, krise og krig, 2) handlefrihet til å kunne møte
endrede forutsetninger og 3) et nøkternt kvalitetsnivå og
omfang av styrker.
Hovedretningslinjene setter også krav
til å bevare handlefrihet for å kunne møte
endrede forutsetninger. Evnen til å løse hele
spekteret av Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig er basert
på styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og deres utholdenhet.
Et best mulig forhold mellom kvantitet og kvalitet er avgjørende
for yteevnen.
På sidene 26-28 i proposisjonen beskriver
departementet nærmere krigsstrukturen for landforsvar,
sjøforsvar og luftforsvar.
Endringer i NATOs kommandostruktur og den generelle
ressurssituasjon stiller krav til et framtidsrettet og effektivt
kommando- og ledelsesapparat i Forsvaret. Vurderinger av muligheter
for ytterligere effektivisering av Forsvarets øverste militære
ledelse vil bli videreført.
Departementet foreslår å avvikle
330-skvadronens detasjement på Vigra med virkning fra 1.
januar 1999.
Innenfor Kystvaktens driftsbudsjett vil oppgavene
til havs bli prioritert. For Indre kystvakt vil fire av dagens syv
fartøyer tas ut av tjeneste. Antallet bruksvaktfartøyer
reduseres fra syv til fem, hvorav ett overføres Indre kystvakt.
Forsvaret vil ha en reaksjonsevne og utholdenhet som
gjør det i stand til å reagere fleksibelt og effektivt på en
avpasset måte i forhold til en oppstått situasjon. Operativ
evne vil være avhengig av flere faktorer bl.a. øvings-
og treningsnivået, materiellkvalitet, logistikk, støtte
og ledelse.
Styring av virksomheter i Forsvaret følger
prinsippene for mål- og resultatstyring. Utviklingen av
et helhetlig styringssystem i Forsvaret skjer gradvis og skal tilfredsstille
disse prinsippene, Forsvarets styringskonsept og kravene i statens økonomireglement.
Utdanningen av befal og sivile skal videreføre
intensjonene i Langtidsmeldingen og St.meld. nr. 22 (1992-93) Om
utdanning i Forsvaret. Forsvarets utdanningsvirksomhet gis høy
prioritet. Målet er optimal ressursutnyttelse i og mellom
forsvarsgrenene, noe som vil innebære flere utredninger
med sikte på mer kosteffektiv organisasjon.
Den stramme budsjettrammen gjør det
nødvendig å redusere utgiftene knyttet til gjennomføringen
av førstegangstjenesten for 1999. For å oppnå dette
vil hovedtyngden av innkallingen forskyves fra juli til oktober.
I tillegg foreslår Regjeringen at adgangen til å redusere
tjenestetiden utvides fra 4 uker til inntil 12 uker for mannskaper
med 12 måneders tjeneste, og at dette gjøres gjeldende
både for de som allerede er innkalt i 1998 og for mannskaper
som innkalles i 1999. Videre foreslås det at mannskaper
med kortere førstegangstjeneste kan bli førtidsdimittert
inntil to uker. Tiltakene, som i utgangspunktet gjelder for alle
forsvarsgrenene, er under utforming og det er usikkerhet knyttet
til dem. Det er derfor ikke mulig å fastslå endelig
omfang, fordeling mellom - eller de endelige konsekvenser for -
de enkelte forsvarsgrener. P.g.a. usikkerheten vil departementet
om nødvendig komme tilbake med justeringer mellom forsvarsgrenvise
tildelinger i omgrupperingen.
Det arbeides med å utvikle andre indikatorer
for repetisjonstjenesten enn antall tjenestegjørende dager da
dette ikke gir et tilfredsstillende bilde av resultatet av trenings-
og øvingsvirksomheten.
Det kan bli aktuelt med en viss reduksjon av
innkallingsstyrken i 1999 i tillegg til redusert tjeneste for å oppnå de
kortsiktige innsparingsmål.
Det overordnede mål med øvings-
og treningsvirksomheten er å sette Forsvarets organisasjon
i stand til å løse pålagte oppgaver i
fred, krise og krig. Målet er at øvings- og treningsnivået
skal være på et nivå og av en slik kvalitet
at det sikrer Forsvarets evne til å løse pålagte
nasjonale oppgaver, sikrer samvirke med allierte forsterkninger,
ivaretar internasjonale forpliktelser og bidrar til en videreutvikling
av PfP-samarbeidet.
Hæren og til dels Heimevernet vil øke
aktivitetsnivået med hensyn til repetisjonstjeneste, mens
Sjøforsvaret og Luftforsvaret reduserer aktiviteten på dette området.
Til materiellinvesteringer foreslås
det bevilget 5 625 mill. kroner. Dette medfører en reell
reduksjon på 419 mill. kroner, 7 pst. i forhold til vedtatt
budsjett 1998 (Blå bok). Det legges ikke fram nye kategori
1-prosjekter i proposisjonen. Det er planlagt inngått nye
kontrakter på materiellinvesteringer for til sammen 4 454 mill.
kroner i 1999.
Forslagene til bygg- og anleggsinvesteringer
reflekterer Forsvarets investeringsstrategi og hovedprioriteringer
knyttet til omstillingen av Forsvaret. Det er totalt satt av 1 217
mill. kroner til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer
i 1999. Det er satt av 539 mill. kroner til fellesfinansierte prosjekter.
Sett mot det tilskuddet Norge mottar fra NATO, utgjør disse utgiftene
netto 186 mill. kroner.
Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer
innen drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for
tilgjengeligheten av materiell og den operative evne. Arbeidet med å samordne
materiellforvaltningen og forbedre logistikkprosessene vil bli videreført
i 1999. Det er et mål å sørge for en
effektiv fordeling av oppgaver mellom Forsvaret og sivil sektor.
I denne sammenheng vil økt kjøp av eksterne tjenester
bli vurdert.
For å realisere Hærens krigsstruktur
og styrke de prioriterte driftsområdene arbeides det for å lokalisere
og realisere eventuelle ytterligere innsparingsmuligheter i Hærens
fredsorganisasjon. Arbeidet med å tilpasse Sjøforsvarets
fredsorganisasjon til krigsstrukturen følges opp ved en
vurdering av Sjøforsvarets regionale organisasjon og av
visse sider ved styrkeproduksjonen.
Regjeringen tar sikte på midlertidig å utplassere
et av Forsvarets Sea King redningshelikoptre til Rygge hovedflystasjon
for å styrke redningsberedskapen ved det tidligst praktisk
mulige tidspunkt.
Å løse Forsvarets oppgaver
i fred, krise og krig stiller høye krav til personellets
spisskompetanse, kontinuitet og erfaring. Departementets overordnede
målsetting er å ha et høyt motivert personalkorps
med tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene.
Forsvarsdepartementet vil følge opp de familiepolitiske
målsettinger som følger av strategisk plan for
likestilling i Forsvaret. I løpet av 1999 vil det bli vurdert
iverksatt nye tiltak for å øke rekrutteringen
av kvinner til Forsvaret. Forsvaret har nedsatt en arbeidsgruppe
som skal utarbeide en handlingsplan for å legge til rette
for økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn
til Forsvaret. Grunnet reduksjonene i førstegangstjenesten
vil en ny etappevis økning av antall lærlinger
bli vanskelig å oppnå i 1999. Departementet vil arbeide
videre med å klarlegge konsekvensene av den reduserte førstegangstjenesten
og utarbeide konkrete delmål for antall lærlinger.
Forskning og utvikling (FoU) har avgjørende betydning
for forsvarsplanleggingen og gjennomføringen av materiellanskaffelsene.
Forsvarets FoU-innsats skal bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell
utvikling innen alle felter av den politiske og militære
ledelsens ansvarsområde ved å sikre et best mulig
kunnskapsgrunnlag for virksomheten. Budsjettnivået fra
1998 videreføres i store trekk.
Forsvarsdepartementet har ansvaret for å gjennomføre
Regjeringens miljøvernpolitikk i forsvarssektoren. Som
en oppfølgning av Regjeringens satsing på utvikling
av sektorvise miljøhandlingsplaner har departementet i
samarbeid med Forsvarets overkommando utarbeidet en handlingsplan
for miljøvern for Forsvaret. Planen tar utgangspunkt i
den nasjonale miljøvernpolitikken og rettes primært
inn mot Forsvarets militære organisasjon. I tillegg til
satsningen innenfor de enkelte miljøvernpolitiske resultatområder,
legges betydelige ressurser i innføringen av et felles
system for ledelse og rapportering av miljøvernarbeidet.
Informasjonsteknologi spiller en stadig viktigere rolle
i utviklingen av systemer for styring, ledelse og gjennomføring
av Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. En overordnet målsetting
for bruk av informasjonsteknologi er ønsket om å hente
ut gevinster i form av økt produktivitet og bedre kvalitet
på produkter. Fokus for Forsvarets prioriteringer på dette
området i 1999 skal derfor rettes mot å dekke
det totale informasjonsbehov som er nødvendig for effektiv produksjon
i fred, krise og krig.
Komiteen viser til
kapittel III Hovedmål og virkemidler i proposisjonen der
det framgår at departementet finner det nødvendig
med en midlertidig reduksjon i gjennomføring av førstegangstjenesten.
På spørsmål fra komiteen om
innsparingspotensialet ved en slik reduksjon svarer forsvarsministeren
i brev av 13. november 1998 følgende:
« I utgangspunktet har departementet anslått
et innsparingsbehov på ca. 300 mill. kroner for å holde seg
innenfor gitte driftsrammer. Forsvarets Overkommando har ennå ikke
fullført nødvendige beregninger i hvor langt man
må gå i bruken av de ulike tiltakene som er skissert
for gjennomføringen av førstegangstjenesten. Disse
planlegges fremsendt departementet i begynnelse av desember.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
minner om at herværende innstilling i henhold til Stortingets
reviderte arbeidsordning avgis 1. desember. Flertallet finner
det meget kritikkverdig at departementet fremmer forslag som har
så alvorlige følger for en bærebjelke
i det norske forsvaret, den alminnelige verneplikt gjennom førstegangstjenesten,
uten at en i det minste sikrer at Stortinget forelegges et tilstrekkelig
beslutningsgrunnlag før komitéinnstillingen må avgis.
Flertallet viser til de opplysninger
som er framkommet på foreløpig grunnlag gjennom
høringer i komiteen. Flertallet finner det
uforsvarlig å gjennomføre de forslåtte
reduksjoner i førstegangstjenesten, som vil bidra til å svekke
førstegangstjenestens kompetansebyggende virkning og som
i tillegg vil svekke våpengrenenes operative evne og den alminnelige
beredskap.
Komiteens mindretall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg
at regjeringen har valgt å redusere utgiftene med gjennomføringen
av førstegangstjenesten i 1999 med inntil 300 mill. Mindretallet har
videre merket seg at budsjettforslaget beskriver de ulike tiltak
som kan bli nødvendig vedrørende gjennomføringen
av førstegangstjenesten og at det er redegjort for konsekvensene
så som forringet utdanningsnivå for denne årsklassen,
midlertidig omdisponering av personell tilknyttet soldatopplæringen
og i perioder redusert støtte til fredsdriften. Regjeringen
sier videre at det er knyttet usikkerhet til tiltaket, og en forutsetter
om nødvendig å komme tilbake til Stortinget i
en egen omgruppering. Mindretallet har merket seg
at forslaget om redusert tjenstetid er et ekstraordinært
tiltak for 1999, og at regjeringen har understreket at tjenestemønsteret
skal fastholdes.
Mindretallet vil videre understreke
at det er viktig at gjennomføringen av førstegangstjenesten
er mest mulig lik og rettferdig for alle, og at den er forutsigbar
både for de vernepliktige og Forsvaret. Mindretallet er
derfor tilfreds med at Sentrumspartiene har budsjettmessig dekning
for å kunne opprettholde samme gjennomføring i
1999 som inneværende år.
Komiteen viser for øvrig
til St.meld. nr. 22 (1997-98) og Innst. S. nr. 245 (1997-98) som
gir de nødvendige retningslinjer for den alminnelige verneplikt
og førstegangstjenestens stilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har merket seg at Forsvarsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan med
målsetting om å øke rekruttering av personer
med innvandrerbakgrunn til både sivile og militære
stillinger i departementet og underliggende etater, herunder Forsvaret. Flertallet er
innforstått med at dette tiltaket har sin bakgrunn
i regjeringens og Stortingets målsetting om økt
integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Flertallet deler
departementets syn på at denne handlingsplanen er nødvendig
bl.a. for at Forsvaret vil få stadig flere norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn som skal avtjene sin førstegangstjeneste.
I en slik sammenheng er det viktig at de også møter
befal og tilsatte med innvandrerbakgrunn. Flertallet ser
positivt på at departementet iverksetter handlingsplanen
og forutsetter at det, som et ledd i det personalpolitiske samarbeidet,
er nær kontakt om gjennomføringen mellom Forsvarets
ledelse og organisasjonene.
Komiteens mindretall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at
det skal iverksettes særlige tiltak for å rekruttere
personer med innvandrerbakgrunn til Forsvarets skoler, herunder
kvotering ved opptak. Mindretallet vil i den sammenheng
vise til at helt siden adelen ble avskaffet i Norge, har Forsvaret
hatt en meget sterk tradisjon for likebehandling av alle norske
borgere, helt uten hensyn til rang og stand, sosial og etnisk bakgrunn
osv., og at dette har hatt stor betydning for den sosiale utjevning
i Norge.
På denne bakgrunn er mindretallet ikke
enig i at det innføres ordninger med kvotering på etnisk grunnlag
innenfor Forsvaret. Mindretallet vil også understreke
nødvendigheten av at sikkerhetsklareringer gjennomføres
på en betryggende måte i alle deler av Forsvaret.
Mindretallet fremmer følgende
forslag:
«Kvotering på etnisk
grunnlag gjennomføres ikke.»
Komiteen viser for øvrig
til merknader under de respektive budsjettkapitler.
På sidene 40-42 i proposisjonen gis en oversikt over virksomhetsdata m.v.
Med hensyn til befalsutdanning viser tallene for Hærens del en betydelig reduksjon for måltallet fra 1998 til 1999. Dette begrunnes i at Krigsskolens kvalifiseringskurs (IKS) og utskrevet befalsutdanning er redusert i 1999 for å oppnå nødvendige innsparinger på driftssiden.
For Luftforsvaret viser tallene en betydelig reduksjon på grunnleggende befalsutdanning for å oppnå nødvendige innsparinger på driftssiden.
Videre gir proposisjonen i dette kapitlet en oversikt over de rammer og retningslinjer som gjøres gjelden for verneplikten i 1999. Dette er i hovedsak en sammenfatning av tidligere vedtaksposter for ordninger som vil bli videreført uten nevneverdige endringer.
Komiteen slår
fast at den endelige netto utgiftsramme etter behandlingen av finanskomiteens innstillinger
for rammeområde 8 utgjør kr 23 895 078 000. Dette
fremkommer gjennom en økning av regjeringens forslag gjennom
Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst.
S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) med i alt 450 mill. kroner. Komiteen legger
til grunn at dette beløpet fordeles på de enkelte budsjettkapitler
iht. Tabell 1. Da regjeringens opprinnelige budsjett la til grunn
en full utnyttelse av adgangen til førtidsdimittering,
vil komiteen understreke at det er en forutsetning
at adgang til førtidsdimittering skal være mulig
etter de retningslinjer som til nå har vært gjeldende. Komiteen legger
til grunn at en slik adgang ikke skal være regelen, men
unntak. Komiteen legger til grunn at førstegangstjenesten starter
opp som normalt iht. forsvarsgrenenes utdanningssyklus.
Komiteen viser til avtalen mellom
regjeringen og stortingsflertallet om at Forsvarsdepartementet vil komme
tilbake til finansieringen av internasjonale operasjoner i revidert
nasjonalbudsjett og i omgrupperingsproposisjonen høsten
1999 slik at intensjonene i St.meld. nr. 22 (1997-98) Langtidsmeldingen,
jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98) oppfylles.
Komiteen viser til det som er
sagt under foregående pkt. vedrørende førstegangstjenesten,
og til at driftssiden av forsvarsbudsjettet er blitt styrket under behandlingen
i Stortinget. Komiteen understreker at dette også innebærer
at befalsutdanningen gjennomføres i samsvar med Langtidsmeldingens
forutsetninger og tidligere opplegg.
På sidene 43-55 i St.prp. nr. 1 (1998-99) gis en rapport over gjennomføringen av forsvarsbudsjettet for 1997. Ved Stortingets sluttsaldering (S. III) var budsjettets utgiftsramme på 24 145 mill. kroner. Endringer gjennom budsjettåret økte budsjettet til 24 317 mill. kroner ved årets utgang. Dette innebar en netto økning på 172 mill. kroner, noe som skyldtes stortingsproposisjoner og vedtak i tilknytning til saldering av 1997-budsjettet, i tillegg til enkelte faste påslag og justeringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av
forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som
er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det
helt nødvendig å øke bevilgningene til
Forsvaret utover regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett
for 1999.
Disse medlemmer vil i sitt alternative
opplegg til statsbudsjett for 1999 tilføre Forsvaret 300
mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Et hovedelement i
dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene
og dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten innen
alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil disse medlemmer understreke
at de nye sikkerhetsutfordringene som blant annet møtes
gjennom Forsvarets miljøinnsats både i Norge og
våre nærområder ikke må rammes
av nedskjæringene på budsjettet for 1999. For disse
medlemmer er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmenn
verneplikt gjøres til salderingspost i tider med behov
for økonomisk stramhet. Verneplikten er en bærebjelke
i vårt folkeforsvar og grunnlag for å sikre Forsvarets
forankring i det norske samfunnet.
Disse medlemmer vil i sitt budsjettopplegg også sikre
Kystvakten tilstrekkelige ressurser til å ivareta viktige
fredstidsoppgaver. I en tid hvor Kystvakten opplever en økning
i sine arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til grensekontroll,
er det etter disse medlemmers mening nødvendig å videreføre
ressursbruken på minst samme nivå som i inneværende år.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjettalternativ
slik det i sin helhet er lagt fram i Budsjett-innst. S. I (1998-99)
(Finansinnstillingen). Disse medlemmer går
på dette grunnlag inn for å øke forsvarsrammen
med 300 mill. kroner, med følgende fordeling:
Kap. 1731 | post 01 | Hæren | 160 mill. kroner |
Kap. 1732 | post 01 | Sjøforsvaret | 59 mill. kroner |
Kap. 1733 | post 01 | Luftforsvaret | 50 mill. kroner |
Kap. 1790 | post 01 | Kystvakten | 31 mill. kroner |
Disse medlemmer forutsetter at
midlene nyttes til å styrke driftspostene i forhold til
proposisjonen, med særlig vekt på å holde
førstegangstjenesten på normalt nivå,
jf. St.meld. nr. 22 (1997-98), samt til å holde bevilgningen
til Kystvakten på inneværende års nivå.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser at de tre sentrumspartiene i sitt
politiske grunnlag for den sittende regjering har lagt vekt på at
Norges Forsvar skal være troverdig. Regjeringen legger
i Langtidsmeldingen fire prinsipper til grunn for forsvarspolitikken:
Regjeringen og de tre sentrumspartiene legger
til grunn et troverdig Forsvar som har styrke og kapasitet til å forhindre
noen form for politisk eller militært press utenfra. For å forebygge,
hindre og eventuelt bistå om landet utsettes for overgrep,
skal også vår sikkerhetspolitiske forankring i
NATO være et viktig fundament. Regjeringen har forøvrig
trukket opp hvordan Forsvaret skal løse disse målene
i Langtidsmeldingen som Stortinget behandlet i 1998.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene på forsvarsbudsjettet i samråd med
regjeringen vil bli foreslått øket med 450 mill.
kroner utover regjeringens opprinnelige forslag. Dette bil bli prioritert
på 3 hovedområder:
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag til fordeling av rammeøkning:
Kap. 1731 | post 01 | Hæren | økes med | 181 mill. kroner |
Kap. 1732 | post 01 | Sjøforsvaret | økes med | 53 mill. kroner |
Kap. 1733 | post 01 | Luftforsvaret | økes med | 66 mill. kroner |
Kap. 1760 | post 45 | Investeringer | økes med | 100 mill. kroner |
Kap. 1790 | post 01 | Kystvakten | økes
med | 50 mill. kroner |
Sum økning | 450 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Stortinget 18. juni 1998 behandlet langtidsplanen for
Forsvaret gjennom St.meld. nr. 22 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 245
(1997-98).
Disse medlemmer viser til sine
merknader i den refererte innstilling der det ble foreslått
en realvekst i budsjettene på nær 1,5 pst. sammen
med at utenlandsoperasjoner blir finansiert som tillegg.
Disse medlemmer viser til at
det er nødvendig å ha stor grad av forutsigbarhet
og stabile rammer for en rasjonell forsvarsplanlegging. Det fremlagte
budsjett bryter med disse grunnleggende prinsipper og er i strid med
de prinsipper og budsjettrammer som Stortinget la til grunn under
behandlingen av langtidsmeldingen.
Disse medlemmer slår
fast at budsjettproposisjonens forslag vil innebære at
førstegangstjenesten vil kunne reduseres til 9 måneder,
noe som vil medføre at de vernepliktige ikke vil få en
utdanning som kvalifiserer til en plassering i mobiliseringsforsvaret
og der utdanningen ikke vil gi det nødvendige grunnlag
for å kunne tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Disse
medlemmer vil peke på at budsjettet vil føre til
redusert øvingsaktivitet, og redusere mulighetene for å skaffe
kvalifisert kontraktsbefal til utdanningsavdelingene. Videre vil
forslaget medføre at befalselever under pliktåret
ikke får adekvat tjeneste og at flere garnisoner vil måtte
gå på «tomgang» i store deler av året
uten at det faste personellet får grunnlag for å gjøre
den tjenesten de primært skal utføre.
Disse medlemmer vil videre peke
på at budsjettproposisjonen fører til en sterk
reduksjon i grunnleggende befalsutdanning og at en rekke strukturelementer
som f.eks. F-5 jagerfly settes på bakken, EK-fly og transportmaskiner
ikke får midler til nødvendig vedlikehold, ubåter
fases ut og at nylig moderniserte luftforsvarssystemer legges i «møllpose».
Dette er etter disse medlemmers mening ikke akseptabelt.
Disse medlemmer vil gå imot
at Forsvarets musikk tilføres 7 nye stillingshjemler. Innsatsen
må konsentreres om å bevare Forsvarets kjerneaktivi-teter.
Disse medlemmer har derfor i
sitt budsjettforslag foreslått en netto påplussing
på forsvarsbudsjettet med i alt 1 086 mill. kroner som
vil være nødvendig for å rette opp noen
av de skjevheter som er oppstått i forhold til vedtatt
målsetting for forsvarsstrukturen. Dette medførte
følgende påplussinger:
Kap.1731 | post 01 | Hæren | økes med | 354,9 mill. kroner |
Kap.1732 | post 01 | Sjøforsvaret | økes med | 120,3 mill. kroner |
Kap.1733 | post 01 | Luftforsvaret | økes med | 120,3 mill. kroner |
Kap.1760 | post 45 | Større utstyrsanskaffelser | økes med | 486 mill. kroner |
| post 47 | Nybygg og nyanlegg | økes med | 20 mill. kroner |
Kap.1790 | post 01 | Kystvakten | økes
med | 30 mill. kroner |
Sum påplussinger
| 1 131,5 mill. kroner |
De foreslåtte reduksjoner fordeles
som følger:
Kap.1700 | post 01 | Forsvarsdepartementet | reduseres med | 7,5 mill. kroner |
Kap.1700 | post 73 | Forskning og utvikling | reduseres med | 1,5 mill. kroner |
Kap.1710 | post 01 | Fellesinstitusjoner under
FD | reduseres med | 5,0 mill. kroner |
Kap.1710 | post 51 | Tilskudd til FFI | reduseres med | 1,0 mill. kroner |
Kap.1710 | post 52 | Tilskudd til FBT | reduseres med | 1,0 mill. kroner |
Kap.1719 | post 43 | Til disposisjon for FD | reduseres med | 10,0 mill.kroner |
Kap.1795 | post 01 | Kulturelle
og allmennyttige formål | reduseres
med | 1,5 mill.
kroner |
Sum reduksjoner
| 26,5 mill. kroner |
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Innst. S. nr. 245 (1997-98), jf. St.meld. nr. 22 (1997-98).
Der gikk Høyre inn for de foreslåtte mål,
men pekte på at det ville kreve en årlig realvekst
i budsjettene på 1 1/2 pst. for å nå dem,
samtidig som utenlandsoperasjoner blir finansiert som tillegg. Høyre
går i sitt budsjettforslag inn for en konsekvent gjennomføring
av langtidsmeldingens mål. Dette medlem peker
på nødvendigheten av å sørge
for konsekvent samsvar mellom mål og midler i forsvarspolitikken
og at Høyre derfor har lagt ovennevnte forutsetninger til
grunn i finansinnstillingen. Dette innebar en brutto påplussing
på forslaget til forsvarsbudsjett med 1 160 mill. kroner (815
mill. kroner + 345 mill. kroner) fordelt på de respektive
kapitler:
Kap. | Post | Formål | Beløp
(mill. kroner) |
1731 | | Hæren (jf. kap.
4731) | |
| 01 | Driftsutgifter | 271,5 |
1732 | | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | |
| 01 | Driftsutgifter | 103,0 |
1733 | | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | |
| 01 | Driftsutgifter | 17,0 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 505,9 |
1790 | | Kystvakten (jf. kap. 4790) | |
| 01 | Driftsutgifter | 30,6 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | |
| 01 | Driftsutgifter
| 12,0 |
1792 | | Norske styrker i utlandet
(jf. kap. 4792) | |
| 01 | Driftsutgifter
| 220,0 |
| | Sum | 1 160,0 |
Samtidig ble det foreslått følgende
kutt:
Kap. | Formål | Beløp
(mill. kroner) |
1700 | Forsvarsdepartementet | 13 |
1710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet | 20 |
1719 | Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet
| 10 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat
| 10 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarets overkommando | 20 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål | 10 |
| Sum | 83 |
Dette medlems netto påplussing
ble derved:
| 1 160 mill. kroner |
| - 83 mill.
kroner |
Netto påplussing
| 1 077 mill. kroner |
Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er
netto utgiftsramme fastsatt til 23 895 078 000 kroner.
Komiteen har ingen
avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette
fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.
Komiteen viser til den inngåtte
budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, og til Stortingets flertallsvedtak om
et tillegg til forsvarsrammen på 450 mill. kroner basert
på Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Komiteen er enig i at denne ramme
fordeles slik:
Kap. 1731 | Hæren | post 01 | økes med | 181 mill. kroner |
Kap. 1732 | Sjøforsvaret | post 01 | økes med | 53 mill. kroner |
Kap. 1733 | Luftforsvaret | post 01 | økes med | 66 mill. kroner |
Kap. 1760 | Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og yanlegg | post 45 | økes med | 100 mill. kroner |
Kap. 1790 | Kystvakten | post 01 | økes med | 50 mill. kroner |
Tabell 1 angir komiteens standpunkter under
kapitler som inngår i rammeområde 8.
Tabell 1: Forslag til fordeling
av rammeområde 8 fra Regjeringen og fra komiteen. Alle
tall i tusen kroner. 90-postene inngår ikke i
kapitlene.
Utgifter
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1 | Komiteen |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 2 680 | 2 680 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 680 | 2 680 |
481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) | 272 034 | 272 034 |
| 1 | Driftsutgifter | 247 341 | 247 341 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 24 393 | 24 393 |
| 70 | Overføring
til private | 300 | 300 |
993 | | Skipsfartsberedskap | 3 400 | 3 400 |
| 1 | Driftsutgifter | 600 | 600 |
| 70 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | 2 800 | 2 800 |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 130 688 | 130 688 |
| 1 | Driftsutgifter | 123 688 | 123 688 |
| 73 | Forskning og utvikling
| 7 000 | 7 000 |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | 595 664 | 595 664 |
| 1 | Driftsutgifter | 322 584 | 322 584 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 168 523 | 168 523 |
| 52 | Tilskudd til Forsvarets
bygningstjeneste | 50 057 | 50 057 |
| 70 | Renter låneordning
| 4 500 | 4 500 |
| 76 | Tilskudd til personalforpliktelser
| 37 000 | 37 000 |
| 77 | Tilskudd til omstilling
og overdratte forpliktelser | 13 000 | 13 000 |
1719 | | Fellesutgifter
under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | 166 843 | 164 843 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 757 | 18 757 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 20 000 | 18 000 |
| 71 | Overføringer til
andre | 46 086 | 46 086 |
| 75 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 82 000 | 82 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 145
291 | 1 145
291 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 145 291 | 1 145 291 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 4725) | 1 132
645 | 1 132
645 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 009 645 | 1 009 645 |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse | 108 000 | 108 000 |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak
| 15 000 | 15 000 |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 4 555
467 | 4 736
467 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 553 467 | 4 734 467 |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak
| 2 000 | 2 000 |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 733
390 | 2 786
390 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 733 390 | 2 786 390 |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 545
195 | 3 611
195 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 545 195 | 3 611 195 |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 709 742 | 709 742 |
| 1 | Driftsutgifter | 709 742 | 709 742 |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | 549 749 | 549 749 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 549 749 | 549 749 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | 7 526
798 | 7 626
798 |
| 1 | Driftsutgifter | 326 904 | 326 904 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel | 108 833 | 108 833 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 625 073 | 5 725 073 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 926 910 | 926 910 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 355 995 | 355 995 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet | 183 083 | 183 083 |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 520 137 | 570 137 |
| 1 | Driftsutgifter | 520 137 | 570 137 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 189 303 | 189 303 |
| 1 | Driftsutgifter | 189 303 | 189 303 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 281 000 | 281 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 281 000 | 281 000 |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 206 332 | 208 332 |
| 1 | Driftsutgifter | 146 707 | 146 707 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 35 335 | 35 335 |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 23 150 | 23 150 |
| 72 | Overføringer til
andre | 1 140 | 3 140 |
2463 | | Forsvarets
bygningstjeneste | 0 | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -211 082 | -211 082 |
| | 2 Driftsutgifter
| 211 082 | 211 082 |
| | Sum utgifter | 24 266
358 | 24 716
358 |
Inntekter
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1 | Komiteen |
3481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 481) | 5 043 | 5 043 |
| 3 | Diverse inntekter | 5 043 | 5 043 |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | 40 438 | 40 438 |
| 1 | Driftsinntekter | 24 500 | 24 500 |
| 11 | Salgsinntekter | 12 915 | 12 915 |
| 70 | Renter låneordning
| 3 023 | 3 023 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 21 777 | 21 777 |
| 1 | Driftsinntekter | 7 500 | 7 500 |
| 11 | Salgsinntekter | 14 277 | 14 277 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og inntekter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 1725) | 63 551 | 63 551 |
| 1 | Driftsinntekter | 1 820 | 1 820 |
| 11 | Salgsinntekter | 29 985 | 29 985 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 31 746 | 31 746 |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 67 823 | 67 823 |
| 1 | Driftsinntekter | 9 445 | 9 445 |
| 11 | Salgsinntekter | 41 896 | 41 896 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 13 370 | 13 370 |
| 17 | Refusjon lærlinger
| 2 306 | 2 306 |
| 60 | Refusjon fra fylkene | 806 | 806 |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 46 606 | 46 606 |
| 1 | Driftsinntekter | 14 100 | 14 100 |
| 11 | Salgsinntekter | 32 506 | 32 506 |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 92 946 | 92 946 |
| 1 | Driftsinntekter | 23 276 | 23 276 |
| 11 | Salgsinntekter | 69 670 | 69 670 |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 2 340 | 2 340 |
| 1 | Driftsinntekter | 1 100 | 1 100 |
| 11 | Salgsinntekter | 1 240 | 1 240 |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell, nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 446 447 | 446 447 |
| 47 | Salg av eiendom | 48 374 | 48 374 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 352 723 | 352 723 |
| 49 | Salg av boliger | 45 350 | 45 350 |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 420 | 420 |
| 1 | Driftsinntekter | 347 | 347 |
| 11 | Salgsinntekter
| 73 | 73 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | 23 626 | 23 626 |
| 11 | Salgsinntekter | 23 626 | 23 626 |
4792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 1792) | 3 670 | 3 670 |
| 1 | Driftsinntekter | 170 | 170 |
| 11 | Salgsinntekter | 3 500 | 3 500 |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | 5 484 | 5 484 |
| 1 | Driftsinntekter | 5 000 | 5 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 484 | 484 |
4799 | | Militære
bøter | 1 109 | 1 109 |
| 80 | Bøter
| 1 109 | 1 109 |
| | Sum
inntekter | 821
280 | 821
280 |
| | Sum
netto | 23
445 078 | 23
895 078 |
| | Avvik
fra rammevedtak | 450 000 | 0 |
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 2 410 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 2 680 000 |
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 169 (1997-98), jf. Dokument nr. 5 (1997-98) Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar -
31. desember 1997, der komiteen uttalte behov for en best mulig
oversikt og styring av midlene til velferdsformål. Det
vises for øvrig til merknader under kap. 1725.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 258 043 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 272 034 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 1 727 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 5 043 000 |
Komiteen viser til St.meld. nr.
25 (1997-98) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet
og utvikling i tiden 1999 - 2000, jf. Innst. S. nr. 241 (1997-98).
Bevilgningen på kap. 481 er økt
med 14 mill. kroner eller 5,4 pst. Dette er i tråd med
langtidsmeldingens forutsetninger. Komiteen er tilfreds
med de foreslåtte bevilgninger. Dette vil legge et godt
grunnlag for gjennomføring av de mål og strategier
som er nedfelt i langtidsmeldingen.
Komiteen viser til omtalen av år
2000-beredskapen i budsjettet, og at også innenfor dette
området gjelder prinsippet om at den myndighet som har
ansvaret for en sektor til daglig, også har et ansvar for å kartlegge,
planlegge og gjennomføre eventuelle beredskapstiltak. Ut
over dette har Justisdepartementet et samordningsansvar. Komiteen slutter
seg til de tiltak som er beskrevet i budsjettforslaget.
Komiteen viser til at forslag
til nytt beskyttelseskonsept vil bli fremlagt så snart
som praktisk mulig.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 3 300 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 3 400 000 |
Komiteen viser til at kapitlet
omfatter de deler av den sivile beredskap som ligger under nærings-
og handelsministerens ansvarsområde. En vesentlig del av midlene
går til Skipsfartens beredskapssekretariat, som er et sentralt
organ for å oppnå de mål og strategier som
ligger under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg til de mål
og strategier som er nedfelt i budsjettproposisjonen.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 106 694 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99
| kr 130 688 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | 0 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 0 |
Komiteen har merket seg en økning
i forhold til vedtatt budsjett 1998 (Blå bok). Økningen
skyldes at enkelte poster i kapitlet tidligere lå under
kap. 1719.
Komiteen støtter satsingen
på ny IT-strategi. Investeringskostnadene er ført
opp under kap. 1760.
Komiteen har merket seg fortsatt
vilje til satsing på forskning bl.a. ved studier om bruk
av Forsvarets ressurser på nye typer sikkerhetsrelaterte
utfordringer.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 269 110 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 596 664 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 37 315 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 48 500 000 |
Komiteen har merket seg at dette
kapitlet nå omfatter flere fellesinstitusjoner og statsforetak
under Forsvarsdepartementet, og at dette kapitlet dermed gir en
bedre samlet oversikt over de utgifter disse institusjoner og foretak
medfører.
Komiteen støtter
den foreslåtte økning til Forsvarets tele- og
datatjeneste som er en følge av FDTs driftsansvar for iverksetting
av nye informasjonssystemer, samt planlegging og mulig oppstart
av Forsvarets felles programvare og driftssenter.
Komiteen har for øvrig
merket seg at FTDs nye interne organisasjonsstruktur skal være
fastsatt og gjennomført i 1999.
Komiteen har merket
seg at en for å motivere til boliganskaffelse, har departementet
til hensikt å øke lånegrensen i Befalets
låneordning del 1. Komiteen er enig i at
slike tiltak iverksettes for å stimulere personell til
mobilitet. Komiteen vil peke på at en god boligpolitikk
er viktig tiltak for å beholde personell i Forsvaret.
Komiteen har merket
seg at det er foreslått et ekstraordinært investeringstilskudd
for å ferdigstille fornyelsen av infrastrukturen på IT-området
og for å ivareta de ekstraordinære kostnadene
i forbindelse med år 2000-problemet.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 346 538 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 166 843 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 11 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 0 |
Komiteen viser til de budsjett-tekniske
endringer det er redegjort for i proposisjonen.
Komiteen viser til den betydning
det har å ta vare på dokumentasjonen om vår
okkupasjonshistorie, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 7 (1997-98). Komiteen viser
til at Bergen Forsvarsforening har søkt departementet om midler
til å etablere Bergenhus Festningsmuseum i magasinbygget
på Koengen. Komiteen ser positivt på denne
søknaden, og foreslår en bevilgning på 2
mill. kroner til dette i 1999, fulgt opp med en tilsvarende bevilgning
i det påfølgende budsjettår. Komiteen vil i
forståelse med departementet foreslå å redusere
kap. 1719 post 43 med 2 mill. kroner, mens kap. 1795 post 72 foreslås økt
tilsvarende.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 1 050 256 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 1 145 291 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 17 508 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 21 777 000 |
Komiteen har merket seg at posten
reelt er økt med ca. 27,5 mill. kroner.
Komiteen viser til at Regjeringen
gjennom Langtidsmeldingen varslet at innsparingspotensialet i den
nye organiseringen av Forsvarets øverste ledelse skulle
realiseres i planperioden, og at ledelsesapparatet skal dimensjoneres
for å muliggjøre reduksjon i driftsutgiftene. Komiteen viser
videre til at Regjeringen gjennom Langtidsmeldingen signaliserte
at organiseringen av Forsvarets øverste militære
ledelse skulle utvikles videre.
Komiteen er kjent med at et innledende
arbeid er i gang for å se på en omorganisering
av Forsvarets ledelse. Komiteen imøteser
en rask avklaring av disse forholdene slik at Langtidsmeldingens
intensjon kan oppnås.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 898 788 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 1 132 645 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 22 573 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 63 591 000 |
Komiteen har merket seg at kapitlet
er tilført midlene fra tidligere kap. 1793 Voksenopplæringen
og kap. 1798 Forsvarets ressursorganisasjon.
Komiteen viser til at totale
driftsutgifter på kapitlet er på mer enn 1 mrd.
kroner. Komiteen vil peke på behovet for
en sterkere synliggjøring av utviklingen i driftsutgiftene
for de enkelte felter og institusjoner som inngår i det
nye kapitlet, med spesiell vekt på Voksenopplæringen,
Velferdstjenesten og Forsvarets ressursorganisasjon, jf. også merknad
under kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd.
Komiteen har merket seg at det
skal gjøres en ny vurdering av den framtidige kommandotilknytning
for Forsvarets Studiesenter Nord-Norge, og at den framtidige kommandotilknytning
vil ta høyde for at studiesenteret skal konsentrere seg
om personellet som tjenestegjør i Nord-Norge og deres familier. Komiteen imøteser å bli
informert om denne utviklingen.
Komiteen har merket seg at det
langsiktige målet om 1 000 lærlinger innen år
2000 kan bli vanskelig å nå med redusert førstegangstjeneste
som foreslått i proposisjonen. Komiteen viser
her til sine merknader om førstegangstjenesten i kap. III,
samt hovedprioriteringer under kap. V.
Komiteen har merket seg at det
fra dette budsjettåret er innført differensierte
minimumssatser pr. tjenestegjørende dag og at minimumssatsen
er øremerket til velferdstiltak. Komiteen er
tilfreds med dette. Komiteen har merket seg at departementet
synes å mene at fordelingshensynet ikke krever at Velferdstjenesten
skilles ut som eget budsjettkapittel. Komiteen finner
imidlertid å fastholde behovet for en overordnet oversikt
og styring av Forsvarets innsats på velferdssektoren, og
vil anmode om at de differensierte minimumssatser blir synliggjort
og eventuelt kommentert i de årlige budsjettforslagene.
Det forutsettes at regnskapsreglene sikrer ensartet regnskapsføring
av utgiftene til velferdsformål.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 4 432 523 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 4 555 467 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 68 859 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 67 823 000 |
Komiteen har merket seg at post
01 i proposisjonen er reelt redusert med ca. 141,5 mill. kroner
hovedsakelig som følge av redusert førstegangstjeneste.
Komiteen viser til sine merknader
under del III Hovedmål og prioriteringer. Komiteen legger
til grunn at alle vernepliktige som tilfredsstiller kravene kalles
inn også i 1999, og at førstegangstjenesten, inkludert
tjenestetidens lengde, gjennomføres i samsvar med gjeldende
opplegg og regler som Stortinget tidligere har vedtatt. Komiteen viser
til at på denne bakgrunn er det nødvendig å foreslå kapitlets
post 01 styrket med 181 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med å etablere den vedtatte krigsstrukturen fortsetter
også i 1999, og at omorganiseringen av 6. divisjon fortsatt blir
prioritert slik at ny divisjonsstruktur vil være etablert
innen år 2000.
Komiteen har videre merket seg
at Hærens øvrige krigsstruktur i hovedsak er på plass,
men at det tar tid å tilføre avdelingene det nødvendige
materiell. Komiteen understreker nødvendigheten
av at hele krigsstrukturen etableres som forutsatt i tidligere vedtatte
planer både med hensyn til personell, materiell og øving.
Komiteen er innforstått
med at Hæren konsentrerer hoveddelen av sin øvingsvirksomhet
til deltagelse i øvelse Battle Griffin i 1999.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 2 674 894 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 2 733 390 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 46 355 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99
| kr 46 606 000 |
Komiteen har merket seg at post
01 i proposisjonen har blitt foreslått redusert med 90
mill. kroner i 1999.
Komiteen er opptatt av at personellstyrken
skal ha den kvantitet og kvalitet som må til for å kunne
sette Sjøforsvaret i stand til å løse
oppdrag i krig og fred. Årsverk må styres til
prioriterte oppgaver. Den kompetansen som er nødvendig
må utvikles.
Med det altfor store antall befal som er i permisjon, er
det allerede i dag problemer med å besette viktige stillinger.
Med redusert driftsbudsjett blir det enda flere liggedøgn
ved kai, redusert kompetanse og motivering hos personellet.
Komiteen er opptatt av at Sjøforsvaret
skal kunne løse sine overordnete oppdrag om sjøkontroll
og kunne delta i internasjonale flåtestyrker i fredsbevarende
eller fredsopprettende operasjoner også i fremtiden.
Komiteen finner på denne
bakgrunn det nødvendig å øke Sjøforsvarets
driftsbudsjett med 53 mill. kroner.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 3 348 064 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 3 545 195 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 116 112 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 92 946 000 |
Komiteen har merket seg at kapitlet
i proposisjonen reelt sett er økt med ca. 13 mill. kroner,
og at dette skyldes i hovedsak ekstra utgifter ifm. overføringsflyging
på F-16 i USA og økte utgifter ifm. flytimeproduksjon.
Komiteen har merket seg de betydelige
kostnader det medfører å kvalifisere piloter i
USA. Komiteen ber departementet treffe tiltak slik
at utdanning av F-16-piloter skjer så kosteffektivt som
mulig.
Komiteen har merket seg at betydelige
organisasjonsendringer skal foretas i Luftforsvaret i tråd
med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 245 (1997-98), jf. St.meld.
nr. 22 (1997-98) og Innst. S. nr. 244 (1997-98), jf. St.prp. nr.
45 (1997-98).
Komiteen er bekymret over at
stor tilfeldig avgang blant yrkesbefalet i perioden 1995-98 har
bidratt til et lavere erfaringsnivå og en ubalanse i Luftforsvarets befalskorps. Komiteen er
videre bekymret for Norges evne til å påta seg
forpliktelser i henhold til IRF-avdelingen i NATO.
Komiteen er overrasket over at
departementet angir det som et mål for virksomheten i 1998 å minske personellunderskuddet
innen teknisk bransje, samtidig som tallene for de forskjellige
utdanningskategorier viser en betydelig reduksjon.
Komiteen har merket seg at det
vurderes å utfase F-5-kampfly og P-3N Orionfly, samt nedleggelse
av 336-skvadronen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter
at departementet kommer tilbake til Stortinget med denne saken på et
tidligst mulig tidspunkt, og at virksomheten ved skvadronen opprettholdes
inntil Stortingets avgjørelse foreligger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til omtale av saken i proposisjonen.
Komiteen vil på denne
bakgrunn vise til at post 01 foreslås styrket med 66 mill.
kroner.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 639 977 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 709 742 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 2 330 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 2 340 000 |
Komiteen har merket seg at innenfor
et stramt totalt driftsbudsjett for Forsvaret er kapitlets post
01 i proposisjonen foruten lønns- og priskompensasjon økt med
ca. 30 mill. kroner, og at dette skyldes flere tjenestegjørende
dager i Heimevernet.
Komiteen forutsetter at tempoet
i kolokalisering for Hærens regimenter og HV-distrikter økes
i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 431 999 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 549 749 000 |
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 7 748 241 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 7 526 798 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 413 871 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 446 447 000 |
Komiteen har merket seg at Forsvaret
i henhold til budsjettproposisjonen skal gjennomføre materiellinvesteringsprosjekt
i 1999 for 5 625,1 mill. kroner. Komiteen er oppmerksom
på at dette representerer en reduksjon etter at priskompensasjon
er trukket ut på 419,2 mill. kroner i forhold til 1998,
og at den reelle reduksjonen på materiellinvesteringer
i budsjettproposisjonen er på nærmere 7 pst.
Komiteen viser til at Regjeringen
gjennom St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets
virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002 (Langtidsmeldingen) anga
at for å videreutvikle et nasjonalt balansert forsvar kreves
samlede investeringer på omlag 24 mrd. kroner i perioden
1999-2002. Komiteen viser i denne sammenheng til
at Regjeringen i Langtidsmeldingen, og som Stortinget sluttet seg til
gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 245 (1997-98), fastslo at
for å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar og Forsvarets
evne til å løse et bredt spekter av andre nødvendige
oppgaver, gir ikke dagens sikkerhetspolitiske situasjon rom for
fortsatt svekkede budsjetter.
Komiteen viser videre til at
Regjeringen gjennom Stortingets behandling av Langtidsmeldingen
er pålagt å fremme for Stortinget en innarbeiding
av alle investeringer slik at den fullstendige investeringsprofil
og reviderte måltall gjennom programperioden fremkommer. Komiteen viser
til at en slik investeringsprofil skal fremmes innen utgangen av
1998, og imøteser dette. Komiteen vil under
behandlingen av investeringsprofilen komme nærmere tilbake
til disse forholdene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-98),
jf. St.meld. nr. 22 (1997-98) om behovet for å investere
i nye missiltorpedobåter. Flertallet legger
til grunn at man under forutsetning av et tilfredsstillende prøveprosjekt
gjennomfører anskaffelsen av nye missiltorpedobåter.
For å sikre produksjonskapasiteten knyttet til denne oppgaven
er det av stor betydning at et prinsippvedtak kan fattes så tidlig
i den nye langtidsprogramperioden som mulig, med sikte på bevilgninger
over de årlige budsjettene fra år 2000.
Regjeringen har i St.meld. nr. 22
(1997-98) varslet en mulig beslutning om anskaffelse av nye missiltorpedobåter
(MTBer) i løpet av perioden 1999-2006. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet avventer
regjeringens nærmere redegjørelse vedrørende
Forsvarets investeringsprofil og vil vurdere spørsmålet
om anskaffelse av nye MTB’er i lys av denne. Disse
medlemmer erkjenner imidlertid at det er nødvendig
med en streng prioritering av nye prosjekter for at St.meld. nr.
22 (1997-98) skal kunne realiseres, og at innfasningstidpunktet for
MTBer ikke er bare avhengig av kostnader. MTB-prosjektet må også vurderes
opp mot usikkerhet vedrørende tekniske løsninger
og framdrift i prosjektet Nytt norsk sjømålsmissil
(NSM). Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til
tidspunktet for anskaffelse av MTBer.
Komiteen viser til
at etter Stortingets behandling av rammeområde 8 foreslås
det å styrke kapitlet med 100 mill. kroner for å bringe
bevilgningene nærmere Langtidsmeldingens intensjoner.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 699 718 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 520 137 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 138 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 420 000 |
Komiteen har merket seg at Kystvakten
har fått stadig flere oppdrag å utføre.
Komiteen vil også peke
på at Kystvakten i 1999 vil få seg tillagt enda
flere oppgaver blant annet gjenom Kystvaktloven som trer i kraft
i 1999. Denne loven vil gi Kystvakten utvidede fullmakter til havs
og i indre kystfarvann.
Komiteen har merket seg at NEAFC-avtalen
om kontroll av fisket i internasjonale farvann, vil gi Kystvakten
nye oppdrag i 1999.
Komiteen vil også peke
på at smugling av alkohol og narkotiske stoffer langs vår
langstrakte kyst har vist økende tendenser og at Kystvakten
har utført oppgavene på en svært tilfredsstillende
måte så langt.
Komiteen vil på denne
bakgrunn øke Kystvaktens driftsbudsjett med 50 mill. kroner.
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader under del VII Informasjonssaker med hensyn til
Den indre kystvakt (IKV).
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 193 521 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 189 303 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 23 440 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 23 626 000 |
Komiteen har merket seg at kap.
1791 post 01 i proposisjonen er redusert med 12 mill. kroner i forhold til
budsjettet for 1998, og har forstått at dette har sammenheng
med at en foreslår at redningshelikoptertjenestens detasjement
på Vigra avvikles, samtidig med at det ikke planlegges
innleie av redningshelikopter til Oslofjorden.
Komiteen har videre merket seg
at Regjeringen tar sikte på midlertidig å utplassere
et av Forsvarets Sea King-helikoptre til Rygge hovedflystasjon for å styrke redningsberedskapen
i Oslofjorden og Skagerrak i løpet av 1999.
Komiteen forutsetter at utplasseringen
av redningshelikopter på Rygge vil skje så raskt
som mulig i 1999.
Komiteen har for øvrig
merket seg at Justisdepartementet tidlig i 1999 tar sikte på å legge
frem en stortingsmelding om fremtidig basemønster for redningshelikopterne.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 561 553 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 (1998-99) | kr 281 000 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 36 116 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 3 670 000 |
Komiteen viser til at Norge har
forpliktet seg til å opprettholde en FN-beredskapsstyrke
på totalt inntil 2 022 befal og mannskaper for deltakelse
i FNs fredsoperasjoner og tilsvarende en beredskapsstyrke på 1
335 befal og mannskaper for deltakelse i NATO-oppdrag utenfor Norge,
samt ulike styrkekategorier som kan settes inn i VEU-ledede operasjoner.
Komiteen har merket seg at Forsvarets
opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering og
at en stortingsmelding om emnet vil bli lagt fram i løpet
av vårsesjonen 1999.
Komiteen forutsetter at det i
den sammenheng blir lagt spesiell vekt på de erfaringene
som er gjort under operasjonene i tidligere Jugoslavia i regi av
henholdsvis FN og NATO.
Komiteen er enig i at Norges
engasjement i internasjonale fredsoperasjoner må sees som
en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten
av at kostnaden ved slikt engasjement konsekvent finansieres som
tillegg til den ordinære forsvarsrammen, og minner om at
Stortinget la dette til grunn under behandlingen av langtidsmeldingen
(St.meld. nr. 22 (1997-98)) i juni i år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
peker på at Regjeringen brøt denne forutsetningen
i sitt budsjettforslag for kommende år, i det utgiftene
for 1. kvartal ble dekket innenfor rammen, mens kostnadene for 2. kvartal,
anslagsvis 220 mill. kroner, ble forutsatt dekket innenfor rammen. Flertallet understreker
at denne form for budsjettering ikke er tilfredsstillende. Budsjettet
skal så langt mulig dekke forventede utgifter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til regjeringens forutsetninger i
Langtidsmeldingen om at internasjonale fredsoperasjoner fra budsjettåret
1999 skulle finansieres utenfor forsvarsrammen. Disse medlemmer tar
til orientering at regjeringen av økonomiske grunner har
utsatt iversettelsen av dette til 2. halvår 1999.
Komiteen viser til
at iht. avtalen mellom Regjeringen og stortingsflertallet vil Regjeringen
komme tilbake til budsjetteringen av internasjonale operasjoner
i revidert nasjonalbudsjett og i omgrupperingsproposisjonen for
1999 for å bringe dekningen av utgiftene i samsvar med
intensjonene i Langtidsmeldingen.
Komiteen tar til etterretning
at engasjementet i Sør-Libanon (UNIFIL) avvikles innen
utgangen av 1998.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet var uenig i beslutningen om en ensidig norsk
avvikling av engasjementet i Sør-Libanon, og mener det
i fremtiden er viktig at slike beslutninger er forankret i en felles
FN-koordinert strategi.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) hvor det foreslås
at den norske deltakelsen i FNs preventive fredsoperasjon (UNPREDEP)
i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) utvides
til 160 personell og at dette finansieres ved et tillegg til forsvarsrammen
for 1999 på 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 1 (1998-99).
Komiteen har merket seg at det
norske bidraget til NATO-styrken SFOR i Bosnia forutsettes videreført omtrent
på dagens nivå.
Komiteen har merket seg opplegget
for utdanning og trening forut for oppdrag og at dette nå er
rettet mot NATO konseptet og de endringer dette medfører
i forhold til tidligere hvor konseptet har vært rettet
mot FN. For å redusere problemene med vanskelige ettervirkninger
av deltagelse i internasjonale militære operasjoner understreker komiteen betydningen
av en grundig vurdering av kandidatene til slik tjeneste samt god
oppfølgning av eventuelle fysiske og psykiske ettervirkninger.
Utgifter: | |
Blå bok 1998 | kr 166 141 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 206 332 000 |
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 5 480 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 5 484 000 |
Komiteen er enig i økningen
under kap. 1795 som i hovedsak gjelder 700-års jubileet
til Akershus Festning. Komiteen ser dette som en
positiv mulighet til å formidle kunnskap om Forsvarets
historie i Norge, spesielt for barn og unge. Komiteen støtter
også tilstrebelsen med å få utstillingen
om Kong Karl Johans liv og virke til Forsvarsmuseet i 1999.
Komiteen viser til omtale under
kap. 1719 vedrørende bevilgninger til Bergenhus Festningsmuseum.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
er enig i de forslag til tilskudd som departementet har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Det opprettes ikke 7 nye
stillinger ved Forsvarets musikk i 1997.»
«Prosjekttilskudd til Troms fylkeskommune
over 3 år med oppstart i 1999 bifalles ikke.»
Komiteen er enig i
de overføringer som er foreslått.
Inntekter: | |
Blå bok 1998 | kr 1 100 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1998-99)
| kr 1 109 000 |
Komiteen vil understreke
at det i plan- og gjennomføringsprosessen av prosjekter
er viktig at definisjonsfasen og oppdragsbeskrivelsen blir nøye
gjennomgått for å hindre unødvendige
fordyringer av prosjekter.
Departementet har på grunn av anskaffelsens viktighet
og størrelse funnet det naturlig å informere om
framdriften i prosjektet.
I juli 1998 ble antall aktuelle hovedleverandører redusert
til tre, to utenlandske og en norsk. I løpet av 1999 skal
det innhentes tilbud fra de tre kandidatene på utarbeiding
av byggespesifikasjoner og selve byggingen av fartøyene.
Etter planen skal prosjektet legges fram for Stortinget i løpet
av 1999. Planrammen for definisjonsfasen er utvidet med 50 mill.
kroner til 450 mill. kroner. Departementet legger stor vekt på at
kostnadsøkningen i denne fasen ikke skal føre
til noen økning av den samlede planlagte rammen for prosjektet.
Effekten av Voksenopplæringen i Forsvaret
ble gjennomført av Forskningsstiftelsen FAFO. Evalueringen viste
at orienteringen om Voksenopplæringens kursvirksomhet når
fram. Nesten syv av ti soldater benytter seg av kurstilbudet, og
soldatene oppfatter dette som viktig for trivsel og meningsfull
militærtjeneste.
FAFO anbefaler flere effektiviseringstiltak.
Både rapporten og anbefalingene er et sentralt tema på Voksenopplæringens
fagkonferanse i 1998. I 1999 vil Forsvarsdepartementet følge
opp dette arbeidet.
Stortinget er tidligere orientert om det pågående arbeidet
med å utvikle nye resultatindikatorer for repetisjonstjenesten.
I dag brukes bare antall tjenestegjørende dager, men dette
indikerer kun tjenestens omfang og ikke kvaliteten og de samlede resultat
av virksomheten.
Utvikling av et nytt system for evaluering av
repetisjonstjenesten er komplisert og omfattende. En foreløpig
modell ble prøvet ut vinteren 1998, men ytterligere bearbeiding
og utprøving er nødvendig. På bakgrunn av
innføringen av ny hærstruktur og mangler i dagens utdanningssystem
er Hæren i ferd med å utvikle et helhetlig utdanningssystem.
Vinteren 1999 vil man evaluere kvalitetsmessige sider
av avdelinger og funksjoner i Brigade 12. Samtidig starter arbeidet
med å utvikle mål og krav for øvrige
deler av Hæren. Målsettingen er at alle avdelinger
som repetisjonstrenes skal bli evaluert etter et system
som kombinerer oppfyllelsen av målbare skjønnsmessige
krav.
Ved behandling av Innst. S. nr. 220 (1994-95),
jf. St.prp. nr. 51 (1994-95) sluttet Stortinget seg til forslaget
om å opprette Indre kystvakt (IKV). Den nye kystvaktloven
som trer i kraft i 1999 vil bidra til å legge forholdene
bedre til rette for at kystvakten skal kunne ivareta pålagte
oppgaver. Etableringen av IKV skal gi kystvakten økt kapasitet
til å kunne ivareta myndighetsutøvelse, overvåkning,
kontroll og aksjoner i mindre farvann. Evalueringen av IKV er basert
på erfaring gjort av Forsvaret, Justisdepartementet, Miljødepartementet,
Utenriksdepartementet, Arbeids og administrasjonsdepartementet,
Finansdepartementet og Fiskeridepartementet.
Forutsetningen ved opprettelsen av IKV var at
den skulle utføre sine oppgaver på vegne av faglig
ansvarlige myndigheter ved helårlig tilstedeværelse
og kontinuerlig patruljering langs kysten. Evalueringen viser at
IKV i stor grad har løst sine pålagte oppdrag
uten at dette har redusert dens mobilitet og tilstedeværelse.
Flere etater var i utgangspunktet noe avventende
med å gi oppdrag til IKV, noe som kan tolkes som frykt
for reduksjon i etatens egen utøvende virksomhet. Denne situasjonen
synes imidlertid tilbakelagt, og samarbeidet med etatene fungerer
i dag bra. IKV oppfattes som et viktig supplement til etatens egen
virksomhet. Spesielt innenfor tollvesenets virksomhet har samarbeidet
kommet langt.
Antallet årsverk og andel av militært
personell ligger på et høyere nivå enn
det som var forutsatt. Dette skyldes bl.a. at tre av fartøyene
er tidligere militære fartøyer uten sivil stambesetning
som forutsatt og at noen av fartøyene seiler med doble
besetninger for å oppnå kontinuerlig patruljering.
Det er ikke registrert at etableringen av IKV har medført
utfasing av andre fartøyer innen kystforvaltningen. Det
er imidlertid åpenbart at etableringen har bidratt til å dempe
behovet for bygging av nye fartøyer.
En stor utfordring er knyttet til prising av
IKV-tjenester. Forutsetningen for etableringen av IKV var at det
skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem.
Forsvaret fikk imidlertid et tillegg til rammen som er blitt videreført.
I 1999 vil Forsvarsdepartementet arbeide videre med opprettelsen
av et kostnadsfordelingssystem, og ordningen vil bli vurdert
grundig når departementet har et bedre erfaringsgrunnlag å bygge
på.
En grundigere evaluering av IKV må foretas
når kystvaktloven og dens forskrifter har trådt
i kraft og fått virke en tid.
Gjeldende avtale mellom Luftforsvaret og Luftfartsdirektoratet
om fordeling av tjenester og utgifter på statens flyplasser
skriver seg fra 1955-57. Utviklingen har ført til at avtalene
ikke lenger er dekkende for nåværende forhold.
Arbeidet med en ny rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet
har blitt tatt opp igjen. Partene har nå oppnådd enighet
om hovedprinsippene i en ny rammeavtale som kan ventes inngått
tidlig i 1999.
I samsvar med Stortingets forutsetninger er
det lagt vekt på at kostnadene forbundet med de tjenester
som omfattes av avtalen skal synliggjøres, og at prising
av tjenester skal begrenses til en fordeling av faktiske kostnader
til drift av fellesområder og -tjenester. Hva dette vil
bety for omfanget av den enkelte parts kostnader kan ikke anslås
med særlig nøyaktighet før de lokale
avtaler er framforhandlet.
Forsvaret er samlet sett en av landets største brukere
av informasjonsteknologi og -systemer. Dette medfører et
stort antall sambands- og informasjonssystemer og andre systemer
med innebygd elektronikk som kan få problemer med overgangen til år
2000 i Forsvaret.
Grunnlaget for Forsvarets arbeid er nedfelt
i Regjeringens handlingsplan for år 2000-problemet. I tillegg gjør
kompleksiteten i Forsvarets systemer at det er påkrevet
med en rekke forsvarsspesifikke tiltak for å håndtere
problemstillinger knyttet til bl.a. kommando- og kontrollsystemer,
integrerte våpensystemer og internasjonal virksomhet (NATO/FN).
Fokus for arbeidet i forsvarssektoren er i første
rekke rettet mot egne systemer, men også mot systemene
til andre samfunnskritiske sektorer og Forsvarets leverandører
og samarbeidspartnere. Det er på denne bakgrunn etablert
totalprosjekter i alle våpengrener og for felles kommandoledd
i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil følge opp prosjektene,
dels med bakgrunn i Regjeringens totale oppfølging av problematikken
og dels for å sikre at Forsvaret kan opprettholde den nødvendige
beredskapen ved overgangen til år 2000.
Økonomireglementets siktemål
er mer effektiv styring, bedre utnyttelse av statlige midler og
en bedre mål- og resultatoppnåelse. Styringskonseptet
for Forsvaret har samme grunnlag og siktemål. Dette stiller
krav til styringen og økonomiforvaltningen i Forsvaret. Økonomiprosjektet
og Lønnsprosjektet er to høyt prioriterte prosjekter
for å tilfredsstille kravene i nytt økonomireglement
for staten og realisere styringskonseptet.
Økonomiprosjektet og Lønnsprosjektets
systemer skal innføres i Forsvarets militære organisasjon
og Forsvarets tele- og datatjeneste. Systemene skal være innført
og tatt i bruk innen utgangen av 2002 på en slik måte
at de tilfredsstiller Økonomireglementets krav. Prosjektenes
kostnadsrammer vil bli lagt fram for godkjennelse av Forsvarsdepartementet
i henhold til Forsvarets prosjektstyringsmodell.
Komiteen har merket
seg beskrivelsen av den organisatoriske og økonomiske utviklingen
for den indre kystvakt (IKV).
Komiteen har merket seg departementets
problematisering rundt prising av IKV-tjenester. Komiteen viser
også til at en forutsetning for etablering av IKV var at
det skulle etableres et brukerbasert kostnadsfordelingssystem.
Komiteen legger til grunn at
departementet i løpet av 1999 vil starte opp arbeidet med
et forslag til kostnadsfordelingssystem i tråd med forutsetningene
ved etablering av IKV.
Komiteen viser til at arbeidet
med en rammeavtale om fordeling av kostnader vedrørende
tjenester på flyplasser har pågått i
mange år. Komiteen har merket seg at en
rammeavtale for en klar og effektiv ansvars- og kostnadsfordeling
mellom Forsvarets overkommando og Luftfartsverket ventes inngått
tidlig i 1999. Komiteen legger til grunn at økonomiske
konsekvenser av en slik rammeavtale senest refereres for Stortinget
i budsjettforslaget for 2000.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Bruk av midler over Forsvarsdepartementets budsjetter
til omskolering av overtallige russiske offiserer bifalles ikke.
Forslag 2
Kvotering på etnisk grunnlag gjennomføres
ikke.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Det opprettes ikke 7 nye stillinger ved Forsvarets musikk
i 1997.
Forslag 4
Prosjekttilskudd til Troms fylkeskommune over
3 år med oppstart i 1999 bifalles ikke.
Komiteen viser til
det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
På statsbudsjettet for 1999 bevilges
under:
Rammeområde 8
I.
Utgifter
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 2 680 000 | | |
| | | | | | | |
481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 247 341 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 24 393 000 | | |
| 70 | Overføring til
private | | | 300 000 | | |
| | | | | | | |
993 | | Skipsfartsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | | | 2 800 000 | | |
| | | | | | | |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 123 688 000 | | |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | | | 7 000 000 | | |
| | | | | | | |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 322 584 000 | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | | | 168 523 000 | | |
| 52 | Tilskudd til Forsvarets
bygningstjeneste | | | 50 057 000 | | |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | | | 4 500 000 | | |
| 76 | Tilskudd til personalforpliktelser,
kan overføres | | | 37 000 000 | | |
| 77 | Tilskudd til omstilling
og overdratte
forpliktelser | | | 13 000 000 | | |
| | | | | | | |
1719 | | Fellesutgifter
under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 18 757 000 | | |
| 43 | Til disposisjon for
Forsvarsdepartementet | | | 18 000 000 | | |
| 71 | Overføringer til
andre | | | 46 086 000 | | |
| 75 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett, kan overføres | | | 82 000 000 | | |
| | | | | | | |
1720 | | Felles ledelse
og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 145 291
000 | | |
| | | | | | | |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 4725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 009 645
000 | | |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse, kan overføres | | | 108 000 000 | | |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak, kan overføres | | | 15 000 000 | | |
| | | | | | | |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 734 467
000 | | |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 2 786 390
000 | | |
| | | | | | | |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 3 611 195
000 | | |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 709 742 000 | | |
| | | | | | | |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 549 749 000 | | |
| | | | | | | |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 postene 45 og 47 | | | 326 904 000 | | |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-
arbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47 | | |
108 833 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1790 post 45 | | |
5 725 073 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1760 postene 1
og 44 | | |
926 910 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-
arbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres | | |
355 995 000 | | |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1760 post 44 | | |
183 083 000 | | |
| | | | | | | |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 570 137 000 | | |
| | | | | | | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 189 303 000 | | |
| | | | | | | |
1792 | | Norske styrker
i utlandet (jf. kap. 4792) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 281 000 000 | | |
| | | | | | | |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 146 707 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1760 post 47 | | | 35 335 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner | | | 23 150 000 | | |
| 72 | Overføringer til
andre | | | 3 140 000 | | |
| | | | | | | |
2463 | | Forsvarets
bygningstjeneste | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -211 082 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 211 082 000 | | 0 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 24 716 358 000 |
Inntekter
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
3481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 481) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | | 5 043 000 | | |
| | | | | | | |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 24 500 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 12 915 000 | | |
| 70 | Renter låneordning
| | | 3 023 000 | | |
| | | | | | | |
4720 | | Felles ledelse
og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 7 500 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 14 277 000 | | |
| | | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og inntekter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 1725) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 1 820 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 29 985 000 | | |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| | | 31 746 000 | | |
| | | | | | | |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 9 445 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 41 896 000 | | |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| | | 13 370 000 | | |
| 17 | Refusjon lærlinger
| | | 2 306 000 | | |
| 60 | Refusjon fra fylkene | | | 806 000 | | |
| | | | | | | |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 14 100 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 32 506 000 | | |
| | | | | | | |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 23 276 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 69 670 000 | | |
| | | | | | | |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 1 100 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 1 240 000 | | |
| | | | | | | |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell, nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760) | | | | |
| 47 | Salg av eiendom | | | 48 374 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og
anleggsinntekter | | | 352 723 000 | | |
| 49 | Salg av boliger | | | 45 350 000 | | |
| | | | | | | |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 347 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 73 000 | | |
| | | | | | | |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | | | | |
| 11 | Salgsinntekter
| | | 23 626 000 | | |
4792 | | Norske styrker
i utlandet (jf. kap. 1792) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 170 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 3 500 000 | | |
| | | | | | | |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 5 000 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 484 000 | | |
| | | | | | | |
4799 | | Militære
bøter | | | | |
| 80 | Bøter | | | 1 109 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 821 280 000 |
II.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 1999 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 481 post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3481
post 03.
2. overskride bevilgningen under kap. 481
post 01, med inntil 75 pst. av inntektene under kap. 3481 post 40.
III.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 1999 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer
fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3481 post 40.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 1999 gis en generell merinntektsfullmakt som gjelder alle inntekter
under Forsvarsdepartementet, unntatt militære bøter
og refusjoner ifm. internasjonale fredsoperasjoner under
kap. 4792. Inntekter ved salg av eiendom, bygg og anlegg og større
materiell kan nyttes med inntil 75 pst. under kap. 1760 og 1795
postene 45 og 47.
V.
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 1999 kan trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra
salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
kap. 4760.
VI.
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet
for 1999 kan avvikle redningshelikoptertjenestens detasjement fra
330-skvadron på Vigra.
2. Forsvarsdepartementet for 1999 kan fastsette
Forsvarets organisasjon slik det går fram av redegjørelsen under
hovedpunktene og under de enkelte kapitler.
3. Lengden på førstegangstjenesten
(i de forskjellige forsvarsgrener) for 1999 fastsettes slik det
framgår av tabellen på side 31 i proposisjonen.
4. Lengden på tjenesten i Heimevernet
og repetisjonstjenesten for 1999 fastsettes slik det framgår
av tabellen på side 32 i proposisjonen.
5. Forsvarsdepartementet for 1999 kan fastsette øvrige
bestemmelser slik det framgår av proposisjonen, dog slik
at fullmakten til å redusere tjenestetiden for mannskaper
med 12 mnd. førstegangstjeneste (jf. nr. 3) begrenses til
4 uker.
6. Forsvarsdepartementet for 1999 kan verve
det nødvendige antall mannskaper til den del av vår FN-beredskapsstyrke
som ikke er satt inn i pågående fredsoperasjoner.
VII.
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 1999 kan:
1. nytte bevilgningene
på kap. 1760 post 45 fritt mellom prosjekter/anskaffelser
og systemer som presentert i St.prp. nr. 1 (1998-99).
2. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av materiellprosjekter/-anskaffelser av Kategori 1-prosjekter,
og starte opp og gjennomføre materiellprosjekter/-anskaffelser
av lavere kategori.
3. nytte bevilgningene på henholdsvis
kap. 1760 postene 44, 47 og 48, og kap. 1795 post 47 fritt mellom
prosjekter/anskaffelser som presentert i St.prp. nr. 1
(1998-99). Departementet kan også starte opp og gjennomføre
byggeprosjekter med en nasjonal andel under 25 mill. kroner.
4. starte opp prosjektering av byggeprosjekter
med en samlet utgift tilsvarende inntil 5 pst. av den totale bevilgning
på de respektive poster.
VIII.
Fullmakter vedrørende
fast eiendom
1. Stortinget samtykker
i at Kongen for 1999 kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som
Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller til overtallig
personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer
til næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt, eller
med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig.
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 1999 kan:
2. avhende fast eiendom
uansett verdi til markedspris.
3. avhende fast eiendom til en verdi av
inntil kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
4. gi forskudd til befal og sivile som
må flytte grunnet organisasjonsendringer ved nyetablering
av egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990-91). Forskudd belastes
kap. 1710 post 90 og tilbakeføres kap. 4710 post 90.
5. nytte renteinntekter fra Forsvarets
låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål
på kap. 4710 postene 70 og 90, under kap. 1760 post 47.
IX.
Fullmakt til sletting av
tilgodehavende
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
kan ettergi tilgodehavende fra stiftelsen Spydeberg speiderhus på kr
135 985 som beskrevet under kap. 1795.
X.
Befalets låneordning
Stortinget samtykker i at det øvre
beløpet for lån til anskaffelse av egen bolig
og refinansiering av boliglån som Forsvarsdepartementet
kan innvilge i Befalets låneordning blir oppjustert fra
kr 300 000 til kr 450 000, som nærmere beskrevet under
kap. 1710.
XI.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 1999 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover
gitt bevilgning for inntil 5 mill. kroner under kap. 1700 Forsvarsdepartementet
post 73 Forskning og utvikling.
XII.
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1.
Forsvarsdepartementet for 1999 kan foreta bestillinger
utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:
Kap. | Post | Formål | Beløp
(mill. kroner) |
1710 | | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet | |
| 01 | Driftsutgifter | 30 |
1731 | | Hæren | |
| 01 | Driftsutgifter | 450 |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 01 | Driftsutgifter | 350 |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 01 | Driftsutgifter | 1 000 |
1734 | | Heimevernet | |
| 01 | Driftsutgifter | 50 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 13 150 |
1790 | | Kystvakten | |
| 01 | Driftsutgifter | 80 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 01 | Driftsutgifter | 50 |
2.
Forsvarsdepartementet for 1999 kan gi Forsvarets
forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske
forpliktelser på inntil 50 000 000 kroner utover det som
dekkes av egne avsettinger.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 1. desember 1998.
|
Hans J. Røsjorde,leder og ordfører for kap. 1735. |
|
Dagrun Eriksen,
ordf. for kap. 1795, 4795 og 2463. |
Ingvald Godal,
ordf. for kap. 1731, 4731, 1792 og 4792. |
Gunnar Halvorsen,
ordf. for kap. 1734, 4734, 1760 og 4760. |
Einar Holstad,
ordf. for kap. 42, 1700 og 4799. |
Tron Erik Hovind,
ordf. for kap. 993, 481 og 3481. |
Rikke Lind,
ordf. for kap. 1710, 4710, 1791 og 4791. |
Anne Helen Rui,
ordf. for kap. 1732, 4732, 1790 og 4790. |
Per Ove Width,
ordf. for kap. 1720, 4720, 1725, 4725, 1733 og 4733. |
Bjørn Tore Godal,
sekretær og ordf. for kap. 1719. |