Budsjettets hovedprofil og struktur

Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås det i proposisjonen bevilget 23,99 mrd. kroner. Dette er en nominell økning på 0,3 pst.

Proposisjonen fastslår at retningslinjene og hovedmålene i St.meld. nr. 22 (1997-98), Innst. S. nr. 249 (1997-98) om Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling for perioden 1999-2002 er styrende for hovedprioriteringene i 1999-budsjettet. Ressursforutsetningen i meldingen la til grunn en videreføring av nivået i 1998-budsjettet eksklusiv utgifter til internasjonale operasjoner, som var forutsatt tilleggsbevilget.

Proposisjonen fastslår at den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i har framtvunget behov for innstramming i offentlig virksomhet korrigert for lønns- og priskompensasjon og inntektsendringer. For forsvarsbudsjettet betyr dette en reell reduksjon på 595,3 mill. kroner (ca. 2,5 pst.), sett i forhold til ressursforutsetningen i St.meld. nr. 22 (1997-98). Reduksjonen skyldes et generelt rammenedtrekk og at utgifter til deltakelse i pågående internasjonale freds-operasjoner første halvår foreslås dekket innenfor rammene for forsvarsbudsjettet. Eventuelle utgifter for annet halvår vil bli foreslått bevilget som tillegg til forsvarsrammen. Regjeringens intensjon er fra og med budsjettåret 2000 å legge Langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.

Det er nødvendig med en reduksjon av gjennomføring av førstegangstjenesten, ved en kombinasjon av kortsiktige tiltak som forskyvning av hovedtyngden av innkallingen fra juli til oktober 1999, førtidsdimittering og evt. reduksjon av antall innkalte. Det vil videre bli nødvendig å tilpasse balansen mellom drift og investering. Forsvaret må konsolidere dagens driftsnivå for å kunne gjennomføre planlagte store investeringer som bl.a. nye fregatter og jagerfly.

Arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur vil bli prioritert. Evnen til å løse hele spekteret av Forsvarets oppgaver er basert på kvalitet og kvantitet i styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og dere utholdenhet. Dette innebærer å videreføre og anskaffe nye elementer i krigsstrukturen, å fase ut eldre og uhensiktsmessig materiell og etablere vedtatt krigsstruktur for Hæren og Luftforsvaret. Sjøforsvarets regionale organisasjon og styrkeproduksjon er under vurdering, og utviklingen av Heimevernets rolle fortsetter. Fredsorganisasjonen vil vurderes med henblikk på å realisere krigsstrukturen og styrke prioriterte driftsområder.

Langtidsmeldingen er retningsgivende for investeringsprosjektenes framdrift i budsjettåret 1999. Departementet har derfor vært spesielt oppmerksom på å unngå forbruk av midler på og unødige bindinger i virksomhet som ikke skal videreføres. Det er ingen nye prioriterte materiellprosjekter, kategori 1-prosjekter, i 1999.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) legger departementet fram forslag om finansiering av norsk deltakelse i FNs preventive operasjon i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (UNPREDEP i FYROM). Tilleggsproposisjonen omhandler finansiering for 1. halvår 1999 av et norsk bidrag til UNPREDEP på 160 personell ved et tillegg til forsvarsrammen for 1999 på 60 mill. kroner.

For budsjettkapitler fra andre departementer under rammeområde 8 er det ingen større endringer i profil og innretning. Forslaget til bevilgning under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap representerer en nominell økning på ca. 14 mill. kroner.

I henhold til Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) er rammeområde 8 tilført 450 mill. kroner utover foreslått bevilgning i St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-98).

Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (1998-99)

Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme fastsatt til 23 895 078 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Rikke Lind og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, har merket seg at budsjettforslaget i proposisjonen er på 23,9 mrd. kroner og innebærer en nominell økning på 0,3 pst.

Komiteen peker på at med finansiering av utenlandsoperasjoner innenfor rammen slik det er foreslått, innebærer dette til sammen en reell reduksjon av budsjettet med ca. 3,5 pst. i forhold til forutsetningene i Langtidsmeldingen.

Komiteen viser til at Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2001, jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98), ble det lagt til grunn en nullvekst for de to første årene i planperioden, mens det ble lagt til grunn en reell vekst på 0,5 pst. for de to siste årene.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringens intensjon er å legge Langtidsmeldingens ressursforutsetninger og retningslinjer til grunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, antar at Regjeringen gjennom dette legger opp til å tilføre de midler som er tapt gjennom første år av langtidsperioden gjennom de tre siste årene av perioden, samt at prinsippet om at utenlandsoperasjoner finansieres som tilleggsbevilgninger legges til grunn.

Flertallet har merket seg at Regjeringen gjennom de foreslåtte bevilgninger salderer forsvarsbudsjettet mot vernepliktens lengde og innhold. Flertallet finner en slik fremgangsmåte uforsvarlig. Flertallet vil komme tilbake til bevilgningsforslag senere i innstillingen.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen har til hensikt å fase ut eldre og uhensiktsmessig materiell, og etablere vedtatt krigsstruktur for Hæren og Luftforsvaret. Flertallet vil imidlertid peke på at budsjettproposisjonen varsler stopp i en rekke materiellprosjekter som er elementer i vedtatt forsvarsstruktur, samtidig med at materiell bl.a. i Luftforsvaret foreslås tatt ut lenge før materiellet var forutsatt utfaset. Flertallet peker derfor på at det ikke er samsvar mellom Regjeringens intensjoner og budsjettforslagets realiteter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens forutsetning er at Langtidmeldingens ressursforutsetninger legges til grunn for perioden 1999-2002, men at Regjeringen for 1999 har måttet redusere rammen med ca 600 mill kr av hensyn til balansen i norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fordelt reduksjonen på 4 hovedområder: Gjennomføring av førstegangstjenesten, materiellinvesteringer, kystvakten med særlig vekt på den indre kystvakt og redningstjenesten.

Disse medlemmer viser til sentrumspartienes justerte opplegg i den opprinnelige finansinnstillingen der ramme 8 ble økt med 320 mill kr. Som resultat av forlik med Fremskrittspartiet og Høyre ble rammen økt ytterligere med 130 mill kr. Totalt betyr det at rammen økes med 450 mill. kroner. Disse medlemmer vil med dette slå fast at med dette tilleggsbeløpet, vil en få et tilfredsstillende samsvar med de mål, strategier og forutsetninger som er nedfelt i St.meld. nr. 22 (1997-98), Langtidsmeldingen. Disse medlemmer viser til de enkelte budsjettkapitler vedrørende fordeling av tilleggsmidlene. Følgende blir prioritert: Førstegangstjenesten, kystvakt og materiellinvesteringer.

Komiteen har videre merket seg at det ikke foreslås nye prioriterte kategori 1-prosjekter for 1999 når det gjelder materiellinvesteringer. Komiteen viser i denne sammenheng til at materiellinvesteringsplanene skal legges fram for Stortinget i desember i år, og vil gjennom behandlingen av denne ta stilling til utviklingen av de ulike materiellprosjektene.

Komiteen har merket seg at det ikke er store endringer for budsjettkapitlene for andre departementer under rammeområde 8, og at de foreslåtte bevilgningene for Direktoratet for sivilt beredskap følger intensjonene til den vedtatte Langtidsmeldingen.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

Komiteen har ingen avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8.