Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth
Svendsen, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss
og Kjellaug Nakkim, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm,
leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet,
Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk
Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at det i forretningsordenen
for Stortinget §19 m.a. står dette når
det gjeld oppgåvene til finanskomiteen:
«Senest den 20.november skal finanskomiteen
avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og
statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i
samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i
henhold til §22 tredje ledd.»
Komiteen viser når det
gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde til trykt
vedlegg 1 til denne innstillinga.
Komiteen viser til brev frå finansministeren
til Stortingets Presidentskap 5.oktober 1998 som gjeld korreksjonar
til St.prp. nr. 1 (1998-99). Brevet følgjer som trykt vedlegg
2 til denne innstillinga. Komiteen viser også til
brev frå finansministeren 15. oktober 1998 som gjeld trykkfeil
i St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999. Brevet følgjer
som trykt vedlegg 3 til denne innstillinga. Brev frå finansministeren til
Stortinget 21. oktober 1998 gjeld også korreksjonar til
St.prp. nr. 1 (1998-99) Statsbudsjettet 1999. Komiteen viser
til at brevet følgjer som trykt vedlegg 4 til denne innstillinga.
Komiteen viser til brev frå justisministeren
til Stortingets presidentskap 3.november 1998 som gjeld kap. 5630
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS post 80 Utbytte. Komiteen viser
til at brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.
Komiteen viser til at det 30.oktober
og 5.november 1998 er lagt fram i alt 13 tilleggsproposisjonar til
St.prp. nr. 1 (1998-99). I brev 6.november frå finansministeren,
som svar på spørsmål frå Arbeidarpartiet
si stortingsgruppe, er det gitt eit samla oversyn over desse tilleggsproposisjonane.
Brevet følgjer som trykt vedlegg 6 til denne innstillinga. Komiteen viser
også til referat frå møtet i Stortinget 13.
november 1998 som syner korleis forslaga under dei aktuelle kapitla
er fordelt til dei ulike rammeområda og komitear. Kopi
av referatet følgjer som trykt vedlegg 7 til denne innstillinga.
Nasjonalbudsjettet for 1999 presenterer Regjeringens
opplegg for den økonomiske politikken i 1999 og anslag
for den økonomiske utviklingen de nærmeste årene.
Regjeringens økonomiske politikk skal
legge til rette for arbeid til alle og en forvaltning av naturressurser
og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv.
Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige
generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke
skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt
på å utvikle alle deler av landet og vil bruke
den økonomiske politikken til å bremse den sentraliseringen
som har funnet sted de siste årene.
Velferdssamfunnet skal utvikles videre og bidra
til trygghet for familier og enkeltmennesker, og til muligheter
til utfoldelse i de ulike fasene av livet. Det skal blant annet
sikre gode utdanningstilbud, behandling og pleie ved sykdom og økonomisk
trygghet ved alderdom, uførhet og arbeidsledighet. Dette
forutsetter at det gis rom for en omfattende offentlig sektor i
norsk økonomi.
En sunn økonomi er en nødvendig
forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor
bidra til gode og stabile rammebetingelser for næringslivet
og til en stabil økonomisk utvikling. Det vil gi et langsiktig
grunnlag for fortsatt høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.
Regjeringens økonomiske politikk er
basert på følgende hovedelementer:
– Finanspolitikken
og utbyggingen av oljesektoren brukes til å stabilisere
utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.
– Pengepolitikken rettes inn mot å holde
kronen stabil overfor europeiske valutaer.
– Et inntektspolitisk samarbeid som
skal bidra til moderat pris- og kostnadsvekst.
– Strukturpolitikken skal bidra
til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig,
og til at det opprettholdes en spredt bosetting.
– En langsiktig, bærekraftig
forvaltning av landets ressurser og effektiv miljøpolitikk
med bruk av økonomiske virkemidler.
Den økonomiske politikken er utformet
blant annet i tråd med Sysselsettingsutvalgets tilrådninger.
Regjeringen legger vekt på at den økonomiske
politikken må være tilstrekkelig stram til å sikre
en balansert utvikling i økonomien. Utformingen av statsbudsjettet
tar utgangspunkt i at stabilisering av den økonomiske utviklingen
og nødvendig nedkjøling av økonomien
skal skje gjennom en tilstrekkelig stram finanspolitikk. Det er
blant annet nødvendig for å legge grunnlaget for
et meget moderat lønnsoppgjør neste år. Slik
kan det også legges et bedre grunnlag for en normalisering
av situasjonen i valutamarkedet og en nedgang i rentenivået.
I Regjeringens budsjettforslag for 1999 legges det opp til en finanspolitisk
innstramming på opp mot 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge.
Norge er inne i det sjette året på rad
med sterk økonomisk vekst. Fra 1993 til 1998 anslås
BNP for Fastlands-Norge å øke med 19,1 pst. Dette
har gitt grunnlag for en svært positiv utvikling i arbeidsmarkedet,
med en sysselsettingsøkning på 235000 personer
eller 11,6 pst. og nesten en halvering av arbeidsledigheten.
Oppgangen i norsk økonomi på 1990-tallet
foregikk lenge uten vesentlig tap av kostnadsmessig konkurranseevne,
i motsetning til under oppgangskonjunkturene på 1970- og
1980-tallet. Det har imidlertid gradvis utviklet seg ubalanser i
norsk økonomi. Dette underbygges av blant annet følgende
utviklingstrekk:
– Det er økende
mangel på arbeidskraft over hele landet, og mange bedrifter
og offentlige etater har problemer med å fylle ledige stillinger.
Forholdet mellom antallet ledige stillinger og antallet arbeidsledige
er nesten oppe på samme høye nivå som
i 1987.
– Presset i arbeidsmarkedet har
bidratt til en kraftig økning i lønnsveksten.
Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1997 til 1998 kan bli om
lag 6 pst., som er 2 I prosentenheter høyere enn gjennomsnittet hos
våre handelspartnere. De høye lønnstilleggene
i år innebærer at lønnsoverhengene inn
i 1999 vil bli svært høye. Dette innebærer
at lønnstilleggene neste år må bli langt
lavere enn i år for at årslønnsveksten
ikke skal tilta ytterligere. Lønnsnivået ved utgangen
av 1998 anslås å ligge i gjennomsnitt om lag 7 H pst.
høyere enn ved inngangen til året. Den økte
lønnsveksten bidrar til å svekke norsk industris
konkurranseevne og gir samtidig den høyeste reallønnsveksten
siden midten av 1970-tallet.
– Prisstigningen forventes å øke
og er høyere enn hos våre handelspartnere. Gjennomsnittlig
konsumprisøkning fra 1997 til 1998 anslås til
2,3 pst. Fra 1998 til 1999 anslås økningen til
3 G pst., som er om lag 1 H prosentenheter mer enn anslaget for våre
handelspartnere. Den sterke lønnsveksten bidrar vesentlig
til at prisstigningen tiltar.
– Kredittveksten er høy.
Ved utgangen av juli var tolvmånedersveksten i publikums
innenlandske bruttogjeld 10,1 pst.
– Veksten i norsk økonomi
er i økende grad drevet fram av det private forbruket og
oljeinvesteringene og av økt aktivitet i kommunene, mens
eksporten og bedriftenes investeringer er i ferd med å utvikle seg
svakere. Høy reallønnsvekst, kombinert med sterk
vekst i sysselsettingen og i overføringene til husholdningene,
blant annet gjennom folketrygden, bidrar til den sterke økningen
i det private forbruket. Privat forbruk, som utgjør om
lag halvparten av den samlede innenlandske etterspørselen etter
varer og tjenester, anslås å øke med
nær 4 pst. i 1998 og med 2,7 pst. i 1999.
– Den sterke etterspørselsveksten
i norsk økonomi gjenspeiles i en meget sterk økning
i importen. I første halvår lå importvolumet
av tradisjonelle varer hele 13 pst. høyere enn i samme
periode i fjor. Dette viser at norsk økonomi har nådd
kapasitetsskranker, som fører til at den høye
etterspørselen i økende grad dekkes av import.
For 1998 anslås nå importen av tradisjonelle varer å vokse med
nesten 8 pst. i volum, mens produksjonen i bedriftene i Fastlands-Norge øker
med om lag 3 pst.
– Utenriksøkonomien svekkes.
I 1997 var det et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet
på 57 mrd. kroner, mens det for 1998 nå anslås
om lag balanse. I Nasjonalbudsjettet 1998 ble det til sammenlikning
anslått et driftsbalanseoverskudd i 1998 på 94
mrd. kroner. Endringen i anslaget fra Nasjonalbudsjettet 1998 til
nå skyldes i hovedsak lavere oljepris og oljeproduksjon
enn tidligere lagt til grunn, men lavere vekst i tradisjonelle eksportinntekter
og høyere import bidrar også vesentlig.
– Kronen har de siste månedene
vært utsatt for et betydelig press i valutamarkedet. Dette
må ses i sammenheng med den lave oljeprisen og de økonomiske
problemene i Asia, Latin-Amerika og Russland. Kursen målt
ved ecu-indeksen var 23. september om lag 7 pst. svakere enn i begynnelsen av året.
For å motvirke fallet i kronekursen har Norges Bank økt
det kortsiktige rentenivået. Den norske tremåneders
pengemarkedsrenten var 23. september 8,0 pst. Dette var om lag 3 H prosentenheter
over ecu-renten. Inntil midten av mai i år lå den
norske pengemarkedsrenten noe i underkant av ecu-renten.
Et hovedproblem i fastlandsøkonomien
er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet
er en nødvendig forutsetning for at lønns- og kostnadsveksten
igjen skal komme ned på samme nivå som hos våre
handelspartnere. Hvis dette ikke skjer, vil bedringen i industriens
kostnadsmessige konkurranseevne som ble oppnådd i årene
1988 til 1994 kunne gå tapt i løpet av et par år.
Tap av kostnadsmessig konkurranseevne har flere uheldige virkninger,
blant annet:
– Industri
og annen konkurranseutsatt virksomhet blir bygd ned fordi den taper
pris- og kostnadsmessig konkurransedyktighet, og fordi troen på at
det vil være varig lønnsomt å investere
i slik virksomhet i Norge vil bli svekket.
– Virksomheter som er mer skjermet
mot konkurranse fra utlandet, blant annet varehandelen, restaurantbransjen
og annen tjenesteyting som særlig retter seg mot det private
forbruket, vil fortsatt i noen tid kunne ha sterk vekst og høy
lønnsomhet. En må imidlertid etter hvert regne
med betydelige avskallinger, slik det skjedde etter høykonjunkturen
på midten av 1980-tallet.
– Nedbygging av konkurranseutsatt
virksomhet og vekst i de delene av økonomien som er mer
skjermet mot konkurranse fra utlandet, kan føre til økt sentralisering.
– Svekket utenriksøkonomi
og, etter noen tid, svekkede offentlige finanser vil øke
landets avhengighet av framtidige oljeinntekter.
Økt yrkesdeltaking og redusert arbeidsledighet
har gjort den sterke veksten i fastlandsøkonomien siden 1993
mulig. Økonomien er imidlertid nå preget av høy kapasitetsutnytting,
med mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere sektorer.
En må derfor regne med at vekstpotensialet for fastlandsøkonomien
de nærmeste årene vil være vesentlig
lavere enn hittil på 1990-tallet.
En moderat lavere vekst i etterspørselen
etter varer og tjenester er derfor ikke tilstrekkelig for å redusere pressproblemene
og gjenopprette balansen i norsk økonomi. Veksten i etterspørselen
etter varer og tjenester må dempes vesentlig. En svakere
utvikling i eksporten og lavere investeringer i næringslivet
forventes ikke å være nok til å bringe
den samlede etterspørselsveksten tilstrekkelig ned. Det
er derfor nødvendig med en betydelig finanspolitisk innstramming
i 1999.
Neste år er det anslått at
samlet BNP vil vokse med vel 2 H pst. og BNP for Fastlands-Norge
med vel 1 G pst. Sysselsettingen anslås å øke
med om lag 15000 personer. Samtidig legges det til grunn at lønnsveksten avtar
vesentlig. Fra 1998 til 1999 legges det til grunn en gjennomsnittlig
lønnsvekst på 5 pst.
Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene
for den økonomiske utviklingen. Usikkerheten gjelder blant annet
følgende forhold:
– Den høye
lønnsveksten kan feste seg. Dersom det også neste år
blir sterk lønnsvekst, vil det bidra til ytterligere betydelig
tap av kostnadsmessig konkurranseevne, sterkere prisstigning og
fortsatt pressproblemer i norsk økonomi.
– De økonomiske problemene
i Asia og i Latin-Amerika og den politiske uroen i Russland kan føre
til et tilbakeslag i verdensøkonomien. Et internasjonalt
tilbakeslag vil ramme norsk økonomi, særlig ved
at det kan bidra til ytterligere fall i prisene på olje
og andre råvarer.
– Det kan ta tid før
kronekursen bringes tilbake til utgangsleiet og rentenivået
igjen kommer ned mot europeisk nivå.
Et eventuelt ytterligere fall i oljeprisen og
internasjonal valutauro kan bidra til en fortsatt svak kronekurs. Det
samme kan høye lønnstillegg i neste års
lønnsoppgjør og en manglende innstramming i finanspolitikken, fordi
det vil bidra til at det etableres forventninger om varig høyere
lønns- og prisstigning i Norge enn i utlandet.
Dersom kronekursen forblir svak, vil det på kort
sikt isolert sett bidra til å styrke den kostnadsmessige
konkurranseevnen. På lengre sikt vil imidlertid en svak kronekurs
bidra til økt pris- og lønnsvekst, som svekker
konkurranseevnen. Dette understreker viktigheten av at den økonomiske
politikken bidrar til at valutakursen bringes tilbake til utgangsleiet.
Et vedvarende høyt norsk rentenivå vil
isolert sett bidra til å dempe innenlandsk etterspørsel
etter varer og tjenester. I den grad et høyt rentenivå skyldes
manglende finanspolitisk innstramming og fortsatt høy lønnsvekst,
vil likevel den samlede økonomiske politikken bli for ekspansiv.
Et stramt finanspolitisk opplegg reduserer risikoen knyttet
til den økonomiske utviklingen. Dersom en unnlater å bruke
finanspolitikken til å dempe innenlandsk etterspørsel
etter varer og tjenester, er det en klart større fare enn
ellers for at rentenivået blir liggende høyt over
lengre tid. En slik politikk ville også øke risikoen
for et kraftig økonomisk tilbakeslag senere.
Det er usikkert hvor sterk nedkjøling
av norsk økonomi som er nødvendig for å bringe
lønns- og kostnadsveksten raskt ned til nivået
hos våre handelspartnere. Erfaringer både fra
Norge på 1980-tallet og fra andre land viser at det er
svært krevende å få lønns- og prisveksten
ned dersom den først har festet seg på et høyt
nivå, og at dette har krevd tiltak som medfører
høy arbeidsledighet over en lang periode. Regjeringen legger
stor vekt på å unngå at norsk økonomi
igjen kommer i en slik situasjon.
Under oppgangskonjunkturen på 1990-tallet
har det norske arbeidsmarkedet vist seg å være
fleksibelt i internasjonal sammenheng. I lang tid klarte norsk økonomi å kombinere økt
sysselsetting og redusert arbeidsledighet med relativt moderat lønnsvekst,
selv om lønnsveksten har vært høyere
enn gjennomsnittet hos våre handelspartnere etter 1994.
Et stramt finanspolitisk opplegg og en videreføring av
en pengepolitikk rettet inn mot stabil valutakurs overfor europeiske valutaer
bør derfor gi et grunnlag for en gjennomføring av
inntektsoppgjør med meget moderate tillegg neste år.
Svekkelsen av kronen i valutamarkedet må antas å skyldes
blant annet fallet i oljeinntektene, de høye lønnstilleggene
i vår og andre tegn på økende pressproblemer
i norsk økonomi. Siden midten av august ble presset på kronen
forsterket av uroen i de internasjonale finansmarkedene, som har
sammenheng med de økonomiske problemene i Asia og krisen
i Russland. Den internasjonale valutauroen har særlig rammet
land med stort innslag av råvarebasert eksport som New Zealand,
Australia og Canada. Sverige og Danmark har også blitt
rammet.
Presset på kronen har gjort det nødvendig
med en betydelig renteøkning. Etter å ha økt
dagslåns- og folio-renten med til sammen 4 H prosentenheter
siden mars i år, kunngjorde Norges Bank 24. august at den
inntil videre ikke ville øke rentene ytterligere. Banken
uttalte samtidig at de pengepolitiske virkemidlene var rettet inn
mot at kronekursen etter hvert skulle bringes tilbake til utgangsleiet
i samsvar med valutakursforskriften.
Regjeringen legger til grunn at kronekursen etter hvert
vil komme tilbake til utgangsleiet og at det norske rentenivået
ikke over lang tid vil holde seg vesentlig høyere enn i
Europa. Det vises i denne sammenheng til følgende:
– Til tross
for pressproblemer etter mange år med sterk økonomisk
vekst, er de fundamentale forholdene i norsk økonomi gunstige
sammenliknet med de aller fleste andre land. Norge har blant annet meget
gode offentlige finanser og høy yrkesdeltakelse.
– Den finanspolitiske innstrammingen
for 1999 vil bidra til å styrke tilliten til at lønns-
og prisveksten blir moderat i årene framover.
– Det norske rentenivået
har på hele 1990-tallet ligget om lag på linje
med ecu-renten, med unntak av kortvarige perioder med valutauro
under den europeiske valutakrisen høsten 1992 og før
EU-avstemningen høsten 1994.
– Den pengepolitiske virkemiddelbruken
vil bidra til å styrke kronen.
Tidligere erfaring har vist at pengepolitikken har bidratt
til å bringe kronekursen tilbake når den er kommet
utenfor utgangsleiet. I begynnelsen av 1997 var kronen under appresieringspress.
Den norske pengemarkedsrenten ble da holdt lavere enn ecu-renten. Dette
bidro til at kronekursen etter noen tid kom tilbake til utgangsleiet.
Utviklingen de senere månedene har
vist at norsk økonomi er sårbar for fall i oljeprisen.
Gjennomsnittlig oljepris i 1997 var 135 kroner pr. fat. Det vedtatte
budsjettet for inneværende år var basert på en
oljepris på 125 kroner. Anslaget ble nedjustert til 110
kroner i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Den faktiske oljeprisen
i august var til sammenlikning 92 kroner, mens gjennomsnittet hittil
i år er 100 kroner. Det legges nå til grunn en
gjennomsnittlig oljepris på 100 kroner i 1998 og 110 kroner
i 1999.
Denne utviklingen viser at budsjettpolitikken
bør være langsiktig, der det særlig tas
høyde for at framtidig oljepris er usikker. Den økonomiske
politikken må bygge på at petroleumsinntektene
etter hvert vil gå ned, samtidig som det økende
antallet eldre i befolkningen vil føre til kraftige økninger
i pensjonsutgiftene og et økende behov for pleie- og omsorgstjenester.
For å sikre staten økonomisk handlefrihet, er
det nødvendig at den finansielle posisjonen styrkes ved
avsetning av midler i Statens petroleumsfond.
I finanspolitikken er det nødvendig
både å inndra privat kjøpekraft og å begrense
veksten i offentlige utgifter. Behovet for å inndra kjøpekraft
må ses i lys av den sterke veksten i det private forbruket,
og at det er ønskelig å skjerme bevilgninger til
prioriterte områder.
Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1999 er:
– En finanspolitisk
innstramming på opp mot 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge
eller om lag 9 mrd. kroner, målt ved endringen i det olje-,
rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.
– En reell økning i innbetalte
skatter og avgifter på om lag 4,0 mrd. kroner. Av dette
gjelder 0,5 mrd. kroner oljeselskapene. Skatte- og avgiftsnivået utenom
konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg neste år øker
med om lag 5,4 mrd. kroner på årsbasis (påløpt
verdi), hvorav 0,4 mrd. kroner gjelder oljeselskapene. Den tidsavgrensede
avgiften på investeringer i bygg og anlegg anslås å øke påløpte
skatter i 1999 med 1,4 mrd. kroner, men gir ingen budsjettvirkning
før i år 2000.
– En reell, underliggende vekst
i statsbudsjettets utgifter på 1 pst. fra anslag på regnskap
for 1998 til 1999. Målt i forhold til vedtatt budsjett
for 1998 anslås utgiftsveksten til 1 I pst. Ved beregning
av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter
til renter, dagpenger, petroleumsvirksomhet og enkelte regnskapsmessige
forhold.
– Statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd i 1999 (anslag på regnskap) anslås
til 5,5 mrd. kroner.
– Avsetningen til Statens petroleumsfond anslås
til 52,2 mrd. kroner etter at det oljekorrigerte underskuddet er
dekket inn. I tillegg anslås renter og utbytte på oppspart
kapital i Petroleumsfondet til 6,1 mrd. kroner. Den samlede kapitalen
i petroleumsfondet ved utgangen av 1999 anslås til om lag 223
mrd. kroner.
– De samlede nettofinansinvesteringene
i offentlig forvaltning, som er et uttrykk for den finansielle sparingen
i stats- og kommuneforvaltningen, anslås i 1999 til 70,3
mrd. kroner eller 6,0 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet
som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig
gjeld slik den defineres i Maastricht-kriteriene, anslås
til 322 mrd. kroner eller 27,5 pst. av BNP ved utgangen av 1999.
Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til 481 mrd. kroner
eller 41 pst. av BNP ved utgangen av 1999.
I det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget øker påløpte
skatter og avgifter for Fastlands-Norge neste år med 2,9
mrd. kroner mer enn de innbetalte skattene. Av dette utgjør
konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg 1,4
mrd. kroner. Påløpte, ikke innbetalte skatter
og avgifter har en innstrammingseffekt. Denne effekten fanges ikke
opp av endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet,
som er basert på betalte inntekter og utgifter. Skatteopplegget
innebærer derfor at statsbudsjettet for 1999 har noe større
innstrammingseffekt enn endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettunderskuddet alene gir uttrykk for.
Statens netto renteinntekter, utenom renteinntekter fra
Norges Bank og renteutgifter på utenlandslån, anslås å øke
med vel 2 mrd. kroner neste år. Økningen i pengemarkedsrentene den
senere tid fører til økte renteinntekter fra statsbankene.
Samtidig motvirkes dette i noen grad av økte renteutgifter
på statens gjeld.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det i dagens situasjon
er riktig å legge opp til en innstramning omlag i den størrelsesorden
som Regjeringen har lagt opp til. På den annen side er
sammensetningen av Regjeringens innstramning dårlig tilpasset
dagens økonomiske situasjon og usikkerheten internasjonalt. Flertallet mener
det derfor er grunn til å stille spørsmålstegn
ved om Regjeringens opplegg vil ha den ønskede virkning
på bl.a. kronekurs og rentenivået. Videre er det
grunn til å frykte at ledigheten kan komme til å øke
med Regjeringens opplegg, i stedet for å ligge på samme
nivå som i år som anslått i nasjonalbudsjettet.
Flertallet mener at det alvorligste
problemet i norsk økonomi er den sterke veksten i priser
og kostnader. Rentene er nå dobbelt så høye
som i våre naboland, og Regjeringen anslår at
inflasjonen og lønnsveksten neste år vil bli omtrent
dobbelt så høy i Norge som i de landene vi handler
med.
Flertallet viser til at høy
inflasjon i Norge ikke skyldes lave oljepriser eller internasjonale
børskriser. Den høye pris- og kostnadsveksten
har Norge ansvaret for selv. Lønnsveksten i Norge er tilnærmet
det dobbelte av hva den er i andre land. Flertallet viser
til at om vi ikke får pris- og kostnadsveksten ned på nivå med
våre handelspartnere, vil arbeidsledigheten igjen begynne å vokse.
Flertallet viser til at Regjeringen i
en slik situasjon legger fram et budsjettforslag som ytterligere bidrar
til å øke pris- og kostnadsveksten. I Regjeringens
opplegg anslås prisstigningen neste år til 3G prosent,
som er 1H prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere. Økningen
i el-avgiften, den nye grunnavgiften på fyringsolje og
andre avgiftsøkninger bidrar til at konsumprisene øker
med H prosentpoeng ekstra neste år. Flertallet viser
til at Regjeringens avgiftspolitikk vil bidra til at vi kan få et
særnorsk pris- og kostnadsnivå som det kan bli
vanskelig å få ned.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999
har en svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris-
og kostnadsvekst og det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la
de rike og formuende ta en større del av innstramningen. Disse
medlemmer viser videre til at forslaget bryter med samarbeidslinjen
i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen
av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger
viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de
nærmeste årene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik legger opp til en innstramning tilsvarende
0,9 pst. av BNP for Fastlands-Norge målt ved den olje-, rente
og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Indikatoren viser hvilken
impuls finanspolitikken gir til aktiviteten i økonomien.
Innstramningen i Regjeringens opplegg framkommer bl.a. ved at de
underliggende utgifter i statsbudsjettet vokser ett prosentpoeng mindre
enn den trendmessige veksten i fastlandsøkonomien. Det
alene utgjør omlag 4 mrd. kroner i «utgiftskutt».
Disse medlemmer viser videre
til at skatte- og avgiftsopplegget bidrar med en netto innstramning
på 3,5 mrd. kroner når oljeskatter holdes utenfor.
Resten av innstramningen er andre indirekte effekter av budsjettoppleggets
virkning på den økonomiske utvikling og mer «tekniske» forhold
som påvirker den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren.
Disse medlemmer mener det er
viktig at avgiftspolitikken i det finanspolitiske opplegget for 1999
innrettes slik at den ikke bidrar til økt pris- og kostnadsvekst.
Det vil være viktig for bedriftenes konkurranseevne og
et godt signal til partene i arbeidslivet før neste års
lønnsoppgjør. Det vil også være
en god måte å invitere partene til en videreføring
av Solidaritetsalternativet.
Disse medlemmer mener at summen
av økte renter, økt pris- og kostnadsvekst og
Regjeringens forslag om konjunkturavgift for nybygg, økt
el-avgift, ny mineraloljeavgift, økt arbeidsgiverperiode i
sykelønnsordningen og redusert innsats på forskning
og eksportfremmende tiltak, til sammen vil kunne bidra til økt forsiktighet
og en langt kraftigere nedgang i fastlandsnæringenes investeringer
enn det Regjeringen legger til grunn. En positiv sysselsettingsvekst
over en årrekke i norsk industri kan raskt bli snudd til økt
ledighet. For en nærmere gjennomgang av sysselsettingssituasjonen viser disse
medlemmer til pkt. 2.5.2 om inntekts- og sysselsettingspolitikken.
Disse medlemmer mener vi står
overfor vanskelige avveininger i utformingen av finanspolitikken til neste år.
Mye avhenger av renteutviklingen og vår evne til å begrense
pris- og kostnadsutviklingen. I «normale» tider,
hvor det hadde blitt ført en tilstrekkelig stram finanspolitikk
mot slutten av oppgangskonjunkturen, kunne vi sluppet litt opp når
konjunkturene nå snur. To forhold taler likevel for en
stram finanspolitikk i 1999:
– En stram
finanspolitikk vil være avgjørende for å gjenopprette
tilliten til norsk økonomi og få en rask rentenedgang.
Lavere rentenivå er avgjørende både for
produksjon og sysselsetting og for bedre fordeling.
– Kapasitetsutnyttelsen er meget
høy, så selv om f.eks. sysselsettingsveksten vil
gå ned i 1999, er nivået vi går inn i
1999 med svært høyt.
Disse medlemmer mener at det
i en situasjon med fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og
mangel på arbeidskraft i en rekke yrker og bransjer, høye
renter og økende pris- og kostnadsvekst som svekker bedriftenes konkurranseevne,
er nødvendig med en finanspolitisk innstramning for å gjenopprette
tilliten til norsk økonomi. Dette vil bidra til å erstatte
den markedsstyrte innstramningen gjennom høye renter med
en politisk styrt innstramning gjennom offentlige budsjetter. I
tillegg er det viktig å være spesielt oppmerksom
på bransjer som bygg og anlegg hvor mye tyder på at
utviklingen kan forventes å bli svakere enn det Regjeringen legger
til grunn i sine prognoser.
Disse medlemmer er kritisk til
sammensetningen av Regjeringens finanspolitikk. For å styrke
tilliten til norsk økonomi, dempe pris- og kostnadsveksten
og legge bedre til rette for en raskere rentenedgang, foreslår disse
medlemmer at en større del av innstramningen tas
på budsjettets utgiftsside. På utgiftssiden vil det
også være lettere å komme med stimuleringstiltak senere
i 1999 om den økonomiske utviklingen skulle kreve det.
Disse medlemmer mener videre
at det må tas hensyn til den meget turbulente situasjonen
i de internasjonale finans- og råvaremarkedene i utformingen
av den økonomiske politikken. Usikkerheten knyttet til utviklingen
i internasjonal og norsk økonomi taler for større
stabilitet i forhold som påvirker næringslivet. Det
er derfor viktig at det i denne situasjonen utvises forsiktighet
med skatteskjerpelser overfor næringslivet.
Disse medlemmer mener at vi må unngå avgiftsøkninger
av hensyn til faren for økende pris- og kostnadsvekst. Disse
medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å øke
el-avgiften og den nye grunnavgiften på fyringsolje, og
forslaget om en konjunkturavgift på bygg og anlegg. Disse
medlemmer går også i mot økningen
i tobakksavgiften ut over prisveksten.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet går inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med
0,3 prosentpoeng fra 1.april 1999, både for å kompensere for økningen
i arbeidsgivers ansvar for sykepengene (0,2 prosentpoeng) og for å gi
næringsliv og kommuner lavere arbeidskraftkostnader.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets opplegg samlet innebærer reduserte avgifter på over 2,9
mrd. kroner netto i forhold til Regjeringen. Effekten på prisstigningen av
dette opplegget neste år anslås til H prosentpoeng
lavere vekst i konsumprisindeksen. Lavere prisvekst vil virke positivt
på lønnsoppgjøret til våren
og vil gjøre det lettere å få rentene
raskere ned på europeisk nivå. Inflasjonsanslaget
i Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999 er 2I prosent.
Disse medlemmer går
i mot Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag. Vi
ser på ferien som opparbeidede sosiale og faglige rettigheter.
Ferien er viktig for å få mer tid til familien.
Disse medlemmer viser videre
til at den økonomiske politikken må innrettes
slik at den sikrer arbeid og velferd til alle både på kort
og lang sikt. Det må skapes flertall for de lange linjer
i den økonomiske politikken. Det er bare dette som kan
sikre den stabilitet og troverdighet som skal til for å holde
et lavt rentenivå, trygge arbeidsplasser og velferd til
alle på lang sikt.
Disse medlemmer vil legge vekt
på følgende fire punkter i det videre arbeidet
for å gjenreise tilliten og styrken i norsk økonomi
og forsterke Solidaritetsalternativet som tidligere har vist seg å være
en god ramme for utviklingen av et solidarisk samfunn med trygge
arbeidsplasser, god fordeling og velferd for alle.
For det første mener disse medlemmer at
Solidaritetsalternativet må forsterkes. Et forsterket samarbeid
mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er nødvendig
for å sikre arbeidsplassene og fornye arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at myndighetene
derfor bør bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden
og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage
en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes
av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid
før neste års lønnsoppgjør.
Disse medlemmer mener at denne
komiteen bør forme ut et forsterket solidaritetsalternativ
der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere
og arbeidstakere må ta på seg for å sikre
at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal
virkelighet. Komiteen må blant annet drøfte hvordan
etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål
kan inngå i en strategi for både økt
konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig
og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.
Disse medlemmer mener at en viktig
del av mandatet også må være å legge
strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt
ansvar.
For det andre mener disse medlemmer at
det må føres en aktiv Europa-politikk. Norges
forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser
og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling
som følge av forhandlinger om utvidelse østover
og etableringen av en felles valuta 1.januar 1999.
Disse medlemmer mener at dette
skaper nye utfordringer for Norge. Derfor må det settes
ny kraft inn i Europapolitikken. Norge må ta initiativ
til en strategisk dialog med EU for å styrke vår
forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs
ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi-
og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog.
Disse medlemmer mener at det
i en slik dialog også kan undersøkes mulighetene
for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
For det tredje mener disse medlemmer at
det må føres en holdbar velferdspolitikk. Statens
utgifter må være holdbare både på kort
og lang sikt. Folketrygden må kunne sikres også når
pensjonsutgiftene øker sterkt rundt år 2008. Utgiftene
til eldreomsorg og helse må økes hvert år
framover. Det må skapes rom for en betydelig satsing på utdanning
og forskning.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor
for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser
til disse formålene. Statsadministrasjonen og det offentlige
serviceapparat må moderniseres. Forholdet mellom fylkeskommunene og
statsadministrasjonen må avklares for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon. Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
Disse medlemmer mener en statlig
moderniseringskomite der arbeidstakere og brukerinteresser trekkes
inn, skal oppnevnes for å bistå et slikt arbeid.
For det fjerde mener disse medlemmer at
kunnskaps- og forskningspolitikken må styrkes. Det må være
en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig av
olje- og gassinntektene. Da er det etter disse medlemmers
mening nødvendig med en bred satsing på kompetanse.
Kvaliteten i grunnskole og videregående skole må økes.
Distriktshøyskolene og universitetene må få økte
ressurser, og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.
Disse medlemmer viser til at
forskningen er basisen for kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Det
er nødvendig å sikre at forskningen får
stabile og økte ressurser i årene framover.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres et Norges Forskningsfond. Fondet bør
tilføres midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt.
På den måten sikres at statens formue omplasseres
til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Disse
medlemmer mener Stortinget må vedta overordnede
retningslinjer for fondet. Tre områder bør pekes
ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning og
miljøforskning.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet fremmer forslag til oppfølging av de fire
ovennevnte punkter under kapitlene 2.3, 2.5, 2.6 og 3.2.17.
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes justerte
budsjettopplegg som ble lagt fram 14.november 1998 i samråd
med Regjeringen. I svar på spørsmål fra
Arbeiderpartiets stortingsgruppe skriver finansministeren at forslaget «innebærer
en samlet svekkelse av statsbudsjettets balanse på om lag
1,2 mrd. kroner», og at den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren svekkes «med i underkant av 1,3 mrd.
kroner i forhold til budsjettforslaget i Gul bok. Den finanspolitiske
innstramningen med regjeringspartienes forslag kan etter dette anslå til
vel I pst. av BNP for Fastlands-Norge eller noe under 8 mrd. kroner».
Disse medlemmer viser videre
til at finansministeren skriver at den reelle underliggende utgiftsveksten økes
med 366 mill. kroner eller 0,1 prosentpoeng i forhold til Regjeringens
opprinnelige opplegg.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringspartiene og regjeringen Bondevik med dette ikke klarer å holde
den stramhet i budsjettet for 1999 som Regjeringen og statsministeren
gjentatte ganger etter framleggelsen av budsjettet har uttalt seg
om nødvendigheten av å gjenreise tilliten til
norsk økonomi, styrke den norske krona og få rentenivået
ned.
Disse medlemmer viser til finansministerens brev
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der han kommenterer regjeringspartienes
justerte budsjettopplegg.
Der heter det:
«I lys av drøftingene i Stortinget og
situasjonen og utsiktene for norsk økonomi vurderer jeg
dette alt i alt som et forsvarlig budsjettopplegg».
Disse medlemmer kan ikke se at
drøftingene i Stortinget har gitt grunnlag for et mindre
stramt budsjettopplegg enn det Regjeringen opprinnelig la fram.
Disse medlemmer har heller ikke
registrert at Regjeringen har lagt fram noen nye analyser av «situasjonen
og utsiktene for norsk økonomi» som gjør
at stramheten i budsjettet for 1999 bør vurderes på noen annen
måte enn det Regjeringen selv gjør i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer finner det i
denne sammenheng oppsiktsvekkende at finansministeren i et annet svarbrev
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe siterer nasjonalbudsjettet
hvor det står:
«Et stramt finanspolitisk opplegg vil samtidig
være et klart signal om at politikken rettes inn mot å hindre en
ny pris- og lønnsspiral. Dette kan danne grunnlaget for
at rentene etter hvert kan bringes ned igjen mot rentenivået
ellers i Europa».
Disse medlemmer viser til sine
merknader om Regjeringens budsjettforslag og hvordan innretningen av
dette i liten grad er egnet til å styrke tilliten til norsk økonomi
og at sammensetningen av den finanspolitiske innstramningen er dårlig
egnet til å redusere vårt underliggende problem
med høy pris- og kostnadsvekst. Disse medlemmer mener
at det justerte budsjettopplegg fra regjeringspartiene, som Regjeringen også står
bak, i enda mindre grad vil bidra til å stabilisere norsk økonomi,
i enda mindre grad vil bidra til å styrke den norske krona
og i enda mindre grad vil bidra til å få de høye
rentene ned mot europeisk nivå.
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes forslag
om økt utbytte fra Telenor og Statnett.
Disse medlemmer registrerer at
sentrumspartienes forslag bryter med gjeldende utbyttepolitikk for disse
selskapene. I Telenors tilfelle oppjusteres resultat-anslaget med
300 mill. kroner for 1998. Hele resultatforbedringen trekkes inn
i form av økt utbytte. Utbytteandelen for Telenor blir
dermed 65-70 pst. i følge finansministerens svarbrev til
Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 14.november 1998. I Statnetts
tilfelle økes utbytteandelen til 78 pst., uten at finansministeren i
sitt svar har noe oppjustert resultatanslag å vise til.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene og Regjeringen på denne måten
fører en uansvarlig utbyttepolitikk og mener dette står
i sterk strid med de retningslinjer som ligger til grunn for utbyttepolitikken.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre syner til omtalen av den økonomiske
politikken i Nasjonalbudsjettet og gjev sin tilslutnad til dei hovudmål
som er lagt fram i det finanspolitiske opplegget.
Desse medlemene syner til at
norsk pengepolitikk medfører ein klar samanheng mellom
kronekurs og rentenivå. Målsettinga om at finanspolitikken skal medverka
til å dempa presset i norsk økonomi slik at rentenivået
kan reduserast frå det nivået det har i dag, og
til eit nivå i nærleiken av det som er gjeldande
i andre vesteuropeiske land er oppretthalden.
Kronekursen og renteutviklinga er og avhengig
av andre faktorar. Mellom anna oljepris, lønsutvikling
og forventa inflasjon. Ein føresetnad for at ein skal få renta
ned er difor at inntektsoppgjeret i 1999 kan gjennomførast
innanfor ei moderat ramme i samsvar med Solidaritetsalternativet
sine prinsipp.
Desse medlemene konstaterar at
prognosen på 2,5 pst. for konsumprisveksten frå 1997
til 1998 er litt lågare enn ein rekna med i revidert Nasjonalbudsjett, men
at anslaget på 3,25 pst. for 1999 er omlag det dobbelte
av det som er venta hos våre handelspartnarar.
Desse medlemene vil peike på at
det i Nasjonalbudsjettet er gjeve ei særleg omtale av pressproblema
i store deler av arbeidsmarknaden. Etter 6 år med samanhengande
vekst er sysselsettinga auka med 231000 personar eller 11,9 pst.
av arbeidsstyrken.
Desse medlemene legg til grunn
at den sterke auken i rentekostnadene den siste tida så langt
har ført til ei viss demping av veksten i byggje- og anleggssektoren.
Fleire store nasjonale byggjeprosjekt er i ferd med å blir
avslutta. Omsetnaden av bustadar er redusert. Saman med den internasjonale
lågkonjunkturen skaper dette noko uvisse omkring anslaga
for utviklinga i byggje- og anleggssektoren. Desse medlemene legg óg
vekt på at tilslutnad til eit heilheitleg økonomisk
opplegg i seg sjølv kan verke stabiliserande på økonomien.
Ut frå ei samla vurdering vil desse medlemene gå inn
for at konjunkturavgifta for byggje- og anleggssektoren ikkje vert
iverksett.
Desse medlemene har også merka
seg at det i Nasjonalbudsjettet er understreka at uroa i den internasjonale økonomien
har skapt stor uvisse om den vidare utviklinga. Verknaden av dei økonomiske
krisene i Søraust-Asia, Russland og sist no i Latin-Amerika
har ført til at veksttala er justert nedover for utviklinga
i verdsøkonomien, og for einskilde land også utanfor kriseområda.
For Noreg betyr dette lågare eksportinntekter,
særleg frå petroleumsverksemda.
Desse medlemene har også merka
seg at oljeselskapa ser for seg låg oljepris i ei tid framover.
Dersom oljeprisen vert liggjande på det noverande nivået framover,
vil dette på sikt føre til reduserte investeringar
i oljesektoren. Dette vil i neste omgang få verknad på aktivitetsnivået
i Fastlands-Noreg.
Etter ei samla vurdering av desse tilhøva
finn desse medlemene at dei avgrensa endringane i
budsjettbalansen som følgjer av det justerte opplegget
frå sentrumspartia, er forsvarlege. Desse medlemene vil understreke
at overskotet på Nasjonalbudsjettet vil vere om lag 50
mrd. kroner.
Desse medlemene syner til det
justerte opplegget som sentrumspartia har lagt inn i denne innstillinga,
med ein del endringar, mellom anna i skatte- og avgiftsopplegget. Desse
medlemene legg vekt på at dette er retta inn for å få ei
låg pris- og kostnads-utvikling og slik medverka til eit
moderat lønnsoppgjer til våren. Dette er i seg
sjølv viktige føresetnader for auka tillit til
norsk økonomi og ei normalisering av rentenivået. Desse
medlemene meiner dei justeringane sentrumspartia har gjort
i Regjeringa sitt framlegg også ivaretek målsettinga
om eit stramt budsjett, med ein god fordelingsprofil der byrdene
med innstramming vert delt mellom det offentlege, hushaldningane og
næringslivet. Desse medlemene meiner det
er naudsynt med ein stram finanspolitikk og vurderer at ei innstramming
på om lag 8 mrd. kroner opprettheld målsettinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen mener at etterspørselspresset
i norsk økonomi er for stort, og at det må bremses
ved hjelp av et stramt statsbudsjett. Et stramt budsjett innebærer
i denne forbindelse et statsbudsjett der staten reduserer utgiftssiden
samtidig som den styrker inntektssiden ved å øke
skatter og avgifter.
Disse medlemmer er ikke enig
i at presset i norsk økonomi vil bli så stort
i tiden som kommer at det er nødvendig å øke
skatter og avgifter. Disse medlemmer er enig i at
utgiftene på statsbudsjettet må reduseres, ikke
for å redusere presset i norsk økonomi, men for å gi
rom for større skatte- og avgiftslettelser. Vi ser allerede
at store næringslivslokomotiver som for eksempel Statoil strammer
inn ved å kraftig redusere sine investeringsplaner for
1999. Andre har varslet tilsvarende reduksjoner, særlig
bygge- og anleggsbransjen. Dette får stor effekt på hele
landets økonomi og innebærer allerede en betydelig
reduksjon av etterspørselen.
Det svært høye rentenivået
vi har i dag, innebærer også en betydelig reduksjon
idet private forbruk. Det er grunn til å anta at effekten
av denne renteøkningen ikke fullt ut har slått
ut i økonomien ennå, men at vi vil se utslagene
i de kommende månedene. Skatte- og avgiftsskjerpelser vil
bidra til å ytterligere forsterke nedgangen i etterspørselen
og vil være uheldig for norsk økonomi. Det er
fra noen hold blitt hevdet at det vil være bedre at vi
strammer inn så mye nå at vi eventuelt kan slippe
opp underveis. Det er en risikabel fremgangsmåte. Norge
har erfaringer som viser det motsatte, nemlig hvor vanskelig det
er å rette opp noe når det først går
utforbakke. Det vil være langt bedre å gi skatte-
og avgiftslettelser, for eventuelt, hvis det faktisk skulle vise
seg å være behov for innstramminger underveis, å gjøre
det da.
For øvrig er det også god
grunn til å hevde at de skatte- og avgiftsskjerpelser som
er foreslått av Regjeringen også har svært
begrenset effekt for selve statskassen. Resultatet av de kraftige
innstrammingene vil være en redusert produksjon i den private
sektor. For øvrig er det ikke sikkert at renten vil gå ned
som følge av innstramming i finanspolitikken, slik som
både Regjeringen og stortingsflertallet hevder. Finanspolitikken
ikke er egnet til for mye finstyring og detaljregulering av økonomien.
Derfor burde Stortinget i større grad konsentrere seg om
de større linjene.
Disse medlemmer vil gjennomføre
de grep som vi mener er nødvendig for norsk økonomi,
også på lang sikt. Det må fokuseres på effektivisering
og fornuftig ressursanvendelse, og ikke minst en helt annen innretning
av både budsjettets utgiftsside og inntektsside.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere
innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder,
redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene
til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet
ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende
for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i
privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår
Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag
på 25,663mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79
pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst
på -4,88 pst., sammenlignet med Regjeringens forslag som
innebærer en økning på 1 pst. korrigert
for prisstigning.
Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt
på 0,79 pst., målt ved den olje,- rente- og aktivititetskorrigerte
budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89pst.
Regjeringens forslag til avgiftsøkninger
gir alene en økning i prisstigningen neste år
på H pst. Sammen med forslag til skatteøkninger
kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år.
Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære
at prisstigningen neste år blir 2,2pst. lavere enn Regjeringens
forslag på 3Ipst.
På budsjettets utgiftsside foreslår
Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.
Disse medlemmer har, innenfor
Fremskrittspartiets ramme, foreslått en betydelig satsning
på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg, justissektoren og
barnefamiliene.
Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn
en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i
erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv
Norge skal leve av i fremtiden.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med
henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
ingen grunn til å endre på de anslag som Regjeringen har
lagt til grunn for utbytte fra statseide eller deleide selskaper,
men vil understreke det viktige i at statens avkastningskrav står
i et korrekt forhold til den betydelige egenkapital staten har i
en rekke selskaper. Disse medlemmer mener
dog det er nødvendig at utbytte fastsettes i henhold til
aksjeloven også i bedrifter der staten er aksjonær.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre med sitt alternative forslag til statsbudsjett viser
at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige
budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere
skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjettforslag
har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag. Det er imidlertid
avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås
på riktig måte. Derfor foreslår Høyre
en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i
forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes
inn i sin helhet. Høyres budsjett har en underliggende
utgiftsvekst på -0,5 pst, sammenlignet med regjeringen
Bondeviks forslag på +1 pst.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsfullt at Regjeringen legger opp til en så høy
utgiftsvekst for neste år, og at sentrumspartiene i sitt
justerte budsjettforslag legger opp til en enda høyere
utgiftsvekst, på 1,1 pst. Flere prognoser, blant annet
fra Statistisk sentralbyrå, tyder på at veksten
i BNP for Fastlands-Norge i 1999 vil bli lavere enn anslått
i Nasjonalbudsjettet, og lavere enn forslagene til utgiftsvekst
fra Regjeringen og sentrumspartiene. Dermed er risikoen stor for
at vi vil komme i den situasjon at veksten i de offentlige utgifter
er høyere enn veksten i verdiskapningen. I dagens situasjon
med høy kapasitetsutnytting vil dette føre til
at offentlig sektor fortrenger privat virksomhet. Dette er en utvikling disse
medlemmer mener er svært bekymringsfull, ikke minst
fordi presset for ytterligere økte offentlige utgifter
kan øke i årene som kommer dersom Norge går
inn i en lavkonjunktur. Faren er stor for at man med sentrumspartienes
budsjettforslag legger seg på utvikling i utgiftsnivået
som ikke er opprettholdbart over tid.
Disse medlemmer viser til at
Høyres budsjettforslag har om lag samme innstrammingseffekt
som Regjeringens forslag på 0,9 pst., målt ved
den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at finanspolitikken er
stram i dagens situasjon. Prognosen for norsk økonomi tyder
på at kapasitetsutnyttingen og dermed presset i norsk økonomi
vil være høy også i 1999, selv om veksten
vil avta neste år. Med fortsatt høyt press i økonomien
er risikoen stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig
neste år. Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne
ytterligere, med alvorlige konsekvenser på lengre sikt.
Derfor er det viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere
presset i norsk økonomi.
Disse medlemmer mener den uro
man nå ser på de internasjonale finans- og råvaremarkedene
understreker betydningen av et ansvarlig finanspolitisk opplegg,
med en nødvendig stramhet i finanspolitikken og stabile
rammevilkår for næringslivet. Det er viktig at usikkerheten
for næringslivet som følger av internasjonal uro
ikke forsterkes av forverrete rammevilkår i Norge.
Disse medlemmer er enige i Norges
Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det
isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere
innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien,
men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang
isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår
en innstramming på nær 1 pst. som en rimelig avveining
mellom ulike hensyn.
Disse medlemmer vil peke på at
det er betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene
av en finanspolitikk som viser seg ikke å være
stram nok, enn det er å løsne opp på en
finanspolitikk som viser seg å være i strammeste
laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien
i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette
trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.
Disse medlemmer understreker
imidlertid at det for Høyre er avgjørende at stramheten
i finanspolitikken oppnås på riktig måte.
Regjeringens forslag til innstramming er i stor grad oppnådd
gjennom forslag om økte skatter og avgifter. Forslagene
til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år
på H prosentpoeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser
vil dette kunne legge grunnlag for økte lønnskrav, og
dermed bringe oss inn i en ny lønns- og prisspiral.
Disse medlemmer viser til at
det høye rentenivået allerede har påført
mange husholdninger og bedrifter kraftige utgiftsøkninger. Økte
skatter og avgifter på toppen av dette vil forverre situasjonen,
og føre til alvorlige problemer for mange husholdninger og
bedrifter. Når regjeringen Bondevik kaller på en «nasjonal
dugnad» i dagens situasjon, er det for disse medlemmer opplagt
at husholdningene og bedriftene gjennom renteøkningene
allerede har tatt sin del av denne «dugnaden».
Selv om et stramt statsbudsjett vil bidra til at rentenivået
kan reduseres, må det tas høyde for at dette kan
ta tid. Det er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene
dobbelt opp, med både økte renteutgifter og høyere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer viser til at
Høyre derfor går mot forslaget om å øke
skatte- og avgiftsnivået med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår
i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 3,4
mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon
i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til
sentrum-regjeringens forslag, med virkning for 1999. Høyres
forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i
1999 kan komme ned mot 2 H - 2 I pst, mot 3 G pst med Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre på lengre sikt ønsker et vesentlig
lavere skatte- og avgiftsnivå. Behovet for en stram finanspolitikk i
dagens situasjon innebærer at reduksjoner i skatte- og
avgiftsnivået fullt ut må dekkes inn gjennom tilsvarende
innsparinger i offentlige utgifter. Høyre legger vekt på at
reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis. De som
i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger
må gis tid til omstilling. Det må også tas
høyde for at det tar tid å gjennomføre
tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og
at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.
På budsjettets utgiftsside foreslår disse
medlemmer en netto innsparing i statens utgifter med 6,2
mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Med Høyres forslag
vil statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst være
på om lag -0,5 pst i forhold til anslag på regnskap
for 1998, sammenlignet med Regjeringens forslag på +1
pst.
Innenfor denne rammen har disse medlemmer funnet
rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar.
Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går
mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen
ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar
kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning
og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi
og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag til
satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt
satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.
Disse medlemmer går
mot Regjeringens næringsfiendtlige forslag, som utvidet
arbeidsgiveransvar for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.
Regjeringens forslag om å fjerne en
feriedag får ikke Høyres støtte. Forslaget
vil hjelpe næringslivet, men Regjeringen legger ikke tilstrekkelig
vekt på avveining mellom arbeid og fritid. Med Europas
korteste ferie er konklusjonen klar; vi trenger ikke enda kortere
ferie.
Disse medlemmer minner om at
Høyre har invitert Regjeringen og regjeringspartiene til
forhåndsdrøftinger om budsjettet, for å sikre
et flertallsgrunnlag i Stortinget. Dette ville også sikret
større stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske
politikken, og på den måten være bedre
egnet til å møte de utfordringer landet står
overfor. Disse medlemmer minner også om
at Høyres forutsetninger for støtte til budsjettets hovedinnretning
har vært klargjort i god tid før Regjeringen la
frem sitt budsjettforslag.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen og regjeringspartiene konsekvent har ignorert Høyres forsøk
på å komme Regjeringen i møte om statsbudsjettet
for 1999. Regjeringens forslag medfører en utvikling stikk
i strid med Høyres syn på en rekke sentrale områder.
Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger
i en størrelsesorden det ikke er sett maken til på 90-tallet.
Regjeringen foreslår et kraftig kutt i forsvarsbevilgningen,
også i forhold til sin egen langtidsplan som ble vedtatt
for bare noen måneder siden. Regjeringen legger nye veiprosjekter
på is til tross for at regjeringspartiene sammen med Høyre
sikret flertall for en betydelig satsing på veiutbygging
i Norsk veg- og vegtrafikkplan.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene legger frem et justert forslag til statsbudsjett
for 1999. Dermed kan det konstateres at Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 1999 heller ikke har regjeringspartienes støtte. Sentrumspartienes
justerte budsjettforslag innebærer:
– fortsatt
skatte- og avgiftsøkninger på 2 H mrd. kroner
for 1999,
– fortsatt et kutt i forsvaret
på H mrd. kroner i forhold til nullvekst og 0,8 mrd. kroner
i forhold til Høyres budsjettforslag, og
– fortsatt ingen nye veiprosjekter.
Den underliggende utgiftsveksten i sentrumspartienes
justerte budsjettforslag vil være på 1,1 pst.,
som er en kraftigere vekst enn i Regjeringens eget forslag og i strid
med Høyres alternative budsjett. Prognosene for veksten
i BNP, blant annet fra SSB, tyder på at utgiftsveksten
med sentrumspartienes justerte forslag vil være høyere
enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Dette er alvorlig fordi det
innebærer at offentlig sektor fortrenger privat virksomhet.
Samtidig svekker sentrumspartiene stramheten
i budsjettet, i forhold til stramheten foreslått av Regjeringen og
som et bredt flertall på Stortinget har gitt sin tilslutning
til. Finansministeren gir i svar på spørsmål fra
Høyres stortingsgruppe 14.november 1998 ingen begrunnelse
for Regjeringens endrede syn på innstrammingsbehovet i
finanspolitikken.
Disse medlemmer vil understreke
at et hovedmål med statsbudsjettet for 1999 er å sikre
et stramt budsjett som kan få renten ned. Dette er viktig
for å hjelpe alle de familier og bedrifter som nå sliter
med høye renteutgifter. Det er alvorlig at sentrumspartiene
i sitt justerte budsjettforslag foreslår å svekke
stramheten i budsjettet, blant annet fordi dette reduserer muligheten
for lavere rente. Skatte- og avgiftsøkningene i sentrumspartienes
justerte opplegg vil fortsatt bidra til økt prisstigning,
og for mange familier komme i tillegg til betydelig økte
renteutgifter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremholde at norsk økonomi er solid med store overskudd
både i statsfinansene og i de fleste bedrifter. Selv om
det er ønskelig med visse innstrammingerer
det rom for å satse mer på rettferdig fordeling,
miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge.
Det krever politisk vilje til å sette det viktigste først.
Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk har fem hovedmål:
– Arbeid
til alle.
– Solidaritets-Norge istedenfor
Forskjells-Norge.
– En mindre oljeavhengig økonomi
og et mer allsidig næringsliv.
– En bærekraftig økonomi
der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.
– Kommuner som er økonomisk
i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.
Disse målene kan bare nås
ved aktiv politisk styring. Finanspolitikken må motvirke
de svingninger i økonomien som markedet utsetter oss for.
En stabil økonomisk utvikling er best.
I tråd med dette synet viser dette
medlem til at Sosialistisk Venstreparti i flere år
foreslått mer ekspansive budsjetter enn vekslende regjeringer.
Da var hovedoppgaven å få fart på økonomien
for å få flere i arbeid. Når det i år
var behov for å kjøle ned økonomien foreslo
Sosialistisk Venstreparti et mer stramt budsjett enn Regjeringa
ved behandlingen av revidert budsjett. Sosialistisk Venstrepartis
foreslo et budsjett med innstramminger i privat forbruk, blant annet økt beskatning
av kapitalinntekter og kutt i enkelte overføringer. Hadde
Regjeringa lagt opp til dette da, ville vi fått et langt
mindre press på renta og langt mindre behov for å stramme
inn nå. I stedet valgte Regjeringa å samarbeide
med høyresida om et budsjett som ikke la opp til å bremse
forbruket. Nå kommer Regjeringa med forslag om økt
kapitalskatt og fjerning av rederienes refusjonsordning. Forslagene
vil selvsagt få dette medlems støtte, men hadde
Regjeringa gått inn for disse tiltakene allerede i vår,
slik dette medlem ønsket, ville tiltakene
hatt større positiv effekt.
Dette medlem kommenterte for øvrig
Regjeringas reviderte budsjett slik i Budsjett-innst. S. II (1997-98)
i begynnelsen av juni:
«Regjeringa har lagt fram et budsjettopplegg
som betyr at det i all hovedsak overlates til markedet å stramme
inn økonomien. Da får vi rente- og prisoppgang.
En slik innstramming er primitiv og usosial. Sosialistisk Venstreparti ønsker
et finanspolitisk strammere opplegg og med en helt annen profil
enn Regjeringa. De innstramminger som Regjeringa legger opp til
vil først og fremst ramme folk flest, særlig gjennom redusert
aktivitetsnivå i kommunene. Sosialistisk Venstreparti kan
bare akseptere innstramminger som samtidig opprettholder høy
sysselsetting og gir bedre fordeling.»
Utviklingen etterpå har vist at Sosialistisk
Venstreparti fikk rett når det gjaldt virkningen av Regjeringas budsjettopplegg
i vår.
I budsjettopplegget for 1999 legger Regjeringa
opp til en finanspolitisk innstramming på opp i mot 1 pst. av
BNP. Denne innstrammingen kommer for seint og er for sterk. En mindre
innstramming er nødvendig for at finanspolitikken skal
levere sitt bidrag til at renta kan gå ned. En innstramming
i den størrelsesorden som Regjeringa legger opp til bereder
bare grunnen for ny økning i arbeidsledigheten.
Siden mai har Norges Bank hevet dagslånsrenten
6 ganger, med totalt 4,5 prosentpoeng, i håp om å motvirke
svekkelsen av kronekursen. De siste 2,5 prosentpoengene kom i løpet
av en langhelg i august. Kredittinstitusjonene har hevet sine lånerenter
omtrent tilsvarende. Beregninger SSB har gjort anslår at
renteøkningene vil ha en årsvirkning som tilsvarer
20 mrd. kroner i innstramming i økonomien.
Dette er en form for innstrammingspolitikk som Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker. Renteøkninger rammer
alle med gjeld, uavhengig av hva slags type gjeld, og beriker alle
med «penger på bok», uavhengig av behov.
For Sosialistisk Venstreparti er det derfor en viktig oppgave å få renta
ned. Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende
tiltak:
– En finanspolitisk
innstramming på om lag halvparten av Regjeringen inkludert
innstramminger i oljesektoren, men særlig retta mot sektorer
og grupper med høy importandel.
– Sette ned renta i statsbankene.
– En mer fleksibel valutapolitikk
og sterkere politisk styring av Norges Bank.
– Mindre oljeavhengighet og høyere
oljepris via redusert oljeutvinning.
Sammenhengen mellom en stram finanspolitikk og lavere
rente er ikke klar fordi det også er andre faktorer, slik
som oljepris og etterspørsel fra eksportmarkedene, som
spiller sterkt inn. Sosialistisk Venstreparti legger imidlertid
til grunn at finanspolitikken kan bidra til en lavere rente, men
innstrammingene må rettes inn mot de områder der
de har størst effekt. Sosialistisk Venstreparti legger
vekt på rette innstrammingene inn mot sektorer med høy
importandel. Det er den sterke importveksten i år (sammen
med svekkelsen av verdien av eksporten) som er den underliggende
realøkonomiske grunn til kronesvekkelsen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
innstramming på om lag halvparten av den Regjeringa foreslår,
inkludert oljesektoren. Til gjengjeld vil Sosialistisk Venstrepartis
innstramminger ha større effekt på importen. Sosialistisk
Venstreparti øker kommunenes inntekter 4,5 mrd. kroner
mer enn Regjeringa. Kommunesektoren har en svært lav importandel.
Sosialistisk Venstreparti vil stramme inn på militære
innkjøp fra utlandet på ca. 2 mrd. kroner. Sosialistisk
Venstreparti vil stramme inn privat forbruk med om lag 3,2 mrd.
kroner mer enn Regjeringen, men Sosialistisk Venstreparti legger større
vekt på å rette skatteøkningene mot de
med høy inntekt og formue. Dette er grupper som har en
høyere importandel i sitt forbruk enn andre.
Sosialistisk Venstreparti vil holde et lavt
rentenivå i Statsbankene. Det har i seg selv positiv effekt
for økonomien til statsbankenes mange kunder. Samtidig
vil lav rente i statsbankene virke som et press på de private bankene
for å holde rentene nede. I dette budsjettet foreslår
Sosialistisk Venstreparti å gjeninnføre politisk styrt
rente i Statens Lånekasse på 4,8 pst. Dette ville spare
Lånekassas kunder for nesten 1,2 mrd. kroner neste år.
Oljeutvinningstempoet er ute av kontroll. Et
rekordhøyt investeringsnivå gjør faren
for, og skadevirkningene av, feilinvesteringer større.
Bare på Kårstø ligger det an til at overskridelsene
vil koste oss like mye som det vi bruker på å drive
Universitetet i Oslo, Trondheim og Tromsø i ett år.
Sosialistisk Venstreparti ønsker et lavere investeringsnivå.Mindre bør investeres i Nordsjøen,
mer bør investeres i utdanning og alternativ energi. Dette
vil også medføre at oljeinvesteringene dras ut
i tid og til mer stabilt aktivitetsnivå for næringer knyttet
til oljeinvesteringene.
Petroleumssektoren er en sektor av norsk økonomi som
er overopphetet. Oljeinvesteringene ligger an til å vokse
med 13,5 pst. i år. Når det i statsbudsjettet
for et halvt år siden ble lagt opp til at investeringene
bare skulle vokse med 1,3 pst. i år forteller det om et
inve-steringsnivå ute av kontroll. Ingen annen samfunnssektor
hadde fått lov til å drive opp investeringsnivået
med påfølgende budsjettoverskridelser på enkeltprosjekter
i milliardklassen.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti allerede
neste år kutte i statlige petroleumsinvesteringer. Alle
investeringsprosjekter som er under vurdering, men ikke inngått
kontrakter om foreslås skjøvet ut i tid. Det kuttes
i leteboring og feltutvikling. Høy aktivitet her driver fram
nye funn og nye investeringer i et uforsvarlig raskt tempo. Til
sist må det kuttes ytterligere i oljeproduksjonen. Et kutt
på enda 100000 fat pr. dag, helst i forståelse
med OPEC, ville gitt et solid bidrag til nedkjøling av
norsk økonomi, høyere oljepris og mindre bruk
av olje.
På kort sikt vil redusert investeringsnivå og
utvinningstempo bidra til å dempe presset i norsk økonomi. På litt
lengre sikt kan vi oppnå en trippelgevinst. Den første
gevinsten er økologisk. Norge er en så stor eksportør
av olje at redusert produksjon vil gi høyere oljepris.
Høyere oljepris gir mindre bruk av olje og dermed lavere
CO2 utslipp. Den andre gevinsten er økonomisk.
Høyere oljepris gir økte inntekter pr. investert krone.
Den tredje gevinsten er strukturell. Et lavere aktivitetsnivå i
Nordsjøen vil frigjøre ressurser som vi heller
kan bruke til økt satsing på utdanning og alternativ
energi og annen verdiskapning i Fastlands-Norge.
Norge var en viktig energinasjon i fortida.
Da var vannkraft viktigst. Norge er en viktig energinasjon i dag,
med olje og gass som de viktigste energiformer. Skal Norge fortsatt
være en viktig energinasjon i framtida må vi investere
langt mer enn i dag i det som fortsatt kalles alternativ energi,
men som er framtidas energiformer fordi de er fornybare. Det gjelder
blant annet vind-, sol- og bølgekraft.
I dette budsjettet foreslår Sosialistisk
Venstreparti å redusere oljeavhengigheten ved:
– Stopp
i alle investeringer som det ennå ikke er
inngått kontrakter om.
– Kutt i leteboring.
– Økt avskrivningstid
for oljeinvestering for å
stimulere oljeselskapene til å utsette investeringer.
– 10 pst. kutt i oljeutvinning.
For å styrke annet næringsliv
foreslår Sosialistisk Venstreparti:
– Redusert
arbeidsgiveravgift.
– Å gå imot økt
arbeidsgiveransvar for sykepenger.
– Økt verftsstøtte.
– Kjempesatsing på alternativ
energi og
energiøkonomisering.
– Økt satsing på forskning.
– Økte IT-investeringer
i skolen.
– Stimulering av bygg- og anleggsvirksomhet,
ved igangsetting av nye offentlige oppdrag og gå imot konjunkturavgiften.
– Satsing på skole- og
utdanningssystemet.
– Økt risikoeksponering
i SND.
Dette medlem vil påpeke
at siden 1990 har det offentliges andel av samfunnsøkonomien
sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5 pst. til
44,7 pst. i 1997. Offentlig sektor vil si alle offentlige utgifter
inkludert overføringer til private og netto kapitalutgifter.
Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6 pst. i Vest-Europa
og hele 62,3 pst. i Sverige i 1997. Disse tallene bekrefter det
inntrykk mange har; at mange har fått tykkere lommebøker
samtidig som kommunale tjenester går på sparebluss,
at offentlige skoler og sykehus forfaller mens private kjøpesentre
og administrasjonsbygg holdes i tipp-topp stand.
Sett i kontrast til dette bildet blir kravet
om skattelettelser og dermed økt privat forbruk nokså enøyd.
Det private forbruk har gode kår i Norge og det er mange som
kan tåle en skatteøkning.
Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner
at den økonomiske stoda til staten, med eit overskot på mellom
40 og 60mrd. kroner, gjev rom for både eit lågare
skatte- og avgiftsnivå og ei større satsing innanfor
prioriterte føremål som t.d. skule og utdanning,
distriktspolitikk, helse og forsvar. Tverrpolitisk Folkevalde legg
likevel opp til at ein, for å hindra press i økonomien,
skal gjenomføra ei lita innstraming ut frå statsbudsjettet
for 1998. Denne medlemen meiner at ein ikkje kan
måla velferdstilbodet ut frå den brøken
dei offentlege utlogene utgjer av BNP, men ut frå det som
faktisk vert tilbode. Denne medlemen meiner difor
at ein òg frametter kan minka den offentlege delen av BNP,
utan at viktige velferdstilbod og samfunnsoppgåver vert
sett til sides eller nedprioriterte.
Denne medlemen meiner at dei
einskilde kan vera betre i stand til å taka vare på sine
eigne interesser enn det offentlege. Difor legg Tverrpolitisk Folkevalde opp
til å minka skatte- og avgiftsnivået med drygt 6mrd.
kroner, og at heile summen skal minka netto-overføringa
til Oljefondet like mykje. Dei tendensane som ein i dag ser til
sterk auke i den kriminaliteten som råkar vilkårleg,
må stoggast. Difor styrker Tverrpolitisk Folkevalde satsinga
innan rettsstellet og politiet. Samla vert sektorane politi, forsvar,
helse, skule og utdanning, og samferdsel styrka med drygt 2,2mrd. kroner.
Kommunesektorens reelle inntekter økte
med vel 4 G pst. fra 1996 til 1997. Sektorens inntekter vokser videre
fra dette høye nivået både i 1998 og
1999.
I Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999
og Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble veksten i kommunenes reelle
inntekter fra 1997 til 1998 anslått til om lag 1 pst. Anslaget
bygde blant annet på en forutsetning om 5 pst. lønnsvekst.
Resultatet fra lønnsoppgjørene tilsier imidlertid
at lønnsveksten for de kommuneansatte i gjennomsnitt blir
nærmere 6 pst. Høyere lønnsvekst enn
forutsatt bidrar isolert sett til å redusere kommunenes
realinntekter i 1998 med anslagsvis 1,1 mrd. kroner. Skatteanslaget
er ikke endret i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett
1998. Den reelle inntektsveksten i 1998 anslås nå til
om lag I pst. Blant annet som følge av de høye
lønnstilleggene i vårens lønnsoppgjør,
vil kommunene få høyere utgifter til pensjonspremier
enn tidligere antatt.
I Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999
ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter
på 1-1 G pst. fra 1998 til 1999, tilsvarende om lag 2-2,5
mrd. kroner. Det opplegget som nå legges fram, innebærer
en reell inntektsvekst på vel 1 G pst., eller knapt 2,6
mrd. kroner, og er følgelig i tråd med det som ble
varslet. Hoveddelen av veksten er knyttet til handlingsplanene for
eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinve-steringer på sykehus
og kreftbehandling. Regjeringen foreslår at planperioden
for eldresatsingen utvides fra fire til seks år, noe som
reduserer bevilgningene til investeringer med vel 150 mill. kroner
i 1999 i forhold til tidligere forutsetninger. Tilskuddet til drift økes
som forutsatt med 800 mill. kroner.
I Kommuneøkonomiproposisjonen la Regjeringen opp
til om lag samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes
skatteinntekter i 1999 som i 1998. Blant annet som følge
av stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen
foreslår Regjeringen nå å redusere det
reelle skattenivået med 800 mill. kroner, mot en tilsvarende økning
i rammetilskuddene. Dette bidrar til en bedre fordeling mellom skattesterke
og skattesvake kommuner.
Som varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen foreslår
Regjeringen at skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige
(selskapsskatten) i sin helhet blir en statlig skatt. Endringen
gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998, slik at
den får budsjettvirkning for 1999. I tillegg foreslås
en tilsvarende omlegging for visse formuesskatter på en
del upersonlige skattytere, blant annet sparebanker og forbrukerforeninger. Omleggingen
medfører en administrativ forenkling. Det samlede inntektsbortfallet
for kommunene som følge av disse forslagene utgjør
om lag 6 mrd. kroner. Dette kompenseres gjennom å heve
de kommunale skattørene for personlige skattytere, og gjennom å øke naturressursskatten
innenfor kraftverksbeskatningen.
Det er i avsnitt 3.2 i meldingen gjort nærmere
rede for utviklingen i kommuneforvaltningens økonomi og opplegget
for 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at lønnsoppgjøret
i 1998 ble ca. 1pst. høyere enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett.
I tillegg vil de økte innbetalingene til KLP representere
betydelige merutgifter for kommunesektoren. Dette vil også ha
virkning for 1999. Det er imidlertid innarbeidet praksis at kommunesektoren selv
må ta ansvaret for den lønnsveksten som kommer utover
de forutsetninger som legges til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, registrerer at det er stor avstand mellom regjeringspartienes løfter
før valget i 1997 og deres forslag til opplegg for kommuneøkonomien
for 1999. Kommunesektoren rammes også av den høye
pris- og kostnadsveksten og renteøkningene etter ett år
med sentrumsregjering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at den økonomiske situasjonen tilsier et stramt finanspolitisk
opplegg og at dette må også gjelde for kommunesektoren. Et
overordnet mål er å få ned renten. 1
pst. rentereduksjon betyr 440 mill. kroner spart for kommunesektoren.
Det er imidlertid store forskjeller på i hvilken grad den
enkelte kommune og fylkeskommune kan tåle økonomisk
innstramming, og noen vil ha store problemer med å sy sammen
sine budsjett for 1999. Flertallet forutsetter at
Kommunal- og regionaldepartementet følger utviklingen nøye.
Flertallet viser til at en del
kommuner som ikke er kraftkommuner taper mye på omlegging
til statlig selskapsskatt. Flertallet ber departementet
vurdere å tilføre ekstra skjønnsmidler
til de av disse kommuner som kommer dårligst ut og at utgangspunktet
bør være at 50pst. av tapene blir kompensert.
Det bør i denne sammenheng også vurderes om de år
som er lagt til grunn for beregning av størrelsen på selskapsskatten gir
et riktig bilde. Det viser seg at noen kommuner kommer spesielt
dårlig ut da de årene som er lagt til grunn ikke
er representative for hva selskapsskatten har utgjort av skatteinntekter
for kommunen.
Flertallet vil peke på at
kraftkommuner som er minsteinntektskommuner får beholde
en meget liten del av den kompensasjon som økt naturressursskatt
gir, mens de kraftkommuner som har over minsteinntektsgrensen får
beholde alt eller halvparten dersom de ligger over 140 pst.-grensen.
Den skjevfordeling til fordel for de aller rikeste som dermed oppstår
bør vurderes ved neste anledning.
Flertallet viser til at Regjeringen i
nasjonalbudsjettet foreslår at det innføres en
ordning med løpende utjevning av skatteinntektene fra og
med år 2000 i tråd med Stortingets vedtak under
behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen. Flertallet vil
vise til at kommuner med særlig lav skatteinngang i 1998
og 1999 vil tape store beløp dersom løpende inntektsutjevning
innføres uten at manglende skatteinngang for disse to år
blir kompensert. Tilsvarende vil kommuner med høy skatteinngang
tjene på at det ikke skjer en avregning for disse to årene.
På denne bakgrunn ber flertallet departementet
komme tilbake med forslag til ordninger som gir bedre fordelingseffekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet innser
at det kan bli vanskelig for kommunesektoren å oppfylle
de målsettingene som er vedtatt om bedring i helsesektoren,
styrking av eldreomsorgen og utbygging av barnehager med det statsbudsjettet Regjeringen har
lagt fram. Derfor vil disse medlemmer foreslå en
styrking av kommunesektorens økonomi for 1999. Arbeiderpartiets
samlede økonomiske alternativ vil bedre kommuneøkonomien
med over 1 mrd. kroner til neste år.
For blant annet å styrke kommunesektorens
muligheter til å nyttiggjøre seg øremerkede
midler, foreslår disse medlemmer å øke
rammeoverføringene med 200 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Videre foreslås det å følge
opp den vedtatte handlingsplanen for eldreomsorgen med en økning
av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår
videre å bevilge 125 mill. kroner mer til utbyggingen av
10000 flere barnehageplasser enn Regjeringen foreslår.
Det foreslås videre en styrking av skolefritidsordningen,
utstyr til videregående skoler og opprettelse av en ordning
med utlån av skolebøker i videregående
skole. Disse medlemmers forslag vil øke
overføringene til kommunesektoren med over 500 mill. kroner Disse medlemmer viser
videre til at Arbeiderpartiets avgiftsopplegg vil gi reduserte utgifter
for kommunesektoren med over 500 mill. kroner. Arbeiderpartiets samlede
budsjettforslag vil gi over 1 milliard kroner i forbedring for kommunesektorens økonomi.
Disse medlemmer viser til at økningen
av skatteinntektene slår forskjellig ut mellom kommunene.
I tillegg til den omfordeling av 800 mill. kroner fra skatt til
rammetilskudd som foreslås fra Regjeringen, vil disse
medlemmer gjennom å redusere den kommunale skattøren med
0,25 prosentpoeng til omfordele ytterligere 960 mill. kroner via
rammetilskuddene. Disse medlemmer viser videre til
omleggingen av selskapsskatten til statsskatt og støtter
endringene som følger av dette.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa følgjer
opp dei rammene som fleirtalet i Stortinget vedtok for kommunesektoren
for 1999 gjennnom handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen
i juni. Dette gjev ein reell auke i inntektene på vel 1G pst.
eller knapt 2,6 mrd. kroner. Hovuddelen av auken er knytt til handlingsplanane
for eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinvesteringar på sjukehus
og kreftbehandling. Desse medlemene støttar
framlegget frå Regjeringa til økonomiske rammer
for kommunesektoren for 1999.
Desse medlemene har merka seg
at Regjeringa legg opp til at planperioden for eldresatsinga vert utvida
frå 4 til 6 år. Fleire kommunar har gjeve positiv tilbakemelding
på dette, sidan det vil gje betre tid både til
grundig planlegging og skikkeleg gjennomføring av byggeprosjekta.
Samtidig vil det gje betre høve til å skaffe det
fagpersonellet som er naudsynleg. Desse medlemene viser
til at løyvinga til eldresatsinga vert auka med 1450 mill.
kroner neste år, og støttar framlegget frå Regjeringa
om å utvide planperioden med 2 år.
Desse medlemene viser til det
justerte sentrumsbudsjettet der dei kommunale og fylkeskommunale
skatteøra for personlege skattytarar vert auka til høvesvis
11,50 og 6,60 prosenteiningar. Desse medlemene viser
til at vedtaket i Stortinget i samband med handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen
om ein reduksjon av skattøren og ein tilsvarande auke i
rammetilskottet for 1999, for å sikre best mogleg inntektsfordeling
mellom skattesvake og skattesterke kommunar, er teke omsyn til ved
fastsetjing av dei nye prosentsatsane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen ønsker å gå vekk fra stortingsvedtaket
som anga en planperiode på 4 år for eldresatsingen,
og nå ønsker å utvide denne til 6 år. Disse
medlemmer er sterkt uenige i en slik utsettelse og deler
ikke Regjeringens oppfatning av de praktiske vansker ved en gjennomføring
over 4 år, og mener at gjennomføringen bør
følge den forutsatte tidsplan.
Disse medlemmer merker seg også at
Regjeringen foreslår å redusere det reelle skattenivået
med 800 millioner kroner, mot en tilsvarende økning i rammetilskuddene,
begrunnet med en bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake
kommuner.
Disse medlemmer vil gi kommunene et
større økonomisk ansvar ved å redusere
den statlige utjevningen og forfordelingen mellom kommunene, og
basere overføringene fra staten til kommunene på objektive kriterier
i samsvar med Rattsø I. En så sterk inntektsutjevning
og en så sterk forfordeling, særlig av kommunene
i Nord Norge, som Regjeringen legger opp til er uheldig fordi kommunene
i for liten grad får ansvar for å sikre seg inntekter
gjennom bl. a. en aktiv næringspolitikk. I samme uheldige
retning virker også forslaget om å overføre
selskapsskatten fra kommunene til staten. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dette kan skade hele næringsstrukturen
i Norge. Næringslivet er avhengig av kommuner som er opptatt av å legge
til rette næringsområder og yter en god kommunal
service overfor bedriftene. Ved å overføre selskapsskatten
til staten, vil kommunenes incitament til å gjøre
dette delvis forsvinne. Det er ikke slik at antall bedrifter og
arbeidsplasser i Norge er en gitt størrelse, slik at kommunene
bare konkurrerer om de samme arbeidsplassene. Ved god kommunal tilrettelegging
og skikkelig service overfor næringslivet kan antallet bedrifter
og arbeidsplasser økes til glede for alle.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
Regjeringens forslag om å gjøre om selskapsskatten
fra en kommunal til en statlig skatt. Konsekvensen av dette er at skattøren heller
ikke økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
kjent med at mange kommuner har begrenset økonomisk handlefrihet
på grunn av økte lønnsutgifter, økte
pensjonsutgifter og et høyt rentenivå. Sammen
med økt prisstigning representerer rentenivået
de viktigste problemene som statsbudsjettet for 1999 må bidra
til å løse. Derfor legger Høyre opp til
et stramt statsbudsjett. Det innebærer et stramt opplegg
også for kommuneøkonomien. På grunn av
presset i norsk økonomi finner Høyre det riktig å moderere
veksten kommune-økonomien og reduserer derfor rammeoverføringene i forhold
til det Regjeringen legger opp til. Høyre legger opp til
en reell inntektsvekst på 1,5mrd. kroner. Dette representerer
en dempning av veksten i kommunenes inntekter med 1,1mrd. kroner
i forhold til det som er fremmet i statsbudsjettet. Når
det skal foretas betydelige innstramninger i statsbudsjett er det
ikke til å unngå at dette berører en
så stor sektor i norsk økonomi som kommunesektoren.
Disse medlemmervil
understreke at Høyres økonomiske opplegg vil ha
en gunstigere innvirkning på kommuneøkonomien
enn det Regjeringens opplegg vil medføre. Et stramt statsbudsjett
vil bidra til å gjenreise tilliten til norsk økonomi.
Dette er nødvendig for å oppnå en reduksjon
av rentenivået. For hvert prosentpoeng rentenivået
går ned, sparer kommunesektoren ca. 400mill. kroner. Høyres
budsjett vil bidra til et lavere rentenivå med tilhørende
kostnadsbesparelser for kommunesektoren. Høyres avvisning
av å heve skatte- og avgiftsnivået bidrar til å redusere
prisstigningen for 1999 med 0,5 pst. Både direkte, f.eks.
gjennom lavere strømutgifter og gjennom mer moderate lønnsoppgjør
som følge av lavere prisstigning, vil innsparingen for
kommunene være betydelig.
Høyres modell for sykelønnsordning vil
føre til at kommunene vil redusere sine utbetalinger til
sykelønn med 290mill. kroner på årsbasis
i forhold til Regjeringens opplegg. For 1999 vil virkningen være
på 185mill. kroner fordi endringene ikke kan tre i kraft før
1.april. En innstramning av sykelønnsordningen vil føre
til reduserte skatteinntekter for kommunene. På den andre
side vil en innstramning trolig føre til en betydelig reduksjon
i fraværet og redusere kommunenes egenandel ved sykdom
hos egne arbeidstagere. Det er vanskelig med sikkerhet å fastslå den
eksakte virkningen av denne omleggingen.
Ved at Høyres budsjett vil bidra til
redusert prisvekst og et lavere rentenivå medvirker Høyres økonomiske opplegg
til å redusere lønnskravene for 1999. Dette vil avhjelpe
kommunenes økonomiske situasjon.
Dissemedlemmer vil
understreke at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende
tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men
i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende
kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor
del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte
ressursene bedre.
Disse medlemmer vil peke på at
det i norske kommuner finnes et betydelig potensiale for effektivisering
gjennom økt konkurranseutsetting og privatisering. Kommunenes
Sentralforbund har i en rapport utført av SNF (Stiftelsen
for Næringslivsforskning) fått fastslått
at det er mulig å spare mellom 20-30pst. i kommunenes budsjetter,
med den samme kvalitet og omfang i tjenesteproduksjonen. Det forutsetter
at kommunene er villig til konsekvent å konkurranse-utsette.
I nasjonalbudsjettet legger Regjeringen opp
til en produktivitetsøkning i privat sektor på 1
pst. Legger man til grunn den samme produktivitetsveksten i kommunene vil
det innebærer en gevinst for kommunene på 1,2mrd.
kroner.
Disse medlemmer er bekymret for økningene
i de øremerkede overføringer til kommunene og
uttrykker etter disse medlemmers syn en mistillit til lokalsamfunnets
evne og vilje til å treffe fornuftige og lokalt tilpassede
beslutninger. Dette bidrar til å undergrave lokaldemokratiet
og reduserer rekrutteringen til lokalpolitiske verv. Høyre
vil arbeide for å få reduserte de øremerkede
tilskuddene og overføre disse midlene til kommunene via
rammeoverføringene.
Disse medlemmer vil videreføre
selskapsskatten som en kommunal skatt og går imot Regjeringens forslag
om å gjøre selskapsskatten til en statlig skatt. Det
er viktig at selskapsskatten blir beholdt som en kommunal skatt,
fordi den stimulerer kommunene til å legge forholdene til
rette for lokal næringsutvikling. Incitamentet for en slik
tilrettelegging blir kraftig redusert med Regjeringens opplegg,
dette er svært beklagelig når tegn kan tyde på at
vi er inne i en konjunkturnedgang. Høyre foreslår
for 1999 å videreføre det kommunale skattøre på samme
nivå som i 1998.
Når selskapsskatten forblir kommunal
faller behovet for kompensasjonsordninger bort. Derfor inneholder ikke
Høyres opplegg for kommuneøkonomien noe hovedstadstilskudd.
Det blir heller ikke nødvendige å øke
naturressursskatten for kraftkommuner med 0,1 øre til 1,1 øre.
Disse medlemmer mener at innsatsstyrt
finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet.
Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot
en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke
den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra45 til 55pst.
Disse medlemmer vil arbeide for
at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt
nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende
oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.
Disse medlemmer vil understreke
at Høyres opplegg for kommunene ivaretar hensynet til stramhet i
statsbudsjettet samtidig som kommunene sikres en inntektsvekst og
produktivitetsvekst som sikrer kommunenes muligheter til løse
sine kjerneoppgaver.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste
områdene som angår folks hverdag, skole, barnehage,
helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold.
Disse tjenesten er avgjørende for folks levekår
og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.
Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti
vil prioritere høyt. Det er helt uforståelig og
uakseptabelt at et rikt land som Norge i det hele tatt diskuterer
forslag som betyr nedlagte skoler og stengte barnehager og sjukehjem.
De siste års statsbudsjett har betydd
kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større
gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett
for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd.
kroner, og tar ikke hensyn til at kommunesektoren drar med seg underskudd
fra 1998 inn i 1999. Fra kommune etter kommune kommer melding om
store kutt, nedlegging av skoler og omsorgstilbud og oppsigelser
av ansatte. Forskjellen mellom folk og kommuner øker. Og
ikke minst øker forskjellen mellom den standard innbyggerne
finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger,
og den standard som forventes i næringslivet og i private
hjem.
Situasjonen er dramatisk og vil bety et sterkt
redusert tilbud til befolkningen og økt arbeidsledighet.
I tillegg vil det bety økte kommunale avgifter og egenandeler på barnehager,
skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.
Regjeringen har ikke kompensert for underbudsjettering
i 1998, og har unnlatt å finansiere følgende områder
budsjett for 1999:
– Lønnsoppgjøret
som langt overstiger beregnede utgifter i kommuneøkonomiproposisjonen.
Lønnsøkningen er nødvendig og riktig
for å kunne gjennomføre reformer og satsing i
skole, omsorg og helse. Et lønnsoppgjør for ansatte
i offentlig sektor må være godt nok til å rekruttere
og beholde ansatte i et stramt arbeidsmarked og er et signal på hvordan
samfunnet verdsetter de jobbene som utføres. Et dårligere
lønnsoppgjør i offentlig sektor enn i privat sektor
ville være urettferdig og uhensiktsmessig. Det påligger
Stortinget og Regjeringen å ta overordnede hensyn til lønns-
og arbeidsgiverpolitikken når rammene for kommune-sektoren
bestemmes.
– Utgiftene til pensjonsavsetninger øker
forholdsmessig mer enn økningen i lønnskostnader
for øvrig.
– Økt rentenivå fører
til øket renteutgifter.
– Regjeringen foreslår å øke
arbeidsgiverperioden fra to uker og to dager, til tre uker. Dette
betyr økte utgifter for kommunene.
– Manglende prisjustering av øremerkede
tilskudd og økt bruk av øremerkede midler betyr
at krav til kommunenes medfinansiering øker.
– Regjeringen viderefører
det årvisse kuttet på 54 mill. kroner i kollektivtrafikken
i fylkeskommunene begrunnet i innsparing ved bruk av anbud. I tillegg
kompenseres ikke autodieselavgift for tilskuddsberettigede bussruter
fullt ut.
Omleggingene i inntektssystemet for kommunene (Rattsø I og
II) og de vedtatte kompensasjonsordningene har ført til
at mange kommuner får uventede utslag i sin inntekter.
Spesielt ser det ut til at kommuner med svake inntekter kommer dårlig
ut. I mange kommuner virker inntektssystemet slik at inntektene
flytter, mens utgiftene forblir like store. Omfordelingen fra kommuner
med høye inntekter til lavinntektskommuner må økes
for å unngå store ulikheter kommunene imellom.
Omleggingen i tråd med Rattsøutvalgets andre
delinnstilling, med bortfall av kommunal selskapsskatt, fører
også til at noen minsteinntektskommuner, som før
har hatt store inntekter fra annen selskapskatt enn kraftverk, har
fått store overgangsproblemer.
Dette medlem vil øke
overføringene til kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd.
kroner gjennom inntektssystemet, og i tillegg med om lag 3,0 mrd.
kroner gjennom øremerkede tilskudd. I tillegg reduseres sektorens
kostnader med i størrelsesorden 700mill. kroner gjennom
redusert arbeidsgiveravgift (ca. 500mill. kroner) og ikke utvidet
arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen (ca. 200mill.
kroner).
Rammetilskuddet/utgiftsutjamninga økes
i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett med 4,0 mrd. kroner,
fordelt med 1,25mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,75mrd. kroner
til kommunene. I tillegg økes skjønnspotten med
0,5 mrd. kroner i 1999 for å muliggjøre bruk av økt
skjønn for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner
som kommer særlig dårlig ut av den turbulente økonomiske
situasjonen kommunesektoren er i ved inngangen til 1999.
Dette medlem går imot økninger
i egenandeler i kommunesektoren.
Dette medlem går inn
for en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og
evne til å gi gode tjenester til befolkningen, og viser
til omtale under de enkelte rammeområder. De
viktigste forslagene er:
– | 0,5 prosentpoeng kutt i
arbeidsgiveravgift | 500 mill. kroner |
– | Mot utvidelse av arbeids-
giverperioden | 190 mill. kroner |
– | Psykisk helse (voksne og barn) | 200 mill. kroner |
– | Rusforebyggende arbeid | 50 mill. kroner |
– | Inneklimatiltak /opprusting av uteareal,
skole | 1000 mill. kroner |
– | Senking av elevtall i
klassene | 259 mill. kroner |
– | Etterutdanning av lærere | 635 mill. kroner |
– | Skolefritidsordningen | 15 mill. kroner |
– | Leirskoleopphold | 100 mill. kroner |
– | Tilskudd til teknisk utstyr
i videregående skole | 100 mill. kroner |
– | Barnehager | 554 mill. kroner |
Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede
tilskudd, samtidig som det gis rom for å utnytte øremerkede
tilskudd og unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig
gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjamning,
en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som
ligger inne i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner
at det i den økonomiske stoda som ein opplever i Noreg
no og dei store uløyste oppgåvene innanfor skule
og helse må føra til at kommunesektoren vert tilført
fleire midlar. Tverrpolitisk Folkevalde legg difor opp til at rammetilskotet
skal aukast med 390 mill. kroner og dei andre overføringane
med 261 mill. kroner. Det skatteopplegget som Tverrpolitisk Folkevalde
har fremma legg ikkje opp til at kommunesektoren skal råkast
av skattereduksjonane. Dei samla innkomene til kommunesektoren,
via statsbudsjettet, vert etter framlegget frå Tverrpolitisk
Folkevalde på 202 mrd. kroner, d.v.s. ei auka råme
på om lag 700 mill. kroner i høve til kommuneopplegget
til Regjeringa. Samla vert veksten i kommuneøkonomien på 1,71pst.
i høve til statsbudsjettet for 1998.
Komiteen viser elles
til merknader under rammeområde 19 (Rammetilskott til kommunesektoren),
jf. avsnitt 3.2.19 i denne innstillinga. Komiteen viser også til
merknader under rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr.
1 (1998-99), som er avgitt samstundes med denne innstillinga.
Regjeringen legger til grunn at kronekursen etter hvert
vil komme tilbake til utgangsleiet og at det norske rentenivået
ikke over lang tid vil holde seg vesentlig høyere enn det
europeiske rentenivået. Det bidraget som pengepolitikken i øyeblikket
gir til innstramming i økonomien er således ikke
forutsatt å vedvare. Dette understreker at hovedansvaret
for stabilisering av den økonomiske utviklingen i dagens
situasjon må hvile på finanspolitikken. Et stramt
finanspolitisk opplegg vil samtidig være et klart signal
om at politikken rettes inn mot å hindre en ny pris- og
lønnsspiral. Dette kan danne grunnlag for at rentene etter
hvert kan bringes ned igjen mot rentenivået ellers i Europa.
Selv om det skulle ta noe tid før forholdene
i valutamarkedet igjen normaliseres, vil det uansett fortsatt være
behov for en stram finanspolitikk. En fortsatt svak valutakurs ville
gi en inflasjonsimpuls inn i økonomien i en fase der arbeidsmarkedet
fortsatt er meget stramt. Dette kan føre til økte
lønnskrav, med fare for at en kommer inn i en utvikling
med varig høy pris- og lønnsvekst. Med et slikt
forløp vil forventningene om en svekkelse av den norske
kronen kunne vare ved, og lede til en situasjon med langvarig høyere
rente enn i Vest-Europa for øvrig. Dette kan lede til et
tilbakeslag som har likhetstrekk med situasjonen på slutten
av 1980-tallet, med betydelig økning i arbeidsledigheten. Det
er derfor viktig at budsjettopplegget bidrar til en raskest mulig
normalisering av situasjonen i penge- og valutamarkedene.
Ved overgang til en felles valuta i EU den 1.januar 1999
vil euro erstatte ecu, og de nasjonale valutaene som inngår
i ØMU vil opphøre å eksistere. Regjeringen legger
vekt på kontinuitet i pengepolitikken. I henhold til gjeldende
retningslinje for pengepolitikken, nedfelt i valutakursforskriften
etter §4 i sentralbankloven, skal pengepolitikken rettes
inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske
valutaer. Regjeringen legger derfor til grunn at denne retningslinjen
vil bli videreført også etter at den europeiske
valutaunionen trer i kraft neste år. Dette er i tråd
med tilrådingen fra flertallet i Norges Banks hovedstyre
i brev til Finansdepartementet av 24.april 1998. Det vises til omtale
i Revidert nasjonalbudsjett 1998 og Budsjett-innst. S. II (1997-98).
Når det gjelder den operative gjennomføringen
av penge- og valutapolitikken etter 1.januar 1999, viser Regjeringen til
at Norges Bank i sitt brev av 24.april skriver at euro vil kunne
inngå som en viktig europeisk valuta på samme
måte som ecu i dag er en sentral styringsparameter.
Det er i avsnitt 3.3 i meldingen gjort nærmere
rede for penge- og valutapolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, viser til Regjeringens vurderinger av penge-
og valutapolitikken, og er enige i disse vurderingene. Flertallet vil understreke
betydningen av en stram finanspolitikk slik at en raskest mulig
oppnår en normalisering av forholdene i penge- og valutamarkedene,
og en nedgang i rentene. Finanspolitikken må ha hovedansvaret
for stabilisering av den økonomiske utviklingen. Flertallet viser
til gjeldende retningslinje for pengepolitikken, i valutaforskriften
etter § 4 i sentralbankloven, om at pengepolitikken skal
rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske
valutaer. Flertallet vil videre peke på de
utfordringer Norge står overfor som følge av at
EU etablerer en felles valuta fra 1. januar 1999, og den pågående
prosessen med utvidelse av EU.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at det nå bør tas
initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår
forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike
samarbeidsprosjekter.
Flertallet mener videre at Regjeringen gjennom en
slik dialog også bør undersøke mulighetene
for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
Flertallet mener at det må føres
en aktiv Europa-politikk. Norges forhold til EU er avgjørende
for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en svært
dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om utvidelse østover
og etableringen av en felles valuta 1.januar 1999.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Norge må ta initiativ
til en strategisk dialog med EU for å styrke vår
forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs
ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi-
og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog.
I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene
for å knytte den norske krone nærmere til euroen.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Voksenåserklæringen
der det heter at «EØS-avtalen danner hovedgrunnlaget
for Norges forhold til EU» og at Regjeringen «vil
gå inn for en nasjonal, selvstendig og aktiv vurdering
av det regelverk som følger av EØS-avtalen». Disse
medlemmer understreker at det er i Norges interesse at det
ikke skapes usikkerhet om samarbeidsgrunnlaget med EU som en av
Norges viktigste handelspartnere. Disse medlemmer viser
til at utvidelsen av EU vil innebære at flere land blir
med i EØS og at dette vil påvirke Norges handel
med disse landene. Innenfor det rammeverk som gjelder i dag må Norge
etter disse medlemmers mening føre en aktiv
politikk både overfor EU og andre viktige handelspartnere. Disse
medlemmer viser til at Norge på et selvstendig
grunnlag deltar i flere av EUs samarbeidsprosjekter og mener dette
prosjektsamarbeidet med fordel kan styrkes.
Disse medlemmer mener at Norge
som miljønasjon og forvalter av noen av Europas rikeste
energiressurser har et spesielt ansvar for å bringe vår
totale miljø- og ressursforvaltning inn i dialogen med
både EU og andre land. Siktemålet må være å vinne
større gehør for en mer langsiktig og miljø-
og energiforvaltning i hele Europa.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
vurderinger både i Nasjonalbudsjettet 1999 (St.meld. nr.
1 (1998-99)) og i Revidert nasjonalbudsjett 1998 (St.meld. nr. 2
(1997-98)) der det gis utførlig rede for virkningene av
den økonomiske og monetære union og regjeringens
vurderinger av penge- og valutapolitikken. Disse medlemmer viser
videre til at EUs etablering av en felles valuta fra 1. januar 1999
også vil påvirke den åpne norske økonomien.
Norge må derfor følge utviklingen
av EMU nøye og være beredt til å vurdere
om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta
landets interesser, i første rekke hva angår velferd,
sysselsetting og ressursforvaltning.
Norges situasjon medfører at Regjeringen til
enhver tid må følge grundig med i EUs penge- og
valutapolitikk som en viktig faktor i forhold til vår nasjonale politikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«a.
Stortinget ber Regjeringen videreføre
en aktiv europapolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS-avtalen
og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter.
Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon vil
være viktig i en slik sammenheng.
Regjeringen må følge utviklingen
av ØMU nøye og i nær kontakt med Stortinget være
beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet
for å ivareta landets interesser, særlig hva angår
velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.
b.
Stortinget ber Regjeringen å legge
fram sak for Stortinget der det blir gjort nærmere rede
for utviklingen i penge- og valutapolitikken etter at ØMU er
etablert og euroen innført fra 1. januar 1999.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiets linje helt siden den nye sentralbankloven
ble behandlet i 1984 har vært å gi Norges Bank ansvaret
for pengepolitikken som en uavhengig sentralbank med hovedoppgave å verne
om den innenlandske pengeverdi, altså sikre lav inflasjon.
Norges Bank burde sikre pengevernet på samme måten
som Høyesterett og domstolene skal sikre rettsvernet. En
konsekvens av målet om prisstabilitet vil være
at fastkurspolitikken forlates. En konsekvens av dette igjen vil
være mer stabile renter. Renten vil imidlertid være
et virkemiddel i pengepolitikken som styres av Norges Bank. En fristilling
av Norges Bank betyr derfor selvsagt ikke en fristilling av Stortinget når
det gjelder fastsettelsen av finanspolitikken, slik enkelte fastkurstilhengere
fremholder. Det er absolutt ikke et mål for Fremskrittspartiet å føre
en uansvarlig finanspolitikk. Fastkurspolitikken legger imidlertid en
unødvendig beskrankning på finanspolitikken, i
tillegg til at den frister enkelte politiske kretser til å ville bruke
renten som et politisk virkemiddel. En ytterligere konsekvens av
at prisstabilitet skal være sentralbankens hovedmål
vil være at valutakursen i hovedsak vil fluktuere i samsvar
med inflasjonsforskjellen mellom Norge og våre handelspartnere.
På lang sikt vil en kursoppgang for norske kroner dermed
være sannsynlig. Kronen vil imidlertid være mindre
utsatt for spekulasjon enn den er i dag under fastkursregime.
Disse medlemmer viser til at
det i den senere tid virker som om Fremskrittspartiets synspunkter
om en omlegging av pengepolitikken vinner økt støtte.
Disse medlemmer vurderer det
slik at tiden mer enn noen gang er inne for å flytte den
fagøkonomiske debatt om en ny pengepolitikk inn i Stortinget,
og det er fremfor alt meget nødvendig og fornuftig å få til
en omlegging av pengepolitikken med overgang til et inflasjonsmål
for denne, samt sikre Norges Bank operativ uavhengighet av Finansdepartementet.
Representanter for Fremskrittspartiets stortingsgruppe har tidligere
lagt frem forslag om endring av pengepolitikken for Stortinget,
men dette ble nedstemt av stortingsflertallet. Fra så godt
som alle hold er det enighet om at lav inflasjon er en viktig økonomisk
målsetting. Tidligere kunne det argumenteres med at et
kursmål var viktig for å binde oss til masten
og «importere» europeisk (dvs. tysk) pengepolitikk
og dermed lav inflasjon. De siste måneders utvikling har
vist at dagens pengepolitiske regime er under betydelig press, og
at stadig færre har tillit til Norges evne til å fortsatt
styre etter et fastkursmål. Samtidig endres pengepolitikken
i Europa fra 1. januar 1999 ved etablering av monetær union.
I lys av dette har Regjeringen og stortingsflertallet valgt å binde
kronen til euroen, noe disse medlemmer frykter vil
ytterligere forsterke presset mot den norske kronen gjennom utstrakt
spekulasjonsvirksomhet, fordi 11 europeiske valutaer blir erstattet
av én ny. Derfor bør valget heller være å binde
kronen til konsumprisindeksen. Det er mange argumenter som taler
for at en troverdig og hensiktsmessig pengepolitikk krever en omlegging
fra kursmål til inflasjonsmål. Det er for øvrig
også viktig å understreke at dagens pengepolitikk medfører
at husholdningene, bedriftene og kommunene bærer risikoen
ved usikker rente og rentevariasjon, mens det under et inflasjonsmål
ville være mer stabile renter over tid. Risikoen ved usikker
og varierende rente bortfaller og blir erstattet med en varierende kronekurs,
som profesjonelle bedrifter har langt større forutsetninger
for å håndtere. For øvrig kan det også antas
at kronekursen vil være langt mer stabil over tid under
et inflasjonsmål.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
et mer fleksibelt valutakursmål. At en teoretisk kurv av
europeiske valutaer skal koste mellom 103 og 105 norske kroner blir
uttalt å være Norges valutakursmål, selv
om det ikke står i valutaforskriften. Dette er en alt for
smal svingningsmargin, og med svekket driftsbalanse og høyere
kostnader for konkurranseutsatt sektor er det en økonomisk fordel
for Norge at krona har fått en lavere verdi. Dette
medlem er derfor tilfreds med at Norges Bank lot krona flyte
fra 24. august 1998. I den situasjon landet da sto oppe i, ser det
mest sannsynlige alternativet ut til å være ødeleggende
vanskeligheter for næringsliv og folk flest, med en fortsettelse
av stadig høyere rente uten at kronekursen ville styrket
seg.
På lengre sikt er Norges utfordring
den motsatte. Den årlige oppbyggingen av en stadig større
oljeformue vil, isolert sett, skape en sterk krone. Lar vi krona
styrke seg for mye vil det prise ut alt annet konkurranseutsatt næringsliv.
På lengre sikt er det derfor viktigere å være opptatt
av at kronekursen ikke skal styrke seg opp mot det nivået
vi opplevde i januar 1997, hvor Norges Bank også måtte
la kronekursen flyte.
Dette medlem er derfor tilhenger
av en stabil kronekurs, men utøvd med fleksibilitet og
med et langt videre svingningsmargin enn det som er uttalt. Det
ideelle for Norge ville være å knytte valutakursmålet
til de viktigste handelspartnerne kurs. Derfor vil dette medlem holde
stabil kurs i forhold til en kurv av valutaer der også amerikanske
dollar og japanske yen er med, ikke bare en kurv av europeiske valutaer,
eller enda verre bare euro, der ikke engang våre tre viktigste handelspartnere,
Sverige, Danmark og Storbritannia, er med.
Gevinsten ved å tillate en noe større
svingning i kronekursen er mindre svingning i renta. Mye tyder på at den
siste renteøkningen på 1 prosentpoeng samtidig som
krona ble sluppet fri, var unødvendig. De raske og kraftige
renteøkningene kan ha bidra til en uro i valutamarkedene.
I 2 måneder har krona fått flyte. Når svekkelsen
i denne perioden, tross alt, ikke har vært dramatisk så skyldes
det at Norges realøkonomiske grunnlag er solid.
23. oktober 1998 begynte Norges Bank med støttekjøp
av krona. Med det resultat at krona styrket seg nesten 6-enheter
i løpet av få dager. Før krona ble sluppet
løs ble bare renteøkning brukt som virkemiddel. Aktiv
bruk av støttekjøp som virkemiddel i sommer kunne
gjort at vi hadde unngått de siste renteøkningene.
Dette medlem forventer at Finansdepartementet instruerer
Norges Bank til å sette ned renta dersom Stortinget vedtar å stramme
inn finanspolitikken, og det ellers ikke skjer nye kraftige reduksjoner
i prisen på olje eller andre viktige eksportvarer.
Sosialistisk Venstrepartis langsiktige politikk for å gjøre
Norge mindre oljeavhengig er et viktig element for å oppnå mindre
svingninger i kronekurs og rentenivå. Det kan være
verd å merke seg hva Deutsche Banks sjefsøkonom,
Norbert Walter, sa i et intervju med Aftenposten i oktober i år:
«Når oljeprisene eksploderer oppover,
vil det alltid være slik at den norske kronen stiger i
verdi, mens valutaen svekkes når prisene faller sammen.
Norge er det eneste landet i Europa som får denne opplevelsen, mens
alle andre europeiske land får det annerledes. Og med en
slik radikalt annerledes økonomi ville mitt råd være å holde
Norge utenfor ØMU. Denne oljeavhengigheten skaper en vanskelig
situasjon for Norge.»
Dette medlem går imot
en sterkere tilknytning til euro. Det er vanskelig å se
hvordan Norge skal kunne få til en avtale med ØMU-landene
om støttekjøp uten at Norge forplikter seg til å følge
stabilitetspakten og muligens også andre krav til finanspolitikken.
Vår handlefrihet i finanspolitikken vil dermed bli innskrenket.
Det er denne handlefriheten som er grunnlaget for at vi har kunnet
prioritere full sysselsetting foran lav inflasjon, i situasjoner
hvor disse to målsettingene har vært i strid med
hverandre. Norge med en ledighet på i overkant av 3 pst.
har behov for en helt annen finans-politikk enn ØMU-landene
som fortsatt holder seg med en ledighet på godt over 10
pst. i snitt. Det er grunn til å minne om folkets nei til
EU i 1994. Muligheten til å kunne føre en størst
mulig selvstendig økonomisk politikk var vesentlig for
Sosialistisk Venstrepartis avvisning av EU-medlemskap i 1972 og
1994.
Dette medlem ber Regjeringen om å ta
initiativ overfor Stortinget om hvordan Norge kan føre
en mer aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefriheten Norge
har utenfor EU. Dette medlem tenker særlig på hvordan
folkeavstemningsresultatet fra 1994 skal respekteres gjennom en
aktiv utenrikspolitikk, miljøpolitikk, kamp mot arbeidsledighet
og en politikk for større sosial rettferdighet.
Dette medlem mener dette f.eks.
kan gjøres ved årlige redegjørelser i
Stortinget om utfordringer knyttet til europapolitikken.
Dette medlem vil også understreke
at Regjeringen må fortsette å følge utviklingen
av ØMU nøye, og eventuelt vurdere om tiltak er
påkrevet. Samtidig vil disse medlemmer be
Regjeringen om å komme tilbake og orientere Stortinget på egnet
måte om utviklingen ved innføring av euro.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å føre
en aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefrihet Norge
har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser
for Stortinget om dette.»
Forskriften for forvaltningen av petroleumsfondet ble
i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1998 endret slik at 30-50 pst.
av fondet skal plasseres i egenkapitalinstrumenter. Bakgrunnen for
endringen var fondets langsiktige investeringshorisont, og at det
over tid er grunn til å forvente en meravkastning på aksjer sammenliknet
med obligasjoner. I tillegg kan man oppnå en risikospredning
ved å investere i aksjer i tillegg til obligasjoner. Aksjeandelen
ble gjennom første halvår trappet gradvis opp,
og har etter 1.juni utgjort om lag 40 pst. av porteføljen.
30.juni i år var således 55,1 mrd. kroner av fondets
markedsverdi plassert i aksjer og 80,6 mrd. kroner i obligasjoner.
Det er for tiden stor uro i finansmarkedene
i mange land. I Revidert nasjonalbudsjett 1997 står det
at «Dersom en vesentlig del av petroleumsfondet investeres
i aksjer, må en være forberedt på at
det vil komme år hvor fondet har en svak eller endog negativ
avkastning. På sikt forventes imidlertid aksjeplasseringene å gi
en høyere avkastning».
I §11 i forskriften for forvaltningen
av Statens petroleumsfond heter det at §§5 og
6 i forskriften skal tre i kraft fra det tidspunkt Finansdepartementet bestemmer. §5
omhandler bestemmelser om fondets aktivafordeling mellom rentebærende
instrumenter og egenkapitalinstrumenter, mens §6 spesifiserer
fondets valuta- og markedsfordeling mellom regioner og land. Petroleumsfondet
hadde før 3.oktober 1997 ingen aksjer i porteføljen.
Det var derfor nødvendig at referanseporteføljen
for fondet ble fastsatt slik at aksjebeholdningen gradvis skulle
bygges opp mot midtpunktet i de rammene som er angitt i forskriften,
dvs. 40 pst. av fondet. Likeledes ble det lagt opp til at markeds-
og valutafordelingen og den gjennomsnittlige rentebindingstiden
gradvis skulle endres mot nivået i den nye forskriften.
Oppbyggingsfasen for petroleumsfondet før fondets referanseportefølje
ble fullt ut gjeldende ble avsluttet ved utgangen av mai. §§5
og 6 i forskriftene trådte derfor ved brev av 28.mai fra
Finansdepartementet til Norges Bank i kraft fra og med 1.juni 1998.
Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1998,
arbeider Regjeringen med spørsmålet om visse endringer
i retningslinjene for forvaltningen av petroleumsfondet, der en
legger miljøhensyn til grunn ved investeringene, eventuelt
ved å skille ut en mindre del av fondets portefølje
og legge særskilte restriksjoner på investeringsvalgene
innenfor denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærmere
definerte miljøkriterier. Slike kriterier må bygge
på objektive og lett identifiserbare forhold. Regjeringen
tar sikte på å komme tilbake til dette i Revidert
nasjonalbudsjett 1999.
Komiteen viser til
omtale av Statens petroleumsfond i meldinga. Komiteen vil
understreke at Regjeringa arbeider med spørsmålet
om visse endringar i retningslinene for forvaltning av Petroleumsfondet
der ein legg miljøomsyn til grunn for investeringane, eventuelt
ved å skilje ut ein mindre del av porteføljen
og leggje særskilte restriksjonar på investeringsval
innan denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærare
definerte miljøkriterium. Komiteen har merka
seg at Regjeringa tek sikte på å kome tilbake
til denne saka i Revidert nasjonalbudsjett for 1999.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, tek orienteringa i meldinga til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar orienteringen
i meldingen til etterretning. Flertallet viser til
Regjeringens arbeid med visse endringer av retningslinjene for forvaltningen
av Petroleumsfondet, jf. også omtale i Revidert nasjonalbudsjett
1998, og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette
i Revidert nasjonalbudsjett 1999. Flertallet har
merket seg at menneskerettigheter som kriterium, slik det var omtalt i
Voksenåsenerklæringen, ikke lenger synes å være aktuelt. Flertallet har
videre merket seg at det å definere miljøkriterier
som er objektive og lett identifiserbare synes å være
et tidkrevende arbeid.
Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader til Revidert
nasjonalbudsjett 1998 (Innst. S. II (1997-98)) og legg til grunn
at Regjeringa i arbeidet med å supplere retningslinene
for forvaltning av Petroleumsfondet, legg vekt på omsynet
til menneskerettar og miljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i hovedtrekk enig i dagens hovedprinsipper for forvaltning av Statens
petroleumsfond, men mener at fondet burde ha anledning til å ha
eierandeler i enkeltselskaper på over 1 prosent , men det
legges til grunn at fondet ikke skal være et redskap for
strategisk eierskap. Videre vil disse medlemmer påpeke
at når det gjelder retningslinjer for å legge
miljøhensyn til grunn for investeringene, vil dette kunne
medføre problemer knyttet til utformingen av de konkrete
retningslinjene. Man vil også kunne møte etiske
dilemmaer. Skal det for eksempel tas like strenge miljøhensyn
i mindre utviklede land, som i velutviklede, vestlige land, tatt
i betraktning at mange av disse landene står overfor problemer
som stiller miljøhensyn i skyggen.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det i stadig større grad vil kunne være en
konkurransefordel for bedrifter å være i forkant
med miljøteknologi m.m, i forhold til andre bedrifter innen
samme bransje. Det må antas at stadig flere land vil skjerpe
inn miljøkrav og tiltak, og bedrifter som er forberedt
på dette vil kunne ha eller få en gunstig konkurranseposisjon. Dette
kan innebære at satsning på investeringer i selskaper
som ligger i bresjen rent miljømessig, ikke nødvendigvis
vil være i strid med gjeldende retningslinjer, der avkastning
og risiko legges til grunn.
Disse medlemmer mener at det
er tilnærmet umulig å utforme retningslinjer som
tilfredsstiller kravene til klarhet, konsistens og praktiserbarhet,
og vil peke på at dette er bakgrunnen for at disse
medlemmer heller ikke tidligere har støttet slike
retningslinjer. Disse medlemmer vil også peke
på det betydelige etiske dilemmaet som vil ligge i å gradere menneskerettighetsbrudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til omtalen av Statens petroleumsfond, og tar dette til etterretning. Disse
medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst.
S. II (1997-98), der disse medlemmer peker på problemer
knyttet til å legge miljøhensyn inn i retningslinjene
for forvaltning av petroleumsfondet. Disse medlemmer mener imidlertid
at det ikke nødvendigvis vil være i strid med gjeldende
retningslinjer å satse på selskaper som ligger i
bresjen rent miljømessig, da dette kan være, eller
bli, en konkurransemessig fordel.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at sentrumsregjeringen ennå ikke har vært i stand
til å legge fram forslag til å innføre
hensyn til menneskerettigheter og miljø i retningslinjene
for forvaltningen av fondet. Statens petroleumsfond er en meget
stor finansiell aktør som vi kunne brukt som en brekkstang
for å fremme miljø og sosial utvikling. Det kan
være grunn til å minne om Senterpartiets merknad
om Statens petroleumsfond i Budsjett-innst. S. IV (1996-97):
«Så lenge forvaltningen av petroleumsformuen
er styrt av målsettingen om høy avkastning på den
norske oljekapitalen vil dette bestemme hvilke eierbeføyelser som
utøves. Dette kan i sum ha nykolonialistiske trekk og kan
skape reaksjoner …»
Og videre står det:
«Det vil skape en umulig situasjon om Norge
internasjonalt både kritiserer brudd på menneskerettigheter i
et gitt land f. eks. i FN-sammenheng samtidig som Norge profitterer
på de samme brudd i egenskap av finansinvestor.»
Videre er det grunn til å minne om
Regjeringas løfter i Voksenåserklæringen:
«En sentrumsregjering vil utarbeide retningslinjer for
plassering av oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og
miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg.»
Dette medlem merker seg at Regjeringen nå varsler
at den vil komme tilbake til spørsmålet om endrede
retningslinjer for Petroleumsfondet i Revidert nasjonalbudsjett
1999. Dette medlem merker seg også at Regjeringen
vil vurdere å skille ut en mindre del av fondets portefølje
og legge nærmere definerte miljørestriksjoner
til grunn for investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen.
Dette vil ikke være tilstrekkelig for å oppfylle
de krav og ønsker som ovenfornevnte merknad gir uttrykk
for og som Sosialistisk Venstreparti og sentrumspartiene tidligere
sto sammen om. Både hensyn til miljø og menneskerettigheter,
herunder faglige rettigheter bør legges til grunn for investeringsvalgene
for hele Petroleumsfondet.
Dette medlems syn er at oljeformuen
veksles om til finanskapital i et for raskt tempo. Større
deler av oljeformuen burde blitt spart ved å bli værende
lenger på havbunnen. Dette medlem legger
derfor opp til 10 pst. lavere oljeutvinning enn Regjeringen. Dette medlem fastholder
Sosialistisk Venstrepartis kritiske syn på at oljeformuen
skal brukes til å investere i utenlandsk finanskapital.
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag legger derfor
opp til å bruke en større del av oljeformuen til
investeringer i Fastlands-Norge, blant annet utdanning og alternativ
energi. Dette medlem viser ellers til Sosialistisk
Venstrepartis fraksjonsmerknad.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at oljefondet skal sikre fremtiden for Norges kommende generasjoner.
Plassering av fondet i utenlandske aksjer er en høyst usikker
investering og spesielt når det investeres i utenlandsk
valuta.
De utenlandske børsene kan falle sammen
og alle plasseringer kan bli dramatisk redusert. Spesielt med tanke
på det såkalte Statens reservefond som ble opprettet
i 1904 og som opprinnelig var på 50 mill. kroner ser jeg
dette som en fare. Historien kan gjenta seg. I reglementet for fondet var
det fastslått at minst halvparten av fondet skulle plasseres
i førsteklasses utenlandske verdipapirer, som britiske
konsols, den franske stats rente og tyske riksobligasjoner. Det
gikk ikke bra med fondet. Under første verdenskrig sank
verdien av de førsteklasses utenlandske verdipapirene og
da reservefondet ble vedtatt oppløst i 1923 var verdien
av fondet halvert.
Ved hjemføring av eventuelle overskudd
for å styrke norsk økonomi må vi kjøpe
store mengder norske kroner, og det vil påvirke kronekursen som
vil stige, og dette vil bryte med den faste kurspolitikken som er vedtatt
ført.
Dette medlem mener midlene i
større grad bør plasseres i Folketrygdfondet og
i øvrige fond i Norge. Dette medlem foreslår:
– «Kjøp
av gull som blir oppbevart i Norges Bank eller andre sikre steder
– Investeringer i fast eiendom
innenlands, så vel som i utlandet, og investeringer i u-land
med avkastningskrav
– Kjøp av statsgaranterte
obligasjoner i utlandet
– Investering i infrastruktur
i Norge
– Sikring av varige arbeidsplasser
i distriktene basert på fornybare ressurser ved lån
og tilskudd, få i gang en skikkelig flåtefornying
og opprusting på land
– Få i stand skikkelig
overvåking og kontroll av uttaket av fornybare ressurser
i havet
– Styrke forskningen på de
fornybare naturressursene. Og kartlegging og sikring av havområdene og
farledene
– Sikre en skikkelig infrastruktur
slik at verdiskaping basert på høsting av naturressurser
kan foregå rasjonelt og effektivt, jf. post, vei, jernbane,
båt og bil
– Drive utlån gjennom
Norges Bank til utlandet mot betaling av renter i norske kroner
og mot sikre garantier.»
Folketrygdfondet har i brev av 22.desember 1997
til Finansdepartementet tatt opp spørsmålet om å endre plasseringsadgangen
for fondet i det norske aksjemarkedet. Det vises i brevet bl.a.
til at aksjedelen av fondets midler i henhold til dagens retningslinjer
bare kan plasseres i børsnoterte norske selskaper. Folketrygdfondet
anmoder om at plasseringsadgangen kan utvides til også å omfatte
utenlandske selskaper notert på Oslo Børs og som
inngår i totalindeksen.
Finansdepartementet er enig i forslaget fra
Folketrygdfondet om å utvide plasseringsadgangen til også å omfatte
utenlandske selskaper notert på norsk børs. En slik
endring vil utvide Folketrygdfondets handlefrihet noe, samtidig
som det vil lette Finansdepartementets resultatoppfølging
av fondet, ved at fondets resultater mer direkte kan måles
mot utviklingen på Oslo Børs generelt. Det understrekes
at årlige målinger av Folketrygdfondets resultater
ikke er til hinder for at Folketrygdfondet kan og bør ha
et langsiktig perspektiv på sine investeringer.
Folketrygdfondet skal ut fra retningslinjer
fastsatt av Stortinget opptre som en finansiell investor og investere
på bakgrunn av forventet avkastning og risiko. I denne
sammenhengen ser departementet det som ønskelig og naturlig
at det utvikles mer systematiske retningslinjer også for
hvor stor risiko fondet kan ta. Dette kan for eksempel gjøres
ved at det settes en grense for hvor store avvik det kan være
mellom fondets faktiske plasseringer og en nærmere bestemt
referanseportefølje. Et slikt mål er også satt
for Statens petroleumsfond, og er nærmere beskrevet i Nasjonalbudsjettet
1998. En finner det imidlertid naturlig at Folketrygdfondet gis
vesentlig videre rammer enn petroleumsfondet for hvor vide grenser
som bør aksepteres av forskjeller i risiko mellom faktiske
investeringer og referanseporteføljen.
Det er naturlig at det er Finansdepartementet
som fastsetter en referanseportefølje og et risikomål
for Folketrygdfondet. Slike mål må imidlertid
også ha en faglig forankring i Folketrygdfondet. En vil
komme tilbake til Stortinget med denne saken når dette
er nærmere vurdert.
I Økonomireglement for staten fastsatt
ved kongelig resolusjon 26.januar 1996 heter det i §22.3 «Departementenes
ansvar for oppfølging av aksjeselskap med statlig eierinteresse,
statsforetak m.m.» at «Virksomhetene skal følges
opp spesielt med vektlegging på oppnådd årsresultat,
eventuelt avkastningskrav og utbyttepolitikk». Forslag
til regelendring og etablering av referanseindeks vil være
en oppfølging av dette.
De foreslåtte endringene i Folketrygdfondets
plasseringsadgang vil kreve endringer i §5 i Folketrygdfondets
reglement. Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet
og til Gul bok for konkret forslag til vedtak om slike endringer.
Folketrygdfondet har i brev av 13.juli 1998
til Finansdepartementet også anmodet om at fondet gis adgang
til å investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å øke
avkastningsmulighetene og å redusere markedsrisikoen ved å utvide
det geografiske investeringsom-rådet. Folketrygdfondet
viser også til den stadig sterkere integrasjonen mellom
de nordiske markedene, og at det nordiske markedet i stadig større
grad kan betraktes som et hjemmemarked for mange selskaper.
Det viktige for staten må være å finne
en effektiv avveining mellom avkastning og risiko på statens
samlede netto formue. Folketrygdfondet inngår da som èn del
av statens finansielle formue. Risiko- og kostnadshensyn kan tilsi
at en bør være varsom med å spre forvaltningen
av statens utenlandsplasseringer på flere hender. I dag
er det Norges Bank som gjennom forvaltningen av bankens internasjonale
reserver og Statens petroleumsfond har hovedansvaret for forvaltningen
av statens fordringer i form av plasseringer i utlandet.
Statens formuesforvaltning må således
vurderes under ett, og dagens arbeidsdeling mellom Petroleumsfondet,
som bare kan plasseres utenlands, og Folketrygdfondet, som bare
kan plasseres i Norge, er etter Regjeringens mening hensiktsmessig.
Det kan i denne sammenhengen pekes på at 30-50 pst. av
Petroleumsfondet i henhold til retningslinjene skal plasseres i egenkapitalinstrumenter,
og at 40-60 pst. av fondet skal plasseres i Europa, herunder også Norden.
Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke gå inn
for en utvidelse av plasseringsadgangen til også å omfatte
Norden.
Folketrygdfondet har videre i brev av 3.januar
1997 og 29.juni 1998 tatt opp spørsmålet om å få adgang
til å kunne delta i markedet for salgs- og gjenkjøpsavtaler for
rentebærende instrumenter og for aksjer. Fondet skriver
at en slik mulighet vil kunne bidra til å bedre avkastningen
for fondet.
Det er i meldingen redegjort nærmere
for dette.
Finansdepartementet er enig i at Folketrygdfondet bør
få adgang til å delta i markedet for gjenkjøpsavtaler.
En legger vekt på at risikoen knyttet til slik handel er
begrenset, og på at en slik adgang for Folketrygdfondet
vil kunne bidra til at likviditetsstyringen for Norges Bank blir
lettere. Finansdepartementet bør kunne fastsette nærmere
retningslinjer for slike handler, herunder beløpsrammer
for fondets deltagelse i dette markedet.
Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet
og til Gul bok for konkret forslag til endring i reglementet for
Folketrygdfondet slik at fondet gis adgang til å inngå salgs-
og gjenkjøpsavtaler for rente- og egenkapitalinstrumenter.
Komiteen sluttar seg
til framlegg IX pkt. 2 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet
om å gje Folketrygdfondet lov til å plassere i
aksjar i utanlandske selskap notert på norsk børs,
jf. framlegg II første til og med femte ledd under kap.
10 i denne innstillinga.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til framlegget frå Regjeringa om å gje Folketrygdfondet lov
til å delta i marknaden for gjenkjøpsavtalar,
jf. framlegg II sjette ledd under kap. 10.
Fleirtalet viser til at pkt.
1 under forslag IX under Finansdepartementet, jf. §4 tredje
ledd i reglementet for Folketrygdfondet om tilsetting av administrerande direktør,
vil bli behandla i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99).
Fleirtalet viser elles til nærare
omtale av Folketrygdfondet i meldinga, og tek orienteringa til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Folketrygdfondet i brev av 13. juli 1998 til Finansdepartementet
har bedt om adgang til å investere i børsnoterte
aksjer i de øvrige nordiske land. Disse medlemmer er
enige i departementets vurderinger av betydningen av å finne
en effektiv avveining mellom avkastning og risiko på statens
samlede netto formue, og at statens formuesforvaltning må vurderes
under ett. Disse medlemmer er derfor enige i at det
er hensiktsmessig at det er en arbeids-deling mellom Petroleumsfondet
og Folketrygdfondet i den forstand at Petroleumsfondet kun kan plasseres utenlands,
og Folketrygdfondet innenlands. Disse medlemmer deler
også de øvrige vurderingene som er gjort av Folketrygdfondet
i meldinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er et for stort innslag
av statlig eierskap i norsk næringsliv. Det er viktig med
et klart skille mellom et privat, uavhengig næringsliv
og offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer
markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Derfor
er det et mål for disse medlemmer å redusere
det statlige eierskap i norsk næringsliv. Disse
medlemmer mener det er et skritt i riktig retning å gi
Folketrygdfondet adgang til å investere i utenlandske selskap
notert på norsk børs, og støtter forslaget
om dette. Dette vil redusere Folketrygdfondets innflytelse over
norsk næringsliv. Disse medlemmer støtter
også forslaget om å gi Folketrygdfondet adgang
til å delta i markedet for salgs- og gjenkjøpsavtaler
for rentebærende instrumenter og for aksjer.
Disse medlemmer viser til at
en adgang for Folketrygdfondet til også å investere
i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land
vil bidra til å redusere Folketrygdfondets innflytelse
over norsk næringsliv. Det vises også til at Folketrygdfondet
mener dette vil øke fondets avkastningsmuligheter og gi
redusert markedsrisiko. Disse medlemmer er ikke enige
med Regjeringens vurdering av at behovet for en samlet styring av
statens utenlandsplasseringer tilsier at Folketrygdfondet ikke bør
gis en slik adgang. Dels mener disse medlemmer at
hensynet til mindre statlig eierskap i norsk næringsliv
veier opp de eventuelle ulemper det kan føre med seg å spre
forvaltningen av statens utenlandsformue på flere hender.
Videre vil det være fullt mulig å begrense petroleumsfondets
adgang til investering i de øvrige nordiske land, dersom
det anses som nødvendig å unngå at petroleumsfondet
og Folketrygdfondet «tråkker i samme bed».
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan
investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å gi Folketrygdfondet plasseringsadgang
i utlandet. Ved å tillate at Folketrygdfondet også får
adgang til å kjøpe utenlandske aksjer må man
samtidig akseptere at det vil ta noe tid å bygge kompetanse
i utenlandske markeder.
Disse medlemmer er bekymret over
at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet til fremtidige
pensjonsutbetalinger, og mener det er svært nødvendig
at Regjeringen og Stortinget snarest vurderer å endre dagens
system i forhold til forvaltning av pensjonsmidler. Det er under
ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering
av relativt nært forestående pensjonsforpliktelser.
For øvrig er disse medlemmer enig i dagens
prinsipper for forvaltning av Folketrygdfondet.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å delprivatisere og børsnotere
statlige selskaper som for eksempel Telenor og Statoil blant annet
for å kunne tilføre selskapene kapital til den
utenlandssatsningen selskapene mener er nødvendig for å kunne
hevde seg i den internasjonale konkurransen, men også fordi
det ikke er en statlig oppgave å engasjere seg i næringsvirksomhet.
Nå er det allikevel grunn til å understreke at
det ikke er statlig eie av næringsliv i seg selv som kan
være negativt, men mulighetene for maktmisbruk og dårlig
utøvelse av eierskapet som er det farlige. Med overføring
av eierskap til befolkningen og til et uavhengig Folketrygdfond,
som igjen er oppdelt i flere fond, vil hovedproblemene være
løst. Disse medlemmer mener derfor det er
nødvendig å skille ut alle statlige bedriftsinteresser
som er finansielt begrunnet, og overføre eierinteressene
til Folketrygdfondet, skattebetalerne, eller selge dem.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte kan slutte seg til Regjeringens
forslag om å gi folketrygdfondet lov til å plassere
i aksjer i utenlandske selskap notert på norsk børs,
men vil imidlertid ikke gi adgang for Folketrygdfondet til å delta
i markedet for gjenkjøpsavtaler.
Disse medlemmer oppfatter markedet
for gjenkjøpsavtaler som et svært spekulativt
marked som Folketrygdfondets midler ikke bør settes inn
i. I tillegg til å ha best mulig avkastning til lavest
mulig risiko som mål, bør Folketrygdfondets midler
bidra til å styrke norske bedrifters egenkapitalsituasjon.
Inntektspolitikken på 1990-tallet har
bygd på Sysselsettingsutvalgets innstilling fra 1992.
Inntektspolitikken står nå overfor
nye utfordringer. I motsetning til i 1991/92, da Sysselsettingsutvalget var i
arbeid, er det nå stor knapphet på arbeidskraft
i Norge. Regjeringen vil ta initiativ til en dagskonferanse med
partene i arbeidslivet om det inntektspolitiske samarbeidet i lys
av de utfordringene norsk økonomi nå står
overfor.
Partene i arbeidslivet har et stort ansvar for å bidra
til at lønnsveksten dempes og bringes ned på et
nivå som er forenlig med en stabil økonomisk utvikling.
Regjeringen vil understreke at dette er et ansvar som alle grupper
må bære, slik at norsk økonomi kan unngå å komme
inn i en lønns- og prisspiral. Dette krever at lønnsoppgjørene
i 1999 må gjennomføres med lave tillegg. Det må i
denne sammenheng tas hensyn til at store grupper allerede er sikret
om lag uendret kjøpekraft fra 1998 til 1999 som følge
av lønnsoverhenget fra 1998.
Da arbeidsledigheten økte sterkt på slutten
av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, ble sysselsettingspolitikken innrettet
med sikte på å unngå at arbeidsledige
mistet kontakten med yrkeslivet og dermed fikk redusert sine kvalifikasjoner
og sin motivasjon. De viktigste virkemidlene var en betydelig opptrapping
av arbeidsmarkedstiltakene og en økning i kapasiteten i utdanningssektoren.
I dag er hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken en annen.
I mange bransjer og over store deler av landet melder arbeidsgiverne
om vanskeligheter med å fylle ledige stillinger med kvalifisert
arbeidskraft. Samtidig bidrar demografiske forhold til en lav vekst
i arbeidsstyrken i årene framover. En vellykket sysselsettingspolitikk
innebærer i denne situasjonen at det gjennomføres
tiltak som øker arbeidskrafttilbudet og bidrar til at den
arbeidskraften som allerede er sysselsatt blir brukt best mulig.
I avsnitt 3.5.2.1 i meldingen omtales sentrale
forhold som påvirker arbeidskrafttilbudet og omfanget av rekrutteringsproblemer
i arbeidsmarkedet.
Regjeringen foreslår at ferien reduseres
med en dag. Forslaget vil isolert sett bidra til å øke
den gjennomsnittlige arbeidstiden med 0,4 pst. neste år.
Dette vil bidra til å redusere presset i arbeidsmarkedet
og øke verdiskapningen.
Fra innføringen av folketrygden i 1967
har antallet uførepensjonister økt nesten hvert år
fram til i år.
Regjeringen foreslår å heve
minsteinntektskravet for rett til sykepenger og å utvide
arbeidsgiverperioden.
Regjeringen tar sikte på å nedsette
et offentlig utvalg som skal utrede årsakene til økningen
i sykefravær og nytilgangen til uførepensjon.
Utvalget vil også få i oppdrag å kartlegge
ordningenes sosialpolitiske og samfunnsøkonomiske rolle
og foreslå tiltak som kan redusere sykefraværet
og begrense uføretilgangen.
Gjennomsnittlig pensjoneringsalder er i dag
en del lavere enn aldersnormen på 67 år i folketrygden,
og utviklingen både i Norge og internasjonalt er at arbeidstakere
stadig tidligere går ut av arbeidsstyrken og over på pensjon.
Ulike pensjonsordninger utenfor folketrygden har vokst fram og bidratt
til økt tidligpensjonering.
En må i årene som kommer sørge
for en økonomisk utvikling som gjør at velferdsordningene
kan opprettholdes også på lang sikt. Høy
yrkesdeltakelse og en velkvalifisert arbeidsstyrke er nødvendig
for å oppnå det. Ytterligere utvidelser av tidligpensjoneringsordningene
innebærer at det blir enda vanskeligere å oppnå høy
yrkesaktivitet i de eldre aldersklassene.
Etter lønnsoppgjøret i fjor
ble det nedsatt et offentlig utvalg som vurderer ulike former for
fleksibel førtidspensjonering, med sikte på å få til
en høyere gjennomsnittlig pensjoneringsalder. Utvalget
skal blant annet vurdere endringer i gjeldende førtidspensjoneringsordninger
og annet relevant regelverk som kan bidra til å øke
den enkeltes motivasjon og mulighet til å fortsette i arbeid.
Samtidig skal behovet for fleksibel førtidspensjonering
for de som har behov for det ivaretas. Utredningen skal legges fram
for finansministeren innen 1.november 1998. Etter dette vil utredningen
bli sendt på høring.
For å vurdere dagens regelverk for
arbeidsformidling og utleie/innleie av arbeidskraft, ble
det ved kongelig resolusjon 6.mars 1998 nedsatt et offentlig utvalg. Utvalget
ble bl.a. bedt om å drøfte alternative former for
ut- og innleie av arbeidskraft og alternative former for å regulere
arbeidsformidling. Utvalget, som har hatt representanter fra de
større arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og
departementene, av-gav sin innstilling 8.september.
Dersom utvalgets forslag gjennomføres,
vil Norge etter utvalgets vurdering kunne ratifisere ILO-konvensjon
181 om arbeidsformidling og arbeidsutleie.
Utvalgets gjennomgang viser at gjeldende regelverk ikke
er tilpasset de betydelige endringene som har funnet sted på arbeidsmarkedet.
Regjeringen vil komme tilbake til utvalgets forslag etter at utredningen
har vært på høring.
En mulig kilde til økt arbeidskrafttilbud
er økt rekruttering av utenlandsk arbeidskraft.
På bakgrunn av den store etterspørselen
etter arbeidskraft, og fordi det er lenge siden prinsippene for regulering
av arbeidsinnvandring har vært gjennomgått, vil
Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med andre departementer
foreta en gjennomgang av forholdet mellom behovet for arbeidskraft
og arbeidsinnvandring. En vil bl.a. vurdere mulige tiltak for fleksibel
tilgang på utenlandsk arbeidskraft, bl.a. sett i lys av
behovet for arbeidskraft på kortere og lengre sikt, gjeldende
regelverk og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike tiltakene.
Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen
for øvrig gjør at det er behov for å vurdere
ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene.
Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan
tilsi behov for større fleksibilitet. På denne
bakgrunn vil Regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. Mangelen
på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at arbeidsmiljølovens
grenser for overtidsarbeid pr. uke og pr. fire uker blir myket opp. Utvalget
vil derfor bli bedt om å avgi en rask delinnstilling om
dette spørsmålet, slik at eventuelle forslag om slik
oppmyking innenfor de fastsatte årsrammer kan fremmes raskt.
Et bidrag til å redusere flaskehalsproblemene
i arbeidsmarkedet vil være å identifisere og gjennomføre
tiltak for å bedre organiseringen av arbeidet i offentlig
sektor slik at en får utnyttet de enkelte yrkesgruppenes
spesielle kompetanse bedre, samtidig som det frigjøres
arbeidsoppgaver som andre yrkesgrupper kan overta.
For å bedre personellsituasjonen innenfor
helse- og omsorgssektoren utarbeidet Sosial- og helsedepartementet
i 1997 «Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001»,
jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1998.
I tillegg til handlingsplanen for helse- og
omsorgspersonell, arbeider en innenfor helsesektoren med sikte på å omorganisere
sykehusstrukturen og styrke et regionalt helsesamarbeid. Målsettingen
for dette arbeidet er å heve kvaliteten på tjenestene
og øke kapasiteten. I de senere årene har en også lagt
vekt på å utvikle det regionale samarbeidet mellom
trygdekontorene, og således utnytte kompetansen og arbeidskraften
i trygdeetaten på en mer effektiv måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at regjeringen
Bondeviks forslag til statsbudsjett vil gjøre det vanskeligere å få lønns-
og kostnadsveksten ned på nivå med våre
handelspartnere. Flertallet viser til Regjeringens
egne beregninger som viser at dette er avgjørende for å sikre
sysselsettingen på sikt. Det er særlig Regjeringens
avgiftsopplegg som vil vanskeliggjøre gjennomføringen
av et moderat lønnsoppgjør til våren.
Flertallet viser til at lønnsoverhenget inn
i 1999 for alle grupper under ett er anslått til så mye
som 3 pst. Det innebærer at lønnstillegget i tariffoppgjøret
til våren må være lavt for at årslønnsveksten
ikke skal bli for høy. Regjeringen har lagt til grunn en årslønnsvekst til
neste år på 5 pst. Flertallet mener
at Regjeringens forslag om økte avgifter er det samme som å be
om høyere lønnskrav. En viktig forutsetning for
hele budsjettet, lave nominelle tillegg til våren, kan
dermed ryke som en følge av Regjeringens eget avgiftsopplegg. Flertallet mener
at muligheten til å videreføre og forsterke samarbeidet
mellom partene i arbeidslivet dermed svekkes med regjeringen Bondeviks
forslag til statsbudsjett.
Flertallet mener at Regjeringens
budsjettopplegg svekker grunnlaget for høy sysselsetting på sikt
og kan bidra til at arbeidsledigheten kan øke allerede
neste år. Nedgangen i antall ledige stillinger registrert
i Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk for oktober kan indikere
at ledigheten kan øke tidligere og sterkere i 1999 enn
tidligere antatt. Bakgrunnen for flertallet bekymring
for sysselsettingsutviklingen er at:
– Det framlagte
budsjettopplegget fra Regjeringen bidrar til ytterligere prisvekst,
samtidig som den underliggende pris- og kostnadsveksten er høy. Avgiftsøkningene
og den generelle økningen av bedriftsbeskatningen vil svekke
næringslivets konkurransekraft og være en fare
for sysselsettingen i industri og annen konkurranseutsatt virksomhet.
– Mye tyder på at Regjeringen har
feilvurdert utviklingen i bygg- og anleggsnæringen. Det
er nå viktig å unngå tiltak som konjunkturavgiften,
slik at aktiviteten i bygg og anlegg ikke reduseres for sterkt.
– Det kan være en fare
for at sammensetningen av Regjeringens finanspolitiske tilstramning
er slik at den forutsatte rentenedgangen ikke blir så sterk som
det Regjeringen har lagt opp til. Det vil i tilfelle resultere i
lavere vekst i fastlandsøkonomien og en sysselsettingsvekst
som er lavere enn det som skal til for å holde ledigheten
på dagens nivå som forutsatt i Regjeringens opplegg. Flertallet mener
Regjeringen har lagt for stor vekt på avgiftsøkninger
i sitt budsjettopplegg og for liten vekt på kutt på utgiftssiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
dessuten peke på:
– I Regjeringens
budsjettforslag kuttes offentlig tjenesteproduksjon på viktige
velferdsområder til fordel for overføringer til
private. Dette er i strid med anbefalingene fra Sysselsettingskommisjonen
og undergraver sysselsettingsmuligheten på lang sikt.
– Regjeringen foreslår å halvere
antall tiltaksplasser, dette til tross for at det ikke forventes
redusert ledighet. Det betyr i klartekst langt mindre satsing på kvalifiseringstiltak
og dårligere jobbmuligheter for de arbeidsledige. Fleksibiliteten
i arbeidsmarkedet svekkes. Isolert sett vil det sterke kuttet i
arbeidsmarkedstiltakene bidra til økt ledighet.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
samlede opplegg tyder på at både våre
underliggende problemer med høy pris- og kostnadsvekst
og usikker-heten i de internasjonale finans- og råvaremarkedene undervurderes.
Avgiftsøkninger, generelle skatte-økninger for
alle bedrifter og andre tiltak som rammer bedriftene bidrar til økt
ustabilitet i en situasjon som krever forutsigbarhet og større
stabilitet.
Disse medlemmer mener at regjeringen
Bondeviks opplegg ikke er egnet som en invitasjon til partene i
arbeidslivet for samarbeid og moderasjon i neste års tariffoppgjør.
Forslaget om å fjerne en feriedag provoserer partene i
arbeidslivet. Regjeringens opplegg er derfor ingen invitasjon til
en videreføring av Solidaritetsalternativet.
Disse medlemmer viser til at
det i nasjonalbudsjettet gis gode illustrasjoner på hvordan
det kan gå hvis vi ikke får kontroll med pris-
og kostnadsveksten eller om utviklingen internasjonalt blir svakere
enn antatt:
I scenariet med høyere lønnsvekst
svekkes bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne, bedriftene etterspør
mindre arbeidskraft og det vil kunne bli nødvendig med
betydelige finanspolitiske innstramninger for å få lønns-
og prisveksten ned på et forsvarlig nivå. Resultatet
blir over noen år en kraftig nedbygging av konkurranseutsatt
sektor, redusert vekst og kraftig økning i ledigheten.
Scenariet viser at høy pris- og kostnadsvekst er en snikende
fare. Vi vil ikke merke problemene det første eller andre året,
men tilbakeslaget blir desto sterkere jo lenger en skyver problemene foran
seg.
I scenariet med svakere utvikling i internasjonal økonomi
rammes norsk økonomi direkte gjennom lavere eksport og
lavere priser på olje og andre råvarer samt et
fortsatt depressieringspress mot krona og et høyt norsk
rentenivå. Resultatet blir svakere vekst og en raskt økende
ledighet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har et avgiftsopplegg og et samlet budsjettopplegg
som gir lavere pris- og kostnadsvekst og større mulighet
for å partene i arbeidslivet med på en videreføring
og forsterkning av Solidaritetsalternativet. Dette vil være avgjørende
for om vi skal klare å sikre sysselsetting og velferd de
nærmeste årene. Disse medlemmer vil også vise
til nødvendigheten av å få fortgang i
en reform for etter- og videreutdanning. Denne reformen må gjennomføres
i et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har foreslått kraftige kutt i arbeidsmarkedstiltakene,
fra et årsgjennomsnitt i 1998 på om lag 15000
plasser til et årsgjennomsnitt i 1999 på 8000
plasser, det innebærer nesten en halvering av antall tiltaksplasser.
Nye prognoser fra Arbeidsdirektoratet tilsier videre at den regi-strerte
arbeidsledigheten kan begynne å øke våren 1999.
Arbeidsdirektoratet mener vi må være forberedt på en økning
i ledighetsnivået fra 50000 helt ledige ved utgangen av
1998 til opp mot 70000 ledige ved utgangen av neste år. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn at det er uheldig å kutte
så kraftig i arbeidsmarkedstiltakene som det Regjeringen
foreslår. Fortsatt er det mange langtidsledige, og mange
innvandrere og flyktninger har fremdeles store problemer på arbeidsmarkedet.
Disse gruppene vil bli rammet hardest av de foreslåtte
kuttene fra Regjeringen.
Disse medlemmer går
inn for å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og
arbeidsmarkedsetaten med over 400 mill. kroner for neste år.
Dette innebærer en økning i antall arbeidsmarkedstiltaksplasser
med 4000 og en styrking av arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer ønsker
at flere arbeidsledige skal kunne delta i aktive tiltak og jobbkvalifisering
framfor å være passive mottakere av kontantoverføringer. Økt satsing
på kvalifiseringstiltak vil hjelpe de svakeste i arbeidsmarkedet
og være til hjelp for de bedriftene som sliter med å skaffe
kvalifisert arbeidskraft.
Disse medlemmer mener at Solidaritetsalternativet
må forsterkes. Et forsterket samarbeid mellom arbeidstakere,
arbeidsgivere og myndigheter er nødvendig for å sikre
arbeidsplassene og fornye arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Myndighetene må bringe lederne
for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen
i en felles komite med mandat å lage en ny solidaritetspakt
for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant
og være ferdig med sitt arbeid før neste års
lønnsoppgjør. Viktige punkter i mandatet for en
slik komite bør være:
– Utforme
et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke
forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta
på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd
kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.
– Drøfte hvordan etter-
og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan
inngå i en strategi for både økt konkurranseevne
for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for
arbeidstakerne.
– Legge strategier for hvordan
arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.
Mandat må konkret utarbeides i samarbeid
med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.»
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under pkt. 3.2.6 Rammeområde 6.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte forutsetter
at Regjeringen tar de nødvendige initiativ overfor partene
i arbeidslivet slik at Regjeringens mål om redusert rente og
moderat pris- og lønnsvekst kan nås. Som ledd
i dette arbeidet bør det vurderes om det bør etableres
en ny sysselsettingskommisjon slik det tidligere er antydet fra
representanter fra sentrumspartiene.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til omtale av inntekts- og
sysselsettingspolitikken i nasjonalbudsjettet og vil peike på at
det er brei politisk semje om behovet for inntektspolitisk samarbeid i
tråd med innstillinga frå Sysselsettingsutvalet.
Inntektspolitikken står imidlertid no overfor andre utfordringar enn
då Sysselsettingsutvalet var i arbeid i 1991/92, nemleg
stor mangel på arbeidskraft. Desse medlemene vil
i den samanheng peike på at partane i arbeidslivet har
eit stort ansvar for å bidra til at lønsveksten
blir dempa ned på eit nivå som er tråd
med ei stabil økonomisk utvikling. Dette er eit ansvar
som alle grupper må bere, slik at norsk økonomi
kan unngå å kome inn i ein løns- og prisspiral. Desse
medlemene vil derfor understreke at ein vellukka sysselsettingspolitikk
i dagens situasjon inneber at det må gjennomførast
tiltak som aukar arbeidskrafttilbodet og bidrar til at den arbeidskrafta
som alt er sysselsett blir brukt best mogleg. Desse medlemene viser
i den samanheng til nasjonalbudsjettet med nærare omtale av
arbeidet i Regjeringa på dette området, og har
spesielt merka seg følgjande:
– Det vil
bli sett ned eit utval for å gjennomgå arbeidsmiljølova.
På bakgrunn av mangelen på arbeidskraft vil utvalet
bli bedt om raskt å avgi ei delinnstilling om grensene
for overtidsarbeid pr. veke og pr. månad.
– Blaalid-utvalet foreslo å oppheve
arbeidsmarknads-etaten sitt monopol på formidling av arbeidskraft og
mjuke opp reglane for arbeidsutleige. Regjeringa vil følgje
opp desse forslaga etter at utgreiinga har vore på høyring.
– På bakgrunn av den
store etterspørselen etter arbeidskraft, og fordi det er
lenge sidan prinsippa for regulering av arbeidsinnvandring har vore gjennomgått,
vil Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med andre departement
foretar ein gjennomgang av forholdet mellom behovet for arbeidskraft
og arbeidsinnvandring.
– Ein tar sikte på setje
ned eit utval for bl.a. å vurdere spørsmål
knytta til den aukande nytilgangen av uførepensjonistar.
Desse medlemene vil peike på at
dei ordinære arbeidsmarknadstiltaka er redusert frå om
lag 60000 plassar i 1993 til om lag 10000 plassar som gjennomsnitt
for 2. halvår 1998. Desse medlemene har merka
seg at ungdomsgarantien, som er retta mot personar under 20 år
utan skuleplass eller tilbod om arbeid, vil bli vidareført,
og at langtidsledige vil bli prioritert ved inntak til arbeidsmarknadstiltak
i 1999.
Desse medlemene viser til at
det i det justerte sentrumsbudsjettet ikkje er lagt opp til at ein
fridag skal omgjerast til arbeidsdag.
Disse medlemmer viser videre
til sin merknad under kap. 2.1.2 der det spesielt er understreket
at finanspolitikken må gjøre sitt for at renten
går ned, slik at inntektsoppgjøret til våren
blir moderat og i samsvar med Solidaritetsalternativet sine prinsipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det alvorligste trekket ved solidaritetsalternativet er at det
for store lønnsmottakergrupper er en bløff. Ikke
engang LO er uenig i at bedrifter ikke må finne seg i lønnsoppgjør
som priser arbeidskraft så høyt at bedriftene
taper stadig flere anbud og til slutt går konkurs. Derfor
er det selvsagt uomtvistelig nødvendig at arbeidstagere
er solidariske med bedriftenes interesser. Vi trenger imidlertid
ikke noe solidaritetsalternativ for at arbeidstagerne skal være
interessert i å beholde jobbene sine. Det er ikke riktig
at solidaritetsalternativet er den eneste løsning for pris-
og rente-stabilitet i Norge, er det beste virkemiddel for å utjevne lønnsforskjeller,
eller er nødvendig for å opprettholde den nødvendige
konkurransekraft i norsk næringsliv. Det som er riktig
er at solidaritetsalternativet holder de største lønnsmottakergruppers
lønnsutvikling nede. Bransjer som er i vekst og som etterspør
kvalifisert personell opplever en lønnseksplosjon fordi
det er for liten dynamikk i arbeidsmarkedet - for mange lønnsmottagere
blir ved sin lest, og for mange utdanner seg til bransjer som ikke
er i vekst. Det er også riktig at solidaritetsalternativet
er koblet sammen med fastkurspolitikken, noe som ikke er nødvendig
for å oppnå lav og stabil rente. Solidaritetsalternativet
bidrar til å gi kunstig åndedrett til bedrifter
og bransjer som leverer produkter og tjenester som uansett vil fases
ut av markedet før Norges oljerikdom tar slutt. Dermed
er det også riktig å konkludere med at solidaritetsalternativet
hindrer arbeidsmarkedets naturlige og nødvendige dynamikk. Å tro
at opprettholdelse av alt som finnes av dagens fastlandsindustri
og næringsliv er det samme som å forberede seg
på at oljen tar slutt, er dermed naivt og kan sees på som å gå baklengs
inn i fremtiden.
Disse medlemmers målsetting
er at all sysselsetting bør konsentreres om produktivt
og verdiskapende arbeid i et fritt arbeidsmarked. Lønnsdannelsen skal
og må være en konsekvens av forhandlinger mellom
arbeidstager og den enkelte arbeidsgiver. De monopollignende tilstander
både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden i Norge
er det sikreste instrument for å unngå en riktig
og markedstilpasset lønnsdannelse og for å unngå den
yrkesrekruttering landet er avhengig av for å møte
fremtiden. Fremskrittspartiets inntektspolitikk er derfor at organisering
av arbeidsmarkedet må skje ved frivillighet og etter markedsøkonomiske
prinsipper. Derfor må forhandlingsmonopolene bort.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsledigheten i Norge er på et svært lavt
nivå, men at enkelte prognoser for 1999 antyder økt
ledighet. Likevel vil disse medlemmer påpeke
at det i mange sektorer fortsatt vil være behov for kvalifisert
arbeidskraft. Det er derfor viktig at flest mulig gis muligheten
til og motiveres til å delta i arbeidslivet. Endringer
i arbeidslivet skjer raskt. Flere og flere arbeidstagere opplever
raske og omfattende endringer i arbeidets innhold, bytte av arbeidsplass
og skifte av yrke. Kompetanseutvikling er derfor viktig, men det
må skje i nært samarbeid med næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre deler Regjeringens
bekymring over risikoen for at norsk økonomi kan komme
inn i en lønns- og prisspiral. På bakgrunn av
denne felles bekymring finner disse medlemmer det
oppsiktsvekkende at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger
som i seg selv vil føre til økt prisstigning og
vanskeliggjøre moderate lønnsoppgjør.
Dermed vil Regjeringens forslag til statsbudsjett være
et vesentlig bidrag til en eventuell lønns- og prisspiral.
Regjeringens planer om å ta initiativ til en dagskonferanse
med partene i arbeidslivet «i lys av de utfordringene norsk økonomi
står overfor», blir meningsløse når
det nettopp er Regjeringens forslag til statsbudsjett som kan bli
et av hovedproblemene for norske bedrifter og arbeidstagere.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om å redusere ferien med én
dag. Det er selvfølgelig riktig at et slikt tiltak vil
kunne redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapningen.
Regjeringen tar overhodet ikke opp den andre siden av dette spørsmålet;
spørsmålet om hvor lang ferie den enkelte arbeidstager
trenger og fortjener. Med Europas korteste ferie allerede i utgangspunktet,
mener disse medlemmer det ikke er grunnlag for ytterligere reduksjon.
Disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag om å velte ytterligere sykelønnskostnader
over på næringslivet, gjennom utvidet arbeidsgiveransvar
for sykelønn uten andre former for kompensasjon. Disse medlemmer viser
til at Høyre i stedet foreslår å innføre
en egenandel i sykelønnsordningen, med en betydelig lettelse
for arbeidsgiverne. Sammenlignet med Regjeringens forslag gir Høyres
forslag private arbeidsgivere en lettelse på 1,2 mrd. kroner
i 1999, i tillegg til gevinstene som vil følge av at forslaget
vil gi redusert fravær.
Disse medlemmer viser videre
til omtalen av mulige tiltak som kan bidra til et mer fleksibelt arbeidsmarked,
og dermed bidra til å redusere de pressproblemer det er
innefor mange områder. Det er viktig at det snarest mulig
gjennomføres en rekke endringer i reguleringen av arbeidsmarkedet,
slik at blant annet pressproblemene løses.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å gjenopprette et inntektspolitisk samarbeid som
er tilpasset fremtidens utfordringer. Det gjelder bl.a. behovet
for økt tilgang på arbeidskraft, relevant grunn-
og etterutdanning og større fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer understreker også betydningen av at norsk
næringsliv må få konkurransedyktige rammebetingelser
som kan bidra til å møte nye utfordringer i en
globalisert økonomi. Disse medlemmer understreker
det ansvar som også partene i arbeidslivet har for å bidra
til en moderat lønnsvekst og på den måten
unngå at norsk økonomi rammes av en ny lønns- og
prisspiral.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Regjeringen legger opp til et budsjett som vil bruke arbeidsledighet
som et virkemiddel i den økonomiske politikken. Regjeringen
uttaler på side 6 i Nasjonalbudsjettet:
«Et hovedproblem i fastlandsøkonomien
er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet
er en nødvendig forutsetning for at lønns- og
kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som
hos våre handelspartnere.»
Regjeringen regner med at det vil skapes 35
000 færre arbeidsplasser neste år enn i år.
Således bør budsjettopplegget oppfattes som et
svar på problemet med sterkt press i arbeidsmarkedet. Men
samtidig legger Regjeringa fram en prognose som viser at ledigheten skal
gå ytterligere ned 0,1 prosentpoeng, altså fortsatt høyt
press i arbeidsmarkedet. Enten virker ikke Regjeringas økonomiske
politikk slik at hovedproblemet løses eller så må det
være noe galt med Regjeringas prognose.
Andre mener imidlertid at Regjeringa kommer
til å lykkes.
Arbeidsdirektoratet regner med 15 000 flere
ledige ved utgangen av 1999 enn i år. Statistisk sentralbyrås hovedprognose
er at ledigheten vil øke fra 3,3 til 4 pst. neste år
og til 4,4 pst. i år 2000. Da vil vi være tilbake til
det ledighetsnivå Norge hadde i siste halvdel av 1996.
For Sosialistisk Venstreparti er høy
sysselsetting et hovedmål. Arbeidsløshet er sløsing
med samfunnets viktigste ressurs. Sosialistisk Venstreparti kan
ikke akseptere ledighet som et virkemiddel for å dempe lønns-
og kostnadsvekst. Presset i arbeidsmarkedet må dempes,
ikke ved å redusere bedriftenes etterspørsel etter
arbeidskraft, men ved å styrke samfunnets samlede arbeidstilbud.
Slik vil Sosialistisk Venstreparti dempe presset
i arbeidsmarkedet:
– Regjeringen bør
ikke legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være
hjemme. Arbeidsdirektoratet har beregnet at kontantstøttereformen vil
trekke ut opp mot 15 000 årsverk av arbeidsstyrken pr. år.
En betydelig del av disse er sysselsatt innen helse- og sosialsektoren
der det i dag er stor mangel på arbeidskraft.
– Det er fortsatt 55 000 ledige.
Innsatsen for å omskolere og etterutdanne må styrkes.
– Regjeringen må, sammen
med partene i arbeidslivet, gjøre mer for å bryte
ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet
ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritetsgruppene
i Norge har.
Regjeringas forslag om å kutte i en
feriedag og ønske om å øke bruken av
overtid betyr at de som allerede har jobb skal arbeide mer. Slike
forslag vil gjøre det enda vanskeligere å holde
ledigheten nede de neste 1-2 år.
Mye tyder på at Norge er på vei
inn i en ny lavkonjunktur. Internasjonal nedgangskonjunktur og høyere rentenivå gjør
at ledigheten kan komme til å øke neste år.
Dersom den finanspolitiske innstrammingen ikke lykkes i å bringe
renta ned vil innstrammingene komme på toppen av et høyere
rentenivå. Da kan etterspørselssiden i økonomien
bli så redusert at ledigheten igjen øker. Regjeringen og
stortingsflertallets ønske om innstramminger på 9
mrd. kroner kan vise seg å bli en gjentakelse av feilgrepene
på slutten av 80-tallet. Da ble det foretatt en finanspolitisk
innstramming nettopp samtidig med høyere rente og internasjonal
nedgangskonjunktur. Resultatet ble etterkrigsrekord i ledighet. For
Sosialistisk Venstreparti er det et overordna mål å bekjempe
arbeidsledighet. Derfor legger Sosialistisk Venstreparti opp til
en mer forsiktig finanspolitisk innstramming der bedre kommuneøkonomi,
redusert arbeidsgiveravgift, økt verftsstøtte,
satsing på forskning og utdannelse og igangsetting av offentlige
byggeprosjekter er viktige etterspørselsstimulerende tiltak.
Det overordnede målet for strukturpolitikken er å bidra
til at den økonomiske virksomheten skjer på en slik
måte at landets ressurser utnyttes så effektivt
som mulig. Effektiv ressursbruk er viktig for å opprettholde høy
verdiskaping og realisere vekstpotensialet i økonomien.
Dette gir igjen grunnlag for å videreutvikle velferdsordningene
i samfunnet. En vellykket strukturpolitikk vil derfor bidra til
resultater i form av trygge arbeidsplasser, lønnsomme bedrifter
og høye skatteinntekter til finansiering av offentlige
oppgaver.
Det er et potensial for å effektivisere økonomien innenfor
dagens ressurser og teknologi. I tillegg skjer det hele tiden endringer
i markedsforhold og kunnskap som virker inn på hvordan
ressursene best kan utnyttes. For eksempel kan reguleringer som
tidligere har fungert på en god måte, over tid
bli til hinder for effektiv ressursutnyttelse. Med en liten, åpen økonomi
vil Norge også i stor grad være påvirket
av internasjonale forhold. Strukturpolitikken må derfor
tilpasses endringer som skjer både nasjonalt og internasjonalt.
En vellykket strukturpolitikk kan i prinsippet
komme alle i samfunnet til gode. Strukturpolitiske tiltak kan imidlertid
i mange tilfeller også medføre at noen i utgangspunktet
kommer dårligere ut, selv om tiltaket samlet gir en netto
velferdsøkning. For eksempel kan endringer i næringsreguleringer
ha negative virkninger for enkeltbedrifter, eller enkeltgrupper
kan komme dårligere ut som følge av endringer
i personbeskatning og overføringer. Ofte vil fordelingsvirkningene
av strukturpolitiske tiltak være mer direkte og synlige
enn av tiltak på andre politikkområder. Tempo
og omfang av strukturpolitiske tiltak må derfor tilpasses
andre politiske mål - særlig mål av fordelingspolitisk
karakter.
Det er generelt ikke mulig å fastslå hvilke
næringer og bedrifter som vil ha forutsetninger for å utnytte
ressursene best mulig i årene framover. I en moderne markedsøkonomi
utøves strukturpolitikken for en stor del gjennom rammebetingelsene
for bedrifter og husholdninger. Dette vil til dels skje via skatter og
overføringer og til dels gjennom utvikling av det lov-
og forskriftsverket som legger rammer for ulike markeder. I tillegg er
det viktig at offentlig sektors egen økonomiske aktivitet
er målrettet og kostnadseffektiv.
Skattesystemet bør innrettes mot høy
verdiskaping i bedriftene, og slik at det blir en rimelig balanse
mellom fordelingshensyn og hensynet til effektivitet i ressursanvendelsen.
De strukturpolitiske hensynene tilsier blant annet at kapitalbeskatningen
bør legge til rette for at sparing og overskudd kanaliseres
til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer,
og at beskatningen av arbeidskraft i så liten grad som
mulig bør motvirke en høy deltakelse i arbeidslivet.
Mange av de samme avveiningene er foretatt ved utformingen av overføringsordningene.
Et viktig strukturpolitisk tiltak er å bidra
til effektiv konkurranse i ulike markeder. Den alminnelige konkurranselovgivningen
ligger til grunn for utøvelsen av konkurransepolitikken.
I enkelte markeder er konkurranseforholdene ut fra effektivitetshensyn
gjenstand for særskilt regulering. Det gjelder for eksempel
kraftmarkedet, der myndighetene må regulere bruk av kraftnettet,
og finansielle markeder, der myndighetene blant annet må stille
krav til soliditet. Effektiv konkurranse avhenger også av
at lovverket generelt bidrar til klare regler og god informasjonstilgang
i markedene og mellom bedriftene og myndighetene. Slike hensyn har blant
annet vært sentrale i utformingen av ny aksjelov og regnskapslov.
Arbeidskraften er den viktigste ressursen i økonomien.
Derfor er et godt fungerende arbeidsmarked sentralt for effektiv
ressursutnyttelse. I dagens situasjon, med stor mangel på arbeidskraft,
er det viktig at sysselsettingspolitikken stimulerer tilbudet av
arbeidskraft, og at den arbeidskraften som er sysselsatt blir brukt best
mulig, jf. nærmere omtale av sysselsettingspolitikken i
avsnitt 3.5.
Innen offentlig sektor bør ressursene
utnyttes mer effektivt, blant annet gjennom utvikling av bedre styringssystemer.
Det er av betydning både for å begrense veksten
i offentlige utgifter, for å kunne øke kvaliteten på offentlig
tjenesteproduksjon og for å møte den økende
etterspørselen etter mange av tjenestene. I de seneste årene
har utvikling av styringssystemer vært i fokus blant annet
innenfor helsesektoren. Konsekvenser av offentlig ressursbruk bør
også belyses best mulig, for eksempel ved bruk av nytte-kostnadsanalyser.
Miljøforbedringer og bevaring av naturområder
er viktig for å sikre velferden, også for kommende
generasjoner. Miljøet er derfor et fellesgode, som ikke
kan forringes uten at det medfører kostnader for samfunnet. I
utgangspunktet vil de prisene som bedrifter og husholdninger står
overfor, ikke fullt ut avspeile miljøkostnadene. Effektiv
ressursbruk innebærer at også miljøkostnadene
blir ivaretatt i beslutninger om produksjon og forbruk. For samfunnet
er det i prinsippet lønnsomt å gjennomføre
miljøtiltak så lenge kostnadene ikke overstiger
den samfunnsmessige nytten (verdsettingen) av miljøforbedringene.
I praksis må omfanget av miljøtiltak ofte fastlegges
under betydelig usikkerhet. Særlig kan det være
vanskelig å komme fram til en verdsetting av miljøgodene. «Føre
var»-prinsippet innebærer at de mulige skadevirkningene tillegges
betydelig vekt ved fastlegging av mål i miljøpolitikken,
dersom det er fare for alvorlig eller uomstøtelig skade
på miljøet. Virkemidlene i miljøpolitikken er
i hovedsak direkte reguleringer (utslippstillatelser og forskrifter),
miljøavgifter og forhandlede avtaler. Dessuten skal omsettelige
utslippskvoter utredes som et mulig virkemiddel i den nasjonale
klimapolitikken. Virkemidlene har ulike egenskaper, også i
forhold til hvordan de vil gripe inn i økonomiens virkemåte.
Hensynet til effektiv ressursbruk taler for å velge virkemidler
som fører til at en oppnår de miljøpolitiske
målene til lavest mulige kostnader for samfunnet.
Det er en nær sammenheng mellom utdannings-
og forskningspolitikken og strukturpolitikken. Utdanning og kompetanseoppbygging,
samt teknologisk framgang og innovasjon, legger til rette for mer
effektiv ressursbruk og økte produksjonsmuligheter. Ny
teknologi kan både gi grunnlag for nye produkter, bidra
til å effektivisere produksjonsprosesser og fjerne naturlige monopoler,
jf. telemarkedene. Et høyere utdanningsnivå kan
bidra til å gjøre arbeidskraften mer fleksibel, slik
at økonomien blir mer robust overfor eksterne sjokk. Strukturpolitikken
kan også ha en direkte virkning på bedriftenes
innovasjonsaktivitet, ved at effektiv konkurranse skaper press i
retning av produktutvikling og kvalitetsforbedringer. Etter hvert
som det utvikles ny teknologi endres også kravene til reguleringssystemer.
Det er gjennomført flere omfattende
strukturpolitiske tiltak i de senere årene, blant annet
følgende:
– Bolig-
og eiendomsmarkedene, kredittmarkedet og valutamarkedet ble deregulert
i løpet av 1980-årene.
– I løpet av 1990-årene
har den budsjettmessige næringsstøtten vist en
nedadgående tendens. Særlig er støtten
til statsaksjeselskapene kraftig redusert. I likhet med i de fleste
andre OECD-land har det vært lagt økende vekt
på næringsnøytrale støtteordninger.
– Det er gjennomført økt
bruk av miljøavgifter for å redusere miljøskadelige
utslipp og bedre kostnadseffektiviteten i miljøpolitikken.
– Kraftmarkedet er blitt deregulert
gjennom energiloven som trådte i kraft i 1991.
– Skattereformen i 1992 fjernet
mange av de forskjellene som tidligere eksisterte mellom ulike spareformer
og typer av investeringer. Slik sett var skattereformen en naturlig
følge av de endringene som tidligere hadde funnet sted
i kapitalmarkedene.
– Ny konkurranselov trådte
i kraft i 1994.
– EØS-regelverket for
offentlige anskaffelser, som trådte i kraft i 1994, hindrer
forskjellsbehandling i anskaffelsesprosessen.
– Lov om offentlig støtte
innebærer at nye støtteordninger til næringslivet
fra 1994 må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan,
ESA.
– Beskatningen av kraftforetak
ble etter omleggingen i 1997 i større grad basert på lønnsomhet
og skattemessig likebehandling.
– Tidligere adgangsreguleringer
i markedet for lufttransport er gradvis fjernet gjennom luftfartsavtalen
med EU og senere EØS-avtalen.
– Telemarkedet er gradvis deregulert,
og de resterende enerettene for Telenor AS ble fjernet 1.januar
1998.
– Flere statlige virksomheter
har de senere årene endret selskapsform og organisering
(f.eks. Telenor, Statkraft, Posten og NSB). Gjennom endringene har
konkurranseutsatt virksomhet, naturlige monopoler (f.eks. Statnett)
eller forvaltningsvirksomhet (f.eks. Post- og teletilsynet, Jernbaneverket)
blitt bedre adskilt, og de konkurranseutsatte virksomhetene har
fått rammebetingelser mer på linje med private
selskaper.
– Det nye økonomireglementet for
staten er innført for å sikre en bedre ressursutnyttelse
innen stats-administrasjonen, og i anvendelsen av tilskudds- og
garantiordninger. Arbeidet med statlig økonomistyring er
omtalt i kapittel 7 i Gul bok for 1999.
I forbindelse med Stortingets behandling av
Revidert nasjonalbudsjett 1998 fikk Regjeringen fullmakt til å selge
statlige aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner, under forutsetning
av en akseptabel pris. Salget skal komme i tillegg til salg som
Regjeringen tidligere har varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk
Medisinaldepot og Statkorn Holding). Fullmakten foreslås
videreført i statsbudsjettet for 1999.
Det er i meldingen redegjort nærmere
for nærings- og handelspolitikken og for konkurransepolitikken.
Komiteen sluttar seg
til framlegg XI i Gul bok, jf. framlegg III under kap. 10 i denne
innstillinga, om at fullmakt til å selje statlege aksjar i
1998 vert vidareført til 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fikk
Stortingets fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil
500mill. kroner under forutsetning av en akseptabel pris. Disse
medlemmer anser det derfor rimelig at fullmakten videreføres til
1999, og viser til Arbeiderpartiets forslag om etablering av et
nasjonalt forskningsfond og styrking av egenkapitalen i SIVA.
Disse medlemmer vil understreke
at effektiv ressursbruk er viktig for å opprettholde høy
verdiskaping i norsk økonomi. Dersom det føres
en politikk som bidrar til høyere arbeidsledighet, innebærer
dette at ressurser i form av arbeidskraft ikke utnyttes effektivt.
Ledighet innebærer dermed kostnader både for samfunnet
og for den enkelte. For Arbeiderpartiet er full sysselsetting et
grunnleggende mål for den økonomiske politikken.
Disse medlemmer viser til at
en økonomisk politikk som legger vekt på lav pris-
og kostnadsvekst er avgjørende for bedriftenes lønnsomhet
og vekstkraft, og dermed for sysselsettingen. Det foreslåtte stats-
og nasjonalbudsjettet for 1999 innebærer betydelige skatte-
og avgiftsøkninger, som vil bidra til å forsterke
pris- og kostnadsveksten fra 1998 til 1999. Disse medlemmer mener
Regjeringen med dette øker risikoen for høyere
arbeidsledighet. Videre vil bl.a. forslag om fjerning av en feriedag
svekke mulighetene for inntektspolitisk samarbeid mellom myndighetene
og partene i arbeidslivet, og dermed for grunnlaget for moderasjon
i lønnsutviklingen.
Disse medlemmer viser til at
lav rente og lav pris- og kostnadsvekst har vært de viktigste
enkeltfaktorer bak den gunstige utviklingen vi har hatt i næringslivet
de siste årene. Denne utviklingen er nå snudd,
som følge av manglende stramhet i finanspolitikk og stigende
pris- og kostnadspress. Det er derfor svært viktig at Solidaritetsalternativet
forsterkes. Et forsterket samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere
og myndigheter er nødvendig for å sikre arbeidsplassene
og fornye arbeidslivet. Dette vil også være et viktig
element i en politikk som gir de små og mellomstore virksomhetene
gode rammevilkår.
Disse medlemmer mener at bedriftsbeskatningen
og andre næringsrettede tiltak i størst mulig
grad må innrettes på en næringsnøytral
måte. Hverken skattesystemet eller den øvrige
næringspolitikk må innrettes slik at investeringer
i en bransje favoriseres framfor investeringer i en annen bransje,
eller at en selskapsform favoriseres framfor andre. Disse prinsippene
ligger bak innføringen av skattereformen og tidligere års avvikling
av spesielle ordninger som var rettet mot enkeltnæringer. Disse
medlemmer vil også vise til at det er slike prinsipper,
i tillegg til fordelingspolitiske prinsipper, som ligger bak Arbeiderpartiets
forslag om å fjerne lønnstilskuddet til rederiene,
om å reversere lettelsene i rederibeskatningen, innstramminger
i delingsmodellen og fjerne aksjerabattene i formuesbeskatningen.
Disse medlemmer viser til at
miljøproblemene er en av næringslivets hovedutfordringer
også fra et strukturpolitisk synspunkt. Aktiv medvirkning
fra bedriftene og de ansatte er nødvendig for å utvikle
et samfunn med effektiv ressursbruk og stor grad av gjenvinning.
Miljøkravene skjerpes, både i Norge og internasjonalt. Disse
medlemmer mener norske bedrifter bør være
i første rekke i arbeidet for å løse problemene
fra egen virksomhet og egne produkter, og de må ta sin
del av ansvaret for å utvikle miljøvennlig produksjon og
forbruk. Også markedet krever i økende grad en
god miljøprofil hos bedriftene. Disse medlemmer viser
til at en felles satsing på miljø- og ressurseffektivitet
i nærings- og arbeidsliv vil kunne være et betydelig
bidrag til en mer bærekraftig produksjon og forbruk.
Disse medlemmer mener omleggingen
til grønne skatter vil være et viktig bidrag til å øke
ressurs- og miljøeffektiviteten i norske bedrifter og dermed
bidra til et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster.
Disse medlemmer mener at Norges
forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser
og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling som
følge av forhandlinger om utvidelse østover og etableringen
av en felles valuta 1.januar 1999.
Disse medlemmer mener at dette
skaper nye utfordringer for Norge. Derfor må det settes
ny kraft inn i Europapolitikken. Norge må ta initiativ
til en strategisk dialog med EU for å styrke vår
forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs
ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi-
og miljø-nasjon må brukes aktivt i en slik dialog.
Disse medlemmer mener at det
i en slik dialog også kan undersøkes mulighetene
for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
Disse medlemmer vil understreke
at handels-politikken skal bidra til å sikre norsk næringsliv
gode og likeverdige vilkår i utenlandske markeder, samt å fastsette
rammer for utenlandske bedrifters adgang til norske markeder. Dette
er en viktig del av strukturpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
verftsindustrien nå står overfor nye og store
utfordringer. Norske verft må inn på nye markeder
og konkurrere med verft som har etablert seg med en høyere
rentestøtte enn det vi har i Norge. De støtteordninger
vi har i dag er lavere enn i de øvrige OECD-landene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet stemte mot å redusere verftsstøtten i
l998, og vil derfor øke verftsstøtten opp på line
med støttenivået i EU; henholdsvis 9pst. og 4,5pst.
Ordretilgangen ved verftene i år ha hatt en veldig reduksjon,
og med de utsikter verftene har for neste år er det nødvendig
at norske verft får samme konkurransesituasjon som de verftene
en konkurrerer med.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig at ressursene i offentlig sektor utnyttes effektivt. Offentlig
sektor er vår største og viktigste produsent av grunnleggende
velferdstjenester, og sysselsetter en betydelig andel av arbeidsstyrken. Å modernisere offentlig
sektor er derfor en viktig del av strukturpolitikken.
Disse medlemmer mener videre
at det må føres en holdbar velferdspolitikk. Statens
utgifter må være holdbare både på kort
og lang sikt. Folketrygden må kunne sikres også når
pensjonsutgiftene øker sterkt inn i neste århundre.
Vi står foran økte behov for utgifter til eldreomsorg og
helse i årene fremover. Videre er det behov for en betydelig
satsing på utdanning og forsk-ning.
Disse medlemmer mener på dette
grunnlag at det er nødvendig med strukturendringer i offentlig
sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige
ressurser til disse formålene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre fremmer
følgende forslag:
«Det oppnevnes en statlig moderniseringskomite med
mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor
for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser
til eldreomsorg, helse, utdanning og forsk-ning, og for å sikre
folketrygden. Komiteen må legge vekt på følgende
i sitt arbeid:
– Tiltak
som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte
vurderes på bredt grunnlag.
– Forholdet mellom forvaltningsnivåene
vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom
statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon.
– Statsadministrasjonen og det
offentlige service-apparat må moderniseres.
– Forholdet mellom fylkeskommunene og
statsadministrasjonen må avklares for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon.
– Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes
med i komiteens arbeid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen liberalisere
regelverket om frivillig overtid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det ikke
er et statlig ansvar å inneha eierskap i et selskap som
importerer, produserer og distribuerer alkohol. Disse medlemmer tar
utgangspunkt i at Stortinget tidligere har lagt til grunn at rammevilkårene
skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper,
statlige som private.
Disse medlemmer vil derfor trekke
tilbake midler fra Arcus AS som ble tildelt ved delingen fra AS Vinmonopolet i
1995.
Arcus har en kunstig høy likviditetsbeholdning
som hemmer konkurransen i markedet. I Arcus eget årsregnskap
for 1996 og 1997 skriver selskapet at «salgsverdien for
driftsmidlene som enkelteiendeler kan ligge høyere»,
hvilket betyr at eiendelene ikke ble overtatt til reelle salgspriser
og at disse kan selges for langt mer enn de er bokført
til.Disse medlemmer konstaterer
at anleggsmidlene er vurdert for lavt, og at avkastningskravet dermed
er kunstig lavt. Disse medlemmer vil derfor foreslå en
nedskrivning/tilbakeføring av egenkapital. Arcuseide
Vectura driver i dag ren næringsvirksomhet i konkurranse
med private selskaper. Disse medlemmer kan ikke se
at det er statens oppgave å ivareta slik virksomhet som
verken gir staten tilstrekkelig avkastning eller som har alkoholpolitisk
betydning. Det samme gjelder for store deler av Arcus produkter,
med unntak av den delen som gjelder produksjon av brennevin som
selskapet i dag har enerett på. Disse medlemmer vil
derfor foreslå salg av AS Arcus.
Disse medlemmer kan ikke se noen
fornuftig grunn til at produksjon av brennevin skal være
monopolisert og går inn for at dette monopolet oppheves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen forberede
og gjennomføre salg av Arcus AS.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at hovedoppgaven i nærings-
og strukturpolitikken er å bedre økonomiens virkemåte,
med særlig vekt på å øke verdiskapningen
i næringslivet. En rekke av de strukturpolitiske tiltakene som
er iverksatt de senere år har samlet sett bidratt til å styrke
produksjonsgrunnlaget for norsk økonomi, men disse
medlemmer mener det fortsatt er en rekke utfordringer som
må løses. Eksempler på dette er:
– en bedring
av virkemåten i arbeidsmarkedet
– en gjennomgang av reformene
i jordbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien
slik at målene om redusert statsstøtte og priser
ned mot nivået i våre naboland nås, samtidig
som disse næringer blir klart mer konkurransedyktige og robuste
– en styrking av konkurransepolitikken,
herunder å redusere de private og offentlige reguleringer
som hindrer omstilling og virker etableringshindrende, samt å fjerne
næringsstøtten
– et fortsatt arbeid med å bedre
ressursbruken i offentlig sektor
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at hovedmålet med norsk konkurransepolitikk må være å bidra
til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Manglende konkurranse
bidrar til å redusere bedriftenes evne og vilje til fornyelse
og effektiviseringsforbedringer, og kan føre til høyere
priser og mindre produktutvalg. Det er derfor av sentral betydning
at det tilrettelegges for effektiv konkurranse og at konkurransemyndighetene
fører en streng kontroll med dette. En streng håndhevelse
fra myndighetenes side er en forutsetning for en fungerende markedsøkonomi
som kan ivareta forbrukernes og samfunnets interesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det høye nivået
på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer
at norske forbrukere og bedrifter må bære en ekstra
byrde i form av skatter og avgifter og andre kostnader som skaper sosiale
skjevheter, svekker familieøkonomien og undergraver norske
bedrifters ønske om å konkurrere på hjemme-
og utemarkedene. Hovedmålet må på sikt være å bygge
ned den selektive næringsstøtten, med den store
positive betydning det kan ha for økt verdiskapning og
konkurransekraft i Fastlands-Norges økonomi. Disse
medlemmer vil også at det skal arbeides for internasjonale
avtaler som bidrar til harmonisering av regelverk og støtteordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at arbeidsmiljøloven er for
komplisert og lite oversiktlig med strenge straffereaksjoner mot
dem som «forbryter seg» mot lovens bestemmelser.
Reglene setter mange små- og mellomstore bedrifter i vanskeligheter,
spesielt der bedriftene har varierende arbeidsmengde. Bedrifter
av slik størrelse er også oftere utsatt for konjunkturpress
fra etterspørselsnæringens side. Det er derfor
nødvendig å fjerne restriksjoner i forhold til
overtid, dog slik at arbeidstaker beskyttes mot å bli pålagt
urimelig overtid. Det er også viktig å hindre
overtid som medfører en uønsket risiko for arbeidstakere
og uskyldige tredjeparter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at omfattende innsamling av informasjon
har betydelige kostnader. Næringslivet har lenge gitt uttrykk
for at dette skjemaveldet og byråkratiet er et problem,
og er derved også svært demotiverende for personer
som ønsker å starte opp ny virksomhet, som igjen
kan føre til færre nyetableringer. For å redusere
skjemaveldet vil disse medlemmer peke på flere
muligheter:
– eliminering
av dobbeltrapportering gjennom samordning av ulike informasjonsinnhentere
– eliminering av dobbeltrapportering
gjennom samordning av ulike skjemaer fra samme kilde
– bedre samordning av skjemaer
og rapportering som har sammenheng med hverandre
– differensiering mellom ulike
typer/ størrelse på virksomheten.
– større bruk av utvalgsundersøkelser
– innføring av kompensasjon
fra det offentlige til de som pålegges merarbeid ved utfylling
av skjemaer knyttet til informasjon og statistikk og som ikke gjelder
søknader/konsesjoner o.l.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at reguleringformer er
et aktuelt tema i flere land nettopp for å bedre økonomiens
virkemåte- altså gjøre økonomien
mer effektiv og forbedre evnen til å tilpasse seg endringer
og samtidig opprettholde konkurranseevnen. Reguleringer må derfor
virke mindre etableringshindrende eller på annen måte
konkurransehemmende. Det er også viktig å redusere
byråkratisk merarbeid for bedriftene og at det offentlige
selv driver mest mulig effektivt.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge
et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden
ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen
bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer
som markedet påføres bør være
en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det meste av dagens arbeidsformidling allerede
foregår uavhengig av den offentlige arbeidsformidlingen;
gjennom personlige kontakter, annonser, rekrutterings- og "head-hunter"-byråer
osv. Det er derfor gunstig å utvide dette supplementet
til den offentlige arbeidsformidlingen ytterligere, dels for å skaffe
større erfaring med virkningen av den vedtatte lovendring,
dels for å avlaste og supplere den offentlige arbeidsformidling
med sikte på å oppnå et bedre fungerende
arbeidsmarked. Disse medlemmer mener det derfor er
nødvendig å endre loven. Privat arbeidsformidling
vil bidra til at flere personer kommer i arbeid, og dette vil således
være et viktig bidrag til å løse den
nasjonale oppgaven å redusere arbeidsledigheten. En opphevelse
av formidlingsmonopolet vil innebære at Norge også vurderer å si
opp ILO-konvensjon nr. 96 om arbeidskontorer.
Disse medlemmer vil videre fremheve
at en generell åpning for privat arbeidsutleie vil skape
et mer fleksibelt arbeidsmarked. Et bedre fungerende marked for
korttidsarbeid vil være en fordel, både for arbeidstakere
og -givere. Midlertidige ubalanser vil dermed lettere kunne dempes.
Ikke minst vil dette kunne bedre situasjonen innenfor helsesektoren.
Arbeidsgiversiden har fått og får økt
behov for å dekke midlertidige arbeidskraftbehov med korttidsengasjementer.
Samtidig har mange arbeidstakere et økt ønske
og behov for mer fleksible og varierte arbeidstidsløsninger,
herunder deltidsarbeid. Samlet sett vil både sysselsettingen og
tilbudet av arbeidskraft kunne øke gjennom en liberalisering,
samtidig som noen av problemene på arbeidsmarkedet kan
reduseres. En liberalisering av lovforbudet vil også kunne
skape mer ordnede forhold i utleiebransjen.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om endringer i sysselsettingslovens §§26
og 27 slik at loven i større grad tillater arbeidsformidling utenom det
offentlige sysselsettingsapparatet og slik at det uttrykkelig blir
tillatt å drive med utleie av arbeidskraft.»
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde, vil
spesielt understreke at målet med strukturpolitikken er å medverke
til at den økonomiske verksemda også i offentleg
sektor skjer på en slik måte at ressursane vert
utnytta så effektivt som råd er. Strukturpolitikken
må tilpassast endringane som skjer både nasjonalt
og internasjonalt. Ein lukka strukturpolitikk må ha som
mål at tiltak som gjev ein netto velferdsauke ikkje må ramme
enkeltgrupper slik at skilnadene auker. Desse medlemene går
ut i frå at Regjeringa legg slike vurderingar til grunn
for det videre arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte vil minne om at den maritime
næring utgjør et unikt næringskluster
som til sammen sysselsetter nesten 80000 mennesker, for det meste
langs kysten. Det vil videre være meget vanskelig å beholde
et sterkt og ledende maritimt miljø i Norge uten en kjerne
av norske sjøfolk. Derfor vil refusjonsordningen være
av helt sentral betydning for å opprettholde og styrke
det norske maritime miljøet. Det er videre viktig at de
fastlagte rammebetingelser for rederinæringen videreføres,
slik at næringen kan arbeide på forutsigbare og langsiktige
vilkår. Disse medlemmer vil derfor gå mot
Regjeringens forslag til innstramming i refusjonsordningen samt
foreslå å innfase den til ordinært nivå. Disse
medlemmer vil også gå mot de bebudede endringer
i rederibeskatningen.
Disse medlemmer har lagt til
grunn de provenyberegninger som Finansdepartementet og Regjeringen har
lagt til grunn, men vil påpeke det misforhold som eksisterer
mellom dette anslaget og det som er beregnet av Rederiforbundet.
I brev av 4.november 1998 har Regjeringen i liten utstrekning kommentert
grunnlaget for sitt eget provenyanslag. Den eneste opplysningen som
gis er at den foreslåtte speilvendingen av utbytteskatten
for er anslått til 20mill. kroner. Det nærmere grunnlaget
er ikke angitt. Slik disse medlemmer vurderer det,
er det ikke fremkommet opplysninger fra departementets side som
skulle indikere at Rederiforbundets provenyanslag ikke er korrekt.
En synliggjøring av situasjonen kan gjøres gjennom å vise
til at ett rederi alene, som fremkommet i brev fra Rederiforbundet
av 6.november 1998, vil få en skatteskjerpende effekt som
langt overstiger Regjeringens totale provenyanslag. Ovennevnte momenter
forsterker årsaken til hvorfor disse medlemmer går
mot de fremsatte forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
med stor grad av undring at Regjeringen ikke synes å ta
denne problemstillingen på alvor på tross av at
Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 1998 anslo grensehandelslekkasjen
til å utgjøre et betydelig beløp årlig.
Det Regjeringen derimot har gjort i forholdet til handelssensitive
varer er å sette opp avgiften på rulletobakk med
33pst. under dekke av argumentet om at rulletobakk har vært
forholdsmessig rimeligere enn øvrig tobakk de siste årene,
til tross for at dette også kan få betydelige
konsekvenser for en rekke norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
det ville være riktigere å utjevne forskjellen
mellom rulletobakk og øvrige tobakksprodukter ved å sette
ned avgiftene. Dette får samtidig en positiv effekt i forhold
til handelslekkasjen. Nettoprovenyet for staten vil dermed kunne
vise seg å gå opp i stedet for ned, selv om avgiftssatsene
reduseres betydelig.
Disse medlemmer vil vise til
Kjøttbransjens Landsforbunds beregninger som viser at grensehandelen med
kjøtt i dag ligger på et nivå mellom
6 og 10 mill. kilo, det vil si et omsetningsbortfall på 3-500mill.
kroner. Disse medlemmer vil påpeke at det
for norsk landbruk, og for norsk kjøttindustri, er et betydelig
problem med grensehandel som rammer primærproduksjon, industri
og handel i enkelte utsatte områder særlig hardt.
I tillegg foregår det stor handelslekkasje på hvitevarer,
brunevarer, møbler og andre varer. Det er opplagt at totaltapet
for Norsk næringsliv og tapet av avgiftsinntekter må være
betydelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om avgifter og handelslekkasje i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at sykefraværet gjennom flere år har
vært i sterk økning. I 1994 ble det bevilget ca.
8 mrd. kroner til sykelønn over statsbudsjettet. For 1999 er
Regjeringens forslag 15,2 mrd. kroner, det vil si en økning
på 90 pst. siden 1994. Dette viser at det må settes
i verk tiltak for å stoppe og redusere dette, da dette er
både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk svært
kostbart. Regjeringen og andre hevder at denne utviklingen skyldes
at sysselsettingen har steget kraftig i samme periode, men er da
den eneste løsningen å øke arbeidsledigheten?
Regjeringen har selv foreslått å utvide arbeidsgiveransvaret
for sykelønn. Siden 1994 har arbeidsgivere hatt ansvaret
for de første to ukene av sykelønnen og utviklingen
viser at dette ikke har hatt positiv effekt på det totale
fraværet. Da kan det åpenbart ikke være
riktig å øke arbeidsgivernes belastning ytterligere. Disse
medlemmer foreslår å videreføre
arbeidsgivernes ansvar på dagens nivå. Sykelønnsordningen er
den eneste sosiale ytelse som i dag ikke har noen egenandel. Disse
medlemmer foreslår derfor en endring i dagens sykelønnsordning,
slik at det innføres 2 karensdager og 80 pst. sykelønnsut-betaling.
Erfaringer blant annet fra Sverige viser at reduserte ytelser, eller
egenandel, har stor betydning. Karensdager vil særlig bidra
til å redusere et økende korttidsfravær. Disse
medlemmer mener det både er i arbeidstakerens og
arbeidsgivernes interesser å redusere sykefraværet,
da kostnadene over tid kan føre til bortfall av arbeidsplasser. Disse
medlemmer forutsetter særordninger for dem som
lider av kroniske sykdommer. Fravær som følge
av syke barn skal heller ikke medføre reduksjon i utbetalingene. Disse
medlemmer legger til grunn at forslag om endring av sykelønnsordningen
til 2 karensdager og 80 pst. lønn iverksettes med virkning
fra 1.januar 1999. Arbeids-tagere og arbeidsgivere som har inngått
tariffavtale om bedre sykelønnsbetingelser omfattes ikke
av omleggingen.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at det ikke er forsvarlig å budsjettere med innstramninger
i sykelønnsordningen som er i strid med tariffavtaler midt
i avtaleperioden.
Disse medlemmer forutsetter imidlertid
at den foreslåtte omlegging skal ha full effekt f.o.m.
neste tariffperiode, dvs. fra våren 2000. Arbeidsgivere
som omfattes av omleggingen vil beregningsmessig ikke oppnå besparelser
i forhold til dagens ordning idet den samlede mindreutgift som følge
av omleggingen tas til inntekt i Folketrygden. Dette betyr at arbeidsgivere, som
i dag, skal betale 100 pst. av full lønn i 16 kalenderdager,
men betalingen for de to første sykedager samt 20 pst.
av betalingen for de derpå følgende dager tas
til inntekt i folketrygden.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden.
Våre forslag gir således en besparelse for alle
arbeidsgivere, med og uten tariffavtale, i forhold til dagens ordning. Effekter
på sykefraværet av omleggingen er ikke beregnet
eller inntektsført i forslaget til omlegging.Disse medlemmer holder
det imidlertid som sannsynlig at sykefraværet vil gå ned,
hvilket vil gi direkte besparelser for alle arbeidsgivere, med og
uten tariffavtale, dog mest for de som ikke har tariffavtale. Arbeidsgivere
med tariffavtale vil ha et sterkt incitament til å reforhandle
tariffavtalene. Disse medlemmer legger beregningsmessig
til grunn at sykelønnsutbetalingene vil gå ned
med 4,5 mrd. kroner som følge av omleggingen. Nedgang i
sykefraværet som følge av omleggingen vil gi ytterligere
innsparings-effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at offentlig sektor har hatt en sterk ekspansjon i Norge, særlig
i årene etter 1960. Det er derfor særlig grunn
til å sette søkelyset på effektiviteten
i denne sektoren som legger beslag på en stadig større
andel av samfunnets midler og gir oss et uakseptabelt høyt
skattetrykk, samtidig som det er stor misnøye med mange
av de tjenestene sektoren produserer. Det burde være nok å minne
om den permanente krisen i det offentlige helsevesen, eldreomsorgen osv.
Disse medlemmer vil hevde at
den sosialdemokratiske løsningen på slike kriser
som hele tiden har vært å putte mer penger inn
i sektoren i den tro at det alene vil løse problemene,
i stedet for å se på om det er organiseringen
og effektiviteten det er noe i veien med, og ikke bare tilgangen
på ressurser.
Disse medlemmer mener at en slik
måte å løse problemene på ikke
bare er ineffektiv, den er også direkte samfunnsøkonomisk
skadelig fordi den nødvendigvis etterhvert fører
til en skattebyrde som gir langt høyere samfunnsøkonomiske
kostnader enn selve utgiftsøkningen. Det gjelder å få optimal
utnyttelse av ressursene, og siden offentlig sektor i mange år har
vært en skjermet næring, er det all grunn til å tro
at her er det store innsparinger å hente, uten at det går utover
tjenestetilbudet.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranseutsetting av kommunale tjenester vil gi en rimeligere
og mer effektiv offentlig sektor. Dette gjelder ikke bare de tjenestene
som faktisk blir satt ut på anbud til private, men trusselen
om konkurranseutsetting vil også føre til en effektivisering
av de tjenester det offentlige selv produserer. Eksempler fra Sverige
viser en effektiviseringsgevinst på 9-10pst. på egenproduserte
tjenester i sektorer hvor konkurranseutsetting var aktuelt. Dette viser
at konkurransen i seg selv utløser fantasi og krea-tivitet
hos medarbeidere og skaper bedre og mer effektive løsninger. Å bli
involvert i slike prosesser og tvinges til å tenke nytt
er utviklende for den enkelte og bidrar til å øke
trivsel på arbeidsplassen.
Disse medlemmer vil hevde at
en generell momskompensasjonsordning som gir reell konkurranse mellom
private bedrifter og offentlige etater vil kunne gi både
bedre og billigere tjenester finansiert av det offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det ligger et stort effektiviseringspotensiale for
det norske landbruk, og viser ellers til Fremskrittspartiets merknader
i næringskomiteens innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at det overordnete målet med strukturpolitikken er å bidra
til at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig.
Dette gir grunnlaget for en høyest mulig verdiskapning
og velferd i samfunnet. Disse medlemmer mener det
er viktig at strukturpolitikken har dette utgangspunktet. Disse
medlemmer tar derfor avstand fra Regjeringens strukturpolitiske
målsetting, slik denne er uttrykt i kap. 1 i St.meld. nr.
1 (1998-99). Der erklærer Regjeringen at «Strukturpolitikken skal
bidra til ... at det opprettholdes en spredt bosetting.» Disse
medlemmer mener dette er en uheldig sammenblanding av ulike
mål. Det er gjennom en vellykket strukturpolitikk, slik
at landets ressurser utnyttes på en mest mulig effektiv
måte, at samfunnet får best mulighet til å oppfylle
andre mål, som for eksempel spredt bosetting. Det er viktig å opprettholde et
klart skille mellom målet om effektiv ressursutnyttelse
og øvrige mål i politikken.
Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at Regjeringens målsetting om spredt bosetting, slik dette er
uttrykt i kap. 1, i svært liten grad følges opp
i Nasjonalbudsjettets kap. 5 om strukturpolitikk, og disse medlemmer kan
derfor i stor grad gi sin tilslutning til de vurderinger som gjøres
i dette kapittelet. Disse medlemmer vil likevel bemerke
enkelte forhold under omtalen av strukturpolitikk i Nasjonalbudsjettet.
Det pekes i Nasjonalbudsjettet på viktigheten
av klare rammebetingelser for å unngå rollekonflikter
når staten både er eier og myndighetsorgan. Disse
medlemmer viser til at Høyre i lang tid har påpekt
disse problemene, og at den beste løsningen etter disse medlemmers syn
er at staten reduserer sitt eierskap til et minimum. Disse
medlemmer mener imidlertid det uansett vil være
gunstig å organisere det statlige eierskapet slik Regjeringen foreslår,
slik at ikke samme departementet er både eier og f. eks.
klageinstans.
Det vises til Nasjonalbudsjettets omtale av
virkemidlene i miljøpolitikken: «Dessuten skal
omsettelige utslippskvoter utredes som et mulig virkemiddel i den nasjonale
klimapolitikken.» Disse medlemmer minner
om at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr.
247 (1997-98) om Grønne skatter vedtok følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et
bredt offentlig utvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem for
klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. .... Regjeringens
forslag til kvotesystem bes lagt fram for Stortinget.»
Disse medlemmer understreker
derfor at omsettelige utslippskvoter ikke bare et «mulig
virkemiddel» i den nasjonale klimapolitikken men Stortingets
foretrukne virkemiddel. Kvotesystemet skal utredes og deretter legges
fram for Stortinget til behandling.
Det vises til Nasjonalbudsjettets kap. 5.2 og
omtalen av den fullmakten Regjeringen under behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett for 1998 fikk til å selge statlige aksjer i
1998 for inntil 500mill. kroner. Regjeringen foreslår at
fullmakten videreføres i 1999. Disse medlemmer mener
det burde vært mulig å gjennomføre nedsalget
i løpet av 1998, og understreker at det generelle fallet
i aksjekursene ikke kan brukes som begrunnelse for å utsette
salget til 1999. Disse medlemmer viser til at Høyres ønske
om salg av statsaksjer skyldes nødvendigheten av å redusere
statens eiermakt og styrke det private eierskapet i det norske samfunnet.
Disse medlemmers hovedmål
ved salg av statsaksjer er å overføre eiermakt
fra offentlig til privat sektor; ikke å selge aksjer til
høyest mulig pris. Disse medlemmer mener
likevel at statsaksjer som hovedregel bør selges til en
pris som gjenspeiler aksjenes reelle verdi.
Det vises til Nasjonalbudsjettets omtale av
den nye regnskapsloven. Disse medlemmer understreker at
selv om regnskapsloven på enkelte områder er forenk-let
også for små foretak er loven ikke utformet til
beste for små bedrifter. Disse medlemmer mener
loven burde vært bygd opp slik at lovens hovedregler ble
rettet inn mot det store flertallet av regnskapspliktige med tilleggsregler
for de større foretakene. På bakgrunn av behovet
for en snarlig iverksettelse av loven gikk disse medlemmer ved
Stortingets behandling av regnskapsloven isteden inn for at regelverket
for små foretak i sin helhet skulle fremstilles i et eget
kapittel. Dette synet vant ikke frem. Disse medlemmer er derfor
ikke enig i at reglene i regnskaps-loven er gjort så enkle
som mulig ut fra hensynet til kreditorer, investorer, ansatte og
allmennhet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti stemte imot å gi Regjeringen fullmakt
til å selge statlige aksjer i 1998 for inntil 500 mill.
kroner under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998. Vedtaket
om en slik fullmakt ble gjort uten noen forut-gående plan
og uten å informere ledelse og ansatte i de statlige bedriftene
på forhånd. Med et slikt uryddig lederskap er
det ikke overraskende at Regjeringen ikke har sett seg i stand til å bruke
fullmakten i år. Dette medlem ser ingen
grunn til å forlenge fullmakten. Det er ingen likviditetskrise
i staten, snarere tvert i mot. Den engangsinntekt et slikt salg
gir, trengs ikke for å kunne løse offentlige investeringsoppgaver.
Komiteen viser når
det gjeld merknader til skatte- og avgiftspolitikken til avsnitt
3.2.23 i denne innstillinga og til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)
under rammeområde 23. Når det gjeld skattelovendringar viser komiteen til
Innst. O. nr. 11. (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99).
I mars 1998 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe
som skulle vurdere hovedspørsmålene knyttet til å utvide
den skattemessige særbehandlingen av pensjoner i arbeidsforhold
til også å omfatte innskuddsbaserte pensjonsordninger,
som grunnlag for et eventuelt videre lovarbeid. Arbeidsgruppens
mandat er gjengitt i Revidert nasjonalbudsjett 1998, hvor departementet
også varslet at gruppens rapport ville danne grunnlaget
for en omtale av spørsmålet i Nasjonalbudsjettet
1999. Arbeidsgruppen, som har hatt deltakere fra Finansdepartementet,
Kredittilsynet og Sosial- og helsedepartementet, avga rapporten «Hovedspørsmål ved
innskuddsbasert tjenestepensjon» til Finansdepartementet
20. august 1998. Rapporten følger denne meldingen som utrykt
vedlegg.
Det er i meldingen nærmere redegjort
for saken.
Innføring av innskuddsbasert alderspensjon inne-bærer
at en bryter med et prinsipp om at tjenestepensjoner etter skatteloven skal
være knyttet til arbeidstakers sluttlønn. Arbeidstakers
opptjening av pensjon vil i en innskuddsbasert pensjonsordning avhenge
av innskuddene som igjen avhenger av løpende lønn,
og normalt av avkastning på midlene. I utgangspunktet gjør
dette sparing i en innskuddsbasert ordning mer lik ordinær
sparing enn det som er tilfelle for sparing i en ytelsesbasert ordning.
Hensynet til at skattestimulert pensjonssparing skal være
klart avgrenset fra ordinær sparing kunne derfor tale for
at innskuddsbaserte pensjonsordninger på enkelte områder
underlegges strengere kriterier enn ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Slike krav kunne for eksempel bestå i krav til utbetalingsprofilen
eller til opprettholdelse av innskudd over tid. Et alternativt utgangspunkt,
som departementet legger stor vekt på, er at forhold som ikke
er direkte knyttet opp mot om ordningen er innskudds- eller ytelsesbasert
i størst mulig grad bør underlegges de samme krav
i de to ordningene. Et slikt utgangspunkt er rimelig ut fra at det
er de samme hovedhensyn som skal ivaretas gjennom ordningene. Slike
felles krav vil bl.a. være krav om aldersgrense og livslang
utbetaling, krav om pensjonsplan i fore-taket samt et krav om at
ordningen skal omfatte samtlige ansatte etter nærmere regler.
Slike felles kjennetegn i innskudds- og ytelsesbaserte ordninger
kan også være fordelaktig for foretak og ansatte
i foretak som skifter ordning og for arbeids-takere som bytter arbeidsgiver
og av den grunn har tjent opp til pensjon i begge ordningene. Dette
vil føre til større oversiktlighet og mer forutsigbare
pensjonsforhold for arbeidstakerne. Ved at forhold som ikke er direkte knyttet
opp til om pensjonsordningen er innskudds- eller ytelsesbasert under-legges
de samme krav, vil en også lettere kunne slå fast
om innskuddsordningen oppfyller de hovedhensyn det er lagt vekt
på ved utformingen av TPES, noe som etter departementets vurdering
skal ligge til grunn for en skattemessig behandling på «lik
linje med» TPES.
I en skattestimulert, innskuddsbasert tjenestepensjonsordning må alderspensjonen
etter departementets vurdering være obligatorisk. Andre
ytelser, som etterlatte- og uførepensjon samt premiefritak,
kan komme i tillegg. Dette er i så fall forsikringsprodukter som
kan komme til utbetaling uten særlig forutgående oppsparing
av kapital, og som skal være ytelses-baserte.
Arbeidstakere som vekselvis dekkes av innskudds- og
ytelsesordninger kan komme annerledes ut enn arbeidstakere som står
i samme ordning gjennom hele yrkeskarrieren. I en innskuddsbasert
ordning kan en relativt stor del av «opptjeningen» til
alderspensjonen avhenge av de innskudd som foretas tidlig i livet,
fordi disse forrentes over mange år. Arbeidstakere som
står i en innskuddsbasert ordning tidlig i den yrkesaktive karrieren,
og i en ytelsesbasert ordning mot slutten, kan komme særlig
gunstig ut, og vice versa. Etter departementets vurdering er det
en ulempe at rekkefølgen av medlemskap har selvstendig
betydning for pensjonen, men slike virkninger synes vanskelige å unngå i
et pensjonssystem med ulike ordninger der pensjonsopptjeningen kan
foregå etter ulike prinsipper.
Ut fra formålet med tjenestepensjonsordninger,
er det naturlig at alderspensjon i skattestimulerte tjenestepensjonsordninger
skal vare livet ut, og gi minst like god inntektssikring sent i
alderdommen som like etter at yrkeskarrieren er avsluttet. Et rent
spareprodukt kan vanskelig sikre dette, fordi den enkeltes pensjonskapital
kan bli for lav ved uventet lang utbetalingsperiode. Finansielle
tap i utbetalingsperioden kan også true opprettholdelse
av pensjonsytelsene. Et krav om at ordningen skal gi minst like
god inntektssikring sent i alderdommen som tidlig, innebærer
derfor etter departementets vurdering at pensjonskapitalen før
utbetalingene starter må konverteres til et forsikringsprodukt med
dødelighetsarv og en garantert årlig avkastning som
minst må være 0 pst.
Den innskuddsbaserte ordningen skal etter departementets
vurdering være innrettet slik at innskuddene i størst
mulig grad fører til utbetaling av alderspensjon. Dette
sikres best ved at pensjonskapitalen fullt ut knyttes til produkter
med dødelighetsarv. En slik organisering forhindrer videre
at ordningen indirekte bidrar til at en del av boet delfinansieres
av det offentlige gjennom skattereglene. Konkurransehensyn taler
likevel for at pensjonskapitalen kan plasseres i rene sparekontrakter
i bank og verdipapirfond. En ordning som innebærer at pensjonskapitalen
må konverteres til et forsikringsprodukt før utbetalingene
kan starte, vil etter departementets vurdering innebære
en rimelig avveining av disse forhold.
Spørsmålet om å åpne
for investeringsvalg i innskuddsbaserte pensjonsordninger bør
etter departementets vurdering ses i sammenheng med ordningens utforming,
som illustrert ved de modellene arbeidsgruppen har skissert.
Departementet legger vekt på at det
skal være visse krav til fordelingen av innskudd mellom
ansatte i samme pensjonsordning, slik arbeidsgruppen har foreslått
ved å kreve at samme innskuddssats skal benyttes for inntekt
mellom 1G og 6G, og for inntekt mellom 6G og 12G. Kravet om at foretaket
ikke skal benytte en innskuddssats for sistnevnte intervall som
utgjør mer enn det dobbelte av innskuddssatsen i intervallet
mellom 1G og 6G, gjør at ordningen kan utformes med en flat
innskuddssats, eller til en viss grad rettes inn mot å gi
en kompensasjon sammen med folketrygden, som har avtakende kompensasjon
i forhold til sluttlønn.
Innskudd som tilfredsstiller kravene til innskudds-basert
pensjonsordning bør etter departementets syn være
fradragsberettiget for arbeidsgiver. Videre bør arbeidstaker
ikke fordelsbeskattes. Det må imidlertid etableres en innskuddsramme,
noe som er viktig bl.a. for å hindre at ordningen sammen
med folketrygden gir urimelige kompensasjonsgrader. En slik ramme
er viktig av arbeidsmarkedshensyn og for å hindre at det
settes av urimelig høye beløp ut fra skattemessige
motiver. Det er etter departementets vurdering rimelig at de maksimale
innskuddene rettes inn mot å gi en forventet kompensasjon
på linje med det som er vanlig i ytelsesbaserte ordninger,
dvs. 66 pst. av sluttlønn sammen med folketrygden. Fastsettelse
av maksimale innskuddssatser vil være basert på usikre
anslag om framtidig avkastning på pensjonskapitalen. En
kan ikke utelukke at de forsikrede i perioder oppnår en
avkastning som ligger til dels betydelig høyere enn det
som er lagt til grunn ved fastsettelsen av innskuddssatsene, noe som
kan føre til «svært» høye
pensjoner for enkelte. Tilsvarende vil avkastningen kunne bli svært
lav om midlene forvaltes uten avkastningsgaranti. Dette kan tale
for at ordningen etableres med avkastningsgaranti og at det innføres
en skatt på avkastning ut over den avkastning som er lagt
til grunn ved fastsettelse av de maksimale innskuddssatsene. Avkastningsgaranti
og avkastningsskatt vil bidra til å utjevne forskjellen
i faktiske ytelser mellom innskudds- og ytelsesbaserte pensjoner som
tar sikte på samme pensjonsnivå, og gjøre de
to ordningene mer like. Et krav om avkastningsgaranti lar seg imidlertid
ikke forene med sparing i bank eller verdipapirfond. Spørsmålet
om det er behov for tiltak med sikte på å utjevne
faktiske alderspensjoner i ytelses- og innskuddsbaserte ordninger
som beregningsmessig tar sikte på samme pensjonsnivå,
vil bli vurdert videre ved utarbeidelsen av forslaget til lovverk
for innskuddsbaserte ordninger.
Etter departementets vurdering vil det være
hensiktsmessig å åpne for at innskuddene i den
enkelte ordning kan være noe større for kvinner
enn for menn, innenfor maksimalsatsene og inntil et nivå som
beregningsmessig gir like stor årlig alderspensjonsytelse
for kvinner og menn. Departementet deler arbeidsgruppens vurdering
av at det ikke bør pålegges krav med sikte på å gi beregningsmessig
lik årlig alderspensjonsytelse for kvinner og menn i ordningen,
bl.a. fordi forholdet mellom innskudd og ytelse i ordningen er indirekte.
Ulike innskudd vil ikke kunne sikre at årlige ytelser faktisk blir
like.
Sporadiske innskudd, som f.eks. kan avhenge
av at foretaket oppnår et visst resultat, er etter departementets
vurdering ikke forenlig med de hovedhensyn som skal ivaretas gjennom
pensjonsordningen. Slike innskudd er lite egnet for arbeidstakere
som ønsker å planlegge egen pensjonstilværelse,
og forventninger om slike innskudd vil videre kunne bidra til å «låse» arbeidstakeren,
slik at mobiliteten i arbeidsmarkedet blir skadelidende. Dette bidrar
til at innskuddene ikke er egnet til å bli fastsatt på «år
til år basis» f.eks. i tilknytning til tarifforhandlingene
mellom partene i arbeidslivet.
Hovedhensynene bak de skattestimulerte tjenestepensjonsordningene
lar seg etter departementets vurdering ikke forene med at en enkelt
arbeidsgiver opprettholder to pensjonsordninger for de ansatte.
Hensyn taler for at arbeidsgiver som skifter pensjonsordning kan
opprettholde den gamle pensjonsordningen for arbeidstakere med mindre
enn 10 år igjen til pensjonsalder, slik arbeidsgruppen
har foreslått. Departementet deler videre arbeidsgruppens
vurdering av hvem som skal være medlem i en innskuddsbasert
pensjons-ordning, herunder at prinsippene for medlemskap
i hovedsak skal følge de prinsippene som gjelder for ytelsesbaserte
ordninger, med det unntak at førtidspensjonerte ikke bør
ha anledning til å være medlem i en innskuddsbasert
ordning.
Regjeringen tar sikte på å legge
fram forslag til lovverk om innskuddsbasert pensjonsordning i foretak
for Stortinget i løpet av 1999. Forslaget til lovverk vil
således bli lagt fram for Stortinget etter at forslaget
til lov om foretakspensjon forutsettes å være
behandlet, noe som vil være en fordel for vurderingen av
hvilke krav som bør være felles i disse to ordningene.
Regjeringen tar videre sikte på at en innskuddsbasert ordning
skal kunne gjøres gjeldende så snart det er praktisk
mulig etter at lov om foretakspensjon, og senere lov om innskuddsbasert
pensjon, er vedtatt.
Komiteen konstaterer
at Regjeringen forutsetter at ny lov om foretakspensjon skal behandles
før det lovmessige grunnlaget for innskuddsbaserte tjenestepensjoner
er avklart. Stortinget har forutsatt at innskuddsbasert tjenestepensjon
skal kunne innføres i 1999. Komiteen mener
det vil være hensiktsmessig å se de to tjenestepensjonsordningene
i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til orienteringen om
ulike sider ved innskuddsbaserte pensjonsordninger i meldingen,
og at forslag til lovverk om dette vil bli lagt fram for Stortinget i
løpet av 1999, etter at forslag til lov om foretakspensjon
forutsettes å være behandlet. Disse medlemmer viser
til sine tidligere merknader om skattefavorisering av innskuddsbaserte
tjenestepensjonsordninger.
Disse medlemmer vil understreke
at pensjonspolitikken må ses i et langsiktig perspektiv
og at det derfor er viktig å skape bred oppslutning om
de løsninger som velges. En rekke sider ved våre
offentlige og private pensjonsordninger er for tiden under utredning eller
nylig utredet.
Dette gjelder:
– innstillingen
om fondering av folketrygden som nå er på høring,
– førtidspensjonering,
der et utvalg vil legge fram innstilling i høst,
– forslag til lov om foretakspensjon
behandlet i det såkalte Selvig-utvalget, og
– innskuddsbaserte pensjonsordninger,
der en utredning er referert i meldingen.
Disse medlemmer mener at de ulike
utredningene og forslagene omhandler tema som på flere
områder griper inn i hverandre. Blant annet vil eventuell livsløpsbasert
opptjening, fondering og førtidspensjonering henge nært
sammen. Videre vil foretakspensjon og innskuddsbasert pensjon være
ulike former for pensjon i arbeidslivet som det vil være ønskelig å se
i sammenheng. Disse medlemmer mener det vil være fordelaktig å vurdere
pensjonspolitikken og de offentlige og private pensjonsordninger i
en helhetlig sammenheng. Disse medlemmer vil derfor
be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en prinsipiell
og helhetlig gjennomgang av pensjonsordningene og de ulike sidene
ved forslagene som nå er under utredning eller ferdig utredet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser med en viss tilfredshet at Regjeringen
har fulgt opp forslag om innføring av en ny innskuddsbasert
tjenestepensjonsordning. Regjeringen har imidlertid foreslått
en rekke begrensninger som gjør at produktet ikke på langt
nær blir det attraktive alternativet til dagens pensjonsordning som
forventet. Et viktig formål med å innføre
en ny tjenestepensjonsordning bør være å sikre
flere arbeidstakere en tjenestepensjon. I såfall bør
ordningen gis en fleksibel utforming slik at den kan imøtekomme
bedriftenes og arbeidstakernes behov. Det er etter disse
medlemmers vurdering ikke hensiktsmessig at innskuddsordninger
gjøres mest mulig lik dagens ytelsesordninger.
Disse medlemmer vil legge til
grunn følgende punkter for en innskuddsbasert tjenestepensjon:
– Det må være
et siktemål ved å innføre innskuddsordninger
at flere arbeidstagere enn i dag blir dekket av tjenestepensjonsordning.
– Regelverket for innskuddsbasert
tjenestepensjon bør utformes slik at det fremstår
som et attraktivt alternativ til dagens supplerende pensjonsordninger.
I dagens arbeidsmarked er det behov for større fleksibilitet
og valgmulighet enn det er gitt rom for innenfor eksisterende ytelsesbaserte
tjenestepensjonsordninger.
– De krav som stilles til skattefavorisering
av innskuddsordninger bør være generelle, fleksible
og enkle å formidle til kundene. Dette vil gi mulighet til å etablere
gode produkter for de ulike kundegruppene.
– Innskuddsordningen bør
som Stortinget har forutsatt, likebehandles skattemessig med ytelses-baserte
pensjonsordninger.
– I andre europeiske land, blant
annet Sverige, har man nylig vedtatt reformer både på det
private tjenestepensjonsområdet og i det offentlige pensjonssystem
som innehar mange interessante elementer som bør vurderes
i norsk pensjonspolitikk. I Sverige er det blant annet fleksible
regler med hensyn til utformingen av ordningene, herunder fleksibel pensjonsalder.
Disse medlemmer mener at man
bør unngå detaljstyring av produktutformingen
i det private pen-sjonsmarkedet. Bedriftenes størrelse, økonomisk bæreevne
og ansattes ønsker og behov kan variere. Intensjonen med å gi
skattemessig likebehandling mellom innskuddsordninger og ytelsesordninger
må være at det nye produktet skal være
et reelt alternativ til dagens etablerte ordninger. For disse
medlemmer er det derfor viktig at det i det videre lovarbeidet
med innskuddsbaserte pensjoner legges til grunn en rimelig grad
av fleksibilitet for selskaper, bedrifter og ansatte, og at en i
denne sammenheng ikke binder reguleringen opp mot én av
de modellene som arbeidsgruppen i Finansdepartementet har skissert.
Det bør etter disse medlemmers oppfatning
kunne tillates innskuddsprodukter:
– med eller
uten dødelighetsarv
– med eller uten rentegaranti
– kollektive og individuelle investeringsvalg
– med eller uten premiefond
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har lagt til grunn at sparing i innskuddsordninger er
mer lik ordinær sparing enn det som er tilfelle i en ytelses-basert
ordning. Man kan her få inntrykk av at innskuddsordninger
skal få dårligere skattemessig behandling enn
ytelsesbaserte ordninger. Dette er ikke i tråd med disse
medlemmers intensjon med å anbefale innføring
av innskuddsbasert ordning. Innenfor et hensiktsmessig regelverk
vil en slik ny ordning innebære en stimulans til langsiktig
sparing.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen har lagt til grunn at maksimal fradragsberettiget
innskudd tar utgangspunkt i en typisk ytelsesbasert ordning med
66 pst. kompensasjonsgrad og 35 års opptjening. Dette er
strengere kriterier enn det som er vanlig i dagens pensjonsordninger. Disse
medlemmer mener at 30 år bør legges til
grunn for beregning av maksimal fradragsberettiget premie til innskuddsbasert
tjenestepensjonsordning.
Disse medlemmer viser til at
erfaringer fra utlandet viser at innskuddsordninger øker
engasjementet hos de ansatte vedrørende pensjonssparing
og stimulerer til økt egen pensjonssparing. Innskuddsbasert tjenestepensjon
ligger til rette for å stimulere til individuell pensjonssparing.
Det bør derfor være anledning for arbeidstakeren å gjøre
egne innskudd på en tjenestepensjonskonto. Slike innskudd
bør behandles skattemessig på samme måte
som tjenestepensjonspremien.
Det bør etter disse medlemmers oppfatning også være
anledning til investeringsvalg knyttet til en innskuddsbasert tjenestepensjon.
Disse medlemmer mener at fleksible
valgmuligheter i pensjonsordningene vil bidra til samfunns-økonomiske
effektivitetsgevinster. Det bør være valgfrihet
med hensyn til hvorvidt man skal ha innskudds- og ytelsesbasert
tjenestepensjonsordninger som parallelle ordninger i en bedrift.
Det bør ikke utelukkes at ulike arbeidsgrupper innenfor
en og samme bedrift vurderer valg av pensjonsordninger ulikt. Disse medlemmer mener
også at ingen bør tape økonomisk ved
at man i en bedrift velger å gå over til ny ordning.
Det videre lovarbeidet bør derfor sikre ansattes rettigheter
på en betryggende måte ved at det etableres gode
overgangsordninger.
Disse medlemmer konstaterer videre
at Regjeringen legger til grunn at man skal ha livslang utbetaling
av alderspensjonene uten adgang til variasjon i utbetalingsnivå.
En slik bestemmelse avviker fra det som gjelder for dagens ytelsesbaserte
tjenestepensjoner samt for individuelle pensjonsavtaler. I begge
disse ordningene er det adgang til tidsavgrensning. Disse medlemmer vil
peke på at behov endrer seg avhengig av alder. Det er derfor
viktig med valgfrihet og varia-sjon også her.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde tek orienteringa
i meldinga til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at skattesubsidier til de som har økonomisk evne til egne
pensjonsordninger, undergraver Folketrygdens omfordelende posisjon. Dette medlem kan
på denne bakgrunn ikke støtte det skisserte opplegg
for innskuddsbasert tjenestepensjon. Dette forslaget er en del av
det kabinettspørsmål som sikret Regjeringen støtte
fra Høyre og Fremskrittspartiet ved behandlingen av revidert
budsjett i vår. Dette medlem merker seg
at ikke alle av de sittende regjeringspartier har støttet
dette forslaget tidligere.
I Revidert nasjonalbudsjett 1998 (St.meld. nr.
2 (1997-98)) var det en omtale av utlånsvekst og soliditet i
finansnæringen. Omtalen ble bl.a. basert på en
rapport utarbeidet av Kredittilsynet etter forespørsel
fra Finansdepartementet datert 7.november 1997. Kredittilsynets
rapport datert 3.februar 1998 inneholdt bl.a. vurderinger av hensiktsmessigheten
av et skjerpet krav til kjernekapital for å styrke soliditeten
for finansinstitusjoner, dvs. banker, forsikringsselskaper og kredittforetak
m.v. Konkurransemessige forhold og mulige virkninger for utlånsveksten
i finansinstitusjonene av et skjerpet kjernekapitalkrav, ble omtalt
i rapporten.
I meldingen er det redegjort nærmere
for saken, herunder en ny vurdering av utviklingen på dette
området i brev fra Kredittilsynet datert 21.august 1998.
Det synes som kredittveksten avtok gjennom annet kvartal
1998. Det tar dessuten noe tid før tiltak som settes i
verk internt i bankene slår ut. Ut fra en samlet vurdering
av den informasjon som foreligger, vil ikke departementet nå foreta
en skjerping av minstekravet til kapitaldekning ved å kreve
at kjernekapitalprosenten skal økes. Departementet understreker
samtidig at spørsmålet om å sikre soliditeten
i finansnæringen fortsatt står like sentralt.
Det løpende ansvaret ligger i første rekke på institusjonene
selv, bl.a. gjennom å holde en høy standard på kredittvurderingen
og en mest mulig riktig prising av risikoen. Departementet støtter Kredittilsynets
arbeid med å følge særskilt opp institusjoner
med høy utlånsvekst eller svak soliditet, og ser det
som viktig at Kredittilsynet hvis nødvendig bruker de hjemler
tilsynet har for å forhindre at det oppstår situasjoner
hvor det ikke foreligger forsvarlig kapitaldekning, jf. omtalen
i Revidert nasjonalbudsjett 1998.
Komiteen tek det som
står i meldinga om utlånsvekst og soliditet til
orientering.
Det er viktig med gode og betryggende regler
om ansvarlig kapital. Konsolidering er et generelt prinsipp i norsk
finanslovgivning. Reglene om beregning av ansvarlig kapital ble
fastsatt av Finansdepartementet i forskrift av 1.juni 1990 nr. 435.
Forslag i Dokument nr. 8:57 (1997-98) fra Siv
Jensen ble behandlet i Innst. S. nr. 166 (1997-98), som ble stortingsbehandlet
14.mai 1998. Stortinget fattet følgende vedtak:
«Regjeringen bes snarest sette i gang en
egen utredning av krysseiebestemmelsene for finansinstitusjoner og
senest i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1999 legge fram
forslag om endringer i beregningsforskriften.»
I Finansdepartementets brev av 18.mai 1998 til Banklovkommisjonen vises
det til ovennevnte dokumenter og Stortingets vedtak.
Banklovkommisjonens utredning ble avgitt 18.august
1998, og er nå (etter ferdigtrykking) sendt på høring
med høringsfrist ved årsskiftet.
Banklovkommisjonen gir i kap. 5 i utredningen
en omtale av en del sentrale trekk og viktige hovedprinsipper for
finanslovgivningen generelt.
I kap. 5.10 gir Banklovkommisjonens flertall
en gjennomgang og analyse av reglene om fratrekk i egen ansvarlig
kapital ved eie av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner.
Flertallet argumenterer for ikke å svekke de nåværende
regler, og foreslår at reglene om slike fratrekk videreføres,
jf. lovutkastet §6-19. Mindretallet (se kap. 5.11) er av
en annen oppfatning.
Banklovkommisjonens innstilling viser at spørsmålet
er komplisert og sammensatt. Departementet mener det er mest forsvarlig
saksbehandling å foreta en samlet avveiing når
alle berørte instanser er hørt. Departementet
tar sikte på å fremme en lovproposisjon på grunnlag
av kommisjonens innstilling og høringsuttalelsene i løpet
av 1999.
Komiteen tek det som
står i meldinga til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høy-re og Tverrpolitisk
Folkevalgte, mener det er viktig med en oppmyking av reglene
for krysseie i beregningsforskriften, og dette gjennomføres
så snart som mulig etter at høringen er avsluttet. Flertallet viser
til at Bankforeningen, Sparebankforeningen, Finansieringsselskapenes
Forening og Norges For-sikringsforbund har bedt om at
endringene i krysseiebestemmelsene gjennomføres raskere
enn det ser ut til at departementet legger opp til. Flertallet ber
derfor departementet legger frem for Stortinget forslag om endringene
i krysseiebestemmelsene tidlig i 1999, slik at saken kan behandles
av Stortinget i vårsesjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg Banklovkommisjonens anbefalinger. Departementet bør
legge større vekt på å foreta en grundigst
mulig vurdering framfor å få fremmet saken for
Stortinget så raskt som mulig.
Styrene i Fokus Bank, Kreditkassen og Postbanken vedtok
15.september 1998 å gå inn for en sammen-slåing
av de tre konsernene i et nytt finanskonsern. Det ble samtidig undertegnet
en integrasjonsavtale hvor forutsetningene for fusjonene er nedtegnet.
Finans-departementet mottok en muntlig redegjørelse for
planene 15.september 1998 fra styrelederne i de tre bankene. Samferdselsdepartementet ble
orientert av styreleder og direktør i Postbanken samme
dag, og hadde tidligere blitt holdt orientert om at samtaler var
i gang mellom bankene.
Finansdepartementet mottok en skriftlig redegjørelse i
brev fra Kreditkassen datert 17.september 1998. Finansdepartementet
og Samferdselsdepartementet mottok også en skriftlig redegjørelse
fra styret i Postbanken i brev datert samme dag.
Med mindre det i forbindelse med den gjennomgang av
bankenes økonomiske stilling som skal gjennom-føres,
framkommer vesentlige negative opplysninger knyttet til verdien
av selskapene som ikke var kjent under fusjonsforhandlingene, har
de tre styrene forpliktet seg til å foreslå fusjonsplanen
vedtatt av ekstraordinære generalforsamlinger i Fokus og
Kreditkassen og av ekstraordinært årsmøte
i Postbanken. Slike møter foreslås holdt ca. 20.desember
1998.
En eventuell fusjon vil være avhengig
av myndighetenes godkjennelse. I denne saken vil myndighetene komme
inn på flere måter, og for å ivareta
ulike hensyn:
– Staten
eier 51 pst. av aksjene i Kreditkassen. Disse eierinteressene ivaretas
av Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet skal forelegge saker
av særlig viktighet for Finansdepartementet. Dette vil
være en slik sak. Fondet skal vurdere om fusjonen er en
hensiktsmessig forretningsmessig disposisjon.
– Staten ved Samferdselsdepartementet eier
hele Postbanken. Samferdselsdepartementet er forvalter av postbankloven.
– Staten ved Finansdepartementet
er konsesjonsmyndighet iht. finanslovgivningen.
Fusjonsforslaget vil bli forelagt generalforsamlingen/årsmøtet
i de tre institusjonene. Statens Bankinvesteringsfond skal legge
fram saken for Finansdepartementet før stemmegivning på generalforsamlingen. Samferdselsdepartementet er årsmøte
for Postbanken. Det vil være nødvendig med vedtak
i Stortinget for at Postbanken skal kunne inngå i fusjonen,
bl.a. vedtak om opphevelse av postbankloven. Forholdet til EØS-avtalen
vil bli vurdert.
Hvis forslaget får flertall på generalforsamlingen/årsmøtet
i de tre institusjonene, vil det måtte fremmes en konsesjonssøknad
for Finansdepartementet. Ved behandlingen vil det bli lagt vekt
på soliditet og tilsynsmessige, konkurransemessige og strukturelle
forhold. En konsesjonssøknad vil bli forelagt Kredittilsynet og
Norges Bank for uttalelse. Konkurransetilsynet vil også kunne
gi uttrykk for sitt syn i saken i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.
En generell omtale av Regjeringens strukturpolitiske retningslinjer
er gitt i St.meld. nr. 55 (1997-98), Kredittmeldinga 1997.
Komiteen tek det som
står i meldinga til orien-tering.
Det finanspolitiske opplegget innebærer
en innstramming på opp mot 1 pst. målt ved utviklingen
i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Betalte
skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med
3,4 mrd. kroner som følge av skatte- og avgiftsopplegget.
Det skjer videre en inndragning gjennom at statens netto renteinntekter øker
med vel 2 mrd. kroner. Hovedforklaringen er økte renter
fra statsbankene. Disse motsvares imidlertid dels av høyere renteutgifter
på innenlandsk statsgjeld. Med en innstramning på opp
mot 1 pst. er det med dette utgangspunkt rom for en underliggende
utgiftsvekst fra anslag på regnskap 1998 til 1999 på 1
pst. Sammenlignet med vedtatt budsjett 1998 blir utgiftsveksten
1 I pst.
Innenfor et budsjett med moderat utgiftsvekst
har Regjeringen prioritert blant annet følgende i 1999
i forhold til vedtatt budsjett for 1998:
– Kreftplan (135
mill. kroner)
– Psykiatriplan (400 mill. kroner)
– Utstyrsplan for sykehus (130
mill. kroner)
– Innsatsstyrt finansiering til
sykehusbehandling (300 mill. kroner)
– Eldreomsorgen (1453 mill. kroner)
– Distriktspolitiske tiltak (
620 mill. kroner)
– Kontantstøtte for 1-
og 2-åringer (2060 mill. kroner)
– Barnehager (360 mill. kroner)
– Jernbaneverket (260 mill. kroner)
– ENØK-tiltak (77 mill.
kroner)
– Næringslivssatsing,
inkl. jordbruksavtalen og handlingsplanen for små bedrifter
– Oppfølging av Jødebo-saken
(101,5 mill. kroner)
– Handlingsplan for funksjonshemmede (66
mill. kroner)
– Tusenårsmarkeringen (73
mill. kroner)
– Økt bevilgning til
Norges Forskningsråd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett
(55 mill. kroner).
Disse prioriteringene tilsvarer alene en utgiftsøkning på om
lag 6,8 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998.
En stor del av utgiftsøkningene gjelder økte overføringer
til kommuneforvaltningen.
I tillegg kommer økning i innvilgningsrammene
for SNDs grunnfinansieringsordning (300 mill. kroner), SNDs lavrisikolåneordning
(400 mill. kroner) og i Husbanken (fra 8 til 9 mrd. kroner). Det
er også foreslått betydelige økninger
i rammene for Landbruksbanken (150 mill. kroner) og SNDs distriktsrettede risikolåneordning (170
mill. kroner).
Statsbudsjettets profil preges også av
store utgiftsøkninger som skyldes tidligere fattede vedtak
og endringer i blant annet demografiske og makroøkonomiske forhold.
De største utgiftsøkningene av denne typen, sammenlignet
med opprinnelig vedtatt budsjett for 1998, er:
– Økte
utbetalinger til alderspensjonister og uførepensjonister
som følge av den demografiske utviklingen, uføretilgang,
G-regulering og økt særtillegg våren
1998 og økt gjennomsnittlig opptjening av tilleggspensjon
(10334 mill. kroner)
– Økte utgifter til medisinsk
rehabilitering og tekniske hjelpemidler som blant annet følger
av den tekniske utviklingen (1327 mill. kroner)
– Økte utgifter til fødselspenger (558
mill. kroner)
– Økte utgifter for folketrygden til
kjøp av legemidler (580 mill. kroner)
– Utgifter til drift av statlige
mottak for asylsøkere (355 mill. kroner)
– Avgiftskompensasjon til rutebiler (380
mill. kroner)
– Merverdiavgiftskompensasjon til
kommuner og fylkeskommuner (113 mill. kroner)
– Tilskudd til Statens Pensjonskasse (419
mill. kroner)
I tillegg kommer økte sykepengeutbetalinger
som følge av økt fraværstilbøyelighet
og økt sysselsetting med om lag 1,4 mrd. kroner.
Sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998,
bidrar disse forholdene til at statsbudsjettets utgifter øker nominelt
med over 15 mrd. kroner. Enkelte foreslåtte innsparingstiltak
i denne proposisjonen vil dempe noe av veksten fra 1998 til 1999.
Utgiftsøkningene som er bundet opp,
og utgiftsøkningene som følger av Regjeringens
satsing på prioriterte områder, utgjør
til sammen betydelige beløp. Volumveksten innenfor disse
omtalte utgiftsområdene vil samlet sett innebære
en høyere utgiftsvekst enn Regjeringen kan anbefale. Budsjettforslaget
er basert på en reell underliggende utgiftsvekst på 1 I pst.
fra vedtatt budsjett 1998. Derfor er det nødvendig å foreslå utgiftsreduksjoner
på en rekke andre områder.
Regjeringen foreslår bl.a. i statsbudsjettet å endre ferieloven for å redusere
ferien med en dag. Dette vil øke den årlige arbeidstiden
og dermed bidra til å redusere presset i arbeidsmarkedet
og øke verdiskapingen.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i forbindelse
med fremleggelsen av statsbudsjettet fremme en odelstingsproposisjon
med forslag om å endre ferieloven på en slik måte
at man reduserer antall feriedager med en dag, fra 25 til 24 virkedagers
ferie (ferielovens §5). Som følge av reduksjonen
i antall feriedager vil prosentsatsen for feriepenger bli foreslått
nedjustert med 0,4 prosentpoeng, fra 10,2 til 9,8 pst. av arbeidsfortjenesten
i opptjeningsåret. Det forventes at forslaget til endringer
i ferieloven blir behandlet slik at endringene kan gjennomføres
fra 1.januar 1999. Det innebærer at feriens lengde reduseres
med en dag fra og med ferieåret 1.januar - 31.desember
1999. Videre endres prosentsatsen for feriepenger med virkning fra
og med opptjeningsåret 1.januar til 31.desember 1999.
Forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykelønn
fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1.april 1999 må ses
i sammenheng med forslaget om å redusere ferien med en
dag. Budsjettmessig innsparing av dette tiltaket er anslått
til om lag 680 mill. kroner i 1999.
Redusert ferie i kombinasjon med redusert sats
for feriepenger innebærer at lønnstakere må arbeide
en dag mer i året uten at dette gir økt inntekt,
når en ser lønn og opptjening av feriepenger under
ett. En del av den samlede inntektsveksten fra 1998 til 1999 vil
derfor skyldes at lønnstakere må arbeide en dag
mer i året. For å få en rimelig grad
av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere har
en som en budsjettmessig forutsetning lagt til grunn en regulering
av grunnbeløpet våren 1999 som gir 0,3 prosentpoeng
lavere vekst fra 1998 til 1999 enn den anslåtte lønnsveksten
for arbeidstakerne. Dette gir reduserte utbetalinger på 300 mill.
kroner.
Stortingets retningslinjer for regulering av
grunn-beløpet er:
«Siktemålet for reguleringa skal
vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling
om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive og
i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til
grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.»
En anser at forslaget er i tråd med
de retningslinjer Stortinget har vedtatt for regulering av grunnbeløpet.
Utvidelsen av kontantstøtten er en
av de største satsingene på budsjettet. Småbarnstillegget ble
i sin tid innført som et ekstra tilskudd til familiene
med de yngste barna. Kontantstøtten kommer som et nytt
og bedre tilbud til de som velger andre omsorgsformer enn barnehage.
Regjeringen foreslår derfor bortfall av småbarnstillegget
i barnetrygden for mottakerne av kontantstøtten. Den budsjettmessige
innsparingen er anslått til 660 mill. kroner.
I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet
reduseres gjennomsnittlig antall tiltaksplasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak til
8000. Andre større innstrammingsforslag er:
– Ingen
igangsettelse av nye statlige bygg under Statsbygg. Bevilgningene
til igangsetting av nye bygg under Statsbygg foreslås satt
ned til 0 fra 162 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1998.
– Økte egenbetalinger
i helse- og omsorgssektoren blant annet gjennom økt brukerbetaling
ved korttidsopphold i institusjoner (40 mill. kroner), barn over
7 år og pensjonister må betale samme prosentvise
andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige
befolkning (335 mill. kroner), utgiftstaket for egenandeler økes
fra 1290 til 1550 kroner (105 mill. kroner) og egenandelen for legehjelp,
psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 pst. fra januar
1999 (175 mill. kroner).
– Referanseprissystemet foreslås
utvidet til nye sykdomsgrupper og utvidet ved å la flere
former for legemidler (f.eks. legemidler både i kapsel
og tablettform) bli regnet som medisinsk likeverdige. Forslaget
anslås å gi en innsparing på om lag 75 mill.
kroner.
– Ordningen med tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk foreslås avviklet fra 1.januar 1999 som
følge av bedre generelle rammebetingelser og gode økonomiske
vilkår for skipsfartsnæringen de siste årene. Forslaget
vil gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner i forhold
til vedtatt budsjett 1998.
– Kravet til minsteinntekt for å få rett
til sykepenger økes fra 0,5 G til 1,25 G. Forslaget anslås å gi
en innsparing på 265 mill. kroner.
– Refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk foreslås
fjernet. Forslaget anslås å gi en netto innsparing
på 125 mill. kroner.
– Stabilt samboende (dvs. samboende
12 av de 18 siste månedene) uten felles barn, men med særkullsbarn,
gis samme rettigheter vedrørende overgangsstønad
som ektepar og stabilt samboende med felles barn. Forslaget anslås å gi
en innsparing på 85 mill. kroner.
– Forsvarsbudsjettet holdes nominelt
på om lag dagens nivå, noe som tilsvarer en reell
reduksjon i forsvarsrammen eksklusiv internasjonale freds-operasjoner
på i underkant av 600 mill. kroner. Gjennom omdisponeringer
innenfor forsvarsrammen vil det bli foreslått å ytterligere
tilføre inter-nasjonale operasjoner (fredsoperasjoner)
inntil 220 mill. kroner for 2. kvartal 1999. Midler til eventuelle
fredsoperasjoner i 2. halvår 1999 vil bli foreslått
bevilget som tillegg og utenfor forsvarsrammen.
– Det foreslås at barnetrygden ikke
prisjusteres og at satsstrukturen for søskengraderingen
forenkles. Forslagene vil gi en innsparing på 865 mill.
kroner.
De større utgiftsreduksjonene, som
er omtalt i dette kapitlet, utgjør i alt om lag 5 mrd.
kroner.
Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen
for øvrig gjør at det er behov for å vurdere
ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene.
Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan
tilsi behov for større fleksibilitet. På denne
bakgrunn vil Regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. Mangelen
på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at arbeidsmiljølovens
grenser for overtidsarbeid pr. uke og pr. fire uker mykes opp. Utvalget
vil derfor bli bedt om å avgi en delinnstilling om dette
spørsmålet i løpet av kort tid, slik
at et eventuelt forslag om slik oppmyking innenfor de gjeldende grenser
for overtidsarbeid pr. år kan fremmes raskt.
Komiteen viser når
det gjeld det finanspolitiske opplegget for 1999 til avsnitt 2.1
i denne innstillinga. Komiteen viser vidare til at
Stortinget 20. oktober 1998 fordelte statsbudsjettet på rammeområde,
jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99) og vedlegg 1 til denne innstillinga.
Regjeringa la 30. oktober og 5. november 1998
fram til saman 13 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. vedlegg 6 til denne innstillinga. Stortinget fordelte desse
tilleggsproposisjonane til St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. vedlegg
6 til denne innstillinga. Stortinget fordelte desse tilleggsproposisjonane
på komitear og rammeområder i møte 13.
november 1998, jf. vedlegg 7 til denne innstillinga.
Komiteen viser til at justisministeren
i brev til Stortingets presidentskap 3. november 1998 har opplyst
at nye prognosar syner at kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon
Post 80 Utbytte kan førast opp med 6,8 mill. kroner for
1999 i staden for 4,9 mill. kroner, som det står i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til
denne innstillinga.
Komiteen viser til at det i tabell
3.49 under avsnitt 3.3 er gitt oversyn over framlegget til statsbudsjettet
i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1-13, fordelt på rammeområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999
har en svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris-
og kostnadsvekst og det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la
de rike og formuende ta en større del av innstramningen. Disse
medlemmer viser vider til at forslaget bryter med samarbeidslinja
i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen
av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger
viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de
nærmeste årene.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene i samarbeid med Regjeringen har lagt fram ert justert budsjettopplegg.
Regjeringen har dermed ikke lenger støtte fra noe parti
på Stortinget for sitt økonomiske opplegg i forslaget
til statsbudsjett for 1999.
Disse medlemmers viser til kap.
2.1.2 for kommentarer til det justerte budsjettopplegget.
Disse medlemmer viser til at
utgiftssiden i Regjeringens budsjettforslag kort kan karakteriseres ved
at barnefamiliene skal betale for kontantstøtten og at
syke og eldre skal betale for helsesatsingene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens kutteforslag har en dårlig sosial profil.
Det foreslås kraftige reduksjoner i barnetrygden og familier
med barn i barnehage og foreldre med mange barn rammes hardest.
Eldrereformen følges ikke opp. Utbyggingen reduseres med
2100 plasser og investeringsprogrammet forskyves i to år.
Egenandelene for helsetjenester økes kraftig, spesielt
for barn og pensjonister. Det skal bygges radikalt færre
barnehager. En halvering av antall tiltaksplasser vil svekke kompetansehevingen
og jobbmulighetene for de dårligst stilte i arbeidsmarkedet.
På toppen av det hele ønsker Regjeringen å ta
bort en lovfestet rett ved å fjerne en feriedag.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartienes tidligere løfter om kommuneøkonomien
ikke følges opp. Kommuneøkonomien vil ha en realvekst
på 1G pst. eller 2,6 mrd. kroner. Opptrappingen av eldrereformen,
helseplanene og økte ressurser til sykehusbehandling legger
beslag på hele realveksten. Store deler av «den økte
innsatsen» til sykehusbehandling er endog ment å gå til
dekking av merforbruk i år. Økte utgifter til
egenandeler må kommunene dekke innenfor de øvrige
rammer. Kommunesektoren vil også bli rammet hardt av forslagene
om økt el-avgift, ny grunnavgift på fyringsolje og
utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen.
Disse medlemmer mener at budsjettopplegget for
1999 må innrettes mot mest mulig stabilitet for næringsliv
og husholdninger. For næringslivet har disse medlemmer i
tillegg funnet det riktig å gi en lettelse i arbeidsgiveravgiften som
er større enn det som er nødvendig for å kompensere
for utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønna. Dette
vil lette arbeidskraftkostnadene for næringsliv og kommuner.
Disse medlemmer mener finanspolitikken må innrettes
slik at tilliten til norsk økonomi gjenreises raskest mulig
så vi får de høye rentene ned mot europeisk
nivå. Situasjonen innbyr til stor grad av stabilitet på skatte-
og avgiftssiden både for bedrifter og husholdninger. Likevel
er det riktig fra et effektivitets- og rettferdssynspunkt å tette åpenbare
hull i skattesystemet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets budsjettopplegg vil gjøre det lettere å gjenreise
og forsterke Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene
i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. Både
den enkelte arbeidstaker og bedriftene trenger en etter- og videreutdanningsreform.
Dette må det legges til rette for i et forpliktende samarbeid
mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I en tid med økt
usikkerhet er det viktig med stor grad av stabilitet i bedriftenes rammebetingelser.
Dette vil gjøre det lettere å videreføre
og forsterke samarbeidet om Solidaritetsalternativet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet legger fram et budsjettforslag som er like stramt
som Regjeringens opplegg. Innretningen med større kutt
på utgiftssiden og mindre skatte- og avgiftsøkninger
gir lavere pris- og kostnadsvekst samtidig som det vil øke tilliten
til norsk økonomi og gjøre det mulig å få de høye
rentene raskere ned mot europeisk nivå. For en nærmere
gjennomgang av de økonomiske virkningene av Arbeiderpartiets
alternative opplegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets
fraksjonsmerknad, hvor vårt alternative budsjett er gjengitt
i sin helhet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag har funnet det riktig å kutte
utgiftssiden med 1,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.
En rekke av de større utgiftskuttene er kommentert under
de enkelte rammeområder. Når det gjelder en rekke
av småkuttene under det enkelte rammeområdet er
disse ikke kommentert i innstillingen. Disse kuttene skyldes i all
hovedsak det generelle behovet for å kutte på utgiftssiden.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har presentert 13 tilleggsproposisjoner til statsbudsjettet. Arbeiderpartiets
forslag i denne innstillingen er justert på samtlige punkter
i henhold til bevilgningsforslagene i disse proposisjonen. Forslagene
på de enkelte rammer er tilsvarende justert. Disse
medlemmer forutsetter derimot at den enkelte proposisjon
skal realitetsbehandles i den enkelte fagkomite.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser disse partienes merknader
i kap. 2.1.2 i Budsjett-innst. S. I. (1998-99), og til det justerte
budsjettforslaget fra disse partiene og omtalen av dette i kap.
1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringens budsjettforslag har en innstramming på opp
mot 1 pst. målt ved utviklingen i det olje-, rente- og
aktivitetskorrigerte underskuddet, og at innstrammingen fortsatt
er på omlag 8 mrd. kroner i det justerte opplegget fra
sentrum. Målsetningen om en stram finanspolitikk som kan
bidra til å få ned rentenivået ligger
fast. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens
forslag til statsbudsjett med noen små endringer.
Til tross for et stramt budsjettforslag har
Regjeringen funnet plass til viktige fordelingspolitiske tiltak, og
vil spesielt framheve den sterke satsingen på helsesektoren,
ved en igangsetting av flere reformer. Psy-kiatriplanen, kreftplanen og
utstyrsplanen for syke-husene.
Disse medlemmer vil videre peke
på Regjeringens prioritering rettet mot barnefamiliene
både ved innføring av kontantstøtte for
1- og 2-åringer, og fortsatt utbygging av barnehager. Disse
medlemmer viser videre til det justerte sentrumsforslaget
som inneholder en videreføring av småbarnstillegget.
Disse medlemmer vil også peke
på Regjeringens satsing i regional- og distriktspolitikken,
for slik å motvirke økt sentralisering og fraflytting
fra distriktene.
Disse medlemmer viser til sin
merknad under rammeområde 17, og vil spesielt understreke
Regjeringens prioritering av forskning og kompetanse i distriktene
gjennom økte midler til regionale forskningsinstitutt.
Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av at Regjeringen vil legge til rette for at system for
dokumentasjon av realkompetanse for voksne som ønsker å heve
sin kompetanse, og at de statlige høyskolene, og ressurssentrene
i den videregående skolen blir viktige miljø i
arbeidet med å realisere en etter- og videreutdanningsreform.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens arbeidsmål om å styrke kvaliteten
i all utdanning og forskning, samt å fornye det tekniske
utstyret til forsk-ningsbasert undervisning.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen følger opp målsetningen om at Norge
skal være selvforsynt med elektrisk kraft gjennom økt
satsing på enøk-tiltak og nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser
videre til det justerte budsjettforslaget og avgiftsendringene slik
de er presentert i kap. 1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99),
med en mindre økning i el-avgiften. Økningen i
el-avgiften vil likefullt være et incentiv til redusert
forbruk av elektrisk kraft, og vil gjøre både
enøktiltak og nye fornybare energikilder mer lønnsomme.
Disse medlemmer vil også peke
på satsingen på ulike trafikksikkerhetstiltak
og rassikring innenfor vegbudsjettet, tilrettelegging for krengetog
og vedlikehold innenfor jernbanesektoren.
Disse medlemmer ser positivt
på at bistandsbudsjettet er opprettholdt i en stram budsjettsituasjon. Samtidig
gjennomføres en plan for gjeldslette som vil ha store positive
ringvirkninger for de angjeldende landene.
Disse medlemmer viser til at
det i det justerte sentrumsbudsjettet ikke legges opp til at en
fridag omgjøres til en arbeidsdag. Dette følges
opp med at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen beholdes uendret. Disse
medlemmer vil også videreføre nåværende
refusjonsordning for sjøfolk. Disse tiltakene, i tillegg
til Regjeringens forslag, er viktige rammevilkår for utviklingen
av små og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som viser at det
er godt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer,
ved å styrke kjerneområder, redusere skatter og
avgifter og redusere de offentlige utgiftene til ikke-prioriterte
områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet ingen «hellig
ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende for
oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i privat
sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår
Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens
forslag på 25,829mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79
pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst
på -4,88 pst., sammenlignet med Regjeringens forslag som
innebærer en økning på 1 pst. korrigert
for prisstigning.
Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt
på 0,79 pst., målt ved den olje,- rente- og aktivititetskorrigerte
budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89pst.
Regjeringens forslag til avgiftsøkninger
gir alene en økning i prisstigningen neste år
på H pst. Sammen med forslag til skatteøkninger
kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år.
Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære
at prisstigningen neste år blir 2,2pst. lavere enn Regjeringens
forslag på 3Ipst.
På budsjettets utgiftsside foreslår
Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.
Innenfor Fremskrittspartiets ramme har vi foreslått en
betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg,
justissektoren og barnefamiliene.
Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn
en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i
erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv
Norge skal leve av i fremtiden.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med
henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre med sitt alternative forslag til statsbudsjett viser
at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige
budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere
skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjettforslag
har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag. Det er imidlertid
avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås
på riktig måte. Derfor foreslår Høyre
en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i
forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes
inn i sin helhet. Høyres budsjett har en underliggende
utgiftsvekst på -0,5 pst, sammenlignet med regjeringen
Bondeviks forslag på +1 pst.
Disse medlemmer viser til at
Høyres budsjettforslag har samme innstrammingseffekt som
Regjeringens forslag, på 0,9 pst målt ved den
olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at finanspolitikken er stram i dagens
situasjon. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi,
selv om veksten vil avta neste år. Med fortsatt høyt
press i økonomien er risikoen stor for at lønns-
og prisveksten vil bli kraftig neste år. Dette vil svekke
næringslivets konkurranseevne ytterligere, med alvorlige
konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det viktig at finanspolitikken
bidrar til å redusere presset i norsk økonomi.
Disse medlemmer er enige i Norges
Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det
isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere
innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien,
men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang
isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår
en innstramming på nær 1 pst. som en rimelig avveining
mellom ulike hensyn.
Disse medlemmer vil peke på at
det er betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene
av en finanspolitikk som viser seg ikke å være
stram nok, enn det er å løsne opp på en
finanspolitikk som viser seg å være i strammeste
laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien
i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette
trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.
Disse medlemmer understreker
imidlertid at det for Høyre er avgjørende at stramheten
i finanspolitikken oppnås på riktig måte.
Regjeringens forslag til innstramming er i stor grad oppnådd
gjennom forslag om økte skatter og avgifter. Forslagene
til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år
på H pst.poeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser
vil dette kunne legge grunnlag for økte lønnskrav, og
dermed bringe oss inn i en ny lønns- og prisspiral.
Disse medlemmer viser til at
det høye rentenivået allerede har påført
mange husholdninger og bedrifter kraftige utgiftsøkninger. Økte
skatter og avgifter på toppen av dette vil forverre situasjonen,
og føre til alvorlige problemer for mange husholdninger og
bedrifter. Når regjeringen Bondevik kaller på en «nasjonal
dugnad» i dagens situasjon, er det for disse medlemmer opplagt
at husholdningene og bedriftene gjennom renteøkningene
allerede har tatt sin del av denne «dugnaden».
Selv om et stramt statsbudsjett vil bidra til at rentenivået
kan reduseres, må det tas høyde for at dette kan
ta tid. Det er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene
dobbelt opp, med både økte renteutgifter og høyere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer viser til at
Høyre derfor går mot forslaget om å øke
skatte- og avgiftsnivået med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår
i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 3,4
mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon
i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til
sentrumregjeringens forslag, med virkning for 1999. Høyres
forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i
1999 kan komme ned mot 2 H - 2 I pst, mot 3 G pst med Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre på lengre sikt ønsker et vesentlig
lavere skatte og avgiftsnivå. Behovet for en stram finanspolitikk i
dagens situasjon innebærer at reduksjoner i skatte- og
avgiftsnivået fullt ut må dekkes inn gjennom tilsvarende
innsparinger i offentlige utgifter. Høyre legger vekt på at
reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis. De som
i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger
må gis tid til omstilling. Det må også tas
høyde for at det tar tid å gjennomføre
tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og
at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.
På budsjettets utgiftsside foreslår disse
medlemmer en netto innsparing i statens utgifter med 6,2
mrd. kroner. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle, underliggende
utgiftsvekst være på om lag -0,5 pst. i forhold
til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet med Regjeringens
forslag på +1 pst.
Innenfor denne rammen har disse medlemmer funnet
rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar.
Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går
mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen
ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar
kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning
og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi
og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag til
satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt
satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.
Disse medlemmer går
mot Regjeringens næ-ringsfiendtlige forslag, som utvidet
arbeidsgiveransvar for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.
Regjeringens forslag om å fjerne en
feriedag får ikke Høyres støtte. Det
er selvfølgelig riktig at forslaget vil hjelpe næringslivet.
Regjeringen glemmer imidlertid «motvekten» i den
avveining som må foretas mellom arbeid og fritid; Hvor
lang ferie trenger vi? Med Europas korteste ferie er konklusjonen
klar; vi trenger i hvert fall ikke enda kortere ferie.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører
en svekkelse av budsjett-balansen med om lag 4, 5mrd. kroner i forhold
til Regjeringens forslag i Gul bok. Dette tilsvarer det beløp
som Sosialistisk Venstreparti vil bevilge ekstra til Kommune-Norge
for at kommunene skal være i stand til å opprettholde
tjenestetilbudet til sine innbyggere, samt til å kunne
gjennomføre de mange nye reformer som Stortingets flertall
har pålagt dem.
For øvrig får Sosialistisk
Venstreparti rom til sine satsinger ved omprioriteringer, hvorav
de viktigste reduksjonene i offentlige utgifter er skrinlegging
av kontantstøtten, utsetting av militære investeringer, reduserte
oljeinvesteringer og reduksjon i støtten til private skoler.
På skatte- og avgiftssiden reduserer
Sosialistisk Venstreparti avgiftsnivået, men øker
skattenivået i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom økt
beskatning av høye inntekter og formuer gis det rom for
skattelettelser for lavere og middels inntekter og satsing på fellesskapsoppgaver.
Dette medlem viser til følgende
hovedsatsingsområder for Sosialistisk Venstreparti i budsjettet
for 1999:
– Et løft for skole og utdanning
Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å investerer
i bedre inneklima i grunnskolen, IT-utstyr i grunnskole og videregående
skole, bedre teknisk utstyr i videregående skole og 1000
nye studentboliger. Økte midler til etterutdanning/kompetanseheving av
lærere både i grunnskolen og videregående skole,
reduksjon av elevtallet i klassene, økte midler til høyere
utdanning og bedringer i studiefinansieringen er andre viktige tiltak.
– Økt
bistand
Sosialistisk Venstreparti legger opp til å nå målet om å gi
1 pst. av BNI til utviklingslandene innen 4 år. Det er
ikke verdens fattigste som skal ofres for behovet for innstramminger
i norsk økonomi.
– Tiltak
for trygghet og rettferdighetSosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til politi-
og lensmannsetaten for å få mer synlig politi ut
i gatene i byene. Større satsing på kriminalomsorg
for å hindre tilbakefall til kriminalitet er nødvendig.
Sosialistisk Venstreparti går også imot hevingen
av rettsgebyrene som gjør det vanskeligere for mennesker
uten god økonomi å reise sin sak i rettssystemet.
– Aktiv kulturpolitikkSosialistisk Venstreparti vil gi bedre kår for kunsten
og kulturen i samfunnet. Utøvelse og opplevelse av kunst
og kultur er også verdiskapning.
– Gjennomføring
av reformen for psykisk helsevernSosialistisk Venstreparti vil foreslå å bevilge
de midler som er nødvendig for å gjennomføre
denne viktige reformen innen den fristen som Stortinget har vedtatt.
– Økt
satsing på barnehager
Sosialistisk Venstreparti vil øke farten i barne-hageutbygginga
for å nå målet om full barnehagedekning
innen år 2000. Foreldrebetalingen har økt kraftig
de siste årene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å sette
av midler til å redusere denne.
– Selvstendige
rettigheter til fødselspenger for fedreSosialistisk Venstreparti foreslår å starte
denne viktige familiereformen neste år for å gi
familien bedre økonomisk mulighet til å la far
ta ut fødselspermisjon.
– Sterkere
miljøinnsats og satsing på alternativ energiSosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
miljøinnsatsen nasjonalt, internasjonalt og i kommunene. Sosialistisk
Venstreparti legger inn en storsatsing til forskning på alternativ,
fornybar energi.
– Flere tiltaksplasser
og satsing overfor yrkeshemmedeI en situasjon hvor ingen venter ytterligere nedgang i ledigheten,
vil Sosialistisk Venstreparti holde tiltaksnivået oppe.
Sosialistisk Venstreparti satser også ekstra på tiltak
overfor yrkeshemmede. Opplæring og yrkestrening er nødvendig
for at folk ikke skal bli varig utstøtt av arbeidsmarkedet.
– Redusert
skatt på sykdomSosialistisk Venstreparti går imot sentrumsregjeringens
forslag om omfattende økte egenbetalinger i helsevesenet.
Skatt skal betales etter økonomisk evne, ikke etter behovet
for helsetjenester.
Dette medlem viser for øvrig
til sin fraksjonsmerknad.
Hovedsatsingsområdene i
den økonomiske politikken til Tverrpolitisk Folkevalgte
er justis, forsvar, utdanning, kystkultur, samferdsel, kommunesektoren, helsesektoren,
maritim næring, fiskerinæringen og sikkerheten
til sjøs.
I forhold til Regjeringens forslag øker komiteens medlem
fra Tverrpolitisk Folkevalgte bevilgningene til rettsvesenet,
politiet og Politihøyskolen.
Tverrpolitisk Folkevalgte mener at den reelle
stagnasjonen eller nedgangen i bevilgningene til Forsvaret som Regjeringen legger
opp til er å spille hasard med mulighetene til å møte
eventuelle militære utfordringer i fremtiden. Dette
medlem vil derfor øke bevilgningene til Forsvaret.
I tillegg ønsker dette medlem å komme i gang med
byggingen av K/S «Svalbard», da Norge
har store interesser i nordområdene og i farvann som i
store deler av året er islagt.
Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å styrke
kirke- og utdanningssektoren ved økte bevilgninger til
drift, nyanskaffelser/nybygg, bygging av studentboliger, rentestøtte i
Lånekassen, ekstrastipend til studenter i utkantkommuner,
Nordland Kunst- og Filmskole og kirkelig virksomhet i kommunene.
Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å bevare
kystkulturen og øker bevilgningene til vern av fredede
og bevaringsverdige kulturminner og -miljø og fartøyvern.
Tverrpolitisk Folkevalgte vil øke bevilgningene
til riksveier og fylkesveier da dette medlem mener det er bedre å investere
i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i
utlandet.
En god økonomi i kommuner og fylkeskommuner er avgjørende
for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende
og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn.
Ut ifra dette vil Tverrpolitisk Folkevalgte øke bevilgningene
til innbyggertilskudd/inntektsutjevning, regionaltilskudd,
skjønns-tilskudd og Nord-Norge-tilskudd.
Dette medlem ønsker
også å styrke helsesektoren med ekstra bevilgninger
som skal gå til innsatsstyrt finansiering av sykehusene.
Tverrpolitisk Folkevalgte er bekymret over
at Regjeringen vil nedprioritere den maritime næringen
ved å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk og å senke
verftsstøtten. Tverrpolitisk Folkevalgte vil derfor gå inn
for å beholde refusjonsordningen og, i forhold til Regjeringens
forslag, øke verftsstøtten med 2 pst.
Tverrpolitisk Folkevalgte peker på at
fiskerinæringen er den nest største eksportnæringen
i Norge. Dette medlem mener at det satses for lite
på å tilfredsstille kravene til nødvendig
infrastruktur. I tråd med dette går dette medlem
inn for å øke bevilgningene til fiskerihavneanlegg
og farleder. Dette medlem ønsker også at
de som velger en utdanning rettet mot næringen, skal få en
mest mulig realistisk opplæring og vil bevilge midler til
et nytt opplæringsfartøy ved Nordland Fiskerifagskole.
Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det ikke
gis et tilfredsstillende tilbud om redningshjelp for de næringene
som er avhengig av å operere på havet og under værforhold
som kan være særlig tøffe. Dette
medlem vil derfor øke midlene til Redningstjenesten slik at
tjenesten kan utvides i en del av landet uten å måtte redusere
i en annen. Redningsselskapets innsats er også uvurderlig,
og dette medlem ønsker å opprettholde
den tjenesten som det gir.
Men uansett hvor god redningstjenesten er, vil
vi nok måtte regne med ulykker der hjelpen kommer for sent. Da
er det viktig at de etterlatte føler at alt er gjort for å finne
dem som omkommer. Dette medlem vil derfor bevilge
midler til fond for søk etter omkomne på havet.
Tverrpolitisk Folkevalgte mener at nivået
på skatter og avgifter er for høyt og at det med
dagens overskudd på statsbudsjettet er rom for både å opprettholde dagens
tjenestetilbud og senking av nivået på skatter
og avgifter. Dette medlem vil derfor redusere skatter og
avgifter i forhold til Regjeringens opplegg.
Dette medlem fremholder at, til
tross for både skattereduksjoner og økte bevilgninger
for å opprettholde dagens tjenestetilbud, ligger det en
innstrammingseffekt i dette medlems budsjettforslag på 0,1
pst. i forhold til statsbudsjettet for 1998.
Tabell 3.1
Budsjettkapittel i rammeområde
1 (Statsforvaltning) med framlegg til løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99) med
Tillegg 4 og 8. Tal i tusen kroner.
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 4 og 8 |
1 | Det kongelige hus | 25 600 |
11 | Slottet, Bygdø kongsgård og
Oscarshall (jf. kap. 3011) | 45 517 |
20 | Statsministerens kontor (jf.
kap. 3020) | 38 848 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 66 773 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 193 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 378 000 |
1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 169 661 |
1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | 21 500 |
1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid | 135 644 |
1510 | Fylkesmannsembetene | 331 851 |
1520 | Statskonsult - Direktoratet
for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) | 81 332 |
1521 | Statens informasjonstjeneste
| 43 151 |
1522 | Statens forvaltningstjeneste
(jf. kap. 4522) | 284 341 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 208 176 |
1540 | Statens Pensjonskasse (jf.
kap. 4540) | 113 448 |
1541 | Pensjoner av statskassen | 32 025 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse og
Pensjonsordningen for apoteketaten | 5 635 063 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 253 426 |
1545 | Ventelønn m.v. (jf.
kap. 4545) | 163 588 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 19 000 |
1550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 4550) | 67 892 |
1560 | Pristilskudd | 48 238 |
1580 | Bygg utenfor husleieordningen | 1 337 533 |
1581 | Kompensasjon til Luftfartsverket for
overføring av Fornebu | 2 301 120 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 87 000 |
2445 | Statsbygg (jf.
kap. 5445) | 1 261 880 |
| Sum utgifter | 13 343
607 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 4 og 8 |
3011 | Slottet, Bygdø kongsgård og
Oscarshall (jf. kap. 11) | 32 |
4500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 1500) | 1 083 |
4520 | Statskonsult - Direktoratet
for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520) | 17 190 |
4522 | Statens forvaltningstjeneste
(jf. kap. 1522) | 48 313 |
4540 | Statens Pensjonskasse (jf.
kap. 1540) | 43 704 |
4545 | Ventelønn m.v. (jf.
kap. 1545) | 27 258 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 49 024 |
4550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 1550) | 42 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445)
| 1 162 611 |
5446 | Salg av eiendom
på Fornebu | 30 000 |
| Sum
inntekter | 1
379 257 |
| Netto
rammesum | 11 964
350 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i sine respektive
forslag til rammevedtak lagt til grunn at kap. 1530 Tilskudd til
de politiske partier økes med 10mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag, mot en tilsvarende reduksjon i rammeområde
20 Tilfeldige utgifter og inntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 11816686000 kroner. Dette
er en reduksjon på om lag 148 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
Gul bok med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 og 8.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen prioriterer
arbeidet med å styrke grunnlaget for økt verdiskaping,
effektiv ressursbruk og rettferdig velferdsfordeling i samfunnet. Disse medlemmer ser
at Norge har behov for en offentlig forvaltning for å sikre
likeverdige tilbud over hele landet, og er tilfreds med at Regjeringen
har som målsetting å ha en tilgjengelig, helhetlig,
effektiv og styrbar forvaltning.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen har satt ned et brett sammensatt slottsutvalg, under ledelse
av AAD, til å føre tilsyn med vedlikeholdssituasjonen
og restaureringsbehovene ved de statseide kongelige eiendommene
(Slottet, Bygdøy kongsgård, Oscarshall, Gamlehaugen og
Stiftsgården). Disse medlemmer er av den
oppfatning at disse eiendommene har vært forsømt
over lengre tid, og at det trengs en grundig gjennomgang og tiltaksplan
for å forhindre ytterligere forfall.
Disse medlemmer har også merket
seg at arbeidet i kongeleiligheten er blitt stoppet inntil videre,
i forståelse med kongeparet, og at AAD vil komme tilbake
til spørsmålet om videreføring av slottsprosjektet i
Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Disse medlemmer er kjent med
at det foregår en intern organisasjonsprosess i Statsbygg,
og at AAD i 1999 vil se på om det skal gjennomføres
endringer i Statsbyggs rammevilkår. Disse medlemmer ser behovet
for å vurdere styring og organisering av Statsbygg i sammenheng
med endringene i de ytre rammevilkårene, og ser det fremdeles
som strategisk viktig og ønskelig at staten, gjennom Statsbygg,
har råderett over en viktig aktør i bygge- og
eiendomsmarkedet der statlige virksomheter vil være store
kunder. Men disse medlemmer er enig med departementet
i at det er naturlig å vurdere nærmere hva slags
eiendomskategorier som det vil være viktig for staten å eie og
forvalte selv.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 11819350000 kroner, som er
en reduksjon på 145 mill. kroner i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 1 settes til 11257963000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 706mill.
kroner.
Innenfor ramme 1 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 1380976000 kroner, som er en økning
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 1719000 kroner, og at utgiftene skal settes
til 12638939000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 704668000
kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har programfestet å fjerne partistøtten
og foreslår derfor dette.
Disse medlemmer vil i størst
mulig grad redusere pensjonene i AFP-ordningen. AFP er en avtale mellom
partene i næringslivet og bør således
finan-sieres av disse. En statlig oppmuntring av disse ordninger
i perioder med et stramt arbeidsmarked kan virke svært
negativt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 1 settes til netto 11750450000 kroner,
som er om lag 214 mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 1 vil Høyre
at inntektene skal være 1379257000 kroner og at utgiftene
skal settes til 13119707000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til innenfor ramme 1 vil innebære
en viss reduksjon i bevilgningene til administrasjon m.v., herunder
reduserte bevilgninger til AAD, fylkesmannsembetene, Statskonsult
og konkurransetilsynet på til sammen 46,4 mill. kroner.
Videre vil Høyre foreslå reduserte tilskudd til
kompetanseutvikling og tjenestemannsorganisasjonene på til
sammen 77,5 mill. kroner, og reduserte bevilgninger til ventelønn på 100
mill. kroner. Samlet vil Høyres forslag innebære
en reduksjon på 1,9 pst. i ramme 1.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 11974350000 kroner, som er
en økning på 10 mill. kroner i forhold til det
beløp som følges av Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4 og 8.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår
at netto rammesum settes til 11974350000 kroner.
Tabell 3.2
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 1 (Statsforvaltning)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med Tillegg
nr. 4 og 8 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 4 og 8 | 11 964 350 | |
AP | 11 816 686 | - 147 664 |
KrF, SP og V | 11 819 350 | - 145 000 |
FrP | 11257963 | - 706 387 |
H | 11 750 450 | - 213 900 |
SV | 11 974 350 | + 10 000 |
TF | 11 974 350 | + 10 000 |
Tabell 3.3
Budsjettkapittel i rammeområde
2 (Familie og forbrukar) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99)
med Tillegg 7. Tal i tusen kroner.
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 7 |
800 | Barne- og familiedepartementet
(jf. kap. 3800) | 76 156 |
830 | Foreldreveiledning og samlivstiltak | 5 500 |
840 | Tilskudd til
krisetiltak | 43 190 |
841 | Familievern og konfliktløsning | 131 277 |
844 | Kontantstøtte | 2 829 300 |
845 | Barnetrygd | 12 339 156 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid m.v. | 17 954 |
847 | Kompetansesenter for likestilling | 4 841 |
848 | Likestillingsombudet | 4 495 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 6 371 |
852 | Adopsjonsstøtte | 13 000 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
| 172 854 |
856 | Barnehager | 4 607 350 |
857 | Barne- og ungdomstiltak
| 100 262 |
858 | Statens ungdoms- og adopsjonskontor
| 12 445 |
860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 3860) | 68 645 |
862 | Positiv miljømerking | 2 500 |
865 | Forbrukerpolitisk forskning,
forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid | 5 839 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning (jf.
kap. 3866) | 16 652 |
868 | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | 8 878 |
2530 | Fødselspenger og
adopsjonspenger | 7 459 580 |
| Sum utgifter | 27 926
245 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 7 |
3858 | Statens ungdoms- og adopsjonskontor
| 1 230 |
3860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 860) | 16 834 |
| Sum
inntekter | 18
064 |
| Netto
rammesum | 27 908
181 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret over forslaget om svekkelser i utbyggingen av tjenestetilbudet
for barn, og en utvikling mot stadig økt foreldrebetaling
for disse tjenestene. Disse medlemmer tar utgangspunkt
i at hovedtyngden av dagens småbarnsforeldre faktisk ønsker å være
yrkesaktive, samtidig med at de bruker mer tid sammen med barna.
Disse medlemmer mener det må være
et mål å legge til rette for en yrkestilknytning
som både er praktisk og økonomisk forenlig med å ha
omsorg for barn. Disse medlemmer står fast
ved målet om gode, rimelige barnehager med full behovsdekning
innen år 2000. Disse medlemmer vil arbeide
mot at barnehager blir nedlagt og vi vil bidra til at kommunene igjen
satser på å bygge flere barnehageplasser, samt
at foreldrebetalingen reduseres. Disse medlemmer går
inn for at det bygges 12500 nye barnehageplasser i 1999, og viser
samtidig til at dette er en økning på 10000 i
forhold til regjeringen Bondeviks opplegg.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør,
og mener at barne- og ungdomsorganisasjonene må ha gode arbeidsmuligheter. Disse
medlemmer mener at barn og unge skal sikres gode og allsidige
tilbud, og for at dette skal skje er offentlig støtte bærebjelken
for det frivillige barne og ungdomsarbeidet.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 2 bevilges med 25844681000 kroner. Dette
er en reduksjon på om lag 2064 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1, med Tillegg nr. 7.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og den økning
for ramme 2 følger av det som er foreslått. Disse
medlemmer merker seg at økningen i hovedsak skyldes
innføring av kontantstøtte, men merker seg også de økte
bevilgninger til barnehagene og økt avsetning til fødsels-
og adopsjonspenger.
Disse medlemmer mener dette er
en svært viktig familiepolitisk reform som sikrer større
valgfrihet, og mer tid til familien og større likhet i
overføringene til barnefamiliene. Disse medlemmer mener
at kontantstøtten representerer en oppvurdering og anerkjennelse
av familiens egen omsorgsinnsats. Disse medlemmer vil
understreke at en politikk som styrker familiens situasjon vil bidra
til å gjøre storsamfunnet bedre å leve
i og vil medvirke til å sikre de som vokser opp et trygt
oppvekstmiljø. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen har gjort dette ved å legge til rette
for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene gjennom
kontantstøtte og økt barnehagedekning.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om barnehager i
1999, der det vil bli drøftet hvordan kommunale og private
barnehager kan sikres gode og stabile rammebetingelser, både økonomisk,
juridisk og pedagogisk. Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det skal tilbys barnehageplass til alle som ønsker
det, og at barnehagetilbudet skal dekke barnets og familiens behov
for både kvalitet og fleksibilitet.
Disse medlemmer ser det som positivt
at Regjeringen forslår å øke den øvre
rammen for fradrag av dokumenterte utgifter til pass og stell av
barn som kan trekkes fra på den alminnelige inntekt i selvangivelsen, med
4 300 kroner til 25 000 kroner for ett barn, og med 5 300 kroner
til 30 000 kroner for to eller flere barn.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 2 bevilges med 28538181000 kroner, som er
en økning på 630 mill. kroner i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til barnetrygd i samråd med Regjeringen vil
bli foreslått økt med 640 mill. kroner utover
Regjeringens forslag, og dermed innebærer opprettholdelse
av småbarnstillegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til 28598211000
kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på om lag 690mill.
kroner.
Innenfor ramme 2 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 18064000 kroner, som Regjeringens forslag,
og at utgiftene skal settes til 28616275000 kroner, som er en økning
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 690 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil foreslå at utgiftene til barnetrygd settes
826mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag, hvilket
innebærer opprettholdelse av småbarnstillegget og
gjeldende søskengradering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 2 settes til netto 28406181000 kroner,
som er 498 mill. kroner mer enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 2 mener Høyre at
inntektene skal settes til 18064000 kroner og at utgiftene skal
settes til 28424245000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett går mot Regjeringens
forslag om å fjerne småbarnstillegget for barn
som mottar kontantstøtte. Regjeringens forslag er ikke
noe annet enn en utspekulert måte å redusere kontantstøtten
fra 36000 kroner pr. år, slik familiene er forespeilet,
til 28000 kroner pr. år. Dette innebærer en styrking
av bevilgningen til barnetrygd på 660 mill. kroner. Samtidig
viser disse medlemmer til at Høyres modell
for kontantstøtte, der utdelingen skjer gjennom dagens
barnetrygdsystem. Denne modellen er langt enklere å administrere,
og Regjeringen eget anslag for merkostnadene til administrasjon
for sin modell er 65 mill. kroner. Disse medlemmer har
lagt til grunn at man går over til Høyres kontantstøttemodell,
slik at det spares 65 mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger
til BFD, foreldreveiledning og samlivstiltak, kompetansesenter for
likestilling, Forbrukerrådet og barne- og ungdomstiltak,
på til sammen 15 mill. kroner. Det vil også bli
foreslått redusert bevilgning til morsmålstrenere
i barnehager på 82 mill. kroner. Dette forslaget må ses
i sammenheng med at Høyre ønsker å legge
forholdene bedre til rette for integrering gjennom styrket norskopplæring.
Samlet vil Høyres forslag innebære en styrking
av ramme 2 på 1,8 pst.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst
S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
følgende hovedprioriteringer innenfor rammeområde
2:
Barnevern og barne- og ungdomsarbeid
Barnevernet har sterkt behov for en styrking,
både ressurs- og personellmessig, for å kunne
drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både
på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede
har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste.
Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene,
sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og
personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er
hjelpetrengende og må aldri faller mellom to stoler grunnet
ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette
tiltak. Den satsing det legges opp til i forhold til barne- og ungdomsvernet
i statsbudsjettet for 1999 er på ingen måte tilstrekkelig
for å møte de problemer vi i dag skal sette innsats
inn i forhold til. Det bør bevilges 30mill. kroner ekstra
til tiltak i barne- og ungdomsvernet.
Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene
er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere
på bredt plan og skaper viktige aktivitetstilbud for barn
og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres
til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet,
og med det få større innflytelse må vi
også satse på organisasjonene hvor ungdom er aktive
og bruker av fritiden sin. Det bør bevilges 7mill. kroner
til tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Fritidsaktiviteter
og kultur er av stor viktighet for barn og ungdoms trivsel. Allaktivitetshus
gir en slik muligheten og kan også bidra til å minske
vold, mobbing og rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom
får ta del i og selv bidra til. I de større bysamfunnene
har det vært påpekt viktigheten av å styrke
tiltak for barn og unge.
Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør
ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av egne
ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette
kan også føre til en styrking i samarbeid mellom
barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og
annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, samt andre rettet mot barn
og unge i de større byene er det viktig å styrke
ytterligere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta
på alvor den vold og de problemer vi ser, særlig
tydelig i de større bysamfunnene, og det må en
større satsing til enn det man til nå har hatt.
All erfaring viser at godt forebyggende arbeid virker og ressursene
må gis. Det bør bevilges 6mill. kroner ekstra
til ungdomstiltak i større bysamfunn.
Barn, barnehager - økt valgfrihet for
småbarnsforeldre
Kontantstøtteordningen gir ikke først
og fremst foreldre større valgfrihet til å være
hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger
barnehageplass med kontantstøtte. Sosialistisk Venstreparti mener
man må gjøre mer for å bidra til å gjøre
barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved
at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetalingen som
kreves. Barnehager skal være tilgjengelig for barn uten
at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en strek økonomisk
byrde.
Mange barnehager har lagt ned barnehageplasser
i 1998 og det er stagnasjon i bygging av nye barnehager. Private
barnehager står i fare for å måtte stenge
på grunn av innføringen av kontantstøtteordningen.
Med den progresjon i barnehageutbyggingen man nå har og kommunenes
tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse av nye prosjekter vil
man ikke nå målsettingen om full barnehageutbygging
innen år 2000.
Sosialistisk Venstreparti mener det må en
betydelig styrking til med større mulighet til fleksible
oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre
kan redusere sin egen arbeidstid.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå at
driftstilskuddet økes med til sammen 553,5mill. kroner
for å øke utbyggingen av barnehageplasser, for
at oppholdsbetalingen skal kunne reduseres og for å utvikle
flere deltidstilbud i barnehagene. Sosialistisk Venstreparti vil
også foreslå å gi fedre egne permisjonsrettigheter med
en kostnad på 250mill. kroner, med en første års kostnad
på 45 mill. kroner. Småbarnstillegget bør beholdes
i den form det i dag har.
Likestillingspolitisk arbeid
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
sterkere satsing på ulike likestillingspolitiske tiltak.
Det betyr blant annet en styrking av det viktige arbeidet Kompetansesenter
for likestilling og Likestillingsombudet gjør. Sosialistisk
Venstreparti mener at det ikke er mulig å gjøre
et godt og utviklende arbeidet på dette området, både
i forhold til kvinner og menn, med bevilgninger til de etatene som
skal stå for slik arbeid som er gitt ut fra meget stramme
rammer. Likestillingspolitikk må hele tiden foregå og
utvikles og det kan sikres ved å vise at dette arbeidet
og dette feltet fremdeles prioriteres. I tillegg er det viktig at
man får utvidet forsøk med ordning med 6-timersdag,
og at man kan få flere erfaringer utover de man har fått
fra prosjektet i Oslo kommune. Det vil også gi et videre
og bedre grunnlag for evaluering og utvidelse til mer permanente
ordninger. De kvinnene som deltok i prosjektet i Oslo var i stor grad
fornøyd med de mulighetene det fikk i forhold til arbeidstid.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår
at ramme 2 settes til netto 26363181000 kroner, som er 1545 mill.
kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter
i hovedsak Regjeringens rammeforslag. Dette medlem ønsker
likevel en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen
fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare
kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse
fraflyttingen, men også satse på kulturelt og
holdningsskapende arbeide.
Dette medlem vil derfor senere
foreslå at det avsettes 2,5mill. kroner mer til ungdomssatsing
under kap. 857 post 74 Ungdomssatsing i distriktene.
Dette medlem mener at utgifter
i rammeområde 2 skal være på 27928745000
kroner og inntekter på 18064000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 27910681000 kroner.
Tabell 3.4
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 2 (Familie og forbrukar)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp.
nr. 1 (1998-99) med
Tillegg nr. 7 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 7 | 27 908 181 | |
AP | 25 844 681 | - 2 063 500 |
KrF, SP og V | 28 538 181 | + 630 000 |
FrP | 28 598 211 | + 690 030 |
H | 28 406 181 | + 498 000 |
SV | 26 363 181 | - 1 545 000 |
TF | 27 910 681 | + 2 500 |
Tabell 3.5
Budsjettkapittel i rammeområde
3 (Kultur) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 4. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 4 |
300 | Kulturdepartementet | 62 344 |
301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. Kap. 3301) | 22 704 |
320 | Allmenne kulturformål | 437 242 |
321 | Kunstnerformål | 235 136 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
design (jf. Kap. 3322) | 193 670 |
323 | Musikkformål (jf.
Kap. 3323) | 412 902 |
324 | Teater- og operaformål (jf.
Kap. 3324) | 747 958 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. Kap. 3326) | 299 219 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
Kap. 3328) | 355 505 |
329 | Arkivformål (jf.
Kap. 3329) | 145 018 |
334 | Film- og mediaformål
(jf. Kap. 3334) | 301 729 |
335 | Pressestøtte | 251 700 |
398 | Informasjonsberedskap,
Norsk rikskringkasting | 2 590 |
| Sum utgifter | 3 467
717 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 4 |
3301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. Kap. 301) | 4 550 |
3305 | Inntekter fra Norsk Tipping
AS | 1 556 600 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
design (jf. Kap. 322) | 4 436 |
3323 | Musikkformål (jf.
Kap. 323) | 10 600 |
3324 | Teater- og operaformål (jf.
Kap. 324) | 9 103 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. Kap. 326) | 13 650 |
3328 | Museums- og
andre kulturvernformål (jf. Kap. 328) | 13 650 |
3329 | Arkivformål (jf.
Kap. 329) | 4 913 |
3334 | Film- og mediaformål
(jf. Kap. 334) | 19 738 |
| Sum
inntekter | 1
637 240 |
| Netto
rammesum | 1 830
477 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å føre en kulturpolitikk som gir
opplevelse og deltakelse for den enkelte. Disse medlemmer ønsker å gi
barn og unge større utfoldelsesmuligheter og rom for skapende
utvikling. I særlig grad vil det være en utfordring å gi
ungdommen bedre muligheter for utvikling og utfoldelse innenfor egne
kulturuttrykk.
Disse medlemmer ser at formidling
av kunnskap, informasjon og kultur er nøkkelen til økt
deltakelse og egenutvikling. Disse medlemmer viser også til
at medieutviklingen og informasjonsteknologien i økende
grad vil prege samhandling og kulturelle uttrykksformer, noe som
også vil påvirke virksomheten i etablerte institusjoner
innenfor kultur og utdanning.
Disse medlemmer vil understreke
hvor viktig de frivillige organisasjonenes rolle er som formidlere mellom
fagmiljøer og publikum.
Disse medlemmer viser til at
hovedutfordringen i mediepolitikken fremover vil være å sikre
mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og gi allmennkringkastingen
og pressen stabile rammevilkår og mulighet til å oppfylle
behovet for kvalitet og allsidighet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at mediene også har en viktig kulturpolitisk
rolle. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at
det opprettholdes et bredt allmennkringkastingstilbud, og vil fortsatt
støtte opp om film- og fjernsynsproduksjon, da særlig
rettet mot barn og unge.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 3 bevilges med 1830477000 kroner. Dette
er det samme beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens budsjettforslag
for 1999 der en til tross for en stram økonomisk situasjon
finner rom for en økning av kulturbudsjettet, noe som viser
denne Regjeringens prioriteringer og kulturelle profil.
Disse medlemmer støtter
innretningen på bevilgningen til tusenårsskiftet
slik Regjeringen har foreslått. Dette er viktig for å realisere
målsettingen i St.meld. nr. 55 (1997-98) og Stortingets
vedtak om at tusenårsskiftet skal medvirke til et kulturelt
løft for hele landet.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen at det
i dagens økonomiske situasjon er riktig å prioritere det å sikre
driftsgrunnlaget for de etablerte kulturinstitusjonene framfor å etablere
mange nye tiltak.
Disse medlemmer mener en videreføring
nivået på pressestøtten er nødvendig
for å sikre meningsmangfoldet i norsk presse og vil på denne
bakgrunn støtte Regjeringens forslag om å øke
denne bevilgningen med 6,4 mill. kroner i forhold til 1998.
Regjeringens forslag om å øke
bevilgningene til de museer som mottar støtte via fylkeskommunen,
vil etter disse medlemmers syn være et viktig
bidrag til støtte for det lokale kulturarbeidet og således
i tråd med denne Regjeringens kulturpolitiske målsetninger. Likeledes
vil disse medlemmer uttrykke støtte til forslaget
om å la 10 mill. kroner av Regjeringens pott for særlige
distriktspolitiske tiltak, inngå i Kulturdepartementets
samlede satsing på kunst og kultur over hele landet.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 1820477000 kroner, som er
en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til 893968000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 936 mill.kroner.
Innenfor ramme 3 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 1637000 kroner, som i Regjeringens opplegg,
og at utgiftene skal settes til 2531208000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 936 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et fritt og selvstendig kulturliv basert på et minimum
av politikerstyring og mer frivillighet og personlig engasjement.
Fremskrittspartiet har øremerket store deler av budsjettet
til barn og ungdom, og har heller redusert der folk i større
grad bør betale det tilbudet koster, eksempelvis opera,
teater, ballett m.m.
En markering av 1000-års jubileet med
de kostnader og senere forpliktelser dette innebærer, er
også gal bruk av skattebetalernes penger.
Disse medlemmer mener at de som
er kunstnere av yrke bør kunne leve av dette, og har derfor
redusert stipend/garanti-inntekter betraktelig.
Film- og mediaformål er redusert da
det ikke er en statlig oppgave å subsidiere blant annet
produksjon av populær- og underholdningsfilmer.
Pressestøtten vil bli foreslått
fjernet fordi Fremskrittspartiet ønsker en fri og uavhengig
presse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 3 settes til netto 1488177000 kroner,
som er om lag 342 mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 3 mener
Høyre at inntektene skal settes til 1637240000 kroner og
at utgiftene skal settes til 3125417000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne
pressestøtten, noe som gir en innsparing på 251,7
mill. kroner. Videre vil det bli foreslått reduserte bevilgninger
på 108,5 mill. kroner til Kulturdepartementet, kultur-
og kunstnerformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål,
samt film- og mediaformål. Samtidig foreslås økte
bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk og design,
musikkformål, teater- og operaformål og museums-
og andre kulturvernformål. Samlet foreslår Høyre
en reduksjon i ramme 3 på 18,7 pst., der fjerningen av
pressestøtten utgjør hovedtyngden.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst
S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 3.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser.
Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og
identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi
barn og unge muligheter til å være aktive deltakere
i og oppleve kunst og kulturytringer. For dette medlem er
det derfor en sentral målsetting at det satses på kunst
og kultur for barn og unge. Særlig er det en utfordring å sikre
ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.
Dette medlem vil peke på at
kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss, og til å stille spørsmål
ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering
og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre.
Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan
true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette
medlem vil gjennom økte bevilgninger forsvare at
kunstnere og kulturarbeidere får større arm-slag,
og dermed bidra til at kunst og kultur kan ha en viktig rolle som
buffer mot kommersiell enfold og forflatning.
Dette medlem mener det er viktig å styrke
det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser
mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet
vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke
fremmedfrykt og rasisme. Dette
medlem mener det bør satses mer offensivt på presentasjon
av utenlandsk kultur i Norge og norsk kultur i utlandet.
Kunst og kultur har, etter dette medlems mening,
en egenverdi. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor
også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur
gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst
og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige
bygder. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte
rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping
og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer
over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.
Dette medlem vil gjennom å øke
kulturbudsjettet med 223mill. kroner bedre rammene for kulturlivet.
Dette medlem vil trekke fram
følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende
denne rammen:
Allmenne kulturformål
Dette medlem mener at de frie
sceniske grupper har betydd mye for nyskaping innen teater og dans.
De frie sceniske gruppene må få bedre muligheter
gjennom økte midler både til drift og prosjekt.
Dette medlem mener at det er
behov for styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur,
særlig til innkjøp av oversatt skjønnlitteratur
til barne- og unge.
Dette medlem mener at det må settes
av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene
må i større grad enn i dag benyttes til å invitere
kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.
Dette medlem vil peke på at
det er behov for å bygge og rehabilitere/ombygge
nasjonale, lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når
ut til hele befolkningen. Dette medlem viser til
Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det blir slått fast at
tusenårsstedene i fylkene skal finansieres under kap. 320,
nasjonale kulturbygg. Dette medlem mener
at både Troms (Hålogaland teater) og Møre
og Romsdal (Jugendsenteret) må få sine tusenårssteder
i 1999.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:
– Det bevilges
20mill. kroner ekstra til tiltak i regi av Norsk kulturfond/Norsk
Kulturråd.
– Det bevilges 10mill. kroner
ekstra til lokale og regionale kulturbygg.
– Det bevilges 60,2mill. kroner
ekstra til nasjonale kulturbygg.
Stipend og garantiinntekter
Dette medlem viser til at det
i St.meld. nr. 47 (1996-97) om Kunstnerne ble gjort et arbeid for å gjennomgå og
styrke stipend og garantiinntektsordninger for kunstnere.
Dette medlem der ikke at dette
arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i det
framlagte budsjettet og mener at det må en ytterligere
styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle
seg videre og styrke den frie kunstens plass
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at:
Billedkunst, kunsthåndverk og design
Dette medlem vil peke på at
betydningen av at bevilgningene til utsmykking av fylkeskommunale
og kommunale bygg, som for det meste går til utsmykking av
skoler, blir opprettholdt på 1998- nivå.
Dette medlem mener at Jugendsenteret i Ålesund
må få økte midler til drift , og
at midlene under post 322/70 Design,
arkitektur og bygningsmiljø.
Musikkformål
Dette medlem mener det er spesielt
viktig å satse på musikktilbud regionalt og lokalt,
i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som festspillene
i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner
som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand
og Stavanger. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en
opptrappingsplan for symfoniorkestrene.
Dette medlem vil sikre orkestre
som Oslo Sinfonietta og TrondheimSolistene fast drift og dermed langsiktighet
og forutsigbarhet.
Dette medlem mener at det for å stimulere
til plateproduksjon av norsk musikk og norske artister må innføres
en ny og bedre innkjøpsordning for musikk.
Dette medlem mener at Flaxmidlene
til musikklivet på grunnplanet må videreføres
i 1999.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti gjør en rekke påplusninger til musikkformål.
Bl.a. vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:
– Det bevilges
3mill. kroner ekstra festivaler.
– Det bevilges 1,4mill. kroner
ekstra til symfoniorkestre.
– Det bevilges 1mill. kroner ekstra
til Oslo Sinfonietta.
– Det bevilges 1mill. kroner ekstra
til TrondheimSolistene.
– Det bevilge 5mill. kroner ekstra
til innkjøpsordning.
Teater- og operaformål
Dette medlem mener at det er
av stor viktighet at teatrene har muligheter til nyoppsetninger
og utvik-lingsarbeid. Dansens stilling må, etter dette
medlems mening styrkes. Dette kan skje ved økte
bevilgninger til Nye Carte Blanche og ved å få etablert
Dansens Hus i Oslo.
Språk,- litteratur- og bibliotekformål
Dette medlem mener at det er
viktig å se at bibliotek vil få en stadig mer
sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette
er det viktig å styrke bibliotektjenesten, særlig
den mobile bibliotektjenesten og spesialbibliotek, som fengselsbibliotek
og det flerspråklige bibliotek.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå:
– Det bevilges
6mill. kroner ekstra til biblioteklokaler/mobil bibliotektjeneste.
– Det bevilges 3mill. kroner ekstra
til IT.
– Det bevilges 3mill. kroner ekstra
til spesialbibliotek.
Museums- og andre kulturvernformål
Dette medlem vil peke på museenes
sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet
om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold
og kultur- og samfunnsforhold i hele landet.
Dette medlem ser museums- og
kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke
kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i
tilværelsen, og derved styrke identiteten.
Dette medlem mener at det nå må settes
i gang et REVITA-prosjekt til å registrere, bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette
medlem har merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om
et prøveprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune («Dra
te Salhus»)
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå :
– Det bevilges
10 mill. kroner til fellestjenester til museene (Salhus)
– Det bevilges 9 mill. kroner
til tekniske- og industrielle kulturminner
– Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Norsk Arkitekturmuseum
Film- og medieformål
Dette medlem mener det er viktig å støtte
utviklingen av norsk filmproduksjon.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:
Pressestøtte
Dette medlem vil peke på lokalavisenes,
nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes
betydning for en levende samfunnsdebatt , som lokale møtesteder
for meningsutveksling, og som informasjon om lokalt og nasjonalt
kulturliv. Dette medlem viser til at den eneste mulighet
for å begrense de ledende mediers økende makt
over samfunnsdebatten og dagsorden, er å sørge
for at det finnes alternativer. Dette medlem vil
vise til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen
vil foreslå å øke pressestøtten
og tilskuddet til ymse publikasjoner.
Idrettsformål
Dette medlem er uenig i at statlige
tilskudd skal til idrettsformål skal avvikles. Idrettsbevegelsen
er under sterkt kommersielt press, og der er derfor viktig at det
offentlige gjennom statlige og kommunale tilskudd sikrer utvikling
av mosjonsidretten og idrett for barn og unge Dette medlem vil
vise til at Sosialistisk Venstrepart under budsjettbehandlingen
bl.a. vil foreslå:
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår
at ramme 3 settes til netto 2053477000 kroner, som er 223mill. kroner
mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at det bør satses sterkere på å få gjort
tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget
som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert.
Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.
Dette medlem viser til komiteens
merknad til fjorårets statsbudsjett og mener at Det norske
Samlaget og Noregs Mållag bør få egne
poster under kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
og at nesten tilsvarende sum reduseres i post 78 Ymse faste tiltak
i det samme kapittel.
Dette medlem vil senere foreslå at
det under kap. 329 Arkivformål opprettes en ny post 22
Midler til Riksarkivet -privatarkivavdelingen og at det bevilges 2,5mill.
kroner til denne posten.
Dette medlem vil komme tilbake
med forslag om at det under kap. 3326 opprettes to nye poster. En
post 73 Tilskudd Noregs Mållag med 1,5mill. kroner og en post
74 Tilskudd Det norske Samlag med 5,5mill. kroner og at post 78
reduseres med 6494000 kroner til 56212000 kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
i ramme-område 3 skal være på 3470723000
kroner og inntektene på 1637240000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 1833483000 kroner.
Tabell 3.6
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 3 (Kultur)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000
kr | Avvik
frå St.prp.
nr. 1 (1998-99) med
Tillegg nr. 4 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 4 | 1 830 477 | |
AP | 1 830 477 | 0 |
KrF, SP og V | 1 820 477 | - 10 000 |
FrP | 893 968 | - 936 509 |
H | 1 488 177 | - 342 300 |
SV | 2 053 477 | + 223 000 |
TF | 1 833 483 | + 3 006 |
Tabell 3.7
Budsjettkapittel i rammeområde
4 (Utanriks) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1
(1998-99) med Tillegg
nr. 2. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 2 |
100 | Utenriksdepartementet | 312 593 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
Kap. 3101) | 550 033 |
102 | Særavtale i utenrikstjenesten | 131 996 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 5 125 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål
| 51 660 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 583 432 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 99 595 |
141 | Direktoratet for utviklingshjelp
(NORAD) | 149 200 |
142 | NORADs administrasjon av
utenriksstasjonene | 177 414 |
143 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utenriksstasjonene | 69 975 |
150 | Bistand til prioriterte
land og regioner | 2 127 000 |
154 | Opplysningsarbeid, organisasjonsliv
og mellomfolkelig samarbeid | 1 021 300 |
155 | Miljø og naturressursforvaltning | 310 000 |
156 | Tiltak for å bedre
kvinners situasjon og likestilling | 35 000 |
157 | Næringsutvikling
og økonomisk utvikling (jf. Kap. 3157) | 409 500 |
158 | Utredning, forskning, evaluering
og kvalitetssikring | 129 800 |
159 | Tilskudd til ymse hjelpetiltak | 40 066 |
161 | Generelle bidrag – FN-organisasjoner
| 1 684 000 |
163 | Generelle bidrag – finansinstitusjoner
| 802 000 |
164 | Generelle bidrag – andre
organisasjoner | 70 500 |
165 | Bilateral bistand administrert
av internasjonale organisasjoner (multi-bi) | 335 100 |
166 | Gjeldslettetiltak | 250 000 |
191 | Menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak | 1 474 300 |
192 | Fred, forsoning og demokrati | 463 550 |
195 | Tiltak for flyktninger i
Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 375 200 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 259 300 |
480 | Svalbardbudsjettet | 60 518 |
972 | Internasjonale investeringstiltak | 16 000 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
Kap. 4471) | 105 719 |
| Sum utgifter | 12 099
876 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. |
3101 | Utenriksstasjonene (jf.
Kap. 101) | 17 282 |
3157 | Tilbakeføringer
samarbeid med næringslivet (jf. Kap. 157) | 6 700 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
Kap. 1471) | 22 586 |
| Sum
inntekter | 46
568 |
| Netto
rammesum | 12 053
308 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at flere land i våre nærområder har
opplevd et fall i levestandard som truer velferden for store befolkningsgrupper.
I en slik situasjon mener disse medlemmer at det
er viktig å forsterke samarbeidet om utviklingen av det
sivile samfunn i våre nærområder. Spesielt
er situasjonen vanskelig for mange i Russland. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det på rammeområde
4 bevilges 32 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Bevilgningen
bør særlig brukes til å avhjelpe den
akutte humanitære situasjonen i Russland.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 12085308000 kroner. Dette
er en økning på 32 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen der Regjeringen legger
opp til fortsatt arbeid og innsats når det gjelder bekjempelse
av fattigdom i den tredje verden gjennom å øke
utviklingshjelpen med 138mill. kroner. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om å bevilge 10211mill. kroner
til ODA-godkjent bistand. Dette er det høyeste nivået
på utviklingshjelpen noen gang.
De frivillige organisasjonene representerer
en viktig ressurs og utfører et viktig arbeid når
det gjelder utvikling og demokratibygging. Disse medlemmer støtter
således Regjeringens forslag om å øke
bevilgningene til de frivillige organisasjonenes bistands- og informasjonsarbeid
med 44mill. kroner for 1999.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til tiltak for å bedre gjeldssituasjonene
for de fattigste og mest gjeldstyngende landene slik det er presentert
i forslaget til en samlet gjeldsplan.
På bakgrunn av at Norge i 1999 vil
inneha formannskapet i OSSE, ser disse medlemmer det
som naturlig at Norge opprettholder en fortsatt høy profil med
hensyn til vår innsats i det tidligere Jugoslavia, samt
bidra til fremveksten av demokratiske institusjoner og respekt for
menneskerettigheter i de nye OSSE-landene. Disse medlemmer støtter
forslaget om å øke bevilgningene til det tidligere
Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land med 36,5mill. kroner sammenlignet
med 1998.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2, og vil samtidig trekke frem
at det er besluttet å tilrettelegge for norsk deltakelse
i det polske Ecofund. Dette er et miljøfond som har sitt
utgangspunkt i Polens gjeldsavtaler til Norge. Det polske Ecofund
vil støtte opp om våre nærområder i Øst-Europa,
og samtidig gi norsk næringsliv mulighet til å bidra
med miljøteknologi i Polen. Ved norsk deltakelse kan også vi
være med på å redusere forurensningen
som også rammer oss. Samtidig vil norsk deltakelse i det
polske Ecofund være gunstig med tanke på fremtidig
kvotehandel.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 11926208000 kroner, som er
en reduksjon på 127,1 mill. kroner i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til 4487730000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 7566
mill. kroner.
Innenfor ramme 4 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 46568000 kroner, som i Regjeringens opplegg,
og at utgiftene skal settes til 4534298000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
opplegg på om lag 7566 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
vesentlige reduksjoner når det gjelder de offentlige utgifter
til utviklingshjelp, og mener at u-hjelp i første rekke
bør være en oppgave for den enkelte nordmann som
selv bør kunne bestemme hvor pengene skal gå ut
fra den kjennskap og den tillit vedkommende har til det enkelte
prosjekt, person eller organisasjon.
Disse medlemmer er oppmerksomme
på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom
og nød, men vil peke på at dette først
og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det
har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har
vært styrt av en priviligert maktelite som støtter
seg til militæret, politiet og et korrupt byråkrati
som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert med u-hjelpsmidler. Utviklingslandene har
sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk
produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer
i vekst for nasjonene som helhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 4 settes til netto 10896242000 kroner,
som er om lag 1157 mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 4 legger
Høyre til grunn at inntektene settes til 46568000 kroner
og at utgiftene settes til 10942810000 kroner.
Disse medlemmer mener Norge må konsentrere den
utenrikspolitiske innsatsen om å:
– motarbeide
en marginalisering av Norge i Europa for bedre å ivareta
landets interesser
– ha en aktiv nærområdepolitikk
– styrke de atlantiske båndene
som fortsatt er svært viktige for norsk sikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker å styrke Norges innsats
i Nordvest-Russland, med økt satsing på atomsikkerhetstiltak,
demokratibygging og bistand til å avhjelpe sosial nød.
Bistandspakken til området på 80 mill. kroner
formidlet gjennom humanitære organisasjoner i Nordvest-Russland
vil også bli foreslått i år. I tillegg
mener Høyre at Norge må bidra til utvidelsesprosessen
i EU gjennom ulike prosjekter som kan forberede søkerlandene
på medlemskap i EU. Høyre ønsker også å opprettholde
et høyere nivå på bevilgningene til demokratitiltak
i Sentral- og Øst-Europa i regi av ulike frivillige organisasjoner. Disse medlemmer går
mot den foreslåtte nedleggelsen av Europaprogrammet. I
en tid da EU gjennomgår gjennomgripende og omfattende endringer
som vil prege hele kontinentet og Norges rammebetingelser, bør
forsk-ningsprogrammet videreføres. For å bøte
på det demokratiske underskuddet i EØS-avtalen ønsker
Høyre å bevilge midler til partienes, frivillige
organisasjoners og arbeidslivsorganisasjoners kontaktarbeid overfor ulike
EU-organer. Samlet vil det bli foreslått økte bevilgninger
på 215 mill. kroner til disse tiltakene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil effektivisere norsk bistand og øke fokuset
på måloppnåelse og kvalitet i utviklingshjelpen.
I dag er det for dårlig resultatoppnåelse i norske
bistandsprosjekter og prosjekter gjennom FN. En stor del av bistanden
går til land med dårlig styring, hvor u-hjelpen
ikke bidrar til varig reduksjon i fattigdommen. Høyre mener
også at bistanden har større sjanse for å lykkes
dersom vi konsentrer innsatsen om færre samarbeidsland.
På denne bakgrunn vil Høyre foreslå reduserte
bistandsbevilgninger.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst
S. nr. 3 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme er rettet
inn mot målsettingen å nå FNs målsetning
om 1pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene til bistand med i overkant av 500mill. kroner i forhold til
det budsjett sentrumsregjeringen la frem. Sosialistisk Venstreparti
utfordrer de andre partiene til å støtte en slik økning,
for ved en slik årlig bevilgning til bistand vil Norge
komme opp i 1pst. av BNI etter fire år.
Dette medlem vil peke på at
Sosialistisk Venstreparti særlig ønsker å øke
den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg vil
Sosialistisk Venstreparti redusere bevilgningene til næringslivet
ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering
og kutte all støtte til blandede kreditter.
Dette medlem mener det er viktig
at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det
gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke den direkte støtten
til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til forslagene
i Regjeringens opplegg.
Dette medlem legger stor vekt
på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen
i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas
sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen
mellom NATO og Russland er av stor betydning og Sosialistisk Venstreparti
mener det kan bidra til å gjøre NATO til et av
de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige
målet må være å trekke Russland
med i det europeiske sikkerhetssamarbeid på alle plan.
De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa
er etter dette medlems vurdering knyttet til demokrati
og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt,
men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at
Norge holder et høyt nivå på sin støtte.
Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er
uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene
sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt
miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen
er etter dette medlems syn av vital betydning for disse landenes
videre utvikling.
Dette medlem vil påpeke
de store kuttene sentrumsregjeringen har foreslått i midlene
til Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå å øke
støtten til Øst-Europa med 151,3mill. kroner.
Dette medlem viser til at Afrika
er fortsatt et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og
støtte. Det er viktig at Afrika ikke «glemmes» når Norge
de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot
Midtøsten og Asia. Dette medlem vil påpeke at
konflikter som krigen i Kongo er et eksempel på at vår
egen oppmerksomhet ikke gir rom for store kriser på det
afrikanske kontinent. Dette medlem går inn for å øke
den direkte støtten til landene Zambia, Mosambik, Zimbabwe,
Uganda og Malawi.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har protestert kraftig på at en stadig større
del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene.
Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å halvere støtten
ved bruk av parallellfinansiering og å kutte all støtte
gjennom blanda kreditter.
Dette medlem er imot å bruke
penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for
flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet.
Dette er utgifter som Sosialistisk Venstreparti mener skal dekkes
over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette
medlem er skuffet over at regjeringspartiene ikke har gjennomført
en slik reform, som de selv har vært enige i tidligere,
hvor pengene til disse tiltakene over på budsjettet til
Kommunaldepartementet. Dette medlem foreslår
derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge,
fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett
uten at dette går utover målet om at over 1pst.
av BNI skal gå til u-hjelp.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår
at ramme 4 settes til netto 12227408 000 kroner, som er 174mill.
kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter
i all hovedsak Regjeringens rammeforslag, men slutter seg til Høyres
synspunkter når det gjelder nivået på bevilgningene
til bistanden og satsingen på atomsikkerhetstiltak i Sentral-
og Øst-Europa og bevilgningen til humanitær hjelp
til Nordvest-Russland.
Dette medlem mener at når
den økonomiske situasjonen i landet må føre
til reduksjoner i det offentlige tilbudet, må også hjelpen
til u-landene reduseres.
Dette medlem vil etter hvert
foreslå at bistanden reduseres med 1320mill. kroner og
at det bevilges 110mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i samsvar med
Høyres forslag og at det bevilges 80mill. kroner til humanitær
hjelp til Nordvest-Russland.
Dette medlem mener at utgiftene
i rammeområde 4 skal være på 10969876000
kroner og inntektene på 46568000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 10923308000 kroner.
Tabell 3.8
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 4 (Utanriks)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 2 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 2 | 12 053 308 | |
AP | 12 085 308 | + 32 000 |
KrF, SP og V | 11 926 208 | - 127 100 |
FrP | 4 487 730 | - 7 565 578 |
H | 10 896 242 | - 1 157 066 |
SV | 12 227 408 | + 174 100 |
TF | 10 923 308 | - 1 130 000 |
Tabell 3.9
Budsjettkapittel i rammeområde
5 (Justis) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
61 | Høyesterett (jf.
kap. 3061) | 42 818 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 239 473 |
405 | Lagmannsrettene (jf. kap.
3405) | 116 477 |
410 | Herreds- og byrettene (jf.
kap. 3410) | 831 511 |
414 | Domsutgifter | 47 744 |
430 | Kriminalomsorg i anstalt (jf.
kap. 3430) | 1 288 049 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 73 715 |
435 | Kriminalomsorg i frihet (jf.
kap. 3435) | 110 644 |
440 | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | 5 316 473 |
442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 3442) | 139 776 |
445 | Den høyere påtalemyndighet (jf.
kap. 3445) | 58 115 |
446 | Kontrollen med den militære
disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446) | 3 793 |
448 | Grensekommissæren | 3 499 |
449 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 3449) | 109 066 |
450 | Sivile tjenestepliktige (jf.
kap. 3450) | 250 863 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 96 258 |
460 | De særskilte etterforskningsorganene | 6 615 |
462 | Registerenheten i Brønnøysund (jf.
kap. 3410 og 3462) | 124 483 |
463 | Datatilsynet (jf. kap.
3463) | 11 297 |
465 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3465) | 27 698 |
466 | Advokatutgifter m.m. | 233 228 |
467 | Norsk Lovtidend | 4 284 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 236 073 |
471 | Statens erstatningsansvar | 88 264 |
474 | Konfliktråd | 27 303 |
475 | Bobehandling | 25 856 |
476 | Et historisk og moralsk
oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen
| 61 500 |
482 | Politiberedskap | 5 109 |
| Sum utgifter | 9 579
984 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 870 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410
og 462) | 1 019 419 |
3430 | Kriminalomsorg i anstalt (jf.
kap. 430) | 49 912 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 432) | 147 |
3435 | Kriminalomsorg i frihet (jf.
kap. 435) | 2 201 |
3440 | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 440) | 119 889 |
3442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 442) | 4 620 |
3449 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 449) | 609 000 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf.
kap. 450) | 65 909 |
3462 | Registerenheten i Brønnøysund (jf.
kap. 462) | 7 411 |
3463 | Datatilsynet (jf. kap.
463) | 938 |
3465 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 465) | 2 615 |
3470 | Fri rettshjelp (jf.
kap. 470) | 10 019 |
| Sum
inntekter | 1
892 950 |
| Netto
rammesum | 7 687
034 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er et viktig
innsatsområde som må videreføres. Den
enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Disse
medlemmer mener at en god kriminalpolitikk krever at søkelyset
rettes både mot det ansvaret hver enkelt har for egne handlinger, og
mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen.
Vi må slå ned på kriminelle handlinger,
men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen
mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene
justissektoren rår over. Arbeiderpartiets strategi er en
helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller
er viktig.
Disse medlemmer viser til at
politi- og lensmannsetaten har fått betydelig stillingsvekst
og store bevilgningsøkninger de senere årene.
Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand
til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet
vil videreføre denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke
at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig
i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet
til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere
i lokalsamfunnet. Målsettingen om et desentralisert politi
opprettholdes.
For å styrke rettssikkerheten legger disse
medlemmer vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt
når det ikke går for lang tid fra kriminell handling
begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.
Disse medlemmer legger vekt på at
kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta
sine oppgaver. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant
dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes.
I dette arbeidet må en ha særlig fokus på førstegangsdømte. Disse
medlemmer mener at ettervernet for dem som er ferdig med
soning må gjøres bedre.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen viderefører et høyt nivå på innsatsen
innen justissektoren.
Disse medlemmer viser til at
ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk
evne. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller bør
ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter
for å få juridisk bistand og informasjon om sine
rettigheter. For å nå fram til de personer som
har størst behov for fri rettshjelp, mener disse
medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens
ordning med sikte på en styrking av denne.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 5 bevilges med 7670034000 kroner. Dette
er en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske
grunnlag og målsettingen for justispolitikken om å sørge
for grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, samt at enkeltmenneskers
og samfunnets trygghet sikres. Videre er det viktig med en helhetlig
justispolitikk som sikrer individets rettssikkerhet, rettferdighet
og ivaretar fellesskapets interesser slik at overgrep og kriminalitet
kan forebygges. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til at det er fellesskapet som har et ansvar for å sikre
individet mot overgrep, og det er dette som ligger til grunn for
Regjeringens kriminalforebyggende arbeid. Disse medlemmer er
derfor enig med hovedsatsingsområdene for justispolitikken
som vektlegger redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet
og demokrati samt en human asyl- og flyktningepolitikk.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 5 bevilges med 7737034000 kroner, som er
en økning på 50 mill. kroner i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til politi- og lensmannsetaten i samråd med
Regjeringen vil bli foreslått økt med 50 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til 8031534000
kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på om lag 345
mill. kroner.
Innenfor ramme 5 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 1852950000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
opplegg på 40mill. kroner, og at utgiftene skal settes
til 9884484000 kroner, som er en økning i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens opplegg på 304,5
mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske om å ta
et krafttak for å bekjempe kriminaliteten og de midlene
som stilles til rådighet for politi- og lensmannsetaten,
domstolene og fengselsvesenet.
En effektiv kriminalitetsbekjempelse fordrer
en kraftig opprustning av hele strafferettskjeden. Fremskrittspartiet
stiller seg på linje med politiorganisasjonene og vil styrke
etaten med 250 nye politi- og lensmannsstillinger, 50 stillinger
med påtalekompetanse samt 100 administrative stillinger
som kan frigjøre polititjenestemenn til politifaglig arbeid
eksempelvis patruljering. Videre trengs det en kraftig oppjustering
av bilparken, og Fremskrittspartiet vil foreslå 130 mill.
kroner til dette formålet.
Til sammen ønsker disse medlemmer å styrke politiets
budsjettet med 280 mill. kroner. Fremskrittspartiet vil opprettholde
opptaket på Politihøgskolen på dagens
nivå, i motsetning til Regjeringens forslag om å redusere
inntaket med 182 studenter. Fremskrittspartiet vil også opprettholde
fengselsvesenets aktivitetsnivå og vil foreslå en økning
på 50 mill. kroner samt 10 mill. kroner til fengselsskolen,
slik at studentopptaket kan økes.
Disse medlemmer mener det er
viktig at soning starter umiddelbart etter at en dom er rettsgyldig.
I forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen sikret Fremskrittspartiet
flertall for å bygge et nytt fengsel i Østfold.
Det bør derfor settes av midler til dette formålet. For å hindre
flaskehalser ved domstolene og sikre rekrutteringen av dommere gjennom økte
lønninger vil Fremskrittspartiet foreslå å styrke
domstolene med 43 mill. kroner. Regjeringen har foreslått
61,5 mill. kroner i erstatning til norske jøder på grunn
av de økonomiske tapene mange jøder led under
og etter siste verdenskrig. Stortingsproposisjonen om denne saken
vil ikke bli ferdigbehandlet før ut på nyåret
1999. Fremskrittspartiet mener at Stortinget bør avvente
denne behandlingen før pengene eventuelt bevilges i forbindelse med
statsbudsjettet for år 2000, og vil derfor ikke bevilge
midler til dette i årets budsjett.
Disse medlemmer mener at rettsgebyrene i
dag er så høye at det utgjør en fare
for rettssikkerheten. Fremskrittspartiet vil derfor redusere rettsgebyret.
For å styrke rettssikkerheten ønsker Fremskrittspartiet også å styrke
ordningen med fri rettshjelp gjennom å øke bevilgningene
til studentrettshjelpsordningen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ønsker å etablere en ny redningshelikopterordning
på Østlandet samtidig som ordningen med redningshelikopter
på Vigra blir nedlagt. Disse medlemmer finner
dette uansvarlig og bevilger midler slik at redningshelikopterordningen
på Vigra opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 5 settes til netto 7832034000 kroner,
som er 145 mill. kroner mer enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 5 mener Høyre at
inntektene bør settes til 1892950 000 kroner og at utgiftene
bør settes til 9724984000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt er en urovekkende økning av flere typer kriminalitet
i Norge, blant annet vold, narkotika og sedelighetskriminalitet. Samtidig
ser vi en begynnende innflytelse fra organiserte kriminelle miljøer
i Norge. Dette fører til at mange føler seg utrygge
i hverdagen, fordi man ikke føler seg sikre på at
politi og rettsvesen kan tilby nødvendig beskyttelse. Den
beste kriminalpolitikken er forebygging gjennom satsing på familier
og skole, for å skape et varmt samfunn hvor ingen faller
utenfor og som sikrer respekt for mennesker og verdier. Men situasjonen
krever også økt satsing på politi og
rettsvesen. Høyre mener det er avgjørende at forbrytelser
blir møtt med en rask og kontant reaksjon fra samfunnet.
Høyre vil foreslå å styrke
politiets kjerneoppgaver med 160 mill. kroner, slik at politiet
kan komme på offensiven i forhold til bekjempelsen av kriminelle miljøer
og forebygge ved å være synlige i nærmiljøene. Høyre ønsker å frigjøre
politifaglig kompetanse gjennom ansettelse av administrativt personale
og ved å sette ut oppgaver som for eksempel fangetransport
til andre. Samtidig vil Høyre foreslå å styrke
bevilgningen til Politihøgskolen med 11 mill. kroner, for å utdanne
flere politifolk.
Disse medlemmer vil styrke det
forebyggende arbeidet og oppfølgingen av dem som slipper
ut fra fengsel, og har lagt til grunn økte bevilgninger
til disse formålene med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at det fortsatt er flaskehalser i rettsapparatet, spesielt i Lagmannsretten,
og har lagt til grunn økte bevilgninger på 20
mill. kroner til styrking av rettsapparatet.
Disse medlemmer ønsker
reduserte bevilgninger på til sammen 34 mill. kroner til
Justisdepartementet, sivile tjenestepliktige og statens innkrevingssentral.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst
S. nr. 4 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 5.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
den innsatsen det legges opp til å statsbudsjettet for
1999 når det gjelder kriminalomsorgen, både i
anstalt og i frihet, er for svak. Det legges opp til et budsjett
som, etter fagorganisasjonenes syn, ikke en gang dekker nødvendig
vedlikehold og utstyrsanskaffelser. Hvis vi ønsker et system
hvor straff skal gis og soning skal skje og rehabilitering er et
klart mål, må det også investeres i kriminalomsorgen.
Det er sagt tydelig også i forbindelse med behandlingen
av Kriminalomsorgsmeldingen høsten 1998. Det må legges
opp til et variert soningstilbud hvor den innsatte skal ha mulighet
til å sone i ulike typer anstalter. Dette betyr også at
man ikke kan legge ned hjelpefengsler som Kongsberg og Vik i Sogn,
men i stedet bør ruste opp og bruke på annen måte.
Det er fremsatt forslag om å omgjøre Kongsberg
hjelpefengsel til soningsanstalt for kvinner.
Dette medlem mener det er et
sterkt behov for mer midler til politi- og lensmannsetaten. Det
er av stor viktighet å få mer synlig politi ut
i gatene i byene, og resultater fra Oslo viser at det virker. Det
må settes inn midler for å bekjempe den grove
volden og også den store andel vinningsforbrytelser som
finner sted. For å gjøre dette må det
en betydelig satsning til utover det Regjeringen legger opp til
for 1999. Sosialistisk Venstreparti ønsker en ytterligere
påplussing på 100mill. kroner. I tillegg ønsker dette
medlem midler til en ny politistasjon i Oslo.
Regjeringen må også prioritere
at man nå får en egen spesifisering i Justisdepartementets
budsjett hva gjelder Oslo-politiet. Oslo politidistrikt pålegges
en rekke oppgaver utover det som er vanlig for et politidistrikt, fordi
det er i landets hovedstad. Man har vakthold for kongefamilien,
vaktoppgaver ved statsbesøk, store idrettsarrangementer,
samt en rekke andre oppgaver. For å gi Oslo politidistrikt
tilstrekkelige midler og synliggjøre hva dette innebærer
må det skilles ut som egen post i budsjettet.
Dette medlem vil påpeke
at man hvert år i statsbudsjettet setter opp satsene på rettsgebyr,
og på denne måten bidrar til å gjøre
det problematisk for mennesker uten god økonomi å reise
saker for rettssystemet. Det er ikke ønskelig med en slik økning,
men et system som er tilgjengelig for alle som har behov for det.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår
at ramme 5 settes til netto 7920684000 kroner, som er 234mill. kroner
mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til Høyres og Fremskrittspartiets merknader om større
satsing innenfor politi- og justissektoren.
Dette medlem foreslår
derfor at rammen utvides med til sammen 191 mill. kroner i forhold
til Regjeringens opplegg.
Dette medlem vil senere foreslå at
det bevilges 20mill. kroner mer til domstolene, 140mill. kroner mer
til politi- og lensmannsetaten og 11mill. kroner mer til Politihøgskolen enn
Regjeringens forslag til bevilgning.
Dette medlem har flere ganger
pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer
vedrørende søk etter omkomne og granskning av
hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene
og flytransport.
Dette medlem vil senere komme
med forslag om at det derfor at det under kap. 455 Redningstjenesten opprettes
en ny post 22 Søk etter omkomne på havet og at
det bevilges 20mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil videre komme
tilbake med forslag om at Regjeringen gis de nødvendige
fullmakter til å fastsette retningslinjene for bruken av
midlene.
Dette medlem mener at utgiftene
i rammeområde 5 skal være på 9770984000
kroner og inntektene på 1892950000 kroner. Netto rammeforslag foreslås
til 7878034000 kroner.
Tabell 3.10
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 5 (Justis)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 7 687 034 | |
AP | 7 670 034 | - 17 000 |
KrF, SP og V | 7 737 034 | + 50 000 |
FrP | 8 031 534 | + 344 500 |
H | 7 832 034 | + 145 000 |
SV | 7 920 684 | + 233 650 |
TF | 7 878 034 | + 191 000 |
Tabell 3.11
Budsjettkapittel i rammeområde
6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid) med framlegg
om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr.
5. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 5 |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | 174 845 |
502 | Valgutgifter | 90 124 |
520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 3520) | 711 502 |
521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 1 339 427 |
522 | Senter mot etnisk diskriminering | 5 000 |
530 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
3530) | 233 306 |
531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 3531) | 57 900 |
532 | Produktregisteret (jf.
kap. 3532) | 9 900 |
533 | Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern (jf. kap. 3533) | 63 850 |
534 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | 9 060 |
535 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf.
kap. 3535) | 22 300 |
536 | Arbeidsmiljøtiltak | 18 353 |
537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet
(jf. kap. 3537) | 50 400 |
538 | Tilskudd til Norsk Elektroteknisk
Komité | 2 506 |
540 | Sametinget (jf. kap. 3540)
| 97 962 |
541 | Tilskudd til samiske formål | 1 835 |
550 | Lokal næringsutvikling | 153 000 |
551 | Regional næringsutvikling
i fylker og kommuner | 590 000 |
552 | Nasjonale programmer og
tiltak for regional utvikling | 306 000 |
580 | Bostøtte | 1 597 200 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak
| 488 900 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | 1 133 000 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 22 200 |
1590 | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 4590) | 1 815 558 |
1591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 4591) | 868 766 |
1592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | 1 680 472 |
2412 | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 323 300 |
| Sum utgifter | 11 866
666 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 5 |
3520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 520) | 319 732 |
3521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 18 000 |
3530 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
530) | 16 642 |
3531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 531) | 5 858 |
3533 | Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern (jf. kap. 533) | 42 615 |
3535 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf.
kap. 535) | 13 266 |
3537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet
(jf. kap. 537) | 43 606 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 6 840 |
4590 | Arbeidsmarkedsetaten (jf.
kap. 1590) | 31 064 |
4591 | Arbeidsmarkedstiltak (
jf. kap. 1591) | 1 568 |
5312 | Den Norske Stats Husbank (jf.
kap. 2412) | 29 460 |
5326 | SIVA (jf. kap. 2426) | 2 580 |
5613 | Renter fra SIVA | 60 420 |
5615 | Renter fra
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 5 176 000 |
| Sum
inntekter | 5
767 651 |
| Netto
rammesum | 6 099
015 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
store deler av Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde
6, men har avvikende forslag på noen punkter. Disse
medlemmer vil gå inn for å redusere driftsutgiftene
ved statlige mottak med 15mill. kroner. Disse medlemmer legger
vekt på at en hurtigere asylbehandling i UDI og Justisdepartementet kan
redusere driftsutgiftene til statlige asylmottak. Disse medlemmer viser
til at det er forholdsvis store variasjoner knyttet til driften
av asylmottak, og en mener det bør være mulig å effektivisere
driften av disse. Disse medlemmer viser i tillegg
til at det er stor usikkerhet knyttet til antallet personer som
vil søke asyl til neste år.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til bevilgninger på områdene
Arbeidsmiljø og sikkerhet og samiske formål.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til bevilgninger til lokal næringsutvikling.
Disse medlemmer ønsker å redusere
tilskuddet til regionale samordningstiltak med 154mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at dette er en ny post, og at kuttforslaget
ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter.
Disse medlemmer mener det er ønskelig å redusere
tilskuddet til næringshager (fond) og profilering av distriktene
(fond) med til sammen 39mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at dette er nye poster, og at kuttforslagene ikke vil ramme
eksisterende aktiviteter og virksomheter.
Disse medlemmer mener det er
viktigere å satse på en bedre kommuneøkonomi
og på tiltak i distriktene som vi vet virker, framfor å opprette
flere nye budsjettposter. Disse medlemmer mener at
en heller bør satse på eksisterende aktiviteter
og institusjoner, eksempelvis SND, i nærings- og distriktspolitikken. Disse
medlemmer mener derfor det er en feil prioritering når
sentrumspartiene reduserer Regjeringens forslag til SND med 50 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets
forslag innebærer at den nominelle økningen til
distrikts- og næringsutvikling under rammeområde
6 fortsatt kan bli på over 200mill. kroner for 1999.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til bevilgninger på området
Bolig og bomiljø, med unntak av
kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.
Disse medlemmer ønsker
ikke å bryte et enstemmig Stortingsvedtak vedrørende
handlingsplanen for eldreomsorg. Disse medlemmer går
inn for at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres som planlagt,
dvs. innenfor en periode på fire år. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for å øke det øremerkede
oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med
153mill. kroner til neste år. Dette innebærer
at Arbeiderpartiet går inn for å bygge 2100 flere
sykehjemsplasser og omsorgsboliger til neste år enn det
Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer mener det er
riktig å øke driftsutgiftene under Arbeidsmarkedsetaten med 12mill.
kroner. Budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer at
arbeidsmarkedsetaten må redusere antall årsverk
med om lag 143. Forslaget fra Arbeiderpartiet innebærer
at Arbeidsmarkedsetaten ikke behøver å redusere
antall årsverk i det omfanget Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer går
inn for å redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold i A-etaten med 30mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at denne bevilgningen av Regjeringen er foreslått til
237mill. kroner og at hoveddelen av bevilgningsforslaget (187mill.
kroner) under denne posten er til etatens investering i nytt økonomi-
og saksbehandlingssystem. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ønske
om en reduksjon på 30mill. kroner innebærer at
deler av datainvesteringen eller at andre av etatens investeringer
skyves noe ut i tid.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 6 bevilges med 6417415000 kroner. Dette
er en økning på om lag 318 mill. kroner i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ser det som viktig at Regjeringen foreslår
25 pst. økning i bevilgningene til de særskilte
distriktspolitiske tiltak. Disse medlemmer ser på denne økte
satsningen som viktig ledd i Regjeringens langsiktige distriktspolitiske
politikk.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til samiske formål for å gi Sametinget bedre innflytelse
over saker som er viktige for samene. Disse medlemmer vil
understreke på at det er viktig å sikre og utvikle
samiske bosettinger.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen ved å øke Husbankens ramme med 1 milliard
kroner stimulerer til boligbygging med god og nøktern kvalitet. Disse
medlemmer ser det som viktig for å utjevne levekår
at Regjeringen foreslår en forbedring av bostøttens
regelverk blant annet for barnefamiliene.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en betydelig vekst i antall asylsøkere som
kommer til Norge og støtter derfor Regjeringen forslag
om å økte bevilgninger til statlig mottak for
asylsøkere. Disse medlemmer vil også vise
til at Regjeringen foreslår å øke det
kommunale integreringstilskuddet til kommunene med 10000 kroner
over fem år for å stimulere til raskere bosetting
ute i kommunene.
Disse medlemmer vil vise til
at presset på arbeidsmarkedet også vil bli stort
i 1999. Disse medlemmer vil understreke at hovedoppgaven
for arbeidsmarkedsetaten vil være formidling til arbeid. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om et gjennomsnittsnivå på 8000
plasser i ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer ser det som viktig å videreføre
19700 plasser for yrkeshemmede som er samme som i 1998. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bedre
tilbudet til yrkeshemmede med alvorlige psykiske lidelser ved å opprette
nye tiltaksplasser øremerket denne gruppen.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 6 bevilges med 6036015000 kroner, som er
en reduksjon på 63 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til 4229515000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 1870
mill. kroner.
Innenfor ramme 6 mener Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 5883757000 kroner, som er en økning
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
opplegg på om lag 116 mill. kroner, og at utgiftene skal
settes til 10113272000 kroner, som er en reduksjon i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 1754mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 6 settes til netto 5069815000 kroner,
som er om lag 1029 mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 6 mener
Høyre at inntektene skal settes til 5767651000 kroner og
at utgiftene skal settes til 10837466000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en
satsing som styrker grunn-laget for bosettingen og et levedyktig
næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet
av særskilte offentlige støtteordninger reduseres.
Dette er den eneste oppskriften på å opprettholde
et robust og mangfoldig Distrikts-Norge. Det er ingen god løsning å basere
bosettingen i distriktene på «kunstig åndedrett» gjennom
støtte til utvalgte bedrifter og næringer, og
bevilgninger til tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å omprioritere bruken
av ressurser fra særskilte støttetiltak til generelle
tiltak som gjør det lettere for næringslivet i
distriktene å stå på egne ben. Høyre
foreslår derfor mindre til direkte distriktsstøtte,
men mer til generelt bedrede rammevilkår for næringslivet
i hele landet. Dette gjelder særlig satsing på en
effektiv infrastruktur og bedre rammevilkår gjennom lavere
skatter og avgifter. Et lønnsomt næringsliv er
fundamentet for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste
grad også i distriktene. Derfor vil Høyre foreslå å redusere bevilgningene
til lokal og regional næringsutvikling innenfor ramme 6
med 587mill. kroner, for å finansiere en kraftig satsing
på veiutbygging.
Videre vil disse medlemmer gå inn
for at bevilgningene til KRD, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt,
Arbeidsforskningsinstituttet, Arbeidsmiljøtiltak, Produkt-
og elektrisitetstilsynet, Sametinget, Arbeidsmarkedsetaten og Husbanken reduseres
med til sammen 219mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå å redusere
bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 225mill. kroner, og å styrke
bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 5mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 6.
Innenfor Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett for 1999 har komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti prioritert bolig- og bomiljøtiltak,
i tillegg til kommuneøkonomien, innenfor Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett.
I tillegg til de forslag som fremmes under rammeområde
6, viser dette medlem til forslaget under Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementets budsjett om bygging av ytterligere
1000 studentboliger. Dette vil bidra til å lette presset
på boligmarkedet, særlig for ungdom som i stor
grad er henvist til leiemarkedet, eller som ikke ønsker å etablere
seg i eiet bolig. Under rammeområde 6 vil Sosialistisk
Venstreparti foreslå å øke bevilgningen
på kap. 581 post 75, Tilskudd til etablering, utbedring
og utleieboliger, med 98mill. kroner til økt utbygging
av utleieboliger.
Dette medlem vil gå inn
for å øke tilskuddet til byfornyelse og boligkvalitet
med 29mill. kroner, og videre å øke tilskuddet
til handlingsprogrammet for Oslo indre øst til 68mill.
kroner.
Dette medlem har videre merket
seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere
tiltak for flyktninger i Norge som utviklingshjelp. Tvert i mot øker
forslaget til overføring fra Utenriksdepartementets til
Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 217mill. kroner
i 1998 (etter finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett)
til 340mill. kroner i 1999. Dette medlem går
inn for at disse midlene brukes til reell bistand,
og viser i den sammenheng til forslag under rammeområde
4. Dette innebærer ikke endret aktivitet under dette programområdet,
men derimot under bistandstiltak, men de forslag dette medlem går
inn for medfører høgererammesum for rammeområde 6.
Dette medlem viser videre til
at Sosialistisk Venstreparti finner det uforsvarlig å redusere
arbeidsmarkedsetaten og arbeidsmarkedstiltakene som foreslått av
Regjeringen. I forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99) ønsker dette
medlem å styrke etaten med 10mill. kroner, samtidig
som tiltakssida styrkes med 402mill. kroner fordelt med 212mill.
kroner på kap. 1591 og 190mill. kroner på kap.
1592.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår
at ramme 6 settes til netto 6998059 000 kroner, som er 899mill.
kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter
i all hovedsak Regjeringens rammeforslag slik det ble presentert
i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5.
Dette medlem ønsker
likevel at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner
må prioriteres høyere enn det som det legges opp
til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 om en skal nå målene
om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp
til at avhengigheten av primærnæringene bør
bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte
utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre
næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene
mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.
Dette medlem foreslår
derfor en utviding av rammen med 4mill. kroner. Det bør
bevilges 27mill. kroner til kap. 550 Lokal næringsutvikling post
60 Tilskudd til utkantkommuner. Dette forslaget er 4mill. kroner
høyere enn Regjeringens forslag til bevilgning under samme
kapittel/post.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 6 skal være på 11870666000
kroner og inntektene på 5767651000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 6103015000 kroner.
Tabell 3.12
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 6 (Innvandring, regional utvikling,
bustad og arbeid)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik frå St.prp.
nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 5 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 5 | 6 099 015 | |
AP | 6 417 415 | + 318 400 |
KrF, SP og V | 6 036 015 | - 63 000 |
FrP | 4 229 515 | - 1 869 500 |
H | 5 069 815 | - 1 029 200 |
SV | 6 998 059 | + 899 044 |
TF | 6 103 015 | + 4 000 |
Tabell 3.13
Budsjettkapittel i rammeområde
7 (Dagpengar m.m.) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 11. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 11 |
2540 | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og fangstmenn | 46 000 |
2541 | Dagpenger | 5 200 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) | 280 000 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 4 318 000 |
| Sum utgifter
7 | 9 844
000 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 11 |
5704 | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) | 50 000 |
| Sum
inntekter | 50
000 |
| Netto
rammesum | 9 794
000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet vil foreslå å øke
antall plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med
4000 i forhold til Regjeringens opplegg. Samlet gir dette grunnlag
for om lag 12000 tiltaksplasser i 1999 og bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak
må økes med 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til brev fra finansministeren hvor det går fram at en slik økning
i antall tiltaksplasser isolert sett bidrar til et mindreforbruk
på dagpenger med om lag 100 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 7 bevilges med 9694000000 kroner. Dette
er en reduksjon på 100mill. kroner i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 11.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at nedgangen i arbeidsløshet
fører til redusert behov for dagpenger. Anslaget for dagpenger
har blitt redusert over flere år. Disse medlemmer slutter
seg til forslaget til overslagsbevilgning fra Regjeringen.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
ikke foreslår å endre ramme 7 i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett ikke foreslår
endringer i forhold til det beløp som følger av
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ikke
foreslå endringer i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1.
Tabell 3.14
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 7 (Dagpengar m.m.)
Forslag frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 5 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 11 | 9 794 000 | |
AP | 9 694 000 | - 100 000 |
KrF, SP og V | 9 794 000 | 0 |
FrP | 9 794 000 | 0 |
H | 9 794 000 | 0 |
SV | 9 794 000 | 0 |
TF | 9 794 000 | 0 |
Tabell 3.15
Budsjettkapittel i rammeområde
8 (Forsvar) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg
nr. 1. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 11 |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | 2 680 |
481 | Direktoratet for sivilt
beredskap (jf. kap. 3481) | 272 034 |
993 | Skipsfartsberedskap | 3 400 |
1700 | Forsvarsdepartementet | 130 688 |
1710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | 595 664 |
1719 | Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf.
kap. 4719) | 166 843 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 4720) | 1 145 291 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | 1 132 645 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 4 555 467 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 733 390 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 545 195 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734)
| 709 742 |
1735 | Forsvarets
etterretningstjeneste | 549 749 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 7 526 798 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790)
| 520 137 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 4791) | 189 303 |
1792 | Norske styrker i utlandet (jf.
kap. 4792) | 281 000 |
1795 | Kulturelle
og almennyttige formål (jf. kap. 4795) | 206 332 |
| Sum utgifter | 24 266
358 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1 |
3481 | Direktoratet for sivilt
beredskap (jf. kap. 481) | 5 043 |
4710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | 40 438 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 1720) | 21 777 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | 63 551 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 67 823 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 46 606 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 92 946 |
4734 | Heimevernet (jf. kap. 1734)
| 2 340 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell,
nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 446 447 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790)
| 420 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 1791) | 23 626 |
4792 | Norske styrker i utlandet (jf.
kap. 1792) | 3 670 |
4795 | Kulturelle og almennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 5 484 |
4799 | Militære
bøter | 1 109 |
| Sum
inntekter | 821
280 |
| Netto
rammesum | 23 445
078 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av
forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som
er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det
helt nødvendig å øke bevilgningene til
Forsvaret utover regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett
for 1999.
Disse medlemmer vil i sitt alternative
opplegg til statsbudsjett for 1999 tilføre Forsvaret 300mill. kroner
utover forslaget fra Regjeringen. Et hovedelement i dette opplegget
vil være å sikre driftsbudsjettene og dermed også gjennomføringen
av førstegangstjenesten innen alle de tre forsvarsgrenene.
I tillegg vil disse medlemmer understreke at de nye
sikkerhetsutfordringene som blant annet møtes gjennom Forsvarets
miljøinnsats både i Norge og våre nærområder ikke
må rammes av nedskjæringene på budsjettet
for 1999. For disse medlemmer er det ikke akseptabelt
at prinsippet om allmenn verneplikt gjøres til salderingspost
i tider med behov for økonomisk stramhet. Verneplikten
er en bærebjelke i vårt folkeforsvar og grunnlag
for å sikre forsvarets forankring i det norske samfunnet.
Disse medlemmervil
i sitt budsjettopplegg også sikre Kystvakten tilstrekkelige
ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en
tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver,
blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter disse medlemmers
mening nødvendig å videreføre ressursbrukene på minst
samme nivå som i inneværende år. Dette
innebærer en styrking av Kystvakten med 31mill. kroner
i forhold til Regjeringens opplegg.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 8 bevilges med 23745078000 kroner. Dette
er en økning på 300 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at de tre sentrumspartiene
i sitt politiske grunnlag for den sittende Regjeringen har lagt
vekt på at forsvarspolitikken skal baseres på Norges
sikkerhetspolitiske forankring i NATO, samtidig som Norge opprettholder
et troverdig invasjonsforsvar som er til-strekkelig for å hindre
politisk og eller militært press utenfra. Disse
medlemmer er kjent med den vanskelige budsjettsituasjonen
og konstaterer at Forsvaret i budsjettet for 1999 vil bli gjenstand
for en reell nedskjæring i forhold til vedtatt budsjett
for 1998.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 8 bevilges med 23765078000 kroner, som er
en økning på 320 mill. kroner i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene på forsvarsbudsjettet i samråd med
Regjeringen vil bli foreslått økt med 320 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 8 settes til 24531078000
kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 1 086 mill.
kroner.
Innenfor ramme 8 mener Fremskrittspartiet at
inntektene bør settes til 821280000 kroner i Regjeringens
opplegg, og at utgiftene skal settes til 25352358000 kroner, som
er en økning i netto rammesum i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 1086mill.
kroner.
Disse medlemmer ønsker
et sterkt og troverdig forsvar som er utstyrt og øvet for å møte
utfordringene i et moderne stridsmiljø. Et forsvar må bygge
på langsiktig planlegging og forutsigbar økonomisk
ressurstilgang.
Regjeringen har lagt frem et budsjett som sterkt
brister med de forutsetninger som Stortinget la til grunn for langtidsperioden. Disse
medlemmer ønsker ikke et budsjetteringssystem der
verneplikt og vedtatt forsvarsstruktur blir gjort til salderingsposter
ved den årlige budsjettbehandlingen. Det registreres at
Regjeringen har brutt med forutsetningen i sitt langtidsbudsjett
og reelt redusert budsjettforslaget for 1999 med ca. 3,1 pst. eller
815 mill. kroner. Disse medlemmer vil gå mot
at tjenestetiden reduseres med inntil 3 måneder.
Disse medlemmer vil rette opp
de skadelige reduksjoner som Regjeringen har foreslått,
og vil legge opp til en årlig vekst i forsvarsbudsjettet i
tråd med langtidsbudsjettet. På denne bakgrunn
foreslås å øke driftsbudsjettet for hæren,
sjøforsvaret, luftforsvaret og heimevernet slik at øving
og trening kan gjennomføres på forsvarlig måte.
Videre må utenlandsoperasjoner finansieres i tillegg til
forsvarsbudsjettet i tråd med Stortingets forutsetninger.
Kystvakt og redningstjeneste må tilføres tilstrekkelige
ressurser. Materiellanskaffelser må styrkes for å motvirke
den negative utviklingen som har funnet sted, og som også er
en konsekvens av Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 8 settes til netto 24522078000 kroner,
som er 1077mill. kroner mer enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 8 mener Høyre at
inntektene skal settes til 821280000 kroner og at utgiftene skal
settes til 25343358000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke går å improvisere et effektivt og
troverdig forsvar. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for
1999 er sammenlignet med tallene i Langtidsmeldingen for Forsvaret reelt
redusert med 815mill kroner. Regjeringen bryter med andre ord med
sin egen langtidsplan allerede tre og en halv måned etter
at den ble vedtatt av Stortinget. Internasjonale operasjoner ble
i Langtidsmeldingen forutsatt dekket utenfor den ordinære
forsvarsrammen, en forutsetning som også brytes i Regjeringens
budsjettfremlegg. Verneplikten er blitt en salderingspost og tjenestetiden
foreslås redusert med opptil 3 måneder. Det grunnleggende
prinsippet om lik tjenestetid brytes.
Disse medlemmer ønsker
både å rette opp de skadelige reduksjonene som
Regjeringen nå foreslår, og å sørge
for tilstrekkelig samsvar mellom målene fastsatt i Langtidsmeldingen
og midlene forsvaret har til disposisjon. På bakgrunn av
Forsvarsstudien 1996 ønsker disse medlemmer å legge
opp til en årlig vekst i forsvarsbudsjettet på 1,5
pst, eller 345mill. kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringspartiene innrømmer at vi nå står
overfor en reell «nedskjæring» i forhold
til vedtatt budsjett for 1998. Dette er alvorlig og meget skuffende
fra sentrum.
Disse medlemmer foreslår å øke
Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets driftsmidler
for å avhjelpe personellsituasjonen, opprettholde verneplikten
på vedtatt nivå, sørge for budsjettmessig
dekning utenom rammen til internasjonale operasjoner og midler til
tilstrekkelig øvingsaktivitet. Kystvakten og redningstjenesten tilføres
tilstrekkelige ressurser slik at aktiviteten kan opprettholdes.
Samlet vil Høyre foreslå økte bevilgninger
til drift på 435mill. kroner, samt 220mill. kroner til å finansiere
internasjonale operasjoner. I tillegg ønsker Høyre å øke
bevilgningene til nødvendige materiellanskaffelser med
505mill. kroner.
For å konsentrere innsatsen om den «spisse
enden» av Forsvaret vil Høyre foreslå reduserte
bevilgninger på 83mill. kroner på enkelte andre
poster.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 7 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 8.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Norge i dag ikke står ovenfor en militær
trussel. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad
påvirket av global miljøødeleggelse,
sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa og økt
skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som
viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk
samarbeid, felles miljøtiltak og overføringa av
kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk
krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står ovenfor
kan ikke bare møtes med militære midler.
Dette medlem mener det i år
er rom for å redusere Forsvarsbudsjettet nominelt med ca.
12pst. i forhold til 1998, noe som gir 2,9mrd. til andre viktige områder
i samfunnet. Dette vil gi Forsvaret en total ramme på 21mrd.
kroner. I løpet av fireårsperioden ønsker
Sosialistisk Venstreparti å kutte til sammen 25pst. i forsvarsbudsjettet fra
dagens situasjon.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar
basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor
grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell
innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar
i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk
materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert
på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.
Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli
redusert på følgende felt: Avtaler som knytter
Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette
innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring,
reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre vil Sosialistisk
Venstreparti foreslå betydelig kutt i materiellinvesteringer
og nyanlegg. Her vil Sosialistisk Venstreparti omdisponere om lag
2,5mrd. kroner fra Forsvarsbudsjettet til andre viktige samfunnsformål. Sosialistisk
Venstreparti vil også foreslå moderate kutt i
overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse
et lavere aktivitetsnivå.
Dette medlem mener det er viktig
at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske
utfordringer. På denne bakgrunn ser dette medlem behov
for å øke enkelte av forsvarsbudsjettets poster:
– Øke
investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr
som brukes i minerydding.
– Bevilgningene til kommuner som
rammes av Forsvarets nedbygging økes med 50mill. kroner.
– Kystvaktens nye og viktige oppgaver
innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres
og bevilgningene økes med 41mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
det bør satses mer på Forsvaret enn det legges
opp til i St.prp. nr. 1. Dette medlem mener at satsingen
på Forsvaret må ha et langsiktig perspektiv. Den
reelle stagnasjonen eller nedgangen i løyvingene til Forsvaret
som det i Regjeringens forslag legges opp til vil være å spille
hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære
utfordringer i framtida. Dette medlem viser også til
at Norge har store interesser i nordområdene og i farvann
som i store deler av året er islagt. Det bør derfor
etter dette medlems mening også avspeile
seg i løyvingene til bl.a. nyanskaffelser til Kystvakta.
Løyvingene til Heimevernet bør være såpass
høye at det gir rom for årlige øvelser
og et skikkelig luft- og panservernutstyr til det personellet som
eventuelt skal møte en militær utfordring. Dette
medlem vil videre at redningshelikoptertjenesten utvides
slik at det ikke er nødvendig å redusere tjenestetilbudet
i en landsdel for å styrke det i en annen.
Dette medlem vil senere foreslå at
løyvingen til kap. 1731 Hæren blir økt
med 50 mill. kroner til 4603,5 mill. kroner.
Dette medlem vil senere komme
med forslag om at løyvingen til kap. 1732 Sjøforsvaret blir økt
med 50 mill. kroner til 2783,4 mill. kroner.
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
løyvingen til kap. 1733 Luftforsvaret blir økt
med 25mill. kroner til 3570 mill. kroner.
Dette medlem kommer senere med
forslag om at løyvingen til kap. 1734 Heimevernet blir økt
med 75mill. kroner til 784,7 mill. kroner.
Dette medlem kommer tilbake med
forslag om at løyvingen til kap. 1760 Nyanskaffelser av
materiell m.m. post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes
med 100mill. kroner til 5725mill. kroner for å gi rom får å starte
byggingen av ett kystvaktskip i Svalbardklassen.
Dette medlem vil senere foreslå at
løyvingene til kap. 1790 Kystvakta økes med 25mill.
kroner til 545,1 mill. kroner.
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten økes med 50mill.
kroner til 239,3 mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 8 skal være på 24641358000
kroner og inntektene på 821280000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 23820078000 kroner.
Tabell 3.16
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 8 (Forsvar)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 1 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 1 | 23 445 078 | |
AP | 23 745 078 | + 300 000 |
KrF, SP og V | 23 765 078 | + 320 000 |
FrP | 24 531 078 | + 1 086 000 |
H | 24 522 078 | + 1 077 000 |
SV | 20 915 968 | - 2 529 110 |
TF | 23 820 078 | + 375 000 |
Tabell 3.17
Budsjettkapittel i rammeområde
9 (Næring) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
900 | Nærings- og handelsdepartementet (jf.
kap. 3900) | 138 650 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 3901) | 129 000 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 72 000 |
903 | Standardisering | 39 000 |
910 | Statens veiledningskontor
for oppfinnere | 15 700 |
911 | Bedriftskompetanseoverføring | 111 300 |
922 | Norsk Romsenter | 236 300 |
923 | Forsknings- og utviklingskontrakter
| 137 800 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 9 000 |
926 | Spesielle IT-tiltak | 70 000 |
932 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 3932) | 128 000 |
933 | Bergvesenet (jf. kap. 3933)
| 14 000 |
941 | Sjøfartsdirektoratet med
Skipskontrollen (jf. kap. 3941) | 200 600 |
942 | Skipsregistrene (jf. kap.
3942) | 6 600 |
947 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | 50 000 |
948 | Ventelønn | 1 500 |
951 | Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S | 62 000 |
952 | Svalbard Samfunnsdrift og
Næringsutvikling | 50 000 |
953 | Kings Bay AS | 27 000 |
961 | Reiselivstiltak | 87 200 |
966 | Støtte til skipsbygging | 512 000 |
970 | Internasjonaliseringstiltak | 226 000 |
990 | Industri- og forsyningsberedskap | 8 375 |
2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 447 900 |
2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 959 000 |
| Sum utgifter | 3 738
925 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet (jf.
kap. 900) | 1 200 |
3901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 901) | 126 000 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 48 600 |
3932 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 932) | 26 800 |
3933 | Bergvesenet (jf. kap. 933)
| 1 010 |
3941 | Sjøfartsdirektoratet med
Skipskontrollen (jf. kap. 941) | 130 140 |
3942 | Skipsregistrene (jf. kap.
942) | 9 500 |
3990 | Industri og forsyningsberedskap | 1 600 |
5320 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 189 100 |
5327 | Statens nærings-
og distriktutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. | 70 000 |
| Sum
inntekter | 603
950 |
| Netto
rammesum | 3 134
975 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det overskyggende problem i næringspolitikken er vårt
høye rentenivå og at vi har en pris- og kostnadsvekst
som er om lag dobbelt så høy som hos våre
handelspartnere. Dette svekker bedriftenes konkurranseevne og setter
arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til statsbudsjett forsterker denne tendensen. Regjeringens
budsjett gir næringslivet generelt sett dårligere
rammebetingelser. Forslag om konjunkturavgift på investeringer i
nybygg og anlegg, økt elavgift og mineraloljeavgift, og
utvidet sykelønnsperiode for bedriftene vil samlet sett
ramme bedriftene hardt. Konkurranseevnen vil bli svekket og arbeidsledigheten
kan skyte fart igjen.
Disse medlemmer mener at på kort
sikt er det viktigste å få ned de høye
rentene, lette bedriftenes kapitalkostnader og øke investeringslysten.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
den varslete konjunkturavgiften og mot økningen i el-avgift og ny
avgift på mineralolje. Disse medlemmer støtter
utvidelse av bedriftenes sykelønnsperiode, men vil samtidig
gå inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med
0,3 prosentpoeng. To tredeler av den reduserte arbeidsgiveravgiften
vil kompensere for økt sykelønnsansvar, resten
er en netto lettelse for bedriftene, en lettelse som utgjør
flere 100 mill. kroner for næringslivet. Ved å kompensere
for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det
samtidig et incitament til bedriftene om å redusere sykefraværet.
Arbeiderpartiets samlete økonomiske
opplegg vil gi H prosentpoeng lavere prisvekst. Dette gir næringslivet reduserte
utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst legger også grunnlag
for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.
Disse medlemmer vil peke på den
betydning verftsindustrien har som en viktig distriktsnæring
med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene er derfor
et langt viktigere distriktspolitisk tiltak enn å etablere
nye uprøvde ordninger. Verftstøtten ble redusert
i 1998, mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger
er lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært
en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca.
50pst. sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang i investeringer
i Nordsjøen og en generell nedgang i investeringer i Fastlands-Norge ramme
verftsindustrien ytterligere. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for å øke verftstøtten
opp på linje med støttenivået i EU; henholdsvis
9pst. for nybygg over 10mill. ecu og 4,5pst. for nybygg under 10mill.
ecu samt vesentlige ombygninger. Markedet for den type skip som
har vært norsk spesialitet har nærmest tørket
inn i løpet av 1998. Norske verft må inn på nye
markeder og konkurrere med verft som allerede har etablert seg og
som har høyere støttesatser enn det Regjeringen foreslår.
Markedsutviklingen i 1999 er derfor vanskelig å forutse.
Fortsetter den svake økonomiske utviklingen med derpå lavere
transportvolum, vil redere være avventende til kontrahering.
Utviklingen i Nordsjøen vil også ha betydning
for behovet for offshorerelaterte fartøyer.
Disse medlemmer mener at kontraktsvolum
ved satser på henholdsvis 9 og 4,5pst. vil ligge på ca. 7mrd.
kroner. Dette vil medføre en bevilgningen til verftene
på 637mill. kroner, som er en økning på 125mill.
kroner for 1999. Dersom det i løpet av første halvår
1999 viser seg at ordreinngangen blir større enn forventet
vil disse medlemmer komme tilbake til bevilgningsspørsmålet
i forbindelse med revidert budsjett.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag til kutt på næringsforskning og internasjonal
markedsføring er lite framtidsrettet. Skal Norge være
med i den raske teknologisk utvikling, må norsk næringsliv møte
utfordringen med kompetanse, omstilling og nyskaping. Satsing på forskning
og utvikling er grunnleggende viktig for at norske bedrifter skal
være i stand til å møte utfordringene
og ta mulighetene. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningen til næringsrettet forskning med 50mill. kroner,
til vitenskapelig utstyr med 50mill. kroner, til Eksportrådet med
8mill. kroner og til Teknologisk Institutt med 5mill. kroner. Videre
vil disse medlemmer foreslå å etablere
Norsk Forskningsfond for å styrke marin-, medisinsk- og
miljøforskning.
Disse medlemmer vil styrke SIVA.
Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer,
går disse medlemmer inn for at 50 mill.
kroner fra et slikt salg tilføres SIVA som økt
egenkapital. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Under henvisning til at
det er vedtatt salg av statlige aksjer tilføres SIVA 50
mill. kroner fra et slikt salg i form av økt egenkapital.»
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 9 bevilges med 3254975000 kroner. Dette
er en økning på 120 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske
grunnlag og hovedmålene for den økonomiske politikken,
med vekt på gode og stabile rammevilkår for næringslivet. Disse
medlemmer understreker at dette er en viktig forutsetning
for å skape de verdiene som er nødvendige for å opprettholde
et høyt nivå på velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at Regjeringens satsing på småbedrifter,
forskning og IT-utvikling, aktivt eierskap og på nyskaping
i næringslivet er svært viktig.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
handlingsplan for småbedrifter, og vil særlig
peke på det positive i en aktiv innsats mot skjemaveldet, økning
av såkornfondene med 160 mill. kroner, en ny prosjektutviklingsordning
med 25 mill. kroner for 1999, og økningen i rammen for
SND, bl.a. dobling av lavrisikoordningen til 800 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
også Regjeringens satsing på forskning og utvikling,
og vil spesielt peke på 25 mill. kroner til ny satsing
på mikroteknologi, og øremerking av midler til
Norges forskningsråd og SND i tilknytning til IT-utvikling. Disse
medlemmer er også fornøyd med Regjeringens
satsing for å møte år 2000-problematikken.
Disse medlemmer støtter
videreføringen av støtten til skipsbygging på samme
nivå som i 1998.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens politikk for styrking og samordning av det næringsrettede arbeidet
i utlandet. Det vises spesielt til opprettelse av integrerte handels-
og teknologikontorer, og på Norges deltagelse under EXPO
2000.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 9 bevilges med 3254975000 kroner, som er
en økning på 120 mill. kroner i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til tilskudd for sysselsetting av sjøfolk
i samråd med Regjeringen vil bli foreslått øket
med 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, noe som innebærer
at refusjonsordningen kan beholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 9 settes til 2217575000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 917mill.
kroner kroner.
Innenfor ramme 9 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal
settes til 603950000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene
skal settes til 2821525000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
på om lag 917 mill. kroner.
Disse medlemmer ser det som meget
viktig for den maritime næringen at refusjonsordningen for
norske sjøfolk opprettholdes på det nivå som
ble lagt til grunn ifjor høst, altså 20 pst. Fjerning
av denne ordningen vil gjøre det umulig for næringen å overleve dagens
konkurranse uten at man samtidig må «kaste norske
sjøfolk over bord». Disse medlemmer vil derfor
gå inn for at man øker bevilgningen til dette
formål med 470 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 9 settes til netto 2978975000 kroner,
som er om lag 156mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 9 vil Høyre
at inntektene settes til 623950000 kroner og at utgiftene settes
til 3602925000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett vil legge forholdene
til rette for mennesker som har pågangsmot, skaperevne
og ønske om å lykkes. Det skal lønne
seg å jobbe og skape en fremtid for seg selv og sin familie.
Gode arbeidsbetingelser for næringslivet er grunnlaget
for fremtidens velferdssamfunn. Det må derfor være
attraktivt for flest mulig å starte egen bedrift. For å gi
småbedrifter og etablerere best mulige livsvilkår
må kostbare reguleringer fjernes og skatter og avgifter reduseres.
Satsing på samferdsel og utdanning øker verdiskapingen
og bedrer næringslivets konkurranseevne over hele landet.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om skatte og
avgiftsøkninger, og foreslår isteden skatte- og
avgiftslettelser for næringslivet. For å stimulere
til økt verdiskaping i næringslivet vil disse
medlemmer gå inn for 10 mill. kroner i økte
bevilgninger til næringsrettet forskning og ytterligere
10 mill. kroner i økte bevilgninger til internasjonal markedsføring
(NORTRA). Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 1 for en nærmere gjennomgang
av Høyres skatte- og avgiftsforslag. Forslagene vil gi
klart bedre rammevilkår for næringslivet.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
refusjonsordningen for sjøfolk, og vil øke bevilgningen
til dette med 250mill. kroner. Ordningen er viktig for fortsatt
rekrutteringen til sjømannsyrket. Utviklingen i hele det
maritime næringsmiljøet er avhengig av de kunnskapene
og erfaringene som norske sjøfolk opparbeider seg.
Disse medlemmer har lagt til
grunn reduserte bevilgninger til SND og fylkeskommunene med 365mill.
kroner. Høyre vil i stedet bruke pengene på veiinvesteringer.
Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt
satsing på veibygging er etter Høyres mening avgjørende
for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle
og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse
medlemmer ønsker å styrke de regionale
såkornfondene med 600mill. kroner. Såkornfondene
avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter, og bidrar til å realisere
nyskapingsprosjekter i næringslivet, særlig i
distriktene. Det vil bli foreslått reduserte bevilgninger
til NHD, styret for det industrielle rettsvern, Sjøfartsdirektoratet,
Svalbard Samfunnsdrift og næringsutvikling med til sammen 27mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 9.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
norsk økonomi og næringspolitikk er preget av
kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling
og forberedelse til en ny og mer miljøvennlig kunnskapsøkonomi,
satser vi fortsatt betydelige ressurser på den svarte oljeøkonomien.
Norsk næringsliv er stadig oljeavhengig, på tross
av at avhengigheten til en næring skaper betydelige økonomiske
og økologiske problemer for nasjonen. Målsettingen
må være å vri investeringer og kunnskapsinnsats
til næringer som har et lenger perspektiv enn å få oljen
opp av sjøen fortest mulig. Dette medlem vil
understreke at de vegvalg om FoU innsats og investeringer vi gjør
i dag, danner grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting i framtida. Dette
medlem mener denne utfordring må møtes
offensivt ved å satse mer på «grønn» omstilling
- indirekte gjennom den generelle økonomiske politikken og
skatte- og avgiftspolitikken, og direkte ved tiltak over de respektive
departementers budsjetter. Dette medlem viser i så måte
til den betydelige satsing Sosialistisk Venstreparti prioriterer
i å forske og å utvikle alternative energikilder
som er ikke-forurensende, og de tiltak Sosialistisk Venstreparti
foreslår overfor petroleumsindustrien for en mer langsiktig
og økologisk bærekraftig oljeutvinning.
Dette medlem viser videre til
de problemer det høye rentenivået medfører
for næringslivet, i form av svekket konkurranseevne og
usikkerhet med hensyn til sysselsetting. Dette medlem viser
til at på tross av forslag om betydelig innstramming i
statens budsjetter, som det eneste saliggjørende for å få renta
ned, er usikkerheten i økonomien like stor og renta like
høy. Sosialistisk Venstreparti vil understreke at sammenhengen
mellom innstramming og lavt rentenivå er høyst
usikker, og har derfor ikke foreslått en større
innstramming enn 4,5 mrd. kroner for å ivareta viktige
prioriteringer i budsjettet. For næringslivet innebærer
dette en betydelig styrking.
Dette medlem vil gå inn
for:
– 0,5 prosentpoeng
lavere arbeidsgiveravgift.
– Opprettholde støtten
til skipsbyggingsindustrien på et nivå med våre
handelspartnere med en økning på 150 mill. kroner.
– Opprettholde aktiviteten i kommunene,
som er næringslivets største kunde.
– Gå imot økt
arbeidsgiveransvar for sykepenger.
– Stimulering av bygg- og anleggsvirksomheten
ved å gå imot konjunkturavgiften og ved igangsetting av
offentlige byggeoppdrag.
– Økt risikosprofil i
SND, med større satsing på høyrisikolån.
– Styrking av bedriftsrådgivning
– Økt satsing på forskning
og utdanning.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er
skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og
skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag
for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette medlem ønsker
en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik
at denne får tilnærmelsesvis like vilkår
som tilsvarende næringer har i andre land. Dette
medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det
høye kompetansenivået som næringen har.
Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen
til sysselsetting av sjøfolk holder fram også i
1999. Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien
får samme økonomiske tilskuddsrammer som industrien
i EU nyter godt av.
Dette medlem kommer senere med
forslag om at kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post
70 økes med 250mill. kroner til 300mill. kroner.
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
kap. 966 Støtte til skipsbygging post 50 økes
med 125mill. kroner til 632,5 mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 9 skal være på 4113925000
kroner og inntektene på 603950000 kroner. Netto rammeforslag foreslås
til 3509975000 kroner.
Tabell 3.18
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 9 (Næring)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 3 134 975 | |
AP | 3 254 975 | + 120 000 |
KrF, SP og V | 3 254 975 | + 120 000 |
FrP | 2 217 575 | - 917 400 |
H | 2 978 975 | - 156 000 |
SV | 3 388 675 | + 253 700 |
TF | 3 509 975 | + 375 000 |
Tabell 3.19
Budsjettkapittel i rammeområde
10 (Fiskeri) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1
(1998-99) med Tillegg
nr. 13. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 13 |
1000 | Fiskeridepartementet | 49 700 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 5 120 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 245 800 |
1040 | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 105 000 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 23 310 |
2415 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske
tiltak | 62 500 |
| Sum utgifter | 491 430 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 13 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 33 070 |
| Sum
inntekter | 33
070 |
| Netto
rammesum | 458 360 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 452360000 kroner. Dette
er en nedsettelse med 6mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 13.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at de tre sentrumspartiene
i sitt politiske grunnlag for en sentrumsregjering har understreket
viktigheten av å ha en robust fiskerinæring for å kunne
sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også vise til at fiskerinæringen
er Norges største eksportnæring etter olje, og
at en i år antar at eksportverdien fra fiskeriene vil ligge
på nærmere 30 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at det
fremlagte budsjettforslaget fra Regjeringen på en tilfredsstillende måte
bidrar til å finne løsninger på de utfordringene
fiskerinæringen står overfor. Disse medlemmer finner
særlig grunn til å understreke betydningen av Regjeringens
satsing på forskning og utvikling, og på kystforvaltningen
som begge har fått betydelige påplusninger i forhold
til vedtatt budsjett for 1998. Næringens betydning for
norsk økonomi innebærer etter disse medlemmers oppfatning
at en slik satsing er riktig, og at den bør videreføres
i kommende budsjettproposisjoner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 456360000 kroner, som er
en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til det som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 10 settes til 259860000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 198 mill.
kroner.
Innenfor ramme 10 vil Fremskrittspartiet at
inntektene settes til 33070000 kroner, som det beløp som følger
av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 292930000 kroner,
som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på om lag 198 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 10 settes til netto 424360000 kroner,
som er om lag 34mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 10 vil Høyre at
inntektene settes til 33070000 kroner og at utgiftene settes til
457430000 kroner.
Disse medlemmer har lagt til
grunn reduserte bevilgninger på til sammen 34mill. kroner
til Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og kvinnerettede og kompetansehevende
tiltak i fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser samtidig
til at Høyres budsjettforslag for fiskerinæringen betyr økt
satsing på utbygging av fiskerihavner og utbedring av farleier under
ramme 18, samferdsel. Økt satsing på infrastruktur
legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen.
I tillegg støtter Høyre Regjeringens forslag om en
utvidelse av SNDs ramme til fiskeriformål og omlegging
av tilskuddsordningene for fiskefartøy.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 10.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke utbyggingen av infrastruktur i fiskeriene. Dette medlem vil
derfor gå inn for å bevilge 20 mill. kroner til
fiskerihavneanlegg, og viser til forslag under rammeområde
18.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 458360000, som er identisk
med det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til det beløp som følger av Regjeringens forslag
med rammesum på 458360000 kroner.
Tabell 3.20
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 10 (Fiskeri)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 13 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 13 | 458 360 | |
AP | 452 360 | - 6 000 |
KrF, SP og V | 456 360 | - 2 000 |
FrP | 259 860 | - 198 500 |
H | 424 360 | - 34 000 |
SV | 458 360 | 0 |
TF | 458 360 | 0 |
Tabell 3.21
Budsjettkapittel i rammeområde
11 (Landbruk) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1
(1998-99) med Tillegg nr. 6. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 6 |
1100 | Landbruksdepartementet (jf.
Kap. 4100) | 113 785 |
1102 | Fylkesmannens landbruksavdeling (jf.
Kap. 4102) | 287 658 |
1107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
Kap. 4107) | 182 256 |
1110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
Kap. 4110) | 79 698 |
1112 | Forvaltningsstøtte,
utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. | 143 228 |
1114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
Kap. 4114) | 170 970 |
1140 | Miljø- og næringstiltak
i jordbruket | 45 673 |
1142 | Miljø- og næringstiltak
i skogbruket | 162 038 |
1145 | Jordskifteverket (jf. Kap.
4145) | 128 549 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. Kap. 4146) | 58 840 |
1147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
Kap. 4147) | 36 738 |
1148 | Naturskade – erstatninger
og sikring | 42 700 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. Kap. 4150) | 12 545 492 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen m.m. | 75 000 |
1161 | Statskog SF – forvaltningsdrift | 23 241 |
2411 | Statens Landbruksbank (jf.
Kap. 5311og 5614) | 58 942 |
2472 | Statens Kornforretning
| 21 869 |
| Sum utgifter | 14 176
677 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 6 |
4100 | Landbruksdepartementet (jf.
Kap. 1100) | 333 |
4102 | Fylkesmannens landbruksavdeling (jf.
Kap. 1102) | 29 583 |
4107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
Kap. 1107) | 8 799 |
4110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
Kap. 1110) | 58 748 |
4114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
Kap. 1114) | 137 738 |
4145 | Jordskifteverket (jf. Kap.
1145) | 14 421 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. Kap. 1146) | 15 380 |
4147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
Kap. 1147) | 1 500 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. Kap. 1150) | 109 800 |
5311 | Statens Landbruksbank (jf.
Kap. 2411) | 18 869 |
5571 | Totalisatoravgift | 67 000 |
5609 | Renter av lån
i selskaper under Landbruksdepartementet | 43 |
5614 | Renter av
lån i Statens Landbruksbank (jf. Kap. 2411) | 288 000 |
| Sum
inntekter | 750
214 |
| Netto
rammesum | 13 426
463 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at rammeområde 11 bevilges med 13397463000 kroner. Dette
er en reduksjon på 29 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 6.
Disse medlemmer vil framheve
betydningen av rentenedgang for landbruket. Landbruket har en samlet næringsrelatert
gjeld på nærmere 24 mrd. kroner. 1 pst. rentevekst
utgjør omlag 240 mill. kroner. Fordelt på årsverk
utgjør dette 3000 kroner pr. årsverk. Renteøkningen
i år på omlag 4 pst., har medført økte
kostnader for landbruket på omlag 960 mill. kroner. Pr. årsverk
innebærer renteøkningen 12000 kroner.
Årets jordbruksoppgjør økte
inntektsmulighetene for jordbruket med 11600 kroner pr. årsverk
for 1997-98. Dette viser at renteøkningen har vært
større for gjennomsnittsbonden enn økningen i
inntektsmulighetene. Det viktigste nå er å få ned
rentenivået. I tillegg til næringsrelatert gjeld
har også mange bønder privat gjeld, som påvirker
familiens totale økonomi.
Arbeiderpartiet går imot bortfall av
investeringsavgiften i jord- og skogbruk. Disse medlemmer viser
til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innstilling
S. nr. 235, hvor disse medlemmer valgte ikke å ta
stilling til forslaget om å fjerne investeringsavgiften,
men ville komme tilbake til dette i forbindelse med behandling av
statsbudsjettet.
Å opprettholde investeringsavgiften vil
medføre at en kostnad på 400 mill. kroner vil
bli videreført for 1999. Disse medlemmer vil
imidlertid vise til at Arbeiderpartiets budsjett inneholder flere
forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold
til sentrums-regjeringens forslag.
Dette gjelder:
- | Ikke innføring
av konjunkturavgift, virkning for næringen | 150 - 200 mill. kroner |
- | Ikke økning i
el-avgiften | 40 mill. kroner |
- | Ikke økning i
grunnavgiften på fyringsolje | 40 mill. kroner |
- | Redusert arbeidsgiveravgift,
nettovirkning i forhold til økt egenbetaling for
sykelønn | 5
mill. kroner |
- | Minst H pst.
lavere pris- og kostnadsvekst | 100 mill.
kroner |
- | SUM reduserte utgifter
for landbruket | 335 - 385 mill. kroner |
I tillegg kommer skattelette med Arbeiderpartiets skatteopplegg.
Selvstendige næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra
primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske får
en skattelette på omlag 40 mill. kroner i forhold til regjeringens
skatteforslag.
I tillegg kommer også en eventuell
raskere og/eller større rentereduksjon enn etter
regjeringens opplegg. 1 prosentpoengs rentereduksjon utgjør
240 mill. kroner pr. år for landbruket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske
grunnlag og hovedmålsettingen for den økonomiske
politikken som skal tilrettelegge for langsiktig forsvarlig ressursforvaltning
og arbeid til alle. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikkens
hovedhensikt er å fremme viktige samfunnshensyn som trygger
matvaresystemet fra produksjon og fram til forbruker, styrker og
legger til rette for en god forvaltning av landbruket, sikrer bosettingsmønsteret
i alle deler av landet samt at landbrukspolitikken skal stimulere
til økt miljøbevissthet og langsiktige investeringer.
Disse medlemmer viser til de
viktige forutsetningene for å sikre et levedyktig landbruk
som ble oppnådd i jordbruksoppgjøret, og vil understreke
viktigheten av at Regjeringa nå styrker dokumentasjon og kontroll
av dyre- og plantehelse, samt at Regjeringa vil stimulere til en
sikker og kostnadseffektiv kjøttkontroll. Disse
medlemmer vil derfor støtte Regjeringa sine økte
bevilgninger til disse områdene. Videre er disse
medlemmer enig med Regjeringa i at gode sosiale ordninger
og trygge rammevilkår er viktige virkemidler for å sikre
langsiktig rekruttering og likestilling i landbruket. Disse
medlemmer er også enig i Regjeringa sin vektlegging
av miljøarbeidet i landbruket, bl.a. gjennom mer intensivert
kontroll og inkludering av bl.a forurensning og kulturlandskap i denne
kontrollen. Det må også presiseres at disse medlemmer mener
prioritering av økologisk landbruk og styrking av arbeidet
med planlegging og forvaltning, er særdeles viktig.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 11 bevilges med 13416463000 kroner, som
er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 11 settes til 6540463000
kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 6886
mill. kroner.
Innenfor ramme 11 vil Fremskrittspartiet at
inntektene settes til 750214000 kroner, som det beløp som følger
av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 7290677000 kroner,
som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på om lag 6886 mill. kroner.
Disse medlemmer vil gjennomføre
en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet,
som avvikler behovet for ressursødende subsidier, og som
sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte. Disse
medlemmer vil derfor prioritere deregulering av landbruksnæringen.
Innføring av et fritt marked for produksjon av matvarer
vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer, samt sikre seriøse
produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre
en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet. Disse
medlemmer vil derfor avvikle alle særfordeler for
samvirkeorganisasjonene, avvikle restriksjoner på salg
av jord- og skogbrukseiendommer, oppheve bo- og driveplikten og oppheve
omsetningsloven. Med dagens gjennomregulerte, støttebaserte
og beskyttede norske landbruk må en omlegging skje over
tid. Derfor er det i Fremskrittspartiets budsjettforslag, til tross
for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag
til næringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 11 settes til netto 12498963000 kroner,
som er om lag 927mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 11 vil Høyre
at inntektene settes til 750214000 kroner og at utgiftene settes
til 13249177000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag for landbruksnæringen bidrar til
en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen
av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener
dette er nødvendig for å gjøre disse
driftsenhetene mer økonomisk robuste, og for å sikre
en fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket.
Dette forutsetter en fortsatt strukturutvikling for å utnytte
potensialet for mer effektiv drift og redusere det samlede kostnadsnivået
i næringen. Høyre foreslår derfor en
gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten
blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum.
En slik omlegging er særlig aktuell i grovfôrbaserte
produksjoner som melk og sauekjøtt.
Høyre vil foreslå å heve
bunnfradraget for støtteordningene i landbruket fra 5000
til 10000 kroner. Disse medlemmer vil dessuten avvikle
kunstgjødselavgiften. Et slikt forslag vil redusere utgiftene
og øke lønnsomheten i jordbruket. I dagens økonomiske situasjon
kan ikke landbruket skånes spesielt gjennom jordbruksavtalen.
Høyres forslag innebærer derfor at enkelte elementer
i jordbruksavtalen settes til side.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er lagt til grunn
reduserte bevilgninger på 72,5mill. kroner til Landbruksdepartementet,
Fylkesmannens landbruksavdeling, miljø- og næringstiltak
i skogbruket, Jordskifteverket og Statens Landbruksbank. Videre
foreslås å redusere bevilgningen til gjennomføring
av jordbruksavtalen med 855mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 11.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremme utviklingen av et økologisk landbruk i Norge. Derfor
vil dette medlem gå inn for en økning
av miljøavgiftene i landbruket på i alt 40 mill.
kroner. Det beløp mener dette medlem at
i sin helhet bør sette av til miljø- og næringstiltak
i landbruket. Beløpet fordeles av partene i landbruksoppgjøret.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til rammeforslaget på 13426463000 kroner som det legges
opp til i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.
Tabell 3.22
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 11 (Landbruk)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 6 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 6 | 13 426 463 | |
AP | 13 397 463 | - 29 000 |
KrF, SP og V | 13 416 463 | - 10 000 |
FrP | 6 540 463 | - 6 886 000 |
H | 12 498 963 | - 927 500 |
SV | 13 466 463 | + 40 000 |
TF | 13 426 463 | 0 |
Tabell 3.23
Budsjettkapittel i rammeområde
12 (Olje og energi) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99) med
Tillegg nr. 12. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 12 |
1800 | Olje- og energidepartementet
(jf. Kap. 4800) | 111 150 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. Kap.
4810) | 307 950 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. Kap. 4820 og 4829) | 287 800 |
1825 | Energiøkonomisering | 270 500 |
1830 | Energiforskning (jf. Kap.
4829) | 179 600 |
1891 | Oljeforsyningsberedskap | 22 790 |
1892 | Kraftforsyningsberedskap | 3 210 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. Kap. 5440) | 25 508 000 |
2442 | Disponering
av innretninger på kontinentalsokkelen | 9 000 |
| Sum utgifter | 26 700
000 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 12 |
4810 | Oljedirektoratet (jf. Kap.
1810) | 93 300 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. Kap. 1820) | 34 200 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
Kap. 1820 og 1830) | 106 500 |
4860 | Statsforetak under Olje-
og energidepartementet | 45 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. Kap. 2440) | 56 200 000 |
5608 | Renter av
lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
| 375 000 |
| Sum
inntekter | 56
854 000 |
| Netto
rammesum | -30 154
000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at norsk energipolitikk handler om å forvalte
en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen
og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet
for å sikre sysselsetting og velferd.
Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken
er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Disse
medlemmer går derfor inn for en betydelig styrking
av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk,
i tråd med Regjeringens forslag.
Refusjonsordningen for dokumentavgiften har
vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk
lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren.
Disse medlemmer mener at det
fortsatt bør legges til rette for sammenslåing
av energiverk og omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap,
men at tiltak for å bidra til slike omdannelser bør
være tidsavgrensede. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å omgjøre refusjonsordningen til
et avgiftsfritak. Dette avgiftsfritaket foreslås å gjelde
fram til 1. juli 1999.
Disse medlemmer ønsker
et høyt skattenivå for olje- og gassnæringen.
Desto viktigere er det å sikre forutsigbare og stabile
rammebetingelser. Regjeringen fører i stedet en politikk som
gir uforutsigbarhet og vilkårlighet. Økningen
i CO2-avgiften på sokkelen som Regjeringen
fikk flertall for i Revidert Nasjonalbudsjett har ingen miljøpolitisk
begrunnelse og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene
i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i tillegg å øke
selskapsskatten for oljeselskapene samt å senke grensen kraftig
for hvilke utbyggingsprosjekter som kan ha forenklet saksbehandling,
noe som vil føre til økt tidsbruk, større
kostnader og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger.
Disse forslagene bidrar til å skape
usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen
som allerede i utgangspunktet står overfor store utfordringer
knyttet til lav oljepris og store kostnadsoverskridelser ved flere utbyggingsprosjekter.
Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske
tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter.
Uforutsigbare rammebetingelser vil også kunne true sysselsettingen i
petroleumsnæringen og leverandørindustrien.
Disse medlemmer avviser derfor
Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på sokkelen. Å la
være å øke CO2-avgiften
vil innebære lavere avgiftsinntekter fra oljeselskapene og
vil ha budsjettvirkning for 1999. Imidlertid vil en lavere sats
for CO2-avgiften ikke ha betydning for
tilstrammingen på 9 mrd. kroner. Dette skyldes at CO2-avgiften på olje- og gassvirksomheten
er en del av petroleumsinntektene og derfor korrigeres
bort når en beregner de vanlige budsjettindikatorene
som for eksempel det oljekorrigerte underskuddet og endringen i
det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Disse
medlemmer vil også gå imot forslagene
om å øke selskapsskatten for oljeselskapene og å endre
grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer. Disse
medlemmer vil i stedet vurdere å heve grensen for
forenklet godkjenning.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har foreslått å øke tilskuddet
til ledningsnettet. Disse medlemmer vil peke på at
utgiftene til forsterkninger i nettet i stor grad bør finansieres
av nettselskapene selv. I mange tilfeller vil også økt
behov for tilførsel av kraft bedre kunne løses
gjennom andre tiltak, som for eksempel investeringer i alternativ
energi. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere
de foreslåtte bevilgningene til denne tilskuddsordningen.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 12 bevilges med -30179000000 kroner. Dette
er en økning i inntektene på 25 mill. kroner i
forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen har økt
satsingen på enøk og alternativ energi fra 192
mill. kroner til 270 mill. kroner, en økning på 40
pst. Dette er viktig for å bidra til et lavere forbruk
av elektrisk kraft og for å støtte opp om fornybar
kraftproduksjon. Midlene vil omfatte enøktiltak og satsing
på vindkraft, bioenergi og varmepumper. Samtidig vil den
foreslåtte økningen av elavgiften samt innføringen
av en grunnavgift på mineralolje bidra til økte
kostnader ved energiforbruk og således stimulere til energisparing.
Stortinget har sluttet seg til målet om at Norge skal være
selvforsynt med kraft fra fornybare energikilder i normalår.
Både el-avgiften og økt satsing på enøk
og nye fornybare energiformer er viktige virkemidler for å oppnå denne
målsetningen.
Disse medlemmer har merket seg
at refusjonen for dokumentavgift ved sammenslåing av kraftselskaper
er foreslått fjernet og slutter seg til dette.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 12 bevilges med -30194000000 kroner, som
er en reduksjon i inntektene på 40 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 12 settes til 30180000000
kroner, som medfører økte inntekter i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
på 26 mill. kroner.
Innenfor ramme 12 vil Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 56854000 kroner, som det beløp som
følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes
til 26674 000000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 26 mill.
kroner.
Disse medlemmer mener det skal
være fri konkurranse mellom energikilder. Prismekanismen
vil da stimulere til forskning på alternative energikilder
og til bedre utnyttelse av de eksisterende. Disse medlemmer støtter
derfor ikke Regjeringens økte satsninger på vindkraft.
Disse medlemmer ønsker
et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest
mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets
viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller
eiendom. Disse medlemmer vil gjøre dette
syn gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for
loven og vern av folks liv, helse og eiendom.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 12 settes til netto -30007500000 kroner.
Dette gir 146 mill. kroner i lavere inntekter enn det som følger
av St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12. Innenfor ramme 12 vil Høyre
at inntektene skal settes til 56854000000 kroner og at utgiftene
skal settes til 26846500000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres budsjettforslag sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for
petroleumsindustrien og kraftsektoren. Dette er avgjørende
for at Norge skal utvikle seg som energinasjon i fremtiden. Høyre
fremmer forslag som vil påskynde moderniseringen i kraftbransjen,
bidra til billigere strøm og opprettholde norsk sokkels
konkurranseevne. Høyre går blant annet mot Regjeringens
forslag om høyere bedriftsskatt, høyere kraftskatt, økt
el-avgift og en mer byråkratisk prosess for godkjenning av
petroleumsinvesteringer. Disse medlemmer vil i stedet
vurdere å heve grensen for forenklet godkjenning av petroleumsprosjekter.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen for
dokumentavgift ved omdanning av kraftselskaper. Forslaget vil hindre
omdanning av kommunale kraftverk til aksjeselskaper og stoppe den
viktige omstruktureringen av kraftbransjen. Sluttresultatet av Regjeringens
forslag blir dyrere strøm for forbrukerne og mindre økonomisk handlefrihet
for kommuner som planlegger å selge andeler i kommunale
kraftselskaper. Disse medlemmer vil derfor gå inn
for å bevilge 250mill. kroner for å beholde dagens
refusjonsordning ved omdanning av kraftselskaper.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil stimulere til ENØK, økt bruk
av nye energikilder og bioenergi og Høyre vil derfor foreslå en økning
fra 1998 på 12 pst. til dette formålet. Dette
er likevel en mindre økning enn det Regjeringen legger
opp til. I forhold til Regjeringens forslag vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger
på til sammen 103,5mill. kroner til OED, Oljedirektoratet,
NVE og ENØK-tiltak.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 12.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er en feil prioritering å pumpe oljen opp hurtigst
mulig, for så å plassere pengene i utenlandske
aksjer eller andre verdipapirer. Dette medlem mener
både økonomiske og miljøpolitiske hensyn
taler for å skru ned utvinningstempoet. Ved å la
en større del av oljen ligge under havbunnen, vil utvinningen
kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny
teknologi og nye produksjonsmetoder. Miljøpolitisk er det
helt nødvendig å tilpasse oss et lavere utvinningstempo
- ikke minst på bakgrunn av Kyoto-avtalen og oppfølging
av denne. Skal Norge klare sine forpliktelser i Kyoto-avtalen må så vel
tempo, som utslipp ned på norsk sokkel.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned
investeringstempoet, og således spare en større andel
av oljeformuen på havbunnen. Den temponedgang som prisnivået
på olja nå tvinger fram, må brukes til å legge
om politikken.
Petroleumssektoren legger i dag beslag på store økonomiske
ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i
oljevirksomheten, blir det mindre rom for å kanalisere
ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren
og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil
foreslå redusert oljeutvinning ved å kutte:
Som et motstykke til dette vil Sosialistisk
Venstreparti foreslå betydelige investeringer i utdanningssektoren
og i fornybar energi og energiøkonomisering.
Dette medlem viser til at 2/3
av Norges nasjonalformue er menneskelig kapital. Vår samlede
kompetanse og kunnskap er avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft
i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å "legge
alle egg i aksjekurven", samtidig som dårlig inneklima
i skolen gir et dårligere læringsmiljø,
læremidlene ikke er moderne og oppdaterte og framtidas
arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon
ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi
i skolen. Dette medlem mener at å satse
bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å oppdatere
vår viktigste nasjonalformue.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti legger opp til en betydelig satsing på ny,
ren energi og energiøkonomisering. Under budsjett-behandlingen
vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å:
– Bevilge
45 mill. kroner til å oppruste ledningsnettet.
– Bevilge 123 mill. kroner til
energiøkonomisering.
– Satse 300 mill. kroner på energiforskning.
Dette medlem mener at det avgjørende
for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store
og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig
omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige
miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er
etter dette medlems vurdering ikke ansvarlig å utsette
omstilling og investeringer som kan spare utgifter og miljø i
framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ
energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell
virksomhet i privat sektor. Dette gir i kombinasjon med et lavere
oljeutvinningstempo etter dette medlems vurdering en tryggere framtid
enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer, noe
som konjunktursvingningene den siste tiden illu-strerer meget godt.
Sosialistisk Venstreparti vil fortsatt utfordre flertallet til å nedsette
et tempoutvalg som kan gjennomgå petroleumsvirksomheten.
Dette medlem viser til at Norge
har et stort potensiale når det gjelder enøk og
fornybar energi. Det er eksempelvis ingen grunn til at Norge ikke
skal kunne bygge opp flere vindmølleparker, satse mer på varmepumper,
bio- og solenergi. Regjeringens forslag på dette området
er derfor positivt, men alt for beskjedent. Sosialistisk Venstreparti
legger opp til å øke tilskuddene til konkrete
enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme,
og kostnadene er spart inn etter ganske få år.
Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange
privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor
mener dette medlem det er nødvendig med
en offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli
gjennomført.
Dette medlem ser positivt på den
avgiftsøkningen som Regjeringen foreslår for fyringsolje,
men vil påpeke at den i større grad må harmoniseres
me svensk og dansk nivå, om det skal vær mulig å fase
den ut, noe som vil være et viktig bidrag i arbeidet med å oppfylle kravene
fra Kyoto-avtalen.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti foreslår også i dette budsjettet å opprette
et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle
aktivitetene på området i et felles organ. Det
er gledelig at et flertall i energi- og miljøkomiteen,
nå har sluttet seg til dette i ord, men Sosialistisk Venstreparti savner
fortsatt tilslutning til å avsette midler til formålet.
Det er i denne sammenhengen et paradoks at flertallet fortsatt velger å bruke
betydelige midler på atomforskning, samt godtar at Statkraft er
medeier i atomkraftverket i Barsebäck.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til rammeforslaget på -30154000000 kroner som det legges
opp til i St.prp. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12.
Tabell 3.24
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 12 (Olje og energi)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 12 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 12 | - 30 154 000 | |
AP | - 30 179 000 | - 25 000 |
KrF, SP og V | - 30 194 000 | - 40 000 |
FrP | - 30 180 000 | - 26 000 |
H | - 30 007 500 | + 146 500 |
SV | - 31 860 000 | - 1 706 000 |
TF | - 30 154 000 | 0 |
Tabell 3.25
Budsjettkapittel i rammeområde
13 (Miljø) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
1400 | Miljøverndepartementet (jf.
Kap. 4400) | 122 460 |
1401 | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 33 887 |
1406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. Kap. 4406) | 273 627 |
1410 | Miljøvernforskning (jf.
Kap. 4410) | 228 835 |
1422 | Biomangfold, friluftsliv
og kulturminner | 8 699 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
Kap. 4425) | 87 632 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
Kap. 4426) | 60 822 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
Kap. 4427) | 257 149 |
1429 | Riksantikvaren (jf. Kap.
4429) | 170 170 |
1441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
Kap. 4441) | 586 509 |
1442 | Miljødata, forurensning
og miljøeffektivitet | 49 061 |
1443 | Miljøovervåking
og akutt forurensing | 56 393 |
1463 | Regional og lokal planlegging | 61 059 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 320 997 |
1470 | Internasjonalt samarbeid,
tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. Kap. 4470)
| 65 786 |
2465 | Statens kartverk (jf.
Kap. 5491 og 5603) | 16 000 |
| Sum utgifter | 2 399
086 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
4400 | Miljøverndepartementet (jf.
Kap. 1400) | 1 310 |
4406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene (jf. Kap. 1406) | 7 672 |
4410 | Miljøvernforskning (jf.
Kap. 1410) | 5 868 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond (jf. Kap. 1425) | 87 632 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
Kap. 1426) | 614 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
Kap. 1427) | 9 242 |
4429 | Riksantikvaren (jf. Kap.
1429) | 3 111 |
4441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
Kap. 1441) | 55 425 |
| Sum
inntekter | 170
874 |
| Netto
rammesum | 2 228
212 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at en av de største miljøutfordringene vi
står overfor er å begrense utslippene av klimagasser. Dette
gjør det nødvendig å øke bruken
av fornybare energikilder og bedre effektiviteten i bruken av dem. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at Arbeiderpartiet
vil foreslå å opprette et forskningsfond som skal øke
Norges innsats på forskning blant annet på miljøområdet. Disse
medlemmer går også inn for en betydelig
styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder
og enøk, i tråd med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener allmennhetens adgang
til natur og friluftsliv er et viktig mål i miljøpolitikken. Disse
medlemmer vil derfor styrke satsingen på friluftsliv
og arbeidet for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.
Disse medlemmer er også opptatt
av å ta vare på mangfoldet i naturen. For å sikre
levedyktige rovdyr-stammer og samtidig opprettholde sauedriften
i de mest utsatte områdene vil disse medlemmer derfor øke
innsatsen til det forebyggende arbeidet.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 13 bevilges med 2189212000kroner. Dette
er en reduksjon på 39 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen har
funnet rom for å videreføre satsingen på kalking på samme
nivå som i 1998. Dette gir mulighet for å videreføre
viktige igangsatte prosjekt som sikrer det biologiske mangfoldet
og fiskebestanden i vassdragene.
Disse medlemmer viser til at
midlene til rovdyrtiltak økes. Det satses på forebyggende
tiltak mot rovdyrskader, bestandskartlegging og støtte
til omstilling. Tiltak som kan redusere konflikten mellom en god
og bærekraftig utnyttelse av utmarksressursene og behovet
for å verne om de store rovdyrene er en prioritert og viktig
oppgave.
Disse medlemmer har merket seg
at midlene til oppryddingstiltak er økt. Opprydding etter
tidligere utslipp og miljøskader er en stor og viktig oppgave. Hovedprinsippet
må være at forurenser skal betale, men statlige
myndigheter har et ansvar for undersøkelser og kartlegging
og må i noen tilfeller også foreta oppryddingen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen intensiverer satsingen på lokal Agenda 21 med
spesielt fokus på biologisk mangfold, energi og klima,
materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning og helse-
og miljøfarlige kjemikalier.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2. I denne sammenheng vil disse
medlemmene vise til at det under utenriksdepartementet område
for internasjonale miljøtiltak er tilrettelagt for norsk
deltakelse i det polske Ecofund. Dette er et miljøfond
som har sitt utgangspunkt i Polens gjeldsavtaler til Norge. Det
polske Ecofund vil støtte opp om nærområdene
i Øst-Europa, og samtidig gi norsk næringsliv
mulighet til å bidra med miljøteknologi i Polen.
Ved norske deltakelse kan også vi være med på å redusere
forurensingen som også rammer oss. Samtidig vil norsk deltakelse
i det polske Ecofund, være gunstig med tanke på fremtidig
kvotehandel.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 13 bevilges med 2223212000 kroner, som er
en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 13 settes til 1941833000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på om lag 286 mill.
kroner.
Innenfor ramme 13 vil Fremskrittspartiet at
inntektene settes til 170874000 kroner, som det beløp som følger
av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 2112707000 kroner,
som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på om lag 286 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det vil
være nødvendig å redusere de negative
effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge
av sur nedbør, samt styrke og bevare naturlige fiskedammer,
blant annet som basis for fritidsfiske. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå å øke bevilgningene
til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 13 settes til netto 2101512000 kroner,
som er om lag 126mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor
ramme 13 vil Høyre at inntektene settes til 170874000 kroner
og at utgiftene settes til 2272386000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett betyr en kraftig satsing på miljøtiltak
i nordområdene. Høyre mener Norge som naboland
har et ansvar for og interesse av å bidra til å løse
de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak
i Russland gir også mest miljø for pengene. En krone
brukt på miljøtiltak på Kola-halvøya
gir større miljøeffekt enn om den samme kronen
brukes i Norge. Siden regjeringen Syses tid er det avsatt mer enn 300mill.
kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen Nikkel,
like ved den norske grensen. Disse midlene står fortsatt
ubenyttet. Det er usikkert om og når prosjektet kan komme
igang. Dersom det ikke blir fortgang i arbeidet mener Høyre
at myndighetene må vurdere om noen av midlene bør
brukes til andre miljøtiltak på Kola-halvøya.
Høyre vil foreslå 200mill. kroner mer enn Regjeringen til
atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa over
Utenriksdepartements budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de
ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet.
Høyre foreslår derfor økt satsing på tiltak
i nordområdene, naturoppsyn, kalking og lokale fiskeformål.
Samtidig foreslås besparelser i byråkrati og administrative
utgifter. Høyres budsjettopplegg betyr også økt
satsing på friluftsliv. Bedre tilgang til naturopplevelser
og turer i kystområder, skog og vidde er viktig for å øke
folks naturforståelse og miljøengasjement.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres budsjett er lagt opp til en økning
på om lag 20mill. kroner til kalking og lokale fiskeformål,
friluftsliv og naturoppsyn. Videre foreslås en reduksjon
i bevilgningene til byråkrati og administrative utgifter
på om lag 135mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 13.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt
miljø for våre barn og barnebarn.Dette
medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene
hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.
Dette medlem er vil utnytte det
potensialet Norge har når det gjelder enøk og
fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis forslag til økte bevilgninger på disse
områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som
følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje
en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder.
I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor raskt en slik
overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige
skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde
en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig
av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet
til å «vise vei».
Dette medlem vil i dette budsjettet
foreslå å opprette et nasjonalt forskningsprogram
for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området
i et felles organ. Det bevilges 300 mill. kroner som tilskudd og
1 mrd. kroner i lån til dette forskningsprogrammet i 1999.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke
tilskudd til konkrete enøkinvesteringer. Slike investeringer
er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år.
Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både
privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette
medlem at det er nødvendig med offentlig innsats
for at enøktiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå at
det settes av 200mill. kroner til finansiering av konkrete enøktiltak
i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere fremmet
forslag i Stortinget om å finansiere enøktiltak
i private husholdninger etter det såkalte «mobiltelefonprinsippet».
Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner
langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte
vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert i mot
har det vært basert på vissheten om at kostnadene
kan tas inn på telefonregningen. Dette prinsippet kan også brukes
for å sette fortgang i enøkinvesteringer. Det
kan gjøres ved at kunden får finansiering til
enøktiltak i hjemmet gjennom et statlig enøkfond.
Finansieringen har form som et rentefritt lån som nedbetales
over strømregningen. På denne måten vil
private husholdninger få råd til å gjennomføre
strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil
gå i pluss både for kunden og samfunnet.
Dette medlem viser til sentrumregjeringens
budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge
230 mill. kroner til Statens miljøfond, med en tilsagnsfullmakt over post
90 på 150 mill. kroner. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått
et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil øke
bevilgningen med 220 mill. kroner til 1998-nivå som var
600 mill. kroner til et miljøfond. Det bør vurdere
en omorganisering av fondet der bevilgningene i utgangspunktet skal
være tilskudd. En praktisk organisering av fondet kan etter dette
medlems oppfatning være at det utarbeides klare
retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring
om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader
til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp
gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført
til forskningsprogrammet.
Dette medlem vil understreke
at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke
bevilgninger til miljøbyer innunder Lokal Agenda 21. Det
er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi
et slikt med en forventning om at kommunene skal bidra med egenandeler.
Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med
andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.
Dette medlem er bekymret for
de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i
kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå å øke
tilskuddet til dette formålet med 100mill. kroner, og vil øke
bevilgningen på 30mill. kroner til oppryddingstiltak på avfallssiden
og avfallsreduksjonstiltak.
Dette medlem vil understreke
betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå å øke bevilgningen
med 75mill. kroner til internasjonalt arbeid innenfor miljøområdet.
Miljøverntiltak i nordområdene står her
sentralt.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er
bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke
prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen
og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått
de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige
kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene
her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk
historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer
og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene
ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens
bergverks- og landbruksnæringene har fått flere.
Det bør etter dette medlems oppfatning også være
et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt
for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen
måte er godt brannsikret.
Dette medlem vil senere komme
med forslag om at kap. 1429 Riksantikvaren post 72 utvides med 5 mill.
kroner til om lag 63 mill. kroner og vil foreslå at det
under samme kapittel opprettes en egen post 76 Fartøyvern -
som det bevilges 5 mill. kroner til.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 13 bør være på2409086000
kroner og inntektene på 170874000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 2238212000 kroner.
Tabell 3.26
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 13 (Miljø)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 2 228 212 | |
AP | 2 189 212 | - 39 000 |
KrF, SP og V | 2 223 212 | - 5 000 |
FrP | 1 941 833 | - 286 379 |
H | 2 101 512 | - 126 700 |
SV | 2 663 762 | + 435 550 |
TF | 2 238 212 | + 10 000 |
Tabell 3.27
Budsjettkapittel i rammeområde
14 (Stortinget) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr.
1 (1998-99).
Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
41 | Stortinget (jf. Kap. 3041)
| 489 482 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. Kap. 3043) | 20 563 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
| 2 300 |
51 | Riksrevisjonen (jf.
Kap. 3051) | 218 823 |
| Sum utgifter | 731 168 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
3041 | Stortinget (jf. Kap. 41)
| 4 729 |
3051 | Riksrevisjonen (jf.
Kap. 51) | 880 |
| Sum
inntekter | 5
609 |
| Netto
rammesum | 725 559 |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
viser til at fleirtalet i sine respektive opplegg har lagt til grunn
same nettosum som etter Regjeringa sitt opplegg i St.prp. nr. 1 (1998-99)
under rammeområde 14.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 14 settes til 730559000
kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 5mill. kroner.
Innenfor ramme 14 ønsker Fremskrittspartiet
at inntektene skal settes til 5609000 kroner, som i det beløp
som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal
settes til 736168000 kroner, som er en økning i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
på 5mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 14 settes til netto 720 559000 kroner,
som er 5mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 14 vil Høyre at
inntektene settes til 5609000 kroner og at utgiftene settes til
726168000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en
noe mindre økning i bevilgningen til Riksrevisjonen enn
foreslått av Regjeringen.
Tabell 3.28
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 14 (Stortinget)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 725 559 | |
AP | 725 559 | 0 |
KrF, SP og V | 725 559 | 0 |
FrP | 730 559 | + 5 000 |
H | 720 559 | - 5 000 |
SV | 725 559 | 0 |
TF | 725 559 | 0 |
Tabell 3.29
Budsjettkapittel i rammeområde
15 (Sosial og helse) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 3. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 3 |
600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. Kap. 3600) | 155 000 |
604 | Etat for rådssekretariater
og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v.
(jf. Kap. 3604) | 71 400 |
610 | Rusmiddeldirektoratet (jf.
Kap. 3610) | 137 900 |
612 | Statens institutt for alkohol-
og narkotikaforskning (jf. Kap. 3612) | 8 100 |
614 | Utvikling av sosialtjenesten,
tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. | 184 900 |
616 | Statens klinikk for narkomane (jf.
Kap. 3616) | 23 250 |
660 | Krigspensjon | 1 010 000 |
670 | Tiltak for eldre | 2 132 300 |
673 | Tiltak for funksjonshemmede | 1 423 500 |
674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | 87 700 |
675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | 46 400 |
676 | Kompetansesentra for funksjonshemmede | 88 100 |
700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. Kap. 3700) | 205 200 |
701 | Forsøks- og utviklingsvirksomhet
| 171 300 |
702 | Nemnd for bioteknologi | 5 450 |
703 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel | 66 600 |
704 | Giftinformasjonssentralen | 9 500 |
705 | Kursvirksomhet og stipendier | 118 100 |
710 | Statens institutt for folkehelse (jf.
Kap. 3710) | 292 400 |
711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. Kap. 3711) | 56 760 |
712 | Statens helseundersøkelser (jf.
Kap. 3712) | 41 200 |
713 | Statens ernæringsråd (jf.
Kap. 3713) | 23 500 |
714 | Statens tobakkskaderåd (jf.
Kap. 3714) | 36 420 |
715 | Statens strålevern (jf.
Kap. 3715) | 43 700 |
716 | Kreftregisteret (jf.
Kap. 3716) | 26 950 |
718 | Rehabilitering | 136 500 |
719 | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | 167 215 |
730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste | 14 129 300 |
731 | Rikshospitalet | 1 219 000 |
733 | Nasjonalt råd
for spesialistutdanning av leger | 4 500 |
734 | Det norske Radiumhospital | 278 800 |
735 | Statens senter for epilepsi (jf.
Kap. 3735) | 121 460 |
737 | Barnesykehus (jf. Kap.
3737) | 43 400 |
738 | Helsetjenesten på Svalbard (jf.
Kap. 3738) | 11 200 |
739 | Andre utgifter (jf. Kap.
3739) | 609 280 |
740 | Statens senter for barne-
og ungdomspsykiatri (jf. Kap. 3740) | 24 300 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 20 800 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helsevern | 1 499 460 |
750 | Statens legemiddelkontroll (jf.
Kap. 3750 og 5578) | 65 200 |
751 | Apotekvesenet (jf. Kap.
3751 og 5577) | 79 640 |
797 | Helse- og
sosial beredskap | 12 150 |
| Sum utgifter | 24 887
835 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 3 |
3600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. Kap. 600) | 4 |
3610 | Rusmiddeldirektoratet (jf.
Kap. 610) | 13 450 |
3612 | Statens institutt for alkohol-
og narkotikaforskning (jf. Kap. 612) | 310 |
3613 | Statens fond for alkoholfrie
overnattings- og serveringssteder (jf. Kap. 613) | 6 000 |
3616 | Statens klinikk for narkomane (jf.
Kap. 616) | 16 290 |
3661 | Sykepenger | 692 200 |
3700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. Kap. 700) | 750 |
3710 | Statens institutt for folkehelse (jf.
Kap. 710) | 63 850 |
3711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. Kap. 711) | 710 |
3712 | Statens helseundersøkelser (jf.
Kap. 712) | 3 270 |
3713 | Statens ernæringsråd (jf.
Kap. 713) | 62 |
3714 | Statens tobakkskaderåd (jf.
Kap. 714) | 41 |
3715 | Statens strålevern (jf.
Kap. 715) | 615 |
3716 | Kreftregisteret (jf. Kap.
716) | 1 100 |
3735 | Statens senter for epilepsi (jf.
Kap. 735) | 76 400 |
3737 | Barnesykehus (jf. Kap.
737) | 4 770 |
3738 | Helsetjenesten på Svalbard (jf.
Kap. 738) | 1 350 |
3739 | Behandlingsreiser til utlandet (jf.
Kap. 739) | 9 500 |
3740 | Statens senter for barne-
og ungdomspsykiatri (jf. Kap. 740) | 12 300 |
3750 | Statens legemiddelkontroll (jf.
Kap. 750) | 150 |
3751 | Apotekvesenet (jf. Kap.
751) | 200 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m.
| 27 700 |
5577 | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. Kap. 1507 og 751) | 87 500 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. Kap. 750) | 61 550 |
| Sum
inntekter | 1
080 072 |
| Netto
rammesum | 23 807
763 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
målet om at alle innbyggere skal sikres et godt og likeverdig
tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av
alder, bosted, inntekt og sosial bakgrunn. Disse medlemmer mener målsettingene
om effektivitet og likeverdighet best sikres gjennom et sterkt offentlig
helsevesen. Disse medlemmer vil særlig trekke
fram nødvendigheten av å utvikle bedre samarbeid
og funksjonsfordeling i helseregionene og bedre organisering av
sykehusene.
Disse medlemmer har merket seg
at ulike modeller for fristilling av sykehus er til utredning i
et offentlig oppnevnt utvalg som skal avgi innstilling på vårparten. Disse
medlemmer ser positivt på en slik omfattende utredning. Disse
medlemmer forutsetter imidlertid at ingen sykehus i Norge
eksperimenterer med aksjeselskapsformen før alle sider
av en slik organisering er grundig utredet. Disse medlemmer vil
vise til at styring av sykehus kun basert på markedstenkning
vil kunne svekke grunnlaget for et solidarisk helsevesen og vil
særlig kunne ramme syke mennesker i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer legger vekt på en
velfungerende og solid primærhelsetjeneste, og ser fram
til innføring av fastlegeordningen. Disse medlemmer ser
med bekymring på det store gjennomtrekk av leger i utkantkommuner
og ber Regjeringen prioritere arbeidet med å sikre en mer
stabil legedekning i distriktene.
Disse medlemmer vil understreke
sin støtte til den foreslåtte gjennomføring
av reformer og handlingsplaner innenfor bl.a kreft, psykiatri, sykehusutstyr,
fastlegeordning og rekruttering av pleie- og omsorgspersonell.
Disse medlemmer følger
opp den satsningen på eldreomsorg og helse som regjeringen
Jagland la opp til. Disse medlemmer motsetter seg
flere av forslagene til innstramming av usosial karakter som regjeringen
Bondevik foreslår. Dette gjelder bl.a forslaget om å frata
de som tjener minst sykepenger fra Folketrygden, noe som kan sette
disse menneskene i en meget vanskelig situasjon ved langvarig sykdom.
Disse medlemmer vil bruke over
en halv milliard kroner mer på eldre og syke mennesker
enn regjeringen Bondevik.
Disse medlemmers opplegg for
sosial- og helsesektoren innebærer både tilførsel
av friske midler, og en vridning av ressursene fra administrasjon
til økt aktivitet og tilbud innenfor sektoren.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Arbeiderpartiet vil foreslå et kommuneøkonomisk
opplegg som setter kommunene og fylkeskommunene i bedre stand til å møte
de krav til tjenestetilbud innen eldreomsorg og helsevesen som Regjeringen har
stilt opp, og som den ikke har fulgt opp med nødvendige
forslag til bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å utsette eldreomsorgsreformen
med to år, noe som innebærer at 2100 eldre må vente
på en verdig omsorgsplass. Disse medlemmer støtter
ikke forsinkelsen i utbyggingen av eldreomsorgen som regjeringen
Bondevik foreslår. Situasjonen innen eldreomsorgen tilsier
etter disse medlemmers mening at Stortinget må følge
opp den handlingsplanen for eldreomsorg som det enstemmig vedtok
etter forslag fra regjeringen Jagland. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å øke bevilgningen til
utbygging av eldreomsorgen med 153 mill. kroner, noe som gir 2100
flere plasser i omsorg.
Disse medlemmer viser til at
av Regjeringens forslag om øke sykehussatsingen med 300
mill. kroner gjennom den innsatsstyrte finansieringen, må 175
mill. kroner avsettes til å dekke allerede påløpte
utgifter i 1998. Disse medlemmer mener det er lite
trolig at fylkene vil kunne gjennomføre nevneverdig aktivitetsøkning
ved sykehusene i 1999 med det svake kommuneøkonomiske opplegget
Regjeringen har lagt fram.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt kommuneøkonomiske opplegg vil foreslå å styrke kommuneøkonomien
med om lag 1 mrd. kroner, og i tillegg utjevne et tilsvarende beløp
mellom skatte-sterke- og skattesvake kommuner. Disse medlemmer mener
Arbeiderpartiets kommuneøkonomiske opplegg vil sette fylkeskommunene bedre
i stand til å dekke sine andeler til utstyrsplanen og den
innsatsstyrte finansieringen, og dermed gi økt pasientbehandling
ved sykehusene.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 15 bevilges med 23749119000kroner. Dette
er en reduksjon på om lag 59 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen har prioritert
helse- og sosialsektoren. I budsjettet for neste år øker
innsatsen til helsetiltak med om lag 1 mrd. kroner. Disse
medlemmer peker på at opptrappingsplanene for psykiatri,
kreftomsorg og behandling og utstyrsanskaffelse i sykehus er den
største helsesatsning noensinne, som stortingsflertallet
står samlet om. I tillegg kommer en ytterligere satsning
på eldreomsorg på ca. 1,5 mrd. kroner. Videre
vil disse medlemmer henvise til at utbyggingen av
eldreomsorgen, psykiatrien, allmennlegetjenesten og behandlingskapasiteten
på sykehus stiller store krav til tilgangen på kvalifisert
personell. Disse medlemmer ser positivt på at
det sammen med budsjettet er lagt fram en ny handlingsplan for funksjonshemmede
som vil gi mange bedre mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Disse
medlemmer støtter en offensiv rusmiddelpolitikk
med en styrking av budsjettet med 42 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 15 bevilges med 23753521000 kroner, som
er en reduksjon på 54,242 mill. kroner i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 15 settes til 27416763000
kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 3609 mill.
kroner.
Innenfor ramme 15 vil Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 1080072000 kroner, som i det beløp
som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal
settes til 28496835000 kroner, som er en økning i rammesummen
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 3609 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at helse-
og omsorgsoppgaver skal prioriteres foran andre samfunnsoppgaver
og være et enhetlig statlig ansvarsområde finansiert av
vårt felles helseforsikringsselskap Folketrygden. Den praktiske
gjennomføringen av helsetilbud og omsorgsoppgaver skal
ta utgangspunkt i Stortingets vedtak i Nasjonal Helseplan for 1986,
der Stortinget slo fast at målsetningen for norsk helsepolitikk
skulle være at alle borgere av landet skulle få nødvendig
helsehjelp og omsorg uavhengig av bosted, kjønn og personlig økonomi. Disse
medlemmer mener at her står det mye igjen å gjøre
både på behandlingssiden og omsorgssiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 15 settes til netto 23786513000 kroner.
Innenfor ramme 15 ønsker Høyre at inntektene settes
til 1080072000 kroner og at utgiftene settes til 24866585000 kroner.
Disse medlemmer mener at tiden
er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Problemene
i helsevesenet løses ikke med økte bevilgninger alene.
For å behandle flere, og heve kvaliteten, trengs nye virkemidler
og ny organisering. Høyre vil slippe til frivillige og
private, for å få et større og bedre
totalt helsetilbud. Dessverre legger heller ikke sentrumsregjeringen
opp til den omorganisering som er avgjørende for å bedre
ressursutnyttelsen i norsk helsevesen.
Disse medlemmer viser til at
i Høyres budsjettopplegg kombineres økt ressurstilgang
med en omlegging til et helsevesen på pasientenes premisser: Økt satsing
på innsatsstyrt finansiering med 200mill. kroner, der pengene
følger pasientens valg, en nasjonal sykehusplan med bedre
funksjonsfordeling mellom sykehusene og en avvikling av fylkeskommunen som sykehuseier.
Disse medlemmer viser til at
Høyre fastholder det offentliges ansvar for finansiering
av helsetjenester, slik at alle sikres et godt og likeverdig pleie-
og behandlingstilbud, uansett alder, økonomi og bosted. Vi
vil gi folk muligheter til å velge private alternativer til
det offentlige, dersom de ønsker det. Samtidig vil vi gi
private aktører muligheten til å konkurrere om å levere
helsetjenester til det offentlige, for eksempel utbygging og drift
av sykehus. Slik konkurranse vil gi bedre ressursutnyttelse og tjenester
av bedre kvalitet.
Disse medlemmer mener ordningen
med behand-lingsreiser til utlandet for visse kronikergrupper bør
utvides til også å omfatte visse grupper muskelsyke.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om å utvide referanseprissystemet for
legemidler. Forslaget vil gjøre det vanskeligere og mer
kostbart for pasienter å få tilgang til nye og
innovative medisiner, noe som særlig rammer kronikere.
Erfaringer fra andre land viser at slike innsparinger på legemiddelområdet
fører til langt større økninger av andre
helseutgifter.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 15.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
følgende hovedprioriteringer innenfor rammeområde
15:
Helse og sosiale saker
I statsbudsjettet for 1999 ser vi begynnelsen
på oppfølgingen av en rekke av de store reformene
Stortinget har vedtatt de siste årene på helse-
og sosialsektoren. Det gjelder, eldre, psykiatri, narkotikaforebygging, kreftplan og
sykehussatsning. Slik satsning på følges opp med
bevilgninger som gjør at reformene lar seg konkret gjennomføre.
Psykisk helse
Dette er et av de satsningsområdene
innen helsevesenet Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres
en enda større innsats enn det nå legges opp til.
Det vises til ytterligere begrunnelse i kapittelet om barn og unge, hvor
dette er lagt inn. Totalt vil Sosialistisk Venstreparti foreslå en
ekstrabevilgning på 200mill. kroner.
Med en økt satsning på psykiatrien
som en konsekvens av St.meld. nr. 25 (1996-97) om psykiatrien er det
viktig å satse på barne- og ungdomspsykiatrien. Hver
femte legestilling står ubesatt og i større byer
står det fremdeles til enhver tid 50 til 100 barn i institusjonskø.
50000 barn under 18 år er i dag alvorlig syke og trenger
spesialistbehandling. I distriktene er det mange steder mangel på kvalifisert
personell.
Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å styrke
arbeidet spesielt i forhold til barn og unge og generelt i forhold til
tilskudd til fylke og kommune. Det bør bevilges 50mill.
kroner ekstra til psykisk helsevern for barn og unge. Det bør
bevilges 150mill. kroner ekstra til psykisk helsevern i fylker og
kommuner.
Mammografiscreening
Stortinget vedtok i 1998 en utbygging av mammografiscreeningstilbudet
til omfatte alle landets fylker. Sosialistisk Venstreparti ønsker,
i tråd med vedtak i Stortinget, at denne utbyggingen skal
skje så raskt som mulig, og ønsker en økning
i utbyggingstakten slik at fem nye fylker i stedet for kun to fylker
får tilrettelagt tilbud i 1999. De siste fem fylkene forutsettes
tatt i år 2000. Det vil medføre en økning
på 9mill. kroner.
Rusmiddelforebyggende arbeid
Det er viktig å gi unge voksne, som
allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres
etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor
settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere
rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb/skoletilbud og
annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet.
Dette er helt i tråd med videreføringen av St.meld.
nr. 16 (1996-97) om narkotikapolitikken i Norge, hvor det ble påpekt
at dette er et område det må satses ytterligere
på. Sosialistisk Venstreparti ønsker en styrking
og vil øke tilskuddet med 50mill. kroner, samt øremerker
det til dette tiltaket.
Hiv/aids
Forebyggende arbeid i forhold til hiv/aids
har til nå vært drevet meget vellykket i Norge.
Tidligere fikk ungdom informasjon om hiv/aids via store,
landsomfattende kampanjer og informasjon ut til skolene. Nå er dette
arbeidet i all hovedsak overlatt til de organisasjoner som driver
forebyggende arbeid. Informasjon i skolen er meget tilfeldig, og
for å styrke dette må man nå også snu
trenden med å tro at epidemien er over. Vi har fått
bedre medisiner som gjør at mange lever lengre, men viruset
er der fremdeles og må tas på alvor. Sosialistisk
Venstreparti vil foreslå en økning i innsatsen med
4mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg til ønsket om bedre vilkår for sykehusene
og vil at bevilgningene til kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering
av sykehus økes.
Dette medlem vil komme tilbake
med forslag om at det til kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste post
60 Innsatsstyrt finansiering bevilges 200mill. kroner mer enn budsjettforslaget
fra Regjeringen og at det totalt bevilges 9489mill. kroner.
Dette medlem vil senere foreslå at
det ikke innføres en utvidet arbeidsgiverperiode. Dette
medfører at inntektene fra folketrygden økes med
20mill. kroner.
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
bevilgningen under kap. 3661 post 55 refusjon fra folketrygden økes
med 20mill. kroner til 712,2 mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 15 skal være på 25087835000
kroner og inntektene på 1100072000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 23987763000 kroner.
Tabell 3.30
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 15 (Sosial og helse)
Forslag
frå | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 3 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 3 | 23 807 763 | |
AP | 23 749 119 | - 58 644 |
KrF, SP og V | 23 753 521 | - 54 242 |
FrP | 27 416 763 | + 3 609 000 |
H | 23 786 513 | - 21 250 |
SV | 24 124 163 | + 316 400 |
TF | 23 987 763 | + 180 000 |
Tabell 3.31
Budsjettkapittel i rammeområde
16 (Folketrygda, sosial og helse) med framlegg om løyvingar
i St.prp. nr. 1
(1998-99). Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
2600 | Trygdeetaten | 3 499 400 |
2603 | Trygderetten | 37 000 |
2650 | Sykepenger | 18 010 000 |
2660 | Uførhet | 30 253 000 |
2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning
| 90 000 |
2663 | Medisinsk rehabilitering m.v.
| 7 176 000 |
2670 | Alderdom | 60 980 000 |
2680 | Etterlattepensjonister | 2 194 200 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 5 281 500 |
2686 | Gravferdsstønad | 220 000 |
2691 | Diverse overføringer m.v.
| 45 000 |
2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
| 1 976 300 |
2750 | Syketransport m.v. | 1 786 000 |
2751 | Medisiner m.v. | 6 192 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 1 000 000 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene | 2 455 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 378 000 |
| Sum utgifter | 141 573
400 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
5701 | Diverse inntekter | 2 393 000 |
| Sum
inntekter | 2
393 000 |
| Netto
rammesum | 139 180
400 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke målet om rettferdig fordeling av godene og
utjevning av levekår. Disse medlemmer vil
bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler
for å nå målsettingen. Disse medlemmer mener
kombinasjonen av generell offentlig tjenesteyting og målrettede
tiltak i forhold til de som har dårligst levekår,
er best egnet til å oppnå rettferdig fordeling.
Disse medlemmer viser til at
Folketrygden er en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at Folketrygden er slik innrettet at
den sikrer alle økonomisk grunntrygghet samtidig som den
skal sikre arbeidstakere en framtidig pensjon som gjør
det mulig å opprettholde tidligere levestandard. Disse
medlemmer mener det er viktig at begge målsettingene
også for framtiden ivaretas gjennom Folketrygden, da dette
er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit. Disse
medlemmer vil derfor advare f.eks. mot tiltak som reduserer
verdien av tilleggspensjoner opparbeidet gjennom yrkesaktivitet.
Disse medlemmer viser til at
utgiftene for 1999 til programområdene 29 og 30 under Folketrygden utgjør
141 mrd. kroner, en økning på 14,5 mrd. kroner fra
1998. Disse medlemmer mener denne situasjonen tilsier
at det må utvises forsiktighet med å vedta nye
kontantoverføringer som i stor grad øker statens utgifter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik foreslår å heve inntektsgrensen
for rett til sykepenger fra Folketrygden fra 22685 kroner til 56700kroner.
Forslaget vil medføre at 200000 arbeidstakere mister retten
til sykepenger fra Folketrygden, hvorav et stort flertall er deltidsarbeidende kvinner. Disse
medlemmer mener at forslaget, i likhet med kontantstøtten,
svekker arbeidsmotivasjonen til viktig innsatspersonell i helse-
og omsorgsyrkene, og kan medføre at «svart» arbeid øker.
Disse medlemmer kan ikke være
med på den foreslåtte svekkelse av arbeidstakeres
sykepengerettigheter, og Arbeiderpartiet vil derfor forslå å bevilge
265 mill. kroner til å sikre arbeidstakere som har inntekt mellom
22685 kroner og 56700 kroner fortsatt rett til sykepenger fra Folketrygden ved
sykdom.
Disse medlemmer konstaterer at
en stor del av det Regjeringen omtaler som satsning på helsevesenet, i
realiteten blir finansiert av de syke selv gjennom egenandeløkninger. Disse
medlemmer mener forslagene om å heve utgiftstaket
for egenandeler og øke barns andel av kostnadene til legemidler og
sykepleieartikler er usosiale forslag med en uheldig fordelingsprofil.
Disse medlemmer går
i mot Regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler
fra 1290 kroner til 1550 kroner. Disse medlemmer motsetter
seg også forslaget om at barn skal betale den samme andel
av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige
befolkning. For å redusere regjeringen Bondeviks forslag
til egenandeler vil Arbeiderpartiet derfor foreslå å bevilge
125 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 16 bevilges med 139458721000kroner. Dette
er en økning på om lag 278 mill. kroner i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil peke på at Regjeringen i
sitt budsjett har prioritert sikring av det norske velferdssamfunnet
slik at man oppnår likeverdige helse- og sosialtjenester
for alle uansett bosted og økonomiske forutsetninger. Disse
medlemmer vil understreke at folketrygden er det bærende
elementet i det offentlige velferdssamfunn. Den må være
forutsigbar, men dette utelukker ikke at de eksisterende ordninger
må tåle å bli vurdert slik at folketrygden
kan tilpasses endringer i befolkningens behov.
Disse medlemmer vil vise til
at det er store økonomiske ulikheter mellom dagens pensjonister både når
det gjelder inntekt og formue. Disse medlemmer vil
peke på at man gjennom å øke minstepensjonen
med 1000 kroner har gjort et løft for å bedre økonomien
til de pensjonistene som har de laveste inntektene.
Disse medlemmer vil peke på at
sykefraværet har hatt en sterk vekst de siste årene
og vil vise til at det er viktig med et fortsatt samarbeid med partene
i arbeidslivet for å redusere dette. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen på bakgrunn av utviklingen i sykefraværet
og økningene i folketrygdens utgifter i budsjettet har
fremmet forslag om å utvide arbeidsgiverperioden innen
sykelønnsordningen til 3 uker.
Disse medlemmer vil peke på at
sosial- og helsedepartementets budsjett innebærer en styrking
av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren.
For å skaffe budsjettmessig rom form en slik sats-ning
har det vært nødvendig å oppjustere egenbetalingssatser
på enkelte helsetjenester.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 16 bevilges med 139729600000 kroner, som
er en økning på 549,2 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 16 settes til 136638400000
kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag på 2542mill. kroner.
Innenfor ramme 16 vil Fremskrittspartiet at
inntektene skal settes til 2393000000 kroner, som det beløp
som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal
settes til 139031400000 kroner, som er en reduksjon i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag på 2542mill.
kroner.
Disse medlemmer viser spesielt
til den foreslåtte økning av grunnpensjon og særtillegg,
samt reduksjoner i sykelønnsordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 16 settes til netto 136356400000 kroner,
som er om lag 2824mill. kroner lavere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 16 vil Høyre
at inntektene settes til 2393000000 kroner og at utgiftene settes
til 138749400000 kroner.
Disse medlemmer vil trygge Folketrygdens fremtid
gjennom fondsbasering av tilleggspensjonene. For folk i yrkesaktiv
alder er det viktig å sikre en balanse når det
gjelder stønads- og trygdeordningene slik at disse kan
gi trygghet i overgangsfaser, men samtidig oppfordrer folk til å komme
tilbake til yrkeslivet.
Disse medlemmer viser til at
hovedelementet i endringen i forhold til Regjeringens forslag er
reduserte utgifter til sykelønn, ved at det bl.a. innføres
en egenandel i sykelønnsordningen. Det vises til Innst.
S. nr. 252 (1997-98) kap. 24.2.54 for en detaljert redegjørelse
for Høyres sykelønnsforslag.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 16.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom,
de såkalte egenandelene, økt og grunnlaget er
utvidet. Egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest
de som har størst behov for å bli skjermet fra
denne økonomiske byrden. I sentrumregjeringens budsjett
legges det igjen opp til å øke egenbetalingene,
samt også å innføre nye. Sosialistisk
Venstreparti går imot følgende forslag til økte egenandeler:
– Økt
egenbetaling ved korttidsopphold i institusjon
– Referanseprissystemet for legemidler
– Økt egenbetaling på legemidler
– Økt egenbetaling på sykepleieartikler
– Økt egenbetaling på ortopediske
hjelpemidler
– Økt utgiftstak på egenandeler.
Arbeidsgiverperiode og endring av inntektsgrunnlag
Dette medlem ønsker
ikke en utvidelse av arbeidsgiverperioden ved sykdom og en slik
utvidelse kan medføre at personer med et økt sykefravær
får vanskeligere tilgang til arbeidsmarkedet. Forslaget
kan også dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven,
gjennom en forsterket utstøting av fra arbeidslivet for
særlig utsatte grupper. En endring i inntektsgrunnlaget
for rett til sykepenger fra HG til 1HG vil spesielt ramme kvinner
i lavtlønnsyrker og innen pleie og omsorg, og vil bidra
til å øke forskjellene istedenfor å utjamne
dem. 2 ukers arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette betyr 600
mill. kroner i budsjettet for 1999. Opprettholdelse av inntektsgrunnlaget ved
sykdom betyr 265 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at en utvidelse av arbeidsgiverperioden sammenholdt med det allerede
høye skatte- og avgiftsnivået her i landet vil
føre til at norsk næringsliv får enda
flere ulemper enn det næringslivet opplever i land vi konkurrerer
med og som vi kan sammenligne oss med.
Dette medlem vil komme tilbake
med forslag om at lengden på arbeidsgiverperioden holdes
på dagens nivå, og dette vil innebære
en anslått økning på 680 mill. kroner.
Dette medlem er uenig med Regjeringens
forslag om å heve grensen for minsteinntekt for å opparbeide
rettighet til sykepenger, fra en minsteinntekt på 0,5 G
til 1,25 G. Dette medlem mener at Regjeringens forslag
vil ramme mange grupper som alt i dag har stram økonomi,
særskilt rammes studenter og deltidsansatte. Dette forslaget
vil medføre en anslått økning av sykepengeutgiftene
med 265 mill. kroner.
I samsvar med disse merknadene vil dette
medlem senere foreslå at bevilgningene til kap.
2650 Sykepenger post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v. økes
med 875mill. kroner til 16030mill. kroner og post 72 Sykepenger for
statsansatte økes med 20mill. kroner til 675mill. kroner.
Dette medlem mener at Regjeringens
forslag om å øke både enkeltsatsene og
frikortgrensen for helsetjenester vil føre til ytterligere
belastning for grupper som alt i dag har det vanskelig. Derfor vil dette
medlem senere foreslå at dagens frikortgrense på 1290
kroner opprettholdes også i 1999.
Dette medlem vil etterhvert komme
med forslag om at kap. 2752 Refusjon av egenbetaling post 70 økes med
105mill. kroner til 1105mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 16 bør være på 142573400000
kroner og inntektene på 2393000000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 140180400000 kroner.
Tabell 3.32
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 16 (Folketrygda, sosial og helse)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 139 180 400 | |
AP | 139 458 721 | + 278 321 |
KrF, SP og V | 139 729 600 | + 549 200 |
FrP | 136 638 400 | - 2 542 000 |
H | 136 356 400 | - 2 824 000 |
SV | 140 970 400 | + 1 790 000 |
TF | 140 180 400 | + 1 000 000 |
Tabell 3.33
Budsjettkapittel i rammeområde
17 (Utdanning og forsking) med framlegg om løyvingar i
St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 10. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 10 |
200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) | 157 158 |
203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 3203) | 135 259 |
206 | Samisk utdanningsråd (jf.
kap. 3206) | 23 676 |
210 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og privateide skole- og kirkebygg | 73 779 |
221 | Tilskudd til grunnskolen (jf.
kap. 3221) | 1 287 508 |
222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 47 968 |
228 | Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf.
kap. 3228) | 135 837 |
229 | Andre formål i
grunnskolen | 609 966 |
231 | Tilskudd til videregående
opplæring | 258 160 |
232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 3232)
| 166 002 |
234 | Tilskudd til lærebedrifter
og lærlinger | 418 279 |
238 | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring | 79 720 |
239 | Andre formål i
videregående opplæring | 151 960 |
240 | Private skoler m.v. | 972 259 |
243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 3243) | 743 288 |
244 | Nasjonalt læremiddelsenter (jf.
kap. 3244) | 85 091 |
249 | Andre tiltak i utdanningen | 53 094 |
250 | Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
og opplæring for voksne
innvandrere (jf. kap. 3250) | 445 719 |
251 | Voksenopplæring
i studieforbundene | 209 507 |
252 | Fjernundervisning (jf.
kap. 3252) | 38 796 |
253 | Folkehøgskoler | 356 313 |
255 | Forskning, utvikling og
diverse tilskudd (jf. kap. 3255) | 44 301 |
260 | Universitetet i Oslo (jf.
kap. 3260) | 2 603 874 |
261 | Universitetet i Bergen (jf.
kap. 3261) | 1 481 615 |
262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (jf. kap. 3262) | 1 843 396 |
263 | Universitetet i Tromsø (jf.
kap. 3263) | 830 709 |
264 | Norges handelshøgskole (jf.
kap. 3264) | 161 304 |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 3265) | 42 102 |
268 | Norges idrettshøgskole (jf.
kap. 3268) | 81 546 |
269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 3269) | 85 795 |
273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 3273) | 137 372 |
274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274) | 5 331 048 |
278 | Norges landbrukshøgskole (jf.
kap. 3278) | 474 137 |
279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 3279) | 193 960 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 675 744 |
282 | Privat høgskoleutdanning | 344 088 |
283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 3283) | 301 347 |
285 | Norges forskningsråd | 770 914 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | 110 731 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 495 538 |
291 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | 281 574 |
294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294) | 255 342 |
295 | Presteskapet (jf.
kap. 3295) | 535 857 |
297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 3297) | 24 395 |
299 | Opplysningsvesenets fond (jf.
kap. 3299) | 30 100 |
920 | Norges forskningsråd | 809 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 4020) | 235 540 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 4021) | 102 780 |
1023 | Fiskeri- og havbruksforskning
(jf. kap. 4023) | 250 630 |
1137 | Forskning og utvikling | 249 551 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 7 063 120 |
| Sum utgifter | 32 296
749 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 10 |
3200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 200) | 800 |
3203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 203) | 6 146 |
3206 | Samisk utdanningsråd (jf.
kap. 206) | 1 261 |
3221 | Tilskudd til grunnskolen (jf.
kap. 221) | 5 914 |
3222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 321 |
3232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 232) | 7 268 |
3243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 243) | 28 773 |
3244 | Nasjonalt læremiddelsenter (jf.
kap. 244) | 12 665 |
3250 | Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
og opplæring for voksne
innvandrere (jf. kap. 250) | 44 726 |
3252 | Fjernundervisning (jf.
kap. 252) | 723 |
3255 | Forskning, utvikling og
diverse tilskudd (jf. kap. 255) | 2 573 |
3260 | Universitetet i Oslo (jf.
kap. 260) | 573 143 |
3261 | Universitetet i Bergen (jf.
kap. 261) | 357 635 |
3262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (jf. kap. 262) | 326 411 |
3263 | Universitetet i Tromsø (jf.
kap. 263) | 161 874 |
3264 | Norges handelshøgskole (jf.
kap. 264) | 17 240 |
3265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 265) | 3 157 |
3268 | Norges idrettshøgskole (jf.
kap. 268) | 11 301 |
3269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 269) | 1 475 |
3273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 273) | 2 971 |
3274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 274) | 366 843 |
3278 | Norges landbrukshøgskole (jf.
kap. 278) | 160 318 |
3279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 279) | 66 706 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler | 2 759 |
3283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 283) | 112 731 |
3294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 294) | 5 677 |
3295 | Presteskapet (jf. kap.
295) | 17 054 |
3297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 297) | 8 888 |
3299 | Opplysningsvesenets fond (jf.
kap. 299) | 30 100 |
4020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 1020) | 100 840 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 1021) | 30 280 |
4023 | Fiskeri- og havbruksforskning
(jf. kap. 1023) | 5 630 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 110 800 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 4 895 000 |
| Sum
inntekter | 7
480 003 |
| Netto
rammesum | 24 816
746 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til viktigheten av forskning for fremtidig
vekst i verdiskapningen. Det er viktig å styrke både
grunnforskningen, som ofte skjer i offentlig regi, og den forskning
som foregår i næringslivet. FoU-innsatsen i norsk
næringsliv ligger lavt sammenlignet med andre land. Samtidig
vil det ved forskning i bedriftene ofte være såkalte
positive eksterne effekter. Disse forholdene tilsier etter disse
medlemmers syn at forsknings- og utviklingsvirksomhet i
næringslivet bør stimuleres spesielt, ved siden
av økt satsing på forskning generelt. Disse
medlemmer viser også til forslag i Buer-utvalget
om et eget fond i SND for utviklingsarbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
utrede og legge frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak
for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene.
Samtidig bes Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette
et Norges Forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt
salg av statlige aksjer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
sin utdanningspolitikk på visjonen om et samfunn der alle
skal ha de samme muligheter ut fra egne forutsetninger og uavhengig
av bosted, til å lære og utvikle seg. Dette gjelder
fra grunnskole til universitet. Utdanning fremmer selvfølelse
for den enkelte og vil være nøkkelen til at Norge
fortsatt skal være et rettferdig velferdssamfunn. Studie-
stipend og lånesystemet må utvikles slik at det
virker sosialt rettferdig. Likeledes må det stimulere til
livslang læring.
Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til
kompetanse enn tidligere. For å hindre at noen utestenges, mener disse
medlemmer at utdanningsinstitusjonene må være åpne
for å tilrettelegge utdanningsløp, også for
de som trenger særlige tiltak for å lykkes i sin utdanning.
Disse medlemmer vil videreføre
skole- og fritidsordningen uten reduksjoner i statstilskuddet. Posten bør økes
med 7 mill. kroner.
For å sikre videregående skoler
bedre teknisk undervisningsutstyr, slik at Reform 94 kan følges
videre opp, vil disse medlemmer gå inn for å øke
bevilgningen med 35 mill. kroner.
Disse medlemmer vil dessuten
innføre en utlånsordning av skolebøker
for elever i videregående skole. Til dette bør
det i første omgang bevilges 50 mill. kroner som er ment å skulle
benyttes til norskbøker og elektroniske læremidler.
Videre vil disse medlemmer at
voksne som ikke har fått mulighet til utdanning skal gis
en individuell juridisk rett til grunnskole, videregående-
eller fagopplæring. Men utdanning foregår ikke
bare i de offentlige utdanningssystemet. Den viktigste kilden til
ny kunnskap for voksne er i arbeidslivet. Derfor må den
kunnskapen som den enkelte allerede har og som er ervervet - realkompetansen
- anerkjennes og dokumenteres. Det er dessuten av stor betydning
at voksne får formell kompetanse gjennom dagens §20
ordning. Denne må derfor videreføres.
Høyere utdanning og forskning skal
prioriteres for å sikre velferd så vel som sysselsetting i
kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer legger vekt på at
innsatsen innenfor høyere utdanning må rettes
mot de prioriterte utdanningene og viser til behovet for å følge opp
handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell og IT.
Endringene i samfunnet og arbeidslivet skjer
raskere enn noen gang tidligere. Kontinuerlig oppdatering av alle
blir derfor viktig. Utdanning er en kilde til egenutvikling og styrker
selvtilliten hos menneskene som slik forandrer og forbedrer sin
egen og andres hverdag. Derfor er en bred satsing på etter-
og videreutdanning for voksne både en motor i den økonomiske
utviklingen og et virkemiddel for å videreutvikle vårt
demokrati. Derfor må utdanningen tilbys i nye og fleksible former.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet systematisk har endret den tradisjonelle distrikts-
og næringspolitikk i retning av å sikre kompetanse
og kunnskap i distriktene for slik å sikre bosettingen.
Den sittende regjerings distriktspolitikk viser at den ønsker å gå tilbake
til kontantoverføringer fremfor tjenester og kompetansesatsinger. Disse
medlemmer vil derfor understreke at Arbeiderpartiet vil
fortsette sitt arbeid mot å sikre hele landet kompetanseoppbyggingstiltak.
Disse medlemmer vil øke
innsatsen til desentraliserte høyskoletilbud.
For å sikre alle barn og unge et godt
fysisk ute- og innemiljø vil Disse medlemmer etablere
et uavhengig nasjonalt fagråd som skal kunne bistå kommunene i
deres arbeid med å forbedre innemiljøet i skolene.
Disse medlemmer vil derfor gå inn
for å bevilge 29 mill. kroner til disse formål,
som fordeler seg slik: etter- og videreutdanning (15 mill. kroner),
desentralisert høyskoleutdanning (12 mill. kroner) og til å forbedre
innemiljøet i skolene (2 mill. kroner).
Næringsforskning har under den sittende
regjering systematisk blitt utsatt for kutt. Norge består
i dag for det meste av små bedrifter med mindre enn fem ansatte.
Disse har bare i liten grad anledning til selv å prioritere
forskning.
Arbeiderpartiet vil derfor foreslå å bevilge
100 mill. kroner til Norges forskningsråd slik at det kan
settes inn i næringsforskning og vitenskapelig utstyr.
Disse medlemmer mener at kunnskaps-
og forskningspolitikken må styrkes. Det må være
en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig
av olje- og gassinntektene. Da er det etter disse medlemmers mening
nødvendig med en bred satsing på kompetanse. Kvaliteten
i grunnskole og videregående skole må økes.
Distriktshøyskolene og universitetene må få økte ressurser,
og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.
Disse medlemmer viser til at
forskningen er basisen for kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Det
er nødvendig å sikre at forskningen får
stabile og økte ressurser i årene framover.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres et Norges Forskningsfond. Fondet bør
tilføres midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt.
På den måten sikres at statens formue omplasseres
til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Disse
medlemmer mener Stortinget må vedta overordnede
retningslinjer for fondet. Tre områder bør pekes
ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning og
miljøforskning.
Disse medlemmer ønsker
at Den norske kirke skal være en folkekirke som har rom
for alle mennesker uavhengig av alder, kjønn og livssituasjon.
Alle må kunne kjenne tilhørighet til kirken og
ta del i dens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.
Disse medlemmer viser til at
kirken har opparbeidet fonds som gir avkastning, noe av dette benyttes allerede
til kirkens virksomhet. Disse medlemmer mener at
en noe større andel av dette vil kunne nyttiggjøres
til kirkens virksomhet.
Disse medlemmer mener det er ønskelig å redusere
de statlige overføringene til private skoler. I en tid der
det er viktig å prioritere enhetsskolen, mener disse
medlemmer at reduksjonen er i tråd med de forslag
som Arbeiderpartiet fremmet i forbindelse med Stortingets behandling
av tilskuddsordningene til privatskolene. Det vises i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 3 (1998-99).
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 17 bevilges med 24722206000kroner. Dette
er en reduksjon på om lag 95 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 10.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og den
foreslåtte økningen i forhold til budsjettet for
1998, noe som viser denne Regjeringens vilje til å prioritere
disse områdene selv i en ellers stram økonomisk
situasjon.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforslaget innebærer en økning i bevilgningene
til grunnforsk-ning ved at bevilgningene til Norges Forskningsråd økes.
Budsjettforslaget innebærer også en styrking av de
frittstående forskningsinstituttene, herunder økte midler
til regionale forskningsinstitutter. Dette vil etter disse
medlemmers oppfatning være et viktig bidrag for å styrke
og videreutvikle forskning- og kompetansemiljøene i distriktene.
Dette vil kunne gi positive ringvirkninger for næringsliv
og bosetning ved at distriktskommuner kan tilby interessante arbeidsplasser
for høyt utdannet arbeidskraft.
Disse medlemmer er fornøyd
med at det i proposisjonen for 1999 legges opp til en videreføring
av opptakskapasiteten innen de prioriterte studiene IT-, helsefag-
og lærerutdanning.
Når det gjelder bevilgningene til kirka,
vil disse medlemmer påpeke behovet for økte
midler til vikartjenesten for prestene, noe Regjeringen følger
opp i sitt budsjettforslag.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om en bevilgning for 1999 til utviklingen av
et system for dokumentasjon av realkompetanse for voksne som ønsker å heve
sin kompetanse. Dette vil være et viktig virkemiddel i
realiseringen av kompetansereformen.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 17 bevilges med 24623746000 kroner, som
er en reduksjon på 193mill. kroner i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 17 settes til 23912783500
kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på om
lag 904 mill. kroner.
Innenfor ramme 17 vil Fremskrittspartiet at
inntektene settes til 7480003000 kroner, som i det beløp som
følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes
til 31392786500 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på 904 mill.
kroner.
Disse medlemmers skolepolitikk
baserer seg på et høyt kunnskapsnivå både
for lærere og elever. Kunnskapsskolen er et faktum fra
seksåringer til doktorgrader, og for å få dette
til må undervisningstilbudet være basert på mangfold,
fleksibilitet og respekt for det enkelte menneskes unike evner.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at den norske skole tilrettelegges som et sted for
læring og ikke som man i dag kan få inntrykk av,
et sted å være. Det er derfor viktig at den norske
skole tilrettelegger utdanningen slik at elevenes evner og anlegg blir
stående i sentrum.
Disse medlemmer viser til sine
forslag i innstillingen til St.meld. nr. 45 (1997-98) og vil på den
bakgrunn gå inn for å øke bevilgningen
til de private skolene med 14,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Fremskrittspartiet mener det er viktig at man viderefører
det omfattende arbeidet med å utvikle læremidler
for funksjonshemmede elever. Fremskrittspartiet vil derfor øke
disse bevilgningene.
Videregående opplæring står
overfor nye store utfordringer ved gjennomføring av reform
for kompetansehevning. Det foreligger ikke faste planer eller endelige avtaler
som regulerer kostnadsfordelingen. Reform94 er heller ikke evaluert.
Fremskrittspartiet er prinsipiell motstander av å reformere
før det foreligger en evaluering og har derfor ikke gitt
ekstrabevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 17 settes til netto 24932746000 kroner,
som er om 116mill. kroner mer enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 17 vil Høyre at
inntektene settes til 7480003000 kroner og at utgiftene settes til
32412749000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og vekst i verdiskapningen.
Kunnskaper og forskning er avgjørende for landets utvikling.
Høyre legger derfor i sitt alternative statsbudsjett stor
vekt på å utvikle og prioritere en målrettet
kunnskapspolitikk, med sikte på å styrke kvalitet
og kunnskapsformidling i alle ledd av utdannelsessystemet, fra grunnskolen
til høyere utdannelse.
Disse medlemmer viser til at
skole og utdannelse er blant de prioriterte områder i Høyres
budsjettforslag, og partiet går inn for en økning
i bevilgningene på 100mill. kroner utover Regjeringens
forslag. I tillegg ønsker Høyre å omprioritere
vel 350mill. kroner innenfor Regjeringens forslag, slik at Høyre
kan foreslå å øke spesielt prioriterte
områder med 485,5mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har valgt å gi særlig prioritet
til høyere utdannelse og forskning, og vil fremme forslag
om å styrke dette området med vel 300mill. kroner.
Høyres forslag tilgodeser både universiteter og
høyskoler, samtidig som det er lagt inn midler til forbedring
av studiefinansieringen og økt satsing på studentboliger.
Forslaget vil innebære bedre forhold for grunnforskningen,
som i betydelig grad skjer på universitetene.
Disse medlemmer ønsker å styrke
kjernefagene i grunnskolen, og Høyre vil igjen foreslå å øke
antallet undervisningstimer i grunnskolen med en uketime på småskoletrinnet
og mellomtrinnet (1.-7. klasse). Denne økningen vil redusere
behovet for skolefritidsordninger, og forslaget om økt
timetall vil derfor også i år bli kombinert med
forslag om reduksjon i den statlige støtten til skolefritidsordninger.
Kvaliteten i skolen er i høy grad avhengig av lærernes
kompetanse. Behovet for øket kompetanse gjelder imidlertid
ikke bare nye lærere - behovet for faglig oppdatering er
også stort hos lærere som allerede er i funksjon.
Høyre mener derfor at det er nødvendig å satse
sterkere på etterutdannelse av lærere, både
i grunnskolen og videregående skole. Høyre vil
foreslå å øke bevilgningen til etterutdannelse
for lærere med 40mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 17.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av forsk-ning for fremtidig vekst i verdiskapningen. Det er viktig å styrke
både grunnforskningen, som ofte skjer i offentlig regi,
og den forskning som foregår i næringslivet. FoU-innsatsen
i norsk næringsliv ligger lavt sammenlignet med andre land.
Samtidig vil det ved forsk-ning i bedriftene ofte være
såkalte positive eksterne effekter. Disse forholdene tilsier
etter disse medlemmers syn at forsknings- og utviklingsvirksomhet i
næringslivet bør stimuleres spesielt, ved siden
av økt satsing på forskning generelt. Disse
medlemmer viser også til forslag i Buer-utvalget
om et eget fond i SND for utviklingsarbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at den menneskelige kapitalen, den kunnskapen og kompetansen
til hver enkelt av oss, er Norges viktigste ressurs. Verdien av den
menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen.
Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Dette
medlem mener derfor at nasjonens formue vil forringes uten
en planmessig satsing på utdanning.
Grunnskolen - og spesielt ungdomsskolen - har
sakket akterut når det gjelder tilføring av ressurser.
Det har ført til store forskjeller i skolen og et dårligere
læringstilbud. Dette medlem vil peke på det
store paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg
- bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for
de som arbeider der, mens mange skoler, spesielt ungdomsskoler,
er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og
kritikkverdige arbeidsforhold. Dette medlem vil vise
til de statlige forskriftene som pålegger kommunene å sørge
for forsvarlig inneklima i skolene innen 1998. Dette medlem vil
vise til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har påpekt
at det er nødvendig med omfattende statlig medansvar for å bygge
ut et forsvarlig inneklimamiljø i skolene. Dette
medlem legger derfor opp til å kompensere kommunene
for lån i Kommunalbanken til investeringer i inneklima.
For neste år vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å sette
av 75mill. kroner til kompensasjon for inneklimatiltak.
Dette medlem mener at et av de
aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke
elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt
elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Dette
medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
på sikt har en målsetning på et elevtak
på 20. De første skritt i denne retning bør
etter dette medlems oppfatning begynne nå.
For budsjettåret 1999 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å bevilge
295mill. kroner til å bl a senke elevtallet i klassene
fra 30 til 28.
Dette medlem vil bedre lærernes
arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn
verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist
læreren som er viktigst. Dette medlem ønsker
på sikt å gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå å bevilge
635mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet
for 1999.
Kjennskap og bruk av informasjonsteknologi vil være
helt sentralt framover. Dette medlem vil derfor framheve
viktigheten av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke
den nye informasjonsteknologien. For å få til
det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Dette medlem mener
at alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle
skolebibliotek må knyttet til internett. Stortinget har
allerede vedtatt at staten skal være medfinansierer til
dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området.
Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke
bevilgningen til IT-utstyr med 190mill. kroner.
Videregående skole
Dette medlem vil vise til at
for mange i videregående skole beløper utgiftene
til innkjøp av skolebøker seg opp til 4000-5000
kroner i året. Den økonomiske belastningen blir
stor for mange familier. Gjennomføring av Reform 94 har
gitt alle 16-19 åringer en lovfestet rett til videregående
utdanning. Dette medlem vil understreke det viktige
prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av tilbudet
til videregående utdanning, uavhengig av foreldrenes økonomi
og inntekt. Dette medlem har lagt til grunn en økt
bevilgning på 310mill. kroner til innføring av
en utlånsordning av skolebøker for elever i den
videregående skole i sitt rammeforslag.
Høyere utdanning
Dette medlem vil peke at det
er et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere
til studentboliger har økt kraftig den siste tiden og ventelistene
blir stadig lengre. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke
den statlige andelen av bevilgingen med 100mill. kroner, slik at
det kan bygges 1000 studentboliger neste år.
Dette medlem viser til at stortingsflertallet
har vedtatt markedsstyrt rente. Da vedtaket ble gjort i fjor høst
var vi inne i en periode hvor det generelle rentenivået
var svært lavt. I dag har vi et høyt rentenivå,
og dette rammer folk med studielån dobbelt. Dette medlem mener
at utdanning er en ressurs og samfunnet trenger utdannede mennesker.
Derfor må også betingelsene, etter dette medlems
oppfatning, være tilstede for at flest mulig skal få mulighet
til å ta høyere utdanning. Dette medlem vil
vise til Sosialistisk Venstrepartis mål som er en politisk
styrt rente. Et steg på denne veien er å sette
et tak på studierenta på. Dette medlem mener
at studielånsrenta bør fryses på 4,8
pst.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å heve
bevilgningene til utdannings- og forskningsformål. Dette
medlem slutter seg i store trekk til merknaden fra Høyres
medlemmer om økte bevilgninger til drift og investeringer
til universitets- og høgskoleformål, rentesubsidier
på studielån, til bygging av studentboliger og
reduserte tilskudd til opplæring av voksne innvandrere.
Det bør etter dette medlems oppfatning være
en politisk styrt studierente, hvilket sikrer studentene mer forutsigelige renteutgifter
etter avsluttet studium.
Dette medlem vil senere foreslå at
bevilgningen under kap. 250 post 60 Tilskudd til opplæring
av voksne innvandrere reduseres med 75mill. kroner til 283mill.
kroner.
Dette medlem kommer tilbake med
forslag om at det bevilges 180mill. kroner mer til driftsutgifter
ved universitetene og høgskolene og 40mill. kroner mer til
større utstyrsanskaffelser og vedlikehold enn det som fremmes
i St.prp. 1 (1998-99)
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
det bevilges 20mill. kroner mer under kap. 291 Studier i utlandet
og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd
til bygging av studentboliger. Denne posten vil således
bli på om lag 100,3 mill. kroner.
Dette medlem vil senere foreslå at
kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad økes med
74mill. kroner til 1862mill. kroner.
Dette medlem mener det er et
stort problem for fiskerinæringen at det ikke finnes skolefartøy
ved alle fiskerifagskolene, som gir elevene mulighet til praktisk trening
i det yrket som elevene har valgt.
Dette medlem vil komme tilbake
med forslag om bevilgning til kap. 231 Tilskudd til videregående
opplæring post 66 Øremerket tilskudd til anskaffelse
av skolefartøy på 7,5 mill. kroner.
Dette medlem ønsker
også en ordning som sikrer distriktene og særskilt
Nord-Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at nesten
alle ordninger som skulle stimulere til bedre dekning av behovet
for leger og annet helsepersonell har sviktet i forhold til de målsetninger
disse ordninger hadde. Det bør etter dette medlems mening
prøves ut en ordning som stimulerer ungdom fra utkantstrøkene
til å ta utdanning innen fagområder som det er
svak dekning av i utkantkommunene. Dette medlem vil
foreslå at det derfor opprettes en ekstrastipendordning
for å stimulere utkantungdom til å velge utdanning
innen enkelte helsefag. Dette medlem vil senere foreslå at
det settes av 5mill. kroner til ei prøveordning med ekstrastipend til
ungdom fra utkantstrøk som velger særskilt etterspurte
yrker, og som forplikter seg til å bosette seg i områder
med mangel på yrkesutøvere med spesialutdanning.
Det bør også være et vilkår
at utdanningen tas så nært målområdet
som mulig.
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
det under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning opprettes
en egen post 76 Ekstrastipend til studenter fra utkantkommuner og
at det bevilges 5mill. kroner til denne posten.
Dette medlem vil etterhvert foreslå at
Regjeringen gis i oppgave å foreslå retningslinjer
for prøveordningen med ekstrastipend til den nevnte gruppe
studenter.
Dette medlem har i flere av sine
merknader pekt på behovet for større satsing for å opprettholde
bosetningsmønsteret og ønsket om et bedre og mer
variert næringsmønster og tjenestetilbud. Dette
medlem mener at en i denne sammenheng også må stimulere
de kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. Dette
medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse sikres
tilfredsstillende vilkår.
Dette medlem vil, på dette
grunnlag, senere foreslå at bevilgningen under kap. 249
Andre tiltak i utdanningen post 61 Tilskudd til Nordland kunst og
filmskole økes med 2mill. kroner til 4mill. kroner.
Dette medlem er misfornøyd
med Regjeringens forslag til bevilgninger til kirkeformål,
og viser i den forbindelse til flere signaler om manglende midler
til å hjelpe personer som søker kirken med sine
problem og sorger.
Dette medlem vil derfor foreslå at
bevilgningen under kap. 294 Kirkelig administrasjon økes
med 40mill. kroner til 150mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
på rammeområde 17 bør være på 32590249000
kroner og inntektene på 7480003000 kroner. Netto rammeforslag
foreslås til 25110246000 kroner.
Tabell 3.34
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 17 (Utdanning og forsking)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 10 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 10 | 24 816 746 | |
AP | 24 722 206 | - 94 540 |
KrF, SP og V | 24 623 746 | - 193 000 |
FrP | 23 912 784 | - 903 963 |
H | 24 932 746 | + 116 000 |
SV | 27 735 264 | + 2 918 518 |
TF | 25 110 246 | + 293 500 |
Tabell 3.35
Budsjettkapittel i rammeområde
18 (Samferdsel) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr.
1 (1998-99)
med Tillegg nr. 8 og 11. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 8 og 11 |
1060 | Kystadministrasjon (jf.
Kap. 4060) | 131 300 |
1064 | Havnetjenesten (jf. Kap.
4064) | 192 000 |
1065 | Fyrtjenesten (jf. Kap.
4065) | 195 600 |
1066 | Lostjenesten (jf. Kap.
4066) | 326 500 |
1067 | Trafikksentraler (jf. Kap.
4067) | 58 150 |
1070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
Kap. 4070) | 32 970 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. Kap. 4300) | 109 800 |
1301 | Forskning og utvikling m.v.
| 106 400 |
1310 | Flytransport | 271 100 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 140 900 |
1320 | Statens vegvesen (jf. Kap.
4320) | 9 546 500 |
1330 | Særskilte transporttiltak | 580 600 |
1350 | Jernbaneverket (jf.
Kap. 4350) | 3 613 000 |
1351 | Overføringer til
NSB BA | 980 000 |
1352 | NSB Gardermobanen AS | 65 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 6 900 |
1360 | Samferdselsberedskap | 37 140 |
1370 | Kjøp av posttjenester | 580 000 |
1371 | Etablering av Posten Norge
BA | 200 000 |
1380 | Post- og teletilsynet (jf.
Kap. 4380) | 154 100 |
2450 | Luftfartsverket (jf.
Kap. 5450, 5491 og 5603) | 604 200 |
| Sum utgifter | 17 932
160 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 8 og 11 |
4060 | Kystadministrasjon (jf.
Kap. 1060) | 50 |
4064 | Havnetjenesten (jf. Kap.
1064) | 10 |
4065 | Fyrtjenesten (jf. Kap.
1065) | 59 790 |
4066 | Lostjenesten (jf. Kap.
1066) | 345 330 |
4067 | Trafikksentraler (jf. Kap.
1067) | 22 300 |
4070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
Kap. 1070) | 3 800 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. Kap. 1300) | 1 780 |
4320 | Statens vegvesen (jf. Kap.
1320) | 214 300 |
4350 | Jernbaneverket (jf. Kap.
1350) | 56 700 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
Kap. 1380) | 144 100 |
5450 | Luftfartsverket (jf. Kap.
2450) | 353 720 |
5611 | Renter av lån
til NSB BA | 124 000 |
5612 | Renter av lån
til Posten Norge BA | 26 000 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 500 000 |
| Sum
inntekter | 1
851 880 |
| Netto
rammesum | 16 080
280 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at gode samferdselsløsninger er viktig for å styrke
næringslivets konkurranseevne og øke verdiskapningen.
Samtidig er gode samferdselsløsninger avgjørende
for å skape velfungerende by- og lokalsamfunn og styrket
bosetting i distriktene.
Disse medlemmer legger til grunn
de langtidsplaner for veg- og vegtransport, jernbane, luftfart og havner
som ble lagt fram av regjeringen Jagland våren 1997. Arbeiderpartiet
er bekymret for at Regjeringens forslag til rammer for riksveginvesteringer
vil føre til urasjonell framdrift og store statlige forpliktelser
overfor bompengeselskapene de kommende år.
Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget
vil disse medlemmer fordele statens gjenstående bevilgningsforpliktelse
for tilskudd til restrukturering ved etablering av Posten Norge
BA over to år. Utgiften i 1999 bør derfor reduseres
med 100mill. kroner.
Disse medlemmer går
inn for at seteavgiften for flyreiser skal avvikles og omgjøres
til en passasjeravgift i samsvar med tidligere ordning. Da flyselskapene har
utlignet flyseteavgiften på flyreiser over hele landet,
innebærer Arbeiderpartiets opplegg lavere pris på flyreiser
over hele landet i forhold til Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet går inn for at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med
ruteløyve skal gis kompensasjon for autodieselavgift. Arbeiderpartiet
vil bevilge 20 mill. kroner til dette formål under kap.
1330 post 60 avgiftskompensasjon rutebiler.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 16000280000kroner. Dette
er en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med
Tillegg nr. 8 og nr. 11.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er opptatt av gode kommunikasjonsårer
i alle deler av landet. Samferdselspolitikken har store konsekvenser for
distriktenes konkurranseevne og mulighet for fortsatt verdiskapning
og den har store konsekvenser for luftkvalitet og dermed også livskvalitet
og helsetilstanden i byene. Disse medlemmer vil prioritere
trafikksikkerhet og rassikring, vegvedlikehold, viktige samferdselstiltak
i distriktene, miljøvennlig samferdsel i byområdene
og fortsatt satsing på krengetog og styrking av vedlikeholdet
av jernbanen.
Vegvedlikehold er avgjørende for trafikksikkerheten og
nødvendig for å opprettholde vegkapitalen. For
dårlig vedlikehold gir redusert trafikksikkerhet og kan føre
til store kostnader til opprusting på et senere tidspunkt.
Vegvedlikehold innebærer også satsing på brøyting
og legger på den måten til rette for økt
bruk av piggfrie vinterdekk i byområdene som er sterkt
plaget av svevestøv.
Disse medlemmer prioriterer trafikksikkerhet og
rassikring. Rassikring bør tilføres 75 mill. kroner over
en egen post, i tillegg til ordinære riksveginvesteringer
som i en del tilfeller reduserer rasfaren.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
gode kommunikasjoner i distriktene. Godt vedlikehold er viktig også i
denne sammenheng. Samtidig har en funnet plass for å starte
opp 8 nye prosjekter på øvrig riksvegnett/fylkesvegnettet
som alle har stor lokal og regional betydning.
Jernbanevedlikehold er avgjørende for å sikre
regularitet i reisetilbudet. Godt vedlikehold er også en
forutsetning for at nytt materiell og satsingen på krengetog
skal gi den positive effekt i form av kortere reisetid og flere
passasjerer. Disse medlemmer er opptatt av oppfølgingen
av det vedtak Stortinget har gjort om satsing på krengetog,
og viser til at det er satt av 310 mill. kroner til denne satsingen
i 1999.
Disse medlemmer er opptatt av å legge
til rette for transport av gods med båt. Gode havner er
en viktig del av infrastrukturen, og rammene for havnetjenesten er økt
til 192 mill. kroner i 1999.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
alle et godt og tjenlig tilbud av posttjenester, og mener at rammene
for kjøp av posttjenester i 1999 bør videreføres på samme
nivå som i 1998.
Disse medlemmer viser til at
post 1371.70 Tilskudd til restruktureringen av Posten Norge BA er redusert
med 200 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringen legger denne bevilgningen inn igjen i forslaget til statsbudsjett
for år 2000.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 15843280000 kroner, som
er en reduksjon på 237 mill. kroner i forhold til det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til tilskudd til Redningsselskapet, i samråd
med Regjeringen, vil bli økt med 8mill. kroner ut over
Regjeringens forslag (sjømannsfradraget) og at det til
ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med løyve bevilges 20mill. kroner
som kompensasjon for autodieselavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 18 settes til 16287780000
kroner, som er en økning i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag på om lag 207
mill. kroner.
Innenfor ramme 18 ønsker Fremskrittspartiet
at inntektene settes til 1821880000 kroner, som det beløp som
følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes
til 18109660000 kroner, som er en økning i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag på om
lag 207 mill. kroner.
Disse medlemmer er bekymret for
at det norske transportnettet ikke holder tritt med økningen
i trafikkmengdene. Statlig samferdselsplanlegging har i mange år
vært preget av en urealistisk tro på at fremtidig
trafikkvekst skal skje på jernbanenettet. Disse
medlemmer viser til at veksten likevel er kommet på veinettet.
Det er grunn til å tro at denne tendensen vil holde seg.
Fremskrittspartiet vil foreslå til sammen 1,7 mrd. kroner
mer til veier, men reduserte bevilgninger til jernbaneformål.
NSB utfører nå bare 4,2 pst. av passasjertrafikken
og 4,4 pst. av godstransporten.
Tabellen viser prosentvis
fordeling av transportarbeid på veitrafikk, jernbane og
andre transportgrener i 1996.
Transport i Norge i 1996 | Prosentandel
av |
| passasjerkilometer | godstonnkilometer |
Veitrafikk | 87,17 | 25,46 |
Jernbane | 4,17 | 4,39 |
Andre | 8,66 | 70,15 |
Sum | 100,00 | 100,00 |
Kilde: SSB
Disse medlemmer savner en helhetsstrategi
for hvordan samferdselen i Norge skal organiseres. Selv en dramatisk økning
av jernbanetrafikken vil knapt merkes på veitrafikken,
selv om jernbanetransporten i dag beslaglegger store deler av samferdselsbudsjettet. Når
veitrafikken samtidig innbringer nærmere 30 mrd. kroner
i avgifter, mener disse medlemmer at innsatsen først
og fremst må settes inn på veinettet.
Disse medlemmer etterlyser en
grundigere gjennomgang av postfilialstrukturen, og mener postens underskudd
kan reduseres ved å samordne flere av tjenestene med varehandelen
og bankene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 18 settes til netto 16645480000 kroner,
som er om lag 565mill. kroner høyere enn det beløp
som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme
18 vil Høyre at inntektene settes til 1871880000 kroner
og at utgiftene settes til 18517360000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at store avstander og spredt bosetting gjør Norge avhengig
av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende
for at det skal være mulig for bedrifter i Distrikts-Norge å være
konkurransedyktige. Høyre satser på veiutbygging
fordi gode kommunikasjoner knytter landsdelene sammen og gir effektive
transport-årer ut av landet. Dette er god distriktspolitikk og
god næringspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil øke bevilgningene til stamveier og øvrige
riksveier, slik at flest mulig påbegynte veianlegg kan
ferdigstilles i 1999. Dette vil være god transportøkonomi
og samfunnsøkonomi, og forhindre de problemene departementet
peker på med økte kostnader p.g.a. redusert fremdrift.
Da Norsk Vei- og Veitrafikkplan for perioden 1997-2001 ble behandlet
i Stortinget våren 1997, dannet Høyre sammen med
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet flertall
for en økt satsing. Regjeringen har imidlertid i sitt budsjettforslag lagt
til side sine forpliktelser både for inneværende år og
for 1999. På grunn av presset i norsk økonomi
og behovet for innstramninger har Høyre derfor funnet det nødvendig å foreslå en
reduksjon på 5,85 pst. i forhold til vårt forslag
til i Veiplanen. Det er likevel verdt å merke seg at Høyre
i forhold til Regjeringens budsjettforslag vil øke bevilgningene
til vegutbygging m.v. med 968mill. kroner.
Disse medlemmer anser ekspressbussene
som et viktig kollektivtilbud for distriktene. For enkelte fylker
er disse det viktigste kollektivtilbudet til innbyggerne. Derfor
kan ikke Høyre godta at sentrumsregjeringen unnlater å følge
opp Stortingets vedtak om å kompensere ekspressbussene
for dieselavgift på lik linje med den tilskuddsberettigede
bussdriften, og vil foreslå å bevilge 20mill.
kroner på kap. 1330 post 60. Høyre vil også foreslå å bevilge
12mill. kroner ekstra til fiskerihavner og utbedring av farleier.
Som et bidrag til å dekke inn disse
satsingene vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger
til Jernbaneverket og NSB med 150mill. kroner, til kjøp
av ulønnsomme posttjenester og Posten med 260mill. kroner
samt til kystadministrasjon med 5mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer
innenfor ramme 18.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at forslaget til statsbudsjett for 1999 ikke innebærer
noen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig
retning. Heller ikke innebærer budsjettet noen styrking
av arbeidet med sikring av barns skoleveg i forhold til det opplegget som
ble presentert i NVVP. Budsjettet innebærer dessuten en
videreføring av løftebruddene i forhold til rassikringstiltak i
Indre Hardanger.
Selv om det er foreslått å sette
i gang få nye, store vegprosjekter, videreføres
en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser,
som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt i mot. Dette gjelder bl.a.
ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo
og Oslofjord-forbindelsen mellom Drøbak og Hurum. Dette
medlem vil peke på at en betydelig del av bevilgningene
i 1999 gjelder bindinger på prosjekter som Sosialistisk
Venstreparti har gått i mot tidligere, eller har foreslått
betydelig redusert.
Sosialistisk Venstreparti vil videre foreslå å øke bevilgningene
til fylkesveger med 50mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Økningen
skal i all hovedsak gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet
på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg
vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke
bevilgningene til rassikring på riksvegene med til sammen
180mill. kroner, midler som også i stor grad forutsettes
kanalisert til skoleveger. Disse midlene vil fordele seg slik:
– Generelle
rassikringstiltak under kap. 1320 post 30 økes med 60mill.
kroner.
– Rassikring i Indre Hardanger økes
med 40mill. kroner for å bringe bevilgningen opp mot det
nivå befolkningen i Hardanger har blitt lovet.
– Kap. 1320 post 31, Tilskudd
til rassikring, økes med 80mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen foreslår en betydelig økning i drift
og vedlikehold av riksveger. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å redusere
denne økningen noe, og i stedet la en del av den foreslåtte økningen
gå til høyst nødvendige tiltak innenfor
gang- og sykkelvegnettet og til miljø- og kollektivtiltak.
Til sammen vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å omprioritere
100mill. kroner fra drift til miljøinvesteringer.
Innenfor stam- og riksvegbudsjettet vil Sosialistisk Venstreparti
foreslå omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til
kollektiv- og miljøtiltak og til mindre riksveger i distriktene,
i tråd med partiets opplegg i Innst. S. nr. 273 (1996-97)
om NVVP. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene vil bl.a. bli
foreslått økt med 100mill. kroner.
Dette medlem foreslår
videre å øke kompensasjonen for autodieselavgift til
rutegående transport. Rapporter Sosialistisk Venstreparti
har hentet inn fra fylkeskommunene viser en betydelig
underkompensering i Regjeringens forslag. Når det gjelder
fylkeskommunenes ansvar for kollektivtrafikk for øvrig,
viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative statsbudsjett foreslår betydelig styrking
av fylkeskommunenes økonomi bl.a. for å kunne
bidra til en styrking av kollektivtrafikken, og ikke en reduksjon i
overføringene på 54mill. kroner som forutsatt
av Regjeringen.
Dette medlem viser til at det
i innstillingen om Grønne skatter var et flertall som ønsket å kompensere autodieselavgiften for
ekspressbusser. Dette medlemkonstaterer
at det nå er et flertall for denne bevilgningen på 20mill.
kroner i tråd med det dette medlem hele
tiden har stått for.
Forslag til budsjett for Jernbaneverket i St.prp.
nr. 1 (1998-99) innebærer en gledelig økning i
forhold til 1998-bevilgning, men betyr likevel et lavere ambisjonsnivå enn
i Innst. S. nr. 253 (1996-97) om Norsk Jernbaneplan 1998-2007 (NJP),
som Stortinget behandlet våren 1997. Dette gjelder særlig:
– Forslaget
til vedlikehold av linja ligger om lag 130mill. kroner lavere enn
det årlige beløpet Stortinget samlet seg om i
NJP.
– Bevilgningene til tilpasning
til bruk av krengetog ligger fortsatt for lavt til å oppfylle
Stortingets forutsetning ved behandling av NJP, der rammen ligger
på 1,6mrd. kroner over fire år.
Totalt vil Sosialistisk Venstreparti foreslå en økning i
investeringene i linja fra 1,35mrd. kroner til 2,0mrd. kroner, i
tråd med det som var Jernbaneverkets forslag til rammer
i Norsk Jernbaneplan.
De viktigste forslagene i ramme 18 (samferdsel)
fra Sosialistisk Venstreparti vil bli følgende:
– Reduksjoner
på stamveger og vegadministrasjon på til sammen
om lag 350mill. kroner.
– Tilskudd til kollektivtrafikk
(inkl. storbymidler), gang- og sykkelveger og miljøtiltak økes
med til sammen 200mill. kroner, mens bevilgningene til mindre riksvegprosjekter
i fylkene økes med om lag 100mill. kroner eksklusive rassikring.
– Skoleveger, tilskudd til fylkesveger
og rassikring på riksveger økes med 230mill. kroner.
– Bevilgningene til drift og vedlikehold
av kjørevegen (Jernbaneverket) økes med 100mill.
kroner, mens investeringer i linja økes med 650mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at det til tross for fiskerinæringens store betydning for
nasjonaløkonomien, ikke bevilges midler som står
i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom
oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det
satses for lite på å tilfredsstille kravene til
nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette
medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig
tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av
operere på havet og under værforhold som kan være
særlig tøffe. Dette medlem mener
derfor at bevilgningene til redningstjenestene bør heves.
Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til
sjøs, og den økonomiske evnen til Redningsselskapet
er helt avgjørende for å opprettholde og helst
utvikle redningstjenestetilbudet til kystnæringene og brukerne
av kystfarvannene. Det er et problem med Regjeringens opplegg at
refusjonsordningen for sjøfolk avvikles uten at en har øket
tilskuddet til Redningsselskapet slik at det kompenserer for de økte
personalkostnadene som Redningsselskapet får grunnet fjerningen
av refusjonstilskuddet til sysselsetting av sjøfolk.
Dette medlem mener det er bedre å investere
i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet,
i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette
medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger
av løyvingene til riksveg- og fylkesvegformål.
Dette medlem vil etter hvert
komme tilbake med forslag om at kap. 1060 Kystadministrasjon post
70 Tilskudd til Redningsselskapet økes med 10mill. kroner
til 60mill. kroner.
Dette medlem vil senere foreslå at
kap. 1064 Havnetjeneste postene:
30 Fiskerihavneanlegg økes med 5mill.
kroner til 135mill. kroner.
33 Farleder økes med 20mill. kroner
til 57mill. kroner.
60 Tilskudd til fiskerihavnanlegg økes
med 5mill. kroner til 30mill. kroner.
Dette medlem vil etter hvert
komme med forslag om at kap. 1320 Statens vegvesen postene:
30 Riksveginvesteringer økes med 906mill.
kroner til 4829mill. kroner.
60 Tilskudd til fylkesvegformål økes
med 82mill. kroner til 319mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
på ramme-område 18 bør være
på 18960160000 kroner og inntektene på 1851880000
kroner. Netto rammeforslag foreslås til 17108280000 kroner.
Tabell 3.36
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 18 (Samferdsel)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 8 og 11 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 8 og 11 | 16 080 280 | |
AP | 16 000 280 | - 80 000 |
KrF, SP og V | 15 843 280 | - 237 000 |
FrP | 16 287 780 | + 207 500 |
H | 16 645 480 | + 565 200 |
SV | 17 051 580 | + 971 300 |
TF | 17 108 280 | + 1 028 000 |
Tabell 3.37
Budsjettkapittel i rammeområde
19 (Rammetilskott til kommunesektoren) med framlegg om løyvingar
i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 32 548 289 |
572 | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | 17 568 529 |
| Sum
utgifter 19 | 50
116 818 |
| Sum
inntekter 19 | 0 |
| Netto
rammesum 19 | 50 116
818 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets opplegg for kommuneøkonomien innebærer
en økning i rammetilskuddene med om lag 1160 mill. kroner
i forhold til Regjeringens opplegg. 960 mill. kroner skyldes et ønske
om å omfordele fra skattesterke til skattesvake kommuner. Økningen
motsvares av en tilsvarende reduksjon i de kommunale skattører.
Den øvrige økningen på 200 mill. kroner
er en ren nettoøkning i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
en økning i rammetilskuddene vil sette kommuner og fylkeskommuner bedre
i stand til å klare egenandelene i forbindelse med vedtatte
reformer.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 51276818000kroner. Dette
er en økning på 1160 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen følger
opp de rammer som stortingsflertallet vedtok for kommunesektoren
for 1999 gjennom behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
i juni. Dette innebærer en reell inntektsvekst på vel 1Gpst.
eller knapt 2,6 mrd. kroner. Hoveddelen av veksten er knyttet til
handlingsplanene for eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinvesteringer
på sykehus og kreftbehandling. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunesektoren
for 1999.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen legger opp til at planperioden for eldresatsingen utvides
fra 4 til 6 år. Flere kommuner har gitt positiv tilbakemelding
på dette da det vil gi bedre tid både til grundig
planlegging og skikkelig gjennomføring av byggeprosjektene.
Samtidig vil det bedre mulighetene for å skaffe det fagpersonellet
som er nødvendig for å holde en forsvarlig drift. Disse
medlemmer viser til at bevilgningen til eldresatsingen økes
med 1450 mill. kroner neste år, og støtter Regjeringens
forslag om å utvide planperioden med 2 år.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget som medfører at de kommunale
og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere
bør settes til henholdsvis 11,50 og 6,60 prosentenheter. Disse
medlemmer viser til at stortingsflertallets vedtak i forbindelse
med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om en reduksjon
av skattøren og en tilsvarende økning i rammetilskuddet for
1999, for å sikre best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake
og skattesterke kommuner, er tatt hensyn til ved fastsetting av
de nye prosentsatsene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 19 settes til 43426818000
kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 6690mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternativ
som overfører ansvaret for finansieringen av primæroppgavene
(helse, omsorg og skole) direkte til staten gjennom en stykkprisfinansiering.
Et slikt system vil i betydelig grad endre de statlige overføringene til
kommunene og sikre en tilnærmet lik standard på disse
viktige tjenestene over hele landet, uavhengig av den kommunale økonomien
og lokale politiske prioriteringer. Ulikheter kommunene imellom
og svingninger i kommunale inntekter vil med et slikt system få atskillig
mindre betydning, selv om det medfører usikkerhet i forbindelse
med makroøkonomisk planlegging. Disse medlemmer fastslår
at inntektssystemet i utgangspunktet bygger på prinsipper
som vi ikke er enige i, men at disse medlemmer legger
dagens system til grunn. Disse medlemmer ser det
som uheldig at innbyggertilskuddet skal være salderingsposten
i inntektssystemet, og ønsker å styrke det på bekostning
av inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskuddet
og skjønnstilskuddet, fordi innbyggertilskuddet etter disse
medlemmers oppfatning er selve bærebjelken i Rattsø-omleggingen,
med objektive kostnadsnøkler lagt til grunn for fordeling
av midlene. Økningen er på 1,5 mrd. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Inntektsutjevningstilskuddet virker mot
hensynet til å oppmuntre kommunene til å arbeide
for øke sine egne inntekter, og bør av den grunn
reduseres med 2,65 mrd. kroner. Begrunnelsen for Nord-Norge tilskuddet
er at kommunene i denne landsdelen skal kunne tilby sine innbyggere
en bedre service enn i resten av landet. Fremskrittspartiet er uenig
i en slik tanke, og mener tvert imot at tilbudet på de
viktigste tjenestene bør være tilnærmet
likt over hele landet, finansiert gjennom innbyggertilskuddet fordelt
etter objektive kriterier. Nord-Norge tilskuddet bør derfor
reduseres med 0,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at skjønnstilskuddet ofte blir tilfeldig fordelt, ofte
til kommuner som har påført, seg selv økonomiske
problemer. Skjønnstilskuddet bør derfor reduseres
med 12 mrd. kroner. Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget
i kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet med på å sementere
kommunestrukturen i Norge. Dette er tilskudd som fordeles på en
slik måte at sammenslåing av små kommuner
vil gi sterkt reduserte overføringer, og i verste fall
bli direkte ulønnsomt. Disse medlemmer mener
at kommunesammenslåinger skal skje ved frivillighet, men
overføringene fra staten bør ikke være utformet
på en slik måte at eventuelle sammenslåinger straffes økonomisk.
Regionaltilskuddet bør derfor reduseres med 0,14 mrd. kroner.
Fremskrittspartiet vil i tillegg foreslå å redusere
vekten av basistillegget fra 0,028 til 0,014. Hovedstadstilskuddet som
er en delvis kompensasjon for bortfall av selskapsskatten til Oslo
er ikke rørt. Disse medlemmer ønsker å sette
fokus på de store byenes spesielle problemer, som på mange måter
er vel så alvorlige som problemene i distriktene. Det bør
derfor legges inn et eget storbytilskudd på 0,5 mrd. kroner,
til en skjønnsmessig fordeling mellom de største
byene.
Disse medlemmer ønsker å øke
den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene fra 45 til 60 pst. Dette
utgjør 3,2 mrd. kroner. Innbyggertilskuddet til fylkeskommunene bør
derfor reduseres med tilsvarende beløp. Dette er altså ingen
reduksjon av overføringene til fylkeskommunene, men en øremerking. Videre
vil disse medlemmer gjøre de samme grep overfor
fylkeskommune som overfor primærkommunene, og med samme
begrunnelse. Det betyr en økning av innbyggertilskuddet
med 0,8 mrd. kroner, en reduksjon av inntektsutjevnende tilskudd
med 1,6 mrd. kroner, en reduksjon av Nord-Norge tilskuddet med 0,2 mrd.
kroner og en reduksjon av skjønnstilskuddet med 0,4 mrd.
kroner. Netto kutt for kommunene blir med dette opplegget 2,29 mrd.
kroner og for fylkeskommunene 1,2 mrd. kroner. Netto kutt for hele
kommunesektoren blir altså ca. 3,5 mrd. kroner. Kommunesektorens samlede
inntekter vil i 1999 bli ca. 200 mrd. kroner og et kutt på 3,5
mrd. kroner utgjør beskjedne 1,75 pst. Dette er godt innenfor
alle anslag på det innsparingspotensialet som er tilstede
i kommunesektoren gjennom effektivisering og konkurranseutsetting.
Innsparingspotensialet er mange ganger større, men den nødvendige
omstillingen vil nødvendigvis ta tid, og effekten må komme
over flere år. Det kan ikke være slik at kommuneforvaltningen skal
være en skjermet næring uten krav til rasjonalisering,
effektivisering og konkurranse. Erfaringer både fra Norge
og fra andre land har vist at det i store deler av den kommunale
tjenesteproduksjonen er mulig å oppnå innsparinger
på mellom 10 og 20 pst. ved å konkurranseutsette
tjenestene. I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette
kommunale tjenester.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at slike holdninger skal føre til dyrere eller
dårligere kommunal service på viktige områder
som f. eks. helse og omsorg, og at skatter og avgifter av den grunn
blir høyere enn de ellers ville behøve å være. Disse medlemmer viser
til at det i tillegg til disse påviste innsparingsmuligheter
foreligger beregninger fra Statistisk sentralbyrå som viser
at den dynamiske virkning av Fremskrittspartiets samlede opplegg
vil bety en økt reell tilførsel til kommunesektoren
på i overkant av 2,5 mrd. kroner gjennom redusert prisstigning og
redusert økning i lønnsutgiftene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 19 settes til netto 48270818000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyres budsjettforslag innebærer en reell vekst
i kommunesektorens inntekter på 1,5 mrd. kroner, som er
1,1 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Høyres
forslag til kommuneoverføringer må ses i sammenheng
med øvrige forslag i budsjettet, og de makroøkonomiske virkningene
av Høyres budsjettopplegg. Hovedgrunnen til at Høyre
fremmer forslag om et stramt budsjett, der stramheten oppnås
gjennom innsparinger på budsjettets utgiftsside, er å gjenopprette
tilliten til norsk økonomi og slik legge grunnlaget for
et lavere rentenivå. Et budsjett med bedre rammevilkår
for næringslivet, en offentlig utgiftsvekst som bringes
under kontroll og en prisstigning som ligger minst Hpst. under Regjeringens
opplegg, vil styrket tilliten til norsk økonomi. For hvert
prosentpoeng rentenivået reduseres vil kommunesektoren
spare om lag 400 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
effekten av å gå mot Regjeringens forslag om avgiftsøkninger,
blant annet på elektrisitet, vil gi minst Hpst. lavere
prisstigning i 1999. Besparelsen for kommunene av en slik reduksjonen
i prisveksten vil være i størrelsesorden 300-400
mill. kroner. Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil også legge
forholdene til rette for mer moderate lønnsoppgjør,
ved at samme reelle lønnsøkning etter skatt, kan
oppnås med lavere nominelle tillegg. Dette vil kommunene
som arbeidsgivere også dra nytte av.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre vil gå mot forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar
for sykelønn. Dette gir en direkte innsparing for kommunene på 185
mill. kroner i 1999, og 290 mill. kroner på årsbasis.
I tillegg mener disse medlemmer det
er rom for betydelige effektiviseringsgevinster i kommunesektoren.
Fordi man ikke kan få full effekt av slike tiltak allerede
første år, og fordi det er et mål at
effektiviseringen skal bidra til å bedre tjenestetilbudet
i kommunene, er det lagt relativt liten vekt på dette i
Høyres kommuneopplegg. Illustrasjonsmessig kan det imidlertid
pekes på at en forbedring i produktiviteten i kommunene
på 1 pst. vil frigjøre ressurser tilsvarende 1,2 mrd.
kroner. Til sammenligning var den årlige forbedringen i
arbeidsproduktivitet for Fastlands-Norge 1,8 pst. i perioden 1979-1996.
Det er dermed klart at selv om Høyres ønsker
om en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,5 mrd. kroner
er 1,1 mrd. kroner lavere enn sentrumsregjeringens forslag, så er
dette mer et spørsmål om hvordan kommunene tildeles
ressurser enn om direkte innstramminger. Gjennom reduserte utgifter
på andre områder kompenseres kommunene langt på vei
for den mindre økningen i rammeoverføringene.
Ved siden av en reell reduksjon i kommunenes
inntekter gjennom rammeoverføringene legger disse medlemmer opp
til at selskapsskatten videreføres som en kommunal skatt,
at naturressursskatten derfor ikke økes som foreslått
og at skattørene for personlige skatteytere videreføres
på samme nivå som i 1998. Disse endringene gir
kommunene en merinntekt på om lag 100 mill. kroner. Samtidig
innebærer Høyres forslag til grenser for minstefradrag,
klassefradrag mm at kommunenes skatteinntekter øker med
630 mill. kroner.
For å kompensere for disse endringene,
slik at kommuneøkonomien samlet sett ikke påvirkes
av disse skatteendringene, foreslås å redusere
rammeoverføringene til kommunene med 405 mill. kroner og
at rammeoverføringene til fylkeskommunene reduseres med 325
mill. kroner, til sammen 730 mill. kroner. Som følge av
at selskapsskatten foreslås videreført som en kommunal
skatt, er det ikke behov for det foreslåtte hovedstadstilskuddet.
I tillegg til denne nøytrale omleggingen foreslås
som nevnt over en reduksjon i rammeoverføringene til kommunene og
fylkeskommunene på 1,1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale under 2.2.2 vedrørende dette medlems forslag
til økning av kommunesektorens inntekter. Sosialistisk
Venstreparti vil foreslå en økning av innbyggertilskuddet/utgiftsutjamninga
på 4,0mrd. kroner, fordelt med 1,25mrd. kroner til fylkeskommunene og
2,75mrd. kroner til kommunene.
Videre vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke skjønnspotten med
til sammen 0,5mrd. kroner som ekstraordinært tilskudd for å kunne
jamne ut uforholdsmessig store forskjeller i 1999 som følge
av at økte renteutgifter, økte lønnskostnader, økt
skatteinngang og bortfall av kommunal selskapsskatt kan gi svært
ulike utslag fylkeskommunene og kommunene imellom. På sikt
bør det etter dette medlems syn vurderes
om inntektsutjamninga kan utformes annerledes slik at skatteinntektene
fordeles bedre enn tilfellet er i dag.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende
for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende
og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene
har ikke bare i oppgave å være et instrument for å løse
oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse
oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner
finner nødvendige for sin velferd og funksjon.
Dette medlem vil derfor legge
vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske
rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt
nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for
lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er
viktig løses.
Dette medlem vil derfor senere
foreslå at bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner postene:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 200mill. kroner til 22621,4 mill. kroner.
62 Nord-Norgetilskudd økes med 50mill.
kroner til 1023,8 mill. kroner.
63 Regionaltilskudd økes med 20mill.
kroner til 303,4 mill. kroner.
64 Skjønnstilskudd økes med
50mill. kroner til 2581,5 mill. kroner.
Dette medlem vil senere foreslå at
bevilgningene under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner postene:
60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 50mill. kroner til 10205,4 mill. kroner.
62 Nord-Norgetilskudd økes med 20mill.
kroner til 677,6 mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 19 bør være på 50506818000
kroner og at rammen ikke skal inneholde inntekter. Netto rammeforslag
foreslås til 50506818000 kroner.
Tabell 3.38
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 19 (Rammetilskott til kommunesektoren)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-98)
| 50 116 818 | |
AP | 51 276 818 | + 1 160 000 |
KrF, SP og V | 50 116 818 | 0 |
FrP | 43 426 818 | - 6 690 000 |
H | 48 270 818 | - 1 846 000 |
SV | 54 616 818 | + 4 500 000 |
TF | 50 506 818 | + 390 000 |
Tabell 3.39
Budsjettkapittel i rammeområde
20 (Ymse utgifter og inntekter) med framlegg om løyvingar
i St.prp. nr. 1
(1998-99) med Tillegg nr. 13. Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 13 |
2309 | Tilfeldige
utgifter | 5 781 274 |
| Sum utgifter | 5 781
274 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 13 |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 50 020 |
| Sum
inntekter | 50
020 |
| Netto
rammesum | 5 731
254 |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har ført opp same
beløp, 5721254000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til regjeringspartienes forslag om å redusere ymseposten
med 500 mill. kroner og finansministerens svar på Arbeiderpartiets
spørsmål i den forbindelse. Flertallet har
ikke noe grunnlag for å vurdere behovet på ymseposten
og tar dermed finansministerens svar til orientering.
Flertallet viser dessuten til
at de tilleggsproposisjonene som er fremmet av Regjeringen etter
at budsjettet er lagt fram, til sammen belaster ymseposten med 380
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
og foreslår at rammeområde 20 bevilges med 5221254000
kroner, som er en reduksjon på 510 mill. kroner i forhold
til det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Tabell 3.40
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 20 (Ymse utgifter og inntekter)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 13 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 13 | 5 731 254 | |
AP | 5 721 254 | - 10 000 |
KrF, SP og V | 5 221 254 | - 510 000 |
FrP | 5 731 254 | 0 |
H | 5 721 254 | - 10 000 |
SV | 5 721 254 | - 10 000 |
TF | 5 721 254 | - 10 000 |
Tabell 3.41
Budsjettkapittel i rammeområde
21(Eksportgarantiar m.m.) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
971 | Eksportfinans ASA | 53 000 |
2460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt | 50 000 |
| Sum utgifter | 103 000 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt | 280 000 |
| Sum
inntekter | 280
000 |
| Netto
rammesum | -177
000 |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Tverrpolitisk
Folkevalde, har ført opp same beløp, -177000000
kroner, som etter opplegget i St.prp. nr. 1 (1998-99) under rammeområde
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 21 settes til -227000000
kroner. Innenfor ramme 21 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes
til 280mill. kroner, som det beløp som følger
av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 53mill. kroner.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener
at det bør satses mer på Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt. Dette medlem mener at det er viktig
for næringslivet i Nord-Norge at det opprettes en eksportgarantiordning
som sikrer en fortsatt satsing på å utvikle og
utvide samhandelen mellom Norge og Russland og særskilt
områdene i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Tverrpolitisk
Folkevalgte vil foreslå at det åpnes for eksportgaranti
for handel til Russland, og at denne underlegges Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt og at det i tillegg opprettes egne kredittlinjer
på myndighetsnivå basert på varebytte.
Dette medlem kommer tilbake med
forslag om at bevilgningen under kap. 2460 Garanti-Instituttet for eksportkreditt
post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen økes
med 25mill. kroner til 75mill. kroner.
Dette medlem mener at utgiftene
innen rammeområde 21 bør være på 128000000
kroner og inntektene på 280000000 kroner. Netto rammesum
foreslås til - 152000000 kroner.
Tabell 3.42
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 21 (Eksportgarantiar m.m.)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| -177 000 | |
AP | - 177 000 | 0 |
KrF, SP og V | - 177 000 | 0 |
FrP | - 227 000 | - 50 000 |
H | - 177 000 | 0 |
SV | - 177 000 | 0 |
TF | - 152 000 | + 25 000 |
Tabell 3.43
Budsjettkapittel i rammeområde
22 (Finansadministrasjon) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner
Utgifter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
1600 | Finans- og tolldepartementet
(jf. Kap. 4600) | 186 450 |
1602 | Kredittilsynet (jf. Kap.
4602) | 91 900 |
1610 | Toll- og avgiftsdirektoratet – toll-
og avgiftsetaten (jf. Kap. 4610) | 813 100 |
1618 | Skattedirektoratet – skatteetaten
(jf. Kap. 4618) | 2 922 950 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
Kap. 4620) | 389 000 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner | 960 000 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 |
1650 | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. Kap. 5606) | 18 125 100 |
1670 | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 7 000 |
| Sum utgifter | 23 497
500 |
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
4602 | Kredittilsynet (jf. Kap.
1602) | 91 900 |
4610 | Toll- og avgiftsdirektoratet – toll-
og avgiftsetaten (jf. Kap. 1610) | 93 500 |
4618 | Skattedirektoratet – skatteetaten
(jf. Kap. 1618) | 33 200 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
Kap. 1620) | 80 500 |
5350 | Tilbakeføring
av midler fra Statens Banksikringsfond | 3 120 000 |
5351 | Overføring fra
Norges Bank | 3 400 644 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift (jf. Kap. 2445-2481) | 2 748 831 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. Kap. 2445-2481) | 164 081 |
5605 | Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 5 729 500 |
| Sum
inntekter | 15
462 156 |
| Netto
rammesum | 8 035
344 |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) tilrå å omgjere Kommunalbanken til
aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til brev av 15.november
1998 og 16.november 1998 fra finansministeren til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe der det går frem at sentrumspartiene tilbakefører
250 mill. kroner fra Kommunalbankens fondskapital og at fondskapitalen
i banken med dette er tømt. Det går videre fram
av finansministerens brev at Stortinget senere må bevilge
ny aksjekapital på 660 mill. kroner til den omgjorde Kommunalbanken AS. Disse medlemmer synes
det er kritikkverdig at sentrumspartiene bruker av Kommunalbankens
fondskapital for å finansiere inndekningen på sitt
justerte budsjettopplegg. Disse medlemmer finner
det også sterkt kritikkverdig at sentrumspartiene eller
finansministeren ikke har oversikt over den gjenværende
fondskapitalen i banken, men nærmest anslår et
beløp som kan brukes i inndekningen. Eller som det heter
i brevet fra finansministeren av 16.november 1998, senere «må det
foretas en eventuell justering av bevilgningsanslaget på 250
mill. kroner for å sikre at all fondskapitalen blir tilbakeført
statskassen».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 8005344000 kroner. Dette
er en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
og disse medlemmer foreslår at rammeområde
22 bevilges med 7733344000 kroner, som er en reduksjon på 302 mill.
kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer legger til grunn
at inntektene under kap. 5330 Kommunalbanken ny post 70 Tilbakeføring
av fondskapital settes til 250mill. kroner. Som følge av
omdanningen av Kommunalbanken til aksjeselskap vil disse
medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) også føre
opp bevilgning med 660mill. kroner under nytt kap. 2427 Kommunalbanken
post 90 Aksjekapital og 2330 mill. kroner under post 91 Tilbakekjøp
av grunnfond, samt 2350mill. kroner under kap. 5330 Norges Kommunalbank ny post
90 Tilbakeføring av grunnfond. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader i avsnitt 4.5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 22 settes til 7815710300 kroner, som
er en reduksjon i forhold til det beløp som følger
av Regjeringens forslag på om lag 220 mill. kroner.
Innenfor ramme 22 ønsker Fremskrittspartiet
at inntektene skal settes til 15492156000 kroner, som er en økning
i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag på 30mill. kroner, og at utgiftene skal settes
til 23307866300 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på om lag 190 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å effektivisere og omorganisere driften
i statlige etater, som gjennom flere år har fått
mulighet til å ese ut til store kolosser. Det er, i en
situasjon hvor det faktisk er mangel på kvalifisert arbeidskraft
innen en rekke områder i Norge, enda viktigere å kanalisere
kvalifiserte mennesker over til privat og konkurranseutsatt virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 22 settes til netto 7731344000 kroner,
som er 304 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor
ramme 22 vil Høyre at inntektene settes til 15712156000
kroner og at utgiftene settes til 23443500000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres forslag til ramme 22 er lagt til grunn reduserte
bevilgninger på til sammen 54mill. kroner til Kredittilsynet, Toll-
og avgiftsdirektoratet, Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.
Disse medlemmer viser til forslag
til romertallsvedtak i kap. 4.5 der det varsles omdanning av Kommunalbanken til
et aksjeselskap i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99). Dette er i
tråd med forslag fremmet av Syse-regjeringen i 1990.
Disse medlemmer tar til følge
at sentrumspartiene etter samråd med finansministeren mener
en slik omlegging innebærer en tilbakeføring av
fondskapital under kap. 5330 post 70 med 250 mill. kroner, og vil støtte
dette forslaget. Disse medlemmer er imidlertid svært
skeptiske til hvilken reell inndekkingseffekt denne tilbakeføringen
innebærer, ikke minst sett i lys av de øvrige
transaksjoner sentrumspartiene varsler de vil foreslå i
Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) i forbindelse med omdanning av
Kommunalbanken til et AS. Disse medlemmer lar derfor
denne merinntekten bidra til en bedring av budsjettets balanse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at rammeområde 22 bevilges med det beløp som følger
av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg i all hovedsak til det beløp som følger av
de forslag som ble fremmet i St.prp. 1 (1998-99). Dette medlem mener
likevel at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele
tatt å være med på å dekke utrednings-
og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing
medfører. Dette medlem mener at bevilgningen
bør dobles.
Dette medlem vil senere foreslå at
bevilgningene under kap. 1637 EU-opplysning post 70 Tilskudd til frivillige
organisasjoner økes med 2 mill. kroner til 4mill. kroner.
Dette medlem ønsker
at utgiftene på rammeområde 22 skal være
på 23499500000 kroner og inntektene på 15462156000
kroner. Netto rammeforslag foreslås til 8037344000 kroner.
Tabell 3.44
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 22 (Finansadministrasjon)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| 8 035 344 | |
AP | 8 005 344 | - 30 000 |
KrF, SP og V | 7 733 344 | - 302 000 |
FrP | 7 815 710 | - 219 634 |
H | 7 731 344 | - 304 000 |
SV | 8 035 344 | 0 |
TF | 8 037 344 | + 2 000 |
Tabell 3.45
Budsjettkapittel i rammeområde
23 (Skattar og avgifter) med framlegg om løyvingar i St.prp.
nr. 1 (1998-99).
Tal i tusen kroner
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 |
5501 | Skatter på formue
og inntekt | 86 800 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 150 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 20 700 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 4 000 000 |
5511 | Tollinntekter | 2 205 800 |
5521 | Merverdiavgift og avgift på investeringer
m.v. | 115 200 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 8 802 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer | 7 815 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 29 556 000 |
5537 | Avgifter på båter m.v.
| 118 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 4 850 000 |
5542 | Avgift på mineralolje m.v.
| 523 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter m.v. | 4 330 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 210 175 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 600 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift
| 871 000 |
5556 | Avgift på kullsyreholdige
alkoholfrie drikkevarer m.m. | 947 000 |
5557 | Avgift på sukker | 220 000 |
5558 | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | 75 000 |
5565 | Dokumentavgift | 2 500 000 |
5580 | Avgift på flyging
av passasjerer | 940 000 |
5581 | Avgift på utstyr
for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v.
| 356 000 |
5583 | Særskilte avgifter m.v.
i telesektoren | 45 000 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 112 600 000 |
| Sum
inntekter | 405
413 975 |
| Netto
rammesum | -405
413 975 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 23 settes til 404881975000
kroner, som er 532mill. kroner lavere inntekter fra skatter og avgifter enn
ved det beløp som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) for en gjennomgang av Arbeiderpartiets
skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget,
og disse medlemmer foreslår at rammeområde
23 bevilges med
- 403708975000 kroner, som er en reduksjon i inntekter fra skatter og
avgifter på 1705 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) for en gjennomgang av sentrumspartienes
skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 23 settes til 383184975000
kroner, som er en reduksjon i inntektene fra skatter og avgifter i
forhold til Regjeringens forslag på 22229 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at skatte-
og avgifts-nivået i Norge er altfor høyt, og at
det bidrar til å dempe utviklingen i næringslivet
og feilallokerer ressurser. Disse medlemmer mener
at reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået vil føre
til reallønnsvekst for en rekke arbeidstagere som dermed
ikke vil ha behov for nominell lønnsvekst. Det vises her
til Statistisk sentralbyrås beregninger av effekter av
Fremskrittspartiets budsjettforslag som viser en forventet nedgang
i prisveksten på 2,5 pst. og en forventet nedgang i lønnsveksten
på ca. 3 pst.
Disse medlemmer viser til at
det gjeldende skatteregimet ble vedtatt i forbindelse med skattereformen
i 1992. Reformen medførte en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen
av lønnsmottagere, men fortsatt har skattesystemet den
effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler
forholdsmessig mye mer i skatt i forhold til andre lønnsmottakergrupper. Dette
utleder ikke at skattetrykket bør økes for de
med høyere inntekter. Flere har stilt spørsmålstegn
ved de store forskjellene mellom lønns- og kapitalbeskatning i
Norge. Hva gjelder kapitalbeskatningen er det en illusjon at dette
blir omtalt som én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen
er svært sammensatt. Disse medlemmer vil
på det sterkeste advare mot å tro at det er mulig å stoppe
kapitalens flyt over landegrensene og vil understreke at skjerpelser
uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere
i Norge. Det er også viktig å ha med seg at de
som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler
inn trygdeavgift til staten, slik at denne differansen må også tas
med i helhetsbildet.
Disse medlemmer mener det er
riktig å beskatte forbruk fremfor inntekt. En avgift kan
være betaling for en tjeneste, men også en fiskal
avgift som f.eks. merverdiavgiften, hvis eneste formål
og hensikt er å bringe penger til statskassen. Disse
medlemmer støtter merverdiavgiften som virkemiddel
for å gi inntekter til statskassen. Særskilte
avgifter på ulike produkter på bakgrunn av påståtte
skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større
grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen.
Eksempler på dette er alkoholavgiftene, bensinavgiften, tobakksavgiftene,
dieselavgiften blant mange flere. Dette er avgifter som øker
prisen på produktene, noe som etter markedsøkonomisk
tenkning, medfører reduksjon i omsetning og forbruk, noe
som igjen karakteriseres som styring av etterspørselen. Disse medlemmer vil
foreslå å redusere en rekke avgifter, både
fordi de ikke oppfyller de krav Fremskrittspartiet mener må stilles
til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi
det generelle avgiftsnivået er for høyt. Beskatning
av bedrifter er en viktig inntektskilde for den norske stat, men
nivået er i dag for høyt. Disse medlemmer vil
redusere det totale skattetrykket for bedriftene radikalt, da Fremskrittspartiet mener
at et fritt og selvstendig, verdiskapende næringsliv er
avhengig av et lavere skatte- og avgiftstrykk for å kunne
hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet er
som enkeltmennesker utsatt for utallige typer skatt og avgift, og
det er summen av disse som i stor grad bestemmer om Norge skal klare å hevde seg
i en stadig sterkere konkurranse med utenlandske bedrifter.
Disse medlemmer etterlyser en
fornyet vurdering av begrunnelsene for samtlige særavgifter.
De fleste særavgifter har fremdeles begrunnelser som tiden
har løpt fra. Bil- og bensinavgifter dekker mer enn kostnader
knyttet til bilbruk. Miljøavgifter er ikke øremerket
miljøtiltak. Tobakk- og alkoholavgiftene dekker mer enn
kostnadene forbundet med tobakk- og alkoholbruk, og er i tillegg
så høye at eventuelle positive helseeffekter i
form av redusert forbruk er mer enn oppveiet av grensehandel, smugling
og privat illegal hjemmeproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 23 settes til netto 398031475000
kroner, som er om lag 7 383mill. kroner lavere skatteinntekter enn
ved Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-99) for en gjennomgang av Høyres forslag
til skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) for en gjennomgang av Sosialistisk
Venstrepartis forslag til skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg i all hovedsak til skatteopplegget som ble fremmet i St.prp.
nr. 1 (1998-99). Dette medlem mener likevel at nivået
på skatte- og avgiftene er for høyt og at det
med dagens overskudd på statsbudsjettet er rom for både å opprettholde dagens
tjenestetilbud og senking av nivået på skatter og avgifter.
Dette medlem mener at en ikke
bør heve skattesatsen på alminnelige inntekter
frå 28 pst. til 29 pst.
Dette medlem kommer tilbake med
forslag om at bevilgningen under kap. 5501 reduseres med 3950 mill.
kroner.
Dette medlem mener også en
bør heve frikortgrensen til 30000 kroner, dette for å gi
ungdom og studenter muligheter til å tjene mer uten å måtte
betale skatt på inntektene.
Dette medlem vil, senere i samsvar
med sine forslag om ingen forlengelse i arbeidsgiverperioden og heving
av frikortsgrensen, foreslå at bevilgningene under kap.
5700 Folketrygdens inntekter reduseres. Post 71 bør reduseres
med 90mill. kroner til 47410mill. kroner og post 72 Arbeidsgiveravgift bør reduseres
med 70mill. kroner til 65030mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
dagens skatteopplegg for rederiene bør videreføres
i 1999, dette for bl.a. å sikre forutsigelige investeringsvilkår.
Dette medlem mener at nivået
på avgiftene på alkohol og tobakk nå er
så store at forskjellen mellom Norge og Sverige/Danmark
vil stimulere til en omfattende smugling og en uheldig framvekst
av svart økonomi. Denne vil ved reinvestering kunne virke
enda mer uheldig for det norske samfunnet, trolig vil denne utviklingen
være mer uheldig enn en eventuell vekst i alkohol og tobakksforbruket.
Dette medlem slutter seg til
Høyres merknad angående avgift på alkohol
og tobakk.
Dette medlem vil slutte seg til
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om ikke å øke
avgiftene på elektrisk kraft og innføringen av
avgift på mineralolje.
Dette medlem foreslår
en netto rammesum på - 398861975000 kroner.
Tabell 3.46
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 23 (Skattar og avgifter)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
| - 405 413 975 | |
AP | - 404 881 975 | + 532 000 |
KrF, SP og V | - 403 708 975 | + 1 705 000 |
FrP | - 383 184 975 | + 22 229 000 |
H | - 398 031 475 | + 7 382 500 |
SV | - 407 941 975 | - 2 528 000 |
TF | - 398 861 975 | + 6 552 000 |
Tabell 3.47
Budsjettkapittel i rammeområde
24 (Utbytte m.m.) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr.
1 (1998-99) med Tillegg nr. 12. Tal i tusen kroner
Inntekter
Kap. | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 12 |
5316 | Norges Kommunalbank | 25 000 |
5616 | Renter og utbytte fra Norges
Kommunalbank | 19 040 |
5618 | Innskuddskapital i Posten
Norge BA | 86 000 |
5620 | Renter og utbytte fra Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 641 000 |
5622 | Grunnfondskapital i Postbanken BA | 60 000 |
5623 | Aksjer i SAS Norge ASA | 50 000 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 4 900 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet | 40 002 |
5632 | Aksjer i A/S Norsk
Medisinaldepot | 25 000 |
5640 | Aksjer i Telenor AS | 375 000 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruksdepartementet | 43 200 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
Nærings- og handelsdepartementets forvaltning | 1 157 000 |
5680 | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 315 000 |
5685 | Aksjer i Den norske stats
oljeselskap a.s | 1 000 000 |
5691 | Avkastning på bevilget
kapital i Statens Bankinvesteringsfond | 754 000 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 52 000 |
| Sum
inntekter | 4
655 642 |
| Netto
rammesum | -4 655
642 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringspartienes forslag om økt utbytte fra Telenor og
Statnett.
Disse medlemmer registrerer at
sentrumspartienes forslag bryter med gjeldende utbyttepolitikk for disse
selskapene. I Telenors tilfelle oppjusteres resul-tatanslaget med
300 mill. kroner for 1998. Hele resultatforbedringen trekkes inn
i form av økt utbytte. Utbytteandelen for Telenor blir
dermed 65-70 pst. i følge finansministerens svarbrev til
Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 14.november 1998. I Statnetts
tilfelle økes utbytteandelen til 78 pst., uten at finans-ministeren
i sitt svar har noe oppjustert resultatanslag å vise til.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene og Regjeringen på denne måten
fører en uansvarlig utbyttepolitikk og mener dette står
sterkt i strid med de retningslinjer som ligger til grunn for utbyttepolitikken.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 24 bevilges med - 4657542000 kroner. Dette
er økning av utbytte med 1,9 mill. kroner i forhold til
det beløp som følger av Regjeringens forslag i
St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget,
og disse medlemmer foreslår at rammeområde
24 bevilges med
- 5102542000 kroner, som er en økning på 446,9 mill.
kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-99) for detaljer vedrørende utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
i tabell 3.49 foreslår at ramme 24 settes til 4964542000
kroner, som er en økning i utbytte m.m. i forhold til det
beløp som følger av Regjeringens forslag på om
lag 309mill. kroner, som i sin helhet skyldes tilbakeføring
av midler fra Arcus A/S, samt økt utbytte fra
Norsk Eiendomsinformasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell
3.49 foreslår at ramme 24 settes til netto - 5467542000 kroner,
som er om lag 812mill. kroner mer i utbytte enn Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett går inn for økt
utbytte fra Telenor, Arcus og Statnett på til sammen 810mill.
kroner. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres utbyttepolitikk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at rammeområde 24 bevilges med -4657542000 kroner. Det
er en økning med 1,9 mill. kroner i forhold til det beløp
som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr.1 (1998-99),
hvorav 1 mill. kroner skyldes en økning i Kommunalbankens innbetaling
av garantiprovisjon som følge av at Sosialistisk Venstreparti
vil foreslå en opprustning av inneklima i grunnskolen under
rammeområde 17.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter
seg i all hovedsak til merknaden fra Høyre.
Tabell 3.48
Forslag til netto rammesum
for rammeområde nr. 24 (Utbytte m.m.)
Forslag
frå: | Forslag
til netto
rammesum i 1000 kr | Avvik
frå St.prp. nr. 1
(1998-99) med
Tillegg nr. 12 i 1000 kr |
St.prp. nr. 1 (1998-99)
med Tillegg nr. 12 | - 4 655 642 | |
AP | - 4 657 542 | - 1 900 |
KrF, SP og V | -5 102 542 | - 446 900 |
FrP | - 4 964 542 | - 308 900 |
H | - 5 467 542 | - 811 900 |
SV | - 4 657 542 | - 1 900 |
TF | - 5 467 542 | - 811 900 |
Komiteen viser når
det gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde til
trykt vedlegg 1 til denne innstillinga og til gjennomgangen under
avsnitt 3.2.
Komiteen viser til tabell 3.49
når det gjeld samla oversyn over framlegga til rammevedtak.
Komiteenviser
til at det i tabell 3.49 går fram at det ikkje er fleirtal
i komiteen bak noko framlegg til rammevedtak. Komiteen viser
til at framlegget frå medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet
har sterkast støtte i komiteen og dette framlegget er difor
førd opp under tilrådinga frå komiteen
i kapittel 10. Dei fem andre framlegga i tabell 3.49 er førd
opp under kapittel 9 Framlegg frå mindretal.
Tabell 3.49
Oversyn over framlegga
til rammesummar for rammeområde 1 til 24 i 1000 kroner
Nr. | | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1-13 | AP | KrF,
SP og V | FrP | H | SV | TF |
1 | Statsforvaltning | 11 964 350 | 11 816 686 | 11 819 350 | 11 257 963 | 11 750 450 | 11 974 350 | 11 974 350 |
2 | Familie og forbruker | 27 908 181 | 25 844 681 | 28 538 181 | 28 598 211 | 28 406 181 | 26 363 181 | 27 910 681 |
3 | Kultur | 1 830 477 | 1 830 477 | 1 820 477 | 893 968 | 1 488 177 | 2 053 477 | 1 833 483 |
4 | Utenriks | 12 053 308 | 12 085 308 | 11 926 208 | 4 487 730 | 10 896 242 | 12 227 408 | 10 923 308 |
5 | Justis | 7 687 034 | 7 670 034 | 7 737 034 | 8 031 534 | 7 832 034 | 7 920 684 | 7 878 034 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 6 099 015 | 6 417 415 | 6 036 015 | 4 229 515 | 5 069 815 | 6 998 059 | 6 103 015 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 | 9 694 000 | 9 794 000 | 9 794 000 | 9 794 000 | 9 794 000 | 9 794 000 |
8 | Forsvar | 23 445 078 | 23 745 078 | 23 765 078 | 24 531 078 | 24 522 078 | 20 915 968 | 23 820 078 |
9 | Næring | 3 134 975 | 3 254 975 | 3 254 975 | 2 217 575 | 2 978 975 | 3 388 675 | 3 509 975 |
10 | Fiskeri | 458 360 | 452 360 | 456 360 | 259 860 | 424 360 | 458 360 | 458 360 |
11 | Landbruk | 13 426 463 | 13 397 463 | 13 416 463 | 6 540 463 | 12 498 963 | 13 466 463 | 13 426 463 |
12 | Olje og energi | -30 154 000 | -30 179 000 | -30 194 000 | -30 180 000 | -30 007 500 | -31 860 000 | -30 154 000 |
13 | Miljø | 2 228 212 | 2 189 212 | 2 223 212 | 1 941 833 | 2 101 512 | 2 663 762 | 2 238 212 |
14 | Stortinget | 725 559 | 725 559 | 725 559 | 730 559 | 720 559 | 725 559 | 725 559 |
15 | Sosial og helse | 23 807 763 | 23 749 119 | 23 753 521 | 27 416 763 | 23 786 513 | 24 124 163 | 23 987 763 |
16 | Folketrygden,
sosial og helse | 139 180 400 | 139 458 721 | 139 729 600 | 136 638 400 | 136 356 400 | 140 970 400 | 140 180 400 |
17 | Utdanning og forskning | 24 816 746 | 24 722 206 | 24 623 746 | 23 912 784 | 24 932 746 | 27 735 264 | 25 110 246 |
18 | Samferdsel | 16 080 280 | 16 000 280 | 15 843 280 | 16 287 780 | 16 645 480 | 17 051 580 | 17 108 280 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 50 116 818 | 51 276 818 | 50 116 818 | 43 426 818 | 48 270 818 | 54 616 818 | 50 506 818 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 731 254 | 5 721 254 | 5 221 254 | 5 731 254 | 5 721 254 | 5 721 254 | 5 721 254 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 | -177 000 | -177 000 | -227 000 | -177 000 | -177 000 | -152 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 035 344 | 8 005 344 | 7 733 344 | 7 815 710 | 7 731 344 | 8 035 344 | 8 037 344 |
23 | Skatter og avgifter | -405 413 975 | -404 881 975 | -403 708 975 | -383 184 975 | -398 031 475 | -407 941 975 | -398 861 975 |
24 | Utbytte m.v.
| -4 655 642 | -4 657 542 | -5 102 542 | -4 964 542 | -5 467 542 | -4 657 542 | -5 467 542 |
| Sum før lånetransaksjonar og
overføring til/fra
Statens Petroleumsfond | -51 877 000 | -51 838 527 | -50 648 042 | -53 812 719 | -51 755 616 | -46 661 748 | -43 387 894 |
Statsbankenes utlånsvirksomhet har
enten vært styrt av innvilgningsrammer (rammer for nye
innvilgninger av lån til låntakerne) eller av
rammer for bankenes netto utlånsvekst (rammer for hvor
mye bankens utestående lånemasse kan øke
med i løpet av budsjettåret). Husbanken, Landbruksbanken og
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (grunnfinansieringsordningen, lavrisikolåneordningen
og risikolåneordningene) foreslås i 1999 styrt
av innvilgningsrammer, mens Kommunalbanken foreslås styrt
av en ramme for netto utlånsvekst. Til forskjell fra de øvrige
statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt
ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån
i Lånekassen for utdanning følger av bl.a. studenttall,
kostnadsnorm og stipendandel.
Statsbankene, med unntak av Kommunalbanken, finansierer
sine utlån ved å låne fra staten. Tilsvarende vil
statsbankene innbetale til staten de avdrag som de selv mottar fra
sine låntakere. Disse avdragene går til nedskrivning
av statsbankenes gjeld til staten. Bevilgningene til utlån
fra staten til statsbankene, avdrag til staten, renter til staten
og låne- og garantiprovisjoner til staten er ført
under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter.
Det vises til bevilgningsforslag i proposisjonene til Landbruksdepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet.
For 1999 legges det til grunn en total ramme
for statsbankene på 21013 mill. kroner, som er 2114 mill.
kroner eller om lag 11 pst. høyere enn i 1998. Det vises
til forslag til romertallsvedtak X om Statsbankenes innvilgningsrammer
under Finans- og tolldepartementet i proposisjonen. Tabell 5.1 nedenfor
viser statsbankenes faktiske innvilgninger av lån i 1997 (Kommunalbankens
utbetalinger), rammene for 1998 og forslag til rammer for 1999.
Tabell 5.1 Statsbankenes
innvilgninger 1997 (Kommunalbankens utbetalinger), rammer for 1998
og forslag til rammer for 1999 (mill. kroner)
| 1997 | 1998 | 1999 |
Lånekassen for
utdanning | 6196 | 6274 | 6473 |
Husbanken | 8712 | 8000 | 9000 |
Landbruksbanken | 350 | 250 | 400 |
Kommunalbanken 1) | 2920 | 2885 | 2800 |
SND | 1874 | 1490 | 2340 |
Grunnfinansieringsordningen | | | |
Fiskerilån
| 407 | 500 | 800 |
Ordinære grunnfinansieringslån 2) | 700 | | |
Lavrisikolåneordningen
| | 400 | 800 |
Risikolåneordningen | | | |
Distriktsrettet | 487 | 310 | 480 |
Landsomfattende
| 280 | 280 | 260 |
Sum | 20 052 | 18899 | 21013 |
1) Kommunalbanken hadde
en ramme for netto utlånsvekst på null i 1997.
Det ble utbetalt totalt 2920 mill. kroner i nye lån i 1997. Avdragsinngangen
var på 2938 mill. kroner. Anslag på utbetalinger
av nye lån i Kommunalbanken i 1998 og 1999 er basert på en ramme
for netto utlånsvekst på hhv. 700 og 800mill.
kroner.
2) SNDs innvilgninger
av lån under den ordinære grunnfinansieringsordningen og
den nye lavrisikolåneordningen, som hadde en ramme på 300mill.
kroner for 2. halvår 1997, jf. St.prp. nr. 2 (1997-98).
Kilde: Finansdepartementet
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Sosialistisk
Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om lånerammer
for statsbankane for 1999, jf. forslag X i Gul bok 1999 og forslag
IV i denne innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til disse medlemmers forslag
vedrørende SND. Disse medlemmer mener at næringslivets
behov for kreditt må løses innenfor et fritt,
privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke
være selektiv i den forstand at det gis støtte
til enkeltbedrifter og spesielle næringer. Dissemedlemmer vil derfor avvikle
SND. Deler av virksom-heten kan eventuelt overtas av private banker.
Grunn-finansieringsordningen, risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen
tilføres derfor ikke tilsvarende midler som Regjeringen over
Statsbudsjettet i Fremskrittspartiets budsjettalternativ.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om en avviklingsplan for SND.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet
for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarkedet,
fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger
bør ikke være en generell finansieringskilde for
store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete
områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til
formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet.
På denne bakgrunn foreslår
derfor disse medlemmer å redusere Husbankens
ramme med 2mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med 740mill.
kroner og rammen for SNDs lavrisikolåneordning med 800mill.
kroner. For øvrig vises til at Høyre foreslår å øke
bevilgningen til SNDs såkornkapitalfond med 600mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Statsbankenes innvilgningsrammer
og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd
med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for å få fortgang i boligbyggingen
i Norge. Dette er ikke mulig å få til uten at
Husbanken får mulighet til å utvide sine utlånsrammer. Dette
medlem ønsker å styrke risikoprofilen
i SND. Etter dette medlems syn skal ikke SND konkurrere med det øvrige
kommersielle bankvesen, men ha som hovedoppgave å gi næringslivet
høyrisikolån til gunstigere betingelser enn det øvrige
bankvesen.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke Husbankens ramme
med 1 mrd. kroner, samt omdisponere SNDs lånerammer med
400 mill. kroner mindre på lavrisikolåneordningen
og 400 mill. kroner mer på risikolåneordningen.
Som en konsekvens av økt risikoprofil i SND legger dette
medlem til grunn at det bevilges 100mill. kroner ekstra
til SNDs tapsfond under kap. 2420.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Statsbankenes innvilgningsrammer
og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd
med Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»
Det markedsbaserte utlånssystemet i
Lånekassen for utdanning ble innført fra 1998.
Det tilbys i dag en flytende rente som reguleres hvert kvartal.
Renten beregnes på bakgrunn av renten på 0-3 måneders
statssertifikater tillagt en margin på 1,0 prosentpoeng. Intensjonen
var at det også skulle innføres tilbud om fast
rente i Lånekassen i løpet av 1998. I St.prp.
nr. 65 (1997-98) Om prioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
1998 står det imidlertid følgende om innføring
av fast rente: «Innføring av en ordning med fastrente
på studielån vil innebære store endringer
i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i
gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år
2000, og større endringer av støttesystemet bør
derfor utstå.» Det var ingen bemerkninger fra
Stortingets side til dette.
Det vil ikke være teknisk mulig å innføre
tilbud om valg mellom flytende og fast rente i Lånekassen fra 1999.
Regjeringen vil arbeide videre med problemstillingene
knyttet til fastrente i Lånekassen, men en innføring
av tilbudet vil tidligst kunne gjennomføres fra år 2000.
Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1998-99)
for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
minner om at det ved vedtaket om å innføre markedsbasert
studielånsrente samtidig var en forutsetning at låntagerne
skulle kunne velge mellom flytende og fast rente. Flertallet må konstatere
at denne forutsetningen ikke er innfridd, og at Regjeringen mener
at en fastrenteordning heller ikke kan gjennomføres i 1999. Flertallet finner
det vanskelig uten videre å akseptere en slik tidsplan,
og forutsetter at Regjeringen tar de nødvendige skritt
for å få oppfylt Stortingets forutsetninger snarest.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Regjeringen bes snarest
ta nødvendige skritt for å oppfylle Stortingets
forutsetninger om at Statens lånekasse for utdanning skal
tilby fastrentelån.»
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde tek omtalen
i meldinga til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at disse partiene var
imot innføring av markedsbasert studielånsrente. Disse
medlemmer viser videre til Regjeringens utelukkende tekniske
begrunnelse for at stortingsflertallets vedtak om å innføre
en mulighet til å velge mellom flytende og fast rente ennå ikke
er gjennomført. Disse medlemmer tar til etterretning
at det omfattende arbeidet knyttet til overgangen til år
2000 gjør det vanskelig å innføre en
så stor omlegging som det vil være å tilby
et valg mellom fast og flytende rente. Disse medlemmer viser videre
til at markedsbasert studielånsrente allerede er innført,
og at muligheten for å velge fast rente derfor bør
komme på plass snarest mulig. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen snarest mulig, legger til rette for at kundene i
Lånekassen, i tråd med Stortingets vedtak, får
mulighet til å velge fast rente.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
fastholde sin motstand mot markedsstyrt rente i Statens lånekasse
for utdanning. Mange opplever nå en dobbelt smell både
høy boligrente og stigende studielånsrente. Låntakerne
i Statens lånekasse for utdanning har heller ikke mulighet
til å gå inn på en fast renteordning,
og dermed fungerer ikke systemet slik det ble forutsatt.
Dette medlem foreslår
derfor følgende:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre
politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning».
Videre vil dette medlem reise
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at renta i Statens lånekasse for utdanning settes til
4,8 pst. fra årsskiftet.»
Lånekassen finansierer i dag sine utlån
ved å ta opp lån fra staten med 5 års
løpetid. Renten på Lånekassens låneopptak
i et gitt år er beregnet på bakgrunn av statens
egne lånekostnader, representert ved renten på statsobligasjoner
med 5 års gjenstående løpetid. Lånekassen
mottar rentestøtte som tilsvarer differansen mellom de
rentene banken mottar fra sine kunder og de rentene den betaler
til staten. Endringene i renten på Lånekassens
innlån har ikke betydning for balansen på statsbudsjettet.
Kostnaden for statsbudsjettet ved Lånekassens
utlån er avhengig av differansen mellom utlånsrentene
i Lånekassen og den renten staten selv oppnår
i sertifikat- og obligasjonsmarkedene. Derfor har vedtak om utlånsrenter
et reelt økonomisk innhold, mens innlånsrentene
i statsbankene kan ses som en hjelpestørrelse som illustrerer økonomiske
konsekvenser og derfor tjener som beslutningsgrunnlag for slike
vedtak.
Fram til og med 1997, da renten i Lånekassen ble fastsatt
ved politiske vedtak, har dagens innlånssystem hatt en
viktig funksjon ved å gi informasjon om de statsfinansielle
konsekvensene av beslutninger Regjering og Storting fatter om utlånsrenter.
Etter omleggingen av Lånekassens utlånssystem
fra 1. januar 1998 blir ikke lenger utlånsrentene i Lånekassen
fastsatt politisk, men følger rentene på statspapirer.
Behovet for dagens innlånssystem som beslutningsgrunnlag
er således ikke lenger til stede.
Fra 1. januar 1997 ble innlånssystemet
i Husbanken og Landbruksbanken lagt om til et system der innlån fra
staten ble tilpasset bankenes utlån. En annen måte å si
det på er at statens renteinntekter fra bankene pr. definisjon
settes lik bankenes egne renteinntekter fra låntakerne.
Rentestøtten i Husbanken og Landbruksbanken er tilnærmet
lik null i det nye systemet (med unntak av lån på overgangsordninger).
Regjeringen foreslår at et tilsvarende
system innføres for Lånekassen. For at en skal
få fram det faktiske støtteelementet i Lånekassens
utlån, som består av rentefritaket i studietiden
og rentefritak i tilbakebetalings-fasen, vil det fortsatt være
en rentestøttebevilgning knyttet til verdien av rentefritaket.
I praksis vil et slikt system innebære at Lånekassen
betaler renter til staten tilsvarende de renteinntekter den skulle
hatt fra sine låntakere forutsatt at hele lånemassen
bestod av rentebærende lån. Differansen mellom
de faktiske påløpte renteinntektene og de renter
Lånekassen skal betale til staten skyldes rentefritak.
Dette beløpet bevilges som rentestøtte.
En omlegging av innlånssystemet som
foreslått fra 1. januar 1999 vil medføre at bevilgningen
til rentestøtte på kap. 2410, post 72 Rentestøtte
og renter til staten på kap. 5617, post 80 Renter reduseres
med om lag 600mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, er
samd i at innlånssystemet i Lånekassa vert lagd
om etter mønster frå innlånssystemet
i Husbanken og Landbruksbanken slik det er gjort greie for i meldinga.
Komiteen har ellers ingen merknader.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under pkt. 4.3.
Kommunalbanken er i dag et organ underlagt Kommunal-
og regionaldepartementet som er regulert gjennom egen lov. Regjeringen utreder
ulike alternativer for Kommunalbankens fremtidige organisering,
bl.a. om dagens organisering og eierskap er det mest hensiktsmessige
for Kommunalbanken dersom bankens funksjon som finansieringskilde
for kommunene skal videreføres. Med bakgrunn i denne utredningen
vil Regjeringen vurdere å fremme forslag om omorganisering
av Kommunalbanken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen arbeider
med å utrede flere alternativer for Kommunalbankens framtidige
organisering.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger
før forslag til omdanning behandles.
Disse medlemmer viser videre
til regjeringspartienes justerte forslag som innebærer å omgjøre
Kommunalbanken til aksjeselskap.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig å gjennomføre en slik omdanning
i budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt
fram sin utredning og innstilling som grunnlag for beslutninger.
Disse medlemmer ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og ber om at
det i denne sammenheng blir vurdert organisatoriske løsninger
mellom Kommunalbanken og Postbanken.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at den framtidige organiseringen
av Norges Kommunalbank har vært under vurdering i lengre
tid. Disse medlemmer ønsker at Kommunalbanken fortsatt
skal spille en sentral rolle for finansiering av kommunesektoren.
Kommunalbankens hovedutfordringer fremover vil være knyttet
til om den klarer å tilpasse seg endrede markedsvilkår
og økt konkurranse i kommunemarkedet. For at Kommunalbanken
skal få økt handlefrihet til å tilpasse
sitt tjenestetilbud etter hvert som kommunenes behov endres, vil
det være hensiktsmessig å omdanne banken. En omdanning
av Kommunalbanken til et ordinært finansieringsforetak vil
gi Kommunalbanken økt handlefrihet. De særskilte rammebetingelsene
som Kommunalbanken er underlagt som forvaltningsorgan vil falle
bort. Kommunalbanken vil bli underlagt det generelle lovverket for finansieringsinstitusjoner
og således delta i kredittmarkedet på like vilkår
med andre finansieringsforetak. Disse medlemmer er
kommet til at det nå er mest hensiktsmessig å omdanne
Kommunalbanken til aksjeselskap. En fordel ved aksjeselskapsmodellen
er at den er klart definert i lovverket, og at slik omdanning derfor
ikke trenger omfattende utredninger. Det er en innarbeidet selskapsform
som både det norske og det internasjonale finansmarkedet
er fortrolig med. Med denne selskapsformen følger det også naturlig
hvilke egenkapitalinstrumenter banken kan benytte. Disse medlemmer anser,
som nevnt ovenfor, at Kommunalbanken først bør
omdannes til et aksjeselskap. Kommunal sektor/KLP har tidligere
gitt uttrykk for ønske om å komme inn på eiersiden
i banken. Disse medlemmer ser det som aktuelt at
aksjene i banken gradvis kan overføres til kommunal sektor.
Det forutsettes for øvrig at dersom kommunene skal overta deleierskap
i Kommunalbanken, må dette skje til markedspris. Det vises
til forslag til bevilgningsvedtak og romertallsvedtak med forslag
til omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap. Det forutsettes
videre at omdanning vil skje så snart dette er praktisk
mulig, og en legger til grunn at en slik omdanning vil kunne skje pr.
1.juli 1999.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap
under avsnitt 3.2.22.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er tilfreds med at regjeringspartiene
nå fremmer forslag om å omdanne Kommunalbanken til
aksjeselskap. Med en slik selskapsstruktur kan Kommunalbanken lettere
på fritt grunnlag vurdere sin fremtidige struktur og rolle
i kredittmarkedet, og statens eierskap kan avvikles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.»
I sammenheng med budsjettforslaget for 1999
er det foreslått innhentet bestillings- og tilsagnsfullmakter for
i alt 22902 mill. kroner mot 26131 mill. kroner i 1998.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 16213 mill. kroner mot 22149 mill. kroner i 1998. Under Forsvarsdepartementet er
det foreslått bestillingsfullmakter på 15160
mill. kroner mot 20969 mill. kroner i 1998.
Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakter på i
alt 6689 mill. kroner mot 3982 mill. kroner i 1998. Utover fullmaktene
i tabell 6.1 eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsramme,
f eks en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse for
utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret
2000 etter de samme satser som for høsthalvåret
1999.
Det ble i 1996 foretatt en gjennomgående
vurdering av statens garantiordninger i lys av Stortingets behandling
av Riksrevisjonens rapporter om garantiordninger, jf. Dokument nr.
3:6 (1995-96) og Innst. S. nr. 218 (1995-96) og de krav som er utarbeidet
for slike ordninger i det nye økonomireglementet og kap.
14 i de tilhørende funksjonelle krav. Gjennomgangen tok
sikte på størst mulig grad av tilpassing til de
normalvilkår som er fastsatt i de funksjonelle krav. Disse
krav er referert senest i Gul bok for 1998 side 69. For flere av de
eksisterende garantiordninger har Stortinget imidlertid akseptert
unntak fra kravet om selvfinansiering og andre normalvilkår,
fordi garantiordningen ellers ville bli uinteressant for låntakerne.
Da ville man heller ikke kunne oppnå formålet
med ordningen. Det gjelder især alle de bistandspregede
ordninger, hvor Stortinget allerede før 1983 godkjente
at man fravek vilkåret om selvfinansiering.
Finansdepartementet forutsetter for 1999 at
når eksisterende garantiordninger blir fornyet, kan de
fortsette med de godtatte unntak fra normalvilkårene. Det presise
innhold og vilkår for den enkelte garantiordning som det
for 1999 foreslås ny fullmakt for, framgår av
omtalen i fagproposisjonen for vedkommende departement.
Økonomireglementets regler omfatter
det som i kommentarene til økonomireglementet betegnes
som «reelle» garantiordninger, nemlig forhold
der staten garanterer for at juridisk person A (låntaker)
oppfyller sitt kontraktsforhold overfor juridisk person B (långiver).
Det er disse som omfattes av reglene i bevilgningsreglementets §8
og kap. 14 i de funksjonelle krav. Tilfelle som bedre kan betegnes
som «dekning av forsikringstilfelle» og «betinget
tilsagn om tilskudd» er ført opp for seg i forslag
til vedtak.
I 1996 ble det gitt fullmakt til å gi
nye tilsagn under i alt 26 garantiordninger. I 1997 ble dette redusert
til ny fullmakt i 19 garantiordninger. I 1998 er det gitt fullmakt
til 17 garantiordninger, hvorav 15 er foreslått opprettholdt
for 1999. Det er ikke foreslått nye garantiordninger.
Komiteen tek dette
til orientering og viser elles når det gjeld bestillings-
og tilsegnsfullmakter til merknader i dei aktuelle fagkomiteinnstillingane.
I Gul bok for 1998, kap. 7.1, ble det orientert
om økonomiregelverket for staten som trådte i
kraft 10.januar 1997.
Tilpasningen i departementene og underliggende virksomheter
synes generelt å være kommet langt. Deler av den
faktiske tilpasningen og utprøvingen vil likevel skje etter
1.juli 1998. Det har vært siktepunktet at nødvendige
tilpasninger til økonomiregelverket skulle skje innen denne
datoen (jf. omtale i Gul bok 1998). Departementene er i ferd med å sluttføre
arbeidet med å fastsette instrukser til underliggende virksomheter
med nødvendige presiseringer av bestemmelsene i økonomiregelverket.
Virksomhetene må ha tilgang til et økonomisystem som
tilfredsstiller statlige krav for at de skal kunne oppfylle bestemmelsene
i økonomiregelverket om bl.a. betalingsformidling og rapportering
til det sentrale statsregnskapet. En relativt stor andel av virksomhetene
har valgt å benytte tilbud fra en statlig regnskapssentral
for å få slik tilgang. Statens forvaltningstjeneste og
skattefogdene omstiller seg nå til å yte denne
typen regnskapstjenester. Det vil bli inngått avtaler mellom hver
virksomhet og regnskapssentralen om levering av tjenester.
Enkelte virksomheter har på grunnlag
av søknad til Finansdepartementet fått innvilget
forlenget tilpasningsperiode til kravene i regelverket. Finansdepartementet
har forutsatt at tilpasninger til økonomiregelverket
som ikke er avhengig av at nye systemløsninger er innført,
blir gjennomført raskest mulig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og Sosial- og helsedepartementet satte høsten 1997 i samråd
med Finansdepartementet ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å vurdere
bruk av revisorattestasjoner i forvaltningen av tilskudd. Bakgrunnen
for arbeidet var bl.a. kravene i økonomiregelverket til
oppfølging og kontroll av statlige tilskuddsordninger.
Et sentralt poeng i økonomiregelverket er at utformingen og
omfanget av kontrollen vil avhenge av måten tilskuddsordningen
blir utformet på. Videre har Finansdepartementet i kommentarene
til økonomireglementet understreket at kontrolltiltak vil
kreve ressurser, og at kontrollvirksomheten må tilpasses
ut fra kostnads- og nyttevurderinger.
Arbeidsgruppen presenterte i sin rapport av
mai 1998 («Bruk av revisorattestasjoner i statlig tilskuddsforvaltning»)
en generell metodikk som den anbefalte brukt ved departementenes
gjennomgang av kontrollbestemmelser for tilskuddsordninger.
Rapporten gir etter Finansdepartementets vurdering nyttige
innspill til departementenes og underliggende virksomheters arbeid
med å utforme og følge opp statlige tilskuddsordninger.
I Gul bok for 1998, kap. 7.1, ble det orientert
om at Finansdepartementet hadde tatt opp arbeidet med en nærmere
vurdering av statlige fond etter at økonomireglementet for
staten ble fastsatt. En rekke fond står under Finansdepartementets
felles forvaltning med Norges Bank som regnskapsførende
organ, selv om det er det enkelte departement som treffer avgjørelser
om bruken av midlene. En oversikt over disse fondene gis hvert år
i St.meld. nr. 3 om statsregnskapet. Det er også opprettet
en del fond som det enkelte departement har fullt ansvar for.
Finansdepartementet tar nå sikte på at
ordningen med en felles forvaltning av fond oppheves, om mulig fra
1.januar 1999. Siden det enkelte departement i henhold til økonomireglementet har
ansvaret for økonomiforvaltningen på sitt felt,
må det også kunne overta ansvaret for administrasjon
og regnskapsføring av fond som det har disposisjonsretten
til. Midlene på disse fondene vil bli plassert i Norges
Bank.
For noen store fond er det ved særskilte
vedtak, lov og instrukser fastsatt hvordan forvaltningen og disponeringen
skal foregå, f.eks. Statens petroleumsfond, Folketrygdfondet,
Statens Bankinvesteringsfond, Statens Banksikringsfond o.a. Det
foreslås ingen forandring for slike fond. For de øvrige
fond er det i samråd med det enkelte departement vurdert
om disponeringen av hvert enkelt fond kan skje etter tilsvarende regler
som for disponering av statlige bevilgninger. Denne gjennomgangen
nærmer seg avslutningen og en tar i løpet av høsten
sikte på å fastsette generelle regler om dette,
med eventuelle unntak for enkelte fond.
Om lag halvparten av fondene som er under Finansdepartementets
forvaltningsansvar må kunne karakteriseres som stiftelser
opprettet av ikke statlige midler. Disse bør nå kunne
forvaltes av et styre for den enkelte stiftelse i henhold til lov
om stiftelser av 23.mai 1980. Loven fastsetter at det er fylkesmannen som
er kontrollorgan for slike stiftelser. Finansdepartementet har satt
i verk arbeid med å overføre ansvaret til det
enkelte stiftelsesstyre, om mulig fra 1.januar 1999. Det enkelte
stiftelsesstyre vil etter overføringen selv ha ansvaret
for å plassere midlene i samsvar med retningslinjene i
loven og Justisdepartementets forskrifter.
Komiteen tek omtalen
i proposisjonen til orien-tering.
Statlige virksomheter skal i henhold til økonomireglementets §17
være knyttet til statens foliokonto i Norges Bank via statens
konsernkontoordning. Videre skal de benytte betalingsformidlere
som har inngått avtale med Finansdepartementet. Statens
konsernkontoordning omfatter virksomhetenes inn- og utbetalinger,
kontohold i denne forbindelse, likviditetsforvaltningen og tilhørende
rutiner.
Finansdepartementet kunngjorde 8.september 1998 en åpen
anbudskonkurranse om leveranser av kontoholds- og betalingstjenester innenfor
statens konsernkontoordning, jf. omtale i Gul bok 1998. Anbudskunngjøringen
skjer i hele EØS-området i tråd med regelverket
for offentlige anskaffelser. Det skal på grunnlag av kunngjøringen
inngås rammeavtale med en eller flere anbydere, jf. departementets
ansvar for slike avtaler. Avtalene skal sikre standardiserte løsninger
og priser og gi virksomhetene tilgang til kontoholds- og betalingstjenester
som tilfredsstiller kravene til funksjonalitet og rutiner i økonomiregelverket.
Det tas sikte på at de nye avtalene skal være
inngått i løpet av våren 1999, dvs. i
god tid før gjeldende avtaler løper ut 1.april
2000.
Komiteen tek omtalen
i proposisjonen til orien-tering.
Det er i proposisjonen gjort greie for rammeavtalen for økonomisystem
og lønns- og personaldatasystem, for arbeidet med rekneskapssentraltenester
til statlege verksemder og for arbeidet med etablere ut nytt system for
rekneskapsrapportar frå statlege verksemder.
Vidare er det i proposisjonen gjort greie for
nokre evalueringar av overføringsordningar og for eit prosjekt
for å gjennomgå og vurdere systema for å planleggje,
gjennomførte og følgje opp større investeringsprosjekt
under Samferdsledepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og Forsvarsdepartementet.
Komiteen tek omtalen
i proposisjonen til orien-tering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at det er bred enighet
i Stortinget om at Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond skal
selge aksjer i Den Norske Bank og Kreditkassen slik at statens eierandel gjennom
Statens Bankinvesteringsfond i de to bankene blir redusert til 1/3. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har sørget
for at dette er realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et er bredt flertall i stortinget for salg av statens eierandel
i DnB og Kreditkassen. Likevel er det grunn til å påpeke
at Regjeringen må legge fornuftige avveininger til grunn
for slike salg. Selvsagt burde Regjeringen på et langt
tidligere tidspunkt ha solgt seg ned, men når aksjemarkedet
først nå er som det er, er det god grunn til å avvente
utviklingen noe. Dette må dog ikke oppfattes som en invitasjon
til ikke å selge seg ned. Det begynner å blir
et særnorsk prinsipp med statlig høy eierandel
i forretningsbanker, da både nordiske og europeiske land
har gjennomgått store strukturendringer. Norske myndigheter
bør derfor ikke bidra til å svekke norske institusjoner
når det gjelder å posisjonere seg for fremtidig
konkurranse i finansnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at det innføres
nye regler for skattlegging av ansatteopsjoner. Den særnorske
opsjonsskatten reduserer i dag de ansattes muligheter til å bli
medeiere i egen bedrift, og bryter dermed med en bredt forankret
politisk målsetning. I mange andre land er det vanlig at
aksjeopsjoner til ansatte først skattlegges når
opsjonen faktisk benyttes. Beskatning av ansatteopsjoner på tildelingstidspunktet innebærer
også at de ansatte skattlegges av en fremtidig verdi som
det er usikkert om vil inntreffe. Reglene innebærer også at
den ansatte i enkelte situasjoner vil bli beskattet for en inntekt
vedkommende ikke en gang vil ha rett til å få.
Beskatning før realisasjon er i strid med skatteevneprinsippet
som baserer seg på at man skal betale skatt av penger som
faktisk er tjent. Det er ikke symmetri i det nåværende
regelverk dersom opsjonen skulle vise seg å være
verdiløs på innløsningstidspunktet. Både
den beregnede fordelen på tildelingstidspunktet og en eventuell
ytterligere gevinst ved innløsning skattlegges som lønnsinntekt.
Tap kan imidlertid bare trekkes fra i alminnelig inntekt - arbeidstakeren
får ikke trukket fra tapet mot sin personinntekt. Ansatteopsjoner
en svært vanlig i amerikanske selskaper, og erfaring viser
at dette også er en viktig mekanisme for å holde
lønnsveksten nede.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. O. nr. 11 (1998-99) og disse medlemmers forslag
til endring i skattelovens §42 trettende ledd - om opsjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge
forslag som åpner for delprivatisering og børsnotering
av Telenor og Statoil blant annet for å kunne tilføre
selskapene kapital til den utenlandssatsing selskapene mener er nødvendig
for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem forslag om å omdanne Petroleumsfondet til
et folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet
i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen
av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende
budsjettbehandlingen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre
momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell,
slik at alle tjenester kan konkurranseutsettes.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at både statsbudsjettet
for 1998 og Revidert nasjonalbudsjett for 1998 ble vedtatt av sentrumspartiene,
Fremskrittspartiet og Høyre.
Disse medlemmer viser til at
budsjettet for 1998 ikke var stramt nok til å dempe presset
i norsk økonomi. Krona er svekket. Rentenivået
er langt over nivået i andre europeiske land. Pris- og
kostnadsveksten er omlag den dobbelte av hva den er hos våre
handelspartnere.
Hovedutfordringen for den økonomiske
politikken for 1999 er etter disse medlemmers syn å gjenreise
tilliten til norsk økonomi, dempe den særnorske pris-
og kostnadsveksten og få de høye norske rentene ned.
Dette vil være den beste måten å trygge
arbeidsplasser og velferd.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999 har en
svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris- og kostnadsvekst og
det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la de rike og
formuende ta en større del av innstramningen. Disse
medlemmer viser vider til at forslaget bryter med samarbeidslinja
i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen
av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger
viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de
nærmeste årene.
Disse medlemmer mener det i dagens
situasjon er riktig å legge opp til en innstramning omlag
i den størrelsesorden som Regjeringen har lagt opp til.
På den annen side er sammensetningen av Regjeringens innstramning
dårlig tilpasset dagens økonomiske situa-sjon
og usikkerheten internasjonalt. Regjeringen har lagt for stor vekt
på å stramme inn gjennom økte skatter og
avgifter. Dette bidrar til at den allerede høye pris- og
kostnadsveksten vil skyte ytterligere fart med Regjeringens budsjettopplegg.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å stille spørsmålstegn ved
om Regjeringens opplegg vil ha den ønskede virkning på bl.a.
kronekurs og rentenivået. Videre er det grunn til å frykte
at ledigheten kan komme til å øke med Regjeringens
opplegg, i stedet for å ligge på samme nivå som
i år som anslått i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene førte forhandlinger med Arbeiderpartiet
etter at forhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet
ikke førte fram. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet var villig til å gå med på et
kompromiss om kontantstøtten, men at sentrumspartiene ikke
var villig til dette. Disse medlemmer konstaterer
videre at de fem partiene som står bak kontantstøtten
ikke har klar å bli enige om hvordan ordningen skal finansieres.
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes justerte
budsjettopplegg som ble lagt fram 14. november 1998 i samråd
med Regjeringen. Disse medlemmer viser til at det
justerte forslaget innebærer en samlet svekkelse av statsbudsjettets
balanse på omlag 1,2 mrd. kroner, at den reelle underliggende
utgiftsveksten økes med 366 mill. kroner, at den olje-,
rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren svekkes med i underkant
av 1,3 mrd. kroner og at den finanspolitiske innstramningen etter
dette kan anslås til vel I pst. av BNP for Fastlands-Norge
eller under 8 mrd. kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringspartiene og regjeringen Bondevik med dette ikke klarer å holde
den stramhet i budsjettet for 1999 som Regjeringen og statsministeren
gjentatte ganger etter framleggelsen av budsjettet har uttalt seg
om nødvendigheten av for å gjenreise tilliten
til norsk økonomi, styrke den norske krona og få rentenivået
ned.
Disse medlemmer viser til finansministerens brev
av 14. november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der finansministeren
bl.a. sier følgende om det justerte budsjettopplegg fra
sentrumspartiene:
«I lys av drøftingene i Stortinget og
situasjonen og utsiktene for norsk økonomi vurderer jeg
dette alt i alt som et forsvarlig budsjettopplegg.»
Disse medlemmer viser videre
til nytt svarbrev fra finansministeren av 16. november 1998 der
finansministeren skriver:
«Ny informasjon om den økonomiske
utviklingen som er framkommet etter framleggelsen av stats- og nasjonalbudsjettet
i høst tilsier etter Finansdepartementets syn ingen vesentlige
endringer av vurderingene av norsk økonomi i forhold til
Nasjonalbudsjettet 1999.»
Finansministeren skriver videre at regjeringspartiene ikke
har klart å samle flertall for et budsjettforslag med samme
innstramning som i Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
dette viser i klartekst at det utelukkende er regjeringspartienes
forhandlingsvilje som har vært til hinder for at det kan
dannes flertall for et budsjettopplegg med samme stramhet som Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer mener at det
justerte budsjettopplegg fra regjeringspartiene, som Regjeringen også står
bak, i enda mindre grad enn Regjeringens opprinnelige forslag vil
bidra til å stabilisere norsk økonomi, i enda
mindre grad vil bidra til å styrke den norske krona og
i enda mindre grad vil bidra til å få de høye
rentene ned mot europeisk nivå.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene i utstrakt grad bruker økt utbytte fra
statlige selskap for å finansiere sitt justerte budsjettopplegg.
Dette viser etter disse medlemmerssyn
at sentrumspartiene ikke klarer å finne reell inndekning
for sine utgiftsforslag og at innstramningen i sentrumspartienes
justerte opplegg er enda svakere enn det Regjeringen hevder.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i denne innstillingen har et budsjettalternativ
med en innstramning på 9 mrd. kroner, og at en større
del av innstramningen er tatt på budsjettets utgiftsside. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet avviser Regjeringens
forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Dermed blir også pris-
og kostnadsveksten lavere i Arbeiderpartiets opplegg for 1999. Opplegget vil
trygge arbeidsplassene og gi reduserte kostnader for husholdningene,
bedriftene og kommunene. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiets alternative opplegg både vil legge
grunnlaget for en raskere rentenedgang og legge grunnlaget for en
lavere lønnsvekst igjennom 1999.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets budsjettalternativ vil bidra til å gjenreise
tilliten og styrken i norsk økonomi. Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet fremmer konkrete forslag som peker ut over budsjettbehandlingen
og opplegget for 1999:
– Solidaritetsalternativet må forsterkes.
Solidaritetsalternativet har tidligere vist seg å være
en god ramme for utviklingen av et solidarisk samfunn med trygge
arbeidsplasser, god fordeling og velferd for alle. Myndighetene
må bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden
og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage
en ny solidaritetspakt for arbeidslivet der det pekes på hvilke
forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta
på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd
kan trygges.
– En aktiv
Europa-politikk. Norges forhold til EU er avgjørende
for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en
svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger
om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta
1. januar 1999. Norge må ta initiativ til en strategisk
dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen
og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. I en
slik dialog også kan undersøkes mulighetene for å knytte
den norske krone nærmere til euroen.
– Holdbar
velferdspolitikk. Statens utgifter må være holdbare
både på kort og lang sikt. Det er derfor det er
nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre
mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg,
helse, utdanning og forskning. Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat
må moderniseres. Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares
for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.
Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
En statlig moderniserings-komite der arbeidstakere og brukerinteresser
trekkes inn, skal oppnevnes for å bistå et slikt
arbeid.
– Kunnskap
og forskning. Det må være en hovedoppgave å gjøre
Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene. Da er det nødvendig
med en bred satsing på kompetanse. Det må derfor
etableres et Norges Forskningsfond som tilføres midler
fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den måten
sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet
og ikke går med til forbruk. Tre om-råder bør
pekes ut for nasjonal satsing: marin forsk-ning, medisinsk forskning
og miljøforskning.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 1999, «Stabilitet, samarbeid og trygge
arbeidsplasser», som ble lagt fram 4. november 1998:
Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett:
Stabilitet, samarbeid og
trygge arbeidsplasser
– Arbeiderpartiet mener at situasjonen
i norsk og internasjonal økonomi tilsier et stramt finanspolitisk
opplegg for å sikre sysselsettingen og gjenreise tilliten
til norsk økonomi og få rentene ned.
– Arbeiderpartiet vil
kutte 1,5 milliarder mer på budsjettets utgiftsside og
ta mindre på skatte- og avgiftsøkninger for å styrke
tilliten til finanspolitikken og legge bedre til rette for rentenedgang. Den
samlede innstramningen er på 9 milliarder kroner.
– Arbeiderpartiet mener
at stor usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi
tilsier at det utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor
næringslivet og går derfor mot forslaget om å øke
skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 29 prosent.
– Arbeiderpartiets skatteopplegg
har en klar fordelingsprofil som øker skatten for aksjeeiere,
redere og de med de høyeste næringsinntektene.
Forslagene er først og fremst rettet mot å «tette
hull» i skattesystemet og oppnå større
rettferdighet og nøytralitet i beskatningen.
– Arbeiderpartiet mener
at vi må unngå avgiftsøkninger av hensyn
til faren for økende pris- og kostnadsvekst. Vår
hovedinnvending mot regjeringens forslag til statsbudsjett er at
denne faren ikke tas på alvor i en situasjon hvor pris-
og kostnadsveksten allerede er nesten dobbelt så høy
som hos våre handelspartnere.
– Arbeiderpartiets samlede
skatte- og avgiftsopplegg bidrar til å dempe prisveksten
med H prosentpoeng. Det gir grunnlag for et mer moderat lønnsoppgjør
til våren.
– Arbeiderpartiet vil
redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng, både
for å kompensere for økningen i arbeidsgivers
ansvar for sykepengene (0,2 prosentpoeng) og for å gi næringsliv
og kommuner lavere arbeidskraftkostnader.
– Arbeiderpartiet går
i mot regjeringens forslag om å øke el-avgiften,
den nye grunnavgiften på fyringsolje og konjunkturavgiften.
Arbeiderpartiet går i mot økningen i tobakksavgiften.
– Arbeiderpartiet vil
gjenreise Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i
arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. I en tid med økt
usikkerhet kreves en politikk for stabilitet og samarbeid.
– Arbeiderpartiet har
innenfor et stramt opplegg prioritert arbeidsmarkedstiltak, utdanning,
forskning, eldrereformen, bygging av barnehager, skipsbygging, kommuneøkonomi
og forsvar.
– Arbeiderpartiets opplegg
innebærer en styrking av kommunesektorens økonomi
med over 1 milliard kroner bl.a. som følge av forslag om økte
frie midler, redusert arbeidsgiveravgift og uendret el-avgift.
– Arbeiderpartiet går
i mot regjeringens forslag om å heve kravet til minsteinntekt
for rett til sykepenger, økning av egenandelstaket og egenandeler
for barn og å ta bort småbarnstillegget i barnetrygden,
– Arbeiderpartiet er
i mot kontantstøtten, men er villig til å inngå kompromiss
om ordningen innenfor et helhetlig budsjettopplegg.
Utfordringer for norsk økonomi
I en tid med usikkerhet internasjonalt, fare
for økende pris- og kostnadsvekst og økende arbeidsledighet,
er det viktig å mobilisere alle gode krefter for å sikre
sysselsettingen og velferden. Samarbeidet om Solidaritetsaltenativet
har tidligere gitt gode resultater. Dette samarbeidet må videreutvikles
og fornyes for å sikre arbeid og velferd på kort
og lang sikt.
Særnorsk pris-
og kostnadsvekst
Det mest synlige problemet i Norge i dag er
de høye rentene. Det grunnleggende problemet er likevel
den sterke veksten i priser og kostnader. Rentene i Norge er nå dobbelt
så høye som i våre naboland. Minst like alvorlig
er det at Regjeringen nå anslår at inflasjonen og
lønnsveksten vil bli omtrent dobbelt så høy
i Norge som i de landene vi handler med.
Høy inflasjon i Norge skyldes ikke
lave oljepriser eller internasjonale børskriser. Tvert
imot. Dette bidrar til lavere inflasjon. Den høye prisstigningen har
Norge ansvaret for selv. Vi kan ikke skylde på verdensøkonomien.
Det er heller ikke andres skyld at lønnsveksten i Norge
er det dobbelte av hva den er i andre land. Fortsetter det slik
vet vi av erfaring at arbeidsledigheten igjen vil begynne å vokse.
Den økonomiske politikken har bidratt
til at Norge kan rammes unødvendig hardt av problemene
i verdensøkonomien. For det første kan vi, som
alle andre, rammes av tilbakeslaget i internasjonal økonomi.
I tillegg kan vi rammes av at norske bedrifter priser seg ut av
markedene fordi kostnadsveksten er høy og at norske bedrifter
dermed taper konkurransekraft. Vi kan med andre ord få fallende
markedsandeler i et fallende marked.
Regjeringen har et skatte- og avgiftsopplegg
som bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. I regjeringens opplegg
anslås prisstigningen neste år til 3 G prosent, som
er 1 H prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere.
Økningen i el-avgiften, den nye grunnavgiften på fyringsolje og
andre avgiftsøkninger bidrar til at konsumprisene øker
med H prosentpoeng ekstra neste år. Vi står nå i
fare for å få et særnorsk pris- og kostnadsnivå som
det kan bli vanskelig å få ned.
Lønnsoverhenget inn i 1999 er for alle
grupper under ett anslått til så mye som 3 prosent.
Det innebærer at lønnstillegget i tariffoppgjøret
til våren må være lavt for at årslønnsveksten
ikke skal bli for høy. Regjeringen har lagt til grunn en årslønnsvekst
til neste år på 5 prosent.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at avgiftspolitikken
i det finanspolitiske opplegget for 1999 innrettes slik at den ikke
bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. Det vil være
viktig for bedriftenes konkurransesituasjon og et godt signal til
partene i arbeidslivet før neste års lønnsoppgjør.
Det vil også være en god måte å invitere partene
til en videreføring av Solidaritetsalternativet.
Viktig å trygge
arbeidsplassene
Regjeringen legger til grunn at sysselsettingen vil vokse
med 15 000 personer til neste år og at ledigheten vil ligge
på omlag samme nivå som i år. Hovedgrunnen til
at sysselsettingsveksten blir langt lavere neste år enn den
har vært i de siste årene er bl.a. lavere vekstforutsetninger
for fastlandsøkonomien og at vi allerede har en meget høy
kapasitetsutnyttelse. Det er fortsatt stor mangel på kvalifisert
arbeidskraft i flere yrker og bransjer.
Arbeiderpartiet mener at regjeringens budsjettopplegg
svekker grunnlaget for høy sysselsetting på sikt
og kan bidra til at arbeidsledigheten kan øke allerede
neste år. Nedgangen i antall ledige stillinger registrert
i Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk for oktober kan indikere
at ledigheten kan øke tidligere og sterkere i 1999 enn
tidligere antatt. Bakgrunnen for Arbeiderpartiets bekymring for
sysselsettingsutviklingen er at:
Det framlagte budsjettopplegget fra regjeringen bidrar
til ytterligere prisvekst, samtidig som den underliggende pris-
og kostnadsveksten er høy. Avgifts-økningene og
den generelle økningen av bedrifts-beskatningen vil svekke
næringslivets konkurransekraft og være en fare
for sysselsettingen i industri og annen konkurranseutsatt virksomhet.
Mye tyder på at regjeringen har feilvurdert
utviklingen i bygg- og anleggsnæringen. Det er nå viktig å unngå tiltak
som konjunkturavgiften, slik at aktiviteten i bygg og anlegg ikke
reduseres for sterkt.
Det kan være en fare for at sammensetningen
av regjeringens finanspolitiske tilstramning er slik at den forutsatte
rentenedgangen ikke blir så sterk som det regjeringen har
lagt opp til. Det vil i tilfelle resultere i lavere vekst i fastlandsøkonomien
og en sysselsettingsvekst som er lavere enn det som skal til for å holde ledigheten
på dagens nivå som forutsatt i regjeringens opplegg.
Arbeiderpartiet mener regjeringen har lagt for stor vekt på avgiftsøkninger
i sitt budsjettopplegg og for liten vekt på kutt på utgiftssiden.
I regjeringens budsjettforslag kuttes offentlig
tjenesteproduksjon på viktige velferdsområder
til fordel for overføringer til private. Dette er i strid
med anbefalingene fra Sysselsettingskommisjonen og undergraver sysselsettingsmuligheten
på lang sikt.
Regjeringen foreslår å halvere
antall tiltaksplasser, dette til tross for at det ikke forventes
redusert ledighet. Det betyr i klartekst langt mindre satsing på kvalifiseringstiltak
og dårligere jobbmuligheter for de arbeidsledige. Fleksibiliteten
i arbeidsmarkedet svekkes. Isolert sett vil det sterke kuttet i
arbeidsmarkedstiltakene bidra til økt ledighet.
Regjeringens samlede opplegg tyder på at
både våre underliggende problemer med høy
pris- og kostnadsvekst og usikkerheten i de internasjonale finans- og
råvaremarkedene undervurderes. Avgiftsøkninger, generelle
skatteøkninger for alle bedrifter og andre tiltak som rammer
bedriftene bidrar til økt ustabilitet i en situasjon som
krever forutsigbarhet og større stabilitet.
Regjeringen Bondeviks opplegg er ikke egnet
som en invitasjon til partene i arbeidslivet for samarbeid og moderasjon
i neste års tariffoppgjør. Forslaget om å fjerne
en feriedag provoserer partene i arbeidslivet. Regjeringens opplegg
er derfor ingen invitasjon til en videreføring av Solidaritetsalternativet.
I nasjonalbudsjettet gis det gode illustrasjoner
på hvordan det kan gå hvis vi ikke får
kontroll med pris- og kostnadsveksten eller om utviklingen internasjonalt blir
svakere enn antatt.
I scenariet med høyere lønnsvekst
svekkes bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne, bedriftene etterspør
mindre arbeidskraft og det vil kunne bli nødvendig med
betydelige finanspolitiske innstramninger for å få lønns-
og prisveksten ned på et forsvarlig nivå. Resultatet
blir over noen år en kraftig nedbygging av konkurranseutsatt
sektor, redusert vekst og kraftig økning i ledigheten.
Scenariet viser at høy pris- og kostnadsvekst er en snikende
fare. Vi vil ikke merke problemene det første eller andre året,
men tilbakeslaget blir desto sterkere jo lenger en skyver problemene foran
seg.
I scenariet med svakere utvikling i internasjonal økonomi
rammes norsk økonomi direkte gjennom lavere eksport og
lavere priser på olje og andre råvarer samt et
fortsatt depressieringspress mot krona og et høyt norsk
rentenivå. Resultatet blir svakere vekst og en raskt økende
ledighet.
Usikkerhet i internasjonal økonomi
Den sterke usikkerheten knyttet til utviklingen
i internasjonale finans- og råvaremarkeder verden over har
hatt større negative virkninger på realøkonomien
i de fleste land enn det vi trodde for få måneder
siden.
Tilbakeslaget internasjonalt rammer de fattigste
land hardest. Men utviklingen i verdensøkonomien påvirker også stabiliteten
i norsk økonomi og undergraver av våre egen økonomiske
trygghet. Det blir mindre etterspørsel etter norske produkter.
Andre land kjøper mindre metaller, papir, fisk og andre
varer og tjenester som lages i Norge. Lavere økonomisk
vekst globalt betyr også mindre etterspørsel etter
olje og dermed lavere oljepris.
Tilbakeslaget i verdensøkonomien viser
at markedskreftene må styres. Vi kan ikke overlate utviklingen
til uregulerte markeder og pengeflyttere.
Nasjonalt har sosialdemokratisk politikk handlet
om å bygge opp institusjoner og redskaper som kan gi politisk
styring med den økonomiske utviklingen. Nå gjelder
det å få til liknende styringsredskap internasjonalt, ikke
minst for å greie å møte tilbakeslaget
i verdens-økonomien.
Det internasjonale samfunn må sikre
institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF)
tilstrekkelig med penger til å kunne støtte de mest
utsatte landene. Norge må stille seg positiv til en styrking
av disse institusjonene. Videre må norske myndigheter på bred
basis arbeide for større grad av åpenhet og gjennomsiktighet
i de globale selskapenes transaksjoner.
Finanskrisen i en rekke land viser også at
det er behov for felles internasjonale regler for innsyn og kontroll
med bank- og finansinstitusjoner verden over. Mye kunne vært
avverget dersom verden tidligere hadde fått innsyn i problemene
i bank- og finansvesenet i Sørøst-Asia og Japan.
Med en global økonomi med globale banker og finansinstitusjoner,
trenger vi også et globalt «Kredittilsyn».
Norske myndigheter bør gjennom internasjonale fora arbeide
for slike tiltak.
Tid for samarbeid
Den økonomiske politikken må innrettes
slik at den sikrer arbeid og velferd til alle både på kort
og lang sikt.
Det er nødvendig å stramme
inn i økonomien for å få renta ned raskt.
Men like viktig er det å skape flertall for de lange linjer
i den økonomiske politikken. Det er bare dette som kan
sikre den stabilitet og troverdighet som skal til for å holde
et lavt rentenivå, trygge arbeidsplasser og velferd til
alle på lang sikt.
Arbeiderpartiet vil legge følgende
punkter til grunn. Punktene vil danne grunnlag for konkrete forslag
i Stortinget.
1. Solidaritetsalternativet må forsterkes
– Et forsterket
samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er
nødvendig for å sikre arbeidsplassene og fornye
arbeidslivet.
– Myndighetene bør derfor
bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden
og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage
en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes
av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid
før neste års lønnsoppgjør.
– Komiteen bør forme
ut et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke
forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta
på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd
kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.
– Komiteen må blant annet
drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål
kan inngå i en strategi for både økt
konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig
og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.
– En viktig del av mandatet må også være å legge strategier
for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.
2. En aktiv Europa-politikk
– Norges
forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser
og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling
som følge av forhandlinger om utvidelse østover
og etableringen av en felles valuta 1. januar 1999.
– Dette skaper nye utfordringer
for Norge. Derfor må det settes ny kraft inn i Europapolitikken. Norge
må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke
vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse
i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende
energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik
dialog.
– I en slik dialog kan det også undersøkes
mulighetene for å knytte den norske krone nærmere
til euroen.
3. Holdbar velferdspolitikk
– Statens
utgifter må være holdbare både på kort
og lang sikt.
– Folketrygden må kunne
sikres også når pensjonsutgiftene øker
sterkt rundt år 2008.
– Utgiftene til eldreomsorg og
helse må økes hvert år framover.
– Det må skapes rom for
en betydelig satsing på utdanning og forskning.
– Det er derfor nødvendig
med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske
og menneskelige ressurser til disse formålene. Statsadministrasjonen
og det offentlige serviceapparat må moderniseres. Forholdet
mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares
for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.
Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
– En statlig moderniseringskomite der
arbeidstakere og brukerinteresser trekkes inn, oppnevnes for å bistå et
slikt arbeid.
4. Kunnskap og forskning
– Det må være
en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig
av olje- og gassinntektene. Da er det nødvendig med en
bred satsing på kompetanse. Kvaliteten i grunnskole og
videregående skole må økes. Distriktshøyskolene
og universitetene må få økte ressurser,
og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.
– Forskningen er basisen for kunnskapsutvikling
og næringsutvikling. Det er nødvendig å sikre
at forsk-ningen får stabile og økte ressurser
i årene framover.
– Det må derfor etableres
et Norges Forskningsfond. Fondet bør tilføres
midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den
måten sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet
virksomhet og ikke går med til forbruk.
– Stortinget må vedta
overordnede retningslinjer for fondet. Tre områder bør
pekes ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning
og miljøforskning.
Arbeiderpartiets forslag
til statsbudsjett
Arbeiderpartiets forslag til alternativt statsbudsjett
er utformet på bakgrunn av stor usikkerhet knyttet til utviklingen
i internasjonal og norsk økonomi.
Vårt alternativ er innrettet mot mest
mulig stabilitet for næringsliv og husholdninger. For næringslivet
har vi i tillegg funnet det riktig å gi en lettelse i arbeidsgiveravgiften som
er større enn det som er nødvendig for å kompensere
for utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønna. Dette
vil lette arbeidskraftkostnadene for næringsliv og kommuner.
Finanspolitikken må brukes for raskest
mulig å gjenreise tilliten til norsk økonomi og
få de høye rentene ned mot europeisk nivå.
Situasjonen innbyr til stor grad av stabilitet på skatte-
og avgiftssiden både for bedrifter og husholdninger. Likevel
er det riktig fra et effektivitets- og rettferdssynspunkt å tette åpenbare
hull i skattesystemet. Arbeiderpartiets skatteopplegg har en god
fordelingsprofil.
Arbeiderpartiet vil gjenreise og forsterke Solidaritetsalternativet
og samarbeidet med partene i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene.
Både den enkelte arbeidstaker og bedriftene trenger en
etter- og videreutdanningsreform. Dette må det legges til
rette for i et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og
myndighetene. I en tid med økt usikkerhet er det viktig
med stor grad av stabilitet i bedriftenes rammebetingelser. Dette
vil gjøre det lettere å videreføre og forsterke
samarbeidet om Solidaritetsalternativet.
Det økonomiske
opplegget
Vi står overfor vanskelige avveininger
i utformingen av finanspolitikken til neste år. Mye avhenger
av renteutviklingen og vår evne til å begrense
pris- og kostnadsutviklingen. I «normale» tider,
hvor det hadde blitt ført en tilstrekkelig stram finanspolitikk
mot slutten av oppgangskonjunkturen, kunne vi sluppet litt opp når konjunkturene
nå snur. Til tross for dette er det to forhold som taler
for en stram finanspolitikk i 1999:
– En stram
finanspolitikk vil være avgjørende for å gjenopprette
tilliten til norsk økonomi og få en rask rentenedgang.
Lavere rentenivå er avgjørende både for
produksjon og sysselsetting og for bedre fordeling.
– Kapasitetsutnyttelsen er meget
høy, så selv om f.eks. sysselsettingsveksten vil
gå ned i 1999, er nivået vi går inn i
1999 med svært høyt.
Arbeiderpartiet mener at det i en situasjon
med fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og mangel på arbeidskraft i
en rekke yrker og bransjer, høye renter og økende pris-
og kostnadsvekst som svekker bedriftenes konkurranseevne, er nødvendig
med en finanspolitisk innstramning for å gjenopprette tilliten
til norsk økonomi. Dette vil bidra til å erstatte
den markedsstyrte innstramningen gjennom høye renter med
en politisk styrt innstramning gjennom offentlige budsjetter. I
tillegg er det viktig å være spesielt oppmerksom
på bransjer som bygg og anlegg hvor mye tyder på at
utviklingen kan forventes å være svakere enn det
regjeringen legger til grunn i sine prognoser.
Arbeiderpartiet legger fram et finanspolitisk
opplegg som er like stramt som regjeringens opplegg. Innstramningen
målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren
er 9 milliarder kroner eller omlag 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge.
Arbeiderpartiet er kritisk til sammensetningen
av regjeringens innstramning. For å styrke tilliten til finanspolitikken,
dempe pris- og kostnadsutviklingen og legge bedre til rette for
en raskere rentenedgang, foreslår vi å kutte 1,5
milliarder kroner mer på budsjettets utgiftsside og å ta
mindre av innstramningen i form av inntektsøkninger. Den
underliggende utgiftsveksten i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett
er 0,7 prosent, mot 1 prosent i regjeringens forslag.
Det må tas hensyn til den meget turbulente
situasjonen i de internasjonale finans- og råvaremarkedene
i utformingen av den økonomiske politikken. Usikkerheten
knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi
taler for større stabilitet i forhold som påvirker
næringslivet. Det er derfor viktig at det i denne situa-sjonen
utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor næringslivet.
En større del av innstramningen bør
tas på budsjettets utgiftsside. På utgiftssiden
vil det også være lettere å komme med
stimuleringstiltak senere i 1999 om den økonomiske utviklingen
skulle kreve det.
Vi må unngå avgiftsøkninger
av hensyn til faren for økende pris- og kostnadsvekst.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å øke
el-avgiften og den nye grunnavgiften på fyringsolje, og
forslaget om en konjunkturavgift på bygg og anlegg. Vi
går i mot økningen i tobakksavgiften ut over prisveksten.
Arbeiderpartiet går videre inn for å redusere
arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng, både for å kompensere
for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene (0,2
prosentpoeng) og for å gi næringsliv og kommuner lavere
arbeidskraftkostnader.
Økonomiske anslag
for Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999
(regjeringens anslag i parentes)
– Netto
reduserte utgifter i forhold til regjeringens opplegg med 1,5 milliarder
kroner.
– Underliggende utgiftsvekst i
statsbudsjettet på 0,7 prosent (1 prosent).
– Olje-, rente- og aktivitetskorrigert
overskudd i prosent av BNP for
Fastlands-Norge på 0,9 prosent (0,9 prosent).
– Konsumprisvekst 2 I prosent
(3 G prosent).
– Netto reduserte avgifter på 2,9
milliarder kroner i forhold til regjeringens opplegg. I tillegg
går Arbeiderpartiet mot økningen i CO2-avgiften
på sokkelen på 370 millioner kroner.
– Netto reduserte skatter og avgifter på 1,4
milliarder kroner i forhold til regjeringens opplegg.
– Over 6 mrd. kroner lavere vekst
i påløpte skatter og avgifter enn i regjeringens
opplegg
Samlet innebærer Arbeiderpartiets opplegg
reduserte avgifter på over 2,9 milliarder kroner netto
i forhold til regjeringen. Effekten på prisstigningen av
dette opplegget neste år anslås til H prosentpoeng
lavere vekst i konsumprisindeksen. Lavere prisvekst vil virke positivt
på lønnsoppgjøret til våren
og vil gjøre det lettere å få rentene
raskere ned på europeisk nivå. Inflasjonsanslaget
i Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999 er 2 I prosent.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens
forslag om å fjerne en feriedag. Vi ser på ferien
som opparbeidede sosiale og faglige rettigheter. Ferien er viktig
for å få mer tid til familien.
Skatte- og avgiftsopplegget
Skatter og avgifter bidrar til å påvirke
kjøpekraften og fordelingen av inntekter og formuer. Avgiftsøkninger
påvirker også prisveksten. Utsiktene for norsk økonomi
neste år tilsier at en bør være varsom
med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisstigning.
Videre er det behov for å legge til rette for trygging
av arbeidsplassene. Den særnorske kostnadsutviklingen og
faren for internasjonalt tilbakeslag tilsier at norsk næringsliv står
overfor store utfordringer kommende år. Arbeiderpartiet
går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget
i forhold til regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets
forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd.
kroner.
Arbeiderpartiets opplegg innebærer
betydelige
lettelser for næringslivet
– Budsjettvirkningen
av Arbeiderpartiets avgiftsopplegg innebærer en samlet
lettelse på om lag 2,9 mrd. kroner i 1999, hvorav en vesentlig
del vil gjelde næringslivet. Årsvirkningen for
næringslivet av å gå mot økt
el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje utgjør
840 mill. kroner.
– Arbeiderpartiet går
mot regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for
bygg- og anleggsvirksomhet. Årsvirkningen er på 1,4
mrd. kroner.
– Arbeiderpartiet går
mot å øke skattesatsen på alminnelig
inntekt fra 28 til 29 pst. Samlet gir dette en lettelse for selskaper,
næringsdrivende og virksomheter på sokkelen på om
lag 1,4 mrd. kroner på årsbasis.
– Arbeiderpartiet går
inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng.
Dette vil både bidra til å redusere arbeidskostnader
og til å kompensere for økt ansvar for sykelønnsordningen. Forslaget
har en provenyvirkning på 975 mill. kroner i 1999, og en årsvirkning
på om lag 1,3 milliarder kroner.
Arbeiderpartiets alternative avgiftsopplegg
inne-bærer følgende endringer:
– Regjeringens
forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje avvises.
– Regjeringens forslag om å innføre
en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet avvises.
– Bilavgiftene økes noe.
For varebiler foreslås en økning på 10
pst. på vektavgiftene, men næringsdrivende gis
fritak for investeringsavgift. Det foreslås å likestille
avgiftene for kombibiler over og under 3 500 kg. Videre foreslås
en prisjustering av vektavgiftselementene.
– Regjeringens forslag til økte
tobakksavgifter avvises. Tobakksavgiftene prisjusteres og provenybeløpet
utlignes på snus, sigarer og rulletobakk, mens sigaretter beholder
nåværende sats.
– Prisjusteringen av avgiftene på alkohol
gis som et likt kronebeløp, i stedet for prosentvis økning.
– Passasjeravgift på fly
i stedet for seteavgift.
– Arbeidsgiveravgiften reduseres
med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999.
– Investeringsavgiften på distribusjonsnettet
for naturgass oppheves.
– Det innføres merverdiavgift på advokattjenester
og økonomisk rådgivning fra 1. juli 1999.
– Økte satser for arveavgiften i
kombinasjon med økt fribeløp.
– Kassettavgiften oppheves og
avgiftene på lyd og bilde økes tilsvarende. Samtidig
foreslås det et ryddigere avgiftssystem ved at avgiftsgrunnlaget
utvides til også å omfatte multimediautstyr.
– Refusjon for dieselavgift for
ekspressbusser.
– Tollsatsene for tekstiler opprettholdes.
– Fritak for dokumentavgift ved
omorganisering i kraftsektoren til 1. mai 1999.
Skattesystemet skal bidra til å omfordele
inntekter og formuer. Arbeiderpartiet legger vekt på å videreføre det
gjeldende skattesystemet som ble etablert ved skattereformen i 1992.
Slik videreføring bidrar til stabilitet og forutsigbarhet
for både personer og bedrifter. Flere endringer i skattesystemet
de senere årene har imidlertid bidratt til å skape
hull i skattesystemet, slik at det er store gevinster å hente
ved skattetilpasning. Dette gjelder bl.a. endringer av skattereglene
for rederier og en rekke endringer av reglene for delingsmodellen.
Disse regelendringene har bidratt til å øke forskjellene
i samfunnet, ved at de med de høyeste inntektene og formuene
har fått store skattelettelser. Videre bidrar slike åpninger
for skattemotiverte tilpasninger til at samfunnets ressurser blir
benyttet på en mindre effektiv måte. Arbeiderpartiet
foreslår å reversere disse skatteendringene.
I personbeskatningen legger Arbeiderpartiet
opp til å videreføre hovedtrekkene i dagens system.
Dette innebærer at Arbeiderpartiet går mot regjeringens
forslag om å øke skattesatsen for alminnelig inntekt fra
28 til 29 pst. og omleggingen av toppskatten. Opprettholding av dagens
satser bidrar isolert sett til skattelettelser på 620 mill.
kroner i forhold til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets forslag
til endringer av rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen,
redusert avskrivningssats for forretningsbygg og fjerning av aksjerabattene på ikke-noterte
selskaper og selskaper på SMB-lista bidrar til skatteskjerpelser
på til sammen om lag 2 mrd. kroner. Samlet sett innebærer
Arbeiderpartiets skatteopplegg en innstramming på i underkant
av 1,5 mrd. kroner. Profilen på innstrammingene er at de
med høye formuer og inntekter må bidra mer til
fellesskapet, mens lavere og midlere inntekter får moderate
lettelser.
Arbeiderpartiets alternative skatteopplegg innebærer følgende
endringer:
– Regjeringens
forslag om 29 pst. skattesats på alminnelig inntekt og
omlegging av toppskatten og klassefradragene avvises. Minstefradraget øker
i samsvar med omleggingen til grønn skatt.
– Aksjerabattene på ikke-noterte
selskaper og selskaper på SMB-listen oppheves.
– De særskilte skattereglene
for rederiene oppheves.
– Takene i delingsmodellen oppheves.
– Redusert avskrivningssats for
forretningsbygg fra 2 prosent til 1 prosent.
– Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes
inn.
– Økningen i foreldrefradraget som
følge av kontantstøttevedtaket følges
ikke opp.
Provenymessige virkninger
av å øke skattene for rederiene, aksjeeiere med
store formuer og næringsdrivende med høye inntekter
- Fjerne rabatten på ikke-børsnoterte
aksjer og SMB-lista | 660 mill. kroner |
- Øke rederibeskatningen | 500 mill. kroner |
- Fjerning av tak i delingsmodellen | 420 mill. kroner |
- Redusert avskrivningssats
for forretningsbygg | 280 mill. kroner |
- Stramme inn identifikasjonsregelen
i delingsmodellen | 150 mill. kroner |
En bedre kommuneøkonomi
Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien innebærer
vekst i inntektene på ca. 2,6 mrd. kroner. Forslaget til
statsbudsjett fører til at kommunesektoren må foreta
innstramninger og omdisponeringer på om lag 4,5 milliarder
kroner til neste år i følge Kommunenes Sentralforbund
sine egne beregninger. Dette skyldes blant annet økte lønns-,
pensjons- og renteutgifter, avgiftsøkninger og økt
arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen.
Arbeiderpartiet er klar over at kommuneøkonomien blir
stram til neste år. Vi støtter regjeringen i at
kommunesektoren selv må ta hovedansvaret for veksten i
egne lønns- og pensjonsutgifter og at sektoren ikke skal kompenseres
for renteøkningene. Vi finner det allikevel riktig å styrke
kommunenes økonomi i forhold til regjeringens opplegg.
Arbeiderpartiet foreslår å øke de samlede
inntektene til sektoren med i overkant av 500 millioner kroner,
herav 200 millioner kroner i form av økte rammetilskudd.
En økning i rammetilskuddene vil sette
kommuner og fylkeskommuner bedre i stand til å klare egenandelene
i forbindelse med vedtatte reformer. I tillegg til dette kommer
Arbeiderpartiets forslag om økte bevilgninger til handlingsplanen
for eldreomsorgen, økt barnehageutbygging og reduksjoner
i statlige avgifter.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens
forslag om økt el-avgift og ny fyringsoljeavgift fordi
disse forslagene i dagens situasjon bidrar til ytterligere å øke
pris- og kostnadsveksten. Regjeringens forslag vil ramme kommunesektoren
både direkte gjennom høyere avgifter og indirekte
gjennom høyere pris- og kostnadsvekst. Den direkte effekten
av å gå i mot regjeringens forslag er reduserte
kostnader for kommunesektoren i 1999 på 80 mill. kroner.
Arbeiderpartiet foreslår en reduksjon
i arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999. Bakgrunnen
for forslaget er både å kompensere for økningen
i arbeidsgivers ansvar for sykepengene til 3 uker og generelt gi
bedrifter og virksomheter, herunder kommunesektoren, lavere arbeidskraftkostnader.
To tredel av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften går med
til å kompensere for økt sykelønnsansvar,
resten er en ytterligere lettelse. Årsvirkningen av forslaget
om redusert arbeidsgiveravgift utgjør 300 millioner kroner
for kommunesektoren, fordelt på 210 millioner på kommunene og
90 millioner på fylkeskommunene. Ved å kompensere
for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det
et incitament for kommunene til å redusere sykefraværet.
De som klarer å redusere dette vil komme ut med en tilleggsgevinst.
Som en følge av at Arbeiderpartiet
går i mot regjeringens forslag om å øke
skatten på alminnelig inntekt til 29 prosent, foreslår
Arbeiderpartiet reduserte kommunale skattører i forhold
til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet vil ut over dette foreslå et
ytterligere kutt i de kommunale og fylkeskommunale skattører
for å oppnå en bedre fordeling mellom skattesterke
og skattesvake kommuner. Omfordelingen fra skatteinntekter til rammetilskudd utgjør
om lag 960 millioner kroner fordelt på innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
og skjønnstilskudd.
Samlet innebærer Arbeiderpartiets budsjettopplegg økte
inntekter og reduserte kostnader på godt over 1 milliard
kroner for kommunesektoren totalt. Det er da tatt hensyn til at
Arbeiderpartiets opplegg samlet sett gir lavere pris- og kostnadsvekst
enn regjeringens opplegg.
En bedret kommuneøkonomi
– Arbeiderpartiets økonomiske
opplegg for kommunesektoren gir over 1 milliard kroner mer i form
av økte overføringer og reduserte kostnader sett
i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.
– Økte overføringer
gjennom inntektssystemet på vel 500 millioner kroner, herav
en økning i frie midler på 200 millioner kroner
som legges inn i rammetilskuddet.
– Nei til økning i el-avgiften og
den nye mineraloljeavgiften sparer kommunene for 80 millioner kroner.
– Redusert arbeidsgiveravgift med
0,3 prosent betyr 300 millioner kroner i reduserte utgifter for
kommunesektoren.
– Arbeiderpartiets samlede økonomiske
opplegg gir H prosentpoengs lavere prisvekst. Dette gir kommunene reduserte
utgifter for flere hundre millioner kroner og legger grunnlaget
for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.
– En reduksjon i skattørene tilsvarende
om lag 960 millioner kroner som legges inn i rammetilskuddet for å oppnå bedre
fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.
Helse og eldre
Arbeiderpartiet følger opp den satsningen
på eldreomsorg som vår tidligere regjering la
opp til, og som vi gikk til valg på i 1997. Arbeiderpartiet
går i mot en rekke av de usosiale forslagene til innstramming
som Bondevik-regjeringen foreslår.
Arbeiderpartiet foreslår å styrke
kommunesektoren og eldreomsorgen i forhold til sentrumsregjeringens budsjettforslag.
Forslagene vil også sette kommunene og fylkeskommunene i
bedre stand til å møte de krav til tjenestetilbud
som regjeringen har stilt opp uten at den har fulgt opp med nødvendige
forslag til bevilgninger.
Arbeiderpartiets opplegg for sosial- og helsesektoren innebærer
i tillegg til tilførsel av friske midler, en vridning av
ressursene fra administrasjon til økt aktivitet og tilbud
innenfor sektoren.
Situasjonen innen eldreomsorgen tilsier at handlingsplanen
for eldreomsorg som Stortinget enstemmig vedtok etter forslag fra
Jagland-regjeringen følges opp. Arbeiderpartiet går
inn for at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres som planlagt,
dvs. innenfor en periode på fire år. Vi foreslår
derfor å øke det øremerkede oppstartingstilskuddet
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153 millioner kroner
til neste år. Dette innebærer at det kan bygges
2100 flere enheter enn det Bondevik-regjeringen legger opp til.
Planene for utbygging ligger klare i de enkelte kommuner.
Arbeiderpartiet kan ikke være med på den
foreslåtte svekkelse av arbeidstakeres sykepengerettigheter. Regjeringens
forslag rammer deltidsansatte kvinner særlig hardt.
Vi forslår derfor å bevilge
265 millioner kroner til fortsatt å sikre arbeidstakere
som har inntekt mellom 22 685 kroner og 56 700 kroner rett til sykepenger fra Folketrygden ved
sykdom.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens
forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler fra 1290
kroner til 1550 kroner. Arbeiderpartiet motsetter seg også forslaget
om at barn skal betale den samme andel av kostnadene for legemidler og
sykepleieartikler som den øvrige befolkning. For å redusere økningen
av egenandeler foreslår Arbeiderpartiet derfor å bevilge
125 millioner kroner.
Helse og eldre
– Arbeiderpartiet
går inn for at eldrereformen følges opp og avviser
flere av regjeringen Bondeviks usosiale forslag til økning
i egenandeler.
– Arbeiderpartiet følger
opp eldrereformen slik et enstemmig Storting vedtok. Det bevilges
153 millioner kroner ut over regjeringens forslag. Det innebærer
at det kan bygges 2100 flere plasser på sykehjem og i omsorgsboliger.
– Rammetilskuddet økes
med 200 millioner kroner for å sette kommunene og fylkeskommunene bedre
i stand til å følge opp vedtatte reformer.
– Arbeiderpartiet går
i mot forslaget om å øke kravet til minsteinntekt
for rett til sykepenger.
– Arbeiderpartiet går
mot regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler
fra 1290 kroner til 1550 kroner, og skjermer barn mot egenandelsøkninger.
Et tryggere samfunn
Arbeiderpartiet mener at kampen for et tryggere samfunn
og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde som må videreføres.
Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes.
En god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både
mot det ansvaret hver enkelt har for egne handlinger, og mot de
forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi
må slå ned på kriminelle handlinger,
men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen
mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren
råder over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der
arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er
viktig.
Politi- og lensmannsetaten har fått
betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de
senere årene. Dette gir et godt grunnlag for at etaten
blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Politi- og lensmannsetaten skal være
synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste
basert på nærhet til befolkningen bidrar til at
folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen
om et desentralisert politi opprettholdes.
For å styrke rettssikkerheten legger
Arbeiderpartiet vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt
når det ikke går for lang tid fra kriminell handling
begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.
Arbeiderpartiet legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres
ressurser til å ivareta sine oppgaver. Arbeidet med å hindre
tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane,
understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig
fokus på førstegangsdømte. Arbeiderpartiet
mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres
bedre.
Arbeiderpartiet viser til at ingen skal lide
rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Økonomiske, sosiale
og geografiske forskjeller bør ikke være avgjørende
for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og
informasjon om sine rettigheter. For å nå fram til
de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener
Arbeiderpartiet det må foretas en gjennomgang av dagens
ordning med sikte på en styrking av denne.
Utdanning, forskning og kompetanseheving
Kravene til kunnskap og kompetanse skjerpes
i et samfunn i utvikling. Utdanningsinstitusjonene vil måtte
endre pedagogikk, styring og organisering for å kunne møte
og tilpasse seg fremtiden. Målet er å høyne kvaliteten
og delaktigheten for utdanningssøkende og ansatte, noe
som vil bidra til at vi bruker ressursene på en mer målrettet
måte.
Kunnskapssamfunnet stiller nye krav til kompetanse. For å hindre
at noen utestenges, må utdanningsinstitusjonene være åpne
for å tilrettelegge utdanningsløp, også for
de som trenger særlige tiltak for å lykkes i sin utdanning.
Arbeiderpartiets utdanningspolitikk bygger på visjonen
om et samfunn der alle skal ha de samme muligheter ut fra egne forutsetninger
og uavhengig av bosted, til å lære og utvikle
seg. Dette gjelder fra grunnskole til universitet. Utdanning fremmer
selvfølelse for den enkelte og vil være nøkkelen
til at Norge fortsatt skal være et rettferdig velferdssamfunn.
Et studie- stipend og lånesystem må utvikles slik
at det virker sosialt rettferdig. Likeledes må det stimulere
til livslang læring.
Arbeiderpartiet vil sikre og videreutvikle enhetsskolen kvalitetsmessig.
Voksne som ikke har fått mulighet til utdanning skal gis
en individuell juridisk rett til grunnskole, videregående-
eller fagopplæring. Høyere utdanning og forskning
skal prioriteres for å sikre velferd så vel som
sysselsetting i kunnskapssamfunnet. Ut fra dette foreslår
Arbeiderpartiet for 1999:
Skolefritidsordningen påplusses 7
millioner kroner slik at den videreføres uten reduksjoner
i statstilskuddet.
Arbeiderpartiet øker bevilgningen til
utstyr til videregående skole med 35 millioner kroner og
vil innføre en utlånsordning av skolebøker
for elever i videregående. I budsjettet for neste år
foreslår vi å bevilge 50 millioner kroner til
norskbøker og elektroniske læremidler.
Endringene i samfunnet og arbeidslivet skjer
raskere enn noen gang tidligere. Alle vil trenge kontinuerlig oppdatering.
Derfor er en bred satsing på etter- og videreutdanning for
voksne både en motor i den økonomiske utviklingen
og et virkemiddel for å videreutvikle vårt demokrati.
Arbeiderpartiet foreslår derfor 15 millioner til etter-
og videreutdanning.
Utdanning, forskning og kompetansehevning
– Arbeiderpartiet
vil videreføre den satsingen på utdanning og forskning
som vi har stått for:
– Bevilgningen til næringsforskning
og vitenskapelig utstyr økes med 100 millioner kroner.
– Arbeiderpartiet vil opprette
et forskningsfond som skal tilføre midler til framtidig
om første trinn i en utlånsordning for skolebøker
i den videregående skole bevilges 50 millioner kroner.
– forskning særlig innenfor
medisinsk-, miljø- og marinforskning.
– 5 millioner kroner ekstra til
utstyr i den videregående skole.
– Distriktene styrkes gjennom
12 millioner kroner til desentralisert høyskoleutdanning.
– Arbeiderpartiet styrker etter-
og videreutdanning med 15 millioner kroner.
– Arbeiderpartiet vil etablere
et nasjonalt fagråd for bedring av inneklima i skolen.
Arbeiderpartiet har systematisk endret den tradisjonelle
distrikts- og næringspolitikk i retning av å sikre kompetanse
og kunnskap i distriktene for slik å sikre bosettingen.
Den sittende regjerings distriktspolitikk viser at den ønsker å gå tilbake
til kontantoverføringer fremfor tjenester og kompetansesatsinger.
Arbeiderpartiet vil fortsette sitt arbeid mot å sikre hele landet kompetanseoppbyggingstiltak.
Vi vil derfor øke innsatsen til desentraliserte høyskoletilbud.
Arbeiderpartiet vil etablere et nasjonalt fagråd som skal
kunne bistå kommunene i deres arbeid med å forbedre
innemiljøet i skolene og vil bevilge 2 millioner kroner
til dette.
Næringsforskning har under den sittende
regjering systematisk blitt utsatt for kutt. Norge består
i dag for det meste av små bedrifter med mindre enn fem ansatte.
Disse har bare i liten grad anledning til selv å prioritere
forskning. Det trengs vitenskapelig utstyr for å sikre
at forskningen er i stand til å nyttegjøre seg
de muligheter som finnes for å holde seg oppdatert.
Arbeiderpartiet foreslår derfor å bevilge
100 millioner kroner til Norges forskningsråd slik at det
kan settes inn i næringsforskning og vitenskapelig utstyr.
Arbeiderpartiet foreslår å opprette
et forskningsfond. Fondet er ment å skulle sikre tilstrekkelige
midler til fremtidig forskning på områder som
er av særlig stor nasjonal og internasjonal betydning.
Særlig vil marin-, medisinsk- og miljøforskning
settes i fokus. Arbeiderpartiet vil fremme forslag i tråd
med dette.
Nærings- og distriktspolitikken
I næringspolitikken er det overskyggende
problem den tiltakende pris- og kostnadsveksten som svekker bedriftenes
konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare. På kort
sikt er det mest presserende problemet å få de
høye rentene ned, lette bedriftenes kapitalkostnader og øke
investeringslysten. Også i distriktspolitisk sammenheng
er det langt viktigere med gode og stabile rammevilkår
for det lokale næringsliv enn særskilte enkelttiltak
med uviss virkning. Det er langt viktigere for distriktene og distriktsarbeidsplassene
at den «store distriktspolitikken» virker og er
god enn at knappe midler brukes på «den lille
distriktspolitikken».
Vi har i dag et rentenivå som er over
dobbelt så høyt som hos våre viktigste
konkurrentland i Europa. I tillegg har vi en pris- og kostnadsvekst
som er omlag dobbelt så høy som hos de samme konkurrenter.
Problemene på de internasjonale finansmarkedene og usikkerheten
i verdensøkonomien kan medføre lavere global etterspørsel.
Høy rente og høyere pris- og lønnsvekst
i Norge enn i våre konkurrentland har medført
at norsk konkurranseevne er forverret. Det kan få alvorlige
følger for sysselsettingen om norsk næringsliv
stilles i en situasjon der vi har synkende markedsandeler i et synkende
internasjonalt marked.
Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag til
statsbudsjett er dårlig tilpasset dagens situasjon. Regjeringens
budsjett gir næringslivet generelt sett dårligere rammebetingelser.
Forslag om konjunkturavgift på investeringer i nybygg og
anlegg og økt el-avgift og mineraloljeavgift er forslag
som samlet sett rammer bedriftene hardt. Konkurranseevnen vil bli
svekket og arbeidsledigheten kan øke.
Arbeiderpartiet går på denne
bakgrunn imot den varslete konjunkturavgiften og forslaget om økt
el-avgift og ny avgift på mineralolje.
Den direkte effekten for næringslivet
av å gå i mot regjeringens forslag om økte
avgifter er reduserte driftskostnader på flere hundre millioner
kroner. I tillegg kommer bidraget til lavere pris- og kostnadsvekst generelt.
Arbeiderpartiet foreslår videre en
reduksjon i arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999.
Bakgrunnen for forslaget er bl.a. å kompensere for økningen
i arbeidsgivers ansvar for sykepengene til 3 uker og generelt gi
bedrifter og virksomheter lavere arbeidskraftkostnader. To tredel
av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften går med til å kompensere
for økt sykelønnsansvar, resten er en lettelse. Årsvirkningen av
forslaget om redusert arbeidsgiveravgift utgjør flere hundre
millioner kroner i reduserte kostnader for næringslivet.
Ved å kompensere for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar
gis det et incitament for bedriftene til å redusere sykefraværet.
De som klarer å redusere dette vil komme ut med en tilleggsgevinst.
Verftsindustrien er en viktig distriktsindustri
med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene kan derfor
være viktigere i distriktspolitisk sammenheng enn å etablere
nye uprøvde ordninger.
Verftstøtten ble redusert for 1998,
mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger er
lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært
en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca.
50 prosent sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang
i investeringer i Nordsjøen og en generell nedgang i investeringer
i Fastlands-Norge ramme verftsindu-strien ytterligere.
Arbeiderpartiet vil øke verftstøtten
til samme støttenivået som i EU, dvs. henholdsvis
9% for nybygg over 10 mill ECU og 4.5% for nybygg
under 10 mill ECU samt vesentlige ombygninger. Arbeiderpartiet mener
at markedet for den type skip som har vært norsk spesialitet
nærmest tørket inn i løpet av 1998. Norske
verft må inn på nye markeder og konkurrere med
verft som allerede har etablert seg og som har høyere støttesatser enn
det regjeringen foreslår. Markedsutviklingen i 1999 er
derfor vanskelig å fastslå. Fortsetter den svake økonomiske
utviklingen med derpå lavere transportvolum, vil redere
være avventende til kontrahering. Utviklingen i Nordsjøen vil
også ha betydning for behovet for offshorerelaterte fartøyer.
Arbeiderpartiet mener at kontraktsvolum ved
satser på henholdsvis 9 og 4.5% vil ligge på ca.
7 milliarder kroner. Dette vil medføre en bevilgningen
til verftene på 637 millioner kroner, som er en økning
på 125 mill kroner for 1999.
Dersom det i løpet av første
halvår 1999 viser seg at ordreinngangen blir større
enn forventet, må bevilgningen vurderes nærmere
i forbindelse med revidert budsjett.
Arbeiderpartiet foreslår dessuten å øke
bevilgningen til næringsrettet forskning med 50 millioner
kroner.
Markedsføringen av norske industriprodukter
vil bli mer krevende i et presset marked. Arbeiderpartiet vil derfor
styrke bevilgningen til Eksportrådet.
Industriens evne til å ta i bruk ny
teknologi må stimuleres. Arbeiderpartiet vil derfor øke
bevilgningen til Teknologisk Institutt.
Arbeiderpartiet vil også styrke SIVA.
Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer,
går vi inn for at 50 millioner fra et slikt salg tilføres
SIVA som økt egenkapital.
Nærings- og distriktspolitikken
– Arbeiderpartiets økonomiske
opplegg innebærer lavere avgifter for bedriftene og lavere
pris- og kostnadsvekst generelt som vil trygge arbeidsplassene.
Gode generelle rammebetingelser for bedriftene er også den
best måten å sikre distriktsarbeidsplassene.
– Arbeiderpartiet går
mot forslaget om økt el-avgiften og den nye mineraloljeavgiften.
Dette sparer bedriftene for 840 millioner kroner.
– Arbeiderpartiet går
imot den foreslåtte konjunkturavgiften for bygg og anlegg.
– Redusert arbeidsgiveravgift med
0,3 prosent betyr omlag 600 millioner kroner i reduserte utgifter
for næringslivet i 1999.
– Arbeiderpartiets samlede økonomiske
opplegg gir H prosentpoengs lavere prisvekst. Dette gir næringslivet
reduserte utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst
legger også grunnlag for lavere vekst i lønnskostnadene
gjennom 1999.
– Arbeiderpartiet øker
støtten til skipsbygging med 125 millioner kroner, støttesatsene
settes opp til EU-nivå.
– Arbeiderpartiet øker
bevilgningen til næringsforskning med 50 millioner kroner
og til vitenskapelig utstyr med 50 millioner kroner.
– Bevilgningen til Eksportrådet
og Teknologisk Institutt økes.
En styrking av arbeidsmarkedspolitikken
Arbeiderpartiet foreslår å øke
antall plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med
4000 i forhold til regjeringens opplegg. Samlet gir dette grunnlag
for om lag 12 000 tiltaksplasser i 1999. Skulle sysselsettingssituasjonen
bli vanskeligere enn lagt til grunn, må nivået
på arbeidsmarkedstiltakene vurderes i forbindelse med Revidert
Nasjonalbudsjett.
Regjeringen har foreslått kraftige
kutt i arbeidsmarkedstiltakene, fra et årsgjennomsnitt
i 1998 på ca. 15.000 plasser til et årsgjennomsnitt
i 1999 på ca. 8.000. Nye prognoser fra Arbeidsdirektoratet
tilsier at den registrerte arbeidsledigheten kan begynne å øke våren
1999. Arbeidsdirektoratet mener vi må være forberedt
på en økning i ledighetsnivået fra 50.000
helt ledige ved utgangen av 1998 til opp mot 70.000 ledige ved utgangen
av neste år. Arbeiderpartiet mener på denne bakgrunn
at det er uheldig å kutte så kraftig i arbeidsmarkedstiltakene
som det regjeringen foreslår.
Arbeiderpartiet går derfor inn for å øke
bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten med
over 400 millioner kroner for neste år. Dette innebærer
en økning i antall arbeidsmarkedstiltaksplasser med 4000
og en styrking av arbeidsmarkedsetaten. Arbeiderpartiet ønsker
at flere arbeidsledige skal kunne delta i aktive tiltak og jobbkvalifisering
framfor å være passive mottakere av kontantoverføringer.
Arbeiderpartiets forslag om økt tiltaksnivå bidrar isolert
sett til omlag 100 millioner kroner i mindre utgifter til dagpenger.
Energi, miljø og
samferdsel
Norsk energipolitikk handler om å forvalte
en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen
og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet
for å sikre sysselsetting og velferd.
Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken
er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Arbeiderpartiet
går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene
til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd
med Regjeringens forslag.
Refusjonsordningen for dokumentavgiften har
vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk
lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i
kraft-sektoren. Regjeringen foreslår å fjerne
denne refusjonsordningen. Arbeiderpartiet mener man i stedet må se
på mulighetene for å gjøre om refusjonsordningen til
et avgiftsfritak, og vil be Regjeringen foreta en slik vurdering.
Avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1. mai
1999, slik at sektoren får anledning til å gjennomføre
planlagte omorganiseringer.
Olje- og gassnæringen er en næring
der det er nødvendig med forutsigbare og stabile rammebetingelser. Økningen
i CO2-avgiften på sokkelen som
regjeringen Bondevik fikk flertall for i Revidert Nasjonalbudsjett har
ingen miljøpolitisk begrunnelse, og bidrar bare til å skape
usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen.
Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske
tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter og
true sysselsettingen i leverandørindustrien. Arbeiderpartiet
avviser derfor Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på sokkelen.
Å la være å øke
CO2-avgiften vil innebære lavere avgiftsinntekter
fra oljeselskapene og vil ha budsjettvirkning for 1999. Imidlertid
vil en lavere sats for CO2-avgiften
ikke ha betydning for tilstrammingen på 9 milliarder kroner.
Dette skyldes at CO2-avgiften
på olje- og gassvirksomheten er en del av petroleumsinntektene
og derfor korrigeres bort når en beregner de vanlige budsjettindikatorene
som for eksempel det oljekorrigerte underskuddet og endringen i
det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Arbeiderpartiet
går inn for å oppheve investeringsavgiften på distribusjonsnettet
for gass.
Forslaget om å endre grensen for forenklet
godkjenning av petroleumsinvesteringer vil føre til øket
tidsbruk, kostnadsøkning og uforutsigbar behandling av mindre
utbygginger. Arbeiderpartiet går i mot å endre grensen.
For Arbeiderpartiet er allmennhetens adgang
til natur og friluftsliv et viktig mål i miljøpolitikken. Arbeiderpartiet
vil derfor styrke satsingen på friluftsliv og arbeidet
for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.
Arbeiderpartiet er også opptatt av å følge
opp Rovdyrmeldingen og vil øke innsatsen til det forebyggende arbeidet.
Behovet for å føre en stram
finanspolitikk gjør at Arbeiderpartiet foreslår
flere mindre utgiftsreduksjoner både på Miljøverndepartementets
og Olje- og energidepartementets budsjetter. Totalt beløper
kuttene seg på 39 millioner på Miljøverndepartementets
budsjett og 25 millioner på Olje- og energidepartementets
budsjett. Det største enkeltkuttet er 20 millioner på tilskudd
til ledningsnettet, men i all hovedsak innebærer dette
at Arbeiderpartiet ikke støtter den foreslåtte økningen
i denne tilskuddsordningen.
Gode samferdselsløsninger er viktig
for å styrke næringslivets konkurranseevne og øke
verdiskapningen. Samtidig er gode samferdselsløsninger
avgjørende for å skape velfungerende by- og lokalsamfunn og
styrket bosetting i distriktene.
Arbeiderpartiet legger til grunn de langtidsplaner
for veg- og vegtransport, jernbane, luftfart og havner som ble lagt
fram av Regjeringen Jagland våren 1997. Arbeiderpartiet
er bekymret for at Regjeringens forslag til rammer for riksveginvesteringer
vil føre til urasjonell framdrift og store statlige forpliktelser
overfor bompengeselskapene de kommende år.
Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget fordeles
statens gjenstående bevilgningsforpliktelse for tilskudd
til restrukturering ved etablering av Posten Norge BA over to år.
Utgiften i 1999 reduseres derfor med 100 millioner kroner.
Arbeiderpartiet går inn for at seteavgiften
for flyreiser skal avvikles og omgjøres til en passasjeravgift
i samsvar med tidligere ordning. Da flyselskapene har utlignet flyseteavgiften på flyreiser
over hele landet, innebærer Arbeiderpartiets opplegg lavere
pris på flyreiser over hele landet i forhold til Regjeringens
opplegg.
Arbeiderpartiet vil videre be regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et opplegg for kompensasjon for autodieselavgift også for
ekspressbussruter m.v. som ikke har offentlig tilskudd.
Omsorg og trygghet for våre
barn
Satsing på trygge og gode oppvekstvilkår
for barn har vært et hovedsatsingsområde for Arbeiderpartiet
i mange år. Vi er derfor bekymret over forslaget om svekkelser
i utbyggingen av tjenestetilbudet for barn og en utvikling mot stadig økt
foreldrebetaling for disse tjenestene.
Arbeiderpartiets utgangspunkt er at hovedtyngden
av dagens småbarnsforeldre faktisk ønsker å være
yrkesaktive, samtidig som de vil bruke mer tid på barna. Målet
må være å legge til rette for en yrkestilknytning som
både er praktisk og økonomisk forenlig med det å ha
omsorg for barn. Utviklingen til nå viser at vi er på rett
spor. I løpet av noen tiår har kvinner skaffet
seg like god utdannelse som menn, deltar like mye i arbeidslivet
og i politikken som menn. Hver generasjons kvinner øker
sin yrkestilknytning. Økt velstand, mer teknologi og bedre
barnetilsyn har lettet arbeidsmengden i hjemmet, - og ikke mindre
viktig: Dagens småbarnsfedre deltar i barneomsorgen på en
måte som var utenkelig for bare noen få år
siden. Arbeiderpartiet står fast ved målet om
gode, rimelige barnehager med full behovsdekning innen år
2000. Vi vil arbeide mot at barnehageplasser blir nedlagt og vi
vil bidra til at kommunene igjen satser på å bygge
flere barnehageplasser samt at foreldrebetalingen reduseres.
Bondevik-regjeringen legger opp til å bygge
altfor få barnehageplasser til neste år, hvis
vi skal nå målet om full dekning til alle som ønsker
barnehageplass innen år 2000. Derfor vil Arbeiderpartiet
styrke tilskuddene til bygging og drift av nye barnehageplasser
med 125 millioner kroner. Dette vil innebære bygging av
12 500 nye barnehageplasser i 1999, en økning på 10
000 i forhold til regjeringens forslag.
Alt tyder på at også i fremtiden
trenger barn og foreldre mer tid sammen, samtidig som arbeidsmarkedet trenger
flere hender. Skal vi opprettholde velferdsordningene, må både
kvinner og menn yte sin innsats. Vi må innrette vårt
arbeidsliv og velferdsordninger slik at det ligger til rette for
barnefamiliene, og at arbeidslivet innser at det er en kvalitet
ved arbeidstaker, ikke en ulempe. For Arbeiderpartiet dreier kursvalget
i familiepolitikken seg om mer enn inntekt og individenes valgfrihet.
Det dreier seg først og fremst om barns trygghet og velferd.
Satsing på barnefamilier
– Arbeiderpartiet
vil ha en kraftig økning i barnehagebyggingen og går
imot kontantstøtten til ett- og toåringene.
– 12 500 nye barnehageplasser
i 1999, en økning på 10 000 i forhold til forslaget
fra regjeringen. 125 millioner kroner mer til dette formålet.
– Nei til kontantstøtte til
ett- og toåringer. Arbeiderpartiet vil opprettholde småbarnstillegget i
barnetrygden.
– Økt bevilgning til
skolefritidsordninger.
– Arbeiderpartiet avviser regjeringens
kraftige økning i egenandelene på medisiner for
barn over 7 år.
Kultur
Arbeiderpartiet ønsker å føre
en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse for den enkelte.
Vi ønsker å gi barn og unge større utfoldelsesmuligheter
og rom for skapende utvikling. I særlig grad vil det være
en utfordring å gi ungdommen bedre muligheter for utvikling
og utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk.
Formidling av kunnskap, informasjon og kultur
er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling.
Medieutviklingen og informasjonsteknologien vil i økende grad
prege samhandling og kulturelle ytringsformer, noe som også vil
påvirke virksomheten i etablerte institusjoner innenfor
kultur og utdanning. De frivillige organisasjonene har en viktig
rolle som formidlere mellom fagmiljøer og publikum.
Møtesteder for samhandling, kulturopplevelser
og utfoldelse er nødvendig for å motvirke økende
privatisering og ensomhet. Vårt felles rom - det offentlige miljø -
må sikres høy bruksmessig og miljømessig
kvalitet. Det skal ha høy estetisk kvalitet.
Hovedutfordringen i mediepolitikken framover
vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og å gi
allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og
mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.
Mediene har også en viktig kulturpolitisk
rolle. Arbeiderpartiet legger vekt på at det opprettholdes
et bredt allmennkringkastingstilbud, og vil fortsatt støtte opp
om film- og fjernsynsproduksjon. Det legges særlig vekt
på å øke antall produksjoner for barn
og unge.
Idrett og friluftsliv er en kilde til økt
livskvalitet og god helse, og er blant de aktiviteter som engasjerer
og mobiliserer flest mennesker i samfunnet. Den statlige idrettspolitikken
søker å legge til rette for fysisk aktivitet i
hele befolkningen, ut fra ulike behov, forutsetninger og interesser.
Utenriks og forsvar
Flere land i våre nærområder
har opplevd et fall i levestandard som truer velferden for store
befolkningsgrupper. I en slik situasjon er det etter Arbeiderpartiets mening
viktig å forsterke samarbeidet om utviklingen av det sivile
samfunn i våre nærområder.
Arbeiderpartiet vil spesielt peke på den
vanskelige situasjonen for mange i Russland. Arbeiderpartiet vil derfor
foreslå at det bevilges 32 millioner kroner på en ny
post ut over forslaget fra Regjeringen. Bevilgningen bør
særlig brukes til å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen
i våre nærområder.
Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig
av forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som
er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det
helt nødvendig å øke bevilgningene til
forsvaret utover Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for
1999.
Arbeiderpartiet vil tilføre forsvaret
300 millioner kroner utover forslaget fra regjeringen. Et hovedelement
i dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene og
dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten
innen alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil Arbeiderpartiet
understreke at de nye sikkerhetsutfordringene som bl.a. møtes
gjennom forsvarets miljøinnsats både i Norge og
våre nærområder ikke må rammes av
nedskjæringene på budsjettet for 1999. For Arbeiderpartiet
er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmen verneplikt gjøres
til salderingspost i tider med behov for økonomisk stramhet.
Verneplikten er en bærebjelke i vårt folkeforsvar
og grunnlag for å sikre forsvarets forankring i det norske
samfunnet.
Arbeiderpartiet vil også sikre Kystvakten tilstrekkelige
ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en
tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver,
blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter Arbeiderpartiets
mening nødvendig å videreføre ressursbruken
på minst samme nivå som i inneværende år.
Dette innebærer en styrking av Kystvakten med 31 millioner
i forhold til regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader i denne
innstillingen og til budsjettinnstillingene fra de ulike fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn Fremskrittspartiets Prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001
som basis for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
1999.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere
innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder,
redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene
til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet
ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende
for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i
privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår
Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag
på 25,663mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79
pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst
på -4,88 pst. sammenlignet med Regjeringens forslag som
innebærer en økning på 1 pst. korrigert
for prisstigning.
Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt
på 0,79 pst. målt ved den olje,- rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89 pst.
Regjeringens forslag til avgiftsøkninger
gir alene en økning i prisstigningen neste år
på 1,2 pst. Sammen med forslag til skatteøkninger
kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år.
Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære
at prisstigningen neste år blir 2,2 pst. lavere enn Regjeringens forslag
på 3G pst.
På budsjettets utgiftsside foreslår
Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.
Innenfor Fremskrittspartiets ramme har vi foreslått en
betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg,
justissektoren og barnefamiliene.
Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn
en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i
erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv
Norge skal leve av i fremtiden.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med
henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.
Disse medlemmer fremmer, i tillegg
til konkrete budsjettforslag, også forslag til endringer
og omorganiseringer av offentlig virksomhet, for eksempel en folketrygdbasert
garanti for pasientbehandling og eldreomsorgstjenester. Slike endringer
lar seg ikke gjennomføre med virkning for budsjettåret
1999. Fremskrittspartiets budsjettforslag baserer seg derfor innenfor
alle områder på den plassering av ansvar og den
organisering av det offentlige tjenestetilbud som pr. i dag eksisterer
- med de få unntak som eksplisitt er uttrykt i dette dokument. Dissemedlemmer legger til grunn
at trygghet, frihet og ansvar er de grunnleggende elementer for
en sunn samfunnsutvikling. Målet for disse medlemmers budsjettalternativ
er derfor å gi enkeltmennesket tilbake plikter, rettigheter
og friheter som er frarøvet dem. I tillegg vil vi tilby
valgfrihet der sosialdemokratiet tilbyr tvang. Dette betyr at disse
medlemmer blant annet foreslår en skatte- og avgiftspolitikk
som gir enkeltmennesket og familiene tilbake mer av råderetten
over egen inntekt. Disse medlemmer vil
innføre valgfrihet ved sykehusbehandling og eldreomsorgstjenester,
og legger til grunn raskest mulig behovsdekning som en hovedmålsetning for
vårt budsjettalternativ.
Disse medlemmer legger til grunn
en grunnleggende tro på og respekt for enkeltmenneskets
egenart og retten til å bestemme over eget liv, økonomi
og eiendom. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å redusere
statens innflytelse over enkeltindivider og arbeide for å konsentrere
statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver. Det offentlige besitter
for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og
fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både
hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen
og ved omfattende reguleringer og inngrep. Disse medlemmer arbeider
for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape
nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet. Disse
medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor
grenser satt av hensynet til grunnleggende ressurser, og vil stimulere
den enkelte til direkte arbeidsinnsats og aktivitet ved på sikt å avskaffe
den direkte inntektsbeskatningen til staten. Disse medlemmer vil
arbeide for lavest mulig skattetrykk, og vil arbeide for endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen som eliminerer direkte skattemotiverte
disposisjoner og som gjør skattesystemet enkelt å etterleve
for den enkelte skatteyter.
Disse medlemmer finner ikke grunn
til å slutte seg til Regjeringens generelle mål.
Regjeringen tar ikke i bruk nødvendige virkemidler gjennom
skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en gunstigere
utvikling i konkurranseevnen. Det offentlige legger beslag på en for
stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Derfor mener disse
medlemmer at en reduksjon i skattenivået ville
bidratt til større valgfrihet for familiene og økt
velferd i samfunnet.
Disse medlemmer er skeptisk til
en for sterk bruk av statsbudsjettet for å jevne ut de økonomiske konjunkturer.
Et generelt problem med finanspolitisk motkonjunkturpolitikk er
at det etter flere år med ekspansive budsjetter kan være
vanskelig å redusere de offentlige utgifter når økonomien
endrer seg. Den endelige effekten blir dermed kun å øke
de offentlige budsjettene.
En styrking av kjerneområdene og en
svekkelse av de områder private kan gjøre billigere
og bedre, vil overføre innsatsen fra offentlig til privat
sektor og være langt mer verdiskapende for Norge.
Disse medlemmer mener at alle
bransjer i utgangspunktet kan drives i fri konkurranse og bør
drives i fri konkurranse fordi dette også i praksis gir
de samfunnsmessige beste løsningene. Disse medlemmer mener
at en friest mulig verdenshandel mellom land er den beste garanti
og forutsetning for den mest effektive utnyttelse av klodens ressurser.
Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter
må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende
tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse
av de beste ressursene. Bare frihandel garanterer best ressursutnyttelse,
lavest pris, best kvalitet og den beste forsikring mot krigshandlinger
mellom handelspartnere.
Disse medlemmer er forundret
over at den politiske økonomiske debatten synes å dreie
rundt kortsiktig detalj- og finregulering av konjunkturutviklingen, fremfor å konsentrere
seg om langsiktige utfordringer. De fleste partiene på Stortinget har
låst seg fullstendig fast i tanken om at siden ansvaret
for den økonomiske utviklingen er fordelt mellom pengepolitikken,
finanspolitikken og inntektspolitikken gjennom partene i arbeidslivet,
skal heller ikke virkemidlene endres. Dette er forutsetninger som disse
medlemmer vil advare meget sterkt mot. For det første
er disse medlemmer sterkt uenig i dagens pengepolitiske regime.
Et slikt regime kan ikke levere de bidrag som nettopp de ovennevnte
partier skriker etter. Et annet aspekt er hvorvidt pengepolitikken
bør ilegges real-økonomisk ansvar eller bare konsentrere
seg om nominelle størrelser.
Hva gjelder finanspolitikken mener disse
medlemmer at det ikke er mulig å til enhver tid
finstyre detaljene i den økonomiske utviklingen. Det finanspolitikken
burde levere er langsiktige og forutsigbare linjer for norsk økonomi.
Inntektspolitikken blir vanskeligere og vanskeligere å detaljstyre,
og den setter søkelyset på hensiktsmessigheten
av sentraldirigerte lønnsoppgjør. Det burde være
særlig i arbeidsgivernes interesser at lokale oppgjør
legges til grunn, nettopp fordi både hver enkelt arbeidsplass,
men også de ulike bransjene er inne i forskjellige konjunkturfaser.
Det er også betimelig å stille seg spørsmål
knyttet til den makt som særlig LO og NHO over tid har
utviklet. Det er viktig å understreke at det også finnes
andre organisasjoner i Norge som i langt større grad burde
bli hørt.
Disse medlemmer har lenge hevdet
behovet for å gjennomføre større og mer
gjennomgripende reformer for å bedre økonomiens
virkemåte og for å effektivisere og rasjonalisere
offentlig sektor. Det er nødvendig å redusere
offentlig sektor og det er nødvendig å effektivisere
ressursbruken i den delen som ønskes opprettholdt. På en
rekke områder er det videre nødvendig med en liberalisering
av regel- og lovverket samt bidra til større markedstilpasning
og mer konkurranse. Disse medlemmer vil derfor fremme
en rekke forslag som ivaretar disse hensyn.
Disse medlemmer vil
gå inn for et system hvor helse- og omsorgstjenester stykkprisfinansieres
som en rettighet gjennom folketrygden. men innenfor dagens system
må staten ta det fulle økonomiske ansvaret for primæroppgavene
gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Det vil sikre
helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Staten bør
ha det finansielle ansvaret for primæroppgaver som skole,
helse og omsorg og sosiale tjenester. Alle andre oppgaver bør
kommunene ha full frihet til å løse, samtidig
som de får mulighet til å påvirke sine
egne inntekter gjennom økt skatteinngang og å redusere
sine utgifter gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Det
er en forutsetning at oppgaver som staten pålegger kommunene,
fullt ut finansieres av staten.
Disse medlemmer vil
arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk
og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens
nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og
private.
Innenfor nåværende system
mener disse medlemmer at de betraktninger som gjør
seg gjeldende for primærkommunene, også stort
sett gjør seg gjeldende for fylkeskommunene. Dette, i tillegg
til en distriktspolitisk vridning av overføringene, gjør
at disse medlemmer vil gå mot en reduksjon
av den fylkeskommunale skattøren.
Innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt
effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være
en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke
den innsatsbaserte finansieringsordningen for sykehus fra 45pst.
til 60pst., og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til
fylkeskommunene.
Disse medlemmer vil
peke på at investering i utdannelse er like mye en lønnsom
investering for samfunnet som for den enkelte. Skoler skal finansieres
av staten basert på stykkpris. Private og offentlige skoler må konkurrere
om elevene. Dette fører til økt kvalitet på skoletilbudet,
gir en markedsstyrt kvalitetssikring, og bidrar til bedre kvalifiserte
lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil legge til rette for at alle kan ta et
større personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker.
Det må settes grenser for politikkens og statens makt over menneskers
liv.
Den enkeltes mulighet til selv å ta
ansvar blir mindre når skatter og avgifter øker.
Dermed blir flere avhengige av offentlige løsninger. Det
oppstår nye krav om offentlig innsats fordi det oppfattes
som naturlig å kreve at det offentlige prioriterer også ens
egne behov, når det offentlige likevel dekker så mange
andre. Presset blir selvforsterkende; stadig flere krav om at det offentlige
skal ta på seg nye oppgaver gir skatte- og avgiftsøkninger
som resultat. Samtidig forsvinner mangfoldet i samfunnet når
alt skal presses inn i offentlige A4-ordninger. Høyre ønsker å snu
denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at verdiene vi skaper gjennom produksjon av varer og tjenester er grunnlaget
for vår private velferd, og for finansiering av de offentlige
velferdsgodene. Derfor er det viktig med et robust og konkurransedyktig
norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå demper
innsatsvilje og skaperlyst og gir uheldige vridninger i økonomien
og lekkasjer til utlandet. Dermed blir hele nasjonen fattigere.
Norsk næringsliv står nå overfor
store utfordringer. Alle signaler tyder på at Norge er
på, eller har passert, toppen av den nåværende
høykonjunkturen. Selv om aktiviteten fortsatt vil være
høy neste år, peker pilene nedover. Uro på finansmarkedene,
både nasjonalt og internasjonalt, fører til usikkerhet
som i seg selv er en kostnad for næringslivet. Det er risiko
for at vi går mot globale nedgangstider, med fallende etterspørsel
etter norske eksportvarer.
Samtidig ser vi en stadig sterkere internasjonal
konkurranse. Innføringen av euro fra 1. januar 1999 vil forsterke
denne trenden. Hardere konkurranse betyr lavere priser. Dermed får
vi mer ut av ressursene vi har til rådighet. Det er imidlertid
ingen tvil om at et tøffere internasjonalt konkurranseklima
også stiller krav; krav om at norske bedrifter må «henge
med» for å hevde seg i konkurranse med bedrifter
fra andre land.
Dette er en utfordring som bedriftene selv må ta
i første rekke. Men politikken som føres kan enten
gjøre det lettere eller vanskeligere for bedriftene å møte
denne utfordringen. Gjennom skatte- og avgiftsnivået bestemmes
hvor mye bedriftene skal sitte igjen med. Dette avgjør
bedriftenes muligheter for videre vekst, eller evnen til å møte
motgangstider. Gjennom satsing på utdanning og forskning
legges grunnlaget for økt produktivitet i fremtiden. Gjennom
satsing på en mer effektiv infrastruktur kan vi motvirke
noen av de ulemper som følger av at vi er i utkanten av
Europa, og at noen deler av Norge er enda mer i utkanten enn andre deler.
Gjennom avbyråkratisering og oppmyking av regelverk kan
vi gjøre hverdagen enklere og billigere for bedriftene.
Disse medlemmer mener det også er
viktig at det offentlige ikke legger beslag på en for stor
del av ressursene i samfunnet. Når offentlig sektor vokser,
vil det bli mindre rom for privat næringsliv. Derfor er
en grunnleggende forutsetning for vekst i næringslivet
at offentlig sektor ikke legger beslag på en stadig større del
av ressursene i samfunnet.
Når staten tar penger fra den enkelte,
for å forvalte dem på en annen måte enn
den enkelte selv ville valgt, er det et stort ansvar det offentlige
tar på seg. Det må være et krav at skattepengene
forvaltes på en slik måte at de ønskete
mål oppnås på billigst mulig måte.
Slik er det ikke i dag. Dermed får vi et høyere
skatte- og avgiftsnivå, eller et dårligere tilbud
av offentlige tjenester, enn nødvendig. Høyre
mener det er mulig for det offentlige å gjøre
jobben, eller få den gjort, på en bedre og billigere
måte enn i dag. Høyre vil samtidig konsentrere
offentlig innsats om kjerneområder som forsvar, justis,
utdanning, helse og eldre.
Disse medlemmer mener den sterke
ubalansen mellom offentlig og privat sektor er et demokratiproblem.
Det er urovekkende at grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver
og statlig eierskap og forretningsdrift er uklare. Demokratiet er
avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv
og de offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer
markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Høyres
politikk vil skape klarere maktforhold gjennom å redusere
det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred
norsk folkekapitalisme.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, som et konservativt parti, alltid vil ta hensyn
til balansen mellom generasjonene. Hvis dagens politikk ikke innrettes etter
målet om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr
dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre
barn enn den vi selv er villig til å bære. En stram
finanspolitikk, med betydelige overskudd på statsbudsjettet,
er nødvendig for å møte de store utfordringene «eldrebølgen» vil
føre med seg i neste århundre.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å se positivt på fremtiden. Men det
er behov for en kursendring i politikken, slik at vi kan stå godt
rustet til å møte kommende utfordringer. Det er
imidlertid viktig at disse kursendringene gjennomføres
i tide.
Disse medlemmer mener sentrumsregjeringen fortsetter
den sosialdemokratiske kurs, med ensidig vekt på skatte-
og avgiftsøkninger og manglende prioritering av offentlige
kjerneoppgaver. Sentrumsregjeringens budsjettforslag dokumenterer
at man ikke tar strukturproblemene i økonomien på alvor.
Det gjennomføres ikke, og det varsles ikke, reformer for
en mer effektiv offentlig ressursbruk, og dermed en mer langsiktig
bærekraftig offentlig økonomi.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til statsbudsjett for 1999 viser at det
er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer,
for å styrke kjerneområder og redusere skatte-
og avgiftsnivået. Høyres budsjett har samme innstrammingseffekt som
Regjeringens forslag. For Høyre er det imidlertid avgjørende
at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig
måte. Derfor foreslår Høyre en reduksjon
i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til
regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet.
Høyres budsjett har en underliggende utgiftsvekst på -0,5pst.,
sammenlignet med regjeringen Bondeviks forslag på +1pst.
og sentrumspartienes justerte budsjettforslag på +1,1pst.
Høyres budsjettforslag har om lag samme
innstrammingseffekt som Regjeringens forslag, på 0,9pst. målt
ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren.
Høyre mener det er avgjørende at finanspolitikken er
stram i dagens situasjon. Det er fortsatt høy aktivitet
i norsk økonomi, selv om veksten vil avta neste år.
Med fortsatt høyt press i økonomien er risikoen
stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig neste år.
Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne ytterligere,
med alvorlige konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det
viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere presset
i norsk økonomi.
Disse medlemmer er enige i Norges
Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det
isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere
innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien,
men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang
isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår
en innstramming på nær 1pst. som en rimelig avveining
mellom ulike hensyn.
Disse medlemmer mener det er
betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene
av en finanspolitikk som viser seg ikke å være
stram nok, enn det er å løsne opp på en
finanspolitikk som viser seg å være i strammeste
laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien
i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette
trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.
For disse medlemmer er det imidlertid
også avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås
på riktig måte. Regjeringens forslag til innstramming
er i stor grad oppnådd gjennom forslag om økte
skatter og avgifter. Forslagene til avgiftsøkninger gir
alene en økning i prisstigningen neste år på H prosentpoeng. Sammen
med forslagene til skatteskjerpelser vil dette kunne legge grunnlag
for økte lønnskrav, og dermed bringe oss inn i
en ny lønns- og prisspiral.
Det høye rentenivået har allerede
påført mange husholdninger og bedrifter kraftige
utgiftsøkninger. Økte skatter og avgifter på toppen
av dette vil forverre situasjonen, og føre til alvorlige
problemer for mange husholdninger og bedrifter. Når regjeringen
Bondevik kaller på en «nasjonal dugnad» i
dagens situasjon, er det for Høyre opplagt at husholdningene
og bedriftene gjennom renteøkningene allerede har tatt
sin del av denne «dugnaden». Selv om et stramt
statsbudsjett vil bidra til at rentenivået kan reduseres,
må det tas høyde for at dette kan ta tid. Det
er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene dobbelt
opp, med både økte renteutgifter og høyere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer går
derfor mot forslaget om å øke skatte- og avgiftsnivået
med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår i stedet en reduksjon
i forhold til dagens nivå på 3,4 mrd. kroner.
Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og
avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens
forslag, med virkning for 1999. Høyres forslag til skatte-
og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 1999 kan
komme ned mot 2H - 2Ipst., mot 3Gpst. med Regjeringens forslag.
På lengre sikt ønsker Høyre
et vesentlig lavere skatte og avgiftsnivå. Behovet for
en stram finanspolitikk i dagens situasjon innebærer at
reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået fullt ut må dekkes
inn gjennom tilsvarende innsparinger i offentlige utgifter. Høyre
legger vekt på at reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis.
De som i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger
må gis tid til omstilling. Det må også tas
høyde for at det tar tid å gjennomføre
tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og
at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.
På budsjettets utgiftsside foreslår
Høyre en netto innsparing i statens utgifter med 6,2 mrd.
kroner. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle,
underliggende utgiftsvekst være på om lag -0,5pst.
i forhold til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet
med Regjeringens forslag på +1pst.
Innenfor denne rammen har Høyre funnet
rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar.
Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går
mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen
ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar
kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning
og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi
og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag
til satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt
satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.
Høyre går mot Regjeringens
næringsfiendtlige forslag, som utvidet arbeidsgiveransvar
for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.
Regjeringens forslag om å fjerne en
feriedag får ikke Høyres støtte. Det
er selvfølgelig riktig at forslaget vil hjelpe næringslivet.
Regjeringen glemmer imidlertid «motvekten» i den
avveining som må foretas mellom arbeid og fritid; Hvor
lang ferie trenger vi? Med Europas korteste ferie er konklusjonen
klar; vi trenger i hvert fall ikke enda kortere ferie.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
framholde:
Norsk økonomi er solid med store overskudd
både i statsfinansene og i de fleste bedrifter. Selv om
det er ønskelig med visse innstrammingerer
det rom for å satse mer på rettferdig fordeling,
miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge.
Det krever politisk vilje til å sette det viktigste først.
Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk har fem hovedmål:
– Arbeid
til alle.
– Solidaritets-Norge istedenfor
Forskjells-Norge.
– En mindre oljeavhengig økonomi
og et mer allsidig næringsliv.
– En bærekraftig økonomi
der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.
– Kommuner som er økonomisk
i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.
Disse målene kan bare nås
ved aktiv politisk styring. Finanspolitikken må motvirke
de svingninger i økonomien som markedet utsetter oss for.
Når det er lavkonjunktur må den økonomiske
politikken virke ekspansiv for å motvirke at folk mister
arbeid og inntekter. Når det er høykonjunktur
må den økonomiske politikken virke dempende for å hindre
at pris- og rentepress forsterker oppbyggingen av en ny lavkonjunktur.
En stabil økonomisk utvikling er best. Vi kan bruke et
eksempel fra byggebransjen. For få år siden gikk
mange bygningsarbeidere ledige. De to-tre siste årene har
mange opplevd overtidspress og hardkjør på jobben.
For neste år ser det ut til at de igjen vil bli mangel
på oppdrag og oppsigelser i bransjen. De fleste ville foretrukket å ha en
heltidsjobb hele tida framfor å oppleve slike svingninger.
I tråd med dette synet har Sosialistisk
Venstreparti i flere år foreslått mer ekspansive
budsjetter enn vekslende regjeringer. Da var hovedoppgaven å få fart
på økonomien for å få flere
i arbeid. Når det i år var behov for å kjøle
ned økonomien foreslo Sosialistisk Venstreparti et mer
stramt budsjett enn Regjeringen ved behandlingen av revidert budsjett.
Sosialistisk Venstreparti foreslo et budsjett med innstramminger
i privat forbruk, blant annet økt beskatning av kapitalinntekter og
kutt i enkelte overføringer. Hadde Regjeringen lagt opp
til dette da, ville vi fått et langt mindre press på renta
og langt mindre behov for å stramme inn nå. I
stedet valgte Regjeringen å samarbeide med høyresida
om et budsjett som ikke la opp til å bremse forbruket.
Nå kommer Regjeringen med forslag om økt kapitalskatt og
fjerning av rederienes refusjonsordning. Forslagene vil selvsagt
få Sosialistisk Venstrepartis støtte, men hadde
Regjeringen gått inn for disse tiltakene allerede i vår,
slik Sosialistisk Venstreparti ønsket, ville tiltakene
hatt større positiv effekt.
Sosialistisk Venstreparti kommenterte for øvrig Regjeringens
reviderte budsjett slik i Budsjett-innst. S. II (1997-98) i begynnelsen
av juni:
«Regjeringa har lagt fram et budsjettopplegg
som betyr at det i all hovedsak overlates til markedet å stramme
inn økonomien. Da får vi rente- og prisoppgang.
En slik innstramming er primitiv og usosial. Sosialistisk Venstreparti ønsker
et finanspolitisk strammere opplegg og med en helt annen profil
enn Regjeringa. De innstramminger som Regjeringa legger opp til
vil først og fremst ramme folk flest, særlig gjennom redusert
aktivitetsnivå i kommunene. Sosialistisk Venstreparti kan
bare akseptere innstramminger som samtidig opprettholder høy
sysselsetting og gir bedre fordeling.»
Utviklingen etterpå har vist at Sosialistisk
Venstreparti fikk rett når det gjaldt virkningen av Regjeringens budsjettopplegg
i vår.
I budsjettopplegget for 1999 legger Regjeringen opp til
en finanspolitisk innstramming på opp mot 1pst. av BNP.
Denne innstrammingen kommer for seint og er for sterk. En mindre
innstramming er nødvendig for at finanspolitikken skal
levere sitt bidrag til at renta kan gå ned. En innstramming
i den størrelsesorden som Regjeringen legger opp til bereder
bare grunnen for ny økning i arbeidsledigheten.
Siden mai har Norges Bank hevet dagslånsrenten
6 ganger, med totalt 4,5 prosentpoeng, i håp om å motvirke
svekkelsen av kronekursen. De siste 2,5 prosentpoengene kom i løpet
av en langhelg i august. Den første rentehevingen kom før
kronekursen en eneste dag i år hadde beveget seg under
valutakursmålet på maks 105kroner for en korg
av europeiske valutaer.
Kredittinstitusjonene har hevet sine lånerenter omtrent
tilsvarende. Beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort
anslår at renteøkningene vil ha en årsvirkning som
tilsvarer 20mrd. kroner i innstramming i økonomien. Et
ungt par med boliglån på 800000 kroner må med
en renteøkning på 4 prosentpoeng betale 32000 kroner
i økte i renteutgifter før skatt. Etter skatt
utgjør parets ekstrakostnader 23040 kroner. Dette utgjør
for mange mer enn en månedslønn og omtrent det
dobbelte av hva som ble gitt i lønnstillegg i år.
Dette er en form for innstrammingspolitikk som Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker. Renteøkninger rammer
alle med gjeld, uavhengig av hva slags type gjeld, og beriker alle
med «penger på bok», uavhengig av behov.
For Sosialistisk Venstreparti er det derfor en viktig oppgave å få renten
ned. Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende
tiltak:
– En finanspolitisk
innstramming på om lag halvparten av Regjeringen inkludert
innstramminger i oljesektoren, men særlig retta mot sektorer
og grupper med høy importandel.
– Sette ned renten i statsbankene.
– En mer fleksibel valutapolitikk
og sterkere politisk styring av Norges Bank.
– Mindre oljeavhengighet og høyere
oljepris via redusert oljeutvinning.
Sammenhengen mellom en stram finanspolitikk og lavere
rente er ikke helt klar fordi det også er andre faktorer,
slik som oljepris og etterspørsel fra eksportmarkedene,
som spiller sterkt inn. Sosialistisk Venstreparti legger imidlertid
til grunn at finanspolitikken kan gi et bidrag til en lavere rente,
men innstrammingene må rettes inn mot de områder
der de har størst effekt. Sosialistisk Venstreparti legger
vekt på rette innstrammingene inn mot sektorer med høy
importandel. Import er det samme som kjøp av valuta som
igjen er det samme som salg av norske kroner. Økt salg
av norske kroner reduserer verdien av krona, som igjen utløser
renteøkninger. Det er den sterke importveksten i år
(sammen med svekkelsen av verdien av eksporten) som er den underliggende
realøkonomiske grunn til kronesvekkelsen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
innstramming på om lag halvparten av den Regjeringen foreslår.
Til gjengjeld vil Sosialistisk Venstrepartis innstramminger ha større
effekt på importen. Sosialistisk Venstreparti øker
kommunenes inntekter 4,5mrd. kroner mer enn Regjeringen. Kommunesektoren
har en svært lav importandel. Sosialistisk Venstreparti
vil stramme inn på militære innkjøp fra
utlandet på ca. 2mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti
vil stramme inn privat forbruk med 3,2mrd. kroner mer enn Regjeringen,
men Sosialistisk Venstreparti legger større vekt på å rette
skatteøkningene mot de med høy inntekt og formue.
Grupper med høy inntekt og formue har en høyere
importandel i sitt forbruk enn andre.
Sosialistisk Venstreparti vil holde et lavt
rentenivå i statsbankene. Det har i seg selv positiv effekt
for økonomien til statsbankenes mange kunder. Samtidig
vil lav rente i statsbankene virke som et press på de private bankene
for å holde rentene nede. I dette budsjettet foreslår
Sosialistisk Venstreparti å gjeninnføre politisk styrt
rente i Statens Lånekasse på 4,8pst. Dette ville spare
Lånekassas kunder for nesten 1,2mrd. kroner neste år.
Sosialistisk Venstreparti ønsker et
mer fleksibelt valutakursmål. At en teoretisk kurv av europeiske
valutaer skal koste mellom 103 og 105 norske kroner blir uttalt å være
Norges valutakursmål, selv om det ikke står i
valutaforskriften. Dette er en alt for smal svingningsmargin, og
med svekket driftsbalanse og høyere kostnader for konkurranseutsatt
sektor er det en økonomisk fordel for Norge at krona har
fått en lavere verdi. Sosialistisk Venstreparti er derfor
tilfreds med at Norges Bank lot krona flyte fra 24.august. I den
situasjon landet da sto oppe i, ser det mest sannsynlige alternativet
ut til å være ødeleggende vanskeligheter
for næringsliv og folk flest, med en fortsettelse av stadig høyere
rente uten at kronekursen ville styrket seg.
På lengre sikt er Norges utfordring
den motsatte. Den årlige oppbyggingen av en stadig større
oljeformue vil, isolert sett, skape en sterk krone. Lar vi krona
styrke seg for mye vil det prise ut alt annet konkurranseutsatt næringsliv.
På lengre sikt er det derfor viktigere å være opptatt
av at kronekursen ikke skal styrke seg opp mot det nivået
vi opplevde i januar 1997, hvor Norges Bank også måtte
la kronekursen flyte.
Sosialistisk Venstreparti er derfor tilhenger
av en stabil kronekurs, men utøvd med fleksibilitet og
med et langt videre svingningsmargin enn det som er uttalt. Det
ideelle for Norge ville være å knytte valutakursmålet
til de viktigste handelspartnerne kurs. Derfor bør det
tas sikte på å holde stabil kurs i forhold til
en kurv av valutaer der også amerikanske dollar og japanske yen
er med, ikke bare en kurv av europeiske valutaer, eller enda verre
bare euro, der ikke engang våre tre viktigste handelspartnere,
Sverige, Danmark og Storbritannia, er med.
Gevinsten ved å tillate en noe større
svingning i kronekursen er mindre svingning i renta. Mye tyder på at den
siste renteøkningen på 1 prosentpoeng samtidig som
krona ble sluppet fri, var unødvendig. De raske og kraftige
renteøkningene kan ha bidra til en uro i valutamarkedene.
I to måneder har krona fått flyte. Når svekkelsen
i denne perioden, tross alt, ikke har vært dramatisk så skyldes
det at Norges realøkonomiske grunnlag er solid.
23.oktober begynte Norges Bank med støttekjøp
av krona, med det resultat at krona styrket seg nesten seks enheter
i løpet av få dager. Før krona ble sluppet
løs ble bare renteøkning brukt som virkemiddel.
Aktiv bruk av støttekjøp som virkemiddel i sommer
kunne gjort at vi hadde unngått de siste renteøkningene.
Sosialistisk Venstreparti forventer at Finansdepartementet
instruerer Norges Bank til å sette ned renta dersom Stortinget vedtar å stramme
inn finanspolitikken, og det ellers ikke skjer nye kraftige reduksjoner
i prisen på olje eller andre viktige eksportvarer.
Sosialistisk Venstrepartis langsiktige politikk for å gjøre
Norge mindre oljeavhengig er også et viktig element for å oppnå mindre
svingninger i kronekurs og rentenivå. Det kan være
verd å merke seg hva Deutsche Banks sjefsøkonom,
Norbert Walter, sa i et intervju med Aftenposten i oktober i år:
«Når oljeprisene eksploderer oppover,
vil det alltid være slik at den norske kronen stiger i
verdi, mens valutaen svekkes når prisene faller sammen.
Norge er det eneste landet i Europa som får denne opplevelsen, mens
alle andre europeiske land får det annerledes. Og med en
slik radikalt annerledes økonomi ville mitt råd være å holde
Norge utenfor ØMU. Denne oljeavhengigheten skaper en vanskelig
situasjon for Norge.»
Sosialistisk Venstreparti går imot
en sterkere tilknytning til euro. Det er vanskelig å se
hvordan Norge skal kunne få til en avtale med ØMU-landene
om støttekjøp uten at Norge forplikter seg til å følge
stabilitetspakten og muligens også andre krav til finanspolitikken.
Vår handlefrihet i finanspolitikken vil dermed bli innskrenket.
Det er denne handlefriheten som er grunnlaget for at vi har kunnet
prioritere full sysselsetting foran lav inflasjon, i situasjoner
hvor disse to målsettingene har vært motsetninger
på kort sikt. Norge med en ledighet på i overkant
av 3pst. har behov for en helt annen finanspolitikk enn ØMU-landene
som fortsatt holder seg med en ledighet på godt over 10pst.
i snitt. Det er grunn til å minne om folkets nei til EU i
1994. Muligheten til å kunne føre en størst
mulig selvstendig økonomisk politikk var vesentlig for
Sosialistisk Venstrepartis avvisning av EU-medlemskap i 1972 og
1994.
Regjeringen uttaler på side 6 i Nasjonalbudsjettet:
«Et hovedproblem i fastlandsøkonomien
er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet
er en nødvendig forutsetning for at lønns- og
kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som
hos våre handelspartnere.»
Regjeringen regner med at det vil skapes 35000 færre
arbeidsplasser neste år enn i år. Således
bør budsjettopplegget oppfattes som et svar på problemet
med sterkt press i arbeidsmarkedet. Men samtidig legger Regjeringen
fram en prognose som viser at ledigheten skal gå ytterligere
ned 0,1 prosentpoeng, altså fortsatt høyt press
i arbeidsmarkedet. Enten virker ikke Regjeringens økonomiske
politikk slik at hovedproblemet løses eller så må det
være noe galt med Regjeringens prognose.
Andre mener imidlertid at Regjeringen kommer
til å lykkes:
Arbeidsdirektoratet regner med 15000 flere ledige ved
utgangen av 1999 enn i år. Statistisk sentralbyrås hovedprognose
er at ledigheten vil øke fra 3,3 til 4pst. neste år
og til 4,4pst. i år 2000. Da vil vi være tilbake til
det ledighetsnivå Norge hadde i siste halvdel av 1996.
For Sosialistisk Venstreparti er høy
sysselsetting et hovedmål. Arbeidsløshet er sløsing
med samfunnets viktigste ressurs. Sosialistisk Venstreparti kan
ikke akseptere ledighet som et virkemiddel for å dempe lønns-
og kostnadsvekst. Presset i arbeidsmarkedet må dempes,
ikke ved å redusere bedriftenes etterspørsel etter
arbeidskraft, men ved å styrke samfunnets samlede arbeidstilbud.
Slik vil Sosialistisk Venstreparti dempe presset
i arbeidsmarkedet:
– Regjeringen bør
ikke legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være
hjemme. Arbeidsdirektoratet har beregnet at kontantstøttereformen vil
trekke ut opp mot 15000 årsverk av arbeidsstyrken pr. år.
En betydelig del av disse er sysselsatt innen helse- og sosialsektoren
der det i dag er stor mangel på arbeidskraft.
– Det er fortsatt 55000 ledige.
Innsatsen for å omskolere og etterutdanne må styrkes.
– Regjeringen må, sammen
med partene i arbeidslivet, gjøre mer for å bryte
ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet
ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritets-gruppene
i Norge har.
Regjeringens forslag om å kutte i en
feriedag og ønske om å øke bruken av
overtid betyr at de som allerede har jobb skal arbeide mer. Slike
forslag vil gjøre det enda vanskeligere å holde
ledigheten nede de neste 1-2 år.
Mye tyder på at Norge er på vei
inn i en ny lavkonjunktur. Internasjonal nedgangskonjunktur og høyere rentenivå gjør
at ledigheten kan komme til å øke neste år.
Dersom den finanspolitiske innstrammingen ikke lykkes i å bringe
renta ned vil innstrammingene komme på toppen av et høyere
rentenivå. Da kan etterspørselssiden i økonomien
bli så redusert at ledigheten igjen øker. Regjeringen og
stortingsflertallets ønske om innstramminger på 9mrd.
kroner kan vise seg å bli en gjentakelse av feilgrepene
på slutten av 1980-tallet. Da ble det foretatt en finanspolitisk
innstramming nettopp samtidig med høyere rente og internasjonal
nedgangskonjunktur. Resultatet ble etterkrigsrekord i ledighet.
For Sosialistisk Venstreparti er det et overordnet mål å bekjempe
arbeidsledighet. Derfor legger Sosialistisk Venstreparti opp til
en mer forsiktig finanspolitisk innstramming.
«Den høye
oljeproduksjonen er Norges viktigste bidrag til miljøproblemene
i verden.»
Kåre Willoch
Oljeutvinningstempoet er ute av kontroll. Et
rekordhøyt investeringsnivå gjør faren
for, og skadevirkningene av, feilinvesteringer større.
Bare på Kårstø ligger det an til at overskridelsene
vil koste oss like mye som det vi bruker på å drive
Universitetet i Oslo, Trondheim og Tromsø i ett år.
Sosialistisk Venstreparti ønsker et lavere investeringsnivå.
Mindre bør investeres i Nordsjøen, mer bør
investeres i utdanning og alternativ energi. Dette vil også medføre
at oljeinvesteringene dras ut i tid og til mer stabilt aktivitetsnivå for
næringer knyttet til oljeinvesteringene.
Petroleumssektoren er en sektor av norsk økonomi som
er overopphetet. Oljeinvesteringene ligger an til å vokse
med 13,5pst. i år. Når det i statsbudsjettet for
et halvt år siden ble lagt opp til at investeringene bare skulle
vokse med 1,3pst. i år forteller det om et investeringsnivå ute
av kontroll. Ingen annen samfunnssektor hadde fått lov
til å drive opp investeringsnivået med påfølgende
budsjettoverskridelser på enkeltprosjekter i milliardklassen.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti allerede
neste år kutte i statlige petroleumsinvesteringer. Alle
investeringsprosjekter som er under vurdering, men ikke inngått
kontrakter om foreslås skjøvet ut i tid. Det kuttes
i leteboring og feltutvikling. Høy aktivitet her driver fram
nye funn og nye investeringer i et uforsvarlig raskt tempo. Til
sist må det kuttes ytterligere i oljeproduksjonen. Et kutt
på enda 100000 fat pr. dag, helst i forståelse
med OPEC, ville gitt et solid bidrag til nedkjøling av
norsk økonomi, høyere oljepris og mindre bruk
av olje.
På kort sikt vil redusert investeringsnivå og
utvinningstempo bidra til å dempe presset i norsk økonomi. På litt
lengre sikt kan vi oppnå en trippelgevinst. Den første
gevinsten er økologisk. Norge er en så stor eksportør
av olje at redusert produksjon vil gi høyere oljepris.
Høyere oljepris gir mindre bruk av olje og dermed lavere
CO2-utslipp. Den andre gevinsten er økonomisk.
Høyere oljepris gir økte inntekter pr. investert krone.
Den tredje gevinsten er strukturell. Et lavere aktivitetsnivå i
Nordsjøen vil frigjøre ressurser som vi heller
kan bruke til økt satsing på utdanning og alternativ
energi og annen verdiskapning i Fastlands-Norge.
Norge var en viktig energinasjon i fortida.
Da var vannkraft viktigst. Norge er en viktig energinasjon i dag,
med olje og gass som de viktigste energiformer. Skal Norge fortsatt
være en viktig energinasjon i framtida må vi investere
langt mer enn i dag i det som fortsatt kalles alternativ energi,
men som er framtidas energiformer fordi de er fornybare. Det gjelder
blant annet vind- sol- og bølgekraft.
I dette budsjettet foreslår Sosialistisk
Venstreparti å redusere oljeavhengigheten ved:
– Stopp
i alle investeringer som det ennå ikke er inngått
kontrakter om.
– Kutt i leteboring.
– Økt avskrivningstid
for oljeinvestering for å stimulere oljeselskapene til å utsette
investeringer.
– 10 pst. kutt i oljeutvinning.
For å styrke annet næringsliv
foreslår Sosialistisk Venstreparti:
– Redusert
arbeidsgiveravgift.
– Å gå imot økt
arbeidsgiveransvar for sykepenger.
– Økt verftsstøtte.
– Kjempesatsing på alternativ
energi og energiøkonomisering.
– Økt satsing på forskning.
– Økte IT-investeringer
i skolen.
– Stimulering av bygg- og anleggsvirksomhet,
ved igangsetting av nye offentlige oppdrag og gå imot konjunkturavgiften.
– Satsing på skole- og
utdanningssystemet.
– Økt risikoeksponering
i SND.
Siden 1990 har det offentliges andel av samfunns-økonomien
sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5pst. til
44,7pst. i 1997. Offentlig sektor vil si alle offentlige utgifter
inkludert overføringer til private og netto kapitalutgifter.
Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6pst. i Vest-Europa
og hele 62,3pst. i Sverige i 1997. Disse tallene bekrefter det inntrykk
mange har; at mange har fått tjukkere lommebøker
samtidig som kommunale tjenester går på sparebluss,
at offentlige skoler og sykehus forfaller mens private kjøpesentre
og administrasjonsbygg holdes i tipp-topp stand.
Kontantstøtteordningen gir ikke først
og fremst foreldre større valgfrihet til å være
hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger
barnehageplass med kontantstøtte. Sosialistisk Venstreparti mener
man må gjøre mer for å bidra til å gjøre
barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved
at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetalingen som
kreves. Barnehager skal være tilgjengelig for barn uten
at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en sterk økonomisk
byrde.
Mange barnehager har lagt ned barnehageplasser
i 1998 og det er stagnasjon i bygging av nye barnehager. Private
barnehager står i fare for å måtte stenge
på grunn av innføringen av kontantstøtteordningen.
Med den progresjon i barnehageutbyggingen man
nå har og kommunenes tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse
av nye prosjekter vil man ikke nå målsettingen
om full barnehageutbygging innen år 2000.
Sosialistisk Venstreparti mener det må en
betydelig styrking til med større mulighet til fleksible
oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre
kan redusere sin egen arbeidstid:
– Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor at driftstilskuddet økes
med til sammen 554mill. kroner for å øke utbyggingen
av barnehageplasser med minst 3000 for at oppholdsbetalingen skal
kunne reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i
barnehagene.
– Sosialistisk Venstreparti foreslår
også å gi fedre egne permisjonsrettigheter med
en kostnad på 45mill. kroner.
Grunnskolen har sakket akterut når
det gjelder tilføring av ressurser. Dette har ført
til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud.
Det er et stort paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg
- bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for
de som jobber i dem - mens mange skoler, spesielt ungdomsskoler,
er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og
kritikkverdige arbeidsforhold for de som jobber der. Statlige forskrifter
forplikter kommunene til å sørge for forsvarlig inneklima
i skolene innen 1998. Kommunene har ikke mulighet til å nå dette
viktige målet alene. Sosialistisk Venstreparti har tidligere
tatt til ordet for at det er nødvendig med omfattende
statlig medansvar. Tidligere undersøkelser viser at vel
50pst. av konsentrasjons- og hodepineplager kan føres tilbake
til inneklima/teknisk arbeidsmiljø. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor å øke Kommunalbankens
ramme med 1mrd. kroner, øremerket investeringer i inneklima
og opprustning av uteareal på skolene. Sosialistisk Venstreparti
legger opp til å kompensere for kommunenes utgifter til
renter og avdrag gjennom en egen refusjonsordning.
Sosialistisk Venstreparti mener at et av de
aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke
elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt
elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen.
Sosialistisk Venstrepartis målsetning er på sikt
et elevtak på 20. Vi bør begynne å ta
de første skrittene nå. For budsjettåret 1999
vil Sosialistisk Venstreparti bevilge 295mill. kroner til å bl.a.
senke elevtallet i klassene fra 30 til 28.
Sosialistisk Venstreparti vil bedre lærernes
arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn
verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist
læreren som er viktigst. Sosialistisk Venstreparti vil
på sikt gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning.
Vi bevilger derfor 635mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet
for 1998.
Kjennskap og bruk av informasjonsteknologi vil være
helt sentralt framover. Elevene må derfor gjennom utdanningssystemet
bli vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til
det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Alle elever må ha
tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes
til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal være
med å finansiere dette, derfor trengs det økte bevilgninger
på området. Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningen
til IT-utstyr med 190mill. kroner.
Barnevernet har sterkt behov for en styrking,
både ressurs- og personellmessig, for å kunne
drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både
på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede
har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste.
Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene,
sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og
personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er
hjelpetrengende og må aldri falle mellom to stoler grunnet
ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette
tiltak.
Det bevilges 30mill. kroner ekstra til tiltak
i barne- og ungdomsvernet.
Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene
er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere
på bredt plan og skaper viktige aktivitetstilbud for barn
og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres
til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet,
og med det få større innflytelse må vi
også satse på organisasjonene hvor ungdom er aktive
og bruker av fritiden sin.
Det bevilges 7mill. kroner til tilskudd til
barne- og ungdomsorganisasjonene.
Fritidsaktiviteter og kultur er av stor viktighet
for barn og ungdoms trivsel. Allaktivitetshus gir en slik muligheten
og kan også bidra til å minske vold, mobbing og
rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom får ta
del i og selv bidra til.
I de større bysamfunnene har det vært
påpekt viktigheten av å styrke tiltak for barn
og unge.
Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør
ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av egne
ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette
kan også føre til en styrking i samarbeid mellom
barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og
annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, samt andre rettet mot barn
og unge i de større byene er det viktig å styrke
ytterligere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta
på alvor den vold og de problemer vi ser, særlig
tydelig i de større bysamfunnene, og det må en
større satsing til enn det man til nå har hatt.
All erfaring viser at godt forebyggende arbeid virker og ressursene
må gis.
Det bevilges 6mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i
større bysamfunn.
Med en økt satsning på psykiatrien
som en konsekvens av St.meld. nr. 25 (1996-97) om psykiatrien er det
viktig å satse på barne- og ungdomspsykiatrien.
Hver femte legestilling står ubesatt
og i større byer står det fremdeles til enhver
tid 50 til 100 barn i institusjonskø. 50000 barn under
18 år er i dag alvorlig syke og trenger spesialistbehandling.
I distriktene er det mange steder mangel på kvalifisert
personell.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke
arbeidet spesielt i forhold til barn og unge og generelt i forhold til
tilskudd til fylke og kommune.
For mange i videregående skole beløper
utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til
4000 - 5000 kroner i året. Den økonomiske belastningen
blir stor for mange familier. Gjennomføring av Reform 94
har gitt alle 16 - 19-åringer en lovfestet rett til videregående utdanning.
Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte
seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi
og inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bevilge 310mill.
kroner til å trappe opp en utlånsordning av skolebøker,
eventuelt bokstipend, for elever i den videregående skole.
Ungdom er i stor grad tapere på boligmarkedet.
Leie-prisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Noen
av de viktigste utviklingstrekkene i dagens leiemarked er:
– Det er
altfor få utleieboliger i de store utdanningsbyene.
– Ungdom bor lengre hjemme enn
tidligere.
– Husholdninger med lave inntekter
taper på boligmarkedet. De har små boliger og
høye utgifter i forhold til inntekten.
– Når en stigende andel
av inntekten til lavtlønnsgrupper blir bundet opp i bolig,
er konsekvensen skjevere fordeling.
Sosialistisk Venstreparti vil senke terskelen
for å komme inn på boligmarkedet, først
og fremst for ungdom, gjennom tiltak i dette budsjettet. Sosialistisk
Venstreparti foreslår som strakstiltak:
– Det bevilges
98mill. kroner til boligtiltak for ungdom. Tilskuddsprosenten til
utleieboliger økes fra 30 til 40 pst.
– Husbankens rammer utvides med
1mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
– Det bygges 1000 nye studentboliger neste år.
Norges viktigste ressurs er den menneskelige
kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt av oss. Verdien
av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen.
Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens
formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning.
Det er et betydelig behov for studentboliger blant studenter.
Antallet søkere til studentboliger har økt kraftig
den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Sosialistisk
Venstreparti vil øke den statlige andelen av bevilgningene
med 100mill. kroner slik at det kan bygges 1000 studentboliger
neste år.
Stortingsflertallet har vedtatt markedsstyrt
rente. Da vedtaket ble gjort i fjor høst var vi inne i
en periode hvor det generelle rentenivået var svært
lavt. I dag har vi et høyt rentenivå, og dette
rammer folk med studielån dobbelt. Utdanning er en ressurs
og samfunnet trenger utdannede mennesker. Derfor må også betingelsene
være til stede for at flest mulig skal få mulighet til å ta
høyere utdanning. Sosialistisk Venstrepartis mål er
en politisk styrt rente. Et steg på denne veien er å sette
et tak på studierenta på. Sosialistisk Venstreparti vil
derfor fryse studielånsrenta på 4,8 pst.
Hovedtall på skole
og utdanning | (Endring i forhold til
Regjeringens forslag) |
Inneklima/opprustning
av utearealer | 1 mrd. kroner |
Senking av elevtall i klassene
| 295 mill. kroner |
Etterutdanning av lærere
| 635 mill. kroner |
IT-utvikling | 190 mill. kroner |
Skolefritidsordning | 15 mill. kroner |
Språklige minoriteter
| 30 mill. kroner |
Leirskoleopphold | 100 mill. kroner |
Musikk-/kulturskoler
| 7 mill. kroner |
Tilskudd til teknisk utstyr
videregående skole | 100 mill. kroner |
Gratis skolebøker/bokstipend
i videregående skole | 310 mill. kroner |
Driftsutgifter - universitetene | 100 mill. kroner |
Studentboliger | 100 mill. kroner |
Nytt bygg Nesna høgskole | 10 mill. kroner |
IT-bygg, Universitetet i
Oslo | 10 mill. kroner |
Idrettsbygg, Universitetet i
Tromsø | 5 mill. kroner |
Renten ned til 4,8 pst.
| 1160 mill. kroner |
Tilretteleggingstiltak,
studier i utlandet | 10 mill. kroner |
Stipendandel opp fra 30
til 32 pst. | 85 mill. kroner |
Sosialistisk Venstreparti ønsker å satse
på framtidas energiformer. Dert er et stort potensiale
for energiøkonomisering og energiteknologi i Norge. Sentrumsregjeringens økninger
på områdene ny, ren energi og energiøkonomisering
er derfor gledelige, men utilstrekkelige. Sosialistisk Venstreparti
foreslår i dette budsjettet konkrete satsninger på enøk
og vil i tillegg ha et eget forskningsprogram for å fremme
forskning og utvikling av alternative, fornybare energikilder og teknologi.
Sosialistisk Venstreparti mener mange av de
store problemene NSB har slitt med skyldes et stort etterslep av
manglende investeringer i kjørevei og materiell over mange år.
Det foreslås derfor i dette budsjettet å trappe opp
investeringstempoet i jernbanen kraftig slik at denne kan framstå som
et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel. Et vel fungerende
kollektivtilbud i, og rundt, storbyene er en forutsetning for å redusere luftforurensingen
som gir mange barn astma- og allergiproblemer. Sosialistisk Venstreparti
ser også sikring og utbedring av skoleveier som en helt
sentral og prioritert oppgave. Sosialistisk Venstreparti foreslår
bl.a. at:
– Det opprettes
et eget forskningsprogram for fornybar energi på 300mill.
kroner i tilskudd og 1mrd. kroner i lån.
– ENØK-investeringer
i bygg bevilges med 123mill. kroner.
– Det bevilges 45mill. kroner
til kommunale avløpstiltak
– Investeringene i jernbanen trappes
kraftig opp. Det bevilges 650mill. kroner.
– På veisektoren prioriteres
sikring av skoleveier.
Sosialistisk Venstreparti satser på kollektivtrafikk:
– Vi går
mot inndragning av overføring til kollektivtransport vedr.
anbud med 54mill. kroner.
– Vi gir refusjon for autodieselavgifta
for ekspressbusser med 15 mill. kroner.
– Vi øker ulike kollektivtiltak
med 100 mill. kroner.
– Vi øker drift og vedlikehold
av jernbanen med 100 mill. kroner.
– Vi øker investeringene
i jernbanelinjene med 650 mill. kroner, derav 250 mill. kroner til
krengetogtiltak.
Forslaget fra sentrumsregjeringen inneholder
et lyspunkt når det gjelder satsning på enøk,
men på mange områder er det fortsatt et «etter-snar»-budsjett.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å leve etter «føre-var»-prinsippet
når det gjelder miljøpolitikken. Derfor ønsker Sosialistisk
Venstreparti en økt satsning på miljøbyer og
andre prosjekter innunder Lokal Agenda 21. Sosialistisk Venstreparti ønsker
også å satse mer på internasjonale miljøtiltak,
opprydningstiltak og miljøforsk-ning.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å utnytte
det potensialet Norge har når det gjelder energiøkonomisering og fornybar
energi. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som
en følge av verdens energiforbruk, er det nødt
til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over
til fornybare energikilder. I et klima-perspektiv er det
mest interessante hvor raskt en slik overgang til fornybar energi
må komme for å unngå uopprettelige skader
på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde
en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig
av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet
til å vise vei på dette området.
I dette budsjettet foreslår Sosialistisk
Venstreparti å opprette et nasjonalt forskningsprogram
for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området
i et felles organ. Det bevilges 300 mill. kroner som tilskudd og
1 mrd. kroner i lån til dette forskningsprogrammet i 1999.
Sosialistisk Venstreparti har gjennom flere år
foreslått å øke tilskuddene til konkrete
enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme,
og kostnadene er spart inn etter ganske får år.
Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange
privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor
er det nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak
faktisk skal bli gjennomført. Sosialistisk Venstreparti
går inn for å sette av 123 mill. kroner til finansiering
av konkrete ENØK-tiltak i boliger, næringsliv
og offentlige bygg.
For å stimulere til redusert CO2-utslipp vil Sosialistisk Venstreparti øke
CO2-avgiften med 30 øre. Samtidig
vil Sosialistisk Venstreparti redusere årsavgiften på bil,
særlig i de deler av landet hvor kollektivtrafikken er
dårligst bygd ut.
I sentrumsregjeringens budsjettforslag er det
foreslått å bevilge 380
mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er lagt opp som
et lånefond. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
utlånsrammene med 220 mill. kroner. Søknader til
klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp
gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført
til forskningsprogrammet som er beskrevet ovenfor.
Sentrumsregjeringen har kuttet kapitalen i fondet med
220 mill. kroner fra i fjor. Sosialistisk Venstreparti ønsker
et Miljøfond på det nivå som ble vedtatt
i fjor høst - 600 mill. kroner.
Miljøpolitikk skapes i stor grad lokalt.
Når det gjelder prosjekter innunder Lokal Agenda 21 ønsker
Sosialistisk Venstreparti at staten bidrar i større grad.
Dette fordi den stramme kommuneøkonomien ikke vil gjøre kommunene i
stand til å betale egenandeler på miljøprosjekter,
slik regjeringen legger opp til. Det er viktig at miljø ikke
bare er en nasjonal sak, men et område som alle prioriterer.
Sosialistisk Venstrepartis
hovedtall på miljø- og energisektoren
(Endring i forhold til
Regjeringens forslag)
| Mill.
kr. |
Tilskudd til organisasjoner
| 20 |
Kalking | 30 |
Miljøvernforskning | 25 |
Statens naturoppsyn | 10 |
Diverse friluftstiltak
og barskogvern | 28 |
Kommunale avløpstiltak
| 100 |
Oppryddingstiltak, SFT
| 30 |
Kulturminner | 40 |
Akutt forurensing | 16 |
Miljøbyer | 30 |
Internasjonalt arbeid | 75 |
Opprustning av ledningsnettet
| 45 |
Enøk i bygg | 123 |
Forskningsprogram for fornybar
energi | 300 |
At forskjellene i Norge har blitt større
de siste 10 årene har etter hvert blitt godt dokumentert.
Sentrumspartiene brukte store ord om hvordan de skulle snu denne
utviklingen. Etter ett år kan vi konstatere at lite har
skjedd. Tvert imot går Regjeringens mange forslag om økte
egenandeler i stikk motsatt retning. Sentrumspartiene viderefører
utviklingen med økt vekt på skatt på sykdom
og mindre vekt på skatt etter evne.
Regjeringen legger opp til å følge
opp sine løfter om å utjevne forskjellen mellom
skatt på lønnsinntekter og skatt på kapitalinntekter.
Det er positivt og har Sosialistisk Venstrepartis støtte.
Sosialistisk Venstreparti er for lavere skatt på lave
og middels lønnsinntekter. Den kraftige økningen
vi har sett i utbetalt aksjeutbytte er en svært viktig
kilde til skjev fordeling. Utbytte mottas som kjent skattefritt
på mottakers hånd.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
derfor i dette budsjettet å fjerne nullskatten for mottakere
av aksjeutbytte.
Virkninger av Sosialistisk
Venstrepartis forslag til endring i toppskatt, skatt på alminnelig
inntekt og økt
minstefradrag
Tabell 1: Husholdning med
en enslig lønnstaker
Lønn | Endring
i forhold til Regjeringen | Virkning
av økt skatt på aksjeutbytte1) |
150 000 | - 1 740 | 0 |
175 000 | - 943 | 0 |
200 000 | - 261 | 0 |
300 000 | - 261 | 580 |
400 000 | - 261 | 2 320 |
500 000 | 1 139 | 7 250 |
750 000 | 8 139 | 40 600 |
1 000 000 | 15 139 | 116 000 |
1) Skattevirkningen
av å innføre 29% skatt på aksjeutbytte
er tilordnet eierne på ulike inntektstrinn, skjønnsmessig
basert på den
faktiske fordelingen av aksjeutbytter iht. selvangivelsesstatistikken
for 1996. Kilde: Finansdepartementet.
13 284 skattebetalere hadde en inntekt på mer
enn 1mill. kroner i fjor, 31pst. flere enn i 1996.
– Støtte
til Regjeringens økning i alminnelig skattesats med 29
pst. og endringer i toppskatten, men med større skattelette
for lave og middels inntekter, høyere for høye
inntekter.
– Økte minstefradrag med
fradragssats på 25 pst. og med øvre maksimumsgrense
på 40000 kroner
– Nytt 2. trinn i toppskatten på 16
pst. av inntekt over 400 000/450 000 i henholdsvis skatteklasse
1 og 2.
– 29 pst. skatt på aksjeutbytte
på mottakers hånd.
Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen
er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte
på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen
tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet
millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen
i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste
blir rikere.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
følgende endringer i skatteopplegget for personer med høy
formue, høye næringsinntekter og rederier:
– Fjerning
av aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og
aksjer notert på SMB-lista som setter verdien av disse
aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre fordelingen,
likestille forskjellige typer sparing og ha en budsjettvirkning
på 820 mill neste år.
– Oppheve 80 pst.-regelen som
i dag gir betydelig skattelette til de som har store formuer. Budsjettvirkning
neste år er 100 mill. kroner.
– Delingsmodellen gir i dag næringsdrivende
og aktive eiere med høye inntekter en lempeligere beskatning
enn lønnstakere. Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kapitalavkastningsraten i delingsmodellen med 1 pst., samt fjerne
alle tak i delingsmodellen. Disse forslagene har en budsjettvirkning
for neste år på 540mill. kroner.
– Sosialistisk Venstreparti vil
innføre ordinær selskapsskatt for rederiene. For
neste år gir det 500 mill. kroner i budsjettvirkning. Innføres
ordinær selskapsskatt vil Sosialistisk Venstreparti gå imot Regjeringens
småjusteringer i rederskatten, for eksempel økt
tonnasjeavgift.
Sosialistisk Venstreparti går imot
Regjeringens forslag om å trappe ned arbeidsmarkedstiltakene.
Usikkerheten rundt utviklingen i arbeidsledigheten og et fortsatt
sterkt behov for tiltaksplasser overfor langtidsledige gjør
at Sosialistisk Venstreparti satser totalt 412 mill. kroner mer
på arbeidsmarkedstiltak enn Regjeringen. Tiltak og formidling
må holdes oppe, og ekstra oppmerksomhet og ressurser må settes
inn overfor yrkeshemmede og folk med minoritetsbakgrunn.
Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste
områdene som angår folks hverdag: Skole, barnehage,
helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse
tjenesten er avgjørende for folks levekår og er
en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.
Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti
vil prioritere høyt. Det er helt uforståelig og
uakseptabelt at et rikt land som Norge i det hele tatt diskuterer
forslag som betyr nedlagte skoler og stengte barnehager og sjukehjem.
De siste års statsbudsjett har betydd
kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større
gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett
for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd.
kroner, og tar ikke hensyn til at kommunesektoren drar med seg underskudd
fra 1998 inn i 1999. Fra kommune etter kommune kommer melding om
store kutt, nedlegging av skoler og omsorgstilbud og oppsigelser
av ansatte. Forskjellen mellom folk og kommuner øker. Og
ikke minst øker forskjellen mellom den standard innbyggerne
finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger,
og den standard som forventes i næringslivet og i private
hjem.
Situasjonen er dramatisk og vil bety et sterkt
redusert tilbud til befolkningen og økt arbeidsledighet.
I tillegg vil det bety økte kommunale avgifter og egenandeler på barnehager,
skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.
Regjeringen har ikke kompensert for underbudsjettering
i 1998, og har unnlatt å finansiere følgende
områder i budsjettet for 1999:
– Lønnsoppgjøret
som langt overstiger beregnede utgifter i kommuneøkonomiproposisjonen.
Lønnsøkningen er nødvendig og riktig
for å kunne gjennomføre reformer og satsing i
skole, omsorg og helse. Et lønnsoppgjør for ansatte
i offentlig sektor må være godt nok til å rekruttere
og beholde ansatte i et stramt arbeidsmarked og er et signal på hvordan samfunnet
verdsetter de jobbene som utføres. Et dårligere
lønnsoppgjør i offentlig sektor enn i privat sektor
ville være urettferdig og uhensiktsmessig. Det påligger
Stortinget og Regjeringen å ta overordnede hensyn til lønns-
og arbeidsgiverpolitikken når rammene for kommune-sektorene
bestemmes.
– Utgiftene til pensjonsavsetninger øker
forholdsmessig mer enn økningen i lønnskostnader
for øvrig.
– Økt rentenivå fører
til økte renteutgifter.
– Regjeringen forslår å øke
arbeidsgiverperioden fra to uker og to dager, til tre uker. Dette
betyr økte utgifter for kommunene.
– Manglende prisjustering av øremerkede
tilskudd og økt bruk av øremerkede midler betyr
at krav til kommunenes medfinansiering øker.
– Regjeringen viderefører
det årvisse kuttet på 54 mill. kroner i kollektivtrafikken
i fylkeskommunene begrunnet i innsparing ved bruk av anbud. I tillegg
kompenseres ikke autodieselavgift for tilskuddsberettigede bussruter
fullt ut.
Omleggingene i inntektssystemet for kommunene (Rattsø I og
II) og de vedtatte kompensasjonsordningene har ført til
at mange kommuner får uventede utslag i sin inntekter.
Spesielt ser det ut til at kommuner med svake inntekter kommer dårlig
ut. I mange kommuner virker inntektssystemet slik at inntektene
flytter, mens utgiftene forblir like store. Omfordelingen fra kommuner med
høye inntekter til lavinntektskommuner må økes for å unngå store
ulikheter kommunene imellom.
Omleggingen i tråd med Rattsøutvalgets andre
delinnstilling, med bortfall av kommunal selskapsskatt, fører
også til at noen minsteinntektskommuner, som før
har hatt store inntekter fra annen selskapskatt enn kraftverk, har
fått store overgangsproblemer.
Sosialistisk Venstreparti øker overføringene
til kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd. kroner gjennom inntektssystemet,
og i tillegg med om lag 3,0 mrd. kroner gjennom øremerkede
tilskudd. I tillegg reduseres sektorens kostnader med i størrelsesorden 700mill.
kroner gjennom redusert arbeidsgiveravgift (ca. 500mill. kroner)
og ikke utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen (ca.
200mill. kroner).
Rammetilskuddet/utgiftsutjamninga økes
i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett med 4,0 mrd. kroner,
fordelt med 1,25mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,75mrd. kroner
til kommunene. I tillegg økes skjønnspotten med
0,5 mrd. kroner i 1999 for å muliggjøre bruk av økt
skjønn for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner
som kommer særlig dårlig ut av den turbulente økonomiske
situasjonen kommunesektoren er i ved inngangen til 1999.
Sosialistisk Venstreparti går imot økninger
i egenandeler i kommunesektoren.
Sosialistisk Venstreparti går inn for
en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og evne
til å gi gode tjenester til befolkningen, og viser til
omtale under de enkelte rammeområder. De viktigste
forslagene er:
– | 0,5 prosentpoeng kutt i arbeidsgiveravgift | 500 mill. kroner |
– | Mot utvidelse av
arbeidsgiverperioden | 190 mill. kroner |
– | Psykisk helse (voksne og
barn) | 200 mill. kroner |
– | Rusforebyggende arbeid | 50 mill. kroner |
– | Inneklimatiltak/opprusting
av uteareal, skole | 1000 mill. kroner |
– | Senking av elevtall i klassene
| 259 mill. kroner |
– | Etterutdanning av lærere | 635 mill. kroner |
– | Skolefritidsordningen | 15 mill. kroner |
– | Leirskoleopphold | 100 mill. kroner |
– | Tilskudd til teknisk utstyr
i videregående skole | 100 mill. kroner |
– | Barnehager | 554 mill. kroner |
Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede
tilskudd, samtidig som det gis rom for å utnytte øremerkede
tilskudd og unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig
gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjamning,
en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som
ligger inne i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Nedenfor følger eksempler fra noen
utvalgte kommuner og fylker på virkningene av Sosialistisk
Venstrepartis opplegg for kommunesektorens frie inntekter:
(Fylkes)kommune | Innbyggere | Regjeringen | SV | Differanse | Pr. innbygger |
Oslo (fylke +
kom) | 499 693 | 3 016 826 | 3 434 632 | + 417 806 | + 836 |
Hordaland | 428 823 | 1 566 314 | 1 687 949 | + 121 635 | + 284 |
Troms | 150 288 | 1 079 384 | 1 126 116 | + 46 732 | + 311 |
Hurdal | 2 611 | 33 393 | 35 220 | + 1 827 | + 700 |
Åmot | 4 449 | 57 797 | 61 020 | + 3 223 | + 725 |
Sauda | 5 155 | 43 844 | 47 171 | + 3 327 | + 645 |
Bjugn | 4 735 | 56 748 | 59 935 | + 3 187 | + 673 |
Bjarkøy | 604 | 19 716 | 20 334 | + 618 | + 1 023 |
Forklaring på kolonnene:
Innb.: Innbyggertall per 1/1-98, alle
beregninger i inntektssystemet gjøres på grunnlag
av dette tallet
Regj.: Regjeringens forslag til rammetilskudd i
1999 (i 1000 kroner)
Sosialistisk Venstreparti: Sosialistisk Venstrepartis
forslag til rammetilskudd i 1999 (i 1000 kroner)
Diff. Økning i Sosialistisk Venstrepartis
forslag i f.t Regjeringens forslag (i 1000 kroner)
Pr. innb.: Økningen i f.t Regjeringens
forslag, fordelt per innbygger
I statsbudsjettet for 1999 ser vi begynnelsen
på oppfølgingen av en rekke av de store reformene
Stortinget har vedtatt de siste årene på helse-
og sosialsektoren. Det gjelder, eldre, psykiatri, narkotikaforebygging, kreftplan og
sykehussatsing. Slik satsning må følges opp med
bevilgninger som gjør at reformene lar seg konkret gjennomføre.
Stortinget vedtok i 1998 en utbygging av mammografiscreeningstilbudet
til omfatte alle landets fylker. Sosialistisk Venstreparti ønsker,
i tråd med vedtak i Stortinget, at denne utbyggingen skal
skje så raskt som mulig, og ønsker en økning
i utbyggingstakten slik at 5 nye fylker i stedet for kun 2 fylker
får tilrettelagt tilbud i 1999. De siste fem fylkene forutsettes
tatt i år 2000.
Dette er et av de satsningsområdene
innen helsevesenet Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres
en enda større innsats enn det nå legges opp til.
Det vises til ytterligere begrunnelse i kapittelet om barn og unge, hvor
dette er lagt inn.
Det er viktig å gi unge voksne, som
allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres
etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor
settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere
rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb/skoletilbud og
annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet.
Dette er helt i tråd med videreføringen av St.meld.
nr. 16 (1996-97) om narkotikapolitikken i Norge, hvor det ble påpekt
at dette er et område det må satses ytterligere
på.
Forebyggende arbeid i forhold til hiv/aids
har til nå vært drevet meget vellykket i Norge.
Tidligere fikk ungdom informasjon om hiv/aids via store,
landsomfattende kampanjer og informasjon ut til skolene. Nå er dette
arbeidet i all hovedsak overlatt til de organisasjoner som driver
forebyggende arbeid. Informasjon i skolen er meget tilfeldig, og
for å styrke dette må man nå også snu
trenden med å tro at epidemien er over. Vi har fått
bedre medisiner som gjør at mange lever lengre, men viruset
er der fremdeles og må tas på alvor.
Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom – de såkalte
egenandelene – økt, og grunnlaget er utvidet. Egenbetalingssystemet
og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov
for å bli skjermet fra denne økonomiske byrden.
I Sentrumregjeringens budsjett legges det igjen opp til å øke
egenbetalingene, samt også å innføre
nye.
Sosialistisk Venstreparti går mot følgende
forslag til økte egenandeler:
– Økt
egenbetaling ved korttidsopphold i institusjon
– Referanseprissystemet for legemidler
– Økt egenbetaling på legemidler
– Økt egenbetaling på sykepleieartikler
– Økt egenbetaling på ortopediske
hjelpemidler
– Økt utgiftstak på egenandeler
Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke
en utvidelse av arbeidsgiverperioden ved sykdom og en slik utvidelse kan
medføre at personer med et økt sykefravær
får vanskeligere tilgang til arbeidsmarkedet. Forslaget
kan også dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven,
gjennom en forsterket utstøtning av fra arbeidslivet for
særlig utsatte grupper.
En endring i inntektsgrunnlaget for rett til
sykepenger fra H G til 1 H G vil spesielt ramme kvinner i lavtlønnsyrker
og innen pleie og omsorg, og vil bidra til å øke
forskjellene istedenfor å utjamne dem.
I meldingen om nord-sør politikk var
det en enighet om at Norge skal nå FNs målsetning
om å gi 1 pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk
Venstreparti legger derfor fram en 4-årsplan hvor bistandsmidler økes
med i overkant av 350 mill. kroner hvert år for å nå denne målsettingen.
Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne
bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk
Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere
støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte
all støtte til blandede kreditter.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig
at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det
gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner.
Sosialistisk Venstreparti øker derfor den direkte støtten
til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til sentrumregjeringens
opplegg.
Sentrumsregjeringen har kuttet drastisk i støtten
til Øst-Europa. Denne støtten legger Sosialistisk
Venstreparti stor vekt på, og øker derfor postene
med til sammen 150 mill. kroner. De to overordnede utfordringer
for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og
miljø. Demokratiseringsprosessene går framover, men
det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge
holder et høyt nivå på sin støtte.
Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er
uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene
sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt
miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen
er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.
Norge står i dag ikke overforen militær trussel. Fiendebildet
er endret og Norges og Europas sikkerhet blir i økende
grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial
og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa og økt skille
mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser
at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk
samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av
kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk
krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står overfor
kan ikke bare møtes med militære midler.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
forsvarsbudsjettet betydelig. Først og fremst gjennom kutt
i store nyanskaffelser. Sosialistisk Venstreparti går inn for
et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse
i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk
Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å endrestrategien for invasjonsforsvar i en
landsdel og å redusere investeringer i tungt høyteknologisk
materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar
basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.
Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli
redusert på følgende felt: Avtaler som knytter
Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette
innebærer at det ikke bevilges midler til forhånds-lagring,
reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår
Sosialistisk Venstreparti betydelig kutt i materiell-investeringer
og nyanlegg. Sosialistisk Venstreparti foreslår også moderate
kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse
disse et lavere aktivitetsnivå.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig
at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer.
På denne bakgrunn ser Sosialistisk Venstreparti behov for å øke
enkelte av Forsvarsbudsjettets poster, som overføringer
til mineryddingsfartøy og Kystvakten.
Alle tall er oppgitt i
millioner kroner
Hovedtall Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett
Utgifter
| Reduserte utgifter | Økte utgifter |
Utenriksdepartementet | 605,2 | 774,3 |
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet | 290 | 2 062 |
Kulturdepartementet | | 223 |
Justisdepartementet | 7 | 177 |
Kommunal- og regionaldepartementet
| | 4 650 |
Sosial- og helsedepartementet
| | 316,4 |
Barne- og familiedepartementet
| 2829,3 | 1 287,3 |
Nærings- og handelsdepartementet | 6,3 | 160 |
Fiskeridepartementet | | 20 |
Landbruksdepartementet | | 40 |
Samferdselsdepartementet
| 100 | 1 051,3 |
Miljøverndepartementet | | 435,6 |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
| | 412 |
Forsvarsdepartementet | 2 982,8 | 101 |
Olje- og energidepartementet
| | 474 |
Statsbankene | | 1 275 |
Petroleumsvirksomhet | 680 | 0 |
Folketrygden | 220 | 2 055 |
Sum
reduserte/økte utgifter | 7
720,6 | 15
513,9 |
Sum netto økte
utgifter | | 7 793 |
Inntekter
| Økte inntekter | Reduserte inntekter |
Inntekter under departementene
| 1 | 792 |
Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 1 500 | |
Skatter og avgifter | 8 644 | 4 126 |
Redusert arbeidsgiveravgift | | 120 |
Sum reduserte/økte inntekter
| 10 145 | 7 038 |
Sum netto økte
inntekter | 3 107 | |
Balanse | | |
Netto økte
utgifter Netto økte inntekter Balanse i forhold til Regjeringen | 7 793 3 107 -4 686 | |
Oljefondet
Sosialistisk Venstreparti går inn for
et lavere utvinningstempo av olje. Dette representerer en alternativ formuesforvaltning
i forhold til det stortingsflertallet legger inn. I tillegg ønsker
ikke Sosialistisk Venstreparti å investere oljepenger i
utenlandske aksjer. Vi går i stedet inn for å kanalisere
midlene inn på ulike fonds som bl. a. skal fremme energiomstilling,
nasjonalt eierskap i næringslivet, kunnskap og kompetanse,
miljøvennlige transportformer. Sosialistisk Venstrepartis oljeregnskap
vil dermed bli gjort opp slik:
Sentrumsregjeringens forslag
til overskudd: | 59,3 mrd. kroner |
Sosialistisk
Venstrepartis
alternative budsjett: | - 4,7 mrd.
kroner |
Sosialistisk
Venstrepartis
overskudd: | 54,6
mrd. kroner |
Som disponeres til 10 pst.
lavere oljeutvinning (ca 8,5 mrd. kroner), og avsetninger i alternative
fonds for energiomstilling, nasjonalt eierskap, kunnskap og kompetanse,
miljøvennlige transportformer (46,1 mrd. kroner)
Sosialistisk Venstrepartis
justerte alternative budsjett og gul bok med tillegg
Profilen i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett
Tabellen nedenfor viser det vedtatte budsjettet
for 1998, Regjeringens forslag for 1999 med justeringene for tilleggsproposisjonene
og Sosialistisk Venstrepartis justerte forslag for 1999.
Vedtatt budsjett for 1998,
St.prp. nr. 1 med Tillegg 1-13 for 1999 og Sosialistisk Venstrepartis
budsjett for 1999. Alle tall i millioner kroner. Positive tall angir
inntekter, negative tall angir utgifter.
Formål | Vedtatt budsjett 1998 | Gul bok med tilleggsproposisjoner
(1999) | Sosialistisk Venstreparti (1999) |
Skatter og
avgifter for Fastlands-Norge (post 50-89) | | | |
Skatt på formue
og inntekt | 76 910 | 87 950 | 92 120 |
Arbeidsgiv.avgift og trygdeavgift | 103 020 | 112 600 | 110 602 |
Merverdiavgift og investeringsavgift | 106 100 | 115 200 | 115 200 |
Tobakksavgift | 6 927 | 7 815 | 7 285 |
Avgift på bil,
bensin m.v. | 30 690 | 29 556 | 28 626 |
Elektrisitetsavgift | 3 515 | 4 850 | 4 850 |
Avgift på mineralolje og
mineralske produkter | 1 967 | 4 853 | 6 923 |
Avgift på alkohol | 8 477 | 8 830 | 8 668 |
Tollinntekter | 2 618 | 2 206 | 2 245 |
Andre avgifter | 5 898 | 7 098 | 6 827 |
Sum skatter og
avgifter for Fastlands-Norge (post 50-89) | 346 122 | 380 958 | 383 372 |
Statens
forretningsdrift | | | |
Renter av statens kapital
| 198 | 164 | 164 |
Avskrivninger | 561 | 2 749 | 2 749 |
Avsetninger
til investeringsformål m.v. | 2 318 | 1 826 | 1 826 |
Sum statens
forretningsdrift | 3 076 | 4 739 | 4 739 |
Renter
og aksjeutbytte (postene 80-89) | | | |
Renter fra statsbankene | 7 625 | 10 921 | 10 921 |
Renter av kontantbeholdningen
og andre fordringer | 4 518 | 5 730 | 5 730 |
Andre renteinntekter | 671 | 1 085 | 1 085 |
Aksjeutbytte,
ekskl. utbytte fra Statoil | 3 200 | 3 069 | 3 071 |
Sum renter
og aksjeutbytte (postene 80-89) | 16 014 | 20 805 | 20 807 |
Andre
inntekter | | | |
Spilleoverskudd Norsk Tipping
AS | 1 243 | 1 557 | 1 557 |
Rettsgebyr | 877 | 942 | 878 |
Refusjon fra folketrygden for
sykepenger for statsansatte | 670 | 692 | 692 |
Inntekter under Folketrygden | 2 268 | 2 443 | 2 443 |
Statssykehusenes inntekter
| 1 490 | 95 | 95 |
Overføring fra
Norges Bank | 3 811 | 3 401 | 3 401 |
Tilbakeføring
av midler fra Statens banksikringsfond | 3 367 | 3 120 | 3 120 |
Andre inntekter
under departementene | 7 812 | 8 047 | 7 325 |
Sum andre
inntekter | 21 538 | 20 296 | 19 510 |
Petroleumsinntekter | | | |
Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 42 900 | 24 700 | 25 959 |
SDØE, driftsresultat
| 41 400 | 29 900 | 31 400 |
SDØE, andre inntekter
| 25 000 | 26 300 | 26 300 |
Aksjeutbytte
fra Statoil | 2 940 | 1 000 | 1 000 |
Sum petroleumsinntekter
| 112 240 | 81 900 | 84 659 |
Statsbudsjettets
inntekter (unntatt overføringer fra
petroleumsfondet og lånetransaksjoner) | 498 990 | 508 697 | 512 446 |
Driftsutgifter
(postene 1-29, unntatt 24) | | | |
Forsvaret | -15 470 | -16 052 | -15 663 |
Universiteter og høyskoler | -12 195 | -13 434 | -13 454 |
Drift av statens veger
| -5 181 | -5 420 | -5 320 |
Politi og påtalemyndigheten
| -5 035 | -5 307 | -5 407 |
Trygdeetaten og trygderetten
| -3 246 | -3 487 | -3 487 |
Rikshospitalet og Radiumhospitalet
| -2 446 | | |
Andre statssykehus | -173 | -173 | -173 |
Skatte, avgifts- og tolladministrasjon
| -3 354 | -3 553 | -3 553 |
Departementene og Statsministerens
kontor | -2 282 | -2 442 | -2 445 |
Jernbane | -2 103 | -2 271 | -2 371 |
Arbeidsmarkedsetaten | -1 556 | -1 595 | -1 605 |
Kriminalomsorg | -1 350 | -1 430 | -1 484 |
Rettsvesen og domstoler
| -949 | -1 013 | -1 013 |
Statens pensjonskasse mv
| -5 273 | -5 922 | -5 922 |
Reserveavsetning | -7 302 | -5 781 | -5 781 |
Andre driftsutgifter
| -13 901 | -15 578 | -15 855 |
Sum driftsutgifter
(postene 1-29, unntatt 24) | -81 815 | -83 458 | -83 533 |
Statens
forretningsdrift (post 24) | | | |
Luftfartsverket | 74 | 44 | 44 |
Statsbygg | 10 | 10 | 10 |
Statens kartverk | 5 | 4 | 4 |
Statens vegvesen,
produksjon | 110 | 110 | 110 |
Sum statens
forretningsdrift (post 24) | 176 | 146 | 146 |
Investeringer
(postene 30-49) | | | |
Forsvaret | -7 559 | -7 072 | -4 729 |
Riksveganlegg | -4 231 | -3 999 | -4 223 |
Statsbygg | -1 489 | -1 272 | -1 272 |
Jernbaneverket | -1 258 | -1 349 | -1 999 |
Flyplassanlegg | -798 | -648 | -648 |
Overtakelse av Fornebu | | -2 301 | -2 301 |
Nytt rikshospital | -1 200 | -514 | -514 |
Universiteter og høyskoler | -1 428 | -1 200 | -1 244 |
Andre investeringsbevilgninger
| -1 505 | -1 730 | -2 106 |
Sum investeringer
(postene 30-49) | -19 468 | -20 085 | -19 037 |
Petroleumsutgifter | | | |
SDØE, investeringer
| -24 185 | -24 900 | -24 220 |
SDØE, overføringer
til Statens Petroleumsforsikringsfond | -900 | -600 | -600 |
Andre petroleumsutgifter
| -4 | -17 | -17 |
Sum petroleumsutgifter
| -25 089 | -25 517 | -24 837 |
Overføringer
til andre statsregnskap (postene 50-59) | | | |
Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond | -1 111 | -1 297 | -1 397 |
Tilskudd til Norges forskningsråd | -2 074 | -2 142 | -2 442 |
Tilskudd til Radiumhospitalet og
Rikshospitalet | | -1 498 | -1 498 |
Regional næringsutvikling,
diverse fond | -645 | -896 | -896 |
Fond innen kultur, media,
billedkunst | -273 | -270 | -292 |
Jordbruksavtalen mv, fond | -612 | -680 | -680 |
Andre overføringer
| -1 648 | -1 697 | -1 869 |
Sum overføringer
til andre statsregnskap (postene 50-59) | -6 364 | -8 480 | -9 073 |
Overføringer
til kommunesektoren (postene 60-69) | | | |
Rammetilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | -46 684 | -50 117 | -54 617 |
Tilskudd til helsetjenester
| -13 118 | -14 129 | -14 129 |
Tilskudd til barnehager | -4 237 | -4 597 | -5 150 |
Tiltak for
funksjonshemmede | -1 278 | -1 316 | -1 354 |
Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere | -1 378 | -1 360 | -1 360 |
Tilskudd til undervisning
av språklige minoriteter | -1 031 | -1 056 | -1 086 |
Tilskudd til skolefritidsordninger
| -446 | -439 | -454 |
Grunnskolereformen | -466 | -579 | -579 |
Tiltak for eldre | -1 331 | -2 121 | -2 121 |
Tilskudd til nye omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | -1 535 | -871 | -871 |
Fastlønnsordningen
for leger og fysioterapeuter | -319 | -340 | -340 |
Tilskudd til samferdsel
| -310 | -671 | -736 |
Miljøvern i kommunene | -145 | -169 | -342 |
Tilskudd til kommunale
kulturoppgaver | -198 | -188 | -224 |
Andre tilskudd
| -3 766 | -4 545 | -5 399 |
Sum overføringer
til kommunesektoren (postene 60-69) | -76 242 | -82 499 | -88 762 |
Overføringer
til private (postene 70-79) | | | |
Folketrygden, sykepengeutbetalinger
| -16 352 | -18 010 | -18 955 |
Folketrygden, uførhet og
medisinsk rehabilitering | -31 835 | -37 519 | -37 519 |
Folketrygden, alderspensjoner
| -54 812 | -60 980 | -60 980 |
Folketrygden, øvrige
trygdeutbetalinger (forsørgertap m.m.) | -7 484 | -7 741 | -7 741 |
Folketrygdens helsedel
| -12 974 | -13 447 | -14 292 |
Dagpenger og ytelser under
yrkesmessig attføring | -11 277 | -9 844 | -9 844 |
Fødsels- og adopsjonspenger
| -6 902 | -7 460 | -7 505 |
Andre pensjoner | -1 957 | -1 870 | -1 870 |
Barnetrygd | -13 032 | -12 339 | -12 951 |
Kontantstøtte | | -2 820 | |
Jordbruksavtalen | -11 323 | -11 897 | -11 897 |
Utviklingshjelp | -9 127 | -9 026 | -9 408 |
Annen internasjonal bistand | -416 | -259 | -411 |
Utdanningsstøtte
| -7 084 | -7 154 | -8 509 |
Betaling for transport-
og posttjenester | -2 056 | -2 120 | -2 131 |
Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond
(og fylkeskommunene) | -180 | -172 | -172 |
Film- og pressestøtte | -417 | -419 | -434 |
Kulturformål | -1 516 | -1 685 | -1 826 |
Sysselsettingstiltak | -1 278 | -819 | -1 031 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | -1 892 | -1 676 | -1 866 |
Husbanken, bostøtte og
andre tilskudd | -2 383 | -2 153 | -2 285 |
Private skoler, folkehøgskoler
og høgskoler | -1 517 | -1 636 | -1 396 |
Pristilskudd | -125 | -48 | -48 |
Andre overføringer
| -8 378 | -7 726 | -8 236 |
Sum overføringer
til private (postene 70-79) | -204 316 | -218 821 | -221 307 |
Renter
(postene 80-89) | | | |
Renter innenlandsk statsgjeld | -15 571 | -17 708 | -17 708 |
Renter utenlandsk statsgjeld
| -1 406 | -399 | -399 |
Andre poster
| -5 | | |
Sum renter
(postene 80-89) | -16 982 | -18 107 | -18 107 |
Statsbudsjettets
utgifter (unntatt overføringer til
Petroleumsfondet og lånetransaksjoner) | -430
100 | -456
820 | -464
510 |
Overskudd før
overføringer til Statens petroleumsfond | 68 891 | 51 877 | 47 936 |
Brutto overføring
til Statens petroleumsfond | -87 151 | -56 383 | -59 182 |
= Oljekorrigert
overskudd | | -4 506 | -11 245 |
Overføring fra
Statens petroleumsfond | 18 260 | 4 506 | 11 245 |
= Overskudd
før lånetransaksjoner | | | |
Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde syner
til merknadene sine i denne innstillinga og til budsjettinnstillinga.
Dei endringane som Tverrpolitisk Folkevalde har signalisert under
dei ulike råmene av dei ulike kapitla og postane vil fremjast
om totalråmeframlegga våre vert vedtekne. Vert
dei endelege totalråmene ulike våre, vil Tverrpolitisk
Folkevalde måtte vurdera dei kapittel- og postframlegga
som Tverrpolitisk folkevalde har signalisert at me vil fremja på nytt,
ut ifrå høve til dei vedtekne total-råmene.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Myndighetene må bringe lederne for
hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen
i en felles komite med mandat å lage en ny solidaritetspakt
for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant
og være ferdig med sitt arbeid før neste års
lønnsoppgjør. Viktige punkter i mandatet for en
slik komite bør være:
– Utforme
et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke
forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta
på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd
kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.
– Drøfte hvordan etter-
og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan
inngå i en strategi for både økt konkurranseevne
for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for
arbeidstakerne.
– Legge strategier for hvordan
arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.
Mandat må konkret utarbeides i samarbeid
med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
Forslag 2
Under henvisning til at det er vedtatt salg
av statlige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et
slikt salg i form av økt egenkapital.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen liberalisere regelverket om
frivillig overtid.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen forberede og gjennomføre
salg av Arcus AS.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensasjonsordningen
for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik
at alle tjenester kan konkurranseutsettes.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan
investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske
land.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for
eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen
kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme
regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet
påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget
når nye reguleringer foreslås.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om endringer i sysselsettingslovens §§26 og 27
slik at loven i større grad tillater arbeidsformidling utenom det
offentlige sysselsettingsapparatet og slik at det uttrykkelig blir
tillatt å drive med utleie av arbeidskraft.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag
som åpner for delprivatisering og børsnotering
av Telenor og Statoil blant annet for å kunne tilføre
selskapene kapital til den utenlandssatsing selskapene mener er nødvendig
for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag om å omdanne Petroleumsfondet til et folketrygdfond,
og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad
kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad
kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 11
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
Ramme nr. | Ramme |
1 | Statsforvaltning | 11 819 350 000 |
2 | Familie og forbruker | 28 538 181 000 |
3 | Kultur | 1 820 477 000 |
4 | Utenriks | 11 926 208 000 |
5 | Justis | 7 737 034 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 6 036 015 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 000 |
8 | Forsvar | 23 765 078 000 |
9 | Næring | 3 254 975 000 |
10 | Fiskeri | 456 360 000 |
11 | Landbruk | 13 416 463 000 |
12 | Olje og energi | -30 194 000 000 |
13 | Miljø | 2 223 212 000 |
14 | Stortinget | 725 559 000 |
15 | Sosial og helse | 23 753 521 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 139 729 600 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 623 746 000 |
18 | Samferdsel | 15 843 280 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 50 116 818 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 221 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 7 733 344 000 |
23 | Skatter og avgifter | -403 708 975 000 |
24 | Utbytte m.v. | -5 102 542 000 |
Forslag 12
a.
Stortinget ber Regjeringen videreføre
en aktiv europapolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS-avtalen
og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter.
Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon vil
være viktig i en slik sammenheng.
Regjeringen må følge utviklingen
av ØMU nøye og i nær kontakt med Stortinget være
beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet
for å ivareta landets interesser, særlig hva angår
velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.
b.
Stortinget ber Regjeringen å legge
fram sak for Stortinget der det blir gjort nærmere rede
for utviklingen i penge- og valutapolitikken etter at ØMU er
etablert og euroen innført fra 1. januar 1999.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 13
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
Ramme nr. | Ramme: |
1 | Statsforvaltning | 11 257 963 000 |
2 | Familie og forbruker | 28 598 211 000 |
3 | Kultur | 893 968 000 |
4 | Utenriks | 4 487 730 000 |
5 | Justis | 8 031 534 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 4 229 515 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 000 |
8 | Forsvar | 24 531 078 000 |
9 | Næring | 2 217 575 000 |
10 | Fiskeri | 259 860 000 |
11 | Landbruk | 6 540 463 000 |
12 | Olje og energi | -30 180 000 000 |
13 | Miljø | 1 941 833 000 |
14 | Stortinget | 730 559 000 |
15 | Sosial og helse | 27 416 763 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 136 638 400 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 23 912 783 500 |
18 | Samferdsel | 16 287 780 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 43 426 818 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 731 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -227 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 7 815 710 000 |
23 | Skatter og avgifter | -383 184 975 000 |
24 | Utbytte m.v. | -4 964 542 000 |
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om en avviklingsplan for SND.
Forslag fra Høyre:
Forslag 15
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
Ramme nr. | Ramme |
1 | Statsforvaltning | 11 750 450 000 |
2 | Familie og forbruker | 28 406 181 000 |
3 | Kultur | 1 488 177 000 |
4 | Utenriks | 10 896 242 000 |
5 | Justis | 7 832 034 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 5 069 815 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 000 |
8 | Forsvar | 24 522 078 000 |
9 | Næring | 2 978 975 000 |
10 | Fiskeri | 424 360 000 |
11 | Landbruk | 12 498 963 000 |
12 | Olje og energi | -30 007 500 000 |
13 | Miljø | 2 101 512 000 |
14 | Stortinget | 720 559 000 |
15 | Sosial og helse | 23 786 513 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 136 356 400 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 932 746 000 |
18 | Samferdsel | 16 645 480 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 48 270 818 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 721 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 7 731 344 000 |
23 | Skatter og avgifter | -398 031 475 000 |
24 | Utbytte m.v. | -5 467 542 000 |
Forslag 16
Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto
utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Høyres merknader
i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 17
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
Ramme nr. | Ramme |
1 | Statsforvaltning | 11 974 350 000 |
2 | Familie og forbruker | 26 363 181 000 |
3 | Kultur | 2 053 477 000 |
4 | Utenriks | 12 227 408 000 |
5 | Justis | 7 920 684 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 6 998 059 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 000 |
8 | Forsvar | 20 915 968 000 |
9 | Næring | 3 388 675 000 |
10 | Fiskeri | 458 360 000 |
11 | Landbruk | 13 466 463 000 |
12 | Olje og energi | -31 860 000 000 |
13 | Miljø | 2 663 762 000 |
14 | Stortinget | 725 559 000 |
15 | Sosial og helse | 24 124 163 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 140 970 400 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 27 735 264 000 |
18 | Samferdsel | 17 051 580 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 54 616 818 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 721 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 035 344 000 |
23 | Skatter og avgifter | -407 941 975 000 |
24 | Utbytte m.v. | -4 657 542 000 |
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen om å føre
en aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefrihet Norge
har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser
for Stortinget om dette.
Forslag 19
Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto
utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Sosialistisk
Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre
politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at renta i Statens lånekasse for utdanning settes til
4,8 pst. fra årsskiftet.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen vurdere organisatoriske løsninger
mellom Kommunalbanken og Postbanken.
Forslag fra Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 23
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
Ramme nr. | Ramme |
1 | Statsforvaltning | 11 974 350 000 |
2 | Familie og forbruker | 27 910 681 000 |
3 | Kultur | 1 833 483 000 |
4 | Utenriks | 10 923 308 000 |
5 | Justis | 7 878 034 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 6 103 015 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 794 000 000 |
8 | Forsvar | 23 820 078 000 |
9 | Næring | 3 509 975 000 |
10 | Fiskeri | 458 360 000 |
11 | Landbruk | 13 426 463 000 |
12 | Olje og energi | -30 154 000 000 |
13 | Miljø | 2 238 212 000 |
14 | Stortinget | 725 559 000 |
15 | Sosial og helse | 23 987 763 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 140 180 400 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 25 110 246 000 |
18 | Samferdsel | 17 108 280 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 50 506 818 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 721 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -152 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 037 344 000 |
23 | Skatter og avgifter | -398 861 975 000 |
24 | Utbytte m.v. | -5 467 542 000 |
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1-13 (1998-99) og til det som står i denne
innstillinga og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I.
For Stortingets behandling av Statsbudsjettet
for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20.
oktober og supplert 13. november 1998:
Ramme nr. | Ramme |
1 | Statsforvaltning | 11 816 686 000 |
2 | Familie og forbruker | 25 844 681 000 |
3 | Kultur | 1 830 477 000 |
4 | Utenriks | 12 085 308 000 |
5 | Justis | 7 670 034 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 6 417 415 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 9 694 000 000 |
8 | Forsvar | 23 745 078 000 |
9 | Næring | 3 254 975 000 |
10 | Fiskeri | 452 360 000 |
11 | Landbruk | 13 397 463 000 |
12 | Olje og energi | -30 179 000 000 |
13 | Miljø | 2 189 212 000 |
14 | Stortinget | 725 559 000 |
15 | Sosial og helse | 23 749 119 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 139 458 721 000 |
17 | Utdanning og forskning
| 24 722 206 000 |
18 | Samferdsel | 16 000 280 000 |
19 | Rammetilskudd til
kommunesektoren | 51 276 818 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 5 721 254 000 |
21 | Eksportgarantier | -177 000 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 005 344 000 |
23 | Skatter og avgifter | -404 881 975 000 |
24 | Utbytte m.v. | -4 657 542 000 |
II.
Folketrygdfondets reglement §5 endres
til følgende:
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med
sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende
sikkerhet og den nødvendige likviditet.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner
og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd
i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20
pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer i selskaper
notert på norsk børs og, etter godkjenning fra Finansdepartementet,
aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig
og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i
norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper,
og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte
obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.
Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer
i norske selskaper umiddelbart før børs-introduksjon,
dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle
aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan
beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp,
fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen
på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd
i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet
står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer
i obligasjoner. Dette må i så fall være
ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene
deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge
fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil
15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt
selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette
finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere
retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs-
og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter
og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene
etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse
til selger.
III.
Regjeringens fullmakt til å selge aksjer i
1998 for inntil 500 mill. kroner forlenges til 31. desember 1999. Forutsetningen
er at nedsalget kan skje til en akseptabel pris. Salget skal komme
i tillegg til salg som Regjeringen tidligere har varslet (aksjer
i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).
IV.
Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg
til innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst
for statsbankene i 1999.
V.
Norge må ta initiativ til en strategisk
dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen
og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår
rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes
aktivt i en slik dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene
for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
VI.
Det oppnevnes en statlig moderniseringskomite med mandat
til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre
mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg,
helse, utdanning og forskning, og for å sikre folketrygden.
Komiteen må legge vekt på følgende i
sitt arbeid:
– Tiltak
som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte
vurderes på bredt grunnlag.
– Forholdet mellom forvaltningsnivåene
vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom
statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon.
– Statsadministrasjonen og det
offentlige serviceapparat må moderniseres.
– Forholdet mellom fylkeskommunene og
statsadministrasjonen må avklares for å fjerne
unødvendig dobbeltadministrasjon.
– Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes
med i komiteens arbeid.
VII.
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings-
og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede
og fremme forslag om å opprette et Norges Forskningsfond,
basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.
VIII.
Regjeringen bes snarest ta nødvendige
skritt for å oppfylle Stortingets forutsetninger om at
Statens lånekasse for utdanning skal tilby fastrentelån.
IX.
St.meld. nr. 1 (1998-99) - Nasjonalbudsjettet
1999 - vert å leggje ved protokollen.
Rammeområde
1 (Statsforvaltning) under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen |
| Utgifter: | | Inntekter: |
1 | Det kongelige hus | | |
11 | Slottet, Bygdø kongsgård og
Oscarshall | 3011 | Slottet, Bygdø kongsgård og
Oscarshall |
20 | Statsministerens kontor | | |
21 | Statsrådet | | |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | | |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | | |
1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet | 4500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | | |
1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid | | |
1510 | Fylkesmannsembetene | | |
1520 | Statskonsult - Direktoratet
for forvaltnings-utvikling | 4520 | Statskonsult - Direktoratet
for forvaltnings-
utvikling |
1521 | Statens informasjonstjeneste | | |
1522 | Statens forvaltningstjeneste | 4522 | Statens forvaltningstjeneste |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | | |
1540 | Statens Pensjonskasse | 4540 | Statens Pensjonskasse |
1541 | Pensjoner av statskassen | | |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse og
Pensjonsordningen for apoteketaten | | |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | | |
1544 | Boliglån til statsansatte | | |
1545 | Ventelønn m.v. | 4545 | Ventelønn m.v. |
1546 | Yrkesskadeforsikring | 4546 | Yrkesskadeforsikring |
1550 | Konkurransetilsynet | 4550 | Konkurransetilsynet |
1560 | Pristilskudd | | |
1580 | Bygg utenfor husleieordningen | | |
1581 | Kompensasjon til Luftfartsverket for
overføring av Fornebu | | |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | | |
2445 | Statsbygg | 5445 | Statsbygg |
Rammeområde
2 (Familie og forbruker) under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
800 | Barne- og familiedepartementet | | |
830 | Foreldreveiledning og samlivstiltak | | |
840 | Tilskudd til krisetiltak | | |
841 | Familievern og konfliktløsning | | |
844 | Kontantstøtte | | |
845 | Barnetrygd | | |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid m.v. | | |
847 | Kompetansesenter for likestilling og
forskningsformidling | | |
848 | Likestillingsombudet | | |
850 | Barneombudet | | |
852 | Adopsjonsstøtte | | |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | | |
856 | Barnehager | | |
857 | Barne- og ungdomstiltak | | |
858 | Statens ungdoms-og adopsjonskontor | 3858 | Statens ungdoms-og adopsjonskontor |
860 | Forbrukerrådet | 3860 | Forbrukerrådet |
862 | Positiv miljømerking | | |
865 | Forbrukerpolitisk forskning,
forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid | | |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | | |
868 | Forbrukerombudet | | |
2530 | Fødselspenger og
adopsjonspenger | | |
Rammeområde
3 (Kultur) under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
300 | Kulturdepartementet | | |
301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 3301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner |
| | 3305 | Inntekter fra Norsk Tipping
AS |
320 | Allmenne kulturformål | | |
321 | Kunstnerformål | | |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
design | 3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
design |
323 | Musikkformål | 3323 | Musikkformål |
324 | Teater- og operaformål | 3324 | Teater- og operaformål |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål |
328 | Museums- og andre kulturvernformål | 3328 | Museums- og andre kulturvernformål |
329 | Arkivformål | 3329 | Arkivformål |
334 | Film- og medieformål | 3334 | Film- og mediaformål |
335 | Pressestøtte | | |
398 | Informasjonsberedskap,
Norsk rikskringkasting | | |
Øvrige
romertall |
Kulturdepartementet |
II. | Tilsagnsfullmakter |
III. | Dekning av
forsikringstilfelle |
IV. | Merinntektsfullmakt |
V. | Fastsetting
av fordelingsnøkler for visse tilskudd |
VI. | Fastsetting
av gebyr og avgifter m m |
Rammeområde
4 (Utenriks) under utenrikskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
100 | Utenriksdepartementet | | |
101 | Utenriksstasjonene | 3101 | Utenriksstasjonene |
102 | Særavtale i utenrikstjenesten | | |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for
representasjon | | |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål | | |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | | |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | |
141 | Direktoratet for utviklingshjelp
(NORAD) | | |
142 | NORADs administrasjon av
utenriks-
stasjonene | | |
143 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utenriksstasjonene | | |
150 | Bistand til prioriterte
land og regioner | | |
154 | Opplysningsarbeid, organisasjonsliv
og
mellomfolkelig samarbeid | | |
155 | Miljø og naturressursforvaltning | | |
156 | Tiltak for å bedre
kvinners situasjon og
likestilling | | |
157 | Næringsutvikling
og økonomisk utvikling | 3157 | Tilbakeføringer
samarbeid med næringslivet |
158 | Utredning, forskning, evaluering
og
kvalitetssikring | | |
159 | Tilskudd til ymse hjelpetiltak | | |
161 | Generelle bidrag - FN-organisasjoner | | |
163 | Generelle bidrag - finansinstitusjoner | | |
164 | Generelle bidrag - andre
organisasjoner | | |
165 | Bilateral bistand administrert
av internasjonale organisasjoner (multi-bi) | | |
166 | Gjeldslettetiltak | | |
191 | Menneskerettigheter, humanitær
bistand og flyktningetiltak | | |
192 | Fred, forsoning og demokrati | | |
195 | Tiltak for flyktninger i
Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og
internasjonale miljøtiltak | | |
480 | Svalbardbudsjettet | | |
972 | Internasjonale investeringstiltak | | |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 4471 | Norsk Polarinstitutt |
Rammeområde
5 (Justis) under justiskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
61 | Høyesterett | | |
400 | Justisdepartementet | 3400 | Justisdepartementet |
405 | Lagmannsrettene | | |
| | 3410 | Rettsgebyr |
410 | Herreds- og byrettene | | |
414 | Domsutgifter | | |
430 | Kriminalomsorg i anstalt | 3430 | Kriminalomsorg i anstalt |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | 3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) |
435 | Kriminalomsorg i frihet | 3435 | Kriminalomsorg i frihet |
440 | Politi- og lensmannsetaten | 3440 | Politi- og lensmannsetaten |
442 | Politihøgskolen | 3442 | Politihøgskolen |
445 | Den høyere påtalemyndighet | | |
446 | Kontrollen med den militære
disiplinær-
myndighet | | |
448 | Grensekommissæren | | |
449 | Statens innkrevingssentral | 3449 | Statens innkrevingssentral |
450 | Sivile tjenestepliktige | 3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter |
455 | Redningstjenesten | | |
460 | De særskilte etterforskningsorganene | | |
462 | Registerenheten i Brønnøysund | 3462 | Registerenheten i Brønnøysund |
463 | Datatilsynet | 3463 | Datatilsynet |
465 | Regjeringsadvokaten | 3465 | Regjeringsadvokaten |
466 | Advokatutgifter m.m. | | |
467 | Norsk Lovtidend | | |
470 | Fri rettshjelp | 3470 | Fri rettshjelp |
471 | Statens erstatningsansvar | | |
474 | Konfliktråd | | |
475 | Bobehandling | | |
476 | Et historisk og moralsk
oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen | | |
482 | Politiberedskap | | |
Rammeområde
6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) under kommunalkomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet | | |
502 | Valgutgifter | | |
520 | Utlendingsdirektoratet | 3520 | Utlendingsdirektoratet |
521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for
innvandrere | 3521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere |
522 | Senter mot etnisk diskriminering | | |
530 | Arbeidstilsynet | 3530 | Arbeidstilsynet |
531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt | 3531 | Statens arbeidsmiljøinstitutt |
532 | Produktregisteret | | |
533 | Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern | 3533 | Direktoratet for brann-
og eksplosjonsvern |
534 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | | |
535 | Arbeidsforskningsinstituttet | 3535 | Arbeidsforskningsinstituttet |
536 | Arbeidsmiljøtiltak | | |
537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet | 3537 | Produkt- og Elektrisitetstilsynet |
538 | Tilskudd til Norsk Elektroteknisk
Komité | | |
540 | Sametinget | 3540 | Sametinget |
541 | Tilskudd til samiske formål | | |
550 | Lokal næringsutvikling | | |
551 | Regional næringsutvikling
i fylker og
kommuner | | |
552 | Nasjonale programmer og
tiltak for regional utvikling | | |
580 | Bostøtte | | |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | | |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjems-plasser | | |
587 | Statens bygningstekniske
etat | 3587 | Statens bygningstekniske
etat |
1590 | Arbeidsmarkedsetaten | 4590 | Arbeidsmarkedsetaten |
| | 4591 | Arbeidsmarkedstiltak (
jf. kap. 1591) |
1591 | Arbeidsmarkedstiltak | | |
1592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | | |
2412 | Den Norske Stats Husbank | 5312 | Den Norske Stats Husbank |
2426 | SIVA | 5326 | SIVA |
| | 5613 | Renter fra SIVA |
| | 5615 | Renter fra Den Norske Stats
Husbank |
Rammeområde
7 (Dagpenger m.v.) under kommunalkomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
2540 | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og
fangstmenn | | |
2541 | Dagpenger | | |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. | 5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. |
2543 | Ytelser til yrkesrettet
attføring | | |
Rammeområde
8 (Forsvar) under forsvarskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | | |
481 | Direktoratet for sivilt
beredskap | 3481 | Direktoratet for sivilt
beredskap |
993 | Skipsfartsberedskap | | |
1700 | Forsvarsdepartementet | | |
1710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under
Forsvarsdepartementet | 4710 | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under
Forsvarsdepartementet |
1719 | Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet | | |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat | 4720 | Felles ledelse og kommandoapparat |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under
Forsvarets overkommando | 4725 | Fellesinstitusjoner og
inntekter under
Forsvarets overkommando |
1731 | Hæren | 4731 | Hæren |
1732 | Sjøforsvaret | 4732 | Sjøforsvaret |
1733 | Luftforsvaret | 4733 | Luftforsvaret |
1734 | Heimevernet | 4734 | Heimevernet |
1735 | Forsvarets etterretningstjeneste | | |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg | 4760 | Nyanskaffelse av materiell,
nybygg og nyanlegg |
1790 | Kystvakten | 4790 | Kystvakten |
1791 | Redningshelikoptertjenesten | 4791 | Redningshelikoptertjenesten |
1792 | Norske styrker i utlandet | 4792 | Norske styrker i utlandet |
1795 | Kulturelle og almennyttige
formål | 4795 | Kulturelle og almennyttige
formål |
| | 4799 | Militære bøter |
2463 | Forsvarets bygningstjeneste | | |
Rammeområde
9 (Næring) under næringskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
900 | Nærings- og handelsdepartementet | 3900 | Nærings- og handelsdepartementet |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern | 3901 | Styret for det industrielle
rettsvern |
902 | Justervesenet | 3902 | Justervesenet |
903 | Standardisering | | |
910 | Statens veiledningskontor
for oppfinnere | | |
911 | Bedriftskompetanseoverføring | | |
922 | Norsk Romsenter | | |
923 | Forsknings- og utviklingskontrakter | | |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | | |
926 | Spesielle IT-tiltak | | |
932 | Norges geologiske undersøkelse | 3932 | Norges geologiske undersøkelse |
933 | Bergvesenet | 3933 | Bergvesenet |
941 | Sjøfartsdirektoratet med
Skipskontrollen | 3941 | Sjøfartsdirektoratet med
Skipskontrollen |
942 | Skipsregistrene | 3942 | Skipsregistrene |
947 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | | |
948 | Ventelønn | | |
951 | Store Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S | | |
952 | Svalbard Samfunnsdrift og
Næringsutvikling | | |
953 | Kings Bay AS | | |
961 | Reiselivstiltak | | |
966 | Støtte til skipsbygging | | |
970 | Internasjonaliseringstiltak | | |
990 | Industri- og forsyningsberedskap | 3990 | Industri og forsyningsberedskap |
2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond | 5320 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond |
| | 5327 | Statens nærings-
og distriktutviklingsfond og
fylkeskommunane m.v. |
2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | | |
Rammeområde
10 (Fiskeri) under næringskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
1000 | Fiskeridepartementet | | |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | | |
1030 | Fiskeridirektoratet | 4030 | Fiskeridirektoratet |
1050 | Diverse fiskeriformål | | |
2415 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske
tiltak | | |
Rammeområde
11 (Landbruk) under næringskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
1100 | Landbruksdepartementet | 4100 | Landbruksdepartementet |
1102 | Fylkesmannens landbruksavdeling | 4102 | Fylkesmannens landbruksavdeling |
1107 | Statens dyrehelsetilsyn | 4107 | Statens dyrehelsetilsyn |
1110 | Statens landbrukstilsyn | 4110 | Statens landbrukstilsyn |
1112 | Forvaltningsstøtte,
utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. | | |
1114 | Statens næringsmiddeltilsyn | 4114 | Statens næringsmiddeltilsyn |
1140 | Miljø- og næringstiltak
i jordbruket | | |
1142 | Miljø- og næringstiltak
i skogbruket | | |
1145 | Jordskifteverket | 4145 | Jordskifteverket |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging | 4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging |
1147 | Reindriftsforvaltningen | 4147 | Reindriftsforvaltningen |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | | |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen m.m. | | |
1161 | Statskog SF - forvaltningsdrift | | |
2411 | Statens Landbruksbank | 5311 | Statens Landbruksbank |
2472 | Statens Kornforretning | | |
| | 5571 | Totalisatoravgift |
| | 5614 | Renter av lån
i Statens Landbruksbank |
Rammeområde 12 (Olje og energi) under
energi- og miljøkomiteen
| Utgifter: | | Inntekter: |
1800 | Olje- og energidepartementet | | |
1810 | Oljedirektoratet | 4810 | Oljedirektoratet |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat | 4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat |
1825 | Energiøkonomisering | | |
| | 4829 | Konsesjonsavgiftsfondet |
1830 | Energiforskning | | |
| | 4860 | Statsforetak under Olje-
og energidepartementet |
1891 | Oljeforsyningsberedskap | | |
1892 | Kraftforsyningsberedskap | | |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten |
2442 | Disponering av innretninger
på
kontinentalsokkelen | | |
| | 5608 | Renter av lån
til statsforetak under Olje- og
energidepartementet |
Rammeområde
13 (Miljø) under energi- og miljøkomiteen
|
| Utgifter: | | Inntekter: |
1400 | Miljøverndepartementet | 4400 | Miljøverndepartementet |
1401 | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til
organisasjoner | | |
1406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene | 4406 | Miljøvernavdelingene
ved fylkesmannsembetene |
1410 | Miljøvernforskning | 4410 | Miljøvernforskning |
1422 | Biomangfold, friluftsliv
og kulturminner | | |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond |
1426 | Statens naturoppsyn | 4426 | Statens naturoppsyn |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning | 4427 | Direktoratet for naturforvaltning |
1429 | Riksantikvaren | 4429 | Riksantikvaren |
1441 | Statens forurensningstilsyn | 4441 | Statens Forurensningstilsyn |
1442 | Miljødata, forurensning
og miljøeffektivitet | | |
1443 | Miljøovervåking
og akutt forurensing | | |
1463 | Regional og lokal planlegging | | |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | | |
1470 | Internasjonalt samarbeid,
tiltak for luftmiljø og polarforvaltning | | |
2422 | Statens miljøfond | | |
2465 | Statens kartverk | | |
Rammeområde
14 (Stortinget) under kontroll- og konstitusjonskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
41 | Stortinget | 3041 | Stortinget |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen | | |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | | |
51 | Riksrevisjonen | 3051 | Riksrevisjonen |
Rammeområde
15 (Sosial og helse) under sosialkomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
600 | Sosial- og helsedepartementet | 3600 | Sosial- og helsedepartementet |
604 | Etat for rådssekretariater
og enkelte helse-
og sosialfaglige oppgaver m.v. | | |
610 | Rusmiddeldirektoratet | 3610 | Rusmiddeldirektoratet |
612 | Statens institutt for alkohol-
og
narkotikaforskning | 3612 | Statens institutt for alkohol-
og
narkotikaforskning |
| | 3613 | Statens fond for alkoholfrie
overnattings- og
serveringssteder |
614 | Utvikling av sosialtjenesten,
tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. | | |
616 | Statens klinikk for narkomane | 3616 | Statens klinikk for narkomane |
660 | Krigspensjon | | |
| | 3661 | Sykepenger |
670 | Tiltak for eldre | | |
673 | Tiltak for funksjonshemmede | | |
674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | | |
675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | | |
676 | Kompetansesentra for funksjonshemmede | | |
700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene | 3700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene |
701 | Forsøks- og utviklingsvirksomhet | | |
702 | Nemnd for bioteknologi | | |
703 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel | | |
704 | Giftinformasjonssentralen | | |
705 | Kursvirksomhet og stipendier | | |
710 | Statens institutt for folkehelse | 3710 | Statens institutt for folkehelse |
711 | Statens rettstoksikologiske
institutt | 3711 | Statens rettstoksikologiske
institutt |
712 | Statens helseundersøkelser | 3712 | Statens helseundersøkelser |
713 | Statens ernæringsråd | 3713 | Statens ernæringsråd |
714 | Statens tobakkskaderåd | 3714 | Statens tobakkskaderåd |
715 | Statens strålevern | 3715 | Statens strålevern |
716 | Kreftregisteret | 3716 | Kreftregisteret |
718 | Rehabilitering | | |
719 | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | | |
730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste | | |
731 | Rikshospitalet | | |
733 | Nasjonalt råd
for spesialistutdanning av leger | | |
734 | Det norske Radiumhospital | | |
735 | Statens senter for epilepsi | 3735 | Statens senter for epilepsi |
737 | Barnesykehus | 3737 | Barnesykehus |
738 | Helsetjenesten på Svalbard | 3738 | Helsetjenesten på Svalbard |
739 | Andre utgifter | 3739 | Behandlingsreiser til utlandet |
740 | Statens senter for barne-
og ungdomspsykiatri | 3740 | Statens senter for barne-
og ungdomspsykiatri |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | | |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk
helsevern | | |
750 | Statens legemiddelkontroll | 3750 | Statens legemiddelkontroll |
751 | Apotekvesenet | 3751 | Apotekvesenet |
797 | Helse- og sosial beredskap | | |
2480 | Rikshospitalets apotek | | |
2481 | Radiumhospitalets apotek | | |
| | 5527 | Vinmonopolavgiften m.m. |
| | 5577 | Avgift til staten av apotekenes
omsetning |
| | 5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater |
Rammeområde
16 (Folketrygden, sosial og helse) under sosialkomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
2600 | Trygdeetaten | | |
2603 | Trygderetten | | |
2650 | Sykepenger | | |
2660 | Uførhet | | |
2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning | | |
2663 | Medisinsk rehabilitering m.v. | | |
2670 | Alderdom | | |
2680 | Etterlattepensjonister | | |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far | | |
2686 | Gravferdsstønad | | |
2691 | Diverse overføringer m.v. | | |
| | 5701 | Diverse inntekter |
2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. | | |
2750 | Syketransport m.v. | | |
2751 | Medisiner m.v. | | |
2752 | Refusjon av egenbetaling | | |
2755 | Helsetjeneste i kommunene | | |
2790 | Andre helsetiltak | | |
Rammeområde
17 (Utdanning og forskning) under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdeparte-mentet | 3200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdeparte-
mentet |
203 | Statens utdanningskontorer | 3203 | Statens utdanningskontorer |
206 | Samisk utdanningsråd | 3206 | Samisk utdanningsråd |
210 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og privateide skole- og kirkebygg | | |
221 | Tilskudd til grunnskolen | 3221 | Tilskudd til grunnskolen |
222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat | 3222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat |
228 | Kvalitetsutvikling i grunnskolen | | |
229 | Andre formål i
grunnskolen | | |
231 | Tilskudd til videregående
opplæring | | |
232 | Statlige skoler med opplæring
på
videregående nivå | 3232 | Statlige skoler med opplæring
på
videregående nivå |
234 | Tilskudd til lærebedrifter
og lærlinger | | |
238 | Kvalitetsutvikling i videregående
opplæring | | |
239 | Andre formål i
videregående opplæring | | |
240 | Private skoler m.v. | | |
243 | Kompetansesentra for spesialundervisning | 3243 | Kompetansesentra for spesialundervisning |
244 | Nasjonalt læremiddelsenter | 3244 | Nasjonalt læremiddelsenter |
249 | Andre tiltak i utdanningen | | |
250 | Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
og opplæring for voksne innvandrere | 3250 | Statens ressurs- og voksenopplæringssenter
og opplæring for voksne innvandrere |
251 | Voksenopplæring
i studieforbundene | | |
252 | Fjernundervisning | 3252 | Fjernundervisning |
253 | Folkehøgskoler | | |
255 | Forskning, utvikling og
diverse tilskudd | 3255 | Forskning, utvikling og
diverse tilskudd |
260 | Universitetet i Oslo | 3260 | Universitetet i Oslo |
261 | Universitetet i Bergen | 3261 | Universitetet i Bergen |
262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | 3262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet |
263 | Universitetet i Tromsø | 3263 | Universitetet i Tromsø |
264 | Norges handelshøgskole | 3264 | Norges handelshøgskole |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo | 3265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo |
268 | Norges idrettshøgskole | 3268 | Norges idrettshøgskole |
269 | Norges musikkhøgskole | 3269 | Norges musikkhøgskole |
273 | Statlige kunsthøgskoler | 3273 | Statlige kunsthøgskoler |
274 | Statlige høgskoler | 3274 | Statlige høgskoler |
278 | Norges landbrukshøgskole | 3278 | Norges landbrukshøgskole |
279 | Norges veterinærhøgskole | 3279 | Norges veterinærhøgskole |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler | 3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler |
282 | Privat høgskoleutdanning | | |
283 | Det norske meteorologiske
institutt | 3283 | Det norske meteorologiske
institutt |
285 | Norges forskningsråd | | |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | | |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | | |
291 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | | |
294 | Kirkelig administrasjon | 3294 | Kirkelig administrasjon |
295 | Presteskapet | 3295 | Presteskapet |
297 | Nidaros domkirke m.m. | 3297 | Nidaros domkirke m.m. |
299 | Opplysningsvesenets fond | 3299 | Opplysningsvesenets fond |
920 | Norges forskningsråd | | |
1020 | Havforskningsinstituttet | 4020 | Havforskningsinstituttet |
1021 | Drift av forskningsfartøyene | 4021 | Drift av forskningsfartøyene |
1023 | Fiskeri- og havbruksforskning | 4023 | Fiskeri- og havbruksforskning |
1137 | Forskning og utvikling | | |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning | 5310 | Statens lånekasse
for utdanning |
| | 5617 | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning |
Rammeområde
18 (Samferdsel) under samferdselskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
1060 | Kystadministrasjon | 4060 | Kystadministrasjon |
1064 | Havnetjenesten | 4064 | Havnetjenesten |
1065 | Fyrtjenesten | 4065 | Fyrtjenesten |
1066 | Lostjenesten | 4066 | Lostjenesten |
1067 | Trafikksentraler | 4067 | Trafikksentraler |
1070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler | 4070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler |
1300 | Samferdselsdepartementet | 4300 | Samferdselsdepartementet |
1301 | Forskning og utvikling m.v. | | |
1310 | Flytransport | | |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | | |
1320 | Statens vegvesen | 4320 | Statens vegvesen |
1330 | Særskilte transporttiltak | | |
1350 | Jernbaneverket | 4350 | Jernbaneverket |
1351 | Overføringer til
NSB BA | | |
1354 | Statens jernbanetilsyn | | |
1360 | Samferdselsberedskap | | |
1370 | Kjøp av posttjenester | | |
1371 | Etablering av Posten Norge
BA | | |
1380 | Post- og teletilsynet | 4380 | Post- og teletilsynet |
2450 | Luftfartsverket | 5450 | Luftfartsverket |
| | 5611 | Renter av lån
til NSB BA |
| | 5612 | Renter av lån
til Posten Norge BA |
| | 5619 | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS |
Rammeområde
19 (Rammetilskudd til kommunesektoren) under finanskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
571 | Rammetilskudd til kommuner | 3571 | Tilbakeføring
av forskudd |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | |
Rammeområde
20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) under finanskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
2309 | Tilfeldige utgifter | 5309 | Tilfeldige inntekter |
Rammeområde
21 (Eksportgarantier) under finanskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
971 | Eksportfinans ASA | | |
2460 | Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt | 5460 | Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt |
Rammeområde
22 (Finansadministrasjon) under finanskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
| | 3975 | Statens varekrigsforsikring |
1600 | Finans- og tolldepartementet | | |
1602 | Kredittilsynet | 4602 | Kredittilsynet |
1610 | Toll- og avgiftsdirektoratet
- toll- og
avgiftsetaten | 4610 | Toll- og avgiftsdirektoratet
- toll- og
avgiftsetaten |
1618 | Skattedirektoratet - skatteetaten | 4618 | Skattedirektoratet - skatteetaten |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 4620 | Statistisk sentralbyrå |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner | | |
1637 | EU-opplysning | | |
1650 | Statsgjeld, renter m.m. | | |
1651 | Statsgjeld, avdrag og innløsning | | |
1670 | Avsetninger til Den nordiske
investeringsbank | | |
| | 5341 | Avdrag på utestående
fordringer |
| | 5350 | Tilbakeføring
av midler fra Statens
Banksikringsfond |
| | 5351 | Overføring fra
Norges Bank |
| | 5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens
forretningsdrift |
| | 5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift |
| | 5605 | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer |
Rammeområde
23 (Skatter og avgifter) under finanskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
| | 5501 | Skatter på formue
og inntekt |
| | 5506 | Avgift av arv og gaver |
| | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum |
| | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksom-het på kontinentalsokkelen |
| | 5511 | Tollinntekter |
| | 5521 | Merverdiavgift og avgift på investeringer
m.v. |
| | 5526 | Avgift på alkohol |
| | 5531 | Avgift på tobakkvarer |
| | 5536 | Avgift på motorvogner
m.m. |
| | 5537 | Avgifter på båter m.v. |
| | 5541 | Avgift på elektrisk
kraft |
| | 5542 | Avgift på mineralolje m.v. |
| | 5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter m.v. |
| | 5545 | Miljøavgifter
i landbruket |
| | 5546 | Avgift på sluttbehandling av
avfall |
| | 5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift |
| | 5556 | Avgift på kullsyreholdige
alkoholfrie
drikkevarer m.m. |
| | 5557 | Avgift på sukker |
| | 5558 | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. |
| | 5565 | Dokumentavgift |
| | 5580 | Avgift på flyging
av passasjerer |
| | 5581 | Avgift på utstyr
for opptak og/eller gjengivelse av lyd eller bilder m.v. |
| | 5583 | Særskilte avgifter m.v.
i telesektoren |
| | 5700 | Folketrygdens inntekter |
Rammeområde
24 (Utbytte m.v.) under finanskomiteen
I |
| Utgifter: | | Inntekter: |
| | 5316 | Norges Kommunalbank |
| | 5616 | Renter og utbytte fra Norges
Kommunalbank |
| | 5618 | Innskuddskapital i Posten
Norge BA |
| | 5620 | Renter og utbytte fra Statens
nærings- og
distriktsutviklingsfond |
| | 5622 | Grunnfondskapital i Postbanken BA |
| | 5623 | Aksjer i SAS Norge ASA |
| | 5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as |
| | 5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet |
| | 5632 | Aksjer i A/S Norsk
Medisinaldepot |
| | 5640 | Aksjer i Telenor AS |
| | 5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruksdeparte-
mentet |
| | 5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF |
| | 5656 | Aksjer i selskaper under
Nærings- og handels-departementets forvaltning |
| | 5680 | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energi-departementet |
| | 5685 | Aksjer i Den norske stats
oljeselskap a.s |
| | 5691 | Avkastning på bevilget
kapital i Statens
Bankinvesteringsfond |
| | 5692 | Utbytte av statens kapital
i Den nordiske
investeringsbank |
Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
Boligregister
Det har i flere år vært arbeidet
med spørsmålet om å lage et fullstendig
boligregister ved å oppgradere GAB-registeret (grunneiendommer,
adresser, og bygninger) og knytte dette sammen med Folkeregisteret gjennom
en felles identifikasjon (bolignummer). En arbeidsgruppe med representanter
fra Skattedirektoratet, Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå,
la 13 januar 1998 fram en rapport om metodevalg og kostnader ved
drift av et slikt boligregister. Gruppens rapport ble sendt på høring
til de mest berørte departementer. Med bakgrunn i høringsuttalelsene
og arbeidsgruppens rapport, vil Finansdepartementet arbeide videre
med saken fram mot statsbudsjettet for år 2000.
Teksten skulle ha stått nederst på side
72, under omtalen av «Rapport 1997» etter omtalen
av «Forskningsvirksomheten».
3. St prp nr 1 (1998-99)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak
Under kapittel 1 er det feil i tallene
som oppsummerer innstrammingene i skatte- og avgiftsopplegget.
I 2. avsnitt 1. kolonne s. 9 under omtalen
av inntektsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget står
det: «Regjeringen foreslår for 1999 endringer i
skatte- og avgiftsreglene som øker inntektene på budsjettet
med om lag 4,2 mrd kroner.» Riktig setning skal være: «Regjeringen
foreslår for 1999 endringer i skatte- og avgiftsreglene
som øker inntektene på budsjettet med om lag 4,0
mrd kroner.»
I samme avsnitt står det også: «Forslaget
vil øke de påløpte skattene og avgiftene i
1999 med om lag 5,6 mrd kroner, utenom innstrammingene i barnetrygden.» Riktig
setning skal være: «Forslaget vil øke
de påløpte skattene og avgiftene i 1999 med om
lag 5,4 mrd kroner, utenom innstrammingene i barnetrygden.»
Under omtalen av avgiftsopplegget i 2.
hele avsnitt 1. kolonne s. 11 står det: «Det foreslås
endringer i satser og regler som øker avgiftsinntektene
med om lag 2,7 mrd kroner i 1999, mens påløpt
virkning er om lag 2,5 mrd kroner.» Riktig setning skal være: «Det
foreslås endringer i satser og regler som øker
avgiftsinntektene med om lag 2,5 mrd kroner i 1999, mens påløpt
virkning er om lag 2,2 mrd kroner.»
Jeg anmoder om at Stortingets presidentskap
legger disse korreksjonene til grunn i den videre behandling av
St prp nr 1 (1998-99).
Det vises til St meld nr 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet
1999, som ble framlagt for Stortinget 5. oktober. Det er
oppdaget enkelte mindre feil som en ønsker å gjøre
Stortinget oppmerksom på.
Kap. 1, side 8:
I omtalen av oljeprisen står det: «Gjennomsnittlig oljepris
i 1997 var 135 kroner pr. fat.» Det korrekte skal være
136 kroner pr. fat.
Kap. 2, side 15, figur
2.1:
I figur 2.1 D er skalaen på venstre
side feil. Det kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen i driftsbalansen
og nettofordringene. I den vedlagte figuren er denne feilen rettet
opp.
Kap. 2, side 27, boks 2.2:
I tabellen i boks 2.2 er det enkelte trykkfeil
i tabellen. Vedlagt følger en opprettet versjon av boksen.
Kap. 2, side 71, tabell
2.19:
For Staten skal den gjennomsnittlige årlige
endringen i lønningene fra 1980 til 1997 være
5,9 pst. og ikke 6,9 pst. som det står i tabell 2.19. Riktig
tabell er vedlagt.
Kap. 3, side 81, tabell
3.4:
I tabell 3.4 har nest siste linje falt ut. Denne
feilen er rettet opp i den vedlagte tabellen.
Kap. 4, side 117, tabell
4.2:
Provenyvirkningene av å endre grensene
for skattefri nettoinntekt for pensjonister i tabell 4.2 er ikke
korrekt. De korrekte tallene er:
– «Underregulering
av grensen for skattefri nettoinntekt for enslige pensjonister»:
Påløpt 160 mill. og bokført 128 mill.
kroner.
– «Overregulering av
grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar»:
Påløpt -160 mill. kroner og bokført -128
mill. kroner.
Den korrekte tabellen er vedlagt.
Kap. 4, side 119, tabell
4.3:
Endring i forskjell på marginal skatt
på arbeid og kapital målt i prosentenheter i inntektsintervallene 269 401
- 267 000 kroner og 267 001 - 285 600
kroner i tabell 4.3, side 119, er feil. De korrekte tallene er:
– Toppskattegrunnlag
260 401 - 267 000 kroner:
-9,5 prosentenheter
– Toppskattegrunnlag 267 001
- 285 600 kroner:
3,7 prosentenheter
Opprettet tabell er vedlagt.
Kap. 4, side 141:
I andre avsnitt i spalte to skal setning to
som lyder «Grunnlaget for skatteutgiften er beregnet som
summen av de to fradragspostene på selvangivelsen, basert på selvangivelsesstatistikken
for 1996.» erstattes av «Skatteutgiftene er beregnet
i skattemodellen Lotte samt provenyvirkningen av å fjerne
de to fradragspostene»:
Kap. 4, side 143, tabell
4.11:
Beregningene av skatteutgifter knyttet til fradrag
for premie til egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner og fradrag
for innbetalt fagforeningskontingent i tabell 4.11 er ikke korrekte.
Det riktige er:
Den korrekte tabellen er vedlagt.
Vedlegg 1, side 183, tabell
1.4:
Post F i tabell 1.4 skal summere seg til 20 150
mill. kroner og ikke 20 050 mill. kroner slik det er oppgitt
i tabell 1.4. Vedlagt følger en opprettet versjon av tabellen.
Boks 2.1 viser hvordan tilgang på ny
informasjon har ført til revisjoner av de økonomiske
anslagene for 1998 og 1999. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås
i denne meldingen til 3,0 pst. i år, som er det samme som
i Nasjonalbudsjettet for 1998. Sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet
i fjor er imidlertid veksten i det private forbruket oppjustert
fra 3,2 til 3,9 pst. og sysselsettingsveksten fra 1,4 til 2,2 pst.
I tabellen nedenfor gis en oversikt over hvordan disse anslagsendringene
kan knyttes til ulike faktorer i norsk og internasjonal økonomi. Tabellen
gir også oversikt over i hvilken grad endret atferd i husholdninger
og bedrifter kan ha bidratt til at anslagene er endret.
Faktorer bak endringer
i anslagene for veksten i makroøkonomiske hovedstørrelser
i 1998. Bidrag til prosentvis vekst
| BNP,
Fastlands-Norge | Privat forbruk | Sysselsetting |
Utenriksøkonomi | | -0,7 | | -0,6 | | -0,4 |
Markedsvekst | 0,1 | | 0,1 | | 0,1 | |
Eksportmarkedsandeler
| -0,2 | | -0,2 | | -0,1 | |
Importandeler | -0,6 | | -0,3 | | -0,4 | |
Importpriser | -0,1 | | -0,2 | | 0,0 | |
Netto tjenesteeksport
| 0,1 | | 0,1 | | 0,0 | |
Offentlig
sektor | | 0,3 | | 0,5 | | 0,3 |
Offentlig konsum og
investeringer | 0,2 | | 0,2 | | 0,3 | |
Avgifter | -0,1 | | -0,2 | | 0,0 | |
Netto overføringer
til husholdningene | 0,2 | | 0,5 | | 0,0 | |
Husholdningene | | -0,7 | | -1,3 | | -0,2 |
Sparerate | -0,4 | | -1,2 | | -0,1 | |
Boliginvesteringer
| -0,3 | | -0,1 | | -0,1 | |
Bedriftene | | 0,8 | | 0,8 | | 1,4 |
Oljeinvesteringer | 0,1 | | 0,1 | | 0,1 | |
Ressursbasert produksjon1) | 0,2 | | 0,0 | | 0,0 | |
Investeringer, fastlandsforetak
| 0,3 | | 0,1 | | 0,1 | |
Timeverksproduktivitet
| 0,2 | | 0,6 | | 1,2 | |
Lønnsdannelse | | 0,2 | | 0,5 | | 0,0 |
Renter
på innskudd og utlån | | 0,1 | | 0,2 | | 0,0 |
Prisdannelse | | 0,2 | | 0,6 | | 0,0 |
Uforklart
avvik | | -0,2 | | 0,1 | | -0,3 |
Sum endring
fra NB98 til NB99 | | 0,0 | | 0,7 | | 0,9 |
1) Produksjon og vareinnsats i primærnæringer,
elektrisitetsforsyning og raffineringssektoren.
Kilde: Finansdepartementet.
Som det framgår av tabellen, trekker
sterkere vekst i offentlig konsum og i overføringene til
husholdningene, økte impulser fra ressursbasert produksjon
og investeringer i fastlandsforetakene og endret bidrag fra pris-
og lønnsdannelsen isolert sett i retning av sterkere vekst i BNP Fastlands-Norge. Disse vekstimpulsene
er imidlertid fullt ut blitt motvirket av økte importandeler,
reduserte eksportmarkedsandeler og en sterkere økning i
husholdningenes sparerate enn tidligere lagt til grunn.
For 1998 anslås sysselsettingsveksten betydelig
høyere enn for ett år siden. I hovedsak skyldes
dette at det nå legges til grunn en svakere vekst i timeverksproduktiviteten
enn i Nasjonalbudsjettet for 1998.
Anslaget for veksten i det
private forbruket er i denne meldingen oppjustert med 0,7
prosentpoeng for inneværende år. Denne oppjusteringen
henger først og fremst sammen med en sterkere vekst i stønadene
til husholdningene, sterkere reallønnsvekst og en sterkere
vekst i sysselsettingen enn tidligere regnet med. Økt sparing
og svakere utvikling i utenriksøkonomien bidrar på den
annen side til å dempe veksten i det private forbruket.
Tabell 2.19 Beregnet årslønnsvekst
og overheng fra 1996. Prosentvis endring fra foregående år
År | Alle grupper1) | Industri-arbeidere | Funksjonærer
i NHO-
bedrifter | Vare-
handel | Bank | Forsikr. | Stat | Kom- muner2) |
1981 | 11,6 | 10,1 | 12,8 | 10,7 | 13,2 | 13,0 | 11,5 | 12,4 |
1982 | 11,6 | 10,5 | 11,8 | 11,5 | 13,2 | 12,8 | 12,3 | 12,1 |
1983 | 8,5 | 8,3 | 9,1 | 8,5 | 8,6 | 9,6 | 7,6 | 9,0 |
1984 | 7,5 | 7,9 | 8,0 | 8,2 | 6,5 | 5,6 | 6,5 | 7,5 |
1985 | 7,6 | 7,4 | 8,5 | 7,9 | 8,1 | 6,7 | 7,0 | 7,3 |
1986 | 9,8 | 10,0 | 9,8 | 10,9 | 9,3 | 8,8 | 9,2 | 10,0 |
1987 | 8,0 | 8,1 | 8,0 | 8,5 | 5,8 | 5,4 | 7,3 | 7,5 |
1988 | 5,9 | 5,8 | 5,6 | 8,4 | 9,9 | 11,6 | 3,3 | 3,6 |
1989 | 4,3 | 5,0 | 3,6 | 4,5 | 4,0 | 3,1 | 4,8 | 4,7 |
1990 | 5,3 | 5,6 | 5,7 | 6,7 | 6,1 | 7,3 | 5,4 | 4,3 |
1991 | 5,3 | 4,8 | 5,8 | 5,6 | 5,9 | 4,4 | 4,9 | 5,5 |
1992 | 3,6 | 3,0 | 4,3 | 3,7 | 3,0 | 3,3 | 4,3 | 2,9 |
1993 | 2,9 | 2,4 | 3,7 | 3,2 | 3,6 | 3,4 | 2,6 | 2,5 |
1994 | 2,7 | 2,9 | 3,5 | 2,8 | 3,8 | 5,0 | 2,2 | 2,4 |
1995 | 3,0 | 3,4 | 3,7 | 3,3 | 3,7 | 2,3 | 3,1 | 2,8 |
1996 | 4,4 | 4,2 | 4,3 | 5,3 | 4,7 | 4,1 | 4,4 | 4,4 |
1997 | 4,3 | 3,7 | 4,8 | 4,7 | 4,9 | 5,5 | 4,2 | 3,9 |
1980-97 | 178,7 | 177,2 | 196,8 | 200,1 | 200,1 | 193,2 | 164,1 | 169,3 |
Gj.snittlig årlig endring 1980-97 | 6,2 | 6,2 | 6,6 | 6,7 | 6,7 | 6,5 | 5,9 | 6,0 |
Overheng fra 1997 | 1,6 | 1,3 | 2,0 | 1,5 | 1,5 | 0,9 | 1,7 | 1,3 |
1) Veid gjennomsnitt med andel av totalt utbetalt
lønn som vekter. Gjennomsnittet omfatter også grupper
som ikke er med i tabellen.
2) Heltidsansatte inkl. helse- og sosialvesen,
men ekskl. skoleverket.
Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
Tabell 3.4 Statsbudsjettets
underliggende utgiftsvekst fra 1998 til 1999. Mill. kroner
| 1998 | 1999 | | |
| Anslag på regnskap | Anslag på regnskap | Verdi- vekst
pst. | Volum- vekst1)
pst. |
Statsbudsjettets
utgifter | 438 189 | 456 937 | | |
- | Statlig petroleumsvirksomhet
| 26 323 | 24 717 | | |
- | Dagpenger til arbeidsledige
| 5 469 | 5 271 | | |
- | Renteutgifter
| 17 202 | 18 107 | | |
= | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet,
dagpenger til
arbeidsledige og renteutgifter | 389
195 | 408
842 | | |
- | Flyktninger i Norge | 230 | 375 | | |
- | Oppbygging av næringsfond
| 33 | 14 | | |
+ | Omlegging av innlånssystemet
i Statens lånekasse for utdanning | | 599 | | |
- | Overtakelse av Fornebu
fra Luftfartsverket | | 2 301 | | |
- | Kjøp av jernbanestrekningen
Gardermoen-Eidsvoll | 1 680 | | | |
+ | Nettobudsjettering
statssykehus | | 1 304 | | |
= | Underliggende utgifter
| 387 253 | 408 055 | 5,4 | 1,0 |
1) Anslått prisstigning i statsbudsjettets
utgifter: 4,3 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 4.2 Provenyvirkninger
av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 19991).
Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner
| Påløpt | Bokført |
Endringer
i personbeskatningen Økt
skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere Redusert toppskatt
Økt klassefradrag Økt
minstefradrag utover økningen som følge av grønn
skatt Økt skattefri grense
for trygdeavgift («frikortgrensen») Underregulering av grensen for skattefri
nettoinntekt for enslige pensjonister
Overregulering av grensen for skattefri nettoinntekt for pensjonistektepar
Nominelt uendrede beløpsgrenser
mv. (forsørgerfradrag, særfradrag for alder og
uførhet mv., formuesskatten, reisefradrag, BSU, AMS, mv.)
og samspillseffekter2) Oppjustering av
ligningsverdien for fast eiendom (ekskl. skog)
Endringer i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid Fjerning av sjømannsfradraget for
ansatte på flytende petroleumsinstallasjoner | 1
670 4 575 -445 -1 495 -1 965 -55 160 -160 260 505 250 40 | 1
336 3 660 -356 - 1 196 -1 572 -44 128 -128 208 404 200 32 |
| | |
Endringer
i avgifter Økt el-avgift
og fjerning av fritaket for elektrokjeler
Grunnavgift på fyringsolje Økt
avgift på alle tobakkvarer unntatt sigaretter Økt årsavgift og økt
engangsavgift på biler Tollfrihet
for en del varer hvor det nå er gitt administrative tollnedsettelser
mv. Økt fribeløp i
arveavgiften3) | 2
820 1 725 490 580 195 -44 -125 | 2
366 1 295 450 530 181 -40 -50 |
| | |
Endringer
i skatteregler for bedrifter Økt
skatt på alminnelig inntekt for bedrifter i Fastlands-Norge Økt skatt på alminnelig
inntekt for sokkelvirksomheten Økt
grunnrenteskatt på kraftproduksjon
Innstramminger i rederibeskatningen | 1
485 850 340 175 120 | 240 0 170 0 70 |
| | |
Endringer
omtalt i RNB98, jordbruksoppgjøret og ifm. kontantstøttevedtaket CO2-avgift på sokkelen
(netto) Økt arbeidsgiveravgift
på lønnsinntekter over 16 G
Fritak for investeringsavgift i landbruk
Økt foreldrefradrag ifm. kontantstøttevedtaket | -320 75 100 -400 -95 | 294 370 0 0 -76 |
| | |
Tollreduksjoner
iht. WTO-forpliktelsen | -270 | -250 |
| | |
Konjunkturavgift | 1 400 | 0 |
Sum økte skatter og avgifter, ekskl.
barnetrygd og grønn skatt | 6 785 | 3 986 |
Barnetrygd Nominell
videreføring barnetrygd Redusert
søskengradering barnetrygd Fjerning
av småbarnstillegget for barn det mottas kontantstøtte
for | 1 525 660 205 660 | 1 525 660 205 660 |
Grønn
skatt4) Nye og utvidede miljøavgifter
Kompensasjon og tiltak for fornybare energikilder
Økt minstefradrag | 0 1 395 -605 -790 | 64 1 280 -584 -632 |
1) Provenyvirkningene for skattene er målt
i forhold til et referansesystem for 1999 der de fleste grensene
i skattereglene for 1998 (inkl. vedtak ifm. RNB98) er oppjustert
med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999. Provenyvirkningene
for avgifter er målt i forhold til en regulering av kvantumsavgiftene
med anslått prisvekst fra 1998 til 1999 og uendrede verdiavgifter.
2) Nominelt uendrede grenser gir en skjerpelse
på 380 mill. kroner, mens samspillseffekter gir en lettelse
på 120 mill. kroner. Posten samspillseffekter fanger opp
effekten av avrundinger og samspill mellom ulike skatteendringer
som det ikke tas hensyn til i beregningen av enkeltvirkninger.
3) I tillegg tar Regjeringen sikte på å foreslå i
RNB99 en refusjonsordning for dokumentavgift i arveavgiften ved
generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette anslås å innebære
en lettelse på om lag 30 mill. kroner på årsbasis,
og om lag 15 mill. kroner i 1999 dersom den innføres fra
1.7.99.
4) De økte inntektene fra grønne
skatter gis ut igjen i form av enkelte skattelettelser, samt som
kompensasjon over statsbudsjettet, slik at den påløpte
nettoeffekten er null.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 4.3 Tilnærming
av marginalskatt på lønnsinntekt og kapitalinntekt
i forslaget for 1999.
Andel lønnstakere over 17 år i klasse 1 etter
toppskattegrunnlag
Toppskattegrunnlag
i 1999. Kroner | Endring i
forskjell på marginalskatt på arbeid og kapital1) Prosentenheter | Andel av lønnstakerne. Pst. |
0 - 171 1502) | -0,5 | 37,1 |
171 151 – 186
190 | -6,1 | 4,0 |
186 191 – 260
400 | 0,0 | 26,3 |
260 401 – 267
000 | -9,5 | 2,3 |
267 001 – 285
600 | 3,7 | 5,7 |
285 601 - | -0,5 | 24,6 |
Antall | | 2 142 324 |
1) Kolonnen viser endringen fra 1998 til forslaget
for 1999 i den formelle forskjellen i marginalskatten på lønnsinntekt
mv. og kapitalinntekt regnet i prosentenheter.
2) I denne gruppen er det enkelte skattytere
som får en større reduksjon enn 0,5 prosentenheter
som følge av oppreguleringen av nedre grense for trygdeavgiften.
På den annen side er det noen skattytere som ikke får
noen endring ift. gjeldende regler som følge av at de er
under opptrappingssatsen for trygdeavgiften på 25 pst.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 4.11 Anslag for
enkelte skatteutgifter1). 1998
| Mill. kroner |
Rettet
mot distriktene | |
Gunstige skatteregler for
skattytere bosatt i Nord-Norge: | |
– Lavere skatt
på alminnelig inntekt for personer bosatt i Finnmark og
Nord-Troms (24,5 pst.) | 240 |
– Personlige skattytere
i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i
toppskatten | 40 |
– Særskilt
fradrag i alminnelig inntekt for personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms
| 240 |
Fritak for merverdiavgift
på el-kraft i Nord-Norge | 500 |
Fritak for forbruksavgift
på elektrisitet i Nord-Troms og Finnmark | 100 |
| |
Rettet
mot næringsvirksomhet | |
Særfradrag for
sjømenn og fiskere på 30 pst. av inntekten, maksimalt
70 000 kroner | 600 |
Særskilt skatteregime
for rederier | 500 |
Avgiftsreduksjon /fritak
for mineraloljeavgift | 1 600 |
| |
Andre
skatteutgifter | |
Aksjesparing med skattefradrag
(AMS) | 450 |
Boligsparing for ungdom
(BSU) | 280 |
Fradrag for premie for
egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner | 1 340 |
Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent
inkl. forsikringspremie | 550 |
Forsørgerfradrag
i skatt | 2 000 |
35 pst 35 pst. rabatt ved
formuesverdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og aksjer
notert på
SMB-listen | 820 |
80 pst. regelen i formuesskatten
| 100 |
Fritak for merverdiavgift
for: | |
– Aviser | 1 000 |
– Tidsskrifter
| 100 |
– Bøker
| 1 200 |
– Ferging av kjøretøyer
| 130 |
Fritak for forbruksavgift
på elektrisitet for elektrokjeler | 200 |
Avgiftsfritt innenlandssalg
av alkohol og tobakk til ambassader mv. inkl. emballasje-
og merverdiavgift | 5 |
Fritak for autodieselavgift
for busser | 400 |
Fritak for avgift på engangsemballasje
for melkekartonger mv. | 500 |
1) Tabellen viser de isolerte virkningene av
de enkelte skatteutgiftene.
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.4 Påløpte
inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets
definisjoner.
Mill. kroner og prosentvis
endring fra året før
| Regnskap | Anslag
på regnskap |
Prosentvis endring fra året før |
| 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 |
A Totale
inntekter (B+C) | 475 239 | 528 729 | 562 337 | 560 413 | 609 190 | 11,3 | 6,4 | -0,3 | 8,7 |
B Løpende inntekter
| 474 264 | 527 700 | 561 302 | 559 313 | 608 040 | 11,3 | 6,4 | -0,4 | 8,7 |
1. Formuesinntekter | 48 320 | 48 711 | 46 274 | 49 046 | 53 027 | 0,8 | -5,0 | 6,0 | 8,1 |
2. Skatt- og pensjonspremier
| 394 891 | 436 645 | 465 576 | 478 728 | 515 158 | 10,6 | 6,6 | 2,8 | 7,6 |
2.1 Oljeskatter | 29 051 | 42 455 | 39 681 | 21 000 | 29 500 | 46,1 | -6,5 | -47,1 | 40,5 |
2.2 Produksjonsskatter Fastlands-Norge | 143 017 | 154 754 | 164 186 | 172 931 | 182 629 | 8,2 | 6,1 | 5,3 | 5,6 |
2.3 Skatt og trygdeavgifter Fastlands-Norge | 222 823 | 239 436 | 261 709 | 284 796 | 303 029 | 7,5 | 9,3 | 8,8 | 6,4 |
3. Overføringer
innen offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | - | - | - | - |
4. Overføringer
fra offentlig forretningsdrift | 10 970 | 26 872 | 38 070 | 20 989 | 29 989 | 145,0 | 41,7 | -44,9 | 42,9 |
5. Overføringer
fra Norges Bank | 14 340 | 7 239 | 4 237 | 3 811 | 3 401 | -49,5 | -41,5 | -10,1 | -10,8 |
6. Andre overføringer,
bøter, driftsresultat mv. | 5 743 | 8 233 | 7 145 | 6 740 | 6 465 | 43,4 | -13,2 | -5,7 | -4,1 |
C Kapitalinntekter | 975 | 1 029 | 1 035 | 1 100 | 1 150 | 5,5 | 0,6 | 6,3 | 4,5 |
1. Avgift
på arv og gaver | 975 | 1 029 | 1 035 | 1 100 | 1 150 | 5,5 | 0,6 | 6,3 | 4,5 |
D Totale
utgifter (E+F) | 442 991 | 462 580 | 481 427 | 511 239 | 538 932 | 4,4 | 4,1 | 6,2 | 5,4 |
E Løpende utgifter
| 423 599 | 444 238 | 459 812 | 489 115 | 517 882 | 4,9 | 3,5 | 6,4 | 5,9 |
1. Renteutgifter og
utbytte | 26 857 | 26 723 | 24 220 | 23 569 | 24 920 | -0,5 | -9,4 | -2,7 | 5,7 |
2. Overføringer
til utlandet | 7 931 | 7 200 | 8 614 | 8 574 | 8 363 | -9,2 | 19,6 | -0,5 | -2,5 |
3. Subsidier | 33 996 | 35 116 | 33 955 | 32 080 | 35 329 | 3,3 | -3,3 | -5,5 | 10,1 |
4. Stønader
til husholdninger | 146 615 | 154 791 | 160 960 | 174 741 | 186 041 | 5,6 | 4,0 | 8,6 | 6,5 |
5. Overføringer
til ideelle organisasjoner | 11 653 | 13 666 | 13 289 | 14 813 | 15 304 | 17,3 | -2,8 | 11,5 | 3,3 |
6. Overføringer
innen offentlig forvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | - | - | - | - |
7. Overføringer
til offentlig forretningsdrift | 1 941 | -138 | -66 | -108 | -108 | -107,1 | -52,2 | 63,6 | 0,0 |
8. Konsum i offentlig
forvaltning | 194 606 | 206 880 | 218 840 | 235 447 | 248 033 | 6,3 | 5,8 | 7,6 | 5,3 |
F Kapitalutgifter | 19 392 | 18 342 | 21 615 | 22 123 | 21 050 | -5,4 | 17,8 | 2,4 | -4,9 |
1. Nettoinvesteringer
i fast realkapital | 15 120 | 15 969 | 19 385 | 18 819 | 17 146 | 5,6 | 21,4 | -2,9 | -8,9 |
2. Netto kjøp
av tomter og grunn | 34 | -429 | -373 | -777 | -777 | - | -13,1 | 108,3 | 0,0 |
3. Kapitaloverføringer
til næringsvirksomhet | 3 419 | 1 958 | 1 595 | 2 894 | 3 494 | -42,7 | -18,5 | 81,4 | 20,7 |
4. Kapitaloverføringer
til utlandet | 819 | 844 | 1 008 | 1 188 | 1 188 | 3,1 | 19,4 | 17,9 | 0,0 |
G Nettofinansinvestering
(A-D) | 32 247 | 66 149 | 80 910 | 49 175 | 70 258 | 105,1 | 22,3 | -39,2 | 42,9 |
1 Kapitalinnskudd i
statlig forretningsdrift (netto) | 10 918 | 1 440 | 6 187 | 12 164 | 6 906 | -86,8 | 329,7 | 96,6 | -43,2 |
2 Overskudd før
lånetransak- sjoner | 21 329 | 64 710 | 74 723 | 37 011 | 63 352 | 203,4 | 15,5 | -50,5 | 71,2 |
Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå
En gjennomgang av St prp nr 1 (1998-99), Gul
bok, har vist at det er enkelte feil:
– Side 10
og side 20: Det skrives at jernbaneinvesteringene øker
med 90,2 mill kroner fra 1998 til 1999. Riktig tall skal være
91,2 mill kroner, fra 1 257,8 mill kroner i 1998 til 1 349,0 mill
kroner i 1999.
– Side 31: I tabellen for Barne-
og familiedepartementets budsjettrammer skal summen for Familie- og
forbrukerpolitikk være 20 447,5 mill kroner og summen for
Barne- og familiedepartementet skal være 27 907,1 mill
kroner.
– Side 150: Postnavnet for kap
5501 post 70 ble i St prp nr 65 (1997-98) (side 147) varslet endret.
I tråd med dette skal derfor riktig postnavn være
Toppskatt mv.
– Side 157, Romertallsvedtak X
Tilsagnsfullmakt under Utenriksdepartementet: Det foreslås
her en tilsagnsfullmakt på 450 mill kroner under kap 155 Miljø og
naturressursforvaltning, post 71 Tilskudd til miljø og
naturressursforvaltning. Riktig postnummer skal være 70
og ikke 71. Riktig betegnelse er således kap 155 Miljø og
naturressursforvaltning, post 70 Tilskudd til miljø og
naturressursforvaltning.
Disse korreksjonene innebærer ingen
realitetsendring av forslag til vedtak.
Det vil bli fremmet en egen tilleggsproposisjon
med korrekte forslag til romertallsvedtak II og V under Barne- og
familiedepartementet.
Jeg viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) side 43
hvor kapittel 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon er omtalt.
Under punkt 3, Postomtale, er det for post 80
foreslått et utbytte for Norsk eiendomsinformasjon as på ca.
4,9 mill. kr. Nye prognoser fra Norsk eiendomsinformasjon as pr.
3. kvartal 1998 viser at selskapets overskudd for regnskapsåret
1998 blir på om lag 8,5 mill. kr. etter finansposter og
skatt. Dersom prognosene holder, vil dette gi staten et utbytte
på om lag 6,8 mill. kr i stedet for 4,9 mill. kr som opprinnelig
antatt. Grunnen er at Justisdepartementet i St.prp. nr. 1 side 43 foreslår
at utbytte i Norsk eiendomsinformasjon as fra og med regnskapsåret
1998 fastsettes til 80 pst. av resultat etter finansposter og skatt.
Forslaget innebærer en omlegging av utbyttepolitikken sammenlignet
med tidligere år hvor staten tok ut et fast beløp
som utbytte, til en utbyttepolitikk som er knyttet opp mot oppnådd resultat.
Det antatte økte overskuddet skyldes
i hovedsak økte inntekter fra salg av online-produkter
fra Eiendomsregisteret (EDR), samt at utgiftsprognosene for digitalisering
av grunnboksark er redusert i inneværende år.
Endelig vedtak om utbytte for regnskapsåret
1998 vil bli truffet på ordinære generalforsamling
i 1999.
Tilleggsforslag til budsjettet for 1999
Vedlagt følger rapport som gir en oversikt
over endringstall i forhold til Gul bok 1999. Rapporten summerer
opp endringer på det enkelte departement og viser samtidig
i hvilke tilleggsnummer endringene er fremmet.
Regjeringa har i høst etter fremlegget
av Gul bok fremmet i alt 13 proposisjoner. Samlet sett gir disse
en utgiftsøkning på 489,0 mill kroner. Inntektene
er foreslått økt med 103,2 mill kroner. Samlet
gir forslagene en økning i underskuddet på statsbudsjettet
med totalt 385,8 mill kroner. Økte utlån og bevilgninger
til petroleumsvirksomheten er ikke tatt med.
Regjeringa foreslår at det økte
oljekorrigerte underskuddet blir dekket av reserven for tilleggsbevilgninger.
I St.prp. nr 1 tillegg nr 13 Om støttetiltak for fiskerinæringa
for 1999 og endring av kap 2309 Tilfeldige utgifter foreslås
reservebevilgningen satt ned tilsvarende.
Bevilgninger til utlån er foreslått økt
med 1040 mill kroner. Forslaget gjelder lån til Oslo Lufthavn
AS og NSB Gardermobanen AS.
Det blir også foreslått en økning
av bevilgningen til investeringer i statlig petroleumsvirksomhet
på 800 mill kroner og at aksjeutbyttet fra Statoil blir
satt ned med 500 mill kroner. Samlet sett medfører dette
at netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet reduseres
med 1300 mill kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond
reduseres tilsvarende.
Rapport over endringsdokumenter
1999
D.nr | Kap. | Post | Formål | Beløp |
| 116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | |
Till.nr 2 | | 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
| 32 000 |
| 159 | | Tilskudd til ymse hjelpetiltak | |
Till.nr 2 | | 70 | Tilskudd | -10 000 |
| 192 | | Fred, forsoning og demokrati | |
Till.nr 2 | | 71 | Tilskudd til det tidligere Jugoslavia
og ODA-godkjente OSSE-land | 10 000 |
| | | Sum Utenriksdepartementet | 32 000 |
| 243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 3243) | |
Till.nr 10 | | 1 | Driftsutgifter | -3 800 |
| 244 | | Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap.
3244) | |
Till.nr 10 | | 1 | Driftsutgifter | 700 |
| 274 | | Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) | |
Till.nr 10 | | 1 | Driftsutgifter | 3 100 |
| 281 | | Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
(jf. kap. 3281) | |
Till.nr 10 | | 49 | Kjøp av eiendom | -25 000 |
Till.nr 10 | | 61 | Tilskudd til utvidelse av RiTø | 10 000 |
| 291 | | Studier i utlandet og sosiale formål
for elever og studenter | |
Till.nr 10 | | 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 5 550 |
| | | Sum Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet | -9 450 |
| 326 | | Språk-, litteratur- og bibliotekformål
(jf. kap. 3326) | |
Till.nr 4 | | 1 | Driftsutgifter | 10 312 |
| | | Sum Kulturdepartementet | 10 312 |
| 540 | | Sametinget (jf. kap. 3540) | |
Till.nr 5 | | 45 | Store nyanskaffelser og vedlikehold | -5 000 |
Till.nr 5 | | 50 | Sametinget | 4 394 |
| | | Sum Kommunal-
og regionaldepartementet | -606 |
| 731 | | Rikshospitalet | |
Till.nr 3 | | 50 | Statstilskudd | 70 000 |
| | | Sum Sosial-
og helsedepartementet | 70 000 |
| 845 | | Barnetrygd | |
Till.nr 7 | | 70 | Tilskudd | 19 200 |
| | | Sum Barne- og
familiedepartementet | 19 200 |
| 1040 | | Til gjennomføring av fiskeriavtalen | |
Till.nr 13 | | 70 | Tilskudd til støtte av fiskeriene
m.m. | 105 000 |
| 1066 | | Lostjenesten (jf. kap. 4066) | |
Till.nr 11 | | 1 | Driftsutgifter | 24 000 |
| | | Sum Fiskeridepartementet | 129 000 |
| 1107 | | Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) | |
Till.nr 6 | | 1 | Driftsutgifter | 8 750 |
| 1112 | | Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
og kunnskapsutvikling m.m. | |
Till.nr 6 | | 50 | Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver,
VI | 4 000 |
| 1114 | | Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap.
4114) | |
Till.nr 6 | | 1 | Driftsutgifter | 7 750 |
| | | Sum Landbruksdepartementet | 20 500 |
| 1310 | | Flytransport | |
Till.nr 8 | | 70 | Godtgjørelse for innenlandske flyruter
| 7 500 |
| 1312 | | Oslo Lufthavn AS | |
Till.nr 8 | | 90 | Lån til Oslo Lufthavn AS | 490 000 |
| 1352 | | NSB Gardermobanen AS | |
Till.nr 8 | | 70 | Refusjon av merverdiavgift | 65 000 |
Till.nr 8 | | 90 | Lån | 410 000 |
Till.nr 8 | | 91 | Ansvarlig lån | 140 000 |
| 1360 | | Samferdselsberedskap | |
Till.nr 8 | | 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. totalforsvaret | 20 700 |
| | | Sum Samferdselsdepartementet | 1 133 200 |
| 1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | |
Till.nr 8 | | 30 | Investeringer på Fornebu
| 30 000 |
| | | Sum Arbeids-
og administrasjonsdepartementet | 30 000 |
| 1792 | | Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | |
Till.nr 1 | | 1 | Driftsutgifter | 60 000 |
| | | Sum Forsvarsdepartementet | 60 000 |
| 2309 | | Tilfeldige utgifter | |
Till.nr 13 | | 1 | Driftsutgifter | -385 792 |
| | | Sum Ymse utgifter | -385 792 |
| 2440 | | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | |
Till.nr 12 | | 30 | Investeringer | 800 000 |
| | | Sum Petroleumsvirksomhet | 800 000 |
| 2445 | | Statsbygg (jf. kap. 5445) | |
Till.nr 4 | | 24 | Til investeringsformål | 10 727 |
Till.nr 4 | | 24 | Driftsinntekter | -10 727 |
| 2450 | | Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | |
Till.nr 8 | | 24 | Til investeringsformål | 30 000 |
Till.nr 8 | | 30 | Flyplassanlegg | 30 000 |
| | | Sum Statens
forretningsdrift | 60 000 |
| 2540 | | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og fangstmenn | |
Till.nr 11 | | 70 | Tilskudd | -25 200 |
| | | Sum Folketrygden | -25 200 |
| 2800 | | Statens petroleumsfond (jf. kap.
5800) | |
Till.nr 12 | | 50 | Overføring til fondet
| -1 300 000 |
| | | Sum Statens
petroleumsfond | -1 300 000 |
| 3540 | | Sametinget (jf. kap. 540) | |
Till.nr 5 | | 1 | Tilfeldige inntekter | -77 |
Till.nr 5 | | 2 | Oppdrag | -529 |
| 4066 | | Lostjenesten (jf. kap. 1066) | |
Till.nr 11 | | 1 | Losgebyr | 33 000 |
| 4162 | | Drevsjø Trelast AS (jf. kap. 1162) | |
Till.nr 6 | | 91 | Salg av aksjer | 68 |
| | | Sum Inntekter
under departementene | 32 462 |
| 5445 | | Statsbygg (jf. kap. 2445) | |
Till.nr 4 | | 39 | Avsetning til investeringsformål | 10 727 |
| 5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | |
Till.nr 8 | | 2 | Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader
| 30 000 |
| 5450 | | Luftfartsverket (jf. kap. 2450) | |
Till.nr 8 | | 35 | Til investeringsformål
(overført fra kap. 2450,
post 24 Driftsresultat) | 30 000 |
| | | Sum Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og
inntekter av statens forretningsdrift i samband med
nybygg, anlegg m.v. | 70 727 |
| 5609 | | Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet | |
Till.nr 6 | | 82 | Drevsjø Trelast AS | 43 |
| 5685 | | Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s | |
Till.nr 12 | | 80 | Utbytte | -500 000 |
| | | Sum Renter og
utbytte m.v. | -499 957 |
| | | Totale endring | 246 396 |
(42) | (St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4, 5, 6, 7, 8, 9 10, 11, 12 og 13 (1998-99)) | Foreslås sendt
finanskomiteen |
| Budsjettkapitlene og romertallene
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4-13 (1998-99) foreslås fordelt
på rammeområder og sendt de respektive komiteer
i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene i Innst.
S. nr. 1 (1998-99). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt
i Innst. S. nr. 1 foreslås fordelt til komiteene slik: | |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 Romertall II | Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen,
rammeområde 3 |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 5 Romertall II | Kommunalkomiteen, rammeområde 6 |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 6 Kap. 4162, 5609 og romertall II | Næringskomiteen, rammeområde 11 |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 8 Kap. 1312 og 1352 | Samferdselskomiteen,
rammeområde 18 |
| Kap. 5446 | Familie-, kultur- og
administrasjonskomiteen
rammeområde 1 |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 10 Romertall II | Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen rammeområde 17 |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 13 Kap. 1040 | Næringskomiteen, rammeområde 10 |
(43) | Utbygging av Huldra, SDØE-deltakelse
i Vestprosess, kostnads-
utviklingen for Åsgard mv, og diverse disponeringssaker (St.prp. nr. 8 (1998-99) | Foreslås sendt
energi- og
miljøkomiteen |
| | |
(44) | Tilleggsløyving
på statsbudsjettet 1998 for å dekke kontingent
til CERN (St.prp. nr. 7 (1998-99) | Foreslås sendt
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen |
(45) | Svar på forslag
oversendt fra Stortinget uten realitetsvotering til
Regjeringen 1. halvår 1998 (Dokument
nr. 7A (1997-98) | Foreslås sendt
kontroll- og konstitusjonskomiteen |
(46) | Samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens tilråding nr. 69/98
om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære
og plantesanitære forhold) (St.prp.
nr. 6 (1998-99)) | Foreslås sendt
utenrikskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for
nærings-komiteen til uttalelse før
innstilling avgis. |
(47) | Nærøy
kommune sender skriv datert 5.november 1998 med uttalelse fra kommunestyret
om grensekontroll av mat og dyr | Foreslås vedlagt
protokollen |
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 1998.
Lars Gunnar Lie, |
Siv Jensen, |
leiar og ordførar. |
sekretær. |