Det vises til spørsmål fra
Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 26. november.
Spørsmål
1
«Hvilke konsekvenser
vil den kraftige reduksjonen i statens tilskudd få for
skolefritidsordningen?»
125 mill. kroner utgjør 28,5 pst av
den foreslåtte rammen til skolefritidsordningen i St prp
nr 1 (1998-99) på totalt 439 mill kroner. Dette kommer
i tillegg til Regjeringens forslag om å redusere de statlige
satsene til SFO med 10 pst i forhold til 1998 med virkning fra 1.
august 1999.
Tilskuddet til skolefritidsordningen er utformet
som et enhetstilskudd, der tilskuddet til kommunene gis etter en
sats per barn med henholdsvis kort og lang oppholdstid per uke,
jf Rundskriv F-16-98. Dette innebærer at en reduksjon i
bevilgningen må skje ved en reduksjon i satsene.
Departementet har beregnet hvor mye satsene
for tilskuddet til SFO må reduseres innenfor den nye rammen
på kap 0221 post 63 på 314 mill kroner. Beregningene
er gjort med utgangspunkt i det antall plasser i SFO som er lagt
til grunn for St prp nr 1 (1998-99).
De årlige satsene for 1998 var kr 3000
for barn med oppholdstid 6-14 timer per uke, og kr 4800 for barn med
oppholdstid 15 timer eller mer per uke. Med utgangspunkt i at antall
barn i SFO i 1999 blir 107 700, vil det statlige tilskuddet per
barn per år i gjennomsnitt reduseres med kr 1330 fra 1998
til 1999.
Under forutsetning av at kommunenes totale kostnadsnivå
ikke endres, og at kommunenes bidrag til SFO holdes konstant, vil
en reduksjon i de statlige satsene medføre en tilsvarende økning
i satsene for foreldrebetaling.
Foreldrebetalingen vil da øke med ca
kr 120 per måned fordelt på 11 måneder.
Spørsmål
2
«Hvordan påvirker
denne reduksjonen kommunenes muligheter til å oppfylle
lovens krav til skolefritidsordningen og Stortingsflertallets forutsetninger
om at alle barn som trenger det skal få tilbud om skolefritidsordninger
slik at barna skal få et trygt og godt oppholdssted utover
skoletid tilpasset barnas og foreldrenes behov?»
I forskrift for skolefritidsordningens § 1-2
heter det:
«Kommunen skal dekke kostnadene til
lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr,
utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet.
Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet,
kan kreves dekket av foreldrene.»
Det er ikke aktuelt å endre på denne
forskriften. Dette medfører at departementet legger til
grunn at det fortsatt skal være en tredelt finansiering
mellom kommune, stat og foreldre.
I ny §42 d i grunnskoleloven om skolefritidsordningen
heter det innledningsvis:
«Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning
før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn.»
I Rundskriv F-66-98 om lov og forskrift for
skolefritidsordningen bemerker departementet at kommunens plikt
ikke gir noen korresponderende rettigheter for den enkelte elev.
Etter bestemmelsen er kommunen ikke pålagt å ha
et bestemt antall plasser, og det er heller ikke plikt å ha
tilbud ved mer enn én av skolene i kommunen.
En reduksjon i det statlige tilskuddet til skolefritidsordningen,
vil kunne medføre økte satser for foreldrebetaling.
Kommunene har selvsagt anledning til å bidra til finansiering
av skolefritidsordningen utover det de er pålagt etter
forskriftene.