Jeg viser til brev av 18. november.
Spørsmål
1
«I pressen slår
statsråden fast behovet for særlig oppmerksomhet
om ungdomsskoletrinnet. Hvilke tiltak tenker han på og
hvor er disse foreslått i statsbudsjettet?»
I St prp nr 1 (1998-99) fra KUF er tiltak rettet
mot ungdomstrinnet i første rekke omtalt under kapittel 0228
(s. 63 ff.). Tiltakene omfatter utviklingsarbeid, forsøk
og kompetanseutvikling.»
Utviklingsarbeid
I budsjettet omtales her eksplisitt utviklingsarbeid
på ungdomstrinnet knyttet til opplæringen og lærings-
og oppvekstmiljøet. Her heter det at:
«I utviklingsarbeid vil tiltak rettet
mot opplæringen på ungdomstrinnet bli særlig
vektlagt.» (s. 63)
Det skisseres videre at slike tiltak blant annet
omfatter
Forsøk
Jeg vil vise til den generelle paragrafen om
forsøk i den nye opplæringsloven. Under kap 0228
står det at departementet vil åpne for enkelte
lokale forsøk med vurdering uten bruk av karakterer på grunnskoletrinnet.
Kompetanseutvikling
I budsjettet legges det opp til fortsatt satsing
på kompetanseutvikling knyttet til innføringen
av læreplanverkene L97 og L97 Samisk. Dette er fulgt opp
med en egen handlingsplan for 1999.
Tiltakene for kompetanseutvikling omfatter alle trinn
i grunnskolen, herunder selvsagt også ungdomstrinnet. Prioriterte
områder som omtales i budsjettet er vurdering, bruk av
IT i opplæringen og fagspesifikk kompetanseutvikling.
Det som er foreslått under kap. 0228
må dessuten sees i lys av den bredere omtalen under programkategori
07.20 Grunnskolen.
Spørsmål
2
«Hva er følgene
av en reduksjon på 100 millioner til skolefritidsordningen?»
Tilskuddet til skolefritidsordningen er utformet
som et enhetstilskudd, der tilskuddet til kommunene gis etter en
sats per barn med henholdsvis kort og lang oppholdstid per uke.
Dette innebærer at en reduksjon i bevilgningen må skje
ved en reduksjon i satsene.
Departementet har beregnet hvor mye satsene
for tilskuddet til SFO må reduseres for å kunne
redusere bevilgningen på kap. 0221 post 63 med 100 mill
kr. Beregningene er gjort med utgangspunkt i det antall plasser
i SFO som er lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (1998-99). Dersom
kommunene velger å redusere antallet plasser, vil utbetalt
tilskudd bli mindre.
De årlige satsene for 1998 var 3 000
kroner for barn med oppholdstid 6-14 timer per uke, og 4 800 kroner for
barn med oppholdstid 15 timer eller mer per uke. Med utgangspunkt
i at antall barn i SFO i 1999 blir på 107 700, vil det
statlige tilskuddet per barn per år i gjennomsnitt reduseres
med kr 930 fra 1998 til 1999.
I forskrift for skolefritidsordningens § 1-2
heter det:
«Kommunen skal dekke kostnadene til
lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr,
utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet.
Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet,
kan kreves dekket av foreldrene.»
Under forutsetning av at kommunenes totale kostnadsnivå ikke
endres, og at kommunenes bidrag til SFO holdes konstant, vil en
reduksjon i de statlige satsene medføre en tilsvarende økning
i satsene for foreldrebidraget.
Spørsmål
3
«Når vil
Stortinget få handlingsplanen for lærerrekruttering
til behandling?»
Departementet tar sikte på å legge
fram handlingsplanen for lærerrekruttering til behandling
for Stortinget våren 1999.
Spørsmål
4
«Hvordan ser landsoversikten
over tegnede lærekontrakter ut for inneværende år,
og hvor langt er departementet kommet i arbeidet med å etablere
en fondsordning for inntak av lærlinger?»
Departementet har, blant annet for å kunne
evaluere virkningen av stimuleringstilskuddene for 1997, gjennomført
en spørreundersøkelse blant lærebedrifter
og opplæringskontor. De fleste svarte at hovedgrunnen for å ta
inn flere lærlinger var å sikre rekrutteringen
av arbeidskraft.
Per 01.10.98 var det registrert 1 565 formidlete
lærlinger.
Departementet har pr 25.09.98 sendt ut en forespørsel
til fylkeskommunene om omfanget av alternative VK II i skole. Resultatet
var at om lag 600 elever vil få tilbud om dette. Dette
er i hovedsak rettighetssøkere. Tallet på elever
i alternative VK II løp er om lag 1 000 lavere enn hva
tilfellet var i 1997. Fylkeskommunene peker på ulike faktorer
som grunn til at ikke flere har fått tilbud om alternative
videregående kurs II i skole:
– søkerne
trekker søknaden sin eller takker nei til læreplass
– søkerne takker ja til
en skoleplass de har søkt om og får tilbud om
– søkerne har selv skaffet
seg læreplass
– søkere til læreplass,
spesielt innen studieretning for helse og sosialfag, velger allmennfaglig
påbygning VK II
– søkere til læreplass
er ikke «formidlingsklare», dvs at de har for
stort fravær eller har stryk i ett eller flere fag. En
del av disse blir tilbudt å få gå om igjen
VK I kurset eller andre særlige tiltak, uten at de mister
ett år av retten.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte
i mars 1998 en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utrede
en refusjonsordning for lønn til lærlinger. Arbeidsgruppen
besto av bl a representanter fra partene i arbeidslivet. I rapporten
konkluderes det med at arbeidsgruppen ikke vil tilrå å innføre
en refusjonsordning for lønnsutgifter til lærlinger
på nåværende tidspunkt. Rapporten er
nå sendt ut på alminnelig høring. Frist
for eventuelle merknader er satt til 11.01.99. Departementet vil
etter dette vurdere høringsuttalelsene og rapporten.