Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter
de regionale og sentralkirkelige møter og råd,
preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer
fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige
formål som Sjømannsmisjonen, kirkens undervisning
og diakoni, døvemenighetene m.v., og tilskudd til kirkelig
virksomhet i kommunene.
Departementets bevilgningsforslag til Den norske kirke
innebærer en vekst på 8,4 pst. i forhold til 1998. Departementet
foreslår å styrke driftsbevilgningen til presteskapet
med 9 mill. kroner ut over ordinær kompensasjon for lønns-
og prisvekst. Dette gir rom for mer enn 20 flere årsverk
for vikarer. Videre er det lagt inn en økning på 2
mill. kroner til Kirkelig utdanningssenter i nord. Tilskuddet til
døvemenighetene foreslås også økt.
Opplysningsvesenets fond forutsettes heretter selv å dekke
utgiftene ved sin sentrale forvaltning, mens staten har ansvaret
for bispedømmerådenes husleie.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, anser Den norske kirke
som den sentrale forvalter av vår kristne kulturarv, og
den har solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Flertallet legger
vekt på at Den norske kirke er en åpen, inkluderende
og evangelisk folkekirke. Flertallet vil minne om
at ansvaret for å utvikle en strategi for vår folkekirke
i første rekke ligger til kirkens valgte organer, og har
med tilfredshet merket seg at Kirkerådet både
gjennom utvalgsarbeid og den generelle virksomheten har fokus på folkekirkens
situasjon.
Flertallet legger videre vekt
på at vi fremdeles har en statskirke, og at staten derfor
har et ansvar for ressurssituasjonen i kirken. I vurderingen av
ressursbehovene legger flertallet særlig
vekt på hensynet til folkekirken, arbeidsmiljøet
til de ansatte og en god forvaltning av eiendom og økonomiske
verdier.
Flertallet viser til at det reformarbeid
som omfatter lov- og regelverk og målretting av kirkeforvaltningen,
har styrket det kirkelige lokale selvstyre. I denne sammenheng vil flertallet vise
til rapporter som viser bekymringsfulle trekk ved den lokale kirkes økonomi.
Den nye kirkeloven ga kommunene klare forpliktelser. Flertallet mener
på denne bakgrunn det er grunn til å gjennomgå den økonomiske
situasjonen etter innføring av ny kirkelovgivning, og henviser
til nærmere omtale under kap. 294.
Flertallet mener det er viktig å fortsette
arbeidet for å bedre likestillingen på alle nivå i
kirken. I denne sammenheng vil flertallet påpeke
det uheldige i at trange vikarbudsjett medfører manglende
vikarhjelp til menigheter med prester i fødselspermisjon.
Dette medfører uheldig press på unge prester som ønsker å stifte familie. Flertallet mener
kirken må revurdere sin personalpolitikk på dette
området. Flertallet har videre merket seg
at Kirkelig ressurssenter for mishandlede kvinner er i drift og
gjør en viktig jobb også som kompetansesenter
for ulike yrkesgrupper.
Flertallet har merket seg kirkens
vedtak om en dialog om de homofiles situasjon i kirken. Flertallet vil
påpeke den viktige jobb organisasjonen Åpen Kirkegruppe
gjør i den sammenheng, og ser positivt på at departementet
drøfter med Kirkerådet hvordan overføringene
av økonomisk støtte til Åpen Kirkegruppe
skal skje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at den norske kirke står dypt forankret i det
norske folk og at dette forplikter kirken til å vise ydmykhet
i den viktige rollen den har. Disse medlemmer viser
til den store verdien av å ha en åpen og inkluderende folkekirke.
En folkekirke må fremstå som et fellesskap preget av omsorg og respekt for
ulikheter. Den må favne alle mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner,
slik at alle - kvinner og menn, barn og unge - kan kjenne tilhørighet
til kirken og få del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og
fellesskap.
Disse medlemmer viser til at
vi har en statskirke, og at staten derfor har et ansvar for ressurssituasjonene
i kirken. Blant annet gjelder det ansvaret for å gi kirken
tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser. Disse
medlemmer viser til at det i løpet av høsten er blitt tydeliggjort
at menighetene sliter med trange rammer, og viser i den forbindelse
til forslaget om å få en samlet vurdering av kirkens økonomiske situasjon
etter innføring av ny kirkelig lovgivning.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til de ulike kirkelige fonds, særlig Opplysningsvesenets fond,
som akkumulerer store verdier og hvor bare en liten del av avkastningen
blir brukt. Disse medlemmer ser fram til en total
gjennomgang av kirkens økonomi hvor også bruk
av fondene blir en sentral del. Disse medlemmer mener
at en større del av avkastningen må brukes til
kirkelige formål og at bl.a. Nidaros Domkirke må kunne
bli tilgodesett med slike midler. Det vises til at de har økt
sitt virkefelt til å omfatte kultur i vid forstand.
Disse medlemmer ser positivt
på at antall kvinner som studerer teologi øker,
forsatt er det imidlertid få kvinner som bekler ledende
stillinger i kirken. Disse medlemmer mener statsråden
og kirken må øke innsatsen for å legge
forholdene til rette for at flere kvinner blir ønsket velkommen
i slike stillinger.
Disse medlemmer viser til at
Kirkemøtet har vedtatt å stenge ute kirkemedlemmer
i homofilt samliv, ikke bare når det gjelder prest, kateket
og diakoner, men også øvrig personell med forkynnende,
undervisende og/eller liturgiske funksjoner. Det ble allikevel åpnet
for at forståelsen av slike saker kan arte seg forskjellig
ut fra lokale forhold.
Disse medlemmer har merket seg
artikkelen til professor dr. juris Kirsten Ketsher i siste nummer
av Lov og Rett, hvor hun bl.a. skriver at det å bli stemplet og
utelukket fra stillinger i Den norske kirke er så inngripende
og krenkende for den enkelte at det kan sidestilles med å bli
utelukket fra det norske samfunn i betydningen av å miste
sin identitet. Disse medlemmer er enig i dette.
Disse medlemmer mener at kirken
må vise en åpen og inkluderende holdning og praksis
overfor alle deler av befolkningen og ha et særlig ansvar
for å skape bred deltakelse og tillit også i forhold
til dem som benytter kirken en gang i blant.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 255 342 000 under dette kapitlet.
Komiteen mener det
på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak og vurderinger
er riktig å få en samlet vurdering av den lokale
kirkes økonomiske situasjon etter innføring av
ny kirkelig lovgivning. En slik vurdering bør gi informasjon
om utviklingen i kommunenes bevilgninger til kirkelige formål
og virksomhet. Vurderingen bør også omfatte forvaltningen
av kirkelige eiendommer og fonds, og en vurdering av hvorvidt det
også i framtiden skal finnes særskilte tilskudd
til kirkelig virksomhet i kommunene over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett, eller om dette i sin helhet bør legges inn i
overføringene til kommunene. Komiteen mener
en slik samlet vurdering av kirkens økonomi vil gjøre
det mulig å se statens totale bidrag sammen med kommunenes økonomiske
forpliktelser.
Komiteen vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge fram for Stortinget en samlet vurdering av kirkens økonomiske
situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til rapporter
under komiteens høringer og vedtak på Kirkemøtet
som uttrykker stor bekymring for den lokale kirkes økonomi.
I henhold til ny kirkelov og gravferdslov har kommunene klare økonomiske
forpliktelser for kirkens drift lokalt. I tillegg har staten gitt
tilskudd til den kirkelige virksomhet i kommunene gjennom en bevilgning
på 100 mill. kroner både i 1997 og 1998. Flertallet registrerer
at for svært mange kirkelige fellesråd har disse
midlene gjort det mulig å etablere et minimum av kirkelig administrasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Ressurssenteret for mishandlede kvinner har behov
for økt statsstøtte og foreslår kr 200 000
til senteret. Det gjøres et godt og viktig arbeid hovedsakelig
basert på innsamlede midler. Disse medlemmer viser
til at en fagstilling i dag dekkes over statsbudsjettet.
Disse medlemmer har
også merket seg at Åpen Kirkegruppe gjør
et verdifullt arbeid for å fremme dialog mellom homofile
og kirken og fjerne fordommer.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Åpen Kirkegruppe får mulighet til å fortsette
dette arbeidet. Også for kirken er Åpen Kirkegruppes
rolle som samtalepartner i denne viktige dialogen vesentlig. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på kr 200 000 til Åpen kirkegruppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det også innenfor dette kapitlet bør være
rasjonaliseringsgevinster å hente, særlig i overføringen
til kommunesektoren. Disse medlemmer går
derfor primært inn for generelle innsparinger som for kapitlet
totalt vil dreie seg om opp mot 4 pst.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene over post 72 med
110 mill. kroner.
Komiteen viser til
behandlingen av Innst. S. nr. 295 (1996-97) der Stortinget gjorde
vedtak om at tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon/Norsk
kirke i utlandet skal gå til full dekning av personalkostnader for
prest, assistent og husmor ved utestasjonene, samt et tilskudd til
administrasjon.
Komiteen merker seg at Regjeringen
i tråd med dette vedtaket foreslår en økning
i støtten på 2 mill. kroner til 28,5 mill. kroner,
og at dette vil gi full dekning av lønnsutgiftene til nevnte
stillinger. Samtidig er komiteen kjent med at full
dekning av kostnader i tråd med Stortingets vedtak er beregnet
til 36,5 mill. kroner. Komiteen forutsetter derfor
at opptrappingen av støtten til Sjømannsmisjonen
vil fortsette til målsettingen i Stortingets vedtak er
nådd. Komiteen viser også til at
Sjømannsmisjonens totale budsjett for 1998 er på drøyt
87 mill. kroner, herav utgjør støtten fra staten
26,5 mill. kroner. Organisasjonen har således en svært
betydelig egenfinansiering.
Komiteen vil videre vise til
betydningen av det arbeid Sjømannsmisjonen gjør
for nordmenn i utlandet. Foruten å tilby geistlig og kirkelig
betjening er Sjømannskirkene en viktig sosial faktor og
et betydningsfullt sosialt nettverk for nordmenn i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, vil på denne bakgrunn foreslå å øke
tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon med kr 800 000
til 29,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går inn for økt
tilskudd til Sjømannsmisjonen på 0,8 mill. kroner. Disse
medlemmer vil også bemerke at Den norske kirke
i utlandet gjør en sosial innsats og betyr mye for det
norske miljøet i utlandet. Disse medlemmer mener
derfor at Den norske kirke i utlandet også bør
gis tilskudd for denne del av virksomheten over Nærings-
og handelsdepartementets budsjett, og ber Regjeringen komme tilbake
til saken.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 535 857 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at prestetjenesten er en fundamental tjeneste i kirken. Det er viktig
at denne tjenesten organiseres og ledes på en måte
som sikrer god personalforvaltning samtidig som kirkens medlemmer betjenes
på en god måte. Komiteen har merket
seg at departementet vurderer å endre regelverk og organisering
slik at det blir tilpasset vår tid og dagens forventninger
til tjenesten.
Komiteen har videre merket seg
behovet for økte ressurser til vikartjenesten under ledighet,
sykdom, fødselspermisjoner, feriefravær og lignende,
og at Regjeringens forslag innebærer en styrking av bevilgningen
for 1999 på 9 mill. kroner eller 20 flere årsverk for
vikarer. Komiteen er enig i dette.
Komiteen har også merket seg
den bekymringsfulle situasjonen kirken står overfor med hensyn til
rekruttering til kirkelig utdanning og tjeneste. Folkekirkens mulighet
til å betjene alle døpte er avhengig av at kirken har tilstrekkelig
med ulike typer kvalifiserte medarbeidere, og videre at kirken framstår
som en god arbeidsplass. Komiteen vil i denne sammenheng
understreke betydningen av å komme i gang med en bemanningsplan
for å bedre rekrutteringen til kirkelige stillinger. Komiteen vil
spesielt fremheve sammenhengen mellom rekruttering til kirkelige
stillinger og hvilket tilbud kirken er i stand til å møte
barn og unge med.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til entydige signaler om den bekymringsfulle situasjonen for prestetjenesten
dersom vikarsituasjonen ikke blir forbedret. Selv ved svanger-skapspermisjoner
settes i flere tilfeller ikke inn vikarer, fordi situasjonen i andre
prestegjeld er enda vanskeligere. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om økte bevilgninger på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
med bekymring registrert meldinger om at man innenfor dagens rammer
ikke har lønnsmidler til vikarprester, noe som bl.a. har
ført til at man har måttet avlyse enkelte gudstjenester. Disse
medlemmer mener primært at driftsmidlene under
dette kapittel bør styrkes.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 24 395 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
det verdifulle kulturminne Nidaros domkirke er for Norge. Det er
viktig at den er åpen for kultur i bred forstand. Komiteen har merket
seg den verdifulle kompetanse som er bygd opp ved Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider (Restaureringen). Denne kompetansen kommer
nå restaureringen av Stavanger domkirke til gode. Restaureringen
vant prisen «Årets kulturminne». Ifølge medieoppslag
har Restaureringen fått en betydelig internasjonal anerkjennelse
ved EU-tildelingen av Rafaelprisen.
Komiteen understreker betydningen
av å sikre budsjettildelinger i forhold til langsiktige
planer som utarbeides på bakgrunn av systematiske og forskningsbaserte
tilstandsrapporter.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 30 100 000 under dette kapitlet, herunder lønnsutgifter
for fondsforvaltning overført fra kap. 200.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at fondet skal forvaltes til beste for Den norske kirke. Flertallet viser
til at finansinntektene i 1997 utgjorde i overkant av 122 mill.
kroner. Det er vanskelig å forstå og akseptere
at den årlige avkastningen ikke i større grad skal
kunne disponeres til fremme av Den norske kirke.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for at 120 mill. kroner av finansinntektene overføres
kap. 294 post 72. Dette medlem vil understreke at
en slik bruk av avkastningen må oppfattes som en nødløsning. Dette
medlem mener at en for fremtiden må ha en gjennomgang av
hvorledes avkastningen på ulike måter kan nyttes
til fremme av Den norske kirke.