Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
til opprettelse av Norsk teknologiråd, til forskningsinstitutter
og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske
meteorologiske institutt.
Departementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd
skal i første rekke gå til frie prosjekter og grunnforskningsprogrammer.
Departementet vil særlig styrke områdene medisin
og helse (grunnforskning og rekruttering til medisinsk forskning)
og naturvitenskap og teknologi (styrking av grunnleggende marin
forskning). Den sistnevnte satsningen inngår
i et samarbeid med Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet etter
anbefaling fra Forskningsrådet. Bevilgingen til vitenskapelig
utstyr er økt med 5 mill. kroner i forhold til i fjor.
Departementet er opptatt av å sikre
kvaliteten i forskningen og har lagt inn midler til å finansiere
Forskningsrådets toppforskningsprogram som skal
gi unge lovende forskere gode arbeidsvilkår. Videre er
basisbevilgningen til Senter for høyere studier økt.
For å styrke kompetanseutviklingen
i distriktene er basisbevilgningen til de regionale forskningsinstituttene økt
med 15 mill. kroner.
Regjeringen følger Stortingets oppfordring
om å legge til rette for norsk deltakelse i EUs femte rammeprogram.
Når EU har fattet endelig vedtak om omfanget av og innholdet
i rammeprogrammet, vil Regjeringen legge fram en egen proposisjon
der Stortinget blir bedt om å ta stilling til deltakelsen.
Regjeringen foreslår å opprette
et eget norsk teknologiråd fra 1. januar 1999. Teknologirådet
skal være et uavhengig organ. Forskningsrådet
ivaretar sekretariatsfunksjonen. Formålet er å stimulere
til en offentlig debatt som også kan engasjere ikke-eksperter.
Rådet skal kunne vurdere ny teknologi på alle
samfunnsområder. Særlig aktuelle områder
er helse-, miljø- og energiteknologi, bioteknologi og informasjons-
og kommunikasjonsteknologi. Oppstartbevilgningen er på til
sammen 5 mill. kroner, jf. også omtale under punkt 6.3.
Regjeringen vil legge fram en melding om norsk forskningspolitikk
våren 1999, med bl.a. vurdering av gjeldende prioriteringer
i norsk forskning.
Komiteen mener at
forskning frembringer kunnskap som er kollektive goder. Det offentlige
må derfor ta hovedansvar for grunnforskning og den anvendte forskningen
innen f.eks. områder som helse og miljø. I tillegg
må det offentlige sørge for en nasjonal forskningsmessig
infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at forskningsbevilgningene over
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er øket med
8,2 pst. Flertallet har også merket seg
at området medisin og helse er spesielt prioritert i budsjettforslaget. Flertallet konstaterer
at denne satsingen er med på å følge
opp målsettingen om å styrke grunnforskningen. Flertallet legger
til grunn at målsettingen om å bringe den norske
forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittet for OECD-landene
ligger fast. Flertallet viser for øvrig
til at Stortinget våren 1999 vil få anledning
til å drøfte en melding om forskningspolitikken.
Behandlingen av denne meldingen vil gi grunnlag for en bred gjennomdrøftelse
av viktige forskningspolitiske spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforslaget
gir en nominell vekst på 2,5 pst. Dette er mindre enn beregnet
lønns- og prisvekst og representerer derfor en realnedgang
i de samlede forskningsbevilgningene i forhold til fjorårets
bevilgninger. Disse medlemmer peker på at
spesielt er bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementet
redusert. Også de samlede bevilgningene fra departementene
til Norges forskningsråd gir en realnedgang.
Disse medlemmer viser videre
til at bevilgningene over Kirke-utdannings- og forskningsdepartementets
budsjettområde viser en nominell vekst på 8,2 pst.
som gir realvekst.
Disse medlemmer vil vise til
at det ligger i forskningens egenart at den trenger til
langsiktighet og forutsigbarhet. Etter disse medlemmers mening er
det derfor viktig å sikre stabile ressurser over tid. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til behovet for å bringe
bevilgningene i samsvar med et gjennomsnitt av OECD-nivå.
Disse medlemmer vil peke på at
det er typisk for de nye vekstnæringene at de er både
teknologi- og kunnskapsintensive. I et kunnskapsbasert samfunn vil graden
av foredling måtte øke. Disse medlemmer vil
understreke at forskning og utdanning i denne sammenheng vil utgjøre
viktige virkemidler.
Disse medlemmer mener at et lite
land som Norge bare har mulighet til å utvikle et mindre
antall spissområder til internasjonal tetposisjon. Disse medlemmer er
opptatt av at det utvikles spisskompetanse på områder
som vil få betydning på lang sikt. Disse
medlemmer ber derfor om at departementet i den bebudede
forskningsmelding foretar en drøfting av en bedre arbeidsdeling
institusjonene imellom for å sikre en bedre utnyttelse
av de samlede ressurser. Disse medlemmer viser også til
innstillingen 1990 «Nybrott og gjenreising. Ny kunnskapspolitikk for
Nord-Norge». Med den fraflytting som nå skjer
i den nordligste landsdelen bør departementet, blant annet
med utgangspunkt i den ovennevnte utredning, drøfte og
eventuelt fremme forslag til ulike innsatsområder innen
forskningsområdet for landsdelen. Disse medlemmer understreker
at forskningsmeldingen bør være handlingsrettet
og inneholde en styrking av den langsiktige forskning, vektlegge
rekrutteringsstillinger, forskerutdanning og vitenskapelig utstyr. Videre
bør meldingen drøfte en strategi for tettere samarbeid
mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter
og næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser også til behandlingen
av Budsjett-innst. S. I. (1998-99), da Stortinget vedtok disse partiers
forslag om etablering av Norges forskningsfond:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge
frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings-
og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede
og fremme forslag om å opprette et Norges forskningsfond,
basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.»
Flertallet viser i
den forbindelse til viktigheten av forskning for fremtidig vekst
i verdiskapningen. Det er viktig å styrke både
grunnforskningen, som oftest skjer i offentlig regi, og den forskning
som foregår i næringslivet. FoU-innsatsen i norsk
næringsliv ligger lavt sammenlignet med andre land. Samtidig
vil det ved forskning i bedriftene ofte være såkalt
positive eksterne effekter. Disse forholdene tilsier etter flertallet syn
at forsknings- og utviklingsvirksomhet i næringslivet bør
stimuleres spesielt, ved siden av økt satsing på forskning
generelt. Flertallet viser også til forslag
i Buer-utvalget om et eget fond i SND for utviklingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på sitt alternative budsjett der en foreslo 100 mill.
kroner til vitenskapelig utstyr og forskning. Disse medlemmer vil
videre peke på at det nye forskningsfondet bør
brukes på følgende områder:
Når det gjelder marin forskning, vil disse
medlemmer peke på at Norge har forutsetninger for å bli verdensledende
på det marine området som omfatter fiskerier,
havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Norge har lange
tradisjoner på disse områdene og sterke fagmiljøer. Disse
medlemmer viser til at det her er tale om virksomhet som
har betydning for hele Kyst-Norge. Det er mulig med en vesentlig
utvikling av disse høringene som om noen år kan
gi større eksportinntekter og bety mer for sysselsettingen enn
olje- og gassvirksomheten. Det er tale om å utnytte fornybare
ressurser og å satse på høyteknologisk
virksomhet. Dyp innsikt i marin økologi er en forutsetning for å lykkes
på feltet.
Når det gjelder medisinsk
forskning, vil disse medlemmer peke på at
dypere forståelse av hva som skjer med menneskets celler
ved ulike sykdommer er i ferd med å revolusjonere medisinen.
Helt mye metoder for å diagnostisere, forebygge og helbrede
sykdommer bryter frem.
Når det gjelder miljøforskning,
viser disse medlemmer til at klimaendringer er en
av de store miljøtruslene vi står overfor. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig at Norge har
høy forskningsbasert innsikt på området.
Vi har et ansvar for å bidra til kunnskapsutviklingen på dette
området. I internasjonale forhandlinger er det bare dyp
faglig innsikt som sikrer at Norges stemme blir hørt. Disse medlemmer vil
også fremholde at klimaspørsmålene henger
sammen med trekk ved vårt økonomiske system, samfunnsorganisering
og teknologien. Klimaforskningen må derfor omfatte naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige
og teknologiske spørsmål.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 301 347 000 til drift og utstyr ved instituttet og
til internasjonalt samarbeid. Forslaget innebærer en videreføring
av virksomheten på omtrent samme nivå.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 770 914 000 under dette kapitlet, jf. også omtale
under punkt 6.1.
Komiteen peker på det
faktum at både forskningsaktiviteten og utdanningsaktiviteten
ved universitetene og høyskolene er blitt utstyrskrevende,
og de tradisjonelle utstyrskrevende fagene er blitt enda mer utstyrskrevende,
uten at dette er blitt viet nok oppmerksomhet. Komiteen mener
det er grunn til å tro at dette fører til en skjult
nedbygging av en rekke fag uten at konsekvensene er blitt tilstrekkelig
vurdert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo 50 mill.
kroner til vitenskapelig utstyr over Norges forskningsråds
budsjettområde. Slik disse medlemmer ser
det, innebærer Regjeringens forslag ingen bedring ettersom
forskningsmiljøenes muligheter til også å konkurrere
internasjonalt avhenger av utstyrssituasjonen innen viktige forskningsområder, slik
Norges forskningsråd har gjort rede for.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget fra regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre
om å redusere den norske deltakelsen i EU-programmet neste år,
jf. kap. 288.
Dette medlem foreslår å øke
forskningsbevilgningen gjennom Forskningsrådet med 50 mill.
kroner slik at den samlede bevilgning til forskning blir opprettholdt.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 110 731 000 under dette kapitlet, jf. også omtale
under punkt 6.1.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en økning
av grunnfinansieringen til de regionale forskningsinstituttene er
i samsvar med det behov som evalueringer av instituttene har pekt
på.
Imidlertid mener komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at
det bør iverksettes statlige retningslinjer for instituttfinansiering
der en sikrer at det blant annet etableres strategiske programmer.
Det må også legges opp til en styrking og samordning
av samarbeidet mellom institutt og høgskolene.
Disse medlemmer fremmer forslag
i samsvar med dette.
«Stortinget henstiller til
Regjeringen om å komme tilbake i forskningsmeldingen med
forslag om nærmere samarbeid og samordning mellom de regionale forskningsstiftelsene
og høgskoler.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen øker
basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene, og ser
dette som viktig for en langsiktig påbygging av kompetansen
i hele landet. Disse medlemmer understreker betydningen
av disse instituttenes rolle i regionene og den rollen de har i
kompetanseutviklingen til små og mellomstore bedrifter
i distriktene. Disse medlemmer vil påpeke
at styrkingen i hovedsak skal brukes til strategiske instituttprogrammer
i henhold til retningslinjene for den statlige finansieringen av
forskningsinstituttene som ble fastsatt i 1994.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Regjeringen
foreslår å etablere et norsk teknologiråd
med sekretariatsfunksjon i Norges forskningsråd. Flertallet har
forventninger til rådets rolle i å stimulere til
offentlig debatt og formidle kunnskap om muligheter og konsekvenser
av ny teknologi.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 495 538 000 under dette kapitlet, vesentlig til EUs
rammeprogram for forskning, jf. også omtale under punkt
6.1.
Komiteen understreker
at norsk deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig
for kvaliteten i norsk forskning. Komiteen mener
at det fortsatt er viktig å øke næringslivets
engasjement i EUs rammeprogram for forskning. Komiteen har
merket seg at EU ennå ikke har fattet vedtak om Det femte
rammeprogram for forskning, og at Regjeringen senere vil komme tilbake
til Stortinget med egen proposisjon om norsk deltagelse i dette
programmet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte budsjettramme for rammeområde nr. 17. Flertallet vil
i samsvar med dette redusere bevilgningen under post 73 med 50 mill.
kroner. Flertallet mener reduksjon i bevilgningen
ikke har noen betydning for Norges deltakelse i EUs forskningsprogram
og igangværende forskning. Flertallet viser
til brev fra statsråden 30. november 1998 der det heter:
«Bevilgningen til EUs rammeprogram foreslås
redusert med 50 mill. kroner fordi det blir en innsparing på 50
mill. kroner på tilsvarende bevilgning i statsbudsjettet
for 1998. De innsparte midlene vil bli overført, slik at
budsjettforutsetningene for 1999 blir de samme som Regjeringen la
opp til i St.prp. nr. 1.»
Flertallet vil peke
på at Norge har oppfylt sine kontingentforpliktelser i
1998, og at mindreforbruket ikke påvirker planlagte tiltak
i forskningssamarbeidet med EU.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der en ikke reduserte
EUs rammeprogram. Som følge av forliket har statsråden
i brev til Arbeiderpartiets fraksjon gjort oppmerksom på at
en reduksjon på 50 mill. kroner ikke vil bety noen reduksjon
i aktiviteten. Disse medlemmer går derfor
inn på dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
til etterretning at Regjeringen i kompromisset med Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for å redusere
bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning med 50 mill. kroner. Siden
den norske deltakelsen i prosjekter innenfor rammeprogrammet får
et mindre omfang neste år enn det en opprinnelig foreslo,
betyr dette at den samlede bevilgning til forskning blir redusert.
Norge ligger under OECDs gjennomsnitt målt i forhold til
nasjonalproduktet når det gjelder bevilgning til forskning.
Det er tidligere uttalt at forskning skal være et satsningsområde. Dette
medlem mener derfor at reduksjonen i EU-programmet må kompenseres
med tilsvarende økning i bevilgningen til forskningsrådet,
jf. Sosialistisk Venstrepartis forslag under kap. 285.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter
Næringsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd.
Tilskuddet gjelder forskningsinstituttenes basisfinansiering
(grunnbevilgninger og støtte til strategiske instituttprogrammer), brukerstyrte
programmer, samt 3,8 mill. kroner til Himdalen-anlegget for lavt
og middels lavt radioaktivt avfall. Øvrige kapitler under
denne programkategorien ligger under rammeområde 9 som
behandles av næringskomiteen. Tilskuddet til Forskningsrådet
foreslås redusert med 1,1 pst. i forhold til 1998.
Regjeringen har i forskningsbevilgningene for
1999 særlig prioritert innsats rettet mot små og
mellomstore bedrifter, samt tiltak som kan bidra til å få norsk næringsliv
i front når det gjelder å utvikle og ta i bruk avansert
informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Samtidig er forsknings-
og utviklingsinnsatsen mot en del av de mer tradisjonelle næringene
trappet noe ned. Oppbygging av forskningslaboratorier og fagmiljøer innenfor
mikroteknologi foreslås som en ny og viktig satsning i
1999.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 809 000 000 under dette kapitlet, jf. ovenfor. I
tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 107,5
mill. kroner. Inntil samme beløp av bevilgningen for 1999
går til inndekning av tilsagnsfullmakten for 1998.
Komiteen vil peke
på at det foregår samlet sett relativt lite FoU
i norsk næringsliv sammenliknet med andre land. Dette skyldes
for en stor grad en næringsstruktur som er råvaredominert
og som består for en stor del av små og mellomstore
bedrifter. For å øke verdiskapningen i fastlandsøkonomien
er det ønskelig slik komiteen ser det å få et
større innslag av kunnskapsintensive bedrifter
og sikre at den råvarebaserte delen av industrien ligger
i front kunnskapsmessig.
Komiteen mener at utviklingen
i retning av en mer kunnskapsbasert og globalisert økonomi
medfører at innovasjon og forskning blir stadig viktigere,
men ofte også mer krevende og risikabel sett ut fra den
enkelte bedrift.
Komiteen mener videre at næringsrettet
FoU gir i gjennomsnitt god lønnsomhet for bedriftene. Gjennom bedre
produkter og spredning av kunnskapen ut i resten av samfunnet, er
samfunnslønnsomheten også stor. Dette er grunnen
til at det offentlige i de fleste land på forskjellige
måter stimulerer næringsrettet FOU.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti peker på at i de senere årene
har våre konkurrentland økt den offentlige FoU-innsatsen. Disse
medlemmer viser til at bevilgningen til den teknisk-naturvitenskaplige instituttsektoren,
midler til toppfinansiering av grunnforskning er redusert, samtidig
som parken av avansert vitenskapelig utstyr forvitrer. Disse
medlemmer viser til at den forskningsmessige infrastruktur
som næringslivet er avhengig av, er svekket.
Disse medlemmer mener at den
defensive norske forskningspolitikken gir et dårlig utgangspunkt
for landets posisjonering i fremtidens internasjonale konkurranse,
og kostbar pga. muligheter som går tapt. Disse medlemmer mener
det må være en målsetting å øke
bredden i antall bedrifter som driver med FoU, og mener det er særlig
viktig å stimulere små og mellomstore bedrifter
til økt FoU-innsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen ved forrige års budsjett, i Revidert
nasjonalbudsjett og neste års budsjett har foretatt kutt
i næringsforskning, både over NHDs budsjettområde
og innenfor andre departementets områder. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har gått
imot reduksjoner. Disse medlemmer viser også til
Arbeiderpartiets budsjett der det ble foreslått 50 mill.
kroner til vitenskapelige utstyr. Budsjettforliket har fått
som resultat at denne økningen er nedstemt. Departementet
opplyser at reduksjonen vil ramme forskning innen prosessindustrien,
bygg og anlegg. Disse medlemmer viser for øvrig
til at det er flertall for å opprette Norges forskningsfond
med midler fra salg av statlige aksjer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det er viktig å ha
en strategi for næringsrettet FoU-virksomhet som ivaretar
behovet for å videreutvikle FoU-intensive virksomheter
og behovet i næringer der FoU-innsatsen er lav. Disse
medlemmer er derfor positive til at Regjeringen særlig
prioriterer innsats rettet mot små- og mellomstore bedrifter,
samt tiltak som kan bidra til å få norsk næringsliv
i front når det gjelder å ta i bruk avansert informasjons-
og kommunikasjonsteknologi, innenfor bevilgningen til næringsrettet
forskning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at forskningsprogrammer innen atomenergi bør nedprioriteres.
I stedet bør en øke innsatsen innen forskning
på og utvikling av fornybare energikilder.
Dette medlem vil derfor redusere
bevilgningen til Institutt for energiteknikk med 25 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser også til sine merknader
under pkt. 6.1.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning,
herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt Havforskningsinstituttet
med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy.
Budsjettforslaget under Forskning og utvikling innebærer
en nominell økning på 8,6 pst. i forhold til 1998,
vesentlig som følge av Regjeringens satsning på marin
forskning og utvikling.
Regjeringen vil i tråd med St.meld.
nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring,
legge til rette for økt verdiskapning i næringen.
I budsjettforslaget er marin forskning og utvikling gitt en ekstra satsning
på 23 mill. kroner, i hovedsak kanalisert gjennom Forskningsrådet.
Av tilskuddet til Forskningsrådet gjelder 0,5 mill. kroner
drift av sekretariatet til Teknologirådet, jf. omtale under
punkt 6.1 ovenfor. Tilskudd til utviklingstiltak foreslås økt
med 2 mill. kroner.
Komiteen konstaterer
at det er en betydelig økning på kategori 16.20
Forskning og utvikling. Det er meget viktig at det satses sterkt
på FoU innen hav- og fiskeriforskning da dette er av våre
viktigste ressurs- og eksportområder.
Komiteen vil vise til den betydning
norsk fiskerinæring har for bosetting og sysselsetting
i distriktene. For at næringen skal befeste og videreutvikle
denne posisjonen, må en gjøre mer ut av hvert
kilo råstoff.
Komiteen ser det som svært
positivt at Regjeringen løfter fram forskning innen markedskunnskap, marin
bioteknologi, totalutnyttelse av råstoffet gjennom biprodukter
og nye produkter og produkt- og prosessutvikling som viktige satsingsområder.
Bare på denne måten kan næringen møte
den store utfordringen mht. nye produkter og interessante og framtidsrettede arbeidsplasser.
Komiteen er enig i at forskning
og utvikling vil medvirke til å styrke lønnsomheten
og konkurranseevnen i fiskeri- og havbruksnæringen. Likeså er
det viktig å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for
forvaltningen av norske ressurser og havområder. Det er særlig
viktig å få vurdert metoder innen overvåking
av marine ressurser og miljø.
Komiteen har merket seg at næringen
sjøl i beskjeden grad bidrar til FoU. Det er derfor et mål å få
til et større engasjement i mellomstore og mindre bedrifter.
Komiteen ser med interesse på at
det vurderes innført en FoU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen
og at departementet vil utrede dette.
Komiteen er enig i at det er
viktig at norske fiskeriforskningsmiljøer deltar aktivt
i det internasjonale forskningssamarbeidet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 235 540 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til den fyldige
beskrivelsen under kap. 1020 hvor det listes opp en rekke viktige
forskningsprogrammer under områdene marine ressurser, maritimt
miljø og havbruk. Komiteen viser for øvrig til
de generelle merknadene over og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til behandlingen av Budsjett-innst. S. I. (1998-99), der Arbeiderpartiet
og Høyre dannet flertall for opprettelse av et Norges forskningsfond,
og der Arbeiderpartiet pekte på marin forskning som et
av tre nasjonale satsingsområder innenfor forskningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle
vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 102 780 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil framheve
den betydning forskningsfartøyene har for å legge
grunnlag for en langsiktig ressursforvaltning og bærekraftig
næringsutvikling. Det er tilfredsstillende å registrere
den høye utnyttelsesgraden forskningsfartøyene
har, med omlag 300 toktdøgn pr. fartøy i året.
Komiteen viser til at et flertall
i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98) uttalte at
flertallet «er kjent med at enkelte av forskningsfartøyene
er bortimot 30 år gamle. Flertallet ber departementet komme
tilbake til forskningsfartøyene som egen sak». Komiteen vil
understreke forskningsfartøyenes betydning for marin forskning.
Komiteen tar til etterretning
at departementet i proposisjonen uttaler at saken blir utredet videre
med sikte på en redegjørelse i forbindelse med
budsjettet for år 2000.
Komiteen slutter seg for øvrig
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle
vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 250 630 000 under dette kapitlet, jf. omtale under
punktene 6.1 og 6.3.
Komiteen har merket
seg Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutts satsing på forskning
innen ernæring, fôr og fôrressurser samt
sjømat i human ernæring. Komiteen mener
dette er meget viktige satsingsområder da det har med kvalitetssikring
av menneskeføde å gjøre. Videre er det
tilfredsstillende å konstatere den høye kompetanse
som Ernæringsinstituttet besitter, sett både i
et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Komiteen har merket seg at forskningsinnsatsen ved
Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning)
på marin bioteknologi og utnyttelse av biprodukter har
gitt gode resultater med hensyn til ny næringsvirksomhet. Komiteen mener denne
typen forskning bør gis høy prioritet. Komiteen vil
peke på betydningen av MABIT-programmet for å utvikle
og anvende kunnskap i et samarbeid mellom industri og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser også til sin
felles merknad under pkt. 6.1.
Et flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier
og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar
med dette vil dette flertallet redusere post 50 med
13 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at næringsforskningen gjennom forrige års
budsjett fra regjeringen Bondevik ble redusert, det samme i Revidert
nasjonalbudsjett, og at reduksjonene følges opp for neste års
budsjett. I tillegg blir budsjettforliket fulgt opp med 13 mill.
kroners reduksjon av fiskeriforskning over Fiskeridepartementets
område. Disse medlemmer viser til at i sitt
alternative budsjett foreslo 50 mill. kroner til næringen. Disse medlemmer går
imot forslaget til budsjettforlik om reduksjon til fiskeriforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle
vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer og
basisbevilgningene til forskningsinstituttene. Bevilgningsforslaget
innebærer samlet sett en økning på 0,8
pst. i forhold til 1998. Landbruksdepartementets fem prioriterte
områder for forskning er trukket opp i Langtidsplanen for
landbruksforskning 1996-2005.
Særskilte satsningsområder
på programsiden er forskning og utvikling rettet
mot landbrukets multifunksjonelle rolle, strukturendringer innenfor
mottak og foredling av landbruksvarer, samt helse knyttet til marine
arter i oppdrett (2 mill. kroner), jf. også omtale under
punkt 6.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 249 551 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle
vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.