Det vises til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene 30. oktober 1999. I dette brevet gis en oversikt
over endringer i skatter og avgifter som følge av avtalen.
Videre gis det en nærmere beskrivelse av forslagene til
toppskatt, særskilt nedre grense i minstefradraget ("lønnsfradrag"),
barnetrygd og forsørgerfradrag, rederibeskatning og avgiftsendringer.
I avsnitt 6 drøftes fordelingsvirkningene av budsjettavtalen. Avslutningsvis
gis det utkast til skatte- og avgiftsvedtak for inntektsåret
2000 som følge av budsjettavtalen.
Budsjettavtalen innebærer følgende
endringer i skatter og avgifter sammenlignet med Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:
– Forsørgerfradrag
i skatt på 1 820 kroner for alle barn. Forsørgerfradraget
for ungdom 16-18 år trappes ikke ned mot ungdommens inntekt.
Enslige forsørgere med yngste barn 16-18 år mister
dagens ekstra forsørgerfradrag i skatt, men mottar i stedet én
ekstra barnetrygd f.o.m. 1. mai 2000.
– Barnetrygden utvides fra 16 år
t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år f.o.m.
1. mai 2000. Barnetrygdsatsene blir 9 948 kroner for 1. og 2. barn
og 10 944 kroner for 3. og følgende barn.
– Innslagspunktene på gjeldende
trinn 1 i toppskatten justeres med anslått lønnsvekst
1999-2000 til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse
2.
– Det innføres et nytt
trinn 2 i toppskatten. Satsen på trinn 2 blir 19,5 pst.
og innslagspunktet er 762 700 kroner både i klasse 1 og
2. Det nye trinnet gjøres også gjeldende for skattytere
i Finnmark og Nord-Troms.
– Aksjesparing med skattefradrag
(AMS) avvikles.
– Det innføres en særskilt
nedre grense på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt
mv. Lønnstakerne må velge mellom den nye nedre grensen
for fradrag i arbeidsinntekt mv. og det eksisterende minstefradraget
i lønns- og pensjonsinntekt mv.
– Innstramminger i rederibeskatningen
ved å
– innføre
skatteplikt for valutagevinster
– begrense fradragsretten for
gjeldsrenter
– øke minste gjeldsandel
for skatteformål fra 30 pst. til 50 pst.
– doble tonnasjeskattesatsene,
men der 25 pst. av nivået i 2000 inngår i et grunnlag
som kan miljødifferensieres
– Identifikasjonsreglene i delingsmodellen
strammes inn.
– Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen
reduseres fra 11 pst. til 10 pst.
– Avskrivningssatsen for bygg
og anlegg reduseres fra 5 pst. til 4 pst. og fra 10 pst. til 8 pst.
for bygg med antatt kort levetid.
– Avskrivningssatsen på forretningsbygg
reduseres fra 2 pst. til 1 pst. i sentrale strøk og fra
4 pst. til 2 pst. i distriktene.
- Engangsavgiften på biler økes
ved å
– øke
vektkomponenten med 3,1 pst. for kjøretøy t.o.m.
1 500 kg og med 19,9 pst. for kjøretøy over 1
500 kg
– øke avgiften på kombinerte
biler mellom 3 500 kg og 5 000 kg fra 20 pst. til 45 pst. av avgiften på personbiler
– stramme inn definisjonen av
minibusser og heve avgiften fra 20 pst. til 30 pst. av avgiften på personbiler
– Miljøavgiften på metallemballasje økes
fra 2,40 kroner til 4,00 kroner.
– Treforedlingsindustrien gis
fritak for grunnavgift på fyringsolje.
– Det blir ikke innført
avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000.
– Avviklingen av avgiftene på radio-
og fjernsynsmateriell og kassetter utsettes til 1. desember 2000.
– Refusjonsordningen for miljødiesel
for rutebusser blir fjernet.
Tabell 1 viser endringer i skatter og avgifter
etter budsjettavtalen målt i forhold til Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Tabell 1 Beregnede provenyvirkninger
av skatte- og avgiftsforslaget i budsjettavtalen sammenlignet med Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Negative tall betyr redusert
skatt/økt barnetrygd.
Mill. kroner
| Påløpt | Bokført |
Samlet
skatte- og avgiftsopplegg i Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1
(1999-2000),
målt ift. referansesystemet1) | 2 932 | 1 940 |
| | |
Barnetrygd og forsørgerfradrag | 400 | 793 |
Andre
endringer i personbeskatningen | -725 | -579 |
Innføring av en
særskilt nedre grense i minstefradraget på 30
600 kroner i arbeidsinntekt mv. | -1 195 | -955 |
Lønnsjustering
av grensene på 1. trinn i toppskatten til 277 800 kroner
i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse
2 | -550 | -440 |
Innføring av nytt
trinn i toppskatten med sats på 19,5 pst. og innslagspunkt 762 700 kroner i klasse 1 og 2 | 570 | 456 |
Avvikling av AMS-ordningen
| 450 | 360 |
| | |
Andre
skatteforslag | 840 | 90 |
Innstramminger i rederibeskatningen
| 150 | 0 |
Innstramminger i identifikasjonsreglene
for liberale yrker | 75 | 0 |
Redusert kapitalavkastningsrate
i delingsmodellen | 110 | 60 |
Redusert avskrivningssats
for bygg og anlegg | 200 | 15 |
Redusert avskrivningssats
på forretningsbygg | 260 | 15 |
Økt tonnasjeskatt
med 50 pst. | 45 | 0 |
| | |
Avgifter
| 91 | 96 |
Innstramminger i engangsavgiften
for biler | 107 | 98 |
Avgift på trykkimpregnert
trevirke blir ikke innført | -100 | -90 |
Utsatt fjerning av avgift
på radio/TV til 1. desember 2000 | 90 | 90 |
Refusjonsordningen for "miljødiesel" fjernes
| 25 | 25 |
Økt sats for metallemballasje
| 9 | 8 |
Treforedlingsindustrien
fritas for grunnavgift på fyringsolje | -40 | -35 |
| | |
Samlet
endring i skatter og avgifter inkl. barnetrygd i budsjettavtalen,
målt ift.
Regjeringens forslag | 606 | 400 |
Samlet
endring i skatter og avgifter i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og i budsjettavtalen, målt ift. referansesystemet1) | 3 538 | 2 340 |
1) Nominelle grenser og fradrag i skattereglene
oppjustert med anslått lønnsvekst 3 G pst. fra
1999 til 2000. For avgiftene er det lagt til
grunn en prisvekst på 2,0 pst. og en forbruksvekst
på 2,4 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 2 viser provenyet fordelt på kapitler
og poster, samt endringer ift. Gul Bok som følge av budsjettavtalen.
Tabell 2 Bokført
proveny fordelt på kapittel og post. Mill. kroner
Kapittel | Post | | | | Gul bok | | Endring | Nytt nivå |
A.
SKATTE- OG AVGIFTSINNTEKTER FRA
FASTLANDS-NORGE | | 392
238,150 | | -1
966,000 | 390
272,150 |
| | | | | | | |
5501 | 70 | Skatter på formue
og inntekt. Toppskatt mv. | | 16 200,000 | | 409,000 | 16 609,000 |
5501 | 72 | Skatter på formue
og inntekt. Fellesskatt | | 78 100,000 | | -2 498,000 | 75 602,000 |
5506 | 70 | Avgift av
arv og gaver | | 750,000 | | | 750,000 |
5700 | 71 | Folketrygdens
inntekter. Trygdeavgift | | 49 800,000 | | 27,000 | 49 827,000 |
5700 | 72 | Folketrygdens
inntekter. Arbeidsgiveravgift | | 67 700,000 | | | 67 700,000 |
| | | | | | | |
5511 | 70 | Toll | | 1 800,000 | | | 1 800,000 |
5511 | 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | | 17,000 | | | 17,000 |
5521 | 70 | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | 115 100,000 | | | 115 100,000 |
5526 | 71 | Avgift på alkohol.
Produktavgift på brennevin, vin m.m. | | 4 780,000 | | | 4 780,000 |
5526 | 72 | Avgift på alkohol.
Produktavgift på øl | | 3 700,000 | | | 3 700,000 |
5527 | 72 | Gebyr
på statlige skjenkebevillinger | * | 0,300 | | | 0,300 |
5527 | 73 | Vinmonopolavgiften | * | 40,600 | | | 40,600 |
5531 | 70 | Avgift på tobakksvarer | | 7 380,000 | | | 7 380,000 |
5536 | 71 | Engangsavgift
på motorvogner m.m. | | 7 800,000 | | 98,000 | 7 898,000 |
5536 | 72 | Årsavgift
på motorvogner | | 4 600,000 | | | 4 600,000 |
5536 | 73 | Vektårsavgift | | 290,000 | | | 290,000 |
5636 | 75 | Omregistreringsavgift | | 1 465,000 | | | 1 465,000 |
5636 | 76 | Avgift på bensin | | 10 150,000 | | | 10 150,000 |
5636 | 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | | 4 745,000 | | | 4 745,000 |
5537 | 71 | Avgift på båtmotorer | | 119,000 | | | 119,000 |
5541 | 70 | Forbruksavgift
på elektrisk kraft | | 5 500,000 | | | 5 500,000 |
5542 | 70 | Avgift på mineralolje | | 380,000 | | -35,000 | 345,000 |
5542 | 71 | Avgift på smøreolje | | 92,000 | | | 92,000 |
5543 | 70 | Miljøavgift
på mineralske produkter mv., CO2-avgift | | 4 300,000 | | 25,000 | 4 325,000 |
5543 | 71 | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. Svovelavgift | | 235,000 | | | 235,000 |
5545 | 70 | Miljøavgifter
i landbruket, kunstgjødsel | | | | | |
5545 | 71 | Miljøavgifter
i landbruket, plantevernmidler | | 60,000 | | | 60,000 |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | 523,000 | | | 523,000 |
5547 | 70 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemi-kalier. Trikloreten (TRI) | | 23,000 | | | 23,000 |
5547 | 71 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemi-kalier. Tetrakloreten (PER) | | 15,000 | | | 15,000 |
5547 | 72 | Avg. på helse-
og miljøskadelige kjem. Trykkimpregnert trevirke | | 90,000 | | -90,000 | 0,000 |
5555 | 70 | Sjokolade
og sukkervareavgift | | 875,000 | | | 875,000 |
5556 | 70 | Avgift på kullsyreholdige,
alkoholfrie drikkevarer. Produktavgift | | 900,000 | | | 900,000 |
5557 | 70 | Avgift på sukker | | 264,000 | | | 264,000 |
5558 | 70 | Avgift på kullsyrefrie,
alkoholfrie drikkevarer. Produktavgift | | 26,000 | | | 26,000 |
5559 | 70 | Avgift på drikkevareemballasje.
Grunnavgift på engangsemballasje | | 284,000 | | | 284,000 |
5559 | 71 | Avgift på drikkevareemballasje.
Miljøavgift på kartong | | 14,000 | | | 14,000 |
5559 | 72 | Avgift på drikkevareemballasje.
Miljøavgift på plast | | 69,000 | | | 69,000 |
5559 | 73 | Avgift på drikkevareemballasje.
Miljøavgift på metall | | 12,000 | | 8,000 | 20,000 |
5559 | 74 | Avgift på drikkevareemballasje.
Miljøavgift på glass | | 31,000 | | | 31,000 |
5565 | 70 | Dokumentavgift | | 2 300,000 | | | 2 300,000 |
5571 | 70 | Totalisatoravgift | * | 80,000 | | | 80,000 |
5577 | 70 | Avgift til
staten av apotekenes omsetning | * | 89,300 | | | 89,300 |
5578 | 70 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater, registreringsavgift | * | 51,920 | | | 51,920 |
5578 | 71 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater, kontrollavgift | * | 31,030 | | | 31,030 |
5580 | 72 | Avgift på flyging
av passasjerer | | 1 180,000 | | | 1 180,000 |
5581 | 70 | Avgift på utstyr
for opptak/gjengivelse av lyd eller bilde, kassetter | | 32,000 | | 11,000 | 43,000 |
5581 | 72 | Avgift på radio-
og fjernsynsmateriell mv. | | 208,000 | | 79,000 | 287,000 |
5583 | 70 | Særskilte
avgifter mv. i telesektoren, inntekter fra frekvenser | | 36,000 | | | 36,000 |
B.
SKATTER OG AVGIFTER PÅ UTVINNING AV PETROLEUM | | 35 100,000 | | 0,000 | 35 100,000 |
| | | | | | |
5507 | 71 | | Ordinær
skatt på formue og inntekt | | 12 300,000 | | | 12 300,000 |
5507 | 72 | | Særskatt
på oljeinntekter | | 16 400,000 | | | 16 400,000 |
5507 | 73 | | Produksjonsavgift | | 2 500,000 | | | 2 500,000 |
5507 | 74 | | Arealavgift
mv. | | 700,000 | | | 700,000 |
5508 | 70 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet | | 3 200,000 | | | 3 200,000 |
| | | | | | |
C.
TOTALE SKATTE- OG AVGIFTSINNTEKTER (A+B) | | 427 338,150 | | -1 966,000 | 425 372,150 |
| | | | | | |
D.
UTENFOR SKATTERAMMEN
(INNTEKTSRAMME 23) | | 293,150 | | 0,000 | 293,150 |
| | | | | | |
E. RAMMEOMRÅDE 23 (C-D) | | 427 045,000 | | -1 966,000 | 425 079,000 |
* Utenfor
ramme 23 Kilde: Finansdepartementet. | | | | | |
Det framgår av tabell 2 for skatter
og avgifter (rammeområde 23) at samlet proveny
er nedjustert med 1 966 mill. kroner i forhold til Gul bok. Når
en tar hensyn til at utgiftene til barnetrygd (rammeområde
2) skal nedjusteres med samme beløp pga. lavere barnetrygdsatser,
er samlet budsjettvirkning av avtalen lik null når utsatt
iverksetting av utvidet barnetrygd for 16- og 17-åringer
holdes utenom. Utsatt iverksetting medfører ytterligere
nedjustering av utgiftene til barnetrygden med 400 mill. kroner.
Tabell 3 viser endringer i barnetrygd og forsørgerfradrag
i skatt i budsjettavtalen målt i forhold
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Tabell 3 Isolert provenyvirkning
av endringer i barnetrygd og forsørgerfradrag i budsjettavtalen
målt ift.
Regjeringens forslag. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner
| Påløpt | Bokført |
Ikke fjerne forsørgerfradraget
i skatt, men gi ett forsørgerfradrag på 1 820 kroner til alle | -1 966 | -1 573 |
Endre satsene i barnetrygden
| 1 966 | 1 966 |
Utvide barnetrygden til 18 år
f.o.m. 1. mai 2000 | 400 | 400 |
Samlet
endring i barnetrygd og forsørgerfradrag ift. Regjeringens
forslag i St.prp.
nr. 1 (1999-2000) | 400 | 793 |
Tabell 4 viser de isolerte virkningene av endringer
i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt etter budsjettavtalen.
Endringene er målt i forhold til referansesystemet (1999-regler
oppjustert med anslått lønnsvekst på 3 G pst.
fra 1999 til 2000).
Budsjettavtalen innebærer følgende
for barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt:
– Etter
gjeldende regler er satsene i forsørgerfradraget på 1
820 kroner for barn 0-15 år og 2 540 kroner for ungdom
16-18 år, men der satsen for ungdom er gradert etter ungdommens
inntekt. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om å oppheve
forsørgerfradraget i skatt for alle ble anslått å gi
en påløpt innstramming på om lag 2 055
mill. kroner regnet i forhold til referansesy-stemet.
I budsjettavtalen er det foreslått et forsørgerfradrag
i skatt på 1 820 for alle barn 0-18 år, noe som
isolert anslås å gi en påløpt
innstramming på 89 mill. kroner i 2000 regnet i forhold
til referansesystemet.
– Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (1999-2000) om økte satser i barnetrygden ble isolert
anslått å gi en lettelse på om lag 165
mill. kroner regnet i forhold til referansesystemet. I budsjettavtalen
er satsene i barnetrygden satt slik at de, sammen med forsørgerfradrag
på 1 820 kroner til alle barn opp til 18 år, gir
den samme isolerte innstrammingen i barnetrygd og forsørgerfradrag
som i Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) (700 mill.
kroner påløpt). Satsene som gir en slik samlet
innstramming anslås isolert å gi
en innstramming på om lag 1 611 mill. kroner for barn 0-16 år
regnet i forhold til referansesystemet.
– I Regjeringens forslag ble den
isolerte lettelsen av å gi barnetrygd for barn 16-18 år
anslått til om lag 1 390 mill. kroner regnet i forhold
til referansesy-stemet. Utvidelse av barnetrygden til 18 år
f.o.m. 1. mai 2000 anslås å øke utgiftene
til barnetrygden med om lag 800 mill. kroner i 2000, når
en legger de endrede satsene til grunn. I forhold til en utvidelse
f.o.m. 1. januar 2000 er dette isolert sett en innstramming på 400
mill. kroner.
– Innstramming ved halvert søskengradering
tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
– Innstrammingen ved nominell
videreføring av småbarnstillegget og ekstra barnetrygd
i Finnmark og Nord-Troms tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (1999-2000).
Tabell 4 Isolerte provenyvirkninger
av barnetrygd og forsørgerfradrag. Budsjettavtalen regnet
i forhold til
referansesystemet. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner
| Påløpt | Bokført |
Ett forsørgerfradrag
i skatt på 1 820 kroner for alle 0-18 år | 89 | 72 |
Endrede satser i barnetrygden
0-16 år fra 1. januar 2000 | 1 611 | 1 610 |
Utvidelse av barnetrygden
med endrede satser til 18 år fra 1. mai 2000 | -800 | -800 |
Halvert søskengradering
i barnetrygden1) | 165 | 165 |
Nominell videreføring
av småbarnstillegg og ekstra barnetrygd i Finnmark og
Nord-Troms | 35 | 35 |
Endring
i barnetrygd og forsørgerfradrag etter budsjettavtalen
regnet ift. referansealternativet | 1 100 | 1 082 |
1) Gitt utvidelse av barnetrygden til 18 år.
Kilde: Finansdepartementet.
Endringene i barnetrygden og forsørgerfradraget
i skatt etter budsjettavtalen innebærer dermed en ytterligere
innstramming på 400 mill. kroner påløpt
og 793 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. tabell 3.
Tabell 5 viser eksempler på endring
i barnetrygd og forsørgerfradrag når budsjettavtalen
sammenlignes med gjeldende regler. I tillegg viser tabellen endring
i barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn i budsjettavtalen
sammenlignet med Regjeringens forslag. For ungdom 16-18 år
er det lagt inn at barnetrygden gjøres gjeldende f.o.m.
1. mai 2000. Dette innebærer at tabellen viser virkningen
pr. barn i 2000.
Tabell 5 Sum barnetrygd
og forsørgerfradrag pr. barn1) etter reglene for 1999 og
etter budsjettavtalen. Endret støtte pr. barn pr. år
som følge av budsjettavtalen. Negative tall betyr redusert
støtte. Kroner
| 1999-regler | Regjeringens
forslag i
St.prp.
nr. 1 | Budsjett-avtalen | Endring pr. barn
i
budsjettavtalen ift. 1999-regler | Endring pr. barn
i
budsjettavtalen ift. ref. systemet2) | Endring pr. barn
i budsjettavtalen ift. Regjeringens
forslag |
Sum barnetrygd og forsørgerfradrag pr.
barn under 16 år | 12 932 | 11 628 | 11 768 | -1 164 | -1 584 | 140 |
Sum barnetrygd og forsørgerfradrag pr.
barn mellom 16-18 år: | | | | | | |
Barnets alm. inntekt under
12 000 kr | 2 540 | 11 628 | 8 452 | 5 912 | 5 829 | -3 176 |
Barnets alm. inntekt mellom
12 000 kr og 19 000 kr | 1 270 | 11 628 | 8 452 | 7 182 | 7 140 | -3 176 |
Barnets alm. inntekt over
19 000 kr | 0 | 11 628 | 8 452 | 8 452 | 8 452 | -3 176 |
1) Tabellen gjelder ikke barn av enslige forsørgere
og ikke barn bosatt i Finnmark og Nord-Troms. Det er lagt til grunn
at barnet er født
31.12 slik at det mottas barnetrygd for et helt år
for barnet. Tabellen viser endring pr. barn for 1. og 2. barn.
2) Endring i forhold til et referansesystem
for 2000 der 1999-satsene er oppjustert med anslått lønnsvekst
på 3 G pst. fra 1999 til 2000.
Kilde: Finansdepartementet.
Det vises til omtalen av forsørgerfradrag
i brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget om
lovteknisk bistand i forbindelse med gjennomføringen av
budsjettavtalen og til egen proposisjon fra Barne- og familiedepartementet
om utvidelse av barnetrygden til 18 år.
Som en del av avtalen foreslås det å innføre
en særskilt nedre grense i minstefradraget for arbeidsinntekt mv.
som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd
a, c, d eller e eller annet ledd. Dette vil i all hovedsak være
lønnsinntekt. Beregnet personinntekt innenfor delingsmodellen
omfattes ikke. Pensjonsinntekter omfattes heller ikke av den særskilte
grensen. Det foreslås at lønnstakeren lignes enten med denne særskilte nedre
grensen for arbeidsinntekt mv. eller det
ordinære minstefradraget, avhengig av hva som gir den laveste skatten.
Den særskilte nedre grensen kan anvendes for egen lønnsinntekt
mv. og annet vederlag av arbeid utenfor egen næring. Den
særskilte nedre grensen skal settes til 30 600 kroner for
2000. Å innføre denne grensen gir et provenytap
på knapt 1,2 mrd. kroner påløpt i 2000
regnet i forhold til Regjeringens forslag. Den bokførte
virkningen er knapt 1,0 mrd. kroner.
For personer som har lønns- og pensjonsinntekt
over om lag 139 000 kroner vil det lønne seg å bli
lignet med det gjeldende minstefradraget. For personer som kun har
lønnsinntekt vil det normalt lønne seg bli lignet med
den særskilte nedre grensen hvis lønnsinntekten mv.
er under om lag 139 000 kroner. For personer som både har
lønns- og pensjonsinntekt, og disse inntektene samlet er
under 139 000 kroner, vil størrelsen på lønnsinntekten
i forhold til pensjonsinntekten avgjøre om det lønner
seg å bli lignet med det ordinære minstefradraget
eller med den særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt
mv.
Beregninger på Statistisk sentralbyrås
LOTTE-modell viser at anslagsvis 178 000 ektepar og 266 000 enslige
vil bli berørt av den særskilte nedre grensen
i 2000. Av de enslige er nesten 80 pst. under 30 år. Gjennomsnittlig
personinntekt er om lag 93 000 kroner for enslige og 424 000 kroner
for ektepar som blir berørt av den særskilte nedre
grensen. Den høye lønnsinntekten for ektepar skyldes
at mange av de gifte som blir berørt av lønnsfradraget
er gift med personer som har en relativt høy inntekt. De
enslige må ha lønns- og pensjonsinntekt under
om lag 139 000 kroner for at det kan lønne seg å benytte
den særskilte nedre grensen framfor det gjeldende minstefradraget.
En stor del av disse enslige er under utdanning.
Innføring av den særskilte
nedre grensen vil isolert sett føre til at noen ektepar
vil gå fra å være særskilt lignet
til å bli felleslignet (klasse 2). Det vil i hovedsak være
ektepar der den ene ektefellen har så lav lønnsinntekt
at det lønner seg å benytte den særskilte
nedre grensen, og at den alminnelige inntekten da blir så lav
at vedkommende ikke vil få utnyttet personfradraget i klasse 1.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2000 § 7-3, jf. avsnitt 10.6.
Etter budsjettavtalen blir innslagspunktet i
toppskatten foreslått lønnsjustert til 277 800
kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i skatteklasse 2. Videre blir
det foreslått å innføre et nytt trinn
i toppskatten for inntekter over 762 700 kroner (tilsvarer i underkant
av 16 G) med en sats på i alt 19,5 pst. i skatteklasse
1 og 2. Trinn 2 med sats 19,5 pst. gjøres også gjeldende
i Finnmark og Nord-Troms.
Lønnsjustering av innslagspunktet for
trinn 1 i toppskatten vil gi et provenytap på om lag 550
mill. kroner påløpt og 440 mill. kroner bokført
ift. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). I forhold
til referansesystemet har forslaget ingen provenyvirkning. Det nye
trinn 2 i toppskatten innebærer at anslagsvis 27 800 skattytere
må betale en toppskatt på 19,5 pst. av person-inntekten
over 762 700 kroner. Provenyvirkningen av det nye trinn 2 i toppskatten
kan anslås til i størrelsesorden 570 mill. kroner
påløpt og 456 mill. kroner bokført.
Det vises til forslag til § 3-1 i utkast
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000, jf.
avsnitt 10.1.
Figur 1 viser hvordan marginalskatten på lønnsinntekt
og gjennomsnittsskatten endrer seg på ulike lønnsnivå for
en lønnstaker i klasse 1 som følge av budsjettavtalen.
Det er lagt til grunn at lønnstakeren ikke har andre fradrag
enn standard fradrag (personfradrag og minstefradrag) eller andre
inntekter enn lønn.
Når budsjettavtalen sammenlignes med
referansesystemet, kan det pekes på følgende endringer:
– Marginalskatten
på lønnsinntekter mellom om lag 34 400 kroner
og 58 300 kroner faller fra 29,9 pst. til 7,8 pst. Det skyldes
at alminnelig inntekt blir så lav at det ikke skal betales
skatt på alminnelig inntekt.
– Marginalskatten på lønnsinntekt
mellom om lag 58 300 kroner og om lag 139 000 kroner øker
fra 29,9 pst. til 35,8 pst. Det skyldes at mens de i referansesystemet
fikk minstefradrag etter sats, så får de etter
budsjettavtalen særskilt nedre grense i minstefradraget.
– For lønnstakere med
lønnsinntekt mellom om lag 139 000 kroner og 762 700 kroner
vil marginalskatten være om lag uendret.
– For lønnstakere med
lønnsinntekter over 762 700 kroner vil marginalskatten øke
med 6 prosent-poeng fra 49,3 pst. til 55,3 pst. som følge
av det nye trinnet i toppskatten.
Blant annet på grunn av økningen
i særskilt nedre grense minstefradraget og økningen
i personfradraget får lønnstakere med lønn
under om lag 139 000 kroner lavere gjennomsnittsskatt.
Tabell 6 viser beregnet antall personer 17 år
og over og gjennomsnittlig lønnsinntekt og personinntekt
ordnet etter endring i marginalskatt på lønn når
skatteforslagene i budsjettforliket sammenlignes med referansesystemet.
Tabellen viser også endring i samlet skatt, inkl. endring
i barnetrygd. Beregningene er utført på Statistisk
sentralbyrås skattemodell LOTTE.
Tabell 6 Beregnede endringer
i marginalskatt på lønn1.
Budsjettavtalen sammenlignet med referansesystemet
Endring i
marginalskatt på lønn | Andel
personer. Pst. | Gj.sn. lønnsinntekt. Kroner2) | Gj.sn. personinntekt. Kroner2) | Endring i
gj.sn. skatt Kroner2) |
Redusert
marginalskatt |
20 pst.poeng eller mer | 3,9 | 34 500 | 75 600 | - 1 600 |
19,9-1 pst.poeng | 0,3 | 39 500 | 77 400 | -200 |
Om
lag uendret marginalskatt |
(+/-
0,9 prosentpoeng) | 84,0 | 159 900 | 209 300 | 100 |
Økt
marginalskatt |
1-5,9 prosentpoeng | 10,2 | 121 100 | 155 800 | -1 100 |
6 prosentpoeng | 0,4 | 756 000 | 957 900 | 19 100 |
6,1 prosentpoeng
eller mer | 1,2 | 49 500 | 140 500 | 600 |
I alt | 100 | 151 600 | 200 300 | 0 |
1) For felleslignede ektepar (om lag 3,2 pst.
av alle skattytere etter budsjettavtalen) er endring i marginalskatt
beregnet som den
gjennomsnittlige endringen i skatt når hhv. ektefellen
og en selv får 10 kroner i økt lønn.
2) Tallene er rundet av til nærmeste
100 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabellen viser at av alle personer 17 år
og over vil :
– Om lag
84 pst. vil få om lag uendret marginalskatt på lønn,
mens samlet skatt (inkl. endringer i barnetrygd mv.) økes
med 100 kroner i gjennomsnitt. Det indikerer at de aller fleste
personene ikke vil bli berørt av den særskilte
nedre grensen i minstefradrag og at heller ikke de andre forslagene
i særlig grad vil påvirke marginalskatten deres.
– Om lag 4 pst. vil få redusert marginalskatten på lønn
med mer enn 20 prosentpoeng. Denne gruppen består i all
hovedsak av personer som pga. den særskilte nedre grensen
i minstrefradraget ikke lenger vil betale skatt av alminnelig inntekt.
Denne gruppen vil i gjennomsnitt få en skattereduksjon
på om lag 1 600 kroner.
– Vel 10 pst. vil få økt marginalskatt på lønn
med under 6 prosentpoeng. I denne gruppen vil trolig de aller fleste
få en økning i marginalskatten på lønn med
5,9 prosentpoeng. Det skyldes at de etter budsjettavtalen vil bli
lignet med den særskilte nedre grensen i minstefradraget,
mens de etter 1999-reglene ville blitt lignet med minstefradrag
etter sats. Det vil innebære at marginalskatten på lønn vil øke.
Gjennomsnittsskatten vil reduseres med i gjennomsnitt om lag 1 100
kroner. Denne gruppen har en gjennomsnittlig lønnsinntekt
på 121 100 kroner.
– Om lag 0,4 pst. av personene
vil få økt marginalskatt på lønn
med 6 prosentpoeng. Det skyldes innføring av et nytt trinn
2 i toppskatten på 19,5 pst. av personinntekt over 762
700 kroner. Denne gruppen har i gjennomsnitt en personinntekt på 957
900 kroner og vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på 19
100 kroner. I tillegg vil det være en god del personer
som vil bli berørt av det nye trinnet i toppskatten som
lignes felles med ektefellen. Marginalskatten for denne gruppen,
vil med den beregningsmetoden som er valgt, kunne avvike fra særskilt
lignede personer som blir berørt av det nye trinnet i toppskatten.
– Vel 1 pst. vil få en økning i marginalskatten på over 6
prosentpoeng. Det skyldes trolig at en del pensjonister vil gå fra å betale
skatt etter ordinære skatteregler til å bli skattlagt
etter skattebegrensningsregelen for pensjonister. Denne gruppen
vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på om
lag 600 kroner.
Tabellene 7-9 viser skatteendringer etter budsjettavtalen
for eksempler av lønnstakere og pensjonister, regnet i
forhold til referansesystemet. Den nye nedre grensen for minstefradrag
i arbeidsinntekt mv., økt minstefradrag og personfradrag,
nytt trinn 2 i toppskatten og barnetrygd utvidet til 18 år
er de endringene som i størst grad påvirker skatteendringene
i eksemplene.
Tabell 7 Skatt i forslaget
for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Lønnstakere1) uten barn i klasse 1 og 2. Negative
tall betyr redusert skatt. Kroner
| Klasse
1 | | Klasse
2 |
Lønn | Skatt i budsjett- avtalen | Endring i
skatt | | Skatt i budsjettavtalen | Endring i
skatt |
75 000 | 10 526 | -4 311 | | 5 850 | -1 383 |
100 000 | 19 476 | -2 841 | | 11 720 | -2 993 |
125 000 | 28 426 | -1 371 | | 20 670 | -1 523 |
150 000 | 36 704 | -573 | | 28 948 | -725 |
200 000 | 53 596 | -311 | | 45 840 | -464 |
250 000 | 71 496 | -311 | | 63 740 | -464 |
275 000 | 80 446 | -311 | | 72 690 | -464 |
300 000 | 92 393 | -305 | | 81 640 | -464 |
350 000 | 117 043 | -305 | | 102 375 | -470 |
500 000 | 190 993 | -305 | | 176 325 | -470 |
600 000 | 240 293 | -305 | | 225 625 | -470 |
700 000 | 289 593 | -305 | | 274 925 | -470 |
750 000 | 314 243 | -305 | | 299 575 | -470 |
800 000 | 341 131 | 1 933 | | 326 463 | 1 768 |
900 000 | 396 431 | 7 933 | | 381 763 | 7 768 |
1 000 000 | 451 731 | 13 933 | | 437 063 | 13 768 |
1 100 000 | 507 031 | 19 933 | | 492 363 | 19 768 |
1 200 000 | 562 331 | 25 933 | | 547 663 | 25 768 |
1 300 000 | 617 631 | 31 933 | | 602 963 | 31 768 |
1) Det er lagt til grunn at lønnstakere
ikke har andre inntekter enn lønn, eller fradrag utover
standardfradrag
(minstefradrag og personfradrag).
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 8 Skatt i forslaget
for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet.
Lønnstakerfamilie med barn1).
Barnetrygden er regnet som negativ skatt. Negative tall betyr redusert
skatt og barnetrygd. Kroner
| Familie
med to barn 3-16 år | | Familie
med ett barn 3-16 år
og ett barn på 17 år |
Lønn | Skatt i budsjettavtalen | Endring | | Skatt i budsjettavtalen | Endring |
2 x 75 000 | -2 556 | -5 525 | | 772 | -12 926 |
2 x 100 000 | 15 344 | -2 585 | | 18 672 | -9 986 |
2 x 125 000 | 33 244 | 355 | | 36 572 | -7 046 |
2 x 150 000 | 49 800 | 1 951 | | 53 128 | -5 450 |
2 x 175 000 | 65 684 | 2 474 | | 69 012 | -4 927 |
2 x 200 000 | 83 584 | 2 474 | | 86 912 | -4 927 |
2 x 250 000 | 119 384 | 2 474 | | 122 712 | -4 927 |
2 x 300 000 | 161 178 | 2 486 | | 164 506 | -4 915 |
2 x 350 000 | 210 478 | 2 486 | | 213 806 | -4 915 |
2 x 500 000 | 358 378 | 2 486 | | 361 706 | -4 915 |
1) Det er lagt til
grunn at lønnstakere ikke har andre inntekter enn lønn,
eller fradrag utover standardfradrag
(minstefradrag og personfradrag).
Kilde: Finansdepartementet.
I tabell 8 er det for familien med ett barn
på 17 år lagt til grunn at dette barnet får
barnetrygd fra 1. mai 2000.
Tabell 9 Skatt i forslaget
for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet.
Alderspensjonister1). Negative tall betyr redusert skatt. Kroner
Pensjon | Skatt i budsjettavtalen | Endring |
Enslig | | |
90 000 | 0 | - |
100 000 | 2 310 | -366 |
120 000 | 10 890 | -476 |
150 000 | 23 760 | -641 |
175 000 | 31 307 | -150 |
200 000 | 39 057 | -150 |
250 000 | 54 557 | -150 |
275 000 | 62 307 | -150 |
300 000 | 73 054 | -144 |
| | |
Ektepar2) | | |
150 000 | 0 | - |
160 000 | 2 310 | -485 |
200 000 | 19 470 | -705 |
250 000 | 40 920 | -980 |
275 000 | 47 859 | -915 |
300 000 | 54 069 | -985 |
350 000 | 67 553 | -462 |
400 000 | 83 053 | -462 |
600 000 | 151 047 | -449 |
1) Det er lagt til grunn at pensjonistene ikke
har annen inntekt enn pensjon, ikke andre fradrag enn standardfradrag
(minstefradrag, personfradrag og særfradrag for alder)
og ikke nettoformue over 200 000 kroner.
2) Inntekten er fordelt med halvparten på hver
av ektefellene.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabellene 10-14 viser fordelingsvirkninger beregnet på Statistisk
sentralbyrås skattemodell LOTTE, som er basert på Inntekts-
og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget
er framskrevet til 2000. Beregningene er usikre bl.a. fordi IF-97
er basert på et utvalg. Det er ikke mulig å ta
hensyn til virkningene av f.eks. reduserte avskrivningssatser og
rederibeskatning i LOTTE-tabellene. Det er heller ikke mulig å ta
hensyn til endringer i atferd som følge av omleggingen. Fordelingsvirkningene
er regnet i forhold til referansesystemet (1999-regler der alle
grenser er justert med anslått lønnsvekst på 3 G pst.).
I fordelingstabellene nedenfor er følgende
endringer tatt hensyn til:
– Minstefradrag
med sats 22 pst., øvre grense 36 600 kroner, nedre grense
4 000 kroner.
– Særskilt nedre grense
på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt mv.
Lønnstakerne lignes enten med ordinært minstefradrag
eller etter den særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt
mv.
– To trinn i toppskatten. Satsen
på trinn 1 er 13,5 pst., og grensene er lønnsjustert
til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Satsen
på trinn 2 er 19,5 pst., og grensen er 762 700 kroner (tilsvarer
om lag 16 G) i klasse 1 og 2. Trinn 2 gjøres gjeldende
også i Finnmark og Nord-Troms.
– AMS-ordningen fjernes.
– Forsørgerfradraget
på 1 820 kroner for alle barn t.o.m. det året
de fyller 18 år. Forsørgerfradraget avtrappes
ikke mot ungdommens inntekt.
– Barnetrygden utvides til 18 år.
Satsene i den generelle barnetrygden er 9 948 kroner for 1. og 2.
barn og til 10 944 kroner for 3. og følgende barn. Utvidelsen
til 18 år gjøres gjeldende fra 1. mai 2000.
– Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen
reduseres fra 11 pst. til 10 pst. for selvstendig næringsdrivende.
– Utover dette legges Regjeringens
forslag til grunn.
Tabell 10 viser at lønnstakere som
gruppe i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om
lag 200 kroner målt i forhold til referansesystemet, tilsvarende
som i Regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 (1999-2000). Den nye
nedre grensen for minstefradrag i arbeidssinntekt mv. bidrar til
en betydelig skattelettelse på lave lønnsinntekter.
Gjennomsnittlig skattelettelse på personinntekter inntil
100 000 kroner blir 2 400 kroner. Denne gruppen utgjør
imidlertid bare 3 pst. av lønnstakerne. Lønnstakere
med personinntekt over 500 000 kroner får i gjennomsnitt
en skatteskjerpelse på 6 300 kroner, noe som særlig
skyldes det nye trinnet i toppskatten.
Tabell 10 Beregnet endring
i skatt og barnetrygd i budsjettavtalen for lønnstakere
mv. målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert
skatt og/eller økt barnetrygd
Personinntekt
pr. person i 20001). Kroner | Antall | Gj.sn.
lønnsinntekt
pr. person. Kroner2) | Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2) | Gj.sn.
endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2) | Herav: Endring i
barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2) | Gj.sn.
antall barn
under 19 år
pr. person |
0 –
99 999 | 61 000 | 85 400 | 11 600 | -2 400 | 100 | 0,30 |
100 000 – 199
999 | 500 000 | 146 600 | 32 300 | -400 | 200 | 0,47 |
200 000 – 299
999 | 939 000 | 238 700 | 61 900 | 100 | 200 | 0,44 |
300 000 – 399
999 | 360 000 | 330 500 | 103 000 | 200 | 0 | 0,36 |
400 000 – 499
999 | 96 000 | 424 500 | 153 200 | 500 | 100 | 0,41 |
500 000 og
over3) | 65 000 | 611 000 | 271 300 | 6 3004) | 100 | 0,38 |
I alt | 2 021 000 | 248 400 | 71 400 | 200 | 200 | 0,43 |
1) Ektepar blir regnet som to personer slik
at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen
er delt i to like store
deler.
2) Tallene er rundet av til nærmeste
100 kroner.
3) På grunn av for få observasjoner
i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele
opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette
er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene
for alle personer.
4) Den gjennomsnittlige skatteendringen pr.
person vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet
for de som har personinntekt over
762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom
500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre
skatteøk-
ning enn dette gjennomsnittet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 11 viser at trygdede mv. i gjennomsnitt
får om lag uendret skatt når budsjettavtalen sammenlignes
ned referansesystemet. Med Regjeringens forslag fikk de i gjennomsnitt
en skattelettelse på 100 kroner. Årsakene til at
trygdede mv. med relativt lave inntekter (om lag halvparten av pensjonistene)
får lettelser, er både at satsen i minstefradraget
er økt fra 21 pst. til 22 pst. og at formuestillegget i
skattereduksjonsregelen er redusert.
Tabell 11 Beregnet endring
i skatt og barnetrygd for trygdede i budsjettavtalen mv. målt
ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt
barnetrygd
Personinntekt
pr. person i 20001). Kroner | Antall | Gj.sn.
lønnsinntekt
pr. person. Kroner2) | Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2) | Gj.sn.
endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2) | Herav: Endring i
barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2) | Gj.sn.
antall barn
under 19 år
pr. person |
0 –
89 999 | 246 000 | 1 500 | 2 000 | 0 | 200 | 0,16 |
90 000 – 119
999 | 257 000 | 3 400 | 11 900 | -200 | 100 | 0,11 |
120 000 – 159
999 | 231 000 | 9 100 | 25 200 | -100 | 100 | 0,08 |
160 000 – 199
999 | 101 000 | 15 600 | 41 700 | 200 | 0 | 0,04 |
200 000 – 239
999 | 40 000 | 27 500 | 60 700 | 400 | 0 | 0,07 |
240 000 og
over3) | 32 000 | 52 000 | 107 700 | 700 | 0 | 0,05 |
I alt | 908 000 | 8 500 | 21 500 | 0 | 100 | 0,10 |
1) Ektepar blir regnet som to personer slik
at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen
er delt i to like store
deler.
2) Tallene er rundet av til nærmeste
100 kroner.
3) På grunn av for få observasjoner
i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele
opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette
er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene
for alle personlige skattytere.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 12 viser at selvstendig næringsdrivende i gjennomsnitt
får en skatteskjerpelse på om lag 600 kroner sammenlignet
med referansesystemet. I Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 fikk
denne gruppen i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om
lag 200 kroner sammenlignet med referansesystemet. En stor andel
av de selvstendig næringsdrivende med lavere inntekter får
relativt store lettelser. Det skyldes særlig at de har relativt
lave arbeidsinntekter og dermed vil kunne utnytte den særskilte
nedre grensen for minstefradrag i lønnsinntekt mv. Selvstendig
næringsdrivende med personinntekt over 500 000 kroner får
i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 16 100 kroner
målt ift. referansesystemet. Dette skyldes særlig
det nye trinnet i toppskatten og redusert kapitalavkastningsrate
i delingsmodellen.
Tabell 12 Beregnet endring
i skatt for selvstendig næringsdrivende i budsjettavtalen
målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert
skatt og/eller økt barnetrygd
Personinntekt
pr. person i 20001). Kroner | Antall | Gj.sn.
lønnsinntekt
pr. person. Kroner2) | Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2) | Gj.sn.
endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2) | Herav: Endring i
barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte. Kroner2) | Gj.sn.
antall barn
under 19 år
pr. person |
0 –
99 999 | 14 000 | 17 600 | 58 800 | -900 | -100 | 0,35 |
100 000 – 199
999 | 70 000 | 30 100 | 45 700 | -600 | 300 | 0,50 |
200 000 – 299
999 | 57 000 | 58 600 | 91 300 | -100 | 200 | 0,48 |
300 000 – 399
999 | 27 000 | 77 600 | 133 800 | 200 | 100 | 0,41 |
400 000 – 499
999 | 12 000 | 91 300 | 182 600 | 400 | 200 | 0,50 |
500 000 og
over3) | 11 000 | 125 100 | 410 700 | 16 1004) | -300 | 0,55 |
I alt | 192 000 | 53 600 | 101 900 | 600 | 200 | 0,47 |
1) Ektepar blir regnet som to personer slik
at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen
er delt i to like store
deler.
2) Tallene er rundet av til nærmeste
100 kroner.
3) På grunn av for få observasjoner
i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele
opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette
er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene
for alle personlige skattytere.
4) Den gjennomsnittlige skatteendringen pr.
person vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet
for de som har personinntekt over
762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500
000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre
skatte-
økning enn dette gjennomsnittet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 13 viser at barnefamilier i gjennomsnitt
får en skatteskjerpelse på om lag 500 kroner pr.
voksen person sammenlignet med referansesystemet. I Regjeringens
forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000) fikk de i gjennomsnitt en skatteskjerpelse
på om lag 200 kroner pr. voksen person sammenlignet med
referansesystemet. Barnefamilier med over 500 000 kroner i personinntekt pr.
voksen person får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på 10
500 kroner, noe som særlig skyldes økt toppskatt.
Barnefamiliene får i gjennomsnitt en
innstramming i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte
på om lag 500 kroner pr. voksen. Det er om lag 400 kroner mer
enn i Regjeringens forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000). Denne innstrammingen
skyldes at utvidelsen av barnetrygden til 18 år er utsatt
til 1. mai 2000.
Stor reduksjon i barnetrygd, forsørgerfradrag
og kontantstøtte for de med lave inntekter kan skyldes virkningen
for enslige forsørgere. Enslige forsørgere mottar
barnetrygd for ett barn mer enn faktisk antall barn. Reduksjon i
barnetrygdsatsen i forhold til Regjeringens forslag innebærer
dermed isolert en større skjer-pelse for denne gruppen
enn lettelsen som følger av at forsørgerfradraget
videreføres med 1 820 kroner.
Tabell 13 Beregnet endring
i skatt og barnetrygd i budsjettavtalen for personer med barn under
19 år målt ift.
referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt
barnetrygd
Personinntekt
pr. person i 20001). Kroner | Antall | Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2) | Gj.sn.
endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2) | Herav:
Endring i
barnetrygd,
forsørgerfradrag og
kontantstøtte. Kroner2) | Gj.sn.
antall barn
under 19 år
pr. person |
0 –
99 999 | 85 000 | -14 800 | 300 | 1 000 | 1,38 |
100 000 – 199
999 | 257 000 | 19 500 | -100 | 700 | 1,21 |
200 000 – 299
999 | 423 000 | 55 000 | 300 | 400 | 1,05 |
300 000 – 399
999 | 147 000 | 97 700 | 200 | 100 | 0,96 |
400 000 – 499
999 | 44 000 | 152 100 | 800 | 200 | 1,03 |
500 000 og
over3) | 30 000 | 289 200 | 10 5004) | 100 | 1,04 |
I alt | 986 000 | 57 500 | 500 | 500 | 1,11 |
1) Ektepar blir regnet som to personer slik
at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen
er delt i to like store
deler.
2) Tallene er rundet av til nærmeste
100 kroner.
3) På grunn av for få observasjoner
i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele
opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette
er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene
for alle personlige skattytere.
4) Den gjennomsnittlige skatteendringen vil
være adskillig større enn dette gjennomsnittet
for de som har personinntekt over 762 700
kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner
og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatteøkning
enn
dette gjennomsnittet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 14 viser fordelingsvirkninger samlet
for lønnstakere, trygdede mv. og selvstendig næringsdrivende.
Inntekter over 500 000 kroner er delt inn i flere intervaller enn
i tabellene 10-13. Det er ikke foretatt en slik inntektsinndeling
i tabellene 10-13 siden det er for få observasjoner i datagrunnlaget.
Tabell 14 viser at enslige og ektepar med lønnsinntekt
over 762 000 kroner pr. person i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse
på 35 000 kroner pr. person, noe som særlig skyldes
det nye trinnet i toppskatten. Tabellen viser at når en
ser alle personer samlet, får de i gjennomsnitt om lag
uendret skatt sammenlignet med referansesystemet. Personer med høye
inntekter får betydelige skatteskjerpelser, noe som særlig
skyldes økt toppskatt og redusert kapitalavkastningsrate
i delingsmodellen.
Virkningene for de høyeste inntektsintervallene
er særlig usikre, bl.a. fordi det er få observasjoner
i disse intervallene.
Tabell 14 Beregnet endring
i skatt og barnetrygd for personer målt ift. referansesystemet.
Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt
barnetrygd
Personinntekt
pr. person i 20001). Kroner | Antall | Gj.sn. skatt pr. person i ref. systemet. Kroner2) | Gj.sn.
endring i skatt pr. person ift. ref.systemet. Kroner2) | Herav:
Endring i
barnetrygd,
forsørgerfradrag og
kontantstøtte. Kroner2) | Gj.sn.
antall barn
under 19 år
pr. person |
0 –
99 999 | 789 000 | 4 600 | -700 | 100 | 0,15 |
100 000 – 199
999 | 1 063 000 | 29 800 | -300 | 200 | 0,29 |
200 000 – 299
999 | 1 056 000 | 63 800 | 100 | 200 | 0,42 |
300 000 – 399
999 | 395 000 | 105 200 | 200 | 0 | 0,36 |
400 000 – 499
999 | 112 000 | 157 400 | 500 | 100 | 0,41 |
500 000 – 599
999 | 43 000 | 213 400 | 1 800 | 100 | 0,37 |
600 000 – 761
999 | 22 000 | 264 100 | 4 100 | 0 | 0,41 |
762 000 og
over | 12 0003) | 616 200 | 35 000 | 0 | 0,46 |
I alt | 3 492 000 | 52 800 | 0 | 100 | 0,31 |
1) Ektepar blir regnet som to personer slik
at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen
er delt i to like store
deler.
2) Tallene er rundet av til nærmeste
100 kroner.
3) Ifølge ligningsregisteret vil om
lag 28 000 skattytere bli påvirket
av det nye toppskattetrinnet. Gjennomsnittlig skatteøkning
for denne
gruppen er i underkant av 20 000 kroner. I tabell 14 vil ektepar
som har en samlet personinntekt under om lag 1,5 mill. kroner inngå
i lavere inntektsintervall i tabellen. Det innebærer
at tabellen undervurderer antallet skattytere som blir påvirket
av det nye toppskat-
tetrinnet og overvurderer skatteøkningen for disse.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Forslagene om å innføre løpende
skatteplikt på valutainntekter, begrense fradragsretten
for gjeldsrenter og øke minste gjeldsandel for skatteformål
er på svært usikkert grunnlag anslått å innebære
en innstramming på til sammen om lag 150 mill. kroner.
Forslagene beskrives nærmere i brev av 15. november 1999
fra finansministeren til Stortinget vedr. lovteknisk bistand i
forbindelse med gjennomføring av budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
Tonnasjeskattesatsene blir doblet fra 1999 til
2000, men halvparten av økningen inngår i et grunnlag
som kan miljødifferensieres. Dette innebærer at
tonnasjeskatten i 2000 kan reduseres med 25 pst. hvis skipet oppnår
høyest mulig faktor. Samlet provenyvirkning er anslått
til 85 mill. kroner, hvorav 45 mill. kroner skyldes den økningen
i tonnasjeskatten som er en del av budsjettavtalen. Jf. nærmere
omtale i avsnitt 10.4.
Det foreslås å øke
i vektkomponentene i engangsavgiften med
3,1 pst. for de to første vektklassene. Det innføres
i tillegg en ny klasse fra 1 401 kg til og med 1 500 kg. Denne klassen
får en sats på 100,64 kroner pr. kg, dvs. en økning
på 3,1 pst. I tillegg er det foreslått å øke progresjonen
i avgiften ved at satsene for det øverste trinnet over
1 500 kg blir økt med 19,9 pst. Økningen av vektkomponenten
i engangsavgiften på 3,1 pst. svarer til den reduksjonen
som ble foretatt som følge av forliket mellom regjeringspartiene
og Høyre og Fremskrittspartiet om budsjettet for 1998.
I budsjettforliket for 1998 ble det også vedtatt å fjerne
verdiavgiften på dyre biler. Den økte progresjonen
i vektkomponenten vil til en viss utstrekning motvirke dette. Disse
endringene er anslått å gi et økt bokført
proveny på 83 mill. kroner.
Kombinerte biler er en særnorsk avgiftsgruppe
som kan gi bilistene økonomisk motivasjon til kjøp
av større og tyngre kjøretøy. I Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det foreslått at
avgiften på kombinerte biler under 3 500 kg ble økt
fra 35 pst. til 45 pst. av avgiften på personbiler. I budsjettavtalen
om avgiftsopplegget foreslås det at avgiftssatsen for kombinerte biler mellom 3 500 og 5 000 kg blir økt
fra 20 pst. til 45 pst. av engangsavgiften på personbiler.
Kombinerte biler over 5 000 belastes ikke engangsavgift. Ved en
såpass stor avgiftsøkning er det grunn til å tro at
kjøpene av kombinerte biler over 3 500 kg i stor grad vil
bli erstattet av varebiler i samme vektklasse. Det antas derfor
at denne endringen vil gi ubetydelige provenyvirkninger for 2000.
Definisjonen av minibusser foreslås
i budsjettavtalen endret slik at minimum 10 av setene skal være
fastmontert i kjøreretningen. Dette vil medføre
at "personbiler" med klappseter i lasterommet som i dag oppnår avgift
som minibuss, blir avgiftsbelagt som personbiler. Det foreslås
videre en økning av avgiftssatsen for minibusser fra 20
pst. til 30 pst. av engangsavgiften på personbiler. Forslaget
antas å redusere de avgiftsmotiverte kjøpene av
minibusser. Forslaget er anslått å gi et økt
bokført proveny på om lag 15 mill. kroner i 2000.
I budsjettavtalen om avgiftsopplegget er det
foreslått å øke
satsen for miljøavgift på metallemballasje fra 2,40
kroner til 4,00 kroner. Dette gir økt bokført
proveny på om lag 8 mill. kroner.
Det foreslås videre å frita treforedlingsindustrien, i likhet
med fiske- og sildemelindustrien, for grunnavgiften
på fyringsolje. Det gir et provenytap på om
lag 35 mill. kroner bokført og om lag 40 mill. kroner påløpt.
Det blir ikke innført avgift på trykkimpregnert
trevirke fra 1. april 2000.Dette gir et
bokført provenytap på om lag 90 mill. kroner.
Avviklingen av avgiftene
på radio- og fjernsynsmateriell og kassetter foreslås
utsatt fra 1. september til 1. desember 2000. Dette bidrar til å øke
det bokførte provenyet med om lag 90 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det gis
refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk
av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper
som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.
De nærmere krav til dieselen er fastsatt i forskrift av
15. mars 1995 nr. 252 om refusjon av merkostnader knyttet til bruk
av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper
i busser. Kravene er i hovedsak standardverdier for diesel, dvs.
at dieselen ikke kan karakteriseres som spesielt miljøvennlig.
Fra 1. januar 2000 vil dessuten forskriftens krav til svovelinnhold overstige
de krav som er foreslått fastsatt i Miljøverndepartementets
forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i bensin
og diesel til bruk i motorkjøretøyer. På denne
bakgrunn foreslås ordningen opphevet. Fjerningen av refusjonsordningen
er anslått å øke det bokførte provenyet
med om 25 mill. kroner.
Tabell 2 viser oppdaterte provenytall for skatter
og avgifter etter budsjettavtalen, fordelt på inntektskapitler
og poster og sammenliknet med tallene i Gul bok.
Beregningen av nye, oppjusterte, skattører
for kommuner og fylkeskommuner er innarbeidet ved tilsvarende nedjustering
av satsen for fellesskatten, jf. tabell 15 og svar på spørsmål
av 2. november 1999 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.
Tabell 15 Kommunale skattører
og fellesskatt. Prosent
| 1999 | Nasj.budsj.
2000 | Budsjett-
avtalen. 2000 | Endring. Pst. poeng |
Kommuner | 11,50 | 10,85 | 11,20 | 0,35 |
Fylkeskommuner | 6,60 | 6,25 | 6,45 | 0,20 |
Kommunesektoren | 18,10 | 17,10 | 17,65 | 0,55 |
Fellesskatt | 9,90 | 10,90 | 10,35 | -0,55 |
Alminnelig inntekt | 28,00 | 28,00 | 28,00 | 0,00 |
Kilde: Finansdepartementet.
Det vises til forslag til vedtak for inntektsåret
2000 i avsnittene 10.2 og 10.7.
Lønnsjustering av innslagspunktet i
trinn 1 i toppskatten og innføring av nytt trinn 2 i toppskatten
krever endring i Stortingets skattevedtak § 3-1:
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000 § 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med
13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner
i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 prosent
for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse
0, 1 og 2.
Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel
bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 prosent av den delen av inntekten som overstiger 277
800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Toppskatt til
staten skal svares med 19,5 prosent for den delen av inntekten som
overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom den skattepliktige er bosatt i riket
bare en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.
Som en følge av budsjettavtalen er
det nødvendig med en justering av de kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr.
1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, jf. avsnitt 10.7.
Dette innebærer også justeringer i fellesskatten.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000 § 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 6,85 prosent.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 10,35 prosent.
Som følge av forslaget om å oppheve
forsørgerfradraget i skatt ble det foreslått å oppheve
skatteloven § 16-1. En slik endring ville medføre
forskyvninger i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16,
og det ble derfor, i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget
2000 – Lovendringer, foreslått endringer i tråd
med dette. Det følger av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet at forsørgerfradraget likevel ikke oppheves.
De foreslåtte endringene i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel
16 faller dermed bort. Forslag til Stortingets skattevedtak § 3-5
bygger imidlertid på forutsetningen om en endret paragrafnummerering.
Når en slik endring likevel ikke finner sted, må henvisningene
i skattevedtaket § 3-5 til skatteloven §§ 16-10
til 16-18 derfor endres til en henvisning til §§ 16-20
til 16-28.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000 § 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Skatt til
staten for personer bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattepliktig etter skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28 prosent av inntekten. De regler som ellers gjelder
ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo
ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1
første ledd. Bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20
til 16-28 gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette
ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er
aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter
skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3
første ledd, og som innen riket eller på områder
nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften
av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første
ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven
kapittel 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 prosent eller i tilfelle den sats som følger av
skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
Selskap innenfor den særskilte rederiskatteordningen
skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag
av nettotonnasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet
eier, jf. skatteloven § 8-16. Satsene for tonnasjeskatten
fastsettes for hvert inntektsår i Stortingets skattevedtak.
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000) å innføre
miljødifferensiert tonnasjeskatt. Det ble foreslått å heve
tonnasjeskattesatsene i det årlige skattevedtaket med 50
prosent, samtidig som det ble foreslått innført hjemmel
for nedtrapping av satsstrukturen for skip og flyttbare innretninger
som tilfredsstiller visse miljøkrav. Regjeringen har lagt
opp til at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard
skal ilegges tonnasjeskatt på dagens nivå, jf.
Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 14 og St.prp. nr. 1 (1999-2000)
avsnitt 2.3.1.
Økningen av tonnasjeskatten som følge
av budsjettavtalen kommer i tillegg til endringen av satsstrukturen som
følge av innføringen av miljødifferensieringen
av tonnasjeskatten. I forhold til satsene som gjaldt for inntektsåret
1999, foreslås satsene økt med til sammen 100
prosent for inntektsåret 2000. Forslaget innebærer at
skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard
etter dette kan oppnå en reduksjon på 25 pst. ift.
det foreslåtte nivået for 2000.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000 § 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16,
etter følgende satser:
0 kroner for de første 1 000 nettotonn,
deretter
72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til
10 000 nettotonn, deretter
48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til
25 000 nettotonn, deretter
24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres
etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf.
skatteloven § 8-16 første ledd.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000 § 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 10,0 prosent.
Som følge av avtalen om å innføre ”lønnsfradrag”, må det
foretas endringer i Stortingets skattevedtak. Den lovtekniske gjennomføringen
av forslaget er nærmere redegjort for i forslag til endring
av skattelovens regler om minstefradrag, jf. brev av 15. november 1999
fra finansministeren til Stortinget.
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2000 § 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av
inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første
ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere
enn 30 600 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som
det beregnes av.
Som en følge av budsjettavtalen er
det nødvendig med en justering av de kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr.
1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I forhold til dette
forslaget må inntektsskattøren heves med 0,35
prosentpoeng for kommunene og 0,20 prosentpoeng for fylkeskommunene.
Laveste og høyeste sats for fylkeskommunene blir dermed
5,20 og 6,45 prosent, og for kommunene henholdsvis 9,35 og 11,20
prosent. Jf. omtale i avsnitt 9.
Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000
skal lyde:
Med hjemmel i lov av 26. mars nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2000 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.
Avtalens punkt 3 Skatte- og avgiftsendringer – økning
av vektkomponenten i engangsavgiften på bil, innebærer
at det må gjøres følgende endring i forslaget til
avgiftsvedtak:
Stortingets vedtak om avgift på motorvogner
m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. § 1
avgiftsgruppe a skal lyde:
Avgiftsgruppe a
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 25,16 pr. kg av de første
1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
kr 50,32 pr. kg av de neste 250 kg av
vektavgiftsgrunnlaget,
kr 100,64 pr. kg av de neste 100 kg
av verdiavgiftsgrunnlaget
kr 117,05 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 7,43 pr. cm3 av
de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 19,45 pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 45,74 pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 57,15 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 97,18 pr. kW av de første
65 kW av motor-effekten,
kr 354,45 pr. kW av de neste 25 kW
av motor-effekten,
kr 709,12 pr. kW av de neste 40 kW
av motor-effekten,
kr 1200,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 1
nr. 1 skal lyde:
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Stortinget treffer ikke vedtak om å innføre
avgiften for 2000.
Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv. § 3 nr. 12 skal lyde:
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemel-industrien.
Stortinget vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter § 4 første ledd
og Stortingets vedtak om svovelavgift på mineralske produkter § 4
første ledd, videreføres ikke.
I.
Stortingets vedtak om avgift på motorvogner
m.m. I.A. Engangsavgift på motorvogner m.m.:
§ 1 Avgiftsgruppe b og d skal lyde:
Avgiftsgruppe b
Avgiftsgruppe d
1. Kombinerte biler
med totalvekt inntil 5 000 kg og
2. understell med motor for slike motorvogner:
45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe
a.
§ 1 ny avgiftsgruppe j skal lyde:
Avgiftsgruppe j
1. Busser under 6
meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert
i fartsretningen og
2. understell med motor for slike motorvogner:
30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 2 skal lyde:
Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d
og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 1
svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy.
Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.
II.
Stortingets vedtak om årsavgift § 1
nr 1 bokstav d skal lyde:
Stortingets vedtak om avgift på radio-
og fjernsynsmateriell mv. § 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000
skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift
til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell mv., etter
en avgiftssats på 10,35 pst.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing
og utfylling av bestemmelsen.
Stortingets vedtak om avgift på kassetter §1
første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000
skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift
til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte
videokassettbånd etter disse satsene:
a) for lydkassetter kr 4,08 pr. kassett,