Oppfølging av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet

Det vises til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene 30. oktober 1999. I dette brevet gis en oversikt over endringer i skatter og avgifter som følge av avtalen. Videre gis det en nærmere beskrivelse av forslagene til toppskatt, særskilt nedre grense i minstefradraget ("lønnsfradrag"), barnetrygd og forsørgerfradrag, rederibeskatning og avgiftsendringer. I avsnitt 6 drøftes fordelingsvirkningene av budsjettavtalen. Avslutningsvis gis det utkast til skatte- og avgiftsvedtak for inntektsåret 2000 som følge av budsjettavtalen.

1. Endringer i skatter og avgifter i budsjettavtalen

Budsjettavtalen innebærer følgende endringer i skatter og avgifter sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:

• – Forsørgerfradrag i skatt på 1 820 kroner for alle barn. Forsørgerfradraget for ungdom 16-18 år trappes ikke ned mot ungdommens inntekt. Enslige forsørgere med yngste barn 16-18 år mister dagens ekstra forsørgerfradrag i skatt, men mottar i stedet én ekstra barnetrygd f.o.m. 1. mai 2000.

• – Barnetrygden utvides fra 16 år t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år f.o.m. 1. mai 2000. Barnetrygdsatsene blir 9 948 kroner for 1. og 2. barn og 10 944 kroner for 3. og følgende barn.

• – Innslagspunktene på gjeldende trinn 1 i toppskatten justeres med anslått lønnsvekst 1999-2000 til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2.

• – Det innføres et nytt trinn 2 i toppskatten. Satsen på trinn 2 blir 19,5 pst. og innslagspunktet er 762 700 kroner både i klasse 1 og 2. Det nye trinnet gjøres også gjeldende for skattytere i Finnmark og Nord-Troms.

• – Aksjesparing med skattefradrag (AMS) avvikles.

• – Det innføres en særskilt nedre grense på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt mv. Lønnstakerne må velge mellom den nye nedre grensen for fradrag i arbeidsinntekt mv. og det eksisterende minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt mv.

• – Innstramminger i rederibeskatningen ved å

• • – innføre skatteplikt for valutagevinster

  • – begrense fradragsretten for gjeldsrenter

  • – øke minste gjeldsandel for skatteformål fra 30 pst. til 50 pst.

  • – doble tonnasjeskattesatsene, men der 25 pst. av nivået i 2000 inngår i et grunnlag som kan miljødifferensieres

• – Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes inn.

• – Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen reduseres fra 11 pst. til 10 pst.

• – Avskrivningssatsen for bygg og anlegg reduseres fra 5 pst. til 4 pst. og fra 10 pst. til 8 pst. for bygg med antatt kort levetid.

• – Avskrivningssatsen på forretningsbygg reduseres fra 2 pst. til 1 pst. i sentrale strøk og fra 4 pst. til 2 pst. i distriktene.

• - Engangsavgiften på biler økes ved å

• • – øke vektkomponenten med 3,1 pst. for kjøretøy t.o.m. 1 500 kg og med 19,9 pst. for kjøretøy over 1 500 kg

  • – øke avgiften på kombinerte biler mellom 3 500 kg og 5 000 kg fra 20 pst. til 45 pst. av avgiften på personbiler

  • – stramme inn definisjonen av minibusser og heve avgiften fra 20 pst. til 30 pst. av avgiften på personbiler

• – Miljøavgiften på metallemballasje økes fra 2,40 kroner til 4,00 kroner.

• – Treforedlingsindustrien gis fritak for grunnavgift på fyringsolje.

• – Det blir ikke innført avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000.

• – Avviklingen av avgiftene på radio- og fjernsynsmateriell og kassetter utsettes til 1. desember 2000.

• – Refusjonsordningen for miljødiesel for rutebusser blir fjernet.

Tabell 1 viser endringer i skatter og avgifter etter budsjettavtalen målt i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 1 Beregnede provenyvirkninger av skatte- og avgiftsforslaget i budsjettavtalen sammenlignet med ­Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Negative tall betyr redusert skatt/økt barnetrygd. Mill. kroner

1) Nominelle grenser og fradrag i skattereglene oppjustert med anslått lønnsvekst 3 G pst. fra 1999 til 2000. For avgiftene er det lagt til grunn en prisvekst på 2,0 pst. og en forbruksvekst på 2,4 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 viser provenyet fordelt på kapitler og poster, samt endringer ift. Gul Bok som følge av budsjettavtalen.

Tabell 2 Bokført proveny fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Det framgår av tabell 2 for skatter og avgifter ­(rammeområde 23) at samlet proveny er nedjustert med 1 966 mill. kroner i forhold til Gul bok. Når en tar hensyn til at utgiftene til barnetrygd (rammeområde 2) skal nedjusteres med samme beløp pga. lavere barnetrygdsatser, er samlet budsjettvirkning av avtalen lik null når utsatt iverksetting av utvidet barnetrygd for 16- og 17-åringer holdes utenom. Utsatt iverksetting medfører ytterligere nedjustering av utgiftene til barnetrygden med 400 mill. kroner.

2. Endringer i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt

Tabell 3 viser endringer i barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt i budsjettavtalen målt i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 3 Isolert provenyvirkning av endringer i barnetrygd og forsørgerfradrag i budsjettavtalen målt ift. Regjeringens forslag. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

Tabell 4 viser de isolerte virkningene av endringer i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt etter budsjettavtalen. Endringene er målt i forhold til referansesystemet (1999-regler oppjustert med anslått lønnsvekst på 3 G pst. fra 1999 til 2000).

Budsjettavtalen innebærer følgende for barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt:

• – Etter gjeldende regler er satsene i forsørgerfradraget på 1 820 kroner for barn 0-15 år og 2 540 kroner for ungdom 16-18 år, men der satsen for ungdom er gradert etter ungdommens inntekt. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om å oppheve forsørgerfradraget i skatt for alle ble anslått å gi en påløpt innstramming på om lag 2 055 mill. kroner regnet i forhold til referanse­­sy-stemet. I budsjettavtalen er det foreslått et forsørgerfradrag i skatt på 1 820 for alle barn 0-18 år, noe som isolert anslås å gi en påløpt innstramming på 89 mill. kroner i 2000 regnet i forhold til referansesystemet.

• – Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om økte satser i barnetrygden ble isolert anslått å gi en lettelse på om lag 165 mill. kroner regnet i forhold til referansesystemet. I budsjettavtalen er satsene i barnetrygden satt slik at de, sammen med forsørgerfradrag på 1 820 kroner til alle barn opp til 18 år, gir den samme isolerte innstrammingen i barnetrygd og forsørgerfradrag som i Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) (700 mill. kroner påløpt). Satsene som gir en slik samlet innstramming anslås isolert å gi en innstramming på om lag 1 611 mill. kroner for barn 0-16 år regnet i forhold til referansesystemet.

• – I Regjeringens forslag ble den isolerte lettelsen av å gi barnetrygd for barn 16-18 år anslått til om lag 1 390 mill. kroner regnet i forhold til referansesy-stemet. Utvidelse av barnetrygden til 18 år f.o.m. 1. mai 2000 anslås å øke utgiftene til barnetrygden med om lag 800 mill. kroner i 2000, når en legger de endrede satsene til grunn. I forhold til en utvidelse f.o.m. 1. januar 2000 er dette isolert sett en innstramming på 400 mill. kroner.

• – Innstramming ved halvert søskengradering tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

• – Innstrammingen ved nominell videreføring av småbarnstillegget og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Tabell 4 Isolerte provenyvirkninger av barnetrygd og forsørgerfradrag. Budsjettavtalen regnet i forhold til referansesystemet. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

1) Gitt utvidelse av barnetrygden til 18 år.

Kilde: Finansdepartementet.

Endringene i barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt etter budsjettavtalen innebærer dermed en ytterligere innstramming på 400 mill. kroner påløpt og 793 mill. kroner bokført sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. tabell 3.

Tabell 5 viser eksempler på endring i barnetrygd og forsørgerfradrag når budsjettavtalen sammenlignes med gjeldende regler. I tillegg viser tabellen endring i barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn i budsjettavtalen sammenlignet med Regjeringens forslag. For ungdom 16-18 år er det lagt inn at barnetrygden gjøres gjeldende f.o.m. 1. mai 2000. Dette innebærer at tabellen viser virkningen pr. barn i 2000.

Tabell 5 Sum barnetrygd og forsørgerfradrag pr. barn1) etter reglene for 1999 og etter budsjettavtalen. Endret støtte pr. barn pr. år som følge av budsjettavtalen. Negative tall betyr redusert støtte. Kroner

1) Tabellen gjelder ikke barn av enslige forsørgere og ikke barn bosatt i Finnmark og Nord-Troms. Det er lagt til grunn at barnet er født 31.12 slik at det mottas barnetrygd for et helt år for barnet. Tabellen viser endring pr. barn for 1. og 2. barn.

2) Endring i forhold til et referansesystem for 2000 der 1999-satsene er oppjustert med anslått lønnsvekst på 3 G pst. fra 1999 til 2000.

Kilde: Finansdepartementet.

Det vises til omtalen av forsørgerfradrag i brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget om lovteknisk bistand i forbindelse med gjennomføringen av budsjettavtalen og til egen proposisjon fra Barne- og familiedepartementet om utvidelse av barnetrygden til 18 år.

3. Særskilt nedre grense i minstefradraget ("lønnsfradrag")

Som en del av avtalen foreslås det å innføre en særskilt nedre grense i minstefradraget for arbeidsinntekt mv. som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd. Dette vil i all hovedsak være lønnsinntekt. Beregnet personinntekt innenfor delingsmodellen omfattes ikke. Pensjonsinntekter omfattes heller ikke av den særskilte grensen. Det foreslås at lønnstakeren lignes enten med denne særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt mv. eller det ordinære minstefradraget, avhengig av hva som gir den laveste skatten. Den særskilte nedre grensen kan anvendes for egen lønnsinntekt mv. og annet vederlag av arbeid utenfor egen næring. Den særskilte nedre grensen skal settes til 30 600 kroner for 2000. Å innføre denne grensen gir et provenytap på knapt 1,2 mrd. kroner påløpt i 2000 regnet i forhold til Regjeringens forslag. Den bokførte virkningen er knapt 1,0 mrd. kroner.

For personer som har lønns- og pensjonsinntekt over om lag 139 000 kroner vil det lønne seg å bli lignet med det gjeldende minstefradraget. For personer som kun har lønnsinntekt vil det normalt lønne seg bli lignet med den særskilte nedre grensen hvis lønnsinntekten mv. er under om lag 139 000 kroner. For personer som både har lønns- og pensjonsinntekt, og disse inntektene samlet er under 139 000 kroner, vil størrelsen på lønnsinntekten i forhold til pensjonsinntekten avgjøre om det lønner seg å bli lignet med det ordinære minstefradraget eller med den særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt mv.

Beregninger på Statistisk sentralbyrås LOTTE-modell viser at anslagsvis 178 000 ektepar og 266 000 enslige vil bli berørt av den særskilte nedre grensen i 2000. Av de enslige er nesten 80 pst. under 30 år. Gjennomsnittlig personinntekt er om lag 93 000 kroner for enslige og 424 000 kroner for ektepar som blir berørt av den særskilte nedre grensen. Den høye lønnsinntekten for ektepar skyldes at mange av de gifte som blir berørt av lønnsfradraget er gift med personer som har en relativt høy inntekt. De enslige må ha lønns- og pensjonsinntekt under om lag 139 000 kroner for at det kan lønne seg å benytte den særskilte nedre grensen framfor det gjeldende minstefradraget. En stor del av disse enslige er under utdanning.

Innføring av den særskilte nedre grensen vil isolert sett føre til at noen ektepar vil gå fra å være særskilt lignet til å bli felleslignet (klasse 2). Det vil i hovedsak være ektepar der den ene ektefellen har så lav lønnsinntekt at det lønner seg å benytte den særskilte nedre grensen, og at den alminnelige inntekten da blir så lav at vedkommende ikke vil få utnyttet personfradraget i klasse 1.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3, jf. avsnitt 10.6.

4. Toppskatten

Etter budsjettavtalen blir innslagspunktet i toppskatten foreslått lønnsjustert til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i skatteklasse 2. Videre blir det foreslått å innføre et nytt trinn i toppskatten for inntekter over 762 700 kroner (tilsvarer i underkant av 16 G) med en sats på i alt 19,5 pst. i skatteklasse 1 og 2. Trinn 2 med sats 19,5 pst. gjøres også gjeldende i Finnmark og Nord-Troms.

Lønnsjustering av innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten vil gi et provenytap på om lag 550 mill. kroner påløpt og 440 mill. kroner bokført ift. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). I forhold til referansesystemet har forslaget ingen provenyvirkning. Det nye trinn 2 i toppskatten innebærer at anslagsvis 27 800 skattytere må betale en toppskatt på 19,5 pst. av person-inntekten over 762 700 kroner. Provenyvirkningen av det nye trinn 2 i toppskatten kan anslås til i størrelsesorden 570 mill. kroner påløpt og 456 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 3-1 i utkast til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000, jf. avsnitt 10.1.

5. Endringer i gjennomsnittsskatt og marginalskatt

Figur 1 viser hvordan marginalskatten på lønnsinntekt og gjennomsnittsskatten endrer seg på ulike lønnsnivå for en lønnstaker i klasse 1 som følge av budsjettavtalen. Det er lagt til grunn at lønnstakeren ikke har andre fradrag enn standard fradrag (personfradrag og minstefradrag) eller andre inntekter enn lønn.

Når budsjettavtalen sammenlignes med referansesystemet, kan det pekes på følgende endringer:

• – Marginalskatten på lønnsinntekter mellom om lag 34 400 kroner og 58 300 kroner faller fra 29,9 pst. til 7,8 pst. Det skyldes at alminnelig inntekt blir så lav at det ikke skal betales skatt på alminnelig inntekt.

• – Marginalskatten på lønnsinntekt mellom om lag 58 300 kroner og om lag 139 000 kroner øker fra 29,9 pst. til 35,8 pst. Det skyldes at mens de i referansesystemet fikk minstefradrag etter sats, så får de etter budsjettavtalen særskilt nedre grense i minstefradraget.

• – For lønnstakere med lønnsinntekt mellom om lag 139 000 kroner og 762 700 kroner vil marginalskatten være om lag uendret.

• – For lønnstakere med lønnsinntekter over 762 700 kroner vil marginalskatten øke med 6 prosent-poeng fra 49,3 pst. til 55,3 pst. som følge av det nye trinnet i toppskatten.

Blant annet på grunn av økningen i særskilt nedre grense minstefradraget og økningen i personfradraget får lønnstakere med lønn under om lag 139 000 kroner lavere gjennomsnittsskatt.

Tabell 6 viser beregnet antall personer 17 år og over og gjennomsnittlig lønnsinntekt og personinntekt ordnet etter endring i marginalskatt på lønn når skatteforslagene i budsjettforliket sammenlignes med referansesystemet. Tabellen viser også endring i samlet skatt, inkl. endring i barnetrygd. Beregningene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE.

Tabell 6 Beregnede endringer i marginalskatt på lønn1. Budsjettavtalen sammenlignet med referansesystemet

1) For felleslignede ektepar (om lag 3,2 pst. av alle skattytere etter budsjettavtalen) er endring i marginalskatt beregnet som den gjennomsnittlige endringen i skatt når hhv. ektefellen og en selv får 10 kroner i økt lønn.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellen viser at av alle personer 17 år og over vil :

• – Om lag 84 pst. vil få om lag uendret marginalskatt på lønn, mens samlet skatt (inkl. endringer i barnetrygd mv.) økes med 100 kroner i gjennomsnitt. Det indikerer at de aller fleste personene ikke vil bli berørt av den særskilte nedre grensen i minstefradrag og at heller ikke de andre forslagene i særlig grad vil påvirke marginalskatten deres.

• – Om lag 4 pst. vil få redusert marginalskatten på lønn med mer enn 20 prosentpoeng. Denne gruppen består i all hovedsak av personer som pga. den særskilte nedre grensen i minstrefradraget ikke lenger vil betale skatt av alminnelig inntekt. Denne gruppen vil i gjennomsnitt få en skattereduksjon på om lag 1 600 kroner.

• – Vel 10 pst. vil få økt marginalskatt på lønn med under 6 prosentpoeng. I denne gruppen vil trolig de aller fleste få en økning i marginalskatten på lønn med 5,9 prosentpoeng. Det skyldes at de etter budsjettavtalen vil bli lignet med den særskilte nedre grensen i minstefradraget, mens de etter 1999-reglene ville blitt lignet med minstefradrag etter sats. Det vil innebære at marginalskatten på lønn vil øke. Gjennomsnittsskatten vil reduseres med i gjennomsnitt om lag 1 100 kroner. Denne gruppen har en gjennomsnittlig lønnsinntekt på 121 100 kroner.

• – Om lag 0,4 pst. av personene vil få økt marginalskatt på lønn med 6 prosentpoeng. Det skyldes innføring av et nytt trinn 2 i toppskatten på 19,5 pst. av personinntekt over 762 700 kroner. Denne gruppen har i gjennomsnitt en personinntekt på 957 900 kroner og vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på 19 100 kroner. I tillegg vil det være en god del personer som vil bli berørt av det nye trinnet i toppskatten som lignes felles med ektefellen. Marginalskatten for denne gruppen, vil med den beregningsmetoden som er valgt, kunne avvike fra særskilt lignede personer som blir berørt av det nye trinnet i toppskatten.

• – Vel 1 pst. vil få en økning i marginalskatten på over 6 prosentpoeng. Det skyldes trolig at en del pensjonister vil gå fra å betale skatt etter ordinære skatteregler til å bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen for pensjonister. Denne gruppen vil i gjennomsnitt få en skatteskjerpelse på om lag 600 kroner.

6. Fordelingsvirkninger av budsjettavtalen

Tabellene 7-9 viser skatteendringer etter budsjettavtalen for eksempler av lønnstakere og pensjonister, regnet i forhold til referansesystemet. Den nye nedre grensen for minstefradrag i arbeidsinntekt mv., økt minstefradrag og personfradrag, nytt trinn 2 i toppskatten og barnetrygd utvidet til 18 år er de endringene som i størst grad påvirker skatteendringene i eksemplene.

Tabell 7 Skatt i forslaget for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Lønnstakere1) uten barn i klasse 1 og 2. Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

1) Det er lagt til grunn at lønnstakere ikke har andre inntekter enn lønn, eller fradrag utover standardfradrag (minstefradrag og personfradrag).

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 8 Skatt i forslaget for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Lønnstakerfamilie med barn1). Barnetrygden er regnet som negativ skatt. Negative tall betyr redusert skatt og barnetrygd. Kroner

1) Det er lagt til grunn at lønnstakere ikke har andre inntekter enn lønn, eller fradrag utover standardfradrag (minstefradrag og personfradrag).

Kilde: Finansdepartementet.

I tabell 8 er det for familien med ett barn på 17 år lagt til grunn at dette barnet får barnetrygd fra 1. mai 2000.

Tabell 9 Skatt i forslaget for 2000 etter budsjettavtalen og endringer sammenlignet med referansesystemet. Alderspensjonister1). Negative tall betyr redusert skatt. Kroner

1) Det er lagt til grunn at pensjonistene ikke har annen inntekt enn pensjon, ikke andre fradrag enn standardfradrag (minstefradrag, personfradrag og særfradrag for alder) og ikke nettoformue over 200 000 kroner.

2) Inntekten er fordelt med halvparten på hver av ektefellene.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabellene 10-14 viser fordelingsvirkninger beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE, som er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget er framskrevet til 2000. Beregningene er usikre bl.a. fordi IF-97 er basert på et utvalg. Det er ikke mulig å ta hensyn til virkningene av f.eks. reduserte avskrivningssatser og rederibeskatning i LOTTE-tabellene. Det er heller ikke mulig å ta hensyn til endringer i atferd som følge av omleggingen. Fordelingsvirkningene er regnet i forhold til referansesystemet (1999-regler der alle grenser er justert med anslått lønnsvekst på 3 G pst.).

I fordelingstabellene nedenfor er følgende endringer tatt hensyn til:

• – Minstefradrag med sats 22 pst., øvre grense 36 600 kroner, nedre grense 4 000 kroner.

• – Særskilt nedre grense på 30 600 kroner for minstefradrag i arbeidsinntekt mv. Lønnstakerne lignes enten med ordinært minstefradrag eller etter den særskilte nedre grensen for arbeidsinntekt mv.

• – To trinn i toppskatten. Satsen på trinn 1 er 13,5 pst., og grensene er lønnsjustert til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Satsen på trinn 2 er 19,5 pst., og grensen er 762 700 kroner (tilsvarer om lag 16 G) i klasse 1 og 2. Trinn 2 gjøres gjeldende også i Finnmark og Nord-Troms.

• – AMS-ordningen fjernes.

• – Forsørgerfradraget på 1 820 kroner for alle barn t.o.m. det året de fyller 18 år. Forsørgerfradraget avtrappes ikke mot ungdommens inntekt.

• – Barnetrygden utvides til 18 år. Satsene i den generelle barnetrygden er 9 948 kroner for 1. og 2. barn og til 10 944 kroner for 3. og følgende barn. Utvidelsen til 18 år gjøres gjeldende fra 1. mai 2000.

• – Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen reduseres fra 11 pst. til 10 pst. for selvstendig næringsdrivende.

• – Utover dette legges Regjeringens forslag til grunn.

Tabell 10 viser at lønnstakere som gruppe i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 200 kroner målt i forhold til referansesystemet, tilsvarende som i Regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 (1999-2000). Den nye nedre grensen for minstefradrag i arbeidssinntekt mv. bidrar til en betydelig skattelettelse på lave lønnsinntekter. Gjennomsnittlig skattelettelse på personinntekter inntil 100 000 kroner blir 2 400 kroner. Denne gruppen utgjør imidlertid bare 3 pst. av lønnstakerne. Lønnstakere med personinntekt over 500 000 kroner får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på 6 300 kroner, noe som særlig skyldes det nye trinnet i toppskatten.

Tabell 10 Beregnet endring i skatt og barnetrygd i budsjettavtalen for lønnstakere mv. målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personer.

4) Den gjennomsnittlige skatteendringen pr. person vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet for de som har personinntekt over 762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatteøk- ning enn dette gjennomsnittet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 11 viser at trygdede mv. i gjennomsnitt får om lag uendret skatt når budsjettavtalen sammenlignes ned referansesystemet. Med Regjeringens forslag fikk de i gjennomsnitt en skattelettelse på 100 kroner. Årsakene til at trygdede mv. med relativt lave inntekter (om lag halvparten av pensjonistene) får lettelser, er både at satsen i minstefradraget er økt fra 21 pst. til 22 pst. og at formuestillegget i skattereduksjonsregelen er redusert.

Tabell 11 Beregnet endring i skatt og barnetrygd for trygdede i budsjettavtalen mv. målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personlige skattytere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 12 viser at selvstendig næringsdrivende i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 600 kroner sammenlignet med referansesystemet. I Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 fikk denne gruppen i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 200 kroner sammenlignet med referansesystemet. En stor andel av de selvstendig næringsdrivende med lavere inntekter får relativt store lettelser. Det skyldes særlig at de har relativt lave arbeidsinntekter og dermed vil kunne utnytte den særskilte nedre grensen for minstefradrag i lønnsinntekt mv. Selvstendig næringsdrivende med personinntekt over 500 000 kroner får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 16 100 kroner målt ift. referansesystemet. Dette skyldes særlig det nye trinnet i toppskatten og redusert kapitalavkastningsrate i delingsmodellen.

Tabell 12 Beregnet endring i skatt for selvstendig næringsdrivende i budsjettavtalen målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personlige skattytere.

4) Den gjennomsnittlige skatteendringen pr. person vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet for de som har personinntekt over 762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatte- økning enn dette gjennomsnittet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 13 viser at barnefamilier i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 500 kroner pr. voksen person sammenlignet med referansesystemet. I Regjeringens forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000) fikk de i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på om lag 200 kroner pr. voksen person sammenlignet med referansesystemet. Barnefamilier med over 500 000 kroner i personinntekt pr. voksen person får i gjennomsnitt en skatteskjerpelse på 10 500 kroner, noe som særlig skyldes økt toppskatt.

Barnefamiliene får i gjennomsnitt en innstramming i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte på om lag 500 kroner pr. voksen. Det er om lag 400 kroner mer enn i Regjeringens forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000). Denne innstrammingen skyldes at utvidelsen av barnetrygden til 18 år er utsatt til 1. mai 2000.

Stor reduksjon i barnetrygd, forsørgerfradrag og kontantstøtte for de med lave inntekter kan skyldes virkningen for enslige forsørgere. Enslige forsørgere mottar barnetrygd for ett barn mer enn faktisk antall barn. Reduksjon i barnetrygdsatsen i forhold til Regjeringens forslag innebærer dermed isolert en større skjer-pelse for denne gruppen enn lettelsen som følger av at forsørgerfradraget videreføres med 1 820 kroner.

Tabell 13 Beregnet endring i skatt og barnetrygd i budsjettavtalen for personer med barn under 19 år målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller økt barnetrygd

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget kan Statistisk sentralbyrå ikke dele opp gruppen i flere inntektsintervaller. Dette er imidlertid gjort i tabell 14 som viser fordelingsvirkningene for alle personlige skattytere.

4) Den gjennomsnittlige skatteendringen vil være adskillig større enn dette gjennomsnittet for de som har personinntekt over 762 700 kroner. De som har personinntekt pr. person mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få en markert mindre skatteøkning enn dette gjennomsnittet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 14 viser fordelingsvirkninger samlet for lønnstakere, trygdede mv. og selvstendig næringsdrivende. Inntekter over 500 000 kroner er delt inn i flere intervaller enn i tabellene 10-13. Det er ikke foretatt en slik inntektsinndeling i tabellene 10-13 siden det er for få observasjoner i datagrunnlaget. Tabell 14 viser at enslige og ektepar med lønnsinntekt over 762 000 kroner pr. person i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på 35 000 kroner pr. person, noe som særlig skyldes det nye trinnet i toppskatten. Tabellen viser at når en ser alle personer samlet, får de i gjennomsnitt om lag uendret skatt sammenlignet med referansesystemet. Personer med høye inntekter får betydelige skatteskjerpelser, noe som særlig skyldes økt toppskatt og redusert kapitalavkastningsrate i delingsmodellen.

Virkningene for de høyeste inntektsintervallene er særlig usikre, bl.a. fordi det er få observasjoner i disse intervallene.

Tabell 14 Beregnet endring i skatt og barnetrygd for personer målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr ­redusert skatt og/eller økt barnetrygd

1) Ektepar blir regnet som to personer slik at samlet personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Tallene er rundet av til nærmeste 100 kroner.

3) Ifølge ligningsregisteret vil om lag 28 000 skattytere bli påvirket av det nye toppskattetrinnet. Gjennomsnittlig skatteøkning for denne gruppen er i underkant av 20 000 kroner. I tabell 14 vil ektepar som har en samlet personinntekt under om lag 1,5 mill. kroner inngå i lavere inntektsintervall i tabellen. Det innebærer at tabellen undervurderer antallet skattytere som blir påvirket av det nye toppskat- tetrinnet og overvurderer skatteøkningen for disse.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

7. Rederibeskatning

Forslagene om å innføre løpende skatteplikt på valutainntekter, begrense fradragsretten for gjeldsrenter og øke minste gjeldsandel for skatteformål er på svært usikkert grunnlag anslått å innebære en innstramming på til sammen om lag 150 mill. kroner. Forslagene beskrives nærmere i brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget vedr. lovteknisk bistand i forbindelse med gjennomføring av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Tonnasjeskattesatsene blir doblet fra 1999 til 2000, men halvparten av økningen inngår i et grunnlag som kan miljødifferensieres. Dette innebærer at tonnasjeskatten i 2000 kan reduseres med 25 pst. hvis skipet oppnår høyest mulig faktor. Samlet provenyvirkning er anslått til 85 mill. kroner, hvorav 45 mill. kroner skyldes den økningen i tonnasjeskatten som er en del av budsjettavtalen. Jf. nærmere omtale i avsnitt 10.4.

8. Endringer i avgiftsopplegget

Det foreslås å øke i vektkomponentene i engangsavgiften med 3,1 pst. for de to første vektklassene. Det innføres i tillegg en ny klasse fra 1 401 kg til og med 1 500 kg. Denne klassen får en sats på 100,64 kroner pr. kg, dvs. en økning på 3,1 pst. I tillegg er det foreslått å øke progresjonen i avgiften ved at satsene for det øverste trinnet over 1 500 kg blir økt med 19,9 pst. Økningen av vektkomponenten i engangsavgiften på 3,1 pst. svarer til den reduksjonen som ble foretatt som følge av forliket mellom regjeringspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet om budsjettet for 1998. I budsjettforliket for 1998 ble det også vedtatt å fjerne verdiavgiften på dyre biler. Den økte progresjonen i vektkomponenten vil til en viss utstrekning motvirke dette. Disse endringene er anslått å gi et økt bokført proveny på 83 mill. kroner.

Kombinerte biler er en særnorsk avgiftsgruppe som kan gi bilistene økonomisk motivasjon til kjøp av større og tyngre kjøretøy. I Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det foreslått at avgiften på kombinerte biler under 3 500 kg ble økt fra 35 pst. til 45 pst. av avgiften på personbiler. I budsjettavtalen om avgiftsopplegget foreslås det at avgiftssatsen for kombinerte biler mellom 3 500 og 5 000 kg blir økt fra 20 pst. til 45 pst. av engangsavgiften på personbiler. Kombinerte biler over 5 000 belastes ikke engangsavgift. Ved en såpass stor avgiftsøkning er det grunn til å tro at kjøpene av kombinerte biler over 3 500 kg i stor grad vil bli erstattet av varebiler i samme vektklasse. Det antas derfor at denne endringen vil gi ubetydelige provenyvirkninger for 2000.

Definisjonen av minibusser foreslås i budsjettavtalen endret slik at minimum 10 av setene skal være fastmontert i kjøreretningen. Dette vil medføre at "personbiler" med klappseter i lasterommet som i dag oppnår avgift som minibuss, blir avgiftsbelagt som personbiler. Det foreslås videre en økning av avgiftssatsen for minibusser fra 20 pst. til 30 pst. av engangsavgiften på personbiler. Forslaget antas å redusere de avgiftsmotiverte kjøpene av minibusser. Forslaget er anslått å gi et økt bokført proveny på om lag 15 mill. kroner i 2000.

I budsjettavtalen om avgiftsopplegget er det foreslått å øke satsen for miljøavgift på metallemballasje fra 2,40 kroner til 4,00 kroner. Dette gir økt bokført proveny på om lag 8 mill. kroner.

Det foreslås videre å frita treforedlingsindustrien, i likhet med fiske- og sildemelindustrien, for grunnavgiften på fyringsolje. Det gir et provenytap på om lag 35 mill. kroner bokført og om lag 40 mill. kroner påløpt.

Det blir ikke innført avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000.Dette gir et bokført provenytap på om lag 90 mill. kroner.

Avviklingen av avgiftene på radio- og fjernsynsmateriell og kassetter foreslås utsatt fra 1. september til 1. desember 2000. Dette bidrar til å øke det bokførte provenyet med om lag 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Etter Stortingets avgiftsvedtak skal det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte. De nærmere krav til dieselen er fastsatt i forskrift av 15. mars 1995 nr. 252 om refusjon av merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper i busser. Kravene er i hovedsak standardverdier for diesel, dvs. at dieselen ikke kan karakteriseres som spesielt miljøvennlig. Fra 1. januar 2000 vil dessuten forskriftens krav til svovelinnhold overstige de krav som er foreslått fastsatt i Miljøverndepartementets forskrift om helse- og miljøskadelige stoffer i bensin og diesel til bruk i motorkjøretøyer. På denne bakgrunn foreslås ordningen opphevet. Fjerningen av refusjonsordningen er anslått å øke det bokførte provenyet med om 25 mill. kroner.

9. Kommunale skattører

Tabell 2 viser oppdaterte provenytall for skatter og avgifter etter budsjettavtalen, fordelt på inntektskapitler og poster og sammenliknet med tallene i Gul bok.

Beregningen av nye, oppjusterte, skattører for kommuner og fylkeskommuner er innarbeidet ved tilsvarende nedjustering av satsen for fellesskatten, jf. tabell 15 og svar på spørsmål av 2. november 1999 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.

Tabell 15 Kommunale skattører og fellesskatt. Prosent

Kilde: Finansdepartementet.

Det vises til forslag til vedtak for inntektsåret 2000 i avsnittene 10.2 og 10.7.

10. Forslag til vedtak for inntektsåret 2000

10.1 Toppskatt – økning av innslagspunktene og innføring av nytt trinn

Lønnsjustering av innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten og innføring av nytt trinn 2 i toppskatten krever endring i Stortingets skattevedtak § 3-1:

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 prosent av den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Toppskatt til staten skal svares med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

10.2 Fellesskatt

Som en følge av budsjettavtalen er det nødvendig med en justering av de kommunale og fylkeskommunale inntektsskattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, jf. avsnitt 10.7. Dette innebærer også justeringer i fellesskatten.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,85 prosent.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,35 prosent.

10.3 Endring av henvisning til skatteloven kapittel 16 i Stortingets skattevedtak § 3-5 annet ledd

Som følge av forslaget om å oppheve forsørgerfradraget i skatt ble det foreslått å oppheve skatteloven § 16-1. En slik endring ville medføre forskyvninger i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16, og det ble derfor, i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 – Lovendringer, foreslått endringer i tråd med dette. Det følger av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at forsørgerfradraget likevel ikke oppheves. De foreslåtte endringene i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16 faller dermed bort. Forslag til Stortingets skattevedtak § 3-5 bygger imidlertid på forutsetningen om en endret paragrafnummerering. Når en slik endring likevel ikke finner sted, må henvisningene i skattevedtaket § 3-5 til skatteloven §§ 16-10 til 16-18 derfor endres til en henvisning til §§ 16-20 til 16-28.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-5 skal lyde:

§ 3-5 Skatt til staten for personer bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 prosent av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 prosent eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

10.4 Økning av tonnasjeskatten

Selskap innenfor den særskilte rederiskatteordningen skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet eier, jf. skatteloven § 8-16. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i Stortingets skattevedtak.

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000) å innføre miljødifferensiert tonnasjeskatt. Det ble foreslått å heve tonnasjeskattesatsene i det årlige skattevedtaket med 50 prosent, samtidig som det ble foreslått innført hjemmel for nedtrapping av satsstrukturen for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller visse miljøkrav. Regjeringen har lagt opp til at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard skal ilegges tonnasjeskatt på dagens nivå, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 14 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 2.3.1.

Økningen av tonnasjeskatten som følge av budsjettavtalen kommer i tillegg til endringen av satsstrukturen som følge av innføringen av miljødifferensieringen av tonnasjeskatten. I forhold til satsene som gjaldt for inntektsåret 1999, foreslås satsene økt med til sammen 100 prosent for inntektsåret 2000. Forslaget innebærer at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard etter dette kan oppnå en reduksjon på 25 pst. ift. det foreslåtte nivået for 2000.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 5-1 skal lyde:

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

10.5 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-1 skal lyde:

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 prosent.

10.6 Særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt mv.

Som følge av avtalen om å innføre ”lønnsfradrag”, må det foretas endringer i Stortingets skattevedtak. Den lovtekniske gjennomføringen av forslaget er nærmere redegjort for i forslag til endring av skattelovens regler om minstefradrag, jf. brev av 15. november 1999 fra finansministeren til Stortinget.

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 30 600 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

10.7 Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren

Som en følge av budsjettavtalen er det nødvendig med en justering av de kommunale og fylkeskommunale inntektsskattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I forhold til dette forslaget må inntektsskattøren heves med 0,35 prosentpoeng for kommunene og 0,20 prosentpoeng for fylkeskommunene. Laveste og høyeste sats for fylkeskommunene blir dermed 5,20 og 6,45 prosent, og for kommunene henholdsvis 9,35 og 11,20 prosent. Jf. omtale i avsnitt 9.

Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000 skal lyde:

Med hjemmel i lov av 26. mars nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 5,20 prosent, maksimum 6,45 prosent.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren være

• • – For personlige skattytere og dødsboer: Minimum 9,35 prosent, maksimum 11,20 prosent.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

10.8 Engangsavgift på bil – økning av vektkomponenten

Avtalens punkt 3 Skatte- og avgiftsendringer – økning av vektkomponenten i engangsavgiften på bil, innebærer at det må gjøres følgende endring i forslaget til avgiftsvedtak:

Stortingets vedtak om avgift på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. § 1 avgiftsgruppe a skal lyde:

Avgiftsgruppe a

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

• kr 25,16 pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

• kr 50,32 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

• kr 100,64 pr. kg av de neste 100 kg av verdiavgiftsgrunnlaget

• kr 117,05 pr. kg av resten (vektavgift),

• dessuten:

• kr 7,43 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 19,45 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

• kr 45,74 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

• kr 57,15 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

• dessuten:

• kr 97,18 pr. kW av de første 65 kW av motor-effekten,

• kr 354,45 pr. kW av de neste 25 kW av motor-effekten,

• kr 709,12 pr. kW av de neste 40 kW av motor-effekten,

• kr 1200,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

10.9 Avgifter på drikkevareemballasje

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

• • a) Glass og metall kr 4,00

  • b) Plast kr 2,40

  • c) Kartong/papp kr 1,00

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

10.10 Avgift på trykkimpregnert trevirke

Stortinget treffer ikke vedtak om å innføre avgiften for 2000.

10.11 Grunnavgift på fyringsolje – treforedling

Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. § 3 nr. 12 skal lyde:

12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemel-industrien.

10.12 CO2- og svovelavgift på mineralske produkter – miljødiesel til bruk i busser

Stortinget vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 4 første ledd og Stortingets vedtak om svovelavgift på mineralske produkter § 4 første ledd, videreføres ikke.

10.13 Endringer i engangsavgiften på motorvogner for kombinerte biler mellom 3 500 - 5000 kg og minibusser

I.

Stortingets vedtak om avgift på motorvogner m.m. I.A. Engangsavgift på motorvogner m.m.:

§ 1 Avgiftsgruppe b og d skal lyde:

Avgiftsgruppe b

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

• 45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 ny avgiftsgruppe j skal lyde:

Avgiftsgruppe j

• 1. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – d og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

II.

Stortingets vedtak om årsavgift § 1 nr 1 bokstav d skal lyde:

• d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen (minibusser)

10.14 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv. - avvikling 1. desember 2000

Stortingets vedtak om avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell mv., etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

10.15 Avgift på kassetter – avvikling 1. desember 2000

Stortingets vedtak om avgift på kassetter §1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 til og med 30. november 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

a) for lydkassetter kr 4,08 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,57 pr. kassett.