Sammendrag fra St.prp nr.
1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet
Tabell 17: Tilskudd gjennom
inntektssystemet i 1999 og 2000
| 1999 faktisk | 1999 korrigert | Forslag 2000 | Faktisk vekst 1999-2000 | Korrigert vekst 1999-2000 |
Innbyggertilskudd/utgifts- og inntektsutjevning | 28
603 527 | 28
421 439 | 28
941 758 | 1,2 | 1,8 |
Nord-Norgetilskudd | 973 812 | 973 812 | 995 593 | 2,2 | 2,2 |
Regionaltilskudd | 283 350 | 283 350 | 393 747 | 39,2 | 39,0 |
Skjønnstilskudd | 2 581 500 | 2 547 464 | 2 856 674 | 10,7 | 12,1 |
Hovedstadstilskudd | 170 025 | 170 025 | 196 786 | 15,7 | 15,7 |
Overgang løpende
inntektsutjevning | | 244
036 | 250
869 | | 2,8 |
Forsøk
rammefinansiering | | 732 075 | 752 573 | | 2,8 |
Sum kommuner | 32 612 214 | 33 372 201 | 34 388 000 | 5,4 | 3,0 |
Innbyggertilskudd/utgifts- og inntektsutjevning | 14
720 829 | 14
697 800 | 15
018 643 | 2,0 | 2,2 |
Nord-Norgetilskudd | 657 600 | 657 600 | 673 300 | 2,4 | 2,4 |
Skjønnstilskudd | 1 039 500 | 1 017 071 | 1 179 400 | 13,5 | 16,0 |
Hovedstadstilskudd | 129 000 | 129 000 | 132 600 | 2,8 | 2,8 |
Overgang løpende
inntektsutjevning | | 22 429 | 23 057 | | 2,8 |
Sum fylkeskommuner | 16 546 929 | 16 523 900 | 17 027 000 | 2,9 | 3,0 |
Sum kommunesektor | 49 159 143 | 49 896 101 | 51 415 000 | 4,6 | 3,0 |
Korrigerte tall er det korrigert for oppgaveendringer, regelendringer
og innlemming av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere
er å gjøre tallene for 1999 og 2000 mest mulig
sammenlignbare.
Tabellen over viser tilskudd gjennom inntektssystemet i
1999 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer
og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle
kroner. Tabellen viser også Regjeringens forslag til bevilgning
for 2000 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet.
Kolonne 1 viser faktisk tildeling for 1999 til kommuner og fylkeskommuner.
Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer.
Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre
tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare.
Oppgaveendringene som det er korrigert for er nærmere omtalt
på s. 147 og 148 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal-
og regionaldepartementet.
Den reelle veksten i rammeoverføringene er
122 mill. kroner. Veksten er fordelt med 82 mill. kroner til kommunene og
40 mill. kroner til fylkeskommunene.
Når det gjelder de enkelte poster,
vises det til omtale av inntektssystemet i programkategori 13.70
Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner i
St.prp. nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet (s.
139 flg.).
I vedlegg I og II til proposisjonen vises Regjeringens forslag
til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner ekskl. skjønn.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader i
Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å øke kommunesektorens inntekter i
forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som
styrker kommunesektoren med om lag 1 mrd. kr i forhold til St.prp.
nr. 1 (1999-2000). Dette vil gi kommunene bedre muligheter til å satse
på skolen og gjøre det lettere å gjennomføre
de vedtatte handlingsplanene innen helse og eldreomsorg. Disse
medlemmer mener også at det er viktig å gi
kommunesektoren et noe større handlingsrom til selv å bestemme
over bruken av inntektene.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innebærer
en økning i kommunesektorens frie inntektene med til sammen
650 mill. kroner. Kommunenes rammetilskudd økes med 500
mill. kroner og fylkeskommunenes rammetilskudd økes med
150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til forslagene om å øke enkelte av de øremerkede
tilskuddene til kommunesektoren.
Disse medlemmer mener det på sikt
bør legges til rette for at kommunesektorens inntekter i
større grad enn i dag kommer i form av frie inntekter.
Disse medlemmer viser til at
en har mottatt mange henvendelser fra kommuner som mener at det kommunale
inntektssystemet slår uheldig ut for dem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
ta sikte å en grundig gjennomgang av hele inntektssystemet
for kommunesektoren og konsekvensene av Rattsø I og II i
forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2001. Siktemålet må være å få til
en noe jevnere fordeling av kommunesektorens totale inntekter, med
de intensjoner som lå i Rattsøutvalget.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa legg opp
til reell vekst i kommunesektoren sine inntekter i 2000 på om
lag 1/2 pst. eller om lag 1 100 mill. kroner.
Regjeringa trapper opp innsatsen knytt til handlingsplanane innan
eldreomsorg og helsesektoren. Inntektsveksten kjem i hovudsak som øyremerka
løyvingar til desse formåla. Desse medlemene viser
elles til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) under 3.1.2. Regjeringa sitt opplegg i St.prp.
nr.1 (19999-2000), der ein la opp til ei forenkling av skattesystemet
ved fjerning av forsørgjarfrådraget, vert som
følgje av budsjettavtalen ikkje gjennomført. For å sikre
at skatteinngangen til kommunane og fylkeskommunane ikkje vert redusert
som følgje av dette og andre endringar i budsjettavtalen,
medfører dette ei auke i dei kommunale og dei fylkeskommunale
skatteørene for personlege skattytarar til respektive 11,20
og 6,45 prosenteiningar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse
medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternativ
som overfører finansieringsansvaret for kjerneområdene
skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansieringsordning.
En slik ordning vil bidra til at tilbudet på disse viktige
områdene blir tilnærmet likt over hele landet, uavhengig
av kommuneøkonomi og lokale politiske prioriteringer, og
sørge for at de ikke blir salderingsposter i den kommunale
budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer viser til at
inntektssystemet bygger på prinsipper som Fremskrittspartiet
ikke er enig i, og foreslår å redusere kommunesektorens
frie inntekter over rammetilskuddene med 11 675 mill. kroner.
Av denne reduksjonen foreslåes 2 685
mill. kroner øremerket til økning av innsatsbasert
finansiering av sykehusene, 614 mill. kroner øremerket
helsevesen kommuner, 210 mill. kroner øremerket ressurskrevende
brukere (TPU), 500 mill. kroner til et spesielt storbytilskudd og
til slutt foreslåes et uendret kommunalt skattøre,
noe som vil tilføre kommunene om lag 4 mrd. kroner mer
enn Regjeringens forslag.
Nettokuttet på kommunesektorens rammetilskudd blir
med disse forslagene på 3 666 mill. kroner, noe som
utgjør mindre enn 2 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.
Den dynamiske virkning av Fremskrittspartiets samlede opplegg vil
mer enn kompensere for dette inntektstapet gjennom redusert prisvekst og
redusert lønnsstigning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til disse medlemmers merknader om kommuneøkonomien i
Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Dissemedlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2000
foreslår å videreføre det nominelle inntektsnivået
for kommunene som Regjeringen legger opp til St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Det innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,1
mrd. kroner eller 1/2 pst. I tillegg vil Høyres budsjettalternativ
gi kommunene økt økonomisk handlefrihet i forhold
til Regjeringens forslag, ved at Høyres budsjettopplegg
vil gi en prisstigning som ligger opp mot en 1/2 pst. under
Regjeringens opplegg, som følge av lavere avgifter. Lavere
skatter vil i tillegg kunne gi mer moderate lønnskrav,
som også vil gi økt økonomisk handlefrihet
for kommunesektoren.
Disse medlemmer foreslår
for 2000 å videreføre de kommunale skatteinntektene
på samme nivå som i 1999. Regjeringen foreslår å redusere
kommunens skatteinntekter med 4 mrd. kroner, gjennom redusert skattøre.
Dette er meget kritikkverdig og svekker kompensasjonen som kommunesektoren fikk
da selskapsskatten ble gjort om fra kommunal til statlig skatt.
Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført skulle
det kommunale skattøre økes. Regjeringen svikter
sine løfter og svekker kompensasjonen som kommunene ble
lovet. Dette svekker ytterligere stimulansen for kommunene til å legge
forholdene til rette for lokal næringsutvikling.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag om å opprettholde skatteinntektene
for kommunen, medfører reduserte bevilgninger over rammetilskuddet på til
sammen 4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre
til at Høyres budsjettopplegg innebærer endringer
i skattegrunnlaget for inntektsskatten. Høyres budsjettopplegg
nøytraliserer disse virkningene for kommunene. Da disse
elementer ikke blir vedtatt er skattøren ikke justert for å reflektere
dette. Dermed blir sammenligningsgrunnlaget av den reelle virkningen
på kommuneøkonomien av disse medlemmers opplegg
synlig i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer ønsker
at en større del av rammeoverføringene skal tildeles
etter objektive kriterier. Veksten i overføringene til
kommunene kommer i hovedsak som øremerkede tilskudd. Det
er viktig at den veksten som kommer i de frie inntektene kommer over
innbyggertilskuddet som alle kommuner og fylkeskommuner får.
Derfor foreslår Høyre i sitt budsjettalternativ å videreføre
regiontilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, skjønnstilskuddet
og hovedstadstilskuddet på 1999-nivå. Beløpet
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene
med på disse postene, vil Høyre overføre
til innbyggertilskuddet.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende
tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men
i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende
kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor
del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte
ressursene bedre. En produktivitetsøkning i på 1
pst. ville for eksempel innebære en gevinst for kommunene i
størrelsesorden 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at innsatsstyrt
finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet.
Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot
en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke
den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 50 til
60 pst. Disse medlemmer foreslår derfor å overføre
2,2 mrd. kroner fra rammeoverføringen til fylkeskommunene til
innsatsstyrt finansiering.
Disse medlemmer vil vise til
den sterke økningen i øremerkede tilskudd til
kommunene som har funnet sted de siste årene. Denne veksten
har gått på bekostning av de frie inntektene.
Omfanget av øremerkede tilskudd reduserer kommunenes handlefrihet
og muligheten til å velge de løsninger som passer
best lokalt. Høyre vil på denne bakgrunn foreslå at
Regjeringen i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 omgjør
de nedenforstående øremerkede tilskudd til frie inntekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omgjøre
de nedenforstående øremerkede tilskudd om til
frie inntekter i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001:
Kap. | 221 | post 63 – Tilskudd
til skolefritidsordningen |
Kap. | 221 | post 66 – Tilskudd
til lønn, leirskoleopplæring |
Kap. | 221 | post 67 – Tilskudd
til musikk- og kulturskoler |
Kap. | 234 | post 60 – Tilskudd
til formidling av reformlærlinger |
Kap. | 322 | post 61 – Tilskudd
til fylkeskommunale kulturoppgaver |
Kap. | 326 | post 60 – Mobil
bibliotektjeneste og biblioteklokaler |
Kap. | 610 | post 60 – Tilskudd
til forebyggende og kompetansegivende tiltak |
Kap. | 705 | post 60 – Rekruttering
med mer av helsepersonell |
Kap. | 705 | post 61 – Turnustjeneste,
videreutdanning m.v. |
Kap. | 705 | post 62 – Bedriftsintern
utdanning m.v. |
Kap. | 1330 | post 60 – Avgiftskompensasjon
rutebiler |
Kap. | 1427 | post 60 – Kommunal
naturforvaltning |
Kap. | 1427 | post 62 – Tilskudd
til interkommunale friluftsråd" |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), kap. 3.2.6.2.5.
Dette medlem mener rammene til
kommunesektoren må økes betydelig for å opprettholde
og utvikle tilbudene til befolkningen. Dette medlem viser
til vårt forslag til statsbudsjett som vil øke
de frie inntektene til kommunene med til sammen 3 606 mrd.
kroner Av dette er 1 mrd. kroner satt av til en lønnspost
for å beholde og rekruttere helsepersonell og lærere.
Dette medlem mener at kommunens
inntekter i større grad enn i dag må komme som
frie inntekter, fremfor øremerkede tilskudd som ofte innehar
et krav om egenandel for kommunene.
Sammendrag
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-1999)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2000 til
kommuner i statsbudsjettet for 1999. Departementet har hittil i
1999 gitt forskudd på 33,71 mill. kroner. Utbetalte forskudd
vil bli tilbakebetalt i løpet av 2000.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
Regjeringa si omtale og sluttar seg til denne.
Sammendrag
I forbindelse med rammetilskuddene for 2000
fremmes følgende forslag til vedtak:
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:
1. Utgiftsføre
uten bevilgning inntil 150 mill. kroner på kap. 571 post
90, i statsbudsjettet for 2000 som forskudd på rammetilskudd for
2001 til kommuner.
2. Utgiftsføre uten bevilgning
inntil 50 mill. kroner på kap. 572 post 90, i statsbudsjettet
for 2000 som forskudd på rammetilskudd for 2001 til fylkeskommuner.
Komiteens merknader
Komiteen sluttar seg
til Regjeringa sitt forslag.
Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike
fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser
til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte har tilslutning fra et flertall
i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens
tilråding i kap. 16. De øvrige fraksjoners forslag
er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 13.
Komiteen viser til at i samsvar
med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til
den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av
Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne
innstillingen.
Tabell 18. Fraksjonenes forslag til disponering
av rammeområde 19 (rammetilskudd til
kommunesektoren). Bare kapitler og poster der fraksjonene har andre
forslag enn Regjeringen er med i tabellen. Avvik fra Regjeringens forslag
i parentes. Tall i tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF, SP, V og TF | FrP | H | SV |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | 34 388
000 | 34 888
000 (+500
000) | 29 338
000 (-5 050 000) | 31 789
442 (-2 598 558) | 36 796
000 (+2
408 000) |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning | 28 941 758 | 29 441 758 (+500 000) | 25 191 758 (-3 750 000) | 26 749 000 (-2 192 758) | 30 683 758 (+1 742 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 995 593 | 995 593 (0) | 695 593 (-300
000) | 974 000 (-21
593) | 995 593 (0) |
| 63 | Regionaltilskudd | 393 747 | 393 747 (0) | 193 747 (-200
000) | 283 000 (-110
747) | 393 747 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 856 674 | 2 856 674 (0) | 1 556 674 (-1 300 000) | 2 621 000 (-235 674) | 2 856 674 (0) |
| 65 | Hovedstadstilskudd | 196 786 | 196 786 (0) | 696 786 (+500
000) | 159 000 (-37
786) | 196 786 (0) |
| 69 | Lønnsoppgjøret | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 666 000 (+666
000) |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | 17 027
000 | 17 177
000 (+150
000) | 11 112
000 (-5 915 000) | 13 427
057 (-3 599 943) | 18 218
000 (+1
191 000) |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning | 15 018 643 | 15 168 643 (+150 000) | 9 703 643 (-5 315 000) | 11 581 000 (-3 437 643) | 15 876 643 (+858 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 673 300 | 673 300 (0) | 473 300 (-200
000) | 658 000 (-15
300) | 673 300 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 179 400 | 1 179 400 (0) | 779 400 (-400
000) | 1 036 000 (-143 400) | 1 179 400 (0) |
| 65 | Hovedstadstilskudd | 132 600 | 132 600 (0) | 132 600 (0) | 129 000 (-3
600) | 132 600 (0) |
| 69 | Lønnsoppgjøret | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 333 000 (+333 000) |
| | Sum
utgifter | 51
415 000 | 52
065 000 (+650
000) | 40
450 000 (-10 965
000) | 45
216 499 (-6 198 501) | 55
014 000 (+3
599 000) |
| | Sum netto | 51 415
000 | 52 065
000 (+650
000) | 40 450
000 (-10 965 000) | 45 216
499 (-6 198 501) | 55 014
000 (+3
599 000) |