Sammendrag fra Gul bok
Statens samlede inntekter fra utbytte, inkl.
utbytte fra Statoil vil med foreliggende resultatanslag utgjøre omlag
5 704,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold
til vedtatt budsjett 1999 på 1 063,9 mill. kroner.
Finansdepartementet har nå til behandling
søknaden om godkjenning av fusjon mellom Den norske Bank ASA
og Postbanken AS. Ved en fusjon vil staten motta aksjer i DnB. Dersom
fusjonen blir godkjent, legges det opp til å overføre
disse nyervervede aksjene i DnB til Statens Bankinvesteringsfond.
Regjeringen vil komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene
av en slik overføring.
Staten mottar et kontantbeløp på 300
mill. kroner i forbindelse med fusjonen. Dette beløpet
er inntektsført i statsbudsjettet for 2000 på kap.
5622 Aksjer i Postbanken AS post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken
og DnB. Dersom fusjonen ikke blir godkjent, vil det bli utbetalt
ordinært utbytte fra Postbanken AS i tråd med
gjeldende utbyttepolitikk for banken.
Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller
krav om retningslinjer for blant annet utbyttepolitikk og avkastningskrav.
Regjeringen vil legge de prinsipper som omtales i proposisjonen
til grunn for statens eieroppfølging på disse
områdene.
I St.meld. nr. 40 (1997-1998) om eierskap i
næringslivet omtales viktige faktorer for styring av statlige
selskaper, herunder krav til avkastning og utbyttepolitikk. De statlige
selskapene skal (så langt det er mulig) kunne drive sin
virksomhet etter tilsvarende linjer som de private selskapene de
konkurrerer med.
I meldingen varsles det at Regjeringen arbeider
med fastsetting av generelle prinsipper for krav til avkastning
og utbyttepolitikk for statlige selskaper. Prinsippene skal bidra
til å gi statlige selskaper stabile og forutsigbare rammevilkår.
På bakgrunn av de generelle retningslinjene må det
utformes en konkret politikk for det enkelte selskap mht. krav til
avkastning og betaling av utbytte.
Med statlige selskaper forstås i denne
sammenheng selskaper som helt eller delvis er eid av staten, herunder
ordinære aksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak
og særlovselskaper. Eierinteresser forvaltet av fond holdes
utenfor. Det kan gjøres helt eller delvis unntak for enkelte
selskaper, dersom dette kan begrunnes særskilt.
Det utformes en konkret utbyttepolitikk for
det enkelte selskap. Utbyttepolitikken bør ligge fast over en
periode på 3-5 år. Vesentlige endringer i selskapets rammebetingelser
kan imidlertid gi grunnlag for å endre utbyttepolitikken
i perioden.
Utbyttet kan beregnes som en andel av selskapets årsoverskudd,
en andel av selskapets egenkapital eller som en kombinasjon av disse
modellene.
Utbyttenivået fastsettes etter en konkret
vurdering av selskapets situasjon. Det bør bl.a. tas hensyn
til selskapets lønnsomme investeringsmuligheter og til
utbyttenivået i konkurrerende selskaper.
Utbyttenivået bør ikke kobles
til et eventuelt mål for selskapets egenkapital. Dette
utelukker ikke at staten som eier kan sette rammer for størrelsen
på selskapets egenkapitalandel.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 24 (Utbytte m.v.)
Kap. | Post | Formål | St.
prp. nr. 1 |
| | Inntekter
i hele kroner | |
Inntekter under departementene |
5316 | | Kommunalbanken AS | 30 000
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 30 000 000 |
| | | |
Renter og utbytte m.v. |
5616 | | Renter
og utbytte i Kommunalbanken AS | 19 680
000 |
| 80 | Renter | 680 000 |
| 81 | Utbytte | 19 000 000 |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | 86 000
000 |
| 80 | Utbytte | 86 000 000 |
5620 | | Renter
og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | 472 000
000 |
| 81 | Renter, risikolåneordningen.
| 104 000 000 |
| 83 | Utbytte, grunnfinansieringsordningen og
lavrisikolåneordningen | 30 000 000 |
| 84 | Utbytte, egenkapitalordningen
| 30 000 000 |
| 85 | Rentemargin risikolåneordningen.
| 40 000 000 |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavriskolåneordningen | 268 000 000 |
5622 | | Aksjer i
Postbanken AS | 300 000
000 |
| 81 | Utdeling ved fusjon mellom
Postbanken og DnB | 300 000 000 |
5623 | | Aksjer i
SAS Norge ASA | 50 000
000 |
| 80 | Utbytte | 50 000 000 |
5630 | | Aksjer i
Norsk Eiendomsinformasjon as | 6 400
000 |
| 80 | Utbytte | 6 400 000 |
5631 | | Aksjer i
A/S Vinmonopolet | 38 302
000 |
| 80 | Statens overskuddsandel
| 38 300 000 |
| 81 | Utbytte | 2 000 |
5640 | | Aksjer i
Telenor AS | 500 000
000 |
| 80 | Utbytte | 500 000 000 |
5651 | | Aksjer i
selskaper under Landbruksdepartementet. | 32 200
000 |
| 80 | Utbytte | 32 200 000 |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500
000 |
| 80 | Utbytte | 8 500 000 |
5656 | | Aksjer i
selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
| 796 000
000 |
| 80 | Utbytte | 796 000 000 |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet. | 811 000
000 |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 211 000 000 |
| 81 | Utbytte, Statkraft SF | 600 000 000 |
5685 | | Aksjer i
Den norske stats oljeselskap a.s | 2 250
000 000 |
| 80 | Utbytte | 2 250 000 000 |
5691 | | Avkastning
på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond | 695 000
000 |
| 80 | Avkastning på bevilget
kapital | 695 000 000 |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank. | 52 000
000 |
| 80 | Utbytte | 52 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 24
| 6
147 082 000 |
| | Netto
rammeområde 24 | -6 147
082 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til
staten av bankens innlån. Kommunalbankens innbetaling av
garantiprovisjon skjer etterskuddsvis. Med en sats på garantiprovisjonen
i 1999 på 0,1 pst., jf. utkast til vedtak VIII, er det
anslått at det vil bli innbetalt 30 mill. kroner i garantiprovisjon
i 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i
2000, jf. vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316
post 70 på 30 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet
I henhold til kommunalbankloven betaler Kommunalbanken renter
for statens del av grunnfondet, og staten betaler på sin
side renter for den delen av grunnfondet som det er utstedt avdragsfrie
grunnfonds-obligasjoner for. Det budsjetteres med netto renter av grunnfondet,
det vil si at banken betaler bare renter til staten for den delen
av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, det vil si av
20 mill. kroner. Innbetaling av renter skjer etterskuddsvis. For
2000 er det derfor anslått innbetalt kr 680 000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 80
på 680 000 kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Kommunal- og regionaldepartementet
Utbyttet som Kommunalbanken skal betale til
staten blir fastsatt med utgangspunkt i bankens ansvarlige egenkapital
på om lag 255 mill. kroner, og et avkastningskrav på 4
pst. over risikofri rente. Utbyttet betales etterskuddsvis. For
2000 er det anslått innbetalt utbytte fra banken på 19
mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81
på 19 mill. kroner.
Sammendrag
fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet
For 2000 legger Samferdselsdepartementet til
grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd
etter skatt, jf. St.meld. nr. 16 (1998-1999). Ut fra siste resultatprognose
for regnskapsåret 1999 budsjetteres det etter dette med
et utbytte på om lag 86 mill. kroner i 2000. Endelig utbytte
vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Posten Norge BA.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5618 post 80
på 86 mill. kroner.
Sammendrag
fra St.prp. nr. 1 (1999-2000)
Samferdselsdepartementet
Postbanken BA er omdannet til aksjeselskap fra 22. juni
1999, jf. St.prp. nr. 61/Innst. S. nr. 194 (1998-1999)
og Ot.prp. nr. 53/Innst. O. nr. 75 (1998-1999). Stortinget har
gitt fullmakt til at samferdselsministeren som generalforsamling
for Postbanken AS kunne godkjenne fusjonsplanen utarbeidet i forbindelse
med fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, jf. St.prp.
nr. 76/Innst. S. nr. 216 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 76/Innst.
O. nr. 93 (1998-1999). Generalforsamlingene i begge selskapene godkjente
fusjonsplanen i juni 1999. Fusjonssaken er nå til konsesjonsbehandling
i Finansdepartementet. Det er fra fusjonspartenes side lagt til
grunn at en fusjon gjennomføres med regnskapsmessig virkning
pr. 1. januar 1999. Det utbetales på denne bakgrunn
ikke utbytte i Postbanken AS for regnskapsåret 1999.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen
merknader.
Sammendrag
fra St.prp. nr. 1 (1999-2000)
Samferdselsdepartementet
I forbindelse med en fusjon mellom Postbanken og Den
norske Bank (DnB), er det forutsatt utdelt 300 mill. kroner fra
Postbankens frie egenkapital til Postbankens aksjonær.
Utdelingen er foreslått inntektsført på ny
post 81.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5622 post 81
på 300 mill. kroner.
Sammendrag
fra St.prp. nr. 1 (1999-2000)
Samferdselsdepartementet
Staten ved Samferdselsdepartementet eier 23 500 000
aksjer à kr 10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 pst.
av aksjekapitalen i selskapet. For 1998 mottok staten i 1999 et
utbytte på kr 3,70 pr. aksje, tilsvarende 86,95
mill. kroner. Budsjettforslag 2 000 er teknisk basert på samme
utbytte som lagt til grunn i vedtatt budsjett for 1999. Det understrekes
at faktisk utbytte fra SAS Norge ASA vil bli fastsatt av selskapets
generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at
anslaget for utbytte således er uforpliktende for statens
representanter i generalforsamlingen.
Regjeringen foreslår at det bevilges
50 mill. kroner for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner under
kap. 5623 post 80.
Sammendrag
fra St.prp. nr. 1 (1999-2000)
Samferdselsdepartementet
Den planlagte sammenslåingen av Telenor
AS og Telia AB medfører at utbytte i 2000 vil bli utbetalt
av det nye selskapet. Dette innebærer at eierne ikke ensidig
kan fatte beslutninger om utbytte fra sine respektive selskaper
for regnskapsåret 1999. Med dette forbehold kan det fra
Telenor AS isolert sett budsjetteres med et utbytte på om
lag 500 mill. kroner i 2000. Dette anslaget er basert på Telenors
resultatprognose for 1999 og gjeldende utbyttepolitikk for Telenor
AS.
Etter at Stortinget og Riksdagen i juni i år
godkjente planene om sammenslåing av Telenor og Telia,
har selskapene arbeidet videre med opplegget for integrasjon av
virksomhetene, og det er nedsatt en styringskomite for å forberede
børsintroduksjonen og det offentlige salget av aksjer i
det sammenslåtte selskapet. To internasjonale banker vil
ha ansvar for å samordne børsintroduksjonen og
nedsalget internasjonalt, mens salget i Norge og Sverige vil bli
ledet av nordiske banker.
EU har besluttet å utvide behandlingen
av sammenslåingssøknaden. Dette innebærer
at en endelig avgjørelse i saken trolig først
vil foreligge i siste halvdel av oktober.
Samferdselsdepartementet har hatt et betydelig arbeid
i forbindelse med den planlagte sammenslåingen av Telenor og
Telia. I 1999 er det gitt en særskilt bevilgning på 18
mill. kroner til juridisk og økonomisk rådgivning,
herunder konsulentbistand i forbindelse med forberedelser til statens
salg av aksjer, jf. St.prp. nr. 42/Innst. S. nr. 134 (1998-1999).
Departementet er i ferd med å gjennomgå kostnadene
for 2000. Utgangspunktet er at den alt overveiende del av transaksjonskostnadene,
som består i provisjoner og annen godtgjørelse
for de oppgaver som skal utføres av investeringsbanker
og meglerhus, er fordelt pro rata mellom den norske og svenske stat
i forhold til de respektive andeler som skal selges. Det må også påregnes
betydelige kostnader til konsulentbistand og rådgivning
til departementet, samt markedsundersøkelser, PR-virksomhet
m.m. som ikke er med i budsjettforslaget for 2000, og som en vil
måtte komme tilbake til.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 500 mill. kroner
under kap. 5640 post 80.
Sammendrag
fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Oversikt over bevilgningsforslagene under
kap. 5620 (i 1 000 kroner)
Post | Betegnelse | Regnskap 1998 | Vedtatt budsjett 1999 | Forslag 2000 |
80 | Renter, grunnfinansieringsordning | 370 767 | 358 000 | |
81 | Renter, Risikolåneordningen | 52 923 | 140 000 | 104 000 |
82 | Renter, lavrisikolåneordningen | 1 896 | 23 000 | |
83 | Utbytte, grunnfinansieringsordningen og
lavrisikolåneordningen | 32
300 | 30
000 | 30
000 |
84 | Utbytte, egenkapitalordningen | | 50 000 | 30 000 |
85 | Rentemargin risikolåneordningen | | 40 000 | 40 000 |
86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | | 268 000 |
| Sum kap. 5620 | 457 886 | 641 000 | 472 000 |
Vedrørende 1999:
Bevilgningen under post 80 ble redusert med
10 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf.
St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Bevilgningen under post 81 ble redusert med
10,5 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp.
nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Bevilgningen under post 82 ble økt
med 3 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf.
St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Bevilgningen under post 83 ble økt
med 2,8 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999,
jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Bevilgningen under post 84 ble redusert med
46,9 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999, jf. St.prp.
nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Bevilgningen under post 85 ble økt
med 26 mill. kroner ved Stortingsvedtak 18. juni 1999,
jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
SND kan foreta innlån til valgfri løpetid
og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med
tilsvarende løpetid. Som følge av forslag om sammenslåing av
innlånspostene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen,
jf. omtale under kap. 2420 post 90 i proposisjonen, foreslås
budsjettering av renteinntektene knyttet til disse to ordningene
flyttet til kap. 5620 ny post 86. Renteinntektene til statskassa knyttet
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen foreslås
budsjettert med 268 mill. kroner i 2000 mot til sammen 374 mill.
kroner i revidert budsjett 1999. Den betydelige nedgangen skyldes
noe lavere innlånsvolum, en annen fordeling mellom kort-
og langsiktige innlån og lavere anslåtte rentesatser
i 2000 enn det som er lagt til grunn i 1999. Anslaget er usikkert,
og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring
av budsjettet høsten 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 268 mill. kroner
under kap. 5620 post 86.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Det vises til omtale av innlånssystemet
under kap. 2420, post 90 i proposisjonen. Statens renteinntekter
er anslått å bli vesentlig lavere enn i 1999 som
følge av en antakelse om lavere behov for innlån
og lavere rentesatser i 2000 enn det som er lagt til grunn i 1999. Anslaget
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring
av budsjettet høsten 2000.
Det foreslås bevilget 104 mill. kroner
for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5620 post 81 på 104
mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital
er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør
ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne
kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til
75 pst. av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til
statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet
av året multiplisert med innskuddskapitalen. Innlånsrenten
beregnes på bakgrunn av renten på 5-års
statsobligasjoner.
Statens utbytte i 2000 for regnskapsåret
1999 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag
basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering
av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 83
på 30 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Stortinget bestemte gjennom behandlingen av St.meld.
nr. 51 (1996-1997) at egenkapitalordningen (SND Invest AS) skulle
betale utbytte til staten fra og med regnskapsåret 1998.
Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset
oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige
innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten
beregnes på bakgrunn av renten på 5-års
statsobligasjoner. For regnskapsåret 1998 betalte SND Invest
AS i 1999 et utbytte til staten på 3,7 mill. kroner. Statens
utbytte i 2000 for regnskapsåret 1999 foreslås
satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat.
Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 84
på 30 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
SNDs innlån for å finansiere
utlån under risikolåneordningen følger
renten på statspapirer med tilsvarende løpetid.
Med dette innlånssystemet skal SND normalt oppnå en
positiv rentemargin. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes.
Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket,
foreslås budsjettert som inntekt til staten. Netto rentemargin
for regnskapsåret 1999 foreslås budsjettert med
40 mill. kroner. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet
i vårsesjonen 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 85
på 40 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Post 80 Utbytte
Det budsjetteres med 796 mill. kroner i utbytte i 2000
på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for
regnskapsåret 1999 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen
ASA, A/S Olivin og Norsk Medisinaldepot ASA. Nedgangen
i utbytte fra 1999 skyldes i hovedsak at det ikke er budsjettert
med ekstraordinært utbytte fra noen av selskapene.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5656 post 80
på 796 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Justisdepartementet
Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet
hvor utbytte fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet.
Ifølge prognose pr. juli 1999 anslås årsoverskuddet å bli
om lag 8,0 mill. kroner. Dette gir et forventet utbyttet for regnskapsåret
1999 på om lag 6,4 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte
for 1999 blir truffet på ordinær generalforsamling
i 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5630 post 80
på 6,4 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet
Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i
A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet
ikke kan overstige 2 500 kroner som tilsvarer 5 pst. av
aksjekapitalen på 50 000 kroner.
Det foreslås at statens andel av overskuddet
som tas som inntekt under denne posten i 2000 - ved eget vedtak
- fastsettes til 40 pst. av resultatet i 1999, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i
A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 1999 er på bakgrunn
av budsjettert omsetnings- og resultatutvikling i 1999 og en andel
av overskuddet på 40 pst. foreslått fastsatt til
38,3 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 1999 blir bedre
enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2000 høyere enn
38,3 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen
blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket
om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.
Forslaget til statens andel i overskuddet for
2000 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov,
blant annet i forbindelse med utvidelse av butikknettet,
og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings-
og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet
siden 1996, er egenkapitalen i selskapet gradvis styrket. A/S
Vinmonopolets styre har hatt som uttalt mål at egenkapitalandelen
bør være omlag 35 pst. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen
18,9 pst. mens den pr. 31. desember 1998 hadde økt
til 27,5 pst. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere
styrket i løpet av 1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 80
på 38,3 mill. kroner, jf. vedtak III under rammeområde 24.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet
A/S Vinmonopolets aksjekapital utgjorde
ved utgangen av 1998 kr 50 000. Utbyttet er i
vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør
kr 2 500.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5631 post 81 på 2 000 kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet
Ein gjer framlegg om ei løyving under
posten på 32,2 mill. kroner knytt til utbytte frå aksjeselskap
under Landbruksdepartementet, jf. omtale nedanfor.
Statkorn Holding ASA
Stortinget ga i samband med behandlinga av Revidert
nasjonalbudsjett 1999 fullmakt til sal av inntil 49 pst. av aksjane
i selskapet, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Regjeringa vil gjennomføre
børsnotering av selskapet i samband med det retta industrielle
salet som skal gjennomførast i 1999. Selskapet vart i 1998 omdanna
til eit allment selskap som følgje av det skal noterast
på Oslo Børs.
Det er i 2000 planlagt eit påfølgjande
spreiingssal av aksjar i selskapet som skal gi grunnlaget for notering av
selskapet på Oslo Børs.
Rekneskapen for 1998 syner eit konsernresultatet
før skatt på 33 mill. kroner mot 81 mill. kroner
i 1997. Utbytte blei fastsett til 9,267 mill. kroner.
Departementet vil inntil vidare vidareføre
noverande utbyttepolitikk. Framtidig utbyttepolitikk vil bli vurdert
i samband med delprivatiseringa av selskapet. Framlegg til utbytte er
basert på at staten eig 51 pst. av aksjane i selskapet
på tidspunktet for generalforsamlinga i 2000 og prognose
for årsresultatet for 1999. Hittil i år viser
resultatutviklinga i konsernet ein betre netto inntening enn kva
som var tilfelle i 1998. Ut frå dette budsjetterer ein
med eit utbytte på 30 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte
blir gjort av generalforsamlinga våren 2000.
I samband med utarbeiding av salsprospektet
hausten 1999 vil styret i selskapet uttale seg om sitt syn på krav
til avkastning og årleg forventa utbytte frå selskapet
som potensielle investorer kan vente seg.
Inntektene frå sal av aksjar i Statkorn
Holding ASA vil bli budsjettert etterkvart som ein sel aksjar.
Statens skogplanteskoler
AS
Utbyttet for 1999 er budsjettert til 0,7 mill.
kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga
våren 2000.
Veterinærmedisinsk
oppdragssenter AS (VESO)
Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS
(VESO) har ein aksjekapital på 5 mill. kroner. Selskapet
hadde i 1998 ei omsetning på 146,4 mill. kroner og fekk
eit resultat etter skatt på 2,5 mill. kroner. Det var i utgangspunktet
budsjettert med eit utbytte frå selskapet på 1,5
mill. kroner. Med bakgrunn i Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr.
1 (1998-1999), blei det i tillegg tatt ut eit ekstraordinært
utbytte på 5 mill. kroner slik at samla utbytte frå selskapet
blei 6,5 mill. kroner. Året før hadde selskapet
eit underskott på 6,5 mill. kroner pga. ei ekstraordinær
nedskriving av investeringane knytt til forskingsanlegget Vikan
i Namsos.
Landbruksdepartementet har lagt til grunn at
utbytte frå selskapet skal utgjere om lag 50 pst. av resultatet etter
skatt. Departementet budsjetterer med eit utbytte på 1,5
mill. kroner for 1999. Endeleg utbytte vil bli fastsett av generalforsamlinga.
VESO AS skal til ein kvar tid ha eit beredskapslager for
viktige vaksinar og er difor eit strategisk viktig element i Landbruksdepartementet si
verksemd på veterinærområdet. VESO AS
spelar i tillegg ei viktig rolle innan forskingsformidling.
For 2000 foreslås i alt bevilga 32,2
mill. kroner under kap. 5651 post 80.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5651 post 80 på 32,2 mill.
kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet
Konsernet hadde i 1998 driftsinntekter på 257,8
mill. kroner og eit driftsresultatet på 24,8 mill. kroner. Årsresultatet
etter finanspostar og skattar viser eit overskott på 29,4
mill. kroner. Bokført totalkapital i konsernet pr. 31 desember
1998 var 310 mill. kroner og eigenkapitalen utanom skogavgiftsfondet
188 mill. kroner. Eigenkapitalforrentinga har i åra 1996-1998 vore
høvesvis 5,9, 7,3 og 7,8 pst. Det blei gjennomført ei
verdivurdering av selskapet i 1998. Vurderinga viser ein total eigenkapitalverdi
utanom skogavgiftsfondet på 215 mill. kroner. Rekna etter
denne, er eigenkapitalforrentinga 6,8 pst. for 1998. Departementet
vil vurdere krav til avkastning og utbyttepolitikken for selskapet,
m.a. med grunnlag i evalueringa av selskapet, jf. omtale under kap.
1161.
Utbyttet for 1998 er fastsett til 17 mill. kroner,
jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Utbytte for 1999 er budsjettert med 8,5 mill.
kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinært
føretaksmøte våren 2000.
Utbytte for 2000 er budsjettert med 8,5 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5652 post 80
på 8,5 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet
Det er behov for å etablere en ny utbyttepolitikk for Statnett SF.
For at styret skal kunne legge opp en finansiell strategi innen
rimelig langsiktige rammer, er det viktig at utbyttet over noen år
er stabilt og forutsigbart.
Ved etableringen av Statnett SF la Stortinget til grunn
at en egenkapitalandel på om lag 30 pst. var rimelig
og forsvarlig ut fra foretakets virksomhet. Det ble videre forutsatt
at foretaket skulle finansiere nødvendige investeringer uten
ytterligere innskudd av kapital fra staten. Ved disponeringen av
overskuddet skulle det derfor tas hensyn til foretakets egenfinansiering
av investeringene. Regjeringen legger opp til å videreføre
disse forutsetningene.
Regjeringen mener det fortsatt er rom for en
utbyttepolitikk der Statnett SF betaler et utbytte på 50 pst.
av konsernets overskudd etter skatt. Det foreslås at utbyttepolitikken
gjøres gjeldende for regnskapsårene 1999-2002.
Statnett SF og konsernet har i dag tilfredsstillende soliditet.
Foretaket står imidlertid foran betydelige investeringer,
i hovedsak som følge av allerede inngåtte kraftutvekslingsavtaler.
Utbyttepolitikken må vurderes på nytt dersom det
skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets
framtidige kapitalbehov.
I budsjettet for 2000 legges det til grunn et
utbytteanslag på 211 mill. kroner. Anslaget er
basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av
konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes
i ordinært foretaksmøte våren 2000 basert
på utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999. Eventuelle
endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2000.
Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett SF, og
Regjeringen har ikke planer om å innhente eksterne verdivurderinger
av foretaket. Reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et
normalt avkastningskrav, og med regler for maksimal og minimal avkastning, fastsatt
av Norges vassdrags- og energidirektorat. Som en konsekvens av dette
reguleringsregimet, vil den reelle verdien av Statnett SF ligge
nær opp til den bokførte. Statnett skal drive
kostnadseffektivt og gi best mulig avkastning, innenfor de rammer
myndighetene setter for foretakets virksomhet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 211 mill. kroner
under kap. 5680 post 80.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet
Ved etableringen fikk Statkraft SF et ansvarlig
lån fra staten på 10,05 mrd. kroner. Etter at
Statkraft har nedbetalt deler av lånet og 3 mrd. kroner
ble konvertert til egenkapital i 1996, er lånets restsaldo
på 3,85 mrd. kroner. Statkraft har søkt om å få konvertert
resten av lånet til innskuddskapital. Statkraft har samtidig
søkt om å få utvidet foretakets låne-
og garantiramme fra 32,5 til 42,5 mrd. kroner.
Statkraft mener å stå overfor
en rekke lønnsomme investeringsprosjekter de nærmeste årene.
Foretaket har i denne forbindelse utpekt følgende satsingsområder:
- arbeide for best
mulig lønnsomhet innenfor egen kraftproduksjon og -handel,
- realisere flere lønnsomme kraftutbyggingsprosjekter
i Norge, herunder opprustnings- og utvidelsesprosjekter,
- erverv i Norge og Norden,
- handelsvirksomhet, og på noe
sikt, erverv av produksjonskapasitet i Nord-Europa, og
- utvikling av enkelte lønnsomme
vannkraftprosjekter utenfor Europa.
Norske kraftselskaper er i økende grad
utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og kraftprisene
på kontinentet vil i betydelig grad påvirke prisene i
det norske systemet. Regjeringen legger til grunn at det er viktig å ha
et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen.
Regjeringen mener dessuten Statkraft har flere fortrinn i så måte.
Statkraft har et unikt produksjonssystem. Foretaket skal drives
forretningsmessig. Videre har Statkraft flere års erfaring
fra et konkurranseutsatt kraftmarked og har i denne forbindelse prioritert
oppbygging av nødvendig kompetanse og organisasjon. Statkraft
har derfor allerede gjennomført endringsprosesser som konkurrentene
står foran. Foretaket har ikke spredd sin virksomhet på mange
områder, og investeringsnivået har vært
moderat.
Norge kan stå overfor en periode med økt
omstrukturering i norsk kraftforsyning. Statkraft bør kunne bidra
sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig
eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen. Videre tilsier forpliktelsene
overfor kraftintensiv industri at Statkraft gis tilstrekkelig styrke.
Kraftforsyningen er en svært kapitalintensiv
bransje. Mulighetene til å finansiere investeringer fra
driften av foretaket er begrenset på kort sikt. Statkraft mener imidlertid å være
i en situasjon med gode investeringsmuligheter de nærmeste årene.
Regjeringen mener på denne bakgrunn
det er behov for å gi Statkraft økt finansiell
handlefrihet. Regjeringen foreslår derfor å konvertere
halvparten av Statkrafts ansvarlige lån på 3,85
mrd. kroner, det vil si 1,925 mrd. kroner, til innskuddskapital
med virkning fra 16. desember 1999. Forslaget innebærer
at statens innskuddskapital i Statkraft øker fra 15,4 mrd.
kroner til 17,325 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår samtidig å ta
et utbytte på 600 mill. kroner for regnskapsåret
1999. Konsernets resultat etter skatt for 1999 er foreløpig
anslått til om lag 800 mill. kroner. Det er betydelig usikkerhet
knyttet til anslaget. Utbyttebeløpet vil uansett ikke kunne
overstige de begrensninger som følger av statsforetaksloven. For
regnskapsåret 1999 innebærer det at utbyttet maksimalt
kan settes lik statsforetakets resultat etter skatt.
Samlet innebærer Regjeringens forslag
en styrking av Statkrafts investeringsmuligheter. Regjeringen vil legge
fram forslag til en langsiktig utbyttepolitikk for etterfølgende år
på et senere tidspunkt.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 600 mill. kroner
under kap. 5680 post 81.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Olje- og energidepartementet
Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier
at utbyttet det enkelte år skal tilsvare 50 pst. av konsernets resultat
etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) og Budsjett-innst. S.
nr. 9 (1997-1998).
Utbyttepolitikken er en viktig faktor i eieroppfølgingen
av Statoil. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt
utbytte og verdiøkning av selskapet.
I budsjettet for 2000 legges det til grunn et
utbytteanslag på 2 250 mill. kroner. Utbytteanslaget
er beregnet i henhold til gjeldende utbyttepolitikk på basis
av en prognose for Statoils resultat etter skatt for 1999. Det understrekes
at anslaget for Statoils resultat for 1999 er usikkert og avhenger
blant annet av utviklingen i oljeprisen og valutakursen. Dette medfører
at faktisk resultat for 1999 kan avvike betydelig fra gjeldende
anslag.
Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær
generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende
utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999. Eventuelle endringer av
utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 2 250 mill.
kroner under kap. 5685 post 80.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet
Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta
ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker
i en situasjon med liten tilgang på kapital, jf. Ot.prp.
nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet
er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Statens
Banksikringsfonds eiendeler i norske banker. Statens Bankinvesteringsfond
eier om lag 36 pst. av aksjene i Den norske Bank og 34 pst. av aksjene
i Kreditkassen. Ved behandlingen av statsbudsjettet 1998 vedtok
Stortinget Regjeringens forslag om at den statlige eierandelen i
de to bankene skulle reduseres ned mot 1/3, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 6 (1997-1998) og punkt 3.4.14 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
3 (1997-1998) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet
folketrygden. 1998.
For 2000 foreslås bevilget kr 695 000 000
under post 80.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5691 post 80
på 695 mill. kroner.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet
Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold
til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse
vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige
resultater av virksomheten foregående år. Det
legges budsjetteknisk til grunn et utbytte til den norske stat på ca.
6 mill. euro for regnskapsåret 1999 som for 1998.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5692 post 80
på 52 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under samtlige poster innenfor rammeområde 24,
jf. pkt. 10.1.
Komiteen viser til
at i samsvar med forretningsordenes § 19 femte
ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som
summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved
behandlingen av denne innstilling.