Jeg viser til komiteens brev av 5. november
d.å.
Spørsmål:
Hvorfor har man valgt å gjøre
fedrerettighetene til fødselspenger avhengig av at mor
er enten ansatt i 75 % stilling eller er heltidsstudent?
Hvor mange fedre vil etter dette bli hindret i å få sine
fedrerettigheter til fødselspenger?
Svar:
Regjeringen har foreslått å gi
fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen
opptjening og stillingsbrøk når mor etter fødsel
går ut i arbeid etter utdanning. Det innebærer
at det må foreligge et omsorgsbehov etter fødselen
for at fars rett til fødselspenger skal bli utløst.
Forslaget er ment å avhjelpe situasjoner der mor etter
fødselen ønsker å gå ut i arbeid eller
utdanning og faren ikke kan være hjemme med fødselspenger
på grunn av morens manglende opptjening.
Når kostnadsanslaget i budsjettproposisjonen
er basert på at far kan motta fødselspenger på eget
opptjeningsgrunnlag i situasjoner der mor etter fødselen arbeider
minst 75 prosent stilling eller tar utdanning på heltid,
skyldes dette først og fremst at Fedreutvalget i NOU 1995:27
"Pappa kom hjem", la disse premissene til grunn for sitt forslag.
Jeg er enig med utvalget i at det ikke bør
være en offentlig oppgave å finansiere en stønadsordning
som gjør det mulig for begge foreldre å være
hjemme samtidig. Dette har både en kostnadsmessig og en
prinsipiell side. Ettersom deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner,
må det imidlertid åpnes for en viss grad av dobbeltomsorg
for at forslaget om selvstendig opptjeningsrett til fødsels-
og adopsjonspenger for fedre skal få effekt i praksis.
Det kan diskuteres om grensen for mors arbeidstilknytning
bør settes akkurat til 75 prosent. Dette er også noe
departementet vil komme nærmere tilbake til i odelstingsproposisjonen.
For å unngå for stor grad av dobbeltomsorg, mener
jeg uansett at det må stilles krav om at mor må arbeide
lang deltid for at en fulltidsarbeidende far skal få fødselspenger
basert på sin egen stillingsprosent. I situasjoner der
mor arbeider kort deltid, må fødselspengene til
far fortsatt reduseres tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.
Når det gjelder studenter, er det tatt
utgangspunkt i at mor må ta utdanning på heltid.
Det å åpne for at far skal få rett til
fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk
i situasjoner der mor er student, kan skape kontrollproblemer. Det
vil utvilsomt være vanskeligere å føre
kontroll med de kvinnene som er under utdanning enn med de yrkesaktive
kvinnene. Vanskeligheter med å føre kontroll,
kan øke faren for misbruk for eksempel ved fiktiv påmelding
eller registrering til studier. Kontrollproblemer vil gjelde først
og fremst i forhold til de åpne studiene. Kontrollordningen
må trolig baseres på at trygdekontoret innhenter
opptaksbevis og utdanningsinstitusjonens bekreftelse på at
studiet er påbegynt hvert semester. Det vil utfra disse
hensynene være hensiktsmessig å avgrense ordningen
til skoler og studiesteder der utdanningen er offentlig godkjent
og kompetansegivende og foregår på fulltid.
Det er ikke mulig å gi et eksakt svar
på hvor mange av fedrene som blir hindret i å få sine
rettigheter dersom retten gjøres avhengig av at mor etter
fødselen er ansatt i 75 % stilling eller er heltidsstudent.
Jeg legger til grunn at ca 12 000 fedre står
uten rett til fødselspenger fordi mor ikke har opptjent
rett gjennom yrkesaktivitet. Tallene er basert på antallet kvinner
som mottar engangsstønad til ikke-yrkesaktive
minus det antall av kvinnene som er enslige forsørgere.
I tillegg vil fedre som i dag har rett til fødselspenger, men
som får reduserte utbetalinger fordi mor har arbeidet deltid
før fødselen, få fødselspenger
basert på egen stillingsdel. Departementet har anslått
at dette gjelder om lag 10 000 fedre.
Dersom det ikke stilles noen vilkår
til mors stillingsprosent eller omfang av utdanning, vil om lag
22 000 fedre kunne få fødselspenger basert på eget
opptjeningsgrunnlag uten hensyn til om mor er hjemme på fulltid.
Dette vil være en prinsipielt annen modell enn den regjeringen
har foreslått.
Det eneste man kan si med sikkerhet er at jo
mindre krav man stiller til mors yrkesdeltakelse eller omfang av
studier, desto flere fedre vil omfattes. Dette vil medføre økte
kostnader og det vil åpne for større grad av dobbeltomsorg.