6.1 Komiteens hovedprioritering for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

6.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare noe som forbrukes. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur må unngås. Helhetstenking, samarbeid på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres. Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Det må legges til rette for at alle kan delta i kulturaktiviteter.

Disse medlemmer viser til at krav til omstilling, kreativitet og kompetanseheving i samfunnet skaper nye utfordringer for kulturpolitikken. Kulturinstitusjonene og det skapende kulturarbeidet må bli mer synlig og tilgjengelig. Fellestilbud og aktiviteter i det offentlige rom kan bidra til å motvirke sosial og kulturell oppdeling, samtidig som den historiske forankringen kan bli ivaretatt. Disse medlemmer vil understreke at i dette arbeidet skal de frivillige organisasjonene ha en vesentlig rolle, og må gis mulighet for arbeid lokalt, spesielt for barn og unge. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette vise til følgende merknad fra finansinnstillingen:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om auka løyving som kan rette opp dette for 2000.

Det er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande kulturtilbod.»

Disse medlemmer vil peke på at Norge er et lite språk- og kultursamfunn. Det er derfor viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til at vi tar vare på vår felles språk- og kulturarv. Disse medlemmer vil også peke på at de samiske samfunn er bærere av en urfolks- og minoritetskultur som må gis rom for bevaring og utvikling. Det er i denne sammenheng viktig med opplæring i samisk språk og kultur overfor barn og unge.

Disse medlemmer vil vise til at den norske befolkning er et av verdens mest avislesende folk. Dette takket være en bevisst satsing på lokal- og riksdekkende aviser gjennom blant annet pressestøtte. Det at man har et nettverk av lokalaviser gjør at man styrker tilhørigheten til det stedet man bor på. Med andre ord er en god pressestøtte et viktig bidrag i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil peke på at kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell aktivitet kan på sikt medføre økonomiske gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.

Disse medlemmer viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til en viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt- og økonomisk perspektiv. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det offentlige sørger for at rammebetingelsene til idretten blir bedret, bl.a. gjennom en satsing på flerbrukshaller og ved å opprettholde og styrke det økonomiske grunnlaget for arbeide i lokalmiljøene bl.a. gjennom spilleoverskuddet. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor man har gått inn for å bygge to flerbrukshaller i budsjettet for 2000. Disse medlemmer går inn for at disse legges til Mjøndalen og Oslo.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger til grunn at kunst- og kulturutfoldelse skal spille en viktig samfunnsrolle som bidrar til å skape engasjement og livskvalitet hos flest mulig mennesker i hele landet. I erkjennelsen av at markedet alene ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet, tilgjengelighet og mangfold må det offentlige bidra aktivt med økonomiske tiltak og rammevilkår. Regjeringens budsjettforslag legger etter disse medlemmers oppfatning et godt grunnlag for kulturell nyskaping inn i neste århundre.

Disse medlemmer ser det forestående tusenårsskiftet som en særlig anledning til refleksjon og verdimessig bevisstgjøring. I denne sammenheng er kulturopplevelser og kulturdeltakelse i et fellesskap viktig for å gi tilhørighet og skape forståelse av sammenhenger i tilværelsen. Tusenårsfeiringen må kunne bidra til økt og varig kulturaktivitet utover landet, og de investeringer som gjøres i denne forbindelse har nettopp dette som siktemål.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens vektlegging av begrepet kvalitet i kulturpolitikken og at å fremme kvalitet ikke er noe som bare gjelder de få, men som tar det brede publikum på alvor. Samtidig er det viktig å prioritere det ypperste som målestokk og ideal for å inspirere andre til å utvikle seg til å yte sitt aller beste. Disse medlemmer sier seg enig i at kvalitetsbegrepet må legges til grunn for vurderingen av hele kulturområdet, innenfor kunstfeltet og kunstnerpolitikken så vel som i kulturvernet.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen i statsbudsjettet for 2000 ønsker å opprettholde realnivået på bevilgningene til institusjoner og tiltak i de fleste tilfelle, ved at pris- og lønnsvekst kompenseres. Derved skulle de senere års tendens til gradvis svekkelse av institusjonenes driftsgrunnlag være brutt. Disse medlemmer sier seg også tilfreds med at Regjeringen i tillegg har gitt rom for betydelig styrking av en rekke formål som f.eks. museumstilskuddsordningen, festivalordningen, en rekke nasjonale institusjoner, men også viktige regionale institusjoner og tiltak knyttet til distriktene.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig til enhver tid å spørre om de eksisterende rammevilkår fungerer tilstrekkelig målrettet, effektivt og på en måte som bidrar til å trygge tilliten til myndighetenes håndtering av fordelingsordningene. Disse medlemmer er på denne bakgrunn svært positiv til Regjeringens forslag om en mer samlet og helhetlig tilskuddsforvaltning, ved at flere forvaltningsoppgaver overføres til Norsk kulturråd. Det samme gjelder både det omfattende arbeidet med arkiv, bibliotek- og museumsmeldingen (ABM-meldingen) som kommer om kort tid og den foreslåtte gjennomgåelsen av scenekunstfeltet.

Disse medlemmer konstaterer at hensynet til estetiske verdier, byggekunst og formgiving har vunnet sterkere fotfeste på alle nivåer i samfunnet de senere årene. Det er derfor positivt at Regjeringen nå legger til rette både for en mer planmessig utvikling på dette området og en bedre samordning av de faglige og administrative ressurser for å sikre bredde, kvalitet og samspill. Disse medlemmer imøteser den femårige handlingsplanen for arkitektur og design som vil foreligge ved årsskiftet. Denne planen vil være et viktig instrument for å heve kvaliteten på de fysiske omgivelser og styrke både næringslivets og landets posisjon når det gjelder arkitektur og design.

Disse medlemmer konstaterer at den raske teknologiske utviklingen på medieområdet medfører store kultur- og mediepolitiske utfordringer, og at Regjeringens mål er mest mulig lik tilgang til nye former for elektronisk kommunikasjon og medier. På denne bakgrunn vil disse medlemmer i likhet med Regjeringen, understreke nødvendigheten av å sikre ytringsfriheten som en viktig forutsetning for et fungerende demokrati. Dette betyr bl.a. opprettholdelse av en differensiert dagspresse, et godt utbygget allmennkringkastingstilbud for hele landet, en levedyktig lokalkringkasting, samt et norsk filmtilbud som ivaretar og fremmer norsk kultur og språk.

6.1.3 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett vedkommende rammeområde 3 sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-1899).

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag vil føre til passivitet og stagnasjon.

Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet fra en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.

Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og liggende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremstille den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.

Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en "rettferdig" fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle "rettferdighet", i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at en mye større del av den offentlige støtten skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene. FrP tror at de frivillige lag og organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta denne fordeling til alles beste.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle forskjeller mellom en operaforestilling og for eksempel en rockekonsert, eller en countryfestival.

På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner på enkelte poster samtidig som vi har økt andre. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den "vanlige kultur" fremfor "finkultur".

Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en større del av de midler som avsettes til kulturformål over statsbudsjettet i større grad enn i dag bør kanaliseres ut til de ledd som ligger nærmest hver enkelt bruker av de enkelte kulturtiltak. Disse medlemmer ser med stor skepsis på at det skal legges sterke føringer fra statlige myndigheter når det gjelder hvordan kulturmidler skal disponeres. Disse medlemmer er også imot oppbygning av store statlige kulturinstitusjoner, fordi en slik oppbygning hindrer den enkeltes frie valg i hvordan midlene skal benyttes, og at slike institusjoner i stor grad er fjerne for folk flest. En ideell utvikling av kulturlivet i Norge vil etter disse medlemmers oppfatning komme dersom midlene i vesentlig grad blir kanalisert nærmest den enkelte bruker, og at viktige beslutninger blir fattet etter demokratiske prinsipper i disse ledd. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Dokument nr. 8:6 (1999-2000) som ivaretar disse prinsippene.

Disse medlemmer vil derfor i sitt subsidiære forslag innen de nye rammer, foreslå at 372,037 mill. kroner avsettes til fordeling blant frivillige lag og organisasjoner, basert på de enkeltes medlemstall, og at 372,037 mill. kroner utdeles som kulturmidler til kommunene fordelt etter antall innbyggere. Disse medlemmer tror at en slik fordeling av kulturmidler vil medføre en vitalisering av kulturen, samt en styrking av arbeidet i de frivillige organisasjonene i Norge.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) ble gitt en fremstilling av hovedprinsippene i Høyres kulturpolitikk. Disse medlemmer redegjorde her for Høyres prinsipielle begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Når det gjelder de oppgaver som Høyre vurderer som de viktigste når det gjelder engasjement fra Statens side, het det bl.a.:

«(Høyre) legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens "kollektive" hukommelse.»

Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Det offentlige kan ikke skape kultur, og skal heller ikke dirigere det skapende kunst- og kulturliv. Det kan heller ikke være slik at bare de kulturtiltak som mottar offentlig støtte aksepteres som "høyverdige", eller motsatt, at man ikke blir verdsatt hvis man ikke får støtte over offentlige budsjetter. Allikevel har det offentlige etter Høyres mening en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Disse medlemmer mener at Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, sørge for at faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for Staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2000 med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av utdannelse, samferdsel, barnefamilier og forsvar. Høyre gikk som i tidligere år inn for å fjerne pressestøtten, mens bevilgningene til kulturformål ble foreslått redusert med ca. 120 mill. kroner. Høyres opplegg ville videreført støtten til kulturaktiviteter på omtrent samme nivå som i 1999.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, må disse medlemmer forholde seg til de rammer som er vedtatt for rammeområde 3. Det betyr at disse medlemmer også vil disponere pressestøtten til kulturformål. Når det gjelder den detaljerte utformning av Høyres alternativ, henvises det til forslag og omtale under de respektive kapitler.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer som gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er det sikreste suksesskriteriet for å kunne skape et samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. På alle kunstfelt er samarbeid og kontakt mellom skole og kulturliv viktig for å sikre barn og unge "kulturell bagasje". Samarbeidet mellom kulturlivet og skolen må utvikles videre. Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Dette medlem mener at det må lages ramme for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst sammen.

Dette medlemvil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning, men de offentlige bevilgningene må økes for at kunsten og kulturen skal kunne ivareta denne rollen. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor – stat, kommuner og fylkeskommuner – har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Dette medlemmener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at kunst og kultur gir oss muligheter til å delta i et fellesskap. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.

Dette medlem mener at kulturlivet har for trange kår. Kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få et løft mener dette medlem at bevilgningene til det statlige kulturområdet gjennom ramme 3 må økes opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at Regjeringa utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene til kunst og kultur - rammeområde 3 - til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005.»

Dette medlem vil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem mener at pressestøtten må bringes opp på 1997-nivå.

Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) om å styrke ramme 3 med 300 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag og vil vise til følgende forslag tilhørende denne rammen:

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

• • – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for barnelitteratur.

• – Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for skjønnlitteratur.

• – Det bevilges 3 mill. ekstra til innkjøp av oversatt litteratur og faglitteratur for barn og unge.

• – Det bevilges 2 mill. kroner til ny innkjøpsordning for essayistikk.

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Dramabank/Reprisefond for frie grupper.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til musikkensembler.

Post 51 Norsk Kassettavgiftsfond

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Norsk Kassettavgiftsfond.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

• – Det bevilges 20 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til prøveprosjekt med alternativ kulturhusmodell i Molde.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

• – Det bevilges 10 mill. kroner til Hålogaland Teater.

• – Det bevilges 10 mill. kroner til AJA, Samisk Senter, Kåfjord.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Nordland Teater, prosjektering.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Norsk Arkitekturmuseum, prosjektering av museum på Bankplassen i Oslo.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Dansens Hus, prosjektering.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til veiledningsprogram kommunenes tusenårssteder.

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til tusenårsprosjekter.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til samarbeid med de andre europeiske kulturbyene.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Folkeakademienes Landsforbund.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner/flerkulturelle tiltak.

• – Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner til pilotprosjekt kultursatsing i Indre Namdal.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra for kulturtiltak for innvandrere.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Ungdommen Kulturmønstring.

• – Det bevilges 10 mill. til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Post 79 Til disposisjon

• – Det bevilges 6 mill. kroner til samarbeidstiltak og utvikling av nye helhetlige kulturtiltak i kommunene.

Kap. 321 Stipend og garantiinntekter

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til statsstipendordninga.

Post 73 Kunstnerstipend

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til arbeidsstipend for yngre kunstnere.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til arbeidsstipend for komponister og librettister.

Post 74 Garantiinntekter

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til garantiinntektsordningen.

Post 75 Vederlagsordninger

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til NOART.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Riksutstillingene.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Museet for samtidskunst og Nasjonalgalleriet.

Post 50 Utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg

• – Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til innkjøp av samtidskunst ved knutepunktinstitusjonene.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til de regionale kunstmuseene.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

• – Det bevilges 1,2 mill. kroner til Bergen Byformsenter.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Henie-Onstads Kunstsenter.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund.

Kap. 323 Musikkformål

Post 71 Region/landsdelsinstitusjoner

• – Det bevilges 0,7 mill. kroner to nye musikerstillinger ved Stavanger Symfoniorkester.

• – Det bevilges 0,7 mill. kroner til 2 nye musikerstillinger ved Trondheim Symfoniorkester.

• – Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til 1 ny stilling ved Tromsø symfoniorkester.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Festspillene i Nord-Norge.

Post 74 Landsdelsmusikerordninga i Nord-Norge

• – Det bevilges 0,70 mill. kroner ekstra til 2 nye stillinger.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til festivaler.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til TrondheimSolistene.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Oslo Sinfonietta.

• – Det bevilges 0,5 mill. ekstra kroner til NOTAM.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Rådet for folkemusikk og folkedans, prosjektet "Bygda danser".

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til AKKS.

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til norsk jazzforum/regionale jazzsentra.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Musikkråd, tilskudd til verdensmusikk.

• – Det bevilges 5 mill. kroner til innspilling av norsk musikk.

Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utvikling av Unge Riks.

Post 70 Nasjonale institusjoner

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Beaivvas Sami Teater.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Den Nationale Scene.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater.

• – Det bevilges 1,0 mill. kroner ekstra til Nye Carte Blanche.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Agder Teater.

Post 73 Distiktsopera

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til distriktsoperatiltak.

Post 74 Regionopera

• – Det bevilges 1 mill. kroner til regionoperautvikling.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner til danse- og teatersentrum.

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner til Norsk Scenekunstbruk.

• – Det bevilges 2,4 mill. kroner ekstra til Nettverk for Scenekunt (Bergen Internasjonale Teater, Black Box og Teaterhuset Avantgarden).

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Brage Teater, Buskerud.

• – Det bevilges 1,0 mill. kroner til Grenland Friteater.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre.

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Nord-Trøndelag Teater.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Østfold Teaterverksted.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Vestlandske Teatersenter.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Senter for dansekunst/Gratis daglig trening.

• – Det bevilges 0,1 mill. kroner ekstra til Landslaget Teatrets Venner.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner til Norsk teaterforbund/Teaterdager i Lillehammer.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til IT-satsing i folkebibliotekene.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek, med prioritet på Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek.

• – Det bevilges 0,1 mill. kroner til Fjellbiblioteket.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen.

• – Det bevilges 0,6 mill. kroner ekstra til Døves Tidsskrift.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Døves Video/tilskudd til fjernsynsproduksjon.

Kap. 328 Museums- og andre arkivformål

Post 60 Tilskuddsordning for museer

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til halvoffentlige museer.

• – Det bevilges 5 mill. kroner til et prøve-Revita-prosjekt ("Dra te Salhus").

• – Det bevilges 9 mill. kroner ekstra til teknisk og industrielle kulturminner.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Oslo Middelaldermuseum.

Post 70 Nasjonale institusjoner

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Arkitekturmuseum.

• – Det bevilges 2,5 mill. kroner ekstra til de nasjonale kulturhistoriske museene.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Vestlandske kunstindistrimuseum.

• – Det bevilges 0,25 mill. kroner ekstra til kunstindustrimuseene.

Kap. 334 Film- og medieformål

Post 71 Filmproduksjon

• – Det bevilges 20 mill. kroner ekstra til filmproduksjon.

Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

• – Det bevilges 48 mill. kroner ekstra til produksjonsstøtte.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til anvendt medieforskning og etterutdanning, inkludert Kritikerakademiet.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til samiske aviser.

Post 76 Ymse publikasjoner

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til ymse publikasjoner, bl.a. Ny Tid Blikk og Klar Tale.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for ekstra midler til kunst og kultur, slik at dette feltet kan få et løft. De foreslåtte økningene til ramme 3 i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett ville betydd et klart løft. Dette forslaget ble nedstemt ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartia innebærer kutt på bevilgningen til kunst og kultur i forhold til Regjeringas forslag. Når det ikke er muligheter for å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området, finner dette medlem ikke å kunne komme med eget forslag. Dette medlem kommer derfor til å stemme subsidiært for flertallsforslaget.

6.2 Kap. 300 Kulturdepartementet

Komiteen vil peike på at det er svært viktig å finne fram til ein rimeleg god balanse mellom hensynet til å ha kontroll med at kulturstøttemidlar blir brukt etter formål og hensynet til ein smidig og ubyråkratisk søknads- og kontrollprosedyre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttar framlegget om at prosjektorganisasjonen for nytt operahus blir styrka med to stillingar.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) om "streng" mål- og resultatstyring i kunst- og kulturfeltet, og til svarbrev til komiteen datert 2. desember 1999 vedrørende denne problemstillingen (vedlagt s. 1-2). Til svaret vil dette medlem bemerke: Det antydes i svaret og i St.prp. nr. 1 (1999-2000) s. 25 at det er et viktig kvalitetskriterium at den kunstneriske ytelsen fører til stor publikumsoppslutning. I lykkelige tilfeller kan det være slik. Men det er et velkjent og godt belagt fenomen i billedkunstens, musikkens, dikte- og scenekunstens historie at det som ettertiden er enige om er det beste og viktigste, ble oppfattet som både ubehagelig og dårlig av de fleste da det ble presentert for første gang. En god kunst- og kulturpolitikk må ta høyde for dette. Departementet slår fast at det ikke er noe motsetningsforhold mellom kvalitet og kvantitet. Dette medlem er enig i at mange ganger er det slik, men ofte vil det være en motsetning mellom nyskaping og publikumsoppslutning. Publikumsoppslutning bør utvilsomt være en resultatindikator, men bare en av mange. Hvilken vekt som skal legges på denne indikatoren må variere med kunstgren og med formålet til den aktuelle kunstneriske begivenheten. Det er prisverdig at departementet vil arbeide videre med å utvikle bedre ordninger for å vurdere kvalitet, men dette medlem mener at departementet må legge en mer nyansert forståelse til grunn.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtale mellom regjeringspartia og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 300 post 01 med kr 663 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at driftsutgiftene må reduseres betraktelig da disse medlemmer mener at kulturmidlene heller bør gå mer direkte til kulturaktiviteter framfor på administrasjon og byråkrati. Posten reduseres med 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.3 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene, med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder hele FN-systemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når det gjelder deltakelse i organisasjonenes styrende organer og når det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at organisasjonens arbeid fortsetter på tilnærmet samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 301 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 46 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke dette som noen stor prioritert oppgave og ønsker å redusere denne posten med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Komiteen er klar over departementets ønske om at en del oppgaver skal overføres til Kulturrådet.

Komiteen viser til forslaget om å overføre forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene, Riksteateret og Kulturdepartementet til Norsk kulturråd og den begrunnelsen som er gitt i programkategoriomtalen. Komiteen har merket seg at departementet legger opp til at det i løpet av 2000 skal foretas en ny gjennomgang av ressursbehovet knyttet til overføring av oppgaver til Kulturrådet.

Komiteen viser til at inneværende rådsperiode utløper ved årsskiftet 2000-2001 og ber departementet i denne sammenheng foreta en nærmere analyse av Kulturrådets framtidige rolle, herunder bl.a. rådets sammensetning og organisering, virksomhetsområder og tildelingskriterier. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med resultatet av en slik gjennomgang med sikte på behandling i Stortinget i vårsesjonen 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter overføringen av forvaltningsoppgaver fra Rikskonsertene og Riksteater til Norsk kulturråd med virkning fra 1. januar 2000 i tråd med departementets forslag. Flertallet mener overføringen av forvaltningsoppgaver fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd utsettes med virkning til 1. juli 2000, i påvente av Stortingets behandling av Kulturrådets framtidige rolle og organisering.

Flertallet viser til at det er 6 år siden St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden ble behandlet. Et overordnet mål for kulturpolitikken var da at kulturen skulle være sektorovergripende og ha hele landet som virkeområde. Ressursbruk og funksjonsfordeling ble belyst, og mange ulike aspekter ved kulturpolitikken ble drøftet.

Flertallet er opptatt av at tusenårsskiftet gir oss en anledning til å vurdere vår nåværende kulturpolitikk samtidig som det gir oss muligheten til å utforme en kulturpolitikk for et samfunn i forandring.

Kulturopplevelse og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Norge er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og erkjennelsen av dette må prege alle deler av kulturpolitikken.

Flertallet mener på denne bakgrunn det i tillegg til de allerede varslede sektormeldingene på kulturområdet, er behov for en mer overordnet og prinsipiell drøftelse av de kulturpolitiske utfordringer i Norge. Det bør her legges særlig vekt på presset på norsk kultur og språk som følge av økt globalisering og teknologisk utvikling, men også de fordeler norsk kulturliv kan oppnå i et åpnere internasjonalt samfunn og de bidrag norsk kulturliv kan yte overfor kulturinstitusjoner og brukere av kulturgoder i andre land. Flertallet ber departementet starte en utredning av dette sakskomplekset for å fremskaffe et nødvendig grunnlagsmateriale for arbeidet med en ny kulturmelding.

Flertallet viser til kultursektorens mange utfordringer og viktigheten av at kunst og kultur gjøres tilgjengelig for alle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, erkjenner at markedet ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskapning og mangfold innen kulturlivet, derfor må det offentlige inn med tiltak slik at kunsten og kulturen får muligheten til å spille sin viktige samfunnsrolle. Dette flertallet er opptatt av at de ulike virkemidlene som brukes i kulturpolitikken med jevne mellomrom vurderes, for å se om de har den tiltenkte effekt.

Frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at utgangspunktet for den nye tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonene er vedtaket i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) hvor flertallet gikk inn for at deler av overskuddet fra spillemidlene skulle kanaliseres gjennom organisasjonenes sentrale ledd.

Komiteen forutsetter at det legges nødvendige føringer som sikrer at midlene når fram til grunnplanet i samsvar med målsettingene for ordningen.

Komiteen forventer at Regjeringen i nær dialog med de frivillige organisasjonene, i tiden fram til revidert budsjett, kommer fram til en fordeling av overskuddet fra spillemidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til følgende merknad fra finansinnstillingen:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om auka løyving som kan rette opp dette for 2000.

Det er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande kulturtilbod.»

Flertallet viser til forslaget fra diverse frivillige organisasjoner som er vedlagt proposisjonen, som en måte å fordele midlene på. Det er viktig at fordelingen til de frivillige organisasjonene foretas umiddelbart etter at revidert budsjett er behandlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil innenfor sitt subsidiære forslag innenfor ny ramme øke denne posten med 728,714 mill. kroner i tillegg til St.prp. nr. 1 (1999-2000) på 15,360 mill. kroner. Dette fordeles med 372,037 mill. kroner til frivillige lag og organisasjoner basert på de enkeltes reelle medlemstall og 372,037 mill. kroner utdeles som kulturmidler til kommunene i henhold til innbyggertall samt med spesifikke krav som bl.a. øremerking for tiltak til barn og unge samt eldre.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som Stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.

Post 01 Driftstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 311 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 50 Norsk Kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at kulturfondet skal brukes til å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur, kunst og musikk, samt verne om vår kulturarv.

Flertallet er positive til at ensemble- og festivalstøtten økes med 4,3 mill. kroner og at det er en uttalt målsetting at festivalstøtten skal tildeles så raskt som mulig i 2000.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet hvor Molde International Jazzfestival omgjøres til knutepunktinstitusjon og foreslår å redusere kap. 320 post 50 med 1,7 mill kroner som overføres til kap. 323 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare 3,7 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie gruppene. Dette medlem er klar over at tallet på frilansere har økt mye, og at trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med for slag om 10 mill. kroner mer til frie grupper og 2 mill. kroner til Dramabank/Reprisefond for frie grupper. Dette medlem viser også til forslag om økte midler til Nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Danse- og Teatersentrum under kap. 324 i alternativt kulturbudsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ført til et helhetlig løft på området fri scenekunst.

Dette medlem mener at det er behov for styrking av innkjøpsordningene for skjønnlitteratur og for oversatt litteratur og faglitteratur for barn og unge. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til disse innkjøpsordningene.

Dette medlem mener at der er behov for en egen innkjøpsordning for essayistikk og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa om å opprette en egen innkjøpsordning for essayistikk.»

Post 51 Norsk kassettavgiftfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som skal utvikle en levende barne- og ungdomskultur samt den flerkulturelle kulturytring.

Flertallet har merket seg at et EU-direktiv om opphavsrett og vederlagsordningen for digital og analog kopiering vil behandles med det første.

Flertallet vil understreke at det er viktig at Kassettavgiftsfondet ikke berøres av avvikling av kassettavgiften fra 1. september 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 51, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 297 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som riktig å bruke en del midler for å stimulere en levende barne- og ungdomskultur. Det flerkulturelle aspektet er Fremskrittspartiet derimot noe mer skeptisk til og at de i større grad må ordne disse midlene selv uten at dette går på bekostning av andre prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke hvilken betydning lokale kulturhus har for folks muligheter til engasjere seg i ulike kulturaktiviteter, samt muligheten til å videreutvikle et desentralisert kulturliv. Flertallet støtter derfor forslaget i proposisjonen som innebærer en bevilgningsøkning på 11 pst. Flertallet har merket seg at presset på ordningen med statlig tilskudd til lokale- og regionale kulturbygg er stort og støtter departementets vurderinger av nødvendigheten av å foreta visse justeringer av ordningen slik det er redegjort for i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til søknad fra Haugesund Teater om tilskudd til tilrettelegging for fleksibelt teaterlokale. Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 600 000 til dette formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de mange søknadene viser at det er behov for mer midler til lokale og regionale møtesteder for kulturlivet. Det er også et behov for rehabilitering av lokale og regionale kulturbygg. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem viser til forslaget om Alternativ kulturhus i Molde, og mener at dette prosjektet bør realiseres som et prøveprosjekt.

Flerbrukshaller og idrett

Komiteen viser til at idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør den til et særlig viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer så sterkt på tvers av etablerte strukturer og kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder, og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer og samfunn, både sett i et helse-, sosialt og økonomisk perspektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår post 60 økt med 9 mill. kroner til flerbrukshaller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener derfor det er viktig at det offentlige sørger for gode rammebetingelser til idretten, bl.a. gjennom en satsing på flerbrukshaller og ved å opprettholde og styrke det økonomiske grunnlaget for arbeide i lokalmiljøene bl.a. gjennom spilleoverskuddet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor man har gått inn for å bygge to flerbrukshaller i budsjettet for 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at flerbrukshallene legges til Mjøndalen og Oslo.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen viser til at det foreligger en rekke planer, prosjekter og behov når det gjelder nasjonale kulturbygg. Det er viktig at disse sees i sammenheng og prioriteres.

Komiteen vil komme tilbake til dette under behandlingen av stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) som varsler at departementet vil komme tilbake i neste års budsjett med to nye tusenårssteder, Østsamisk museumsanlegg i Neiden og Norveg, og det forutsettes at byggestart kan skje i 2001. Dette vil være riktig for å holde en fremdrift som sikrer ferdigstillelse av tusenårssteder før den nasjonale 100-årsfeiring i 2005.

Flertallet viser til at departementet forutsetter at fylkeskommunen påtar seg ansvaret for gjennomføringen og for at det blir fullfinansiert og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2001.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at departementet setter et tak på 10 mill. kroner i statlig tilskudd til tusenårssteder i fylkene. Det vises til at flere av de aktuelle stedene har hatt sine planer klare i flere år, og det vil derfor være umulig for realiseringen av enkelte prosjekter at dette taket innføres på denne måten. Dette flertallet vil derfor gå imot at det innføres et slikt tak, men understreke at hvert enkelt prosjekt må vurderes ut fra de planene som er utviklet på bakgrunn av de kriteriene som allerede er innført.

Jugendstilsenteret

Komiteen viser til merknaden om Jugendstilsenteret under kap. 328 post 78 Ymse tiltak.

Komiteen viser til at det i 1999 ble bevilget 1,5 mill. kroner i investeringstilskudd til tusenårsstedet for Møre og Romsdal, Jugendstilsenteret i Ålesund. I tillegg er det i perioden 1997-1999 bevilget 4,8 mill. kroner til planlegging og drift av prosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at under forutsetning av at Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune tar ansvaret for at investeringen blir gjennomført og fullfinansiert, støttes Regjeringens forslag om samlet å bevilge 10 mill. kroner i investeringstilskudd til Jugendstilsenteret. Dette medlem har merket seg at det for 2000 dermed gjenstår et tilskudd på 8,5 mill. kroner som foreslås bevilget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Jugendstilsenteret får 8,5 mill. kroner i investeringstilskott i år 2000. Dette medlem er glad for det, men mener at Jugendstilsenteret som et nasjonalt senter, vil ha behov for ytterligere 6,5 mill. kroner. Dette medlemvil komme tilbake med forslag i budsjettet for år 2001.

Samisk tusenårssted

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det ikke er foreslått bevilgning til samisk tusenårssted fordi prosjektet må bearbeides videre når det gjelder lokalisering, innhold, omfang og finansiering av både investeringer og drift.

Flertallet forutsetter at den videre bearbeiding skjer i nært samarbeid med Sametinget. Flertallet har videre merket seg at det vil være mulig å søke Interreg-midler til prosjektet og ber om at dette blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Hålogaland teater ikke har egen teaterbygning, og dermed svært utilfredstillende arbeidsforhold. For årene 1997 og 1998 ble det over statsbudsjettet bevilget til sammen 2 mill. kroner. Til prosjektering og arkitektkonkurranse. Det planlagte teater er også valgt som Tusenårssted for Troms fylkeskommune. Disse medlemmer ber departementet legge fram forslag til prinsippvedtak om byggestart, bevilgningsramme og framdriftsplan for Hålogaland teater i forbindelse med stortingsmeldingen om arkiv-, bibliotek- og museumsformål.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det bevilges 4 mill. kroner til videreføring av prosjekteringsarbeidet i samsvar med Statsbyggs framdriftsplan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for igangsetting av flere nye bygg enn det Regjeringas forslag innebærer. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om bevilgninger som ville muliggjort byggestart av Hålogaland Teater og AJA, Samisk senter i Kåfjord i år 2000.

Dette medlem mener at det må settes i gang prosjektering av Nordland Teater. Dette medlemvil videre vise til at ved å realisere planene om nytt arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo vil Norge ha muligheter til å forene arbeidene til to foregangspersoner i norsk arkitekturhistorie: Sverre Fehn og Grosch. Dette medlemmener også at det nå er viktig at det blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus med produksjonslokaler og visningsscene. Et samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering av Dansens hus i Oslo, hvor dansekunsten kan utvikles og hvor dansekunstnerne vil være premissgivende aktører. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om prosjekteringsmidler til Nordland Teater, Norsk Arkitekturmuseum og Dansens Hus.

Post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk Kulturråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter avsettingen av 1,5 mill. kroner til lokale historiske spill. Dette vil ha betydning for utvikling av lokal identitet og lokal kulturhistorisk interesse. Flertallet støtter departementets overføringer til Kulturrådet fra områdene scenekunst og musikk.

Flertallet viser til det arbeidet som gjøres av Brageteateret i Buskerud. Gjennom sin satsning på å spille stykker med barne- og ungdomsperspektiv samtidig som de ønsker et flerkulturelt perspektiv, utgjør de et annerledes og verdifullt teatertilskudd.

Flertallet bevilger 1 mill. kroner ekstra til Brageteateret i Buskerud (regionalt kultursenter i Drammen).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det i dag skjer en vilkårlig oppnevning til styrer og råd på musikkområdet som kan gi innstillinger eller forslag til innstillinger på fordeling av midler til området. Dette flertallet er opptatt av at oppnevningen skal være så demokratisk som mulig, og vil derfor innføre innstillingsrett for utøvernes organisasjoner. Departementet bes om å gjennomgå området og legge frem forslag til endringer fra 2001 som omhandler alle utvalg og råd.

Dette flertallet vil vise til de problemer som oppsto ved overføring av musikkfestivalstøtten til Rikskonsertene. Nye organiseringer må ikke hindre at det skjer en likebehandling mellom festivalene. Det må medføre at rockefestivalene får den økning i tilskudd som kvaliteten på festivalene tilsier, og at dette ikke hindres av krav om at det ikke gjøres vesentlige endringer i tildelingen i år 2000. Det ville ha medført at det for tredje år på rad skjedde endringer som først og fremst rammer disse festivalene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 74, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 345 000.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) og omtalen av Norgesnettet. Målsettingene bak ordningen står fast, og bakgrunnen for etablering av en statlig støtteordning til spillestedene var behovet for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler. Når departementet overfører ansvaret for fordeling av tilskuddet til spillestedene organisert gjennom Organisasjonen Norgesnettet er det behov for en tett oppfølging for å sikre en bruk av midlene i tråd med de opprinnelige målsettingene. Det vil være riktig også å prioritere oppbygging av øvingslokaler i tillegg til nye spillesteder, og det forutsettes at departementet ivaretar dette. Dette flertallet mener det ikke er riktig å overføre dette tilskuddet til en organisasjon som kun består av de spillestedene som selv skal motta tilskudd. Derfor forutsettes det at de tidligere medlemsorganisasjonene i Samlet Norsk Rock også deltar i organisasjonen og styret. Departementet må sikre dette før en slik overføring av midler gjennomføres permanent, og det forutsettes at departementet har full oversikt over bruken av midler slik at de ivaretar forutsetningene for tilskuddet. Det konstateres at det samspillet med organisasjonene som tidligere er etterlyst ikke har fungert tilfredsstillende, og det påligger departementet å sørge for at dette skjer.

Dette flertallet mener det fortsatt er riktig å endre turné-, transport- og festivalstøtteordningen for å få en mer effektiv utnyttelse av midlene til rytmisk musikk. Dette forutsettes at denne ordningen omgjøres til tilskudd til organisasjonene i tidligere Samlet Norsk Rock, og som enda ikke er tilsluttet Norsk musikkråd. Ikke minst er det behov for dette som følge av de endringer som departementet har initiert det siste året. Det forutsettes at dette gjennomføres fra 2001.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og foreslår en reduksjon på til sammen 4,175 mill kroner på denne posten i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Etter dette gjenstår det å innfri 151,175 mill. kroner for årene 2001-2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også i dette budsjettet at det er feil å bruke skattebetalernes penger til markering av tusenårsskiftet, dette året 68 mill. kroner, og ønsker å fjerne disse i sin helhet. Disse medlemmer ser også en fremtidig utgiftspost for mange kommuner med deres engasjement på såkalte 1000-års steder.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store aktiviteten og debatten det har vært rundt utpeking av kommunenes tusenårssteder. Norsk Form skal koordinere veiledning i forbindelse med tusenårsstedene. Departementet bekrefter i brev av 2. desember 1999 til komiteen at utgifter til programmet med ulike veiledningstiltak ikke er innarbeidet i budsjettet til Norsk Form. Dette medlem viser til at "veiledningspakken", dvs. billedserie, utstillinger, konferanser, seminarer m.m., i 1999 ble finansiert med tilskudd fra Norge 2000 AS, Norsk Kulturråd, sponsorer/andre bidragsytere. Dette medlem forutsetter at Norge 2000 AS bidrar til "veiledningspakken" også i 2000.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 11 mill. kroner mer til veiledningsprogram og tusenårsprosjekter.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i 1995 ga tilsagn om tilskudd på 36 mill. kroner til Bergen som europeisk kulturby i 2000. Flertallet er enig i at denne avtalen følges opp med en bevilgning på 12 mill. kroner i 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser heller ikke dette året at det er riktig å bruke 12 mill. kroner på Bergen som en europeisk kulturby.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at da Bergen søkte om status som europeisk kulturby og Stortinget støttet søknaden, visste en ikke at Bergen måtte dele kulturbystatusen med 8 andre europeiske byer. Først seinere ble det klart at Bergen måtte dele både status og EU-midler med disse byene. Utgiftene til det internasjonale programmet/samarbeid med de andre byene var ikke innarbeidet i det opprinnelige budsjettet. Dette medlem ber Regjeringa vurdere om Kulturbyen bør få økt statstilskott på bakgrunn av denne situasjonen. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner mer til Kulturbyen Bergen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 152 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Ungdommens Kulturmønstring er viktig for å synliggjøre ungdommens eget kulturuttrykk. Landsmønstringen har blitt et utstillingsvindu for kvaliteten og bredden i ungdomskulturen. Ungdommens Kulturmønstring har i høringer og brev dokumentert behovet for mer midler til nye utviklingsprosjekt og til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Ungdommens Kulturmønstring med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge og generasjonssamlende virksomhet, aktivitet for eldre og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Dette medlem viser videre til at bevilgningene til Folkeakademiene har stått stille siden 1996. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Dette medlemmener det må satses mer på internasjonal kunst- og kulturutveksling og på flerkulturelle tiltak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om økte bevilgninger til LNU/flerkulturelle tiltak, til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, til kulturtiltak for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn og til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at midlene til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, bør i større grad nyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.

Dette medlem har merket seg kritikken av organisering og omfang på formidling av norsk kunst og kultur i utlandet. Denne kritikken kom fram på Norsk Kulturråds årskonferanse høsten 1999, samt i rapporten "Kulturskiller i kultursamarbeid" utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at organiseringa av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet bør vurderes på nytt, og at det i senere års statsbudsjett må settes av mer midler til formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.»

Dette medlem har merka seg forslag fra flere fylker om å innføre kulturkort for ungdom. I Hordaland har Komiteen for kultur og helse vedtatt at ei kulturkortordning skal utredes. Kulturkort vil kunne gi flere ungdom større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott.

Dette medlem viser til alternativt forslag fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Ungdommens Kulturmønstring, og 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 320 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 88 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser dette som en post som skal ivareta barn og unge fremfor godt etablerte mennesker som kan betale for sine opplevelser selv.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som stortingets flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner under kap. 320 post 79.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det er høstet verdifulle erfaringer med handlingsplanen "Broen og den blå hesten" hvor hovedmålet var at kunstnere og elever skulle samarbeide. En av erfaringene var at det mange steder er mangelfullt samarbeid mellom skole og kultur. Dette medlem mener derfor at det er behov for stimuleringsmidler som kan fremme bedre samarbeid, slik at intensjonene i L97 kan realiseres. Dette medlem mener videre at det er behov for stimulerings/utviklingsmidler for helhetlige kulturtiltak i kommunene. På grunn av dårlig kommuneøkonomi taper kulturen i "kampen" mot lovpålagte oppgaver når budsjettene skal vedtas. Norsk Kulturforum (NOKU) har i brev til komiteen pekt på at det er behov for utviklingsmidler til det lokale kulturfeltet. Dette medlem er enig med NOKU og mener at det bør være en pott som øremerkes utvikling av lokalt kulturliv, og at kommunene kan søke ut fra lokale forhold.

6.5 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at Kulturdepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ikke har funnet grunnlag for å gjøre endringer i dagens organisering og ansvarsforhold i statsstipendiatordningen.

Flertallet slutter seg til de endringer som gjøres i statsstipendiatordningen. Flertallet er fornøyd med den oppfølging som skjer med prioritering av de yngre kunstnerene. Derimot er det bekymringsfullt at norske kunstmiljø i liten grad har rekruttering fra flerkulturelle miljøer. Flertallet ber departementet undersøke hvordan situasjonen er for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, og komme tilbake med saken på egnet måte.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 321 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 98 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 321 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 784 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 39,5 mill kroner, men understreker at resterende midler skal øremerkes unge og nye kunstnere fremfor eldre etablerte sådanne.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at kunstnerne får større muligheter til å etablere seg, utvikle seg videre og styrke den frie kunstens frie stilling. Dette medlem mener at levende kunstnermiljø over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing på kulturskolene i hele landet er avhengig av at kunstnere kan bo i distriktene og bidra med sin kompetanse. Dette medlem vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn ved tildeling av stipend.

Dette medlem mener at ved å gi arbeidsstipend til komponister og librettister vil disse kunne arbeide med musikkdramatikk som sitt hovedfelt, og det vil være et viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsing.

Dette medlem mener at flere kunstnere med flerkulturell bakgrunn må få muligheter til å delta i det norske kunstlivet. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 12 mill. kroner mer til stipend.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet, kr 71 563 000. Dette fordi Fremskrittspartiet mener at også kunstnere på lik linje med andre arbeidere må basere seg på å leve av det de får i fortjeneste av sin produksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at Garantiinntekstordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til garantiinntekter.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for økte midler til utstillingsstipend og viser til forslag i alternativt kulturbudsjett.

6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i målsettinga om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skolen, om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 935 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en rasjonalisering av denne posten samt at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg reduseres med til sammen 14,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 121 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at disse midlene i størst mulig grad brukes til vedlikehold for å verne om det allerede innkjøpte utstyr slik at disse ikke forringes.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Nasjonalgalleriet i liten grad er i stand til å konkurrere med private oppkjøpere når verdifulle norske kunstverk kommer for salg. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til innkjøp av kunst til Nasjonalgalleriet med 10 mill. kroner.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteen har merket seg at fra og med 1998 er ordningen med finansiering av utsmykking av statlige bygg lagt om, slik at utsmykkingskostnader skal dekkes over det enkelte byggeprosjekts budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 50, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 58 000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil også peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning i den estetiske undervisninga, som er en viktig del av skolereformene. Ordningen har også gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktene. Ordningen har bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler, og har utløst millionbeløp til utsmykking fra kommuner og fylkeskommuner. Dette flertallet vil peke på at ordninga ble nesten halvert i 1999, og at mange søknader ble avslått. Dette flertallet ber om at ordningen blir trappet opp. Dette vil være et viktig kulturpolitisk tiltak i Distrikts-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som noen prioritert oppgave å utsmykke offentlige bygg iht. en fast prosentsats. Fremskrittspartiet har en rekke alternative bruk av disse midlene som kan være en mye bedre kulturinvestering.

Posten fjernes i sin helhet med kr 5 832 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at det for hovedtyngden av bygg blir satt av minst 1 pst. av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking. Dette medlem har merka seg kategorisering av statlige bygg, jf. vedlegg til kgl. res. av 5. september 1997 om ordningen av statlige bygg. Bygg som har mange brukere, f.eks. statlige skoler og bygg ved universiteter og høgskoler, er plassert i kategori 3, der 0,75 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.»

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 61, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 96 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 7,6 mill. kroner, da disse medlemmer ikke ser det som en statlig oppgave å finansiere fylkeskommunale kulturoppgaver. Dette bør det enkelte fylke løse innenfor sine egne rammer og ønsker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 269 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for livskvalitet, trivsel og identitet.

Flertallet vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som Husbanken, Statsbygg og Statens Vegvesen et særlig ansvar. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å bygge videre på den kompetansen som er utviklet i samarbeid mellom Statens Byggeskikkutvalg, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Flertallet vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design. Flertallet har med tilfredshet merket seg at arbeidet med en femårig handlingsplan for arkitektur og design er i gang, og at planen skal legges fram ved årsskiftet 1999-2000. Flertallet ber om at Stortinget blir orientert om arbeidet på en egnet måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg forslaget om samordning av Norsk Form, Utsmykkingsfondet, RAM Galleri, Institutt for Romkunst og Galleri Rom. Dette flertallet har merket seg at samordninga ikke er drøftet med institusjonene, og at det kan være grunn til å se på om samordning er naturlig ut fra arbeidsområder og oppgaver. Dette flertallet ber derfor om at en eventuell samordning må sees i sammenheng med handlingsplanen for arkitektur og design, og derfor utsettes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Bergen Byformsenter har vært drevet som et prøveprosjekt i vel 3 år. Det ble startet opp i samråd med Kulturdepartementet. Senteret har vært finansiert med midler fra Norsk Kulturråd, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. NIBR, som har evaluert senteret, slår fast at aktivitetsnivået har vært høyt og at senteret har vært drevet etter intensjonene. Dette medlem mener at Bergen Byformsenter som et regionalt formsenter må få statlig støtte på permanent basis. Det vil utløse støtte fra kommune og fylkeskommune. Det ligger en stor rikdom i de store regionale forskjellene mht. klima, farger, lys, materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses ved at aktører samarbeider på landsdelsnivå, slik organiseringa har vært rundt Bergen Byformsenter. Dette medlem vil peke på at byen som arena representerer både en økologisk og en kulturell utfordring. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,2 mill. kroner mer til Bergen Byformsenter.

Post 78 Ymse fast tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til det arbeid Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden gjør for formidling av samtidskunst, og særlig internasjonal samtidskunst på høyt nivå. Museet har gjennomgått en vellykket omorganisering med fokus på økonomistyring. Komiteen er imidlertid kjent med at dagens økonomiske ramme setter klare begrensninger for museets videre utvikling. Flertallet viser i den forbindelse til at det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslås en økning på 0,8 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til den varslede museumsmeldingen og ber om at disse perspektivene vektlegges i den forbindelse.

Flertallet har videre merket seg at av totalt 17 utstillere det siste året er det 11 kvinnelige kunstnere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 322 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 44 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil komme tilbake til forholdet mellom Henie-Onstads Kunstsenter og de andre museene under gjennomgangen av museumsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,8 mill. kroner mer til Henie-Onstads Kunstsenter og 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund.

6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Generelle merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at 86,4 mill. kroner er tatt ut av kapittelet og overført til kap. 320 Allmenne kulturformål i forbindelse med de nye forvaltningsoppgavene lagt til Kulturrådet.

Flertallet har merket seg at hovedmålet med musikkpolitikken er å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling, og at institusjonene skal utnytte ressursene best mulig og målrette virksomheten. Flertallet støtter disse hovedmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til målsettingen om å fremme bruken av samtidsmusikk, og registrerer at det skjer en positiv utvikling i antall framførte verk etter en nedgang i 1997. Disse medlemmer er kjent med at det er få utgivelser av nye orkesterverk skrevet av norske komponister, noe som skyldes manglende samsvar mellom bevilgningsnivå og honorarer. Departementet bes om å se nærmere på dette for å sikre en løsning som gjør at det er mulig å utgi nye norsk orkesterverk med norske orkester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at symfoniorkestrene blir finansiert ved i hovedsak offentlige tilskudd. Dette medlem mener at det må være en forutsetning for disse tilskuddene at orkestrene foretar CD-innspillinger med norsk samtidsmusikk, og at orkestrene i større grad har norsk samtidsmusikk på repertoaret.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen har merket seg at departementet har fulgt opp Stortingets anmodning om å vurdere Rikskonsertenes posisjon som produsent og forvaltningsorgan. Komiteen har merket seg at festivalstøtteordningen er foreslått overført til Norsk kulturråd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter overføring av festivalstøtteordningen til Norsk kulturråd, og forventer at dette blir faste tiltak under Norsk Kulturfond.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 975 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 70, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 297 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 25,146 mill. kroner og viser til Fremskrittspartiets primære budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 71 Region - landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nasjonale symfoniorkestrene har fått betydelig økning i sine budsjettrammer de siste årene, mens det samme ikke har vært tilfelle for de regionale orkestrene.

Flertallet vil påpeke at bevilgningene til de regionale orkestrene ikke står i forhold til de krav som stilles til dem fra statlige og regionale myndigheter. Flertallet ber Regjeringen se på denne problematikken og komme tilbake med en vurdering av dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 71, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 750 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en målsetting å bygge ut permanente orkestre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Disse medlemmer vil understreke symfoniorkestrenes viktige rolle som formidlere av klassisk musikk av høy kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at Tromsø symfoniorkester har blitt hengende kraftig etter i denne utbyggingen. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Tromsø symfoniorkester med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Stavanger Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester har de samme oppgaver. Disse medlemmer mener bevilgningene til disse to orkestrene bør ligge på samme nivå. På denne bakgrunn foreslås at bevilgningen til Stavanger Symfoniorkester økes med kr 2 400 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at de regionale symfoniorkestrene har stor betydning for musikklivet. Flere av orkestrene har gått nye veger for å nå nye publikumsgrupper og har hatt samarbeid om framføring av flere musikkgenre. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 115 (1992-1993) - Kultur i tiden - der flertallet uttalte at det var viktig at en stadig fortsetter utbygginga av alle symfoniorkestrene. Dette medlem mener at det nå må foretas en gjennomgang av rammene for symfoniorkestrene, slik at det kan bli samsvar mellom det som er forventa av dem og ressurstilgangen. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om økte midler til symfoniorkestrene.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til den spesielle status Molde Internasjonale Jazzfestival har på den nasjonale arena for jazzmusikk. Festivalen har gjennom mange år vært møteplass for nasjonale og internasjonale utøvere, vært et samlingspunkt for jazzpublikum og sist, men ikke minst, vært et nasjonalt samlingspunkt for utvikling for musikkgenren jazz.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Molde Internasjonale Jazzfestival gjøres til knutepunktinstitusjon. Det forutsettes at fylkeskommune og kommune yter sin del av kostnadene til knutepunktinstitusjonen.

Flertallet foreslår i denne sammenheng å øke kap. 323 post 72 med 1,7 mill. kroner mot at kap. 320 post 50 reduseres med tilsvarende beløp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 1,7 mill. kroner til Moldefestivalen og å øke bevilgningen til Festspillene i Nord-Norge med 300 000 kroner. Dette flertallet foreslår å øke bevilgningen under kap. 323 post 72 med til sammen 1,865 mill. kroner. For øvrig vil flertallet vise til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og foreslår i tråd med dette å øke kap. 323 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 165 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Festspillene i Nord-Norge med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Festspillene i Nord-Norge. Dette medlem støtter flertallsforslaget om øking av tilskuddet til Festspillene.

Dette medlem støtter forslaget om Molde Internasjonale Jazzfestival som knutepunktinstitusjon. Dette medlem peker likevel på at flere etablerte jazzfestivaler, f.eks. Vossajazz og Jazzfestivalen i Kongsberg, også må sikres forutsigbare rammer. Dette medlem mener at det totale jazzmiljøet må styrkes ved videre utbygging av regionale jazzsentra.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 323 post 74, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 186 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge kr 300 000 i tillegg til Regjeringens forslag til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om midler til 2 ekstra landsdelsmusikerstillinger i Nord-Norge. Dette medlem støtter flertallsforslaget om ekstra midler til Landsdelsmusikerordninga i Nord-Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 323 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 182 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Oslo Sinfonietta er et av de få fora i landet der framføring av ny norsk komposisjonsmusikk har høyeste prioritet. Ensemblet anses som et viktig forum for utviklingen av musikerkompetanse på norsk og utenlands samtidsmusikk, og er et av de få profesjonelle ensembler som følger opp behovet for presentasjon, formidling og nytolking av den nye musikken, lokalt og nasjonalt (jf. Evaluering av Oslo Sinfonietta, Norsk kulturråd). Dette medlem ber om at eksistensgrunnlaget for Oslo Sinfonietta blir sikret gjennom økte og forutsigbare bevilgninger.

Dette medlem mener at TrondheimSolistene representerer et spesielt tilbud for unge musikere som satser på en profesjonell karriere. Orkesteret har høgt kunstnerisk nivå, noe samarbeidet med fiolinisten Anne Sophie Mutter har vist. Dette medlem er glad for at TrondheimSolistene fikk økte rammer ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett, men mener at ensemblet må sikres utviklingsmuligheter ved ytterligere økning. Ensemblet bør også få tildelt midler fra turnestøtteordningen for symfoniorkestre. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 0,4 mill. kroner til "Bygda dansar" i regi av Rådet for folkemusikk og folkedans.

Dette medlem viser videre til forslaget om 0,8 mill. kroner mer til Alternativt Kvinne- og Kultursenter (AKKS). AKKS har hatt stor betydning for rekruttering av jenter til rytmisk musikk. På grunn av for lite midler i 1999 ble AKKS nødt til å legge ned viktige deler av drifta, samtidig som interessen for AKKS har økt.

Dette medlem viser til at "verdensmusikk" har vært prøvd ut som "en fjerde sjanger" i Musikkverkstedordningen, i tillegg til jazz, rock og folkemusikk. Prøveordningen som har vært finansiert gjennom Norsk Kulturråds Mosaikk-program, har vært vellykket. Den har ført til bedre synliggjøring av dagens flerkulturelle musikkvirkelighet i Norge, mer samarbeid mellom musikere med ulik kulturell bakgrunn og mer kontakt mellom innvandrermiljøer og norsk-etniske miljøer. Dette medlem mener at det er svært viktig at ordningen får fortsette også etter at prøveperioden opphører 31. desember 1999. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner til ny sjanger innen Musikkverkstedordningen i regi av Norsk Musikkråd

Dette medlem har merket seg aktivitetene initiert av Modus, Senter for middelaldermusikk, og at senteret på kort tid har etablert en viktig arena for arbeidet med å gjøre middelalderens musikk tilgjengelig i vår tid. Dette medlem mener at det er ønskelig at senteret får en stabil og forutsigbar basis for sin drift, slik at virksomheten kan videreutvikles til et permanent nasjonalt senter for utøvende middelaldermusikk. Dette medlem ber om at departementet utreder mulig finansiering og lokalisering i samråd med senteret.

6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen vil også påpeke nødvendigheten av at institusjonene målretter sin virksomhet og utvikler styringssystemer som sikrer god måloppnåelse, kunstnerisk og publikumsmessig, samt god ressursforvaltning. Komiteen har merket seg den rolle departementet har inntatt i forhold til enkeltinstitusjoner som ikke oppfyller disse forventningene på en tilfredsstillende måte og forutsetter at det i tiden framover blir foretatt en løpende vurdering av virksomhetenes økonomiske og kunstneriske utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at institusjonene på scenekunstfeltet arbeider aktivt med nye måter å nå publikum på og at det samlet sett har vært en positiv utvikling ved teatrene den siste femårsperioden. Et trekk ved denne utviklingen er at egeninntektene har økt betydelig mer enn det offentlige tilskuddet og således utgjør en økende del av driftsbudsjettet. Flertallet har imidlertid også merket seg at utgiftene har økt mer enn inntektene for de fleste institusjonene og at dette bl.a. har ført til svekket egenkapitalnivå og at enkelte institusjoner har svak likviditet.

Flertallet viser i denne sammenheng også til at den nye loven om årsregnskap pålegger større institusjoner å kapitalisere/regnskapsføre sine uforsikrede pensjonsforpliktelser. Flertallet vil uttrykke bekymring for den egenkapitalsituasjon mange institusjoner vil komme i bl.a. som følge av de nye bestemmelsene og forutsetter at departementet følger opp dette i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening for å sikre kontroll med denne utviklingen.

Flertallet mener at det er naturlig å vurdere hvilket ansvar de oppnevnte styremedlemmer har i forhold til en eventuell negativ egenkapitalsituasjon i institusjonen.

Flertallet har merket seg at departementet i budsjettforslaget for 2000 har tatt sikte på å opprettholde realnivået på bevilgningene i de aller fleste tilfeller sammenliknet med bevilgningene for 1999.

Flertallet har samtidig merket seg at departementet foreslår å styrke driftstilskuddet til noen institusjoner, prosjekter og tiltak ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og der følgende tre hovedhensyn er lagt til grunn: høy kvalitet, god tilskuddsforvaltning samt geografisk spredning, jf. brev fra Kulturdepartementet av 29. oktober 1999, jf. vedlegg.

Flertallet viser til at institusjonene har som mål bl.a. å utprøve nye samarbeidskonstellasjoner og registrerer med tilfredshet det samarbeid som er kommet i gang med frie sceniske grupper om ordinære oppsetninger. Det bør etter flertallets oppfatning være åpenhet for fleksible samarbeidsløsninger i tilknytning til den enkelte institusjon bl.a. også når det gjelder bruken av lokaler, utstyr og personell, for å sikre en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

Flertallet har merket seg at enkelte institusjoner har hatt et tilbud om friluftsforestillinger på sommerstid - på en tid teatrene vanligvis er stengt. Flertallet mener det på generelt grunnlag bør vurderes om scenekunsttilbudet i større grad kan gjøres tilgjengelig også i sommerhalvåret.

Flertallet imøteser den varslede gjennomgangen av scenekunstfeltet hvor bakgrunnen nettopp er målsettingen: å sikre at flest mulig skal få tilgang til opplevelse av teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet, fremme kunstnerisk fornyelse og utvikling og utnytte ressursene best mulig. Dette tilsier etter flertallets mening at det gjennomføres en grundig analyse av scenekunstfeltets ulike sider med tanke på konkret oppfølging. Flertallet regner med at resultatet av gjennomgangen blir forelagt Stortinget i form av en stortingsmelding om teaterpolitikken.

Flertallet har også merket seg at departementet vil ta initiativ for å oppnå høyere antall og større regularitet i transmisjoner og adapsjoner av scenekunstforestillinger over de riksdekkende fjernsynskanalene og spesielt NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster.

Flertallet forutsetter at de aktuelle scenekunstinstitusjoner medvirker til å realisere en slik målsetting og ser mulighetene for at dette kan ha en positiv effekt så vel for institusjonene som for fjernsynskanalene.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Kulturdepartementets beslutning om å avvikle Unge Riks som siden 1994 har vært et teatertilbud til videregående skoler i fem fylker. Tilbudet blir avviklet til fordel for tilsvarende landsomfattende tilbud til unge innenfor Riksteatrets helhetlige repertoarpolitikk.

Flertallet konstaterer at Unge Riks har blitt godt mottatt og har bidratt til å bringe teater ut i skolene på en positiv måte. Flertallet er imidlertid enig i at det bør utformes et tilbud som omfatter hele landet, men forutsetter at de gode erfaringene fra Unge Riks i størst mulig grad blir videreført i den nye ordningen.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 797 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti er ikke enige i Kulturdepartementets beslutning om å avvikle Ung Riks. Disse medlemmer viser til de positive erfaringer som er gjort i de fylker som har vært omfattet av ordningen, og foreslår at ordningen fortsetter og utvides til å gjelde hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har alltid hatt barn og unge som en prioritert oppgave. Derfor vil Fremskrittspartiet ikke være med på å legge ned Unge Riks og vil bruke 0,8 mill. kroner til dette formålet. Fremskrittspartiet har tro på at dette vil inspirere slik at flest mulig unge vil få nytte av det kulturtilbudet Norge bør ha.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Haugesund Teaters virkeområde utvides ved at teateret defineres som regionteater for Haugalandet.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 60, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 26 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å bevilge 2,579 mill. kroner til Den norske kulturbåten a/s Innvik, da dette må være Hordaland fylkeskommunes ansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til Stortingets vedtak om bygging av nytt nasjonalt operahus i Bjørvika, jf. Innst. S. nr. 213 (1998-1999) og har merket seg at det er opprettet en styringsgruppe for å ivareta det statlige styringsansvar i forbindelse med den videre prosjekteringen. Komiteen har også merket seg at jury for arkitektkonkurransen er oppnevnt, og at det er utarbeidet et omfattende program for arkitektkonkurransen, og at konkurransen allerede er utlyst som en åpen, internasjonal konkurranse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 70, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 4 472 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 65,310 mill kroner. Disse medlemmer ønsker også nå som tidligere at midler på denne posten i størst utstrekning skal brukes på barn og unge. Voksne, etablerte brukere av teater og opera må selv betale for de produkter de vil nyte.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Nationaltheatret har tatt på seg ansvaret for Ibsenfestivalen. Det kan ikke være en enkelt institusjons ansvar å arrangere og finansiere en festival av dette omfang og betydning. Dette medlem ber om at det blir utredet en finansieringsordning som kan sikre drifta av denne festivalen viet en av våre største dramatikere.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Teateret Vårt, Teater Ibsen, Agder Teater og Hålogaland Teater er 4 sammenlignbare teatre.

Flertallet viser til en ulik behandling av de 4 teatrene, og ber om en vurdering av dette i den varslede meldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 71, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 613 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det gode arbeidet Agder Teater gjør, og vil øke bevilgningen til teatret med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret har det siste året hatt flere nyskrevne stykker for barn. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Dette medlem mener at det gode arbeidet som Agder Teater gjør bør utløse mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Hordaland Teater og Agder Teater.

Dette medlem viser til at Regjeringa ikke foreslår en økning i bevilgningen til Carte Blanche i budsjettet for 2000. I realiteten er det nedskjæring på det statlige tilskottet. Påstått publikumssvikt er begrunnelsen. En rapport utarbeidet av kulturforsker Svein Bjørkås på vegne av departementet setter søkelyset på andre viktige faktorer som forklarer Carte Blanches problem. Det har ikke vært økonomisk uryddighet i Carte Blanche. Kompaniet gjør nå mye for å nå ut til nye publikumsgrupper, men de trange rammene for neste år gjør dette arbeidet vanskelig. Dette medlem mener det er helt urimelig at ikke kompaniet får økte bevilgninger på lik linje med andre institusjoner. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Carte Blanche.

Post 73 Distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i forbindelse med vedtaket om bygging av nytt operahus samtidig vedtok at det innen ferdigstillelsen av det nye operahuset skal utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge.

Flertallet har også merket seg at departementet i denne forbindelse ser det som viktig å bygge på lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene for å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen.

Flertallet konstaterer at det vokser fram aktive operamiljøer på stadig nye steder og at tilbudene har ulik struktur og organisering. Disse miljøene representerer slik et sammensatt mangfold som vil kunne danne en nyttig erfaringsbakgrunn med tanke på den videre modellutviklingen. Det vil derfor etter flertallets mening være en riktig strategi og stimulere til en bredde av typer tiltak.

Flertallet bevilger kr 250 000 til Musikkteatret i Bodø, kr 250 000 til Operaen i Nordfjordeid og kr 250 000 til Steinvikholmen Musikkteater.

Det foreslåtte kuttet på post 73 på kr 85 000 tas i sin helhet på bevilgning til Trønderoperaen.

Flertallet har gjennom ekstrasatsingen på distriktsoperavirksomheten videreført arbeidet med å utvikle et desentralisert musikkteater-tilbud i tråd med komitéflertallets merknader til samme post i 1997 og i 1998. I forlengelsen av denne satsingen vil flertallet peke på verdien av å videreutvikle Operaen i Kristiansund som et ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, i samsvar med komitéflertallets innstilling og Stortingets vedtak i 1995 og 1996.

Flertallet venter at departementet utdyper de funksjoner Operaen i Kristiansund, som et ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, bør ha i departementets videre planer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 324 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 665 000.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til brev fra Trondheim kommune hvor det heter at "Trondheim kommune har sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune gått inn i Stiftelsen Musikkteateret for å sikre regionene et så godt tilbud av opera, musikkteater og dans som mulig". Dette flertallet vil derfor understreke at det i framtiden må legges til rette slik at Stiftelsen Musikkteateret også kan videreutvikle sin virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer denne posten med 0,850 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det gode arbeid som gjøres ved Vest-Norges Opera i Bergen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til departementets forslag om å bevilge 1 mill. kroner til Trønderoperaen, men er kjent med at lokale og regionale myndigheter har gått inn i Stiftelsen Musikkteatret for å sikre regionen et så godt tilbud av opera, musikkteater og dans som mulig. I den forbindelse vises det til brev mottatt fra ordføreren i Trondheim som sier:

«Det er derfor med stor forundring og bekymring at vi ser at regionens satsing på musikkteatersiden ikke følges opp av sentrale myndigheter, at våre prioriteringer settes til side når bevilgningene skal fordeles.

Det er å regne med at man merker seg dette regionale samarbeidet ved senere tildelinger av midler over statsbudsjettet til opera og musikkteaterformål i vår region.»

Disse medlemmer mener det bør være en forutsetning at de lokale og regionale prioriteringer vektlegges. Ved utvikling av et framtidig operatilbud i Trondheim må dette skje med utgangspunkt i Stiftelsen Musikkteateret.

Disse medlemmer foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til stiftelsen Musikkteatret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter en distriktspolitisk satsing på musikkteater og operavirksomhet, utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer. Dette vil ha stor betydning for samarbeid mellom amatører og profesjonelle aktører, berike det lokal kulturlivet og føre til økt tilgjengelighet. Dette medlem viser til stortingsbehandlingen av Operameldinga der Sosialistisk Venstreparti foreslo at det snarest mulig og senest innen 2002 skal utvikles en helhetlig plan for utvikling av opera- og ballettkunst og for produksjon og formidling av opera og ballett. Dette medlem mener at det på bakgrunn av den store opera/musikkteaterinteressen i hele landet haster med å utvikle en plan, slik at tildeling til nye tiltak kan skje ut fra en kulturpolitisk begrunnelse. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner mer til distriktsopera og regionoperautvikling.

Dette medlem støtter flertallsforslaget vedrørende støtte til distriktsopera.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 324 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 70 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke det viktige arbeid som Norsk Amatørteaterforbund gjør og vil øke denne posten med 0,3 mill. kroner slik at det bevilges 1 mill. kroner til Norsk Amatørteaterforbund.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Grenland Teater i Telemark har støtte fra Norsk Kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Dette medlem viser til at Grenland Friteater etter mange års drift har vist sin eksistensberettigelse og må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner over dette kapitlet.

6.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen ser positivt på arbeidet for å fremja auka leseinteresse, sikra god språkbruk og norsk som kulturspråk. I dette er det viktig å gi publikum god tilgang på bøker av alle slag. Biblioteka og folkeopplysningstanken må vera grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.

Komiteen meiner det er viktig å arbeida for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til Internett og dermed utvikla biblioteka sitt verkeområde i ei ny mediaverd. Komiteen har registrert at vel 86 pst. av folkebiblioteka nå har Internett-tilknyting med tilgang for publikum. Komiteen føreset at biblioteka blir utvikla som møteplass og informasjonssenter ved å ta ny teknologi i bruk.

Komiteen vil støtta opp om nye tiltak som proposisjonen føreslår, som lesefremjande tiltak for barn og unge og samarbeid over etats- og kommunegrenser.

Komiteen syner til at Regjeringa snart kjem med ei stortingsmelding om bibliotek, arkiv og museum. Her vil serleg tilgang på ny teknologi verta teken opp. Samstundes vil skulebiblioteka si rolle bli vurdert i denne samanhengen. Dette ser komiteen positivt på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har med tilfredshet merket seg at rehabilitering og bygging av nytt magasin ved Nasjonalbiblioteket i Oslo har høyeste prioritet når det gjelder kulturbygg. Desto mer skuffende er det å måtte konstatere at departementet legger opp til et særdeles amputert prosjekt, som ikke på noen måte imøtekommer den helt prekære magasinsituasjonen ved Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer mener at det er uforsvarlig å legge opp til et magasinbygg som er sprengt i det øyeblikk bygget kan tas i bruk. Disse medlemmer mener derfor at prosjekteringen av det nye magasinbygget ved Nasjonalbiblioteket i Oslo må ta utgangspunkt i de opprinnelige planer om et bygg på 9 000 m2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er et stort behov for midler til tilskudd til biblioteklokaler og til IT-satsing i folkebibliotek. Statlige tilskudd til biblioteklokaler ble halvert i budsjettet for 1999, og tilskudd til IT-satsing i folkebibliotek har gått ned fra 5 mill. kroner i 1998 til 1,8 mill. kroner i forslaget for 2000. Dette medlem mener at bibliotek vil få en stadig mer sentral plass i kunnskapssamfunnet. Bibliotektjenesten må styrkes, både den mobile bibliotektjenesten, spesialbibliotekene, men også folkebibliotekenes møteplassfunksjon for IT-basert informasjonsformidler må det legges enda sterkere vekt på. Dette medlem viser til alternativt budsjettforslag fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner mer til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler, 3 mill. kroner mer til IT-satsing i folkebibliotekene og 1,6 mill. kroner mer til spesialbibliotek.

Dette medlem er, etter gjentatte ganger å ha påvist situasjonen for Det flerspråklige bibliotek, glad for at flertallet nå foreslår en økning i tilskuddet til DFB. Dette medlem støtter forslaget.

Dette medlem peker på at situasjonen for Døves Tidsskrift er alvorlig, og at Døves Video trenger ekstra tilskudd til fjernsynsproduksjon. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,6 mill. kroner mer til Døves Tidsskrift og 1,5 mill. kroner mer til Døves Video.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen har merka seg etableringa av Nasjonalbiblioteket som ein institusjon med basisfunksjonar i Rana og publikumsfunksjonar og overordna leiing i Oslo er gjennomført i 1999. Komiteen er også klar over at i overgangsfasen frå universitetsbibliotek til nasjonalbibliotekavdeling har det knytt seg uvisse til storleiken på kostnaden ved å driva dei publikumsretta funksjonane i den lite tidsmessige bygningen. Forelda tekniske og bygningsmessige løysingar saman med manglande vedlikehald gjennom mange år, har skapt vanskelege tilhøve både for samlingane, brukarane og dei tilsette. Komiteen sluttar seg til at bygningen i løpet av få år må oppgraderast sterkt for å kunna gjera teneste som publikumsavdeling for Nasjonalbiblioteket. Komiteen er samd i at det nå er ei stor utfordring framover også å vidareutvikla Nasjonalbiblioteket si IT-plattform.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, er glad for at Språkrådet nå vert styrkt med eit eige sekretariat for norsk språkteknikk. For å sikra ei god samordning av den språkteknologiske satsinga, må det vera ein klar føresetnad for den statlege medverknad i dette at både nynorsk og bokmål vert representert.

Fleirtalet har merka seg at Det flerspråklige bibliotek (DFB), ei underavdeling ved Deichmanske bibliotek, er kompetansesenter for språklege minoritetar i Norge. Verksemda er unik og landsomfattande og med stor spesialkompetanse. Fleirtalet er kjend med at DFB arbeidar for å styrkja identiteten til dei minoritetsspråklege gruppene og minska avstanden mellom norsk og dei språklege minoritetane her i landet. Det vert nå kjøpt inn bøker på 37 språk frå heile verda. Samlingane er opne for alle som har behov for det, uansett bakgrunn.

DFB er nå i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon. I løpet av få år har biblioteket fått redusert midlane sine til bokkjøp frå kr 716 000 til kr 78 000.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, føreset at all statleg satsing på språkteknologi vert samordna med sekretariatet i Norsk Språkråd.

Eit tredje fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, ser på denne bibliotektenesta som svært viktig og foreslår å auke løyvingane med kr 600 000.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 392 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å styrke Nasjonalbibliotekets Oslo-avdelings driftsbudsjett, og vil øke bevilgningen under post 01 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke bevilgingen til Det flerspråklige bibliotek med kr 600 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 167 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med 9,3 mill kroner. Resterende midler 7,498 mill. kroner bør brukes vesentlig til vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokaler

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at talet på kommunar som brukar bokbussar har auka og er nå oppe i 242 kommunar i alt. Overalt i Norge er bokbussane eit godt supplement til det stasjonære biblioteket, men kan ikkje åleine dekkja bibliotekbehovet i ein kommune. Fleirtalet er også klar over at bokbussane er eit ledd i det nasjonale biblioteknettverket og kjem serleg barn og unge og andre som er lite mobile til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 60, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 9 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten og heller bruke disse midlene på en annen måte for å styrke bibliotektjenesten så som skolebibliotek etc. Den mobile bibliotektjenesten er også en forholdsvis dyr tjeneste i forhold til antall utlånte bøker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 og 74 Noregs Mållag og Det norske Samlaget

Komiteen finn det rett at tilskotet til Noregs Mållag og Det norske Samlaget vert løyvd under eigne postar for å synleggjera arbeidet for nynorsk kulturarbeid og skriftkultur sidan Norge har to skriftmål og eit mangfald av dialektar å ta vare på. Det Norske Samlaget har dessutan i over hundre år vore reiskap for styresmaktene i arbeidet for å gi nynorskforfattarar høve til å bruka eige språk og gi lesarane eit breiare tilbod av bøker utgjeve på nynorsk.

Komiteens medlemmer fra Høyre finner det bemerkelsesverdig at post 73 ikke kuttes tilsvarende de øvrige poster under kap. 326. Disse medlemmer ser det ikke som en statlig oppgave å ivareta de ulike dialekter. Disse medlemmer viser til departementets hovedmål og resultatmål for år 2000:

Hovedmål - Fremme leseinteresse og god språkbruk for å sikre norsk som kulturspråk og fullgodt bruksspråk.

Resultatmål - Fremme godt språk i massemedia, forvaltning og andre sammenhenger.

Disse medlemmer støtter dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil understreka at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgja for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar. Samla utlån ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek var i 1998 på om lag 196 000.

Komiteen er også klar over at fleire undersøkingar syner at ungdom les færre bøker enn tidlegare, og at leseevna generelt går tilbake. Dette er ei stor utfordring som det vert arbeidd med gjennom ulike prosjekt for barn og unge.

Komiteen ser fram til stortingsmeldinga om Arkiv, Bibliotek og Museum som snart vert lagd fram. Her vil det verta mogleg å få ein meir omfattande drøfting av dei sakene som m.a. høyrer bibliotekverksemda til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 326 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 213 000.

Flertallet er kjent med det arbeidet Kristelig Pressekontor gjør for å produsere og formidle materiell på nynorsk. Flertallet anser dette som et viktig språkpolitisk tiltak og vil bevilge kr 300 000 til Kristelig Pressekontor over kap. 326 post 78.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 326 post 78 (Kristelig pressekontor), i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen til Riksmålsforbundet med 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til det viktige arbeidet KPK gjør når det gjelder aktuelt stoff fra kirke- og kristenliv, i hovedsak på nynorsk. Disse medlemmer har merket seg at KPK har på arbeidsprogrammet sitt å formidle nyhetsstoff fra kirke- og kristenliv, oversiktsartikler, lokalt tilpasset stoff, og å gjøre tekst og bilde tilgjengelig på Internett.

Disse medlemmer mener at en bedre økonomi vil gjøre KPK i stand til å oppfylle sitt arbeidsprogram i langt større grad enn nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at kuttet i denne posten fordeles slik at ingen som ytes tilskudd under denne posten får nominell reduksjon i forhold til bevilgning gitt i 1999.

6.10 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til departementets definerte hovedmål for museene der det heter at museene skal skape grunnlag for kunnskap om, forståelse for og opplevelse av natur, kultur og samfunn, og at det skal skje på en måte som viser både kontinuitet og endring, sammenhenger og forskjeller. Skal hovedmålet nås er det viktig å sikre det store mangfoldet vi har på dette området. Det vises i den anledning til at hele 484 museer rapporterte til den offisielle museumsstatistikken i 1998. Statistikken viser også at det gjenstår store oppgaver både når det gjelder katalogisering, sikring, m.m.

Flertallet vil for øvrig understreke at barn og unge må være en viktig målgruppe når museumstilbudet skal nå ut til et bredest mulig publikum. Det er viktig at det blir utarbeidet planer for formidlingstiltak rettet mot barn og unge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne posten er økt med 8,3 pst. Dette flertallet vil understreke betydningen av at også de teknisk-industrielle kulturminnene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og forutsetter at disse gis en tilsvarende økning i tilskuddene for 2000.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har merka seg ynskje frå Regjeringa om å betra det desentraliserte museumstilbodet i landet. Museumsdrifta i fylkeskommunane er derfor føreslått styrka med vel 10 mill. kroner, ein auke på 8,3 pst. I løpet av to år er tilskotet auka med 20 mill. kroner eller 17,3 pst. Dei 258 musea som er omfatta av ordninga vil med dette få større handlefridom. Desse medlemene støttar dette. I tillegg vert det løyvd tilskot til andre faste tiltak på museums- og kulturvernområdet.

Desse medlemene har også merka seg at nasjonale institusjonar har fått ein auke i budsjettforslaget på nærare 10 mill. kroner. Dette er ein post der staten dekkjer det samla offentlege tilskotet.

Desse medlemene ser fram til stortingsmeldinga om Arkiv, bibliotek og museum som snart vert lagd fram. Her vil heile politikken rundt museumsverksemda bli drøfta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstrepartihar merket seg at de fleste poster på kap. 328 har fått en liten økning, men denne er neppe tilstrekkelig til å ivareta det nasjonale ansvar for konserverings- og registreringsarbeidet ved våre museer. Mange museer har fortsatt betydelige samlinger som ikke er tilfredsstillende katalogisert, og mange melder om betydelige problemer med konservering av sine samlinger. Disse medlemmer har merket seg at en del bygninger under museenes ansvarsområde er i dårlig forfatning, og fortsatt er det mange museer som ikke har tilfredsstillende brannsikring av sine samlinger. Med dette for øyet mener disse medlemmer det ville vært behov for større bevilgninger enn dem som ligger i budsjettet.

Disse medlemmer har merket seg at det ikke er satt av midler til skoleskipsfond for utbedring av de tre seilskutene som vedlikeholdsmessig hører inn under departementets ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i dette kapitlet ikke foreslått kutt, da dette kapitlet ivaretar svært mye av vår historie. Dette er også viktig med tanke på å føre dette videre gjennom barn og unge. Det er derfor viktig at disse institusjoner får midler på relativt lange tidsperspektiver slik at de kan legge realistiske planer.

Det må være rom for utstyrsanskaffelser og ikke minst til vedlikehold. Av konkrete saker ønsker bl.a. disse medlemmer fortsatt å gi økonomisk støtte til hjuldamperen Skibladner til videre oppussing/vedlikehold og ikke minst til et vernebygg for vinterlagring.

I henhold til nye rammer økes kap. med kr 164 750 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til den vanskelige ressurssituasjonen, både med hensyn til vedlikehold, drift og investeringer, som norske museer har. Disse medlemmer vil gi museene bedre muligheter til å ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 328 styrkes med 93,105 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 376 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 27 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Ny Post 49 Oppgradering av landets museer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette en ny post som heter "Oppgradering av landets museer". Dette skal være en post hvor det enkelte museum etter søknad blir tilgodesett med en sum som skal øremerkes dette formålet. Fremskrittspartiet ønsker å bruke 145 mill. kroner til dette formålet slik at denne forsømte del av vår viktige kulturarv kan bli tatt vare på.

Post 60 Tilskuddsordninger for museer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknader om Vassdragssenteret Labro. Flertallet konstaterer at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) slo fast at realisering av prosjektet ville medføre økte kostnader over post 60 fra 2000. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 300 000 til drift av Lågdalsmuseets nye avdeling Vassdragsmuseet Labro. Denne bevilgningen medfører at bevilgningen til Vassdragssenteret Labro under kap. 328 post 78 reduseres med kr 300 000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet som er gjort for å samle, bevare og dokumentere gruvevirksomheten i Folldal. På bakgrunn av dette foreslår dette flertallet at Folldal Gruvers Museum gis status som halvoffentlig museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader om Vassdragssenteret Labro. Disse medlemmer konstaterer at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) slo fast at realisering av prosjektet ville medføre økte kostnader over post 60 fra 2000. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 1 mill. kroner til Lågdalsmuseets nye avdeling Vassdragsmuseet Labro.

Disse medlemmer mener det bør utvises forsiktighet i forhold til utvikling av nye museumsprosjekt som kan forventes å få behov for statlige driftstilskudd. Dette bør vurderes i forbindelse med museumsmeldingen. Disse medlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.

Disse medlemmer viser til støtten som gis under posten til en rekke viktige museer i distriktene.

Disse medlemmer mener at det er viktig for etterslekten at bygg og gjenstander fra vår fortid blir tatt vare på.

Disse medlemmer vil vise til at Sør-Trøndelag folkemuseum på Sverresborg sliter økonomisk med å ta vare på de bygg og gjenstander de forvalter. Dissemedlemmer mener at selv om museet har fått betydelige midler fra en familie i Sveits i tillegg til bidrag fra fylkeskommunen så står verdier i fare for å gå tapt.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke budsjettet til Sør-Trøndelag folkemuseum, gjennom et øremerket tilskudd på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen på post 60 med 40,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes i gang et REVITA-prosjekt for å registrere, bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette medlem har merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om et prøveprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune ("Dra te Salhus"). Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner til REVITA-prosjekt/fellestjenester til museene.

Dette medlem viser til den vanskelige økonomiske situasjonen for de 8 tekniske og industrielle kulturminner og mener at her må det tas et løft for bevaring og formidling i kommende år. Dette medlem viser til alternativt budsjett fra SV, med en påplusning på 9 mill. kroner til dette formål.

Post 70 Nasjonale Institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at de nasjonale institusjonene må gå foran når det gjelder formidling av kunnskap og innsikt til barn og unge. Det er også av stor betydning at forskningsinnsatsen i tilknytning til disse institusjonene holdes på et så høyt nivå som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Eidsvollsbygningen gjennom mange år har hatt for lave vedlikeholdsbudsjetter, dessuten er lagerkapasiteten alt for liten. I tillegg er det ikke lagt inn strøm i bygningen, noe som forhindrer helårsdrift.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til Eidsvoll 1814 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det utredningsarbeidet som Norsk Skogbruksmuseum og Det norske Skogselskap har satt i gang for å vurdere muligheten for å etablere Naturskolen ved museet og i tillegg et dokumentasjonsprosjekt for båter og båtbyggere i Glommadalføret. Til dette fikk de henholdsvis kr 550 000 og kr 250 000 for året 1999. Dette er prosjekter som er flerårige. Disse medlemmer ønsker å videreføre disse prosjektene med 1 mill. kroner slik at man er sikker på at dette arbeidet som spesielt går på barn og unge videreføres. Disse medlemmer viser også til den store egeninntekt og investeringsstøtte som museet har.

Disse medlemmer ønsker å gi Kvinnemuseet på Kongsvinger kr 250 000 ekstra som skal øremerkes et undervisningsopplegg for årets utstillingsprosjekt. Dette skal spesielt ivareta barn og unge samt at man også på denne måten bedre kan ta imot denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen på post 70 med 32 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 148 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene på post 72 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Vestlandske Kunstindustrimuseum har langt mindre statsbevilgning enn sammenlignbare institusjoner. Deler av museet har vært delvis stengt i ei tid, museet har nå full drift og har i tillegg fått ansvaret for Damsgård Hovedgård og Alvøen Gård. Budsjettet er derfor ikke i samsvar med behovet. Det fører blant annet til at museet ikke har penger til å en fast formidlerstilling. Dette medlem vil vise til at besøk av skoleklasser har økt med 70 pst. i den tida museet har hatt en formidler. Dette medlem vil be om at departementet sammen med museet og lokale samarbeidspartnere vurderer hvordan økonomien ved museet kan bedres.

Post 73 Skoleskipfond for utbedring, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at våre tre seilskip har behov for store vedlikeholdskostnader. Disse medlemmer viser til tidligere vedtak om at det årlig skal avsettes midler til dette, slik at en unngår store uttellinger på enkelte årsbudsjett i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider. Disse medlemmer har merket seg at dette vedtak ikke er fulgt opp med bevilgning, og vil i årets budsjett avsette 10 mill. kroner til dette formål.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) hvor man har gått inn for at Jugendstilsenteret etableres i samarbeid med allerede eksisterende nasjonale institusjoner.

Komiteen har merket seg at målsettingen med å etablere Jugendstilsenteret i Ålesund er å skape en institusjon og aktiviteter som kan utløse potensial i den særpregede jugendarkitekturen, både som kvalitet i bymiljøet, men også som kunstnerisk opplevelse, som historisk fenomen og som del av et internasjonalt estetisk program.

Komiteen viser til at Jugendstilsenteret har museumsfaglige samarbeidsavtaler med Norsk Arkitekturmuseum og Aalesund Museum.

Komiteen går inn for at Jugendstilsenteret etableres som stiftelse etter de retningslinjer som ligger i Lov om stiftelser. Dette vil sikre de offentlige partene innflytelse og kontroll, samtidig som det gir mulighet for den fleksibiliteten som trengs. Det forutsettes at interimsstyret sitter, inntil Jugendstilsenteret blir offisielt åpnet. Komiteen er av den oppfatning at konsekvensen av at Jugendstilsenteret opprettes som stiftelse blir at driftstilskuddet for de kommende år fortsatt overføres direkte til institusjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknader om Vassdragssenteret Labro. Komiteen reduserer bevilgningen til Vassdragssenteret Labro med kr 300 000 under post 78. Komiteen overfører disse kr 300 000 til kap. 328 post 60 som en driftsbevilgningen til Lågdalsmuseets nye avdeling Vassdragsmuseet Labro. Komiteen foreslår at det bevilges kr 400 000 til Vassdragssenteret Labro på kap. 328 post 78.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 328 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 761 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 5,805 mill. kroner på kap. 328 post 78.

6.11 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 329 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 1 371 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 329 post 45, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 38 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 329 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 41 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med 1,6 mill. kroner. Dette vil Fremskrittspartiet ta fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek da disse medlemmer mener at siden LO er en så kapitalsterk organisasjon, så vil det være riktig at de tar ansvar for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.12 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen vil understreke at film- og audiovisuelle produksjoner i økende grad blir viktige kulturformidlere og -bærere. Det er derfor viktig å etablere stabile miljøer og understøtte de nye miljøene som vokser fram på produksjonsområdet. Komiteen slutter seg til den beskrivelsen av de tekniske utfordringene og de påvirkninger det vil ha på de politiske målsettingene. Spesielt er det viktig at konvergensen mellom sektorer blir fulgt opp av de berørte departementer slik at samfunnets resurser kan samordnes på en optimal måte. Komiteen vil understreke at det er viktig å utnytte de mulighetene et bredere internasjonalt publikum gir for utviklingen av norsk språk og kultur. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) Kap. 334, og komiteen vil understreke at kultur- og næringspolitikk i stor grad kan sees i sammenheng fordi det kan bidra til å styrke oppnåelsen av de kulturpolitiske målsettinger.

Komiteen vil vise til at departementet har varslet at de følger utviklingen med teksting for døve og hørselshemmede i kringkastingen, og at de vil vurdere lovfesting dersom dette ikke blir tilfredsstillende ivaretatt av kringkastingsselskapene. Komiteen vil understreke dette, og forutsetter at andre tiltak også kan vurderes.

Komiteen er kjent med at manglende teksting på norske filmer er et problem for å gi døve og hørselshemmede tilgang til viktige deler av norsk kultur og formidling, bl.a. filmer. Komiteen vil derfor be departementet ta initiativ for å avklare det tekniske og økonomiske ansvaret for teksting av norske filmer slik at dette kan bedres, og komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at den gjennomgangen som Ernst & Young har foretatt for departementet ikke har hatt som målsetting å utvikle en helhetlig politikk på området, men først og fremst har konsentrert seg om tilskuddsordninger og måten disse har fungert på. Det er kjent at dette har medført en del innspill som bør tas til følge, slik at det utvikles en overordnet politikk på området. Flertallet har merket seg at andre land har valgt å gjennomgå hele filmpolitikken med sikte på å ivareta og styrke den positive utviklingen som skjer på området, og erkjenner at dette er viktig for å styrke de politiske mål om norsk språk og kultur. Sverige har gjennomført en utredning på en måte som har skapt debatt og satsing på film, og dette har skjedd på en måte som gjorde det mulig å gjennomføre en slik utredning raskt.

Flertallet mener det er ønskelig å få gjennomført tilsvarende utredning om norsk filmpolitikk der departementet i forståelse med filmmiljøene kan få en rask gjennom arbeiding av området. Dette kan gjøres etter mal fra andre land, først og fremst Sverige, slik at konklusjonene kan danne grunnlag også for Stortingets arbeid med videre organisering av det norske filmarbeidet. Det ideelle hadde vært å utarbeide en filmmelding, men dette arbeidet kan også presenteres på andre måter. Dette bør ikke forsinke arbeidet med den evaluering som allerede er i gang. Flertallet vil be departementet ta initiativ til en slik gjennomgang og komme tilbake til Stortinget med konklusjonene på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den evaluering av de økonomiske ordningene og organiseringen av filminstitusjonene som departementet har gjennomført. Disse medlemmer kan ikke se at det er riktig å konkludere med at det er organiseringen av støtteordningene som har medført at det enkelte år har vært lite publikumsbesøk på norske filmer. I det siste året har det faktisk skjedd en meget positiv utvikling i oppslutningen om norske filmer, og disse medlemmer er kjent med det økende fokus som er på norske filmer internasjonalt. Det må også understrekes at publikumsbesøk alene ikke er målsettingene bak norske filmer, men at også andre målsettinger må vektlegges.

Disse medlemmer mener at dagens rapporteringssystem i budsjettet ikke gir en god nok oversikt over utviklingen. Publikumsbesøket blir kun målt i solgte billetter på norske kinoer i Norge. Utenlandske visninger, video og fjernsyn blir ikke like godt dokumentert. Det økonomiske resultatet for de enkelte filmer er et viktig utgangspunkt for også å vurdere hvordan støttefunksjonene fungerer. Departementet bes vurdere om det er mulig å utvide rapporteringen i budsjettet slik at dette kan opplyses, og grunnlaget for videre vurdering av tilskuddene bedres.

Disse medlemmer er kjent med det arbeidet som har skjedd fra departementets side etter utredningen om støtteordningene, og synes det er positivt at det gjennomføres høringer på den direkte måten som har skjedd. Dette har dannet grunnlaget for en åpen dialog som bidrar til å øke fokus og debatt om støtteordningene. Disse medlemmer støtter de skisserte tiltakene som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med konklusjonene, og vil spesielt legge vekt på å finne gode løsninger som ivaretar hele verdikjeden og ivaretagelsen av nye talenter som bl.a. vil komme som følge av etableringen av filmskolen. Disse medlemmer registrerer at departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer, og vil avvente dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at døve og hørselshemmede ikke får fullt utbytte av det kulturtilbudet som TV2 og NRK har å tilby. Det er kun et begrenset antall program som i dag tolkes for hørselshemmede. Disse medlemmer viser til at Stortinget ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor kringkastingsselskapene, men vil likevel henstille til disse om å vurdere mulighetene for å sende enkelte program, spesielt barne- og juleprogram, i reprise med tolking. Disse medlemmer vil også be kringkastingsselskapene vurdere mulighetene for å spille enkelte program inn på video med tolking på tegnspråk, slik at disse kan selges, eventuelt ved hjelp fra Norges Døveforbund.

Distriktsfjernsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortingets vedtak om nivået på kringkastingsavgiften for 1996 og 1997 til dels var knyttet opp mot NRKs planer om å opprette nye distriktssendinger med fjernsyn i Nordland og Østfold. Flertallet fastholder sitt krav om at det skal etableres distriktssendinger med fjernsyn i disse fylkene og ser med bekymring på at NRK ikke har fulgt dette opp, på tross av de klare føringer som ligger for de to vedtakene om kringkastingsavgift.

Flertallet finner imidlertid under noe tvil å akseptere departementets påpekning av at valget av aksjeselskap som organisasjonsform for NRK, innebærer at NRK må gis frihet til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen av distriktssendinger i fjernsyn skal realiseres. Flertallet forutsetter at distriktssendinger i Nordland og Østfold opprettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot lisensøkningene i 1996 og 1997. Disse medlemmer støtter NRKs satsing på distriktsfjernsyn, men vil understreke at den videre utbygging av dette er NRKs eget ansvar. Disse medlemmer støtter departementets påpekning av at valget av aksjeselskap som organisasjonsform for NRK innebærer at NRK må gis frihet til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen av distriktsfjernsyn skal realiseres.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen mener det er viktig å ivareta den kulturarven som ligger i gamle norske filmer. Det er viktig at restaurering av disse filmene gjennomføres for å unngå at disse går tapt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 01, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 872 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 50, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 492 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 71 Filmproduksjon m.m. kan nyttes under post 50

Komiteen er kjent med den utviklingen norske filmproduksjoner har hatt de siste årene, og er fornøyd med den publikumsutvikling som skjer. Det er viktig å stimulere dette slik at vi kan ivareta en slik utvikling også i årene fremover.

Komiteen vil vise til den fortsatt uløste konflikten mellom produksjonsstøtte og billettstøtte som omtalt i tidligere budsjett. Det er uklart om denne vil bli løst ved de omorganiseringer departementet foreslår uten at bevilgningsnivået legges høyere slik at et fond kan bygge opp kapital til å møte de svingninger som vil vedvare i billettstøtten. Komiteen ber derfor departementet komme tilbake med en bedre løsning på dette problemet, slik at vi kan sikre en stabil produksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at muligheten for norsk filmproduksjon neste år er begrenset på grunn av de høye besøkstall norske filmer har. For å sikre en mer stabil produksjon vil flertallet foreslå å innføre en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner. Flertallet er kjent med at dette medfører at det neste år kan brukes mer penger på billett- og produksjonsstøtte enn det som tidligere har vært normalt bevilgningsnivå.

Flertallet vil derfor foreslå følgende:

«II

Tilsagnsfullmakter

4. Norsk filminstitutt i 2000 kan gi tilsagn om støtte til spillefilmprosjekter inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 71, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 21 150 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at nye produsenter og regissører må gis mulighet til å utvikle seg. I dag er det mulig å få støtte for å produsere kortfilm og spillefilmer. Disse medlemmer vil understreke at det bør være mulig å bruke deler av den bevilgningen som går til spillefilmproduksjon til også å produsere novellefilm. Det vil gi en mer naturlig utvikling for den enkelte kunstner og produsent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil bidra til å opprettholde dette bevilgningsnivået også i påfølgende budsjetter ved å innføre tilsagnsfullmakt som en varig ordning. Dette kan bl.a. bidra til å utjevne utslagene av billettstøtten som har skapt et problem for norsk filmproduksjon de senere årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Arbeiderpartiet og sentrum i finanskomiteens forlik kuttet bevilgningene til filmproduksjon med 20 mill. kroner i forliket, for deretter å innføre en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne snuoperasjonen viser at kuttene i budsjettforliket var lite gjennomarbeidet og gjennomtenkt, og derfor et dårlig grunnlag for en konsekvent kulturpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har redusert denne posten med 70 mill. kroner da disse medlemmer ikke kan se at det er en statlig oppgave å gi økonomisk støtte til populær- og underholdningsfilmer. Derimot bør de resterende midler 43,85 mill. kroner brukes til bl.a. tiltak for barn og unge og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk filmpolitikk må bli mer offensiv og at det må lages en filmmelding for å nå målet om at vi her i Norge også seinere skal kunne få se gode norske filmer med røtter i norsk kultur. Målet må være et krafttak for å få offentlig støtte til produksjon av film opp fra jumboplass til det nivået filmstøtten har i Danmark og Sverige. I arbeidet med ei filmmelding må alle deler av filmmiljøer trekkes inn. Meldinga må vise hvordan norsk film kan komme på offensiven. De første elevene går snart ut fra Filmskolen i Lillehammer. Talentene må få slippe til. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. mer til norsk filmproduksjon i forhold til Regjeringas forslag.

Dette medlem mener at billettstøtten og støtte til produksjon må skilles. Større forutsigbarhet kan sikres ved at billettstøtten gjøres om til en overslagsbevilgning.

Dette medlem vil peke på at Vestnorsk Filmsenter får bevilgningen over post 71. Vestnorsk Filmsenter gir tilskudd til for det meste kortfilmer og dokumentarfilmer. Filmsenteret har søkt om 3 mill. kroner for 2000, men har foreløpig fått tilsagn om 2,6 mill. kroner. Vestnorsk Filmsenter har stor betydning for utvikling av filmmiljøet på Vestlandet, og dette medlem ber derfor om at Vestnorsk Filmsenter får tildelt 3 mill. kroner i 2000.

Dette medlem ber videre om at Vestnorsk Filmsenter samme status som Nordnorsk Filmsenter.

Post 72 Knutepunktinstitusjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 72, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 53 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 73 Norsk Film AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at selskapet i dag er et av de stabile produksjonsmiljøene i Norge. Det har utviklet betydelig kompetanse på bl.a. produksjon og distribusjon også internasjonalt. Det er en målsetting for filmpolitikken å stimulere til samarbeid mellom ulike audiovisuelle miljøer, og det vil derfor være unaturlig å prøve å hindre samarbeid mellom de produksjonsmiljøene vi har innen film. Det er derfor viktig at selskapet igjen gis mulighet til å samarbeide med andre produsenter gjennom co-produksjoner.

Flertallet vil vise til tidligere merknader om tilskuddet til Norsk Film A/S. Det var ikke intensjonen at siste års reduksjon i tilskuddet skulle bli permanent, men gjennomføres på grunn av de investeringer som er gjennomført. Det forutsettes at departementet kommer tilbake til saken slik forutsatt tidligere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 198 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet med 20 mill kroner da Fremskrittspartiet ikke ser det som en statlig oppgave å bruke midler på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 78, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 191 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 334 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 12 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

6.13 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til den utviklingen som skjer innenfor presseområdet, og er bekymret for den økonomiske utviklingen som generelt er på området, men spesielt for de pressestøttemottakende avisene. Komiteen ser derfor fram mot behandlingen av innstillingen for det utvalget som nå arbeider med pressens rammebetingelser, og vil derfor ikke gjøre endringer i årets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre helt siden den statlige pressestøtten ble innført har hatt sterke prinsipielle innvendinger mot denne form for støtte. Høyre mener at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går inn for avvikling av pressestøtten. Disse medlemmer tar opp forslag om at bevilgningen under kap. 335 settes til kr 0.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem mener at pressestøtten må bringes opp på 1997-nivå. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 48 mill. kroner mer til produksjonsstøtte.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet med 164,17 mill kroner.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Fjerning av produksjonstillegget vil trolig føre til at noen av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort, vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

Disse medlemmer finner det også betenkelig å se hvilke store aviser som "forsyner" seg av de fleste midlene innenfor denne posten.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 335 post 73, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 126 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at medieforskning og etterutdanninger er viktig i ei tid med sterk kommersialisering av medielandskapet. Dette medlem er opptatt av at Kritikerakademiet får fortsette utover forsøksperioden. Dette medlem viser til "Evaluering av kritikerakademiet", utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem viser også til rapport fra Institutt for Journalistikk som dokumenterer at media fremdeles er et mannsdominert felt,. Det er derfor viktig at etterutdanninga har som mål at flere kvinner kvalifiserer seg til sentrale stillinger i media. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner mer til anvendt mediaforskning og etterutdanning.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne denne posten med 8 mill kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Vesntreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 2 mill. kroner mer til samiske aviser.

Post 76 Ymse publikasjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser at til at flere publikasjoner har svært trange økonomiske rammer, f. eks. Blikk og Klar Tale. Publikasjonene er både en viktig del av mediamangfoldet og er spesielt viktige for sine målgrupper. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner mer til publikasjoner som får bevilgning under denne posten.

Post 77 Distribusjonstilskudd ti avisene i Finnmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 335 post 77, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr 15 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne poste med 0,2 mill. kroner.

6.14 Kap. 341 Idrettsformål

Komiteen viser til at kulturdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om idrett og fysiske aktiviteter. Komiteen er opptatt av at meldingen omfatter statens forhold til idrett og bruk av statlige virkemidler til økt fysisk aktivitet i befolkningen.