4.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 341 337 000 kroner, mot 317 593 000 kroner for 1999. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området.

Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med pris- og lønnsjustering.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering er det mulig å spare 9 pst. (31 mill. kroner) av departementets utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 71 med 8 mill. kroner.

4.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Under dette kapitlet foreslås bevilget 740 985 000 kroner, mot 545 394 000 kroner for 1999. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Økningen i bevilgningsforslaget har sammenheng med at vedtatt husleieordning for statlige bygg fra 1. januar 2000 også skal omfatte utenlandseiendommene. Økningen har ellers sammenheng med gjennomføringen av Schengen-avtalen, Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet i FN 2001-2002, samt justert kurs- og prisutvikling i de enkelte land.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime, bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått en reduksjon på 65 mill. kroner (9 pst).

4.3 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Under dette kapitlet foreslås bevilget 51 660 000 kroner, samme som i 1999. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt enkelte stipendformål.

I proposisjonen redegjøres det for planlagte aktiviteter i 2000 hvor presentasjon av norsk kultur vil bli konsentrert om Storbritannia og Tyskland samt Nord-Amerika. Russland og de baltiske stater vil bli gitt økt prioritet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan styrkes gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og profileringstiltak.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig med en sterkere vekst/kostnytte-effekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 5 mill. kroner.

4.4 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Under dette kapitlet foreslås bevilget 807 896 000 kroner, mot 583 432 000 kroner i 1999. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner, NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd, OECD, WTO m.fl. Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med at Norges innbetaling til EFTAs låne- og tilskuddsordning gjenopptas i 2000.

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettavtalen inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer en reduksjon av kap. 116 post 70 med 30 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 590 496 000 kroner.

4.5 Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

Under dette kapitlet foreslås bevilget 184 560 000 kroner, mot 177 414 000 kroner for 1999.

Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan innrapporteres som offisiell utvik-lingshjelp (ODA).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den mening at NORAD bør nedlegges siden all statlig utviklingshjelp skal bort. Det har for dette budsjettet tatt hensyn til oppsigelser o.l.

4.6 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner

Under dette kapitlet foreslås bevilget 2 147 000 000 kroner, mot 2 127 000 000 kroner for 1999. Bevilgningen dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika, Asia og Mellom-Amerika, samt regionale bevilgninger for prioriterte land og for andre land i disse regionene.

I proposisjonen pekes det på at den samlede norske bistand til Afrika i 1999 beløp seg til 3 105 mill. kroner. Dette utgjorde ca. 46 pst. av total norsk bilateral bistand. Innsatsen innen sosial utvikling samt kvinner og likestilling økte mest.

Bistanden til Afrika foreslås videreført i 2000 innenfor samme totalramme som for 1999. Det foreslås mindre reduksjoner i landrammene for Eritrea, Etiopia og Zimbabwe. Tilsvarende økning er lagt til regionbevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at landbevilgningene til Etiopia og Eritrea er redusert med 10 mill. kroner til begge land for 2000 i forhold til inneværende år. Flertallet har videre merket seg at det ikke er aktuelt å inngå nye samarbeidsavtaler med disse landene før situasjonen bedres, men forutsetter at dette ikke rammer tiltak for fred, demokrati, menneskerettigheter og godt styresett som kan støtte opp om en løsning på konflikten. Flertallet viser til at det foreslås en liten reduksjon av landbevilgningen til Zimbabwe på grunn av den politiske situasjonen, med tilbakeslag for demokrati og menneskerettigheter. Flertallet støtter disse vurderingene, og er tilfreds med at regionbevilgningene økes tilsvarende. Flertallet forutsetter at disse landene prioriteres innenfor regionbevilgningen dersom den politiske situasjonen bedres tilstrekkelig.

Flertallet viser til at det i noen tilfeller kan være politiske forhold i mottakerlandene som begrenser mulighetene til å drive effektiv bistand. På grunnlag av den politiske og militære situasjonen i blant annet Eritrea, Etiopia og Zimbabwe mener flertallet at dersom forholdene forverres kan det være grunn til å holde en åpning for alternativ bruk av landbevilgningene til disse landene, eventuelt ved å overføre midler til regionbevilgningen.

Flertallet viser til økningen på 40 mill. kroner i regionbevilgningen til Asia. Flertallet ser dette som en mulighet for Norge til å være en enda mer aktiv støttespiller for det nye regimet i Øst-Timor, samt å kunne bidra positivt for demokrati og menneskerettigheter i Indonesia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.m.

Disse medlemmer mener at utviklingshjelpen for øvrig må opphøre som en statlig tvungen ordning. Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske utvik-lingshjelpsmidler.

Disse medlemmer vil peke på at utviklingslandene har en sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonen som helhet.

Disse medlemmer vil videre særlig påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utvik-lingslandenes landbruk har ofte ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets bemerkninger i Innst. S. nr. 195 (1992-1993) s. 49-63.

Disse medlemmer mener at forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet.

Disse medlemmer vil peke på at industribedriftene i u-land ofte er gitt en beskyttet monopolstilling i eget land, slik at de ikke har hatt noen stimulans til å utvikle seg slik at de blir konkurransedyktige på verdensmarkedet.

Rike land, som for eksempel Norge, har råd til å subsidiere eksport av landbruksprodukter slik at disse blir så billige at de utkonkurrerer u-landenes egne produkter, ikke bare på eksportmarkedene, men også på hjemmemarkedet.

Disse medlemmer mener at både utviklingshjelpsmidler og store lån som har vært stilt til disse landenes disposisjon, først og fremst har gjort det mulig for autoritære og korrupte regimer å finansiere undertrykkelsen og at lite av midlene er kommet befolkningen til gode. U-hjelpsmidler har ofte resultert i prestisjeprosjekter som man ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde, eller store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å redusere post 70 med 50 mill. kroner, post 71 med 44 mill. kroner og post 72 med 119 mill. kroner.

4.7 Kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling

Under dette kapitlet foreslås bevilget 35 000 000 kroner, samme som for 1999. Det gis prioritet til tiltak innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) og har merket seg at avviklingen av særbevilgningen er utsatt ett år på grunn av at man har hatt vansker med økonomistyringsprogrammet. Komiteen understreker behovet for rapportering.

4.8 Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 50 350 000 kroner, mot 17 066 000 kroner i 1999.

Bevilgningen tar sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret.

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer en reduksjon av kap. 159 post 70 med 2 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 48 350 000 kroner.

4.9 Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner

Under dette kapitlet foreslås det en bevilgning på 922 500 000 kroner, mot 790 000 000 kroner for 1999.

Budsjettet gjenspeiler inngåtte forpliktelser overfor finansinstitusjonene. I proposisjonen redegjøres det for forhandlingene om påfylling av Det afrikanske utvik-lingsfondet (AfDF) som ble avsluttet i 1999. Det fremholdes at en fra norsk side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig helse og utdanning.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å drive bankvirksomhet.

4.10 Kap. 165 Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi)

Under dette kapitlet foreslås en bevilgning på 345 350 000 kroner, mot 335 100 000 kroner i 1999.

Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.

Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til multi-bi aktivt brukes til å støtte opp om norske hovedmål for bistanden. Multi-bi-bistand er i all hovedsak ubundet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) hvor det fremheves at multi-bi-bistand synes å egne seg godt for finansiering av tiltak for å bygge demokratiske institusjoner, styrke den lovgivende forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge nettverk for kvinner og bidra til å utvikle det sivile samfunn. Det samme er tilfelle for ODA-godkjent bistand i OSSE-området i Kaukasus og Sentral-Asia. Flertallet viser til at dette også skal omfatte Mongolia.

4.11 Kap. 166 Gjeldslettetiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 250 000 000 kroner, tilsvarende bevilgningen for 1999.

I proposisjonen redegjøres det for innholdet i Gjeldsplan mot 2000. Det vises til at målet med Gjeldsplanen er å bidra til at flest mulig av de mest gjeldstyngede land får en håndterbar gjeldssituasjon. Det understrekes at gjeldslettetiltak må sikres effekt i utviklingslandet og særlig for den fattigste del av befolkningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at G7-landene i juni ble enige om en reform av HIPC-ordningen. Denne reformen er ment å åpne for "dypere, raskere og bredere" gjeldslette, altså en mer omfattende gjeldslette for de fattigste landene, som har behov for det. Flertallet er kjent med at finansieringen av denne reformen ennå ikke er ferdig, og mener fullføringen av denne er det viktigste steget videre i arbeidet med gjeldslette. Flertallet vil understreke betydningen av at IDA-midlene i Verdensbanken holdes utenfor finansieringen av HIPC-initiativet. Flertallet vil be Regjeringen intensivere det påbegynte arbeidet verfor Verdensbanken og IMF for å gjøre HIPC-ordningen mer effektiv og fleksibel, med helhetlige løsninger for de fattigste landene.

Flertallet støtter departementets prioritering av bidrag til HIPC-finansieringen over underpost 70.10. for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde anser disse medlemmer disse land som selvstendige stater som følgelig har et selvstendig ansvar for sine lån, og at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid.

4.12 Kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 529 300 000 kroner, mot 1 474 300 000 kroner for 1999.

Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand til flyktninger og andre som rammes av nød-situasjoner som følge av krig, konflikter og naturkatastrofer. Dessuten omfatter bevilgningen tiltak i utvik-lingsland med en særlig vanskelig menneskerettighets-situasjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det betydelige behovet som er til stede for å yte rask, effektiv og kvalitativ god humanitær hjelp når krig, konflikter og naturkatastrofer rammer ulike deler av verden. Flertallet støtter målsettingen om å få til en bedre overgang mellom nødhjelpsfasen og de mer langsiktige utviklingstiltakene.

Flertallet viser til at det er betydelig behov for forsonings- og menneskerettighetstiltak etter krig og konflikter. Flertallet støtter Regjeringens arbeid med å tilrettelegge for dialog mellom partene i ulike konflikter og ser støtten til de palestinske selvstyremyndighetene som et viktig bidrag for å motvirke brudd på menneskerettighetene og skape fred, forsoning og demokrati i dette konfliktfylte området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en rapport som er utarbeidet av Center for Monitoring the Impact of Peace (CMIP) som ble sendt Kongressen i USA i mars 1999 som viser at palestinske skolebøker avslører en klassisk antisemittisk stereotypisering der jøder og israelere bl.a. blir fremstilt som "ville dyr", "ranere", "tyver" og "profetens og de troendes fiender". Barna blir dessuten oppfordret til Jihad (hellig) krig mot Israel.

Disse medlemmer vil påpeke at Norge er et av de land som er med på å finansiere det palestinske utdannelsessystemet. Til tross for at Yassir Arafat, som nå er leder for de palestinske selvstyreområdene, har skrevet under på at utdannelsessystemet skal bidra til fred mellom Israel og palestinerne, har han ikke sørget for at skolebøkene er blitt renset for hatefulle og rasistiske utsagn mot det israelske folk.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at de palestinske selvstyremyndighetene bereder grunnen for fortsatte terrorhandlinger.

4.13 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Under dette kapitlet foreslås bevilget 665 200 000 kroner, mot 433 200 000 kroner for 1999.

I budsjettproposisjonen vises det til at dette kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter OECD/DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer en reduksjon av kap. 195 post 21 med 36 mill. kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 629 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har programfestet et maksimum på 1 000 fjernkulturelle personer som kan komme til Norge pr. år.

Disse medlemmer viser til at det er kommet langt flere asylsøkere til Norge på grunn av Regjeringens og de andre partienes liberale holdning til asylinnvandrere.

4.14 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Under dette kapitlet foreslås bevilget 270 200 000 kroner, mot 109 200 000 kroner for 1999.

I budsjettproposisjonen redegjøres det for status for norsk støtte til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa. Det vises til at Nordvest-Russland og Baltikum fortsatt vil være de geografisk prioriterte områdene for samarbeidsprogrammet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Verdensbanken er i ferd med å etablere et pionérprosjekt for handel med utslippskvoter av drivhusgasser, der investorer i industrialiserte land gjennom kjøp av utslippstillatelser finansierer konkrete prosjekter for reduksjon av drivhusgasser i den tredje verden. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i Verdensbankens karbonfond og viser til at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er lagt inn 8 mill. kroner til dette, samt 6 mill. kroner i tilsagnsfullmakt for 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på betydningen av et fortsatt aktivt norsk engasjement i Russland, særlig i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser til at situasjonen i Nordvest-Russland er vanskelig, men at prosjekter finansiert gjennom samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har gitt konkrete og positive resultater på flere viktige områder. Disse medlemmer peker særlig på betydningen av miljø- og atomsamarbeidet med Russland og på tiltak for utvikling av demokratisk styreform, helse og utdanning og en bærekraftig utvikling i regionen. Disse medlemmer understreker også at bevilgningen over samarbeidsprogrammet er et viktig bidrag til å sikre et aktivt engasjement fra de nordnorske fylkers side i utviklingen av kontaktene med Nordvest-Russland og folk-til-folk-samarbeidet over landegrensene i nord.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader og forslag, samt forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer foreslår å øke post 70 med 200 mill. kroner.