Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000).
Under dette kapitlet er det foreslått
bevilget 341 337 000 kroner, mot 317 593 000 kroner for 1999. Kapitlet dekker
lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon
under 02-området.
Økningen i bevilgningsforslaget har
i hovedsak sammenheng med pris- og lønnsjustering.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor
mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering
er det mulig å spare 9 pst. (31 mill. kroner) av departementets utgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å øke post
71 med 8 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
740 985 000 kroner, mot 545 394 000 kroner for 1999. Kapitlet dekker
lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene. Økningen
i bevilgningsforslaget har sammenheng med at vedtatt husleieordning
for statlige bygg fra 1. januar 2000 også skal omfatte
utenlandseiendommene. Økningen har ellers sammenheng med
gjennomføringen av Schengen-avtalen, Norges kandidatur
til Sikkerhetsrådet i FN 2001-2002, samt justert kurs-
og prisutvikling i de enkelte land.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime,
bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne
bakgrunn har disse medlemmer foreslått en
reduksjon på 65 mill. kroner (9 pst).
Under dette kapitlet foreslås bevilget
51 660 000 kroner, samme som i 1999. Bevilgningen dekker utgifter
til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål,
informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå samt
enkelte stipendformål.
I proposisjonen redegjøres det for
planlagte aktiviteter i 2000 hvor presentasjon av norsk kultur vil
bli konsentrert om Storbritannia og Tyskland samt Nord-Amerika.
Russland og de baltiske stater vil bli gitt økt prioritet.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan styrkes
gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og profileringstiltak.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke
har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig
med en sterkere vekst/kostnytte-effekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å øke post
70 med 5 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
807 896 000 kroner, mot 583 432 000 kroner i 1999. Bevilgningen dekker
Norges pliktige bidrag til FN, herunder FNs fredsbevarende operasjoner,
NATO, Europarådet, OSSE, VEU, EFTA, Nordisk ministerråd,
OECD, WTO m.fl. Økningen i bevilgningsforslaget har i hovedsak
sammenheng med at Norges innbetaling til EFTAs låne- og
tilskuddsordning gjenopptas i 2000.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
budsjettavtalen inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
som innebærer en reduksjon av kap. 116 post 70 med 30 mill.
kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000)). Dette innebærer at
totalt bevilgningsforslag under dette kapitlet blir 590 496 000
kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
184 560 000 kroner, mot 177 414 000 kroner for 1999.
Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter
ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan
innrapporteres som offisiell utvik-lingshjelp (ODA).
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den mening at NORAD bør nedlegges siden all statlig
utviklingshjelp skal bort. Det har for dette budsjettet tatt hensyn
til oppsigelser o.l.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
2 147 000 000 kroner, mot 2 127 000 000 kroner for 1999. Bevilgningen
dekker langsiktig utviklingssamarbeid med prioriterte land i Afrika,
Asia og Mellom-Amerika, samt regionale bevilgninger for prioriterte
land og for andre land i disse regionene.
I proposisjonen pekes det på at den
samlede norske bistand til Afrika i 1999 beløp seg til
3 105 mill. kroner. Dette utgjorde ca. 46 pst. av total norsk bilateral bistand.
Innsatsen innen sosial utvikling samt kvinner og likestilling økte
mest.
Bistanden til Afrika foreslås videreført
i 2000 innenfor samme totalramme som for 1999. Det foreslås
mindre reduksjoner i landrammene for Eritrea, Etiopia og Zimbabwe.
Tilsvarende økning er lagt til regionbevilgningen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg
at landbevilgningene til Etiopia og Eritrea er redusert med 10 mill.
kroner til begge land for 2000 i forhold til inneværende år. Flertallet har
videre merket seg at det ikke er aktuelt å inngå nye
samarbeidsavtaler med disse landene før situasjonen bedres,
men forutsetter at dette ikke rammer tiltak for fred, demokrati,
menneskerettigheter og godt styresett som kan støtte opp
om en løsning på konflikten. Flertallet viser
til at det foreslås en liten reduksjon av landbevilgningen
til Zimbabwe på grunn av den politiske situasjonen, med tilbakeslag
for demokrati og menneskerettigheter. Flertallet støtter
disse vurderingene, og er tilfreds med at regionbevilgningene økes
tilsvarende. Flertallet forutsetter at disse landene
prioriteres innenfor regionbevilgningen dersom den politiske situasjonen bedres
tilstrekkelig.
Flertallet viser til at det i
noen tilfeller kan være politiske forhold i mottakerlandene
som begrenser mulighetene til å drive effektiv bistand.
På grunnlag av den politiske og militære situasjonen
i blant annet Eritrea, Etiopia og Zimbabwe mener flertallet at
dersom forholdene forverres kan det være grunn til å holde
en åpning for alternativ bruk av landbevilgningene til
disse landene, eventuelt ved å overføre midler til
regionbevilgningen.
Flertallet viser til økningen
på 40 mill. kroner i regionbevilgningen til Asia. Flertallet ser
dette som en mulighet for Norge til å være en
enda mer aktiv støttespiller for det nye regimet i Øst-Timor,
samt å kunne bidra positivt for demokrati og menneskerettigheter
i Indonesia.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale
og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens
Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.m.
Disse medlemmer mener at utviklingshjelpen for øvrig
må opphøre som en statlig tvungen ordning. Disse
medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler
av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil
peke på at dette først og fremst skyldes interne
kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst
dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert
maktelite som støtter seg til de militære, politiet
og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte,
er finansiert av blant annet norske utvik-lingshjelpsmidler.
Disse medlemmer vil peke på at
utviklingslandene har en sentralisert styringsmodell som ikke er
forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som
stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonen
som helhet.
Disse medlemmer vil videre særlig
påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har
redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som
innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført
til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til
utvik-lingslandenes landbruk har ofte ført til at tradisjonelt landbruk
er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som
ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets bemerkninger i Innst. S. nr. 195 (1992-1993)
s. 49-63.
Disse medlemmer mener at forholdene
til andre land må bygge på prinsippene om likeverd
og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene
mot utlandet.
Disse medlemmer vil peke på at
industribedriftene i u-land ofte er gitt en beskyttet monopolstilling
i eget land, slik at de ikke har hatt noen stimulans til å utvikle
seg slik at de blir konkurransedyktige på verdensmarkedet.
Rike land, som for eksempel Norge, har råd
til å subsidiere eksport av landbruksprodukter slik at
disse blir så billige at de utkonkurrerer u-landenes egne
produkter, ikke bare på eksportmarkedene, men også på hjemmemarkedet.
Disse medlemmer mener at både
utviklingshjelpsmidler og store lån som har vært
stilt til disse landenes disposisjon, først og fremst har
gjort det mulig for autoritære og korrupte regimer å finansiere
undertrykkelsen og at lite av midlene er kommet befolkningen til
gode. U-hjelpsmidler har ofte resultert i prestisjeprosjekter som
man ikke har vært i stand til å drive eller vedlikeholde,
eller store monopolprosjekter som har revet bort grunnlaget for
småbedrifter og enkeltmannsbedrifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine innledende merknader og forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å redusere post 70
med 50 mill. kroner, post 71 med 44 mill. kroner og post 72 med
119 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
35 000 000 kroner, samme som for 1999. Det gis prioritet til tiltak
innen områdene helse, utdanning og ressursforvaltning.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknadene
i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) og har merket seg at avviklingen
av særbevilgningen er utsatt ett år på grunn
av at man har hatt vansker med økonomistyringsprogrammet. Komiteen understreker
behovet for rapportering.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
50 350 000 kroner, mot 17 066 000 kroner i 1999.
Bevilgningen tar sikte på å utgjøre
en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak
i løpet av budsjettåret.
Komiteens merknader
Komiteen viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer
en reduksjon av kap. 159 post 70 med 2 mill. kroner (jf. Budsjett-innst.
S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag
under dette kapitlet blir 48 350 000 kroner.
Under dette kapitlet foreslås det en
bevilgning på 922 500 000 kroner, mot 790 000 000 kroner
for 1999.
Budsjettet gjenspeiler inngåtte forpliktelser
overfor finansinstitusjonene. I proposisjonen redegjøres
det for forhandlingene om påfylling av Det afrikanske utvik-lingsfondet
(AfDF) som ble avsluttet i 1999. Det fremholdes at en fra norsk
side vil arbeide for å styrke bankenes fattigdomsorientering
og at de prioriterer utlån til sosial sektor, særlig
helse og utdanning.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er en statlig oppgave å drive bankvirksomhet.
Under dette kapitlet foreslås en bevilgning
på 345 350 000 kroner, mot 335 100 000 kroner i 1999.
Kapitlet omfatter m.a. prosjekt- og programsamarbeid
med åtte FN-organisasjoner samt Verdensbankgruppen.
Det vises i budsjettproposisjonen til at bevilgningen til
multi-bi aktivt brukes til å støtte opp om norske hovedmål
for bistanden. Multi-bi-bistand er i all hovedsak ubundet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknadene i Budsjett-innst.
S. nr. 3 (1998-1999) hvor det fremheves at multi-bi-bistand synes å egne
seg godt for finansiering av tiltak for å bygge demokratiske
institusjoner, styrke den lovgivende forsamling, fremme menneskerettigheter, bygge
nettverk for kvinner og bidra til å utvikle det sivile
samfunn. Det samme er tilfelle for ODA-godkjent bistand i OSSE-området
i Kaukasus og Sentral-Asia. Flertallet viser til
at dette også skal omfatte Mongolia.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
250 000 000 kroner, tilsvarende bevilgningen for 1999.
I proposisjonen redegjøres det for
innholdet i Gjeldsplan mot 2000. Det vises til at målet
med Gjeldsplanen er å bidra til at flest mulig av de mest
gjeldstyngede land får en håndterbar gjeldssituasjon.
Det understrekes at gjeldslettetiltak må sikres effekt
i utviklingslandet og særlig for den fattigste del av befolkningen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at G7-landene i juni
ble enige om en reform av HIPC-ordningen. Denne reformen er ment å åpne
for "dypere, raskere og bredere" gjeldslette, altså en
mer omfattende gjeldslette for de fattigste landene, som har behov
for det. Flertallet er kjent med at finansieringen
av denne reformen ennå ikke er ferdig, og mener fullføringen
av denne er det viktigste steget videre i arbeidet med gjeldslette. Flertallet vil
understreke betydningen av at IDA-midlene i Verdensbanken holdes
utenfor finansieringen av HIPC-initiativet. Flertallet vil
be Regjeringen intensivere det påbegynte arbeidet verfor
Verdensbanken og IMF for å gjøre HIPC-ordningen
mer effektiv og fleksibel, med helhetlige løsninger for
de fattigste landene.
Flertallet støtter departementets
prioritering av bidrag til HIPC-finansieringen over underpost 70.10. for
2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde anser disse
medlemmer disse land som selvstendige stater som følgelig
har et selvstendig ansvar for sine lån, og at disse blir
disponert på en forsvarlig måte slik at de kan
tilbakebetales i rett tid.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 529 300 000 kroner, mot 1 474 300 000 kroner for 1999.
Kapitlet dekker forslag til bevilgning til humanitær bistand
til flyktninger og andre som rammes av nød-situasjoner
som følge av krig, konflikter og naturkatastrofer. Dessuten
omfatter bevilgningen tiltak i utvik-lingsland med en særlig
vanskelig menneskerettighets-situasjon.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det betydelige behovet som
er til stede for å yte rask, effektiv og kvalitativ god humanitær
hjelp når krig, konflikter og naturkatastrofer rammer ulike
deler av verden. Flertallet støtter målsettingen
om å få til en bedre overgang mellom nødhjelpsfasen
og de mer langsiktige utviklingstiltakene.
Flertallet viser til at det er
betydelig behov for forsonings- og menneskerettighetstiltak etter
krig og konflikter. Flertallet støtter Regjeringens
arbeid med å tilrettelegge for dialog mellom partene i
ulike konflikter og ser støtten til de palestinske selvstyremyndighetene
som et viktig bidrag for å motvirke brudd på menneskerettighetene
og skape fred, forsoning og demokrati i dette konfliktfylte området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til en rapport som er utarbeidet av Center for Monitoring the Impact
of Peace (CMIP) som ble sendt Kongressen i USA i mars 1999 som viser
at palestinske skolebøker avslører en klassisk
antisemittisk stereotypisering der jøder og israelere bl.a.
blir fremstilt som "ville dyr", "ranere", "tyver" og "profetens
og de troendes fiender". Barna blir dessuten oppfordret til Jihad
(hellig) krig mot Israel.
Disse medlemmer vil påpeke
at Norge er et av de land som er med på å finansiere
det palestinske utdannelsessystemet. Til tross for at Yassir Arafat, som
nå er leder for de palestinske selvstyreområdene, har
skrevet under på at utdannelsessystemet skal bidra til
fred mellom Israel og palestinerne, har han ikke sørget
for at skolebøkene er blitt renset for hatefulle og rasistiske
utsagn mot det israelske folk.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at de palestinske selvstyremyndighetene bereder grunnen for
fortsatte terrorhandlinger.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
665 200 000 kroner, mot 433 200 000 kroner for 1999.
I budsjettproposisjonen vises det til at dette
kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i
Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter
OECD/DACs regelverk godkjennes som offisiell utviklingshjelp
(ODA).
Komiteens merknader
Komiteen viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som innebærer
en reduksjon av kap. 195 post 21 med 36 mill. kroner (jf. Budsjett-innst.
S. I (1999-2000)). Dette innebærer at totalt bevilgningsforslag
under dette kapitlet blir 629 200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har programfestet et maksimum på 1
000 fjernkulturelle personer som kan komme til Norge pr. år.
Disse medlemmer viser til at
det er kommet langt flere asylsøkere til Norge på grunn
av Regjeringens og de andre partienes liberale holdning til asylinnvandrere.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
270 200 000 kroner, mot 109 200 000 kroner for 1999.
I budsjettproposisjonen redegjøres
det for status for norsk støtte til atomsikkerhetstiltak
og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa. Det
vises til at Nordvest-Russland og Baltikum fortsatt vil være
de geografisk prioriterte områdene for samarbeidsprogrammet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Verdensbanken er
i ferd med å etablere et pionérprosjekt for handel
med utslippskvoter av drivhusgasser, der investorer i industrialiserte
land gjennom kjøp av utslippstillatelser finansierer konkrete
prosjekter for reduksjon av drivhusgasser i den tredje verden. Disse
medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i Verdensbankens karbonfond
og viser til at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene er lagt inn 8 mill. kroner til dette, samt 6 mill.
kroner i tilsagnsfullmakt for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på betydningen av et fortsatt aktivt norsk engasjement
i Russland, særlig i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser
til at situasjonen i Nordvest-Russland er vanskelig, men at prosjekter
finansiert gjennom samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har
gitt konkrete og positive resultater på flere viktige områder. Disse
medlemmer peker særlig på betydningen
av miljø- og atomsamarbeidet med Russland og på tiltak
for utvikling av demokratisk styreform, helse og utdanning og en
bærekraftig utvikling i regionen. Disse medlemmer understreker
også at bevilgningen over samarbeidsprogrammet er et viktig bidrag
til å sikre et aktivt engasjement fra de nordnorske fylkers
side i utviklingen av kontaktene med Nordvest-Russland og folk-til-folk-samarbeidet
over landegrensene i nord.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine innledende merknader og forslag, samt forslag til alternativt budsjett. Disse
medlemmer foreslår å øke post
70 med 200 mill. kroner.