3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481/3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 481/3481 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte m.v.).

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) blir det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 10 786 620 000 kroner for 2000. Dette innebærer en økning i forhold til inneværende år på 7,7 pst. Inntektene er beregnet til 2 207 728 000 kroner. Dette er en økning på 15,9 pst. i forhold til inneværende år. Av departementets totale utgifter utgjør driftsutgifter ca. 90,8 pst., og investeringer utgjør ca. 3,2 pst.

3.2 Hovedinnsatsområder i 2000

Redusert kriminalitet

Det ble i 1998 registrert 446 686 lovbrudd. Dette er en økning på ca. 3,5 pst. i forhold til 1997. Vinningskriminaliteten utgjør ca. 55 pst. av kriminaliteten. Første halvår av 1999 gikk det totale antallet anmeldte lovbrudd ned med 4,1 pst. Den samme nedgang er registrert for voldskriminalitet.

Regjeringen vil i løpet av året legge fram en samlet plan for innsats mot kriminalitet blant barn og unge. Det vil legges særlig vekt på å legge til rette for sektorovergripende samarbeid. Tiltak mot kriminelle gjenger, spesielt i Oslo-regionen, vil bli prioritert. Egne prosjekter knyttet til å splitte samt hindre rekruttering til ekstremistiske ungdomsgrupper, vil bli videreført, og det vil bli vurdert alternative straffereaksjoner for unge førstegangskriminelle.

Regjeringen vil legge ytterligere vekt på forebyggende arbeid for å hindre rusmisbruk.

Det skal legges til rette for bruk av sivile vernepliktige i voldsforebyggende tjeneste gjennom såkalte "service-patruljer".

Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en desentralisert etat med tjenestemenn med god lokalkunnskap. Regjeringen har fremmet en odelstingsproposisjon om opprettelse av et politidirektorat, og en stortingsmelding om politiets organisering og ressurser vil følge i løpet av 2000. Med opprettelse av et eget budsjettkapittel for Oslo politidistrikt ønsker Regjeringen å legge til rette for en enda mer slagkraftig kriminalitetsbekjempelse i hovedstaden.

Regjeringen vil fremlegge en egen odelstingsproposisjon om vaktvirksomhet i løpet av våren 2000. Regjeringen vil også foreta en totalgjennomgang av den gjeldende strafferegistreringsloven av 1971 med sikte på å fremme en ny lov.

Stortinget har bedt Regjeringen vurdere økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere og effektivisere prosessen overfor dem som blir tatt på fersk gjerning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999). Spørsmålet knyttet til økt bruk av varetekt overfor gjengangere er under utredning.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) understreket justiskomiteen at det må tilstrebes strengere straffeutmåling for gjentatt vinningskriminalitet, og at det legges vekt på økt konsentrasjon om gjengangerne. Regjeringen deler riksadvokatens oppfatning om at strafferammene er vide nok, og at det er straffeutmålingen som må økes. De viktigste tiltak vil derfor være av administrativ art, samt å foreta en endring i straffeprosessloven slik at straffbare handlinger skal pådømmes straks de er ferdig etterforsket. Regjeringen vil også vurdere endringer i reglene som gjelder forkynning av dom og ankefrist. Det er imidlertid en foreløpig vurdering - etter samråd med riksavokaten - at reglene i straffeloven § 62 om fastsetting av felles straff for flere straffbare handlinger, gir tilstrekkelig vide rammer for domstolene når det gjelder gjengangerkriminalitet.

Det er igangsatt et arbeid for å effektivisere straffesaksbehandlingen og det er nedsatt to arbeidsgrupper som vurderer ulike tiltak. Det legges opp til rask iverksetting av tiltak, for å få ned saksbehandlingstiden. Regjeringen er særlig opptatt av at de gode resultater som er oppnådd gjennom praktisk samarbeid lokalt, må videreføres. Regjeringen forutsetter at straffesaker hvor gjerningspersonen er kjent ikke henlegges grunnet mangel på kapasitet.

Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen. Justisdepartementet samarbeider med Sosial- og helsedepartementet for å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner. Innsatsen for å bekjempe narkotikamisbruk i fengslene skal intensiveres. Det er Regjeringens målsetting at kriminalomsorgen skal iverksette straffereaksjoner straks disse er mottatt og senest innen to måneder fra mottakelse, når ikke annet er bestemt.

Det er gitt en nærmere presisering av regelverket knyttet til prøveløslatelse ved O tid, og ved manglende frammøte til soning. "Gjengangere" og domfelte som ikke møter til soning vil kunne få redusert mulighet for prøveløslatelse, permisjoner og frigang. Regjeringen mener for øvrig at større bruk av samfunnstjeneste, knyttet til mindre alvorlige kriminelle handlinger, vil bidra til å forebygge og hindre at kriminelle handlinger gjentas.

Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold. Det skal fokuseres på vold mot barn, eldre og kvinner. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Det er igangsatt et prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre i fem politidistrikter. Prosjektet skal utvides. Det vil bli utarbeidet en handlingsplan mot vold mot kvinner. Regjeringen øker også forskningsinnsatsen knyttet til forholdet mellom ungdom og vold.

Regjeringen ser det som viktig å følge opp Våpenlovutvalgets innstilling, og det arbeides med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti.

Det vurderes å fremme tiltak som kan gi et bedre strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann. Regjeringen legger stor vekt på å sikre vitneplikten i rettssaker. Et forslag som gjelder bruk av anonyme vitner er sendt på høring. Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon tidlig på nyåret 2000.

De nye reglene om utvidet adgang til inndragning av utbytte av straffbare handlinger og om nye etterforskningsmetoder er særlig aktuelle overfor deltakerne i organisert kriminalitet. I samarbeid med andre instanser vil også arbeidet mot konkursrytteri og svart arbeid bli intensivert. Regjeringen har initiert et prosjekt for å styrke samarbeidet og samordne ressursene mellom Kripos, ØKOKRIM og Oslo politikammer.

Arbeidet for å hindre at internasjonal kriminalitet får fotfeste i Norge skal styrkes, bl.a. gjennom tiltak mot illegal innvandring. Internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminalitet over landegrensene bør skje gjennom bilateralt samarbeid, norsk deltakelse i det nordiske politi- og tollsamarbeidet og samarbeidet med Europol og Interpol.

Trygghet og rettssikkerhet

Tall fra SSB viser en gjennomsnittlig oppklaringsprosent i 1998 på 28. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten.

Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden. Særlig er det viktig at saksbehandlingstiden ikke er lenger enn nødvendig når den siktede er varetektsfengslet.

I avveiingen mellom en effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvernhensyn, vil spørsmålet om hvordan, og når, man bør bruke moderne etterforskningsmetoder være et sentralt element.

Regjeringen legger opp til å styrke Datatilsynet og sikre dets faglige uavhengighet. Det er fremlagt et eget lovforslag om personopplysninger.

Åpenhet og demokrati

Regjeringen vil blant annet arbeide med en ny grunnlovsbestemmelse om den enkeltes rett til å ytre seg i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid.

På bakgrunn av Stortingets behandling av offentlighetsmeldingen, vil det bli fremmet en odelstingsproposisjon. I tillegg planlegges det å oppnevne et nytt offentlighetsutvalg. Utvalget skal foreta en revisjon av offentlighetsloven på bakgrunn av offentlighetsmeldingen.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene på bakgrunn av de forslag som fremkom i Danielsen-utvalgets innstilling. Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkningspolitiets arkiver og registre trer i kraft 1. januar 2000.

Våren 1999 la Domstolkommisjonen og utvalget som har vurdert den framtidige organiseringen av by- og herredsrettene (Strukturutvalget), frem sine innstillinger. Innstillingene er på høring og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 2000.

Human asyl- og flyktningpolitikk

Regjeringen vil følge opp den oppmyking av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert. Regjeringen vil være raus med å gi beskyttelse til dem som har behov for det, men vil føre en streng og konsekvent politikk overfor dem som forsøker å få opphold på falske premisser. Regjeringen ønsker også en oppmykning av dagens regler for arbeidsinnvandring, og vil komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

Ved lov av 30. april 1999 er det bl.a. vedtatt å opprette en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Det skal vurderes om man i utlendingsforvaltningen besitter den nødvendige barnefaglige ekspertise, eller om det på dette området skal bringes ny kompetanse inn i saksbehandlingen. Ansvaret for avhør av asylsøkere vil i løpet av 2000 bli overført fra politiet til Utlendingsdirektoratet.

Organisasjons- og strukturendringer i justissektoren

Regjeringen har ansett det som nødvendig å vurdere om Justisdepartementets oppgavehåndtering kan forenkles, effektiviseres og moderniseres. I dette arbeidet er det også blitt vurdert om oppgaver som i dag tilligger Justisdepartementet, kan eller bør overføres til andre deler av forvaltningen. Hovedretningen på utviklingstiltakene innebærer økt delegering.

Det redegjøres i proposisjonen kort for utviklingstiltak og utredninger som kan få konsekvenser for den framtidige struktur- og oppgaveløsning i justissektoren.

Justis- og politidepartementets miljøtiltak

De viktigste miljøtiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten vil være videreføring av arbeidet med trusselvurderinger i politidistriktene, samarbeid med Statens naturoppsyn vedrørende kontrollvirksomhet og gjennomføring av kurs for oppsynspersonell.

År 2000 totalprosjekt

Kartlegging av år 2000-problemene i justissektoren er ferdigstilt. Arbeidet med å rette opp, eventuelt skifte ut system vil være ferdig innen nødvendig tid før 2000. Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi, redningstjeneste og sivilforsvar har ferdigstilt og oppdatert egne beredskapsplaner slik at de skal være klare til å takle en eventuell krise på best mulig måte.

3.3 Komiteens merknader

Generelt

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, mener kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen.

Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

Komiteen mener styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Komiteen vil understreke at familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende. Komiteen viser til at mange barn lider under omsorgssvikt. Tiltak må settes inn så tidlig som mulig overfor familier, barn og ungdom i risikosonen. Dette må gjøres i et samspill mellom familien, barnehage/skole, barnevern, sosial- og helseetat, frivillige organisasjoner og politi.

Straffesakskjeden - Organisering og resultatstyring

Komiteen understreker behovet for å måle de politiske ønsker og forventninger som presenteres i de årlige budsjettinnstillinger fra justiskomiteen opp mot de faktiske resultater som oppnås i ulike ledd av straffesakskjeden. Dette er viktig både for å avdekke nye flaskehalser som gir grunnlag for nødvendige politiske initiativ, og for å kunne plassere ansvar for evt. manglende oppfølging av politiske retningslinjer.

Hele justissektoren er inne i en omorganiseringsfase for å modernisere arbeidsmetoder, gjøre ansvarsforhold tydeligere og oppnå bedre resultater av kriminalitetsbekjempelsen for innbyggerne. Det å korte ned på tidsbruken i de ulike ledd som behandler en straffesak er et viktig virkemiddel for å øke folks trygghetsfølelse, samt bedre forholdene for tiltalte gjennom reduksjon av varetektsdøgn og mye tettere sammenheng i tid mellom lovbrudd og reaksjon.

Den allmennpreventive effekten av straff avhenger av såvel oppdagelsesrisiko som rask reaksjon og straffenivå. Justiskomiteen har gjentatte ganger understreket at straffenivået generelt er for lavt i voldssaker og ved gjengangerkriminalitet. Like viktig som å justere straffenivået opp, er det imidlertid å sikre økt oppdagelsesrisiko og iverksette langt raskere reaksjon enn det som er praksis i dag. Dette krever at det utarbeides statistikk over oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saksmengde og tidsbruk fram til påtaleavgjørelse fra det enkelte politidistrikt. Komiteen ber om at det for hvert politidistrikt gis en kvalitativ vurdering av flaskehalsene i forbindelse med straffesakskjeden i det årlige statsbudsjettet fra Justisdepartementet. Dette vil fungere som et viktig beslutningsunderlag og grunnlag for resultatkontroll.

Det er et ledelsesansvar å sikre at ingen sak ligger unødig lenge, samtidig er det et ansvar for Justisdepartementets øverste ledelse å påse at flaskehalsene avhjelpes med nødvendige ressurser slik at målene kan oppnås. Ved noen distrikter er politijuristene flaskehalsen, andre steder er det mangel på kontorpersonell eller for liten kapasitet hos statsadvokatene. Å få avdekket og avhjulpet dette, er helt sentralt for å kunne nyttiggjøre seg de nye lover og metoder som er vedtatt for å styrke politiet i kampen mot alvorlig og komplisert kriminalitet.

Det er et mål at ingen sak bør vente mer enn 3 måneder for domstolene, enten det dreier seg om ventetiden ved byretten eller lagmannsretten. Dette krever en tydelig domstolsledelse, effektive berammingsrutiner og tett oppfølging av forsvarsadvokater for å få dem til å stille i det tidsrom domstolene fastsetter. Komiteen mener dette er en viktig måte å få redusert antall varetektsdøgn på i Norge. For ungdomskriminelle og gjengangere bør hurtigere domstolsløsninger søkes tatt i bruk, noe en reservert rettssal ved Oslo byrett er et positivt eksempel på.

Komiteen er for øvrig kjent med at innstillingen fra Europarådets Torturkomité om varetekt vil foreligge våren 2000. Komiteen ber om at en vurdering av bruken av varetekt i sin helhet kommer til politisk behandling i Stortinget i en egen sak så raskt som mulig etter at rapporten er fremlagt.

Videre må tiden fra anmeldelse inngis til påtalemyndigheten oversender saken til domstolene, kortes betydelig ned. I dag tar dette i snitt 200 dager for oppklarte saker. Komiteen er kjent med at Riksadvokaten har igangsatt et arbeid for å effektivisere tidsbruken i etterforsknings- og påtalefasen og ser svært positivt på dette initiativet. For å hindre dødtid i etterforsknings- og påtalefasen må det tilstrebes at

• – etterforskning iverksettes umiddelbart

• – etterforskningen utføres sammenhengende til den er ferdig

• – ulike etterforskningsskritt utføres parallelt

• – påtaleavgjørelsen treffes straks saken er ferdig etterforsket.

Komiteen understreker betydningen av god organisering, og av at juristen og etterforskeren samarbeider tett i saker av et visst omfang. Komiteen er kjent med at det er store variasjoner fra politidistrikt til politidistrikt, og at forbedringspotensialet er betydelig. Det kan ikke utelukkes at praksis og tradisjon i politi og påtalemyndighet er en medvirkende årsak til det lange tidsforløp.

Komiteen er kjent med at noen politidistrikter har svært lang saksbehandlingstid, men at dette også skyldes for lav bemanningsfaktor og et svært høyt antall saker. Klargjøring av alle disse fakta må medvirke til at slike distrikter tilføres de nødvendige resurser for å kunne være sammenlignbare med andre.

Komiteen er kjent med at det ofte tar unødig tid fra domsavsigelse til dommen forkynnes for tiltalte, og imøteser en lovendring som fastslår at forkynnelsen skjer på et på forhånd fastsatt tidspunkt, f.eks. domsavsigelsestidspunktet, enten tiltalte har møtt opp eller ei. Andre aktuelle regelendringer kan for eksempel være plikt til å møte hos politiet etter innkalling.

Videre må det påsees at det gis en fullbyrdelsesordre straks dommen er rettskraftig. Justiskomiteens klare påpekning i innstillingen til St.meld. nr. 27 (1998-1999) om Kriminalomsorgen om at soning skal begynne umiddelbart etter rettskraftig dom, er ikke tilstrekkelig fulgt opp. Den maksimumstid på 2 måneder som Stortinget ga anvisning på, kan ikke tolkes som at 2 måneder ventetid er akseptabelt i de fleste saker. Det forventes at alle ledd i straffesakskjeden bidrar vesentlig for å redusere denne ventetiden, og det bør i neste statsbudsjett fremlegges statistikk både over tidsbruken

• a) fra domfellelsen til kriminalomsorgen får saken til behandling, og

• b) ventetid i kriminalomsorgen før soning iverksettes.

Komiteen understreker innbyggernes behov for effektivitet i all offentlig myndighetsutøvelse. Det må plasseres et ansvar for tidsbruken i ulike offentlige etater, og ansvarlig statsråd må påse at noen tar ansvar der køer hoper seg opp, enten relevante virkemidler vil være regelendringer, økonomiske midler eller bedre ledet og organisert arbeid.

Komiteens besøk i New York var nyttig som påminnelse om at rask reaksjon er like viktig som en tilstrekkelig streng reaksjon. Det å plassere ansvar, måle resultater og innhente kunnskap om hvorfor fastsatte mål ikke nås, er viktige virkemidler i arbeidet med politisk styring og tilrettelegging av justissektoren. Dette innebærer en utfordring til alle ledd i justissektoren om å samspille bedre om så vel lovendringer som organisering og utnyttelse av de muligheter som ligger i eksisterende lovverk.

Reaksjoner overfor unge lovbrytere - forebyggende tverrfaglig samarbeid

Komiteen viser til vedtak i Stortinget om å be Regjeringen legge frem en handlingsplan som gjennomgår både tiltak og reaksjoner overfor unge lovbrytere, og forutsetter at denne forelegges Stortinget for behandling.

I mange tilfeller vil reaksjoner være nødvendige lenge før lovbryteren når den kriminelle lavalder og kommer inn under politiets ansvar. Et vesentlig hinder i dag for å stoppe uønsket adferd i tide, er mangelen på samarbeid mellom ulike faggrupper som lærere, rådgivere, helsesøster, sykehus, barnevern, støttekontakter, foreldre, fritidsledere, sosialkontor, politiet osv.

Komiteen viser til at det kan være et problem at adekvate reaksjoner ikke har blitt iverksatt tidlig nok under dekke av at taushetsplikten hindrer dette. Komiteen understreker at taushetsplikt aldri må være et hinder for å gi et barn relevant hjelp. Det kan synes som om ulike faggrupper noen ganger velger å dekke seg bak taushetspliktsbestemmelsene, fremfor å virkelig prioritere og gjøre noe som er til hjelp for den enkelte. Erfaringer viser at samarbeid som går helt utmerket i enkelte kommuner, avvises av andre med begrunnelse i taushetsplikten. Dette er ofte svært personavhengig, og ikke sjelden er tolking av taushetspliktbestemmelsene tilfeldig fra person til person. Manglende kunnskap og informasjon om nødvendigheten og lovligheten av samarbeid er kanskje et like viktig hinder for fruktbart samarbeid som selve innholdet i lovverket. Komiteen peker på betydningen av at gode eksempler på konkret samarbeid mellom ulike etater distribueres til alt relevant offentlig personell.

Hvis det skulle vise seg nødvendig, ber komiteen departementet vurdere om andre faggrupper skal gis en lovmessig plikt til samarbeid, slik politiet er pålagt gjennom politiloven.

Komiteen understreker at kunnskaper om narkotika, samt å kunne identifisere påvirkning hos enkeltindivider er viktig. Dette er ofte en forutsetning for å kunne reagere på et tidlig tidspunkt overfor ungdom som senere kan havne i en kriminell karriere. Det å sende lærere, foreldre, skolerådgivere, helsesøstre og andre faggrupper på kurs, er sentralt for å kunne oppdage problemer tidlig. Komiteen er positiv til det arbeid som gjøres i regi av Norsk Narkotikapolitiforening på dette området, og forutsetter at departementet fortsetter å gi støtte til foreningen slik at den kan fortsette sitt viktige arbeid. Dette er ikke minst viktig fordi det har en så klar kriminalitetsforebyggende effekt, og fordi det er betydelig mangel på kompetanse hos alle de faggrupper som jobber med forebygging på dette området.

Bekjempelse av vold m.v.

Komiteen understreker at justissektorens hovedansvar er å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.

Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er enig i at kampen mot vold fortsatt må være et av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken. Det må settes fokus på all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Seksualisert vold og overgrep mot barn er særlig alvorlig og må få en sentral plass i dette arbeidet.

Komiteen peker på at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen viser til at den i fjorårets budsjettinnstilling ba Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn. Komiteen viser til at Regjeringen har fremlagt en handlingsplan om vold mot kvinner, og ber om at Stortinget blir orientert om oppfølgingen av handlingsplanen i egnet form, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til prøveprosjektet "Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre", som har gått over tre år. Komiteen er kjent med at det er bestemt at prosjektet skal videreføres i ytterligere ett år i de byene de er etablert. Komiteen vil peke på at det ser ut til at rapporten for de tre første årene dokumenterer at det er svært stort behov for slik hjelp og veiledning som disse kontorene gir til kriminalitetsofre. Komiteen vil be om en evaluering av ordningen og planer om hvordan den kan videreføres og utvides på permanent basis, senest ved framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett, slik at kontinuiteten i dette arbeidet sikres.

Barns rettssikkerhet

Komiteen viser til at ulike bestemmelser i straffeloven kan benyttes ved tilfeller av barnemishandling. Komiteen har tidligere ved flere anledninger påpekt at straffeutmålingsnivået i voldssaker bør skjerpes, og vil understreke at dette også må gjelde i saker om barnemishandling. Komiteen ber departementet vurdere om det er behov for endringer for å sikre en tilstrekkelig streng straffereaksjon.

Antall tvangsekteskap og barnebortføringer i Norge synliggjør, sammen med uheldige barnevernssaker og kritikken mot tilsynet ved enkelte barnevernsinstitusjoner, behovet for å styrke barns rettigheter. Dette gjelder både kravet om relevant beskyttelse og hjelp fra myndighetene mot overgrep, bortføring og tvang, samt rett til større innflytelse og barns rett til å bli hørt og tatt hensyn til overfor barnevern, fylkesnemnder og domstolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser i denne forbindelse til behandlingen av menneskerettighetsloven og at et flertall av Arbeiderpartiet og Høyre der ville ha inkorporert barnekonvensjonen og likestillingskonvensjonen i norsk lov.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknadene i Innst. O. nr. 51 (1998-1999). Det innebærer ingen nedprioritering av særkonvensjonene når man i første omgang valgte å konsentrere loven om hovedkonvensjonene innenfor menneskerettsområdet.

Disse medlemmer mener at barnekonvensjonen kommer i en særstilling, men ønsket ved Stortingets behandling av menneskerettsloven å avvente Regjeringens konklusjon for innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk rett.

Ulike saker som ønskes fremmet

Komiteen viser til tidligere uttalelser fra komiteen om behovet for varsomhet i bruken av bestemmelsen om uaktsomt drap i trafikken. Eksempler fra domstolene tyder på at lovverket tolkes for strengt i forhold til lovgivers intensjon, og departementet bes derfor komme tilbake til Stortinget med et forslag til justering av regelverket for å ivareta de understrekninger og presiseringer Stortinget har foretatt i tilknytning til denne bestemmelsen, senest ved interpellasjonsdebatt 31. mai 1999.

Komiteen er kjent med at departementet nå gjennomgår rettspraksis i forhold til straffeloven § 239, og ber departementets vurderinger om dette forhold blir forelagt Stortinget så snart som mulig.

Komiteen imøteser fremleggelse av egen sak om anonyme vitner og økt beskyttelse av polititjenestemenn, etter at høringsrunden er avsluttet 1. desember 1999. Komiteen viser til utviklingen innen organisert kriminalitet i Norge, og bruken av trusler mot ulike tjenestemenn både på lavere og høyere nivå er en uakseptabel utvikling som krever høy beredskap og kontant reaksjon både fra ledelsen i politiet, og fra politiske myndigheter. Det er viktig at Norge lærer av erfaringer i andre land, og er villig til å ta i bruk de lovvirkemidler som utviklingen gjør nødvendig.

Komiteen ber Regjeringen foreta en vurdering av dagens lovverk når det gjelder strafferettslig frifinnelse og ileggelse av erstatningsansvar i samme sak.

Kriminalitetsutviklingen - Internasjonale forhold

Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander. Komiteen understreker at innsatsen mot disse gruppene krever økt prioritering og vilje til å ta i bruk nye metoder for politiets arbeid, jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om etterforskningsmetoder, slik at ikke myndighetene akterutseiles i forhold til stadig mer profesjonelle og kyniske kriminelle aktører.

Komiteen merker seg at det ikke lenger er snakk om bare internasjonal narkotikakriminalitet som hovedproblem, men om generell, organisert, internasjonal kriminalitet. Organisert kriminalitet er særlig konsentrert om lovbrudd i forbindelse med våpenhandel, narkotika, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit-/sigarettsmugling, prostitusjon, korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning, ran og økonomiske forbrytelser. Narkotikaorganisasjonene engasjerer seg i dag innenfor disse forskjellige former for kriminalitet, og penger fra virksomheten investeres i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet.

Komiteen understreker at det er en alvorlig fare hvis den organiserte kriminaliteten får innpass i ulike legale forretningsforetak.

Komiteen viser til at profesjonelle kriminelle i større grad benytter seg av vold/trusler for å oppnå profitt, og at grove forbrytelser som narkotika, ran med gisseltaking, trusler om vold og våpenbruk er blitt mer vanlige.

Komiteen understreker at formalisert norsk tilknytning til Europol er viktig både for å bevare den nordiske enheten for politisamarbeid, og for å kunne dra nytte av Europols analysekapasitet og informasjon. Komiteen støtter Europols og Interpols arbeid med å bekjempe terrorisme, illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig organisert, internasjonal kriminalitet.

Komiteen støtter også målet om at Europol skal kunne øke sin aktivitet ved bl.a. å gis adgang til å oppfordre politiet i medlemslandene til å iverksette etterforskning i særlige tilfeller av grov kriminalitet.

Komiteen viser til at samarbeid med Europol for tredjeland forutsetter at tredjelandet gir en sentral nasjonal politimyndighet kompetanse til å fungere som kontaktpunkt og ivareta det løpende arbeid i bekjempelsen av kriminalitet. Komiteen er enig i at dette bør være den samme politimyndighet som ivaretar kontakten med Interpol og Schengen-politisamarbeidet, slik at overlapping og dobbeltkjøring unngås og det oppnås en effektiv ressursutnyttelse. Dette er ikke minst et råd Norge er gitt fra Europol og Interpol selv. I Norge vil Kripos peke seg ut til å være en slik naturlig kontaktenhet.

Merknader fra de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringens budsjettforslag og avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer en videre satsning på justissektoren for å oppnå en raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden. Straffesakskjeden skal styrkes gjennom økt kapasitet i politi- og lensmannsetaten, tilrettelegging for raskere saksavvikling i domstolene og styrking av soningens innhold for å kunne redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over en situasjon der politiets variable driftsbudsjetter ifølge opplysninger fra departementet er sterkt presset. Det er disse midlene som skal brukes til operativt politiarbeid når alvorlige forbrytelser finner sted, og det er disse midlene som representerer servicenivået det er mulig å gi befolkningen og enkeltindivider som har vært utsatt for kriminelle handlinger. Politiets variable driftsbudsjetter må økes, kombinert med bedre organisering og oppfølging av politiets arbeid og resultater. Det må settes et sterkere fokus på ledelse av politiarbeidet, og dette, sammen med behovet for oppfølging av de mange nye lovene som er vedtatt for å sikre bedre kriminalitetsbekjempelse, tilsier at etterutdanningen for ledere ved Politihøgskolen styrkes.

Disse medlemmer er også bekymret over problemet med mangel på lukkede fengselsplasser, samt manglende driftsmidler til å iverksette de individuelle soningsplaner og påvirkningsprogrammer som skal finne sted i henhold til kriminalomsorgsinnstillingen. Det er et klart behov for så vel flere fengselsansatte, som nybygging av lukkede institusjoner og oppgradering av eksisterende fengsler. Også ettervernet må styrkes, både det som utføres i regi av kriminalomsorgen og det viktige arbeidet som utføres av fangers pårørende og private organisasjoner. Dette betyr at budsjettet til kriminalomsorg må økes, og at den samlede ressursinnsats på hele justissektoren må prioriteres opp på bekostning av andre sektorer og departementer, jf. Høyres og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er en uttrykt politisk vilje i samtlige partier til å redusere saksbehandlingstiden i strafferettskjeden. Samtidig konstaterer disse medlemmer at honnørordene ikke følges opp med nødvendige budsjettmidler verken fra flertallspartiene i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) eller fra Høyre. Dersom det skal være mulig å korte ned tiden fra anmeldelse til påtalemyndighetene oversender saken til domstolene, korte ned tiden fra domstolene mottar saken og til den er ferdigbehandlet og gjort rettskraftig, sørge for at en dom kan sones umiddelbart etter at den er gjort rettskraftig, samt å tette flaskehalser som f.eks. mangel på politijurister, kontorpersonell eller sprengt kapasitet hos statsadvokatene, trengs det er kraftig økonomisk løft både for politiet og domstolene, samtidig som kriminalomsorgen må styrkes. Fremskrittspartiet foreslo derfor en økning på disse sektorene på til sammen 435 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer konstaterer at Høyres forslag til styrking av strafferettskjeden lå 300 mill. kroner lavere enn Fremskrittspartiets forslag. Med bakgrunn i disse tallene kan det konstateres at kun Fremskrittspartiet har ønsket å satse på justissektoren.

Disse medlemmer vil videre hevde det for å bekjempe kriminaliteten effektivt også er nødvendig med helt andre straffereaksjoner enn dagens. Det er nødvendig med en kraftig økning av minimumsstraffene, sterk reduksjon av bruken av betingede straffer og samfunnstjeneste, slutt på ordningen med prøveløslatelse, fjerning av "kvantumsrabattordningen" og et system som effektivt øker straffeutmålingen for gjengangerkriminelle. Disse medlemmer beklager sterkt at det ikke er flertall på Stortinget for noen av disse helt nødvendige virkemidlene.

Disse medlemmer viser til de viktigste forslagene som Fremskrittspartiet la frem i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) som ville ha bidratt vesentlig til å styrke kampen mot kriminalitet:

Kap. 405: Lagmannsrettene økes med 5 mill. kroner.

Kap. 410: Herreds og byrettene økes med 50 mill. kroner.

Kap. 430: Kriminalomsorg økes med 85 mill. kroner.

Kap. 432: Kriminalomsorgens Utdanningssenter økes med 20 mill. kroner.

Kap. 440: Politi-og lensmannsetaten økes med 230 mill. kroner.

Kap. 441: Oslo Politidistrikt økes med 40 mill. kroner.

Kap. 442: Politihøgskolen økes med 5 mill. kroner.

Innenfor den uansvarlige lave rammen som stortingsflertallet allerede har vedtatt, foreslår disse medlemmer en økning av bevilgningene til styrking av strafferettskjeden med til sammen 183,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000), fremmet forslag til en ramme for justissektoren som gir grunnlag for følgende fordeling:

• – Kap. 400 Justisdepartementet post 01 Driftsutgifter reduseres med 15 mill. kroner, post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner til Norsk Narkotikapolitiforening.

• – Kap. 410 Herreds- og byrettene post 30 (ny) bevilges med 10 mill. kroner til Tromsø Tinghus, oppstart.

• – Kap. 430 Kriminalomsorg post 01 Driftsutgifter økes med 21 mill. kroner hvorav 16 mill. kroner til drift og 5 mill. kroner øremerkes ettervern, post 30 (ny) bevilges med 3 mill. kroner til Tromsø Kretsfengsel, post 32 (ny) bevilges med 4,7 mill. kroner til oppstart Trondheim Kretsfengsel ressursavdeling, og post 70 Tilskudd økes med 1,2 mill. kroner til tilskudd til Foreningen for Fangers Pårørende.

• – Kap. 432 KRUS post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner til oppstart av en klasse til ved KRUS.

• – Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 100 mill. kroner.

• – Kap. 442 Politihøgskolen post 01 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner til etterutdanning.

• – Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

• – Kap. 449 Statens innkrevingssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

• – Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

• – Kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1 mill. kroner til stønad til student-rettshjelpstiltak.

• – Kap. 471 Statens erstatningsansvar post 71 Erstatningsansvar reduseres med 4 mill. kroner som følge av nedjustert anslag fra departementet.

• – Kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 22,9 mill. kroner for å avslutte bobehandling i Jahre-saken.

• – Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Gebyr reduseres med 12 mill. kroner på bakgrunn av at Høyre går imot økt våpengebyr.