For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag i St.prp. nr.
1 (1999-2000).
For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt
over vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d.,
og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 44 003 000 | 44 899 000 (+896 000) |
| Sum | 44 003
000 | 44 899
000 (+896 000) |
Komiteen har merket
seg at Høyesterett har fått frigjort tid til å behandle
flere sivile saker som følge av toinstansreformen. Komiteen har
videre merket seg at sakene ser ut til å øke noe
i kompleksitet, blant annet som følge av mer bruk av internasjonale
rettskilder.
Komiteen er tilfreds med at Høyesterett
blir styrket med en utrederstilling.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 230 921 000 | 241 420 000 (+10 499 000) |
70 | Tilskudd | 1 411 000 | 200 000 (-1
211 000) |
71 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 8 741 000 | 8 986 000 (+245 000) |
| Sum | 241 073
000 | 250 606
000 (+9 533 000) |
Komiteen har merka
seg at hovudinnsatsen for år 2000 er det grunnleggjande
arbeid for å redusere kriminalitet, sikre rettstryggleik
for den einskilde, eit ope og demokratisk samfunn og ein human asyl-
og flyktningepolitikk. Komiteen har merka seg at
departementet sine hovudutfordringar er å konkretisere
og sette mål for at justissektoren kan realisere desse
overordna områda for 2000, og tildele ressursar, utarbeide resultatkrav
og føre kontroll med at den overordna målsettinga
vert realisert.
Komiteen ser behov for snarest å gjennomføre revisjon
av lov om offentleg innsyn i forvaltninga med bakgrunn i Stortinget
si handsaming av St.meld. nr. 32 (1997-1998) Om offentlighetsprinsippet
i forvaltningen.
Komiteen har ingen merknad til
at det vert vurdert å opprette eit verjemålsutval
i 2000 for eventuelt å fremje forslag til revisjon av lovene
for umyndiggjering og om verjemål.
Komiteen viser til det meget
viktige forebyggende arbeidet som Norsk Narkotikapolitiforening
utfører når det gjelder å oppdatere foreldre,
skoler og politiansatte på hvordan identifisere begynnende
rusmisbruk blant ungdom. Det er et enormt udekket behov for nettopp
slik informasjon ute blant de faggrupper og pårørende
som skal drive forebygging, og det er derfor helt avgjørende
at foreningen gis midler til å kunne fortsette sitt viktige
arbeid. Å oppdage begynnende rusmisbruk blant ungdom i
en startfase er helt avgjørende for å kunne forebygge
en senere kriminell karriere, og ligger klart under de tiltak som
justissektoren må medvirke til å utvikle videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
notert seg at bemanningen i departementet utgjør 420 årsverk.
Opprettelsen av en egen utlendingsnemnd fører til at utlendingsavdelingen
i departementet vil bestå av 24 årsverk. Utgiftene
til 46,5 stillinger overføres Utlendingsnemnda.
Disse medlemmer mener Kosovo-konflikten ikke
er et godt argument for å øke utgiftssiden ytterligere.
Departementet bør kostnadseffektiviseres, spesielt med
henblikk på utgifter til kommisjoner, råd og utvalg
av ymse slag.
Disse medlemmer vil foreslå en
reduksjon på driftsutgiftene på kap. 400 post
01 på 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil
videre omprioritere disse midlene til bl.a. samfunnsnyttige norske
organisasjoner som Norsk Narkotikapolitiforening, og foreslår å øke
kap. 400 post 70 Tilskudd med 1 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmerfra
Høyre viser til en betydelig vekst i administrasjonsutgiftene
i departementet, og Høyre ønsket grunnet en stram
budsjettsituasjon primært å redusere denne veksten
noe, for i stedet å kunne dreie noen flere midler over
mot operativt politiarbeid via politiets variable driftsbudsjett.
Videre har departementet overført utlendingssaker til en
egen nemnd uten å redusere egne driftsutgifter tilsvarende. Disse
medlemmer viser til at kap. 400 post 01 på denne
bakgrunn ble foreslått redusert med 15 mill. kroner i Høyres
alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse
medlemmer viser videre til at post 70 Tilskudd ble foreslått økt
med 1 mill. kroner til støtte til Norsk Narkotikapolitiforening.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 122 477 000 | 131 722 000 (+9 245 000) |
| Sum | 122 477
000 | 131 722
000 (+9 245 000) |
Komiteen er tilfreds
med at det i budsjettforslaget er satt av midler til å dekke
en betydelig lønnsøkning for dommere i første
og annen instans. Lønnsøkningen skal bidra til
redusert saksbehandlingstid gjennom bedre rekruttering til dommerstillingene.
Komiteen viser til at antall
sivile saker har holdt seg på samme nivå siden
1991, men at antall straffesaker fremmet for lagmannsretten har økt
merkbart.
Komiteen har merket seg at saksavviklingstiden har
gått noe ned for sivile saker, men dessverre har den økt
i meddomsrett- og jurysaker. Variasjonene er store lagmannsrettene
imellom.
Komiteen vil fremheve at domstolenes
tilbud til publikum skal være det samme over hele landet.
Komiteen er enig i at domstolene
aktivt bør bidra til å formidle kunnskap om generelle
spørsmål vedrørende sin virksomhet, og
viser til at flere domstoler har utarbeidet strategier for informasjonsformidling
til publikum og pressekontakt. Det er prisverdig at flere domstoler
har etablert hjemmeside på Internett. Komiteen vil
peke på at Stortinget i 1999 har vedtatt flere lovendringer
vedrørende offentlighet i rettspleien. De nye reglene bidrar
til å avklare spørsmål knyttet til domstolenes
informasjonsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsket å styrke
budsjettet for lagmannsrettene for 2000 slik at raskere behandling
av ankesaker kan bli en realitet av hensyn til partene som allerede
har hatt saken sin igjennom en instans.
Disse medlemmer mener det er
viktig å nå målene for lavere saksbehandlingstid
i rettsvesenet. Den gjennomsnittlige saksavviklingstid er fortsatt langt
over de mål som er fastsatt.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om en økning på post 01 på kap.
405 Lagmannsrettene med 3 mill. kroner innenfor de gitte bevilgningsrammer,
og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo
en økning på 5 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 742 852 000 | 768 668 000 (+25 816 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 79 884 000 | 82 721 000 (+2 837 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 25 590 000 | 28 508 000 (+2 918 000) |
| Sum | 848 326
000 | 879 897
000 (+31 571 000) |
I tillegg til den dømmende virksomhet
viser komiteen til at tinglysing, skifte, konkurssaker,
innkreving av dokumentavgift og borgerlig vigsel er tillagt herreds-
og byrettene.
Komiteen har registrert at til
tross for at det kom inn færre sivile saker i 1998 enn året
før, ble ikke beholdningen av avsluttede saker redusert.
Det tyder på at både straffesaker og sivile saker
har blitt mer omfattende og komplekse enn tidligere. Det er stor variasjon
domstolene imellom fremdeles. Særlig enkelte av de største
domstolene er ikke innenfor målene for gjennomsnittlig
saksavviklingstid.
Komiteen mener det er viktig
at dommere, dommerfullmektiger og funksjonærer har nødvendig
kompetanse, og er enig i nødvendigheten av å styrke
begynneropplæringen for nyutnevnte dommere.
Komiteen synes det er viktig
at publikum skal vite hvor de skal henvende seg i ulike saker og
at publikum får opplysninger om saksbehandlingstid, åpningstid
og annen generell informasjon. Dette er avgjørende for hvilket
inntrykk som dannes av domstolene. Serviceerklæringer overfor
domstolens brukere er et skritt i riktig retning.
Komiteen understreker nødvendigheten
av å ha gode og funksjonelle domstolslokaler. Moss byrett
er planlagt stilt ferdig i 2001. En løsning på Oslo
byretts manglende rettssalskapasitet må prioriteres, og
det må samtidig arbeides med nye lokaler for Borgarting
lagmannsrett. Det samme gjelder Bergen, hvor lokalforholdene for
domstolene må bedres ved å rehabilitere tinghuset
i Bergen, og skaffe nye lokaler for Gulating lagmannsrett.
Komiteen er kjent med at planer
for bygging av tinghus i Tromsø i lengre tid har hatt høy
prioritet pga. dårlige kontorforhold og mangel på rettssaler
og nødvendige rom for jury, domskonferanser, advokater, publikum,
presse m.v. Lagmannsretten i Tromsø er den eneste lagmannsretten
i landet uten tilhold i særskilt tinghus. Dette gir svært
vanskelige arbeidsforhold, og kan være medvirkende til
at Hålogaland lagmannsrett har betydelige rekrutteringsproblemer.
Lokalsituasjonen skaper også problemer for saksavviklingen,
og det rettssøkende publikum ved de berørte domstolene.
Komiteen er kjent med at byggeprosjektet
har en godkjent kostnadsramme (inkludert tomt) på 139,5 mill.
kroner, og foreslår 4 mill. kroner til startbevilgning
til tinghuset i Tromsø på kap. 410 ny post 30 Nybygg,
Tromsø Tinghus.
Komiteen understreker viktigheten
av kontinuitet i prosjektet. Komiteen er kjent med
at et nytt tinghus også vil medføre årlige
merutgifter til leie og drift lik minst 9 mill. kroner, samt engangsutgift
på inventar og utstyr på 17,5 mill. kroner. Komiteen forutsetter
at disse merutgifter kompenseres fullt ut ved senere budsjettfremleggelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre foreslo en startbevilgning på 10
mill. kroner til Tromsø Tinghus i sitt alternative budsjettforslag
for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at antall innkomne meddomsrettssaker har økt
og at beholdningen av ikke avsluttede saker har steget de siste
fire årene, noe som fører til kødannelser
for å få avgjort saker.
En bedre kontinuitet i domstolenes dømmende virksomhet
må til, og dermed må man i større grad sette
domstolene i stand til en rask behandling av lovbrudd.
Disse medlemmer henviser, som
et ledd i dette, til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) som hadde en økning
på 40 mill. kroner for 2000 på kap. 410. Innenfor
den bevilgede budsjettramme fremmer disse medlemmer forslag
om at kap. 410 Herreds- og byrettene, post 01 økes med
6 mill. kroner.
Post | Formål | Rød
bok | St.prp.
nr. 1 |
1 | Rettsgebyr | 947 654 000 | 662 454 000 (-285 200 000) |
4 | Lensmennenes gebyrinntekter | 77 665 000 | 91 865 000 (+14 200 000) |
| Sum | 1 025
319 000 | 754 319
000 (-271 000 000) |
Komiteen merker seg
at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt fra
kr 530 til kr 600 med virkning fra 1. januar 2000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Justisdepartementets
konklusjon og begrunnelse for at størrelsen på rettsgebyret
i liten grad virker ekskluderende for borgernes muligheter til å benytte
seg av rettssystemet. Flertallet vil likevel be departementet
følge utviklingen nøye, slik at rettsgebyret ikke
skal være noe hinder for enkelte menneskers muligheter
til å benytte seg av rettssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) gikk
imot økningen av rettsgebyret. Rettsgebyret har øket
jevnlig de siste årene, og fører til økte
priser på en hel rekke offentlige tjenester som er priset
i forhold til rettsgebyret.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er noen lovmessig sammenheng mellom utgiftene til domstolene
og inntektene fra rettsgebyrene. Økte utgifter til domstolene
kan derfor dekkes gjennom kutt i andre offentlige utgifter. Argumentasjonen
om at økt rettsgebyr er nødvendig blant annet
for å kunne heve dommerlønningene er følgelig
ikke et holdbart argument for å belaste brukerne av domstolene
med økte egenandeler.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 47 744 000 | 58 216 000 (+10 472 000) |
| Sum | 47 744
000 | 58 216
000 (+10 472 000) |
Komiteen viser til at utgiftene
i stor grad er regelstyrte, og påvirkes av saksmengden
i domstolene. Justisdepartementet opplyser at i herreds- og byrettene
har det vært en økning i antall straffesaker som
behandles i meddomsrett på 11 pst. fra første
halvår 1997 til første halvår 1999. I
samme periode har saksmengden i lagmannsrettene økt med
29 pst. for straffesaker som behandles med jury, og 4 pst. for straffesaker
som behandles med meddomsrett. Driftsutgiftene går i hovedsak
til godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere,
medlemmer i lagretten, vitner og rettsvitner og reiseutgifter.
Komiteen mener gjeldende satser
for godtgjørelser til meddommere med mer bør gjennomgås
med utgangspunkt i en oppjustering. Satsen på 250 kroner dagen
for meddommere og lagrettemedlemmer har stått uendret siden
1982.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 1 206 687 000 | 1 335 887 000 (+129 200 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 39 346 000 | 38 448 000 (-898 000) |
45 | Større utstyrs-anskaffelser
og vedlikehold | 38 172 000 | 79 488 000 (+41 316 000) |
70 | Tilskudd | 4 233 000 | 4 352 000 (+119 000) |
71 | Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator | 3 186 000 | 3 275 000 (+89 000) |
72 | Tilskudd til Foreningen
for fangers
pårørende | 425 000 | 437 000 (+12 000) |
| Sum | 1 292
049 000 | 1 461
887 000 (+169 838 000) |
Komiteen viser til St.meld. nr.
27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen, og de signaler som behandlingen
av denne ga, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-1999). Komiteen foretok
i den sammenheng en prinsipiell drøfting av innhold og
form på den framtidige kriminalomsorg i hele dens bredde.
Derfor vil komiteen i denne innstillingen begrense
sine merknader til noen enkelte sentrale punkter.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å innføre en ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen
er påbegynt med planlagt iverksettelse 1. januar 2001.
Som en følge av dette foreslår Justisdepartementet
med konsekvens for budsjettoppsettet fra kommende årsskifte, en
sammenslåing av det som tidligere het henholdsvis "Kriminalomsorg
i anstalt" og "Kriminalomsorg i frihet" til ett nytt budsjettkapittel:
"Kriminalomsorg". For år 2000 vil imidlertid organisasjonsstrukturen
være som tidligere. Komiteen støtter
dette.
Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre
de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller
idømmes av domstol, og å legge forholdene til rette
for at lovbryteren skal kunne gjøre en egeninnsats for å endre
sitt kriminelle handlingsmønster. Det er viktig å utvikle
program og opplegg som stiller krav til aktiv medvirkning fra den
straffedømte. Komiteen forutsetter at den
nye tenkningen omkring måloppnåelse, bl.a. gjennom
en sterkere og annerledes involvering fra de ansattes side, vil
medføre kostnadsstigninger til personalutvikling og etterutdanning.
Det er viktig for gjennomføringen av St.meld. nr. 27 (1997-1998)
at dette kalkuleres inn i en stigende grad etter hvert som de nye
tiltak skal realiseres.
Komiteen vurderer det også som
viktig at det skjer et forvaltningssamarbeid, slik at personer som
sitter fengslet eller er under tilsyn, får samme rett til
undervisning, helsetilbud og sosiale ytelser som befolkningen for øvrig.
Komiteen merker seg at fra og
med 1. januar 2000 er ansvaret for fengselspresttjenesten overført
fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen forutsetter
at dette ikke svekker fengselsprestenes stilling og samarbeidsmulighet
innenfor kriminalomsorgen, og at funksjonen deres også utvikles
i overensstemmelse med innholdet i St.meld. nr. 27 (1997-1998).
Komiteen vil understreke at det
er nødvendig med et godt samspill mellom helsetjenesten
for innsatte og psykiatriske institusjoner slik at innsatte med
psykiske lidelser får rask tilgang til nødvendig
helsehjelp. Det omfatter også innleggelse i psykiatrisk
institusjon.
Selv om veksten foreløpig har uteblitt,
merker komiteen seg de hovedutfordringer kriminalomsorgen
vil møte ved en antatt økning i straffe- og varetektsvolumet
og en endring i klientellet.
Komiteen vil uttrykke tilfredshet
med den presentasjon og oversiktlighet som gis i beskrivelsen i
proposisjonen av innholdet i de ulike hovedbegreper og de tabeller
som presenterer forskjellige utviklingstendenser innen kriminalomsorgen.
Det er fortsatt komiteens mening
at bekjempelse av narkotikaproblemet i fengslene er en stor utfordring. Store
grupper av de innsatte har et langt utviklet avhengighetsforhold
til narkotika. Komiteen mener derfor at det, sammen
med arbeidet for å gjøre fengslene stoffrie, må skje
et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for å hjelpe
den enkelte narkomane ut av avhengigheten. I dette arbeidet vil
det være naturlig at det skjer et samarbeid med offentlige
og mer eller mindre private virksomheter, slik soning etter fengselsloven § 12
gir anledning til. For øvrig viser komiteen til
den handlingsplan (delplan) for en forsterket innsats av kontroll med
narkotika i fengslene som departementet har utarbeidet, og som komiteen forutsetter
blir fulgt opp.
Komiteen har også merket
seg at departementet i løpet av høsten sender
på høring utkast til rundskriv om metadonbehandling
i fengslene, og at det der foreslås endringer i gjeldende
regler.
Videre gir komiteen sin støtte
til det som sies om påvirkningsprogram, spesielle soningstilbud
og ekstern behandling/terapi.
Komiteen vil også understreke
den verdifulle innsats de pårørende og frivillige
organisasjoner representerer i de innsattes hverdag. Komiteen merker
seg departementets understrekning av at det i tiden framover vil
være en utfordring å trekke de frivillige organisasjonene
direkte inn i arbeidet med sonings-/fremtidsplaner for
den enkelte innsatte. Komiteen mener også pårørende
bør trekkes inn i dette arbeidet.
Komiteen merker seg for øvrig
det som sies om byggetiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Ombyggingen og utvidelsen ved Stavanger kretsfengsel er planlagt
ferdig i 2002, og ved Oslo kretsfengsel må det utføres
ekstraordinært vedlikehold på brannsikring. Det
er også foreslått en startbevilgning på 1,9
mill. kroner til aktivitetsbygg på Ila landsfengsel.
Komiteen er kjent med behovet
for nytt kretsfengsel i Tromsø. Komiteen foreslår
at det settes av en startbevilgning på 3 mill. kroner på ny
post 30 på kap. 430, for å sikre forberedelse
av dette og til nødvendig vedlikehold. Komiteen forutsetter
at det på neste års budsjett settes av midler
til videre opprustning av Tromsø kretsfengsel.
Komiteen merker seg at kriminalomsorgens driftsutgifter
synes å ha en økning på 23,3 mill. kroner eller
ca. 1,6 pst. Summen fremkommer ved summering av postene 01-21 der
vedtatt budsjett for 1999 er 1 430 392 000 kroner og differansen
til forslaget for neste år som er på 1 453 709
000 kroner.
Komiteen viser imidlertid til
at 6,4 mill. kroner er overført til Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet som følge av at ansvaret for
fengselspresttjenesten er overført. Dessuten er utgifts-
og inntektssiden til arbeidsdriften i fengslene nedjustert med 2,0 mill.
kroner slik at summen er mer i tråd med det som erfaringsmessig
har vist seg å være arbeidsdriftens inntektsnivå.
Til sammen utgjør dette 8,4 mill. kroner. Når budsjettforslaget
korrigeres for disse to forholdene, innebærer forslaget
en vekst i driftsutgiftene på 31,7 mill. kroner eller ca.
2,2 pst.
Komiteen viser til
at Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg i
statsrådens svar til komiteen i brev av 27. oktober 1999
at saken er under utredning og har normal framdrift. Flertallet forutsetter
at dersom det er behov for bevilgninger for 2000 for å holde
framdriften, så vil man komme tilbake til det i Revidert
nasjonalbudsjett.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
foreslår en øket bevilgning på 8 mill.
kroner til styrking av driftsrammen på Kriminalomsorg,
ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet viser
i denne sammenheng til behovet for større innsats når
det gjelder soningens innhold for å kunne redusere tilbakefallet
til ny kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev til justiskomiteen fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
der Regjeringens budsjettforslag blir stemplet som uanstendig. Disse medlemmer er
enige i denne karakteristikken, og viser til at Fremskrittspartiet
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo å styrke budsjettet
for kriminalomsorgen med til sammen 105 mill. kroner - inkludert Kriminalomsorgens
Utdanningssenter.
Disse medlemmer viser videre
til brev til justiskomiteen fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund som
hevder at Regjeringens forslag til budsjett vil få alvorlige
negative konsekvenser for hele etaten, både ansatte og
innsatte, dersom det ikke styrkes. Det blir påpekt at en økningen
i driftsbudsjettet ikke dekker økte kostnader som et resultat
av lønnsoppgjøret og til drift. Resultatet av
Regjeringens forslag vil derfor enten bli en enda dårligere
bemanning enn i dag, eller stengte avdelinger med påfølgende
soningskø. Disse konsekvensene er ikke akseptable for Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo å øke
driftsbudsjettet på kap. 430 med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer minner om at
Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold.
Det haster med å få dette fengselet ferdig. Fremskrittspartiet
foreslo derfor i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) at det skulle
settes av 5 mill. kroner på budsjettet til å igangsette
byggeprosjektet. Disse medlemmer minner videre om
at det i mange år er blitt arbeidet med planer om en ressursavdeling
i Trondheim. Disse medlemmer mener at dette arbeidet
bør starte opp snarest. Disse medlemmer viser
også til opplysningene fra organisasjonene om de skandaløse
forholdene ved Tromsø Kretsfengsel, og mener at arbeidet med
de nødvendige utbedringene bør starte opp snarest.
I tillegg trengs det økte midler til generelt vedlikehold
av bygningsmassen.
Disse medlemmer beklager at et
uansvarlig stortingsflertall ikke har ønsket å satse
på en nødvendig styrking av kriminalomsorgen,
og derfor har stemt ned Fremskrittspartiets forslag til budsjettøkninger, som
i stor grad samsvarte med ønskene fra organisasjonene.
Innenfor den alt for snevre rammen til justissektoren som
stortingsflertallet har satt, foreslår disse medlemmer å øke
kap. 430 post 01 Driftsutgifter med 21 mill. kroner, og post 72
Foreningen for Fangers Pårørende med 1,3 mill.
kroner. Det foreslås videre å bevilge 5 mill. kroner
som startbevilgning på ny post 31 til nytt fengsel i Østfold
i tillegg til 3 mill. kroner til Tromsø kretsfengsel som
er omtalt i komiteens merknader ovenfor.
Komiteensmedlemmer
fra Høyre ønsket primært en sterkere
satsing på oppfølging av justiskomiteens innstilling
til Kriminalomsorgsmeldingen enn det som ligger inne i budsjettforslaget
fra Regjeringen. For å redusere tilbakefallsprosenten blant
innsatte, er rask reaksjon etter en kriminell handling sammen med mer
individtilpasset soningsinnhold, styrket ettervern og tettere samarbeid
med de pårørende viktig. Dette krever økte
driftsmidler til individuelle soningsplaner, utdanningstilbud og
påvirkningsprogrammer, samt økte bevilgninger
til ettervern og Foreningen for fangers pårørende.
I sitt alternative budsjettforslag fremmet derfor Høyre
følgende forslag:
Post 01 | - driftsmidler til arbeidet
i fengslene økes med | 16,0 mill. kroner |
| - driftsmidler til ettervern økes
med | 5,0 mill. kroner |
Post 30 | - Tromsø kretsfengsel,
startbevilgning | 3,0 mill. kroner |
Post 32 | - Trondheim kretsfengsel,
ressursavd., startbevilgning | 4,7 mill. kroner |
Post 72 | - tilskudd til foreningen
for fangers pårørende økes med | 1,2 mill. kroner |
Disse medlemmer er særlig
bekymret over situasjonen til fanger med store psykiske problemer,
og understreker behovet for snarlig å få realisert
planene om en egen ressursavdeling for innsatte med spesielle behov
ved Trondheim kretsfengsel. Gråsoneproblematikken mellom
helsevesenet og justissektoren er vel kjent for komiteen, og mangel
på soningsplasser for denne gruppen innsatte er et følbart
problem for mange fengselsdistrikter. Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til at Høyre i sitt alternative
budsjettforslag foreslo en startbevilgning for oppstart ved Trondheim
kretsfengsel på 4,7 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 73 715 000 | 79 374 000 (+5 659 000) |
| Sum | 73 715
000 | 79 374
000 (+5 659 000) |
Komiteen har merket seg det oppsatte
hovedmålet for KRUS, og slutter seg til dette, da det også er
godt sammenfallende med intensjonene i kriminalomsorgsmeldingen
(St.meld. nr. 27 (1997-1998)).
Komiteen har merket seg at departementet
nå har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag
til ulike måter å organisere den fremtidige fengselsbetjentutdanningen
på. Allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-1997) bemerket komiteen:
«Komiteen ser for øvrig fram til revideringen
av innholdet og utdanningsforløpet for grunnutdanningen
for fengselstjenestepersonell, og regner med at denne revideringen
gjøres på en bred basis og også sees
i sammenheng med meldingen om kriminalomsorg.»
Komiteen sa videre i sin merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999):
«Komiteen mener det på den bakgrunnen er
naturlig å ha en gjennomgang av utdanningstilbudet, hvor
det blir vurdert om det bør være mer omfattende,
legges opp bredere og med muligheter til spesialisering. En mulig
høgskolemodell bør også vurderes.»
Komiteen peker på at
det er tre år siden Stortinget ble varslet om at en slik
gjennomgang var startet, og forventer nå snarlige resultater
av dette arbeidet.
Komiteen viser til brev fra departementet
av 12. oktober 1999 hvor de to første setningene i annet avsnitt
under punkt 4.1 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er korrigert til følgende:
«I 2000 vil det være i underkant av 140
aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen.
Videre foreslås det tatt opp i underkant av 100 nye aspiranter
i 2000."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har merket seg at det dermed er foreslått tatt opp i underkant
av 100 nye aspiranter (4 klasser), og at dette skal dekke opp forventet
avgang og øke andelen tilsatte med etatsutdannelse. Flertallet forutsetter
at antallet nye aspiranter, og et bedre tilpasset etterutdanningstilbud,
vil bidra til at alle fast tilsatte i etaten snart har fagutdanning. Flertallet forutsetter
også at man ved opptakene tar høyde for forventet økt
fangebefolkning og de kvalitetskrav til soningsinnholdet som stilles
i kriminalomsorgsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til opplysninger fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund om at det mangler
mer enn 300 faglærte fengselsbetjenter, og at den utstrakte
bruken av ufaglærte går på bekostning
av sikkerheten i anstaltene. Disse medlemmer beklager
derfor sterkt at stortingsflertallet stemte ned Fremskrittspartiets
forslag om økt opptak ved skolen. Innenfor den alt for
snevre rammen for justissektoren som et uansvarlig stortingsflertall
allerede har vedtatt, foreslår disse medlemmer å øke
kapitlet med 6 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at en økt ressursinnsats og større effektivitet
ved landets domstoler og politidistrikter vil føre til økt
behov for innsats i kriminalomsorgen. Disse medlemmer legger
vekt på at så vel YS som LOs organisasjoner i
kriminalomsorgen understreker behovet for å utdanne mer
personell, nærmere bestemt ved at det opprettes en ekstra
klasse ved kriminalomsorgens utdanningssenter. På denne
bakgrunn ble post 01 Driftsutgifter foreslått økt
med 6 mill. kroner i Høyres alternative budsjettforslag
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 5 282 065 000 | 4 602 448 000 (-679 617 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 25 779 000 | 10 311 000 (-15 468 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 220 129 000 | 203 894 000 (-16 235 000) |
| Sum | 5 527
973 000 | 4 816
653 000 (-711 320 000) |
Komiteen mener at den styrkede
innsatsen for politiet de siste årene må videreføres,
slik at etaten kan bli enda bedre i stand til å forebygge
og bekjempe kriminalitet.
Komiteen merker seg at økningen
i budsjettet for 2000 fortrinnsvis er knyttet til volumøkningen
på 275 nye politistillinger grunnet nyutdannede polititjenestemenn
som ble ansatt i 1999, og iverksettelse av Schengen-regelverket
med bl.a. opprettelse av ca. 100 nye stillinger. Komiteen viser
for øvrig til at det i 1998 og 1999 er opprettet 563 nye
faste stillinger i politi- og lensmannsetaten.
Komiteen legger vekt på at
det ved opprettelse av stillinger tas hensyn til forholdet mellom
de forskjellige stillingsgruppene. Komiteen merker
seg at departementet på grunn av stillingsøkninger
på tjenestemannssiden understreker behovet for nye stillinger av
annen kategori, og da spesielt for juriststillinger i noen politidistrikter.
Fra 1. juli 2000 skal ansvaret for avhør
av asylsøkere overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Komiteen viser
til at dette, basert på et gjennomsnittlig normalår,
vil bety en frigjøring av politiressurser tilsvarende anslagsvis
20 mill. kroner på årsbasis.
Komiteen tar til etterretning
at departementet først vil få en oversikt over
fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter og frie
driftsmidler etter at styringsdialogen med politidistriktene og
særorganene er gjennomført. Komiteen ber
om at dette blir nærmere redegjort for i Revidert nasjonalbudsjett
for 2000.
Flere byer og bynære områder
registrerer noe av den samme kriminalitetsutviklingen som i hovedstaden,
og komiteen er opptatt av at dette forhold ivaretas
i den totale ressursfordeling i politi- og lensmannsetaten.
Komiteen mener de økte
bevilgningene som er tilført politi- og lensmannsetaten
de senere årene forplikter etaten til å sette
sterkere fokus på en effektiv utnyttelse av ressursene.
Viktige resultatmål vil etter komiteens oppfatning
være høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid.
Eksisterende ressurser må utnyttes best mulig med en godt
planlagt tjeneste, bedret samarbeid innad i, og mellom, politidistriktene,
og videreutvikling av vaktsamarbeidsordninger.
Komiteener
kjent med at valg av tjenesteordninger er avgjørende for
kostnaden ved å drive polititjenesten, og mener det er
behov for en vurdering av hvorvidt helkontinuerlig tjeneste er den
riktige løsningen ved alle de mindre tjenestestedene som
har dette i dag.
Komiteen er tilfreds med etableringen
av et nytt og felles arbeidstidsreglement for etaten hvor bl.a.
ordningen med fast overtid er avviklet til fordel for mer behovsrettet
bruk.
Komiteen har tidligere påpekt
nødvendigheten av en gjennomgang av politiets totale ressurser
og oppgaveløsning, som bl.a. må inneholde en samlet
bemanningsplan og sikre en riktig fordeling av ressursene mellom
politidistriktene.
Komiteen merker seg at departementet
vil fremme en stortingsmelding om politiet høsten 2000
bl.a. med grunnlag i utredningene fra Ressursprosjektet, Politidistriktsutvalget
og Danielsenutvalget.
Komiteen mener at det pågående
arbeidet for videreutvikling og effektivisering av politi- og lensmannsetaten
må ha som en viktig målsetting å frigjøre ressurser
til å styrke den utadrettede og direkte kriminalitetsbekjempende
virksomheten.
I det forebyggende arbeidet vil komiteen gjenta
at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig
i nærmiljøet. Omorganiseringer må vurderes nøye
opp mot målsettingen om et desentralisert politi. Etaten
må fremme arbeidsmåter som er med på å utvikle
nærpolitimodellen. Operative tjenestesteder og lokale lensmannskontorer
integrert i lokalsamfunnet gir etter komiteens oppfatning
det beste utgangspunkt for at politiet kan bidra til utviklingen
av et tverretatlig samarbeid for å forebygge
og bekjempe kriminalitet.
Komiteen vil påpeke
at lokale myndigheter må trekkes med i arbeidet når
det gjelder omorganisering og utviklingen av politi- og lensmannsetaten.
Komiteen mener at hjelpen og
støtten til ofrene for kriminalitet må styrkes.
I denne sammenheng vil politiet ha en viktig plass når
det gjelder umiddelbar hjelp, informasjon og veiledning.
Komiteen viser til at virksomheten
til private vaktselskaper er omfattende og økende. Komiteen er
opptatt av å tydeliggjøre grensedragningen mellom politiets
oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper. Dette
påpekes også fra politiet og bransjen selv. Det
er også behov for å vurdere en del andre forhold
knyttet til utøvelsen av vaktvirksomheten, så som
kravene til utdannelse. Komiteen merker seg at departementet
vil fremme forslag om ny lov om vaktvirksomheten våren
2000.
Komiteen er opptatt av å bedre
tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder
som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år og
imøteser evalueringen av prøveordningen med stipend
til politihøgskolestudentene.
Komiteen merker seg at departementet
ikke foreslår å opprette en egen helikoptertjeneste
i politiet etter at et prøveprosjekt ble avsluttet våren
1999, men vil videreutvikle alternativet med innleie av helikopter. Komiteen er
gjort kjent med at konsulentfirmaet som fikk i oppdrag å vurdere
prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, i stor grad
bare trekker inn kostnader og ikke nytteverdier ved prosjektet. Komiteen vil
peke på at politihelikopteret i prøveperioden
bidro til å redde menneskeliv. Gjennom dette ble det dokumentert
at beredskap er nødvendig for å vinne tid. Nettopp
tidsfaktoren kan være avgjørende i mange aksjoner. Komiteen stiller
spørsmål ved om dette hensyn ivaretas ved innleie
av helikopter, og ber departementet redegjøre for avveiningen
av fordeler og ulemper ved hhv. eie eller leie. Komiteen er
også gjort kjent med de positive erfaringer man har gjort
i Sverige gjennom en egen helikoptertjeneste i politiet siden 1963.
Det er særlig innenfor områdene trafikksikkerhet og
ran at politihelikopteret har hatt stor betydning.
Komiteen ber departementet foreta
en ny gjennomgang av kost/nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste
i politiet, uten at det belastes det ordinære driftsbudsjettet,
og forelegge dette for Stortinget. I denne sammenheng vil komiteen også peke
på muligheten for samarbeid med andre offentlige etater,
f.eks. samferdselsetaten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Norge
bør stille til rådighet polititjenestemenn/kvinner
til internasjonale fredsbevarende operasjoner i utlandet. Flertallet viser
til at departementet mener det er mulig å avgi inntil 100
polititjenestemenn/-kvinner til internasjonale operasjoner
uten at dette får negative konsekvenser nasjonalt. Flertallet merker
seg at de politidistrikter som avgir personell får vikarmidler
stilt til disposisjon.
Flertallet vil igjen påpeke
utfordringen når det gjelder rekruttering av tjenestemenn
med flerkulturell bakgrunn til etaten, og ber om at konkrete planer
framover og tiltak som allerede er gjennomført presenteres i
statsbudsjettet for 2001.
Flertallet er enig i at arbeidet
med likestilling i politi- og lensmannsetaten fortsatt skal prioriteres
med grunnlag i egen handlingsplan. Flertallet merker seg
at planen omhandler rekruttering, kompetanse, arbeidsordninger, økonomi,
kvinnenettverk og kontaktpersoner. Handlingsplanen for likestilling
forutsetter oppfølging i politidistriktene og de lokale
ledd av etaten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
foreslår å redusere bevilgningen på kap.
440 post 01 med 14 mill. kroner, i forhold til rammebevilgningen
som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene, for bedre å kunne sikre helheten
i straffesakskjeden. Dette flertallet viser
til at 5 mill. kroner av reduksjonen er knyttet til implementeringen
av Schengen-avtalen. Dette flertallet legger til grunn
at det er mulig å foreta en innsparing på 2000-budsjettet
og allikevel gjennomføre Norges forpliktelser i forhold
til Schengen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker en omdisponering av øremerkede
midler som er avsatt til miljøsaker til politiets frie
driftsmidler, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) og Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1997-98). Dette vil gi en total økning i politiets
frie driftsmidler på 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen omdisponere
20 mill. kroner på kap. 440 post 01 Driftsutgifter fra øremerkede
miljøtiltak til politiets frie driftsmidler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske
om å ta et krafttak for å bekjempe kriminalitet,
og de midlene som stilles til rådighet for politi- og lensmannsetaten.
Det tar i dag for lang tid å få en sak ferdig
etterforsket og brakt inn for en domstol, blant annet fordi det
ikke er et tilstrekkelig antall politijurister og etterforskere.
Samtidig er det behov for flere patruljerende politi i gatene for å forebygge
kriminelle handlinger. Disse medlemmer finner det
på denne bakgrunnen ikke tilfredsstillende at Regjeringens
budsjettforslag ikke inneholder nye stillinger til politiet utover
de stillingene som er nødvendige for å følge
opp Norges forpliktelser i henhold til Schengen-avtalen. Det dokumenterer
at Regjeringen ikke tar kampen mot kriminalitet på alvor.
Disse medlemmer minner om at
454 elever er ferdig utdannet ved Politihøgskolen sommeren
2000. Uten nye stillinger vil det ikke være arbeid i politi-
og lensmannsetaten for 200-250 av disse studentene. Med dagens kriminalitetsnivå vil
det være fullstendig meningsløst. Disse
medlemmer minner om at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) foreslo tilstrekkelig med midler til at samtlige
elever som går ut fra Politihøgskolen i år
kunne fått jobb innen etaten. Disse medlemmer viser
i denne forbindelsen til brevet til justiskomiteen fra politiorganisasjonene.
Der påpekes det sterkt at midlene til disse stillingene
må bevilges i forbindelse med statsbudsjettet, og ikke
utsettes til revideringen av budsjettet til våren. Det
pekes på at erfaringene fra 1999 viser at en utsettelse
med å bevilge pengene vil føre til administrative
problemer med hensyn til fordeling, planlegging, utlysing, tilsetting
og iverksettelse, og at det skaper problemer for studentene som
ikke får tilsetting før ut på høsten.
Disse medlemmer viser til at
politi- og lensmannsetaten de siste årene har hatt problemer
på grunn av for små bevilgninger til frie driftsmidler.
Det har ført til at enkelte politikamre og lensmannskontor
ikke har kunnet rykke ut på enkelte typer oppdrag utover vanlig
arbeidstid. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo en økning på driftsbudsjettet
til politi- og lensmannsetaten på i alt 155 mill. kroner,
som ville gitt rom for å sikre jobb til samtlige studenter
som blir uteksaminert ved Politihøgskolen til sommeren,
sikret at 47 stillinger kunne blitt beholdt i overvåkingspolitiet,
gitt muligheter for å opprette nye juriststillinger, og
sikret tilstrekkelig med midler til å dekke variable kostnader ved
politidistriktene.
Disse medlemmer viser videre
til brevet til justiskomiteen fra politiorganisasjonene hvor det
påpekes at det er et reelt behov for utskiftning av et
større antall eldre biler, og viser til at Fremskrittspartiet
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo å sette av 85
mill. kroner ekstra til nyinnkjøp og investeringer. Deler
av disse midlene var også tenkt brukt til å anskaffe
ny politibåt for Sunnmøre politidistrikt.
Disse medlemmer foreslår
innenfor den uansvarlig lave rammen for justisbudsjettet som stortingsflertallet
har vedtatt, å øke post 01 Driftsutgifter med 110
mill. kroner og post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold
med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
behovet for en økning av politiets variable driftsutgifter,
samt økt satsing på etterutdanning og innsats
for å oppdage narkotikabruk hos unge så tidlig som
mulig. Disse medlemmer viser til at Høyre
i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke
bevilgningene til politiet med 100 mill. kroner i budsjettet for 2000
i tillegg til 5 mill. kroner til etterutdanning i politihøgskolens
regi, jf. Høyres forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Politiets Overvåkingstjeneste
(POT)
Komiteen vil understreke
at vesentlige endringer i Overvåkingstjenesten ikke kan
finne sted før Stortinget har fått dette til behandling
gjennom politilov og politimeldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
merker seg at departementet foreslår en overføring
av 47 stillinger fra Overvåkningstjenesten til annen politioperativ
virksomhet. Flertallet legger til grunn at omgjøringen
av stillingene ikke vil svekke Overvåkningstjenestens evne
til å løse pålagte oppgaver, samtidig
som det blir mulig å styrke det alminnelige politis evne
til å bekjempe kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å overføre
47 stillinger fra overvåkingspolitiet til det ordinære
politiet. Disse medlemmer finner en slik reduksjon
av overvåkningspolitiets kapasitet betenkelig. I tillegg
er disse medlemmer kritisk til saksbehandlingen. Disse
medlemmer er kritisk til at Regjeringen foretar omlegginger
av POT sin organisering før Stortinget har behandlet utredningen
om organiseringen av overvåkingspolitiet (Danielsen-utvalget). Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) økte midler til drift
i politi- og lensmannsetaten som kunne opprettholdt et høyere
antall stillinger i POT.
Post | Formål | Vedtatt | St.prp.
nr. 1 |
1 | Gebyrer | 108 960 000 | 153 960 000 (+45 000 000) |
3 | Salgsinntekter | 8 594 000 | 7 035 000 (-1 559 000) |
4 | Gebyrer – vaktselskap | 182 000 | 187 000 (+5
000) |
5 | Personalbarnehage | 2 153 000 | 0 (-2 153 000) |
| Sum | 119 889
000 | 161 182
000 (+41 293 000) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
støtter forslagene om økningen i passgebyr og
våpengebyr.
I forbindelse med økningen i våpengebyret
vil imidlertid flertallet samtidig vise til Innst.
O. nr. 39 (1997-1998) om våpenloven, hvor en samlet komité påpekte
at departementet må vurdere om etterregistrering av våpen
knyttet til et innleveringsamnesti bør være kostnadsfritt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) gikk
imot å øke gebyrene. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i 1997 vedtok en kraftig reduksjon av passgebyret
begrunnet med at offentlige gebyrer ikke må være
høyere enn at de dekker de utgiftene det offentlige har
med å utføre tjenestene. Til tross for den betydelige
reduksjonen av passgebyret i 1997, er gebyret fortsatt vesentlig
høyere enn det beløpet departementet regnet ut
at det kostet å utstede passet. Selv om maskinlesbare pass
koster mer i produksjon enn dagens pass, mener disse medlemmer derfor
at det ikke skulle være noe behov for å øke
prisen på utstedelse av pass. Disse medlemmer viser
for øvrig til at departementet selv mener at innføring
av de nye passene vil spare samfunnet både for penger og
problemer ved at passforfalskninger blir forhindret.
Disse medlemmer finner også økningen
i våpengebyrene urimelige. Selv om de nye forskriftene vil
virke arbeidsbelastende for politiet er det ikke særlig
troverdig at ekstrautgiftene vil være så store
at det rettferdiggjør en økning av gebyret for
det første våpenet fra 125 kroner til 600 kroner. Disse
medlemmer går derfor imot å øke
dette gebyret og foreslår å redusere kap. 3440
post 01 med 12 mill. kroner.
Disse medlemmer vil også bemerke
at de nye forskriftene til våpenloven innebærer
så omfattende endringer for konkurranseskyttere og andre
våpeneiere at de burde vært fremmet som paragrafer
i den nye våpenloven og ikke som egne forskrifter som Stortinget
ikke har anledning til å ta stilling til.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide
eventuelle regelendringer i tilknytning til våpenloven
som en del av loven, og sende disse til Stortinget til behandling, sammen
med en redegjørelse for eventuelle forslag til forskrifter,
slik at Stortinget får en anledning til å ta stilling
til lovendringene, samt drøfte forslagene til forskrifter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre går
i sitt alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000),
mot økning av våpengebyrene til 600 kroner. Disse
medlemmer fremmer i samsvar med dette forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 3440 post 01 med 12 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at passgebyrene bør ses i sammenheng med de reelle
utgiftene til utstedelse av pass, og ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett fremlegge en tidsplan for å bringe
avgiftene ved utstedelse av pass mer i samsvar med de reelle utgiftene.
Post | Formål | Vedtatt | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 0 | 960 900 000 (+960 900 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 0 | 12 000 000 (+12 000 000) |
| Sum | 0 | 972 900
000 (+972 900 000) |
Komiteen er tilfreds
med at Oslo politidistrikt nå er skilt ut som eget kapittel
i budsjettet. Oslo som storby og hovedstad har særskilte
utfordringer når det gjelder bekjempelse av kriminalitet. Komiteen er enig
i de mål og tiltak som beskrives for politiets innsats
på de ulike kriminalitetsområdene i Oslo.
Oslo politidistrikt er videre tillagt ansvaret
for landsomfattende/regionale bistandsoppgaver og særlige hovedstadsoppgaver
knyttet til kongehus, Regjering, Storting og ansvaret for sikkerheten
ved statsbesøk og andre lands ambassader. Komiteen vil
igjen be om at departementet identifiserer disse politioppgavene samlet
budsjettmessig.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1998-1999) og svar på spørsmål
fra komiteen datert 3. november 1999 (se vedlegg 2) vedrørende
ny politistasjon på Grünerløkka/Carl
Berners plass i Oslo. Komiteen ber om å bli
orientert på en egnet måte om fremdriften i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene under kap. 440 når det gjelder behovet for å styrke
politiet med flere stillinger og økte driftsmidler. Oslo
politidistrikt er i år for første gang skilt ut
med et eget budsjettkapitel, slik Fremskrittspartiet og Høyre
har foreslått i flere år. Disse medlemmer mener
at det er naturlig å fordele nye midler til Oslo politidistrikt
i et forhold som samsvarer med Oslo politidistrikts nåværende
størrelse, sammenliknet med resten av landets politidistrikter.
Det er ikke grunnlag for å tildele et antall nye stillinger
til Oslo politidistrikt som styrker dette politidistriktet forholdsmessig
mer enn andre politidistrikter. I den forbindelse vil disse
medlemmer vise til at Oslo politidistrikt fikk en forholdsvis
sterk styrking i fjorårets budsjett. På denne
bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) å øke
bevilgningen til Oslo politidistrikt med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
innenfor den vedtatte rammen for justissektoren å øke
kap. 441 post 01 Driftsutgifter med 6 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 139 776 000 | 152 675 000 (+12 899 000) |
| Sum | 139 776
000 | 152 675
000 (+12 899 000) |
Komiteen har merket seg at de
relativt store kullene på Politihøgskolen de seneste årene
har ført til en klar forbedring i tilgangen på utdannede
polititjenestemenn over hele landet. Komiteen viser
til at denne forbedring er kommet etter at Politiskolen ble høyskole,
hvor det ikke lenger er noen direkte sammenheng mellom antall ferdig
utdannede studenter i det enkelte år og antall politistillinger
i etaten. De nyutdannede studentene må i prinsippet søke
de utlyste stillingene i konkurranse med andre søkere.
Komiteen viser i denne forbindelse
til at Stortinget, i vedtak av 30. november 1998, ba Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjorde
det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kunne
tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten.
På denne bakgrunn sluttet Stortinget seg til forslag om
opprettelse av 275 nye politistillinger i Revidert nasjonalbudsjett
for inneværende år.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) anslår
departementet et behov for opprettelse av 200-250 nye stillinger
til nyutdannede studenter i år 2000. Komiteen merker seg
at Regjeringen vil komme tilbake til behov for midler til nye stillinger
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for neste år. Komiteen legger
her til grunn at alle nyutdannede politihøyskolestudenter
i år 2000 kan sikres arbeid i etaten.
Komiteen har videre merket seg
at etter- og videreutdannelse er en viktig del av Politihøgskolens
oppgaver, og understreker at riktig kompetanse i økende grad
fremstår som en viktig faktor for å møte
utfordringene som politi- og lensmannsetaten står overfor.
Komiteen er tilfreds med at forskningen
ved høgskolen retter seg mot temaene politi, kriminalitetsskapende faktorer,
miljøer og prosesser, samt kriminalitetsforebygging og
kriminalitetens organisasjonsformer. Komiteen viser
spesielt til at forskningen også retter seg mot internasjonalt
politisamarbeid, og antar at dette kan bli et enda mer sentralt
arbeidsområde i årene fremover.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i den forbindelse
merket seg at Norge nå er i stand til å avgi inntil
100 politistillinger til internasjonale operasjoner, uten å svekke
nasjonale oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
gjort kjent med at Politihøgskolens budsjett i fjor viste
seg å være så stramt at man blant annet ikke
lenger var i stand til å betale for minibussertifikat for
elevene over skolens budsjett, selv om et slikt sertifikat er nødvendig
for å kunne kjøre politiets cellebiler.
Disse medlemmer mener at den
forskningen som utføres ved Politihøgskolen er
et nyttig supplement til den kriminalpolitiske forskningen som skjer ved
universitetet, og ønsker å styrke forskningsavdelingen
ved Politihøgskolen.
Disse medlemmer foreslår
innefor den uansvarlig lave rammen som stortingsflertallet har vedtatt
for justissektoren, å øke kapitlet med 3 mill.
kroner på post 01 Driftsutgifter.
Disse medlemmer fremmer dessuten
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en ordning som sikrer politihøgskolestudentene en rimelig
godtgjørelse/lønn for det politiarbeidet
de utfører i praksisåret.»
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
behovet for å opprettholde det høye inntaket, samt
fortsette den satsingen på etterutdanning som lå inne
i budsjettene for 1998 og første halvdel av 1999. Det er
ikke tilrådelig å kutte etterutdanning for ledende politipersonell
i en periode med store ledelsesoppgaver knyttet til omorganisering,
samt iverksetting av nytt lovverk og strengere krav til resultatoppfølging
i det enkelte politidistrikt.
Disse medlemmer viser til at
Post 01 Driftsutgifter ble foreslått økt med 5
mill. kroner i Høyres alternative budsjett i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 1 000 000 | 6 000 000 (+5 000 000) |
70 | Erstatninger | 0 | 4 000 000 |
| Sum | 1 000
000 | 10 000
000 (+9 000 000) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at Stortinget i mars 1999 vedtok en midlertidig lov om
begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre
(innsynsloven). Ifølge loven skal det både kunne
søkes om begrenset innsyn og om erstatning dersom det dokumenteres
ulovlig overvåking. Dette vil medføre utgifter
både til etableringen og driften av et behandlingsorgan
med sekretariat, og til en klagenemnd, samt til utbetaling av erstatningsbeløp. Flertallet konstaterer
at bevilgningene under dette kapitlet er nødvendige for å følge
opp Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer stemte
imot innsynsloven.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opphevelse av midlertidig lov av 17. september 1999 om begrenset
innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor foreslå at loven oppheves og at det ikke bevilges
penger til å følge den opp. Disse medlemmer foreslår
således at kap. 443 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre peker på at de vanlige erstatningsreglene kommer
til anvendelse for mennesker som hadde lidd urimelig overlast som
følge av ulovlig overvåking. Dette er mulig uten å åpne
for innsyn. Disse medlemmer reduserer derfor kap.
443 post 01, som relaterer seg til administrasjon av innsynsordningen,
med 6 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 59 615 000 | 62 047 000 (+2 432 000) |
| Sum | 59 615
000 | 62 047
000 (+2 432 000) |
Komiteen er enig i at påtalemyndighetens
hovedmål må være å få redusert
kriminaliteten i Norge, og at Riksadvokaten og statsadvokatene gjennom
sin fagledelse og egen straffesaksbehandling skal gjøre
sitt beste for at så skjer.
Komiteen er tilfreds med at Riksadvokaten
og statsadvokatene legger vekt på samarbeidet med politiet
for å sikre at straffesaksbehandlingen holder høy kvalitet
og at rettssikkerheten til de involverte ivaretas på en
god måte. Komiteen er fornøyd med
at det satses på rask og effektiv saksbehandlingstid både
for statsadvokatene og Riksadvokaten, og at tidsfristene synes å være
realistiske.
Komiteen registrerer at problemstillinger
knyttet til Den europeiske menneskerettskonvensjon fremdeles har
høy prioritet.
Komiteen merker seg påtalemyndighetens
strategi både på kort og lang sikt for å møte
den økte arbeidsmengden ved statsadvokatembetene som en følge
av toinstansreformen. Komiteen har videre merket
seg at en i denne omgang opprettholder nåværende
grenser til Oslo og Hedmark og Oppland statsadvokatembeter.
Komiteen er enig i at det foretas
en grundig vurdering av påtalemyndighetenes organisasjon
og arbeidsoppgaver. Komiteen synes det er fornuftig
at statsadvokatembetenes jurisdiksjonsområde, ressursspørsmål
og spørsmål knyttet til de ansattes arbeidsforhold
vurderes i denne sammenheng.
Komiteen er svært tilfreds
med påtalemyndighetens fokusering på adekvate
straffereaksjoner. Komiteen merker seg spesielt at
Riksadvokaten følger opp signaler fra komiteen ved at han
arbeider for en skjerping av straffenivået for drap, voldtekt,
trusler mot vitner og andre aktører i straffesaker, og
ved omfattende og/eller gjentatt vinningskriminalitet. Komiteen er opptatt
av at voldssaker generelt blir vurdert i denne sammenheng.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 115 066 000 | 125 585 000 (+10 519 000) |
| Sum | 115 066
000 | 125 585
000 (+10 519 000) |
Komiteen har registrert at den
målsettinga som vert sett om at 86 pst. av registrerte
saker skulle løysast, er nådd med god margin sjølv
om fleire krav enn det som var føresetnaden må tvangsinndrivast.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet gjer
framlegg om å redusere kap. 449 post 01 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det er foreslått en økning på 22,5
mill. kroner, dvs. en økning på 18 pst. i forhold
til vedtatt budsjett høsten 1998, for å innkreve,
tvangsinnfordre og regnskapsføre bøter, erstatninger,
saksomkostninger og inndragninger. Bemanningen ved Statens innkrevingssentral
(SI) utgjør 220 årsverk pr. 1. mars 1999.
Disse medlemmer er kjent med
at økonomisystemet Oracle Financials er tatt i bruk ved
SI i 1998. Det forventes en mer effektiv saksavviklingsprosedyre
i takt med utvidet bruk av teknologi.
Disse medlemmer synes økningen
i budsjettforslaget er for høy og viser til forslaget i
Fremskrittspartiets alternative budsjett om en reduksjon på kap.
449 med 20 mill. kroner, som disse medlemmer fremmer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den generelle budsjettsituasjonen og Høyres merknader
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der det ble foreslått å redusere
kap. 449 post 01 med 10 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 240 863 000 | 231 752 000 (-9 111 000) |
| Sum | 240 863
000 | 231 752
000 (-9 111 000) |
Komiteen konstaterer at departementet
arbeider med å følge opp forslagene fra St.meld.
nr. 22 (1995-1996) i tråd med Innst. S. nr. 177 (1995-1996). Komiteen har
merket seg at antall søknader om fritak for militærtjeneste
har steget med 23 pst. i løpet av de åtte første
månedene i 1999 i forhold til samme periode i 1998.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
deler departementets vurdering av hva som bør være
hovedinnsatsområdene i 2000. Det er viktig at prinsippene
som ble slått fast i St.meld. nr. 22 (1995-1996) og Innst.
S. nr. 177 (1995-1996) blir omsatt i praksis på en tilfredsstillende
måte.
Flertallet har merket seg, og
er tilfreds med, at departementet vil søke å iverksette
tiltak som kan redusere køoppbyggingen av mannskaper som
venter på avtjeningen av sivil tjeneste.
Flertallet støtter departementets
vurdering av at et fremtidig undervisningstilbud for sivile vernepliktige
bør relateres til tjenestens innhold.
Når det gjelder egenmeldingsordningen,
er flertallet tilfreds med den gjennomgangen av fritaksreglene som
uttrykkes i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Flertallet vil presisere at mange
ulike tjenestesteder og arbeidsoppgaver innen kultur- og forskningssektoren
fortsatt bør anses å inneha det nødvendige fredsskapende
og/eller forebyggende element, og vil kunne spille en rolle
i en beredskapssituasjon. Innen slikt arbeid vil flertallet særlig
fremheve flerkulturelt arbeid, kulturarbeid og dessuten kulturformidling rettet
mot barn og unge (definert som opp til 25 år), samt arbeid
som i vesentlig grad baserer seg på frivillig innsats.
Flertallet vil videre understreke
at mange av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid bør
anses som konfliktforebyggende og fredsskapende, og at de bør
kunne tildeles sivilarbeidere.
Flertallet vil for øvrig
be departementet komme tilbake med en vurdering av virkningen av
nye retningslinjer så snart det finnes et rimelig evalueringsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at departementet vurderer ny utredning av innholdet i tjenesten,
herunder innholdet i oppdragskategorien krigs- og kriseberedskap
og etterbruken av mannskaper. Disse medlemmer vil
understreke at denne typen tjeneste ikke må være
slik at den kan komme i konflikt med den vernepliktiges overbevisning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse partiers motstand mot å lette
adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor militærtjeneste,
med den følge dette har for utgifter til sivil verneplikt. Disse
medlemmer har merket seg den sterke økningen av
sivilarbeidere, og ser det som en direkte konsekvens av egenmeldingssystemet,
slik disse medlemmer advarte mot i Innst. O. nr.
23 (1998-1999).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den samlede bemanningen ved siviltjenesteadministrasjonene
utgjør 74 årsverk pr. 1. mars 1999. Det henvises
videre til at antall søknader om fritak for militærtjeneste
til departementet i 1998 utgjorde 2 621.
Førsteinstansbehandlingen av søknader
om fritak for militærtjeneste blir flyttet fra Justisdepartementet
til Vernepliktsverkets regionale avdelinger. Endringen vil tre i
kraft umiddelbart ved nyåret.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at siviltjenesteforvaltningen gjennomfører
målbare effektiviseringstiltak, ikke bare i forhold til
mannskapssituasjonen men også generelt.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettalternativ
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor det foreslås en
reduksjon på kap. 450 post 01 på 30 mill. kroner. Disse
medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det ble foreslått en reduksjon på 10 mill.
kroner på kap. 450 post 01 Driftsutgifter, i Høyres
alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 28 491 000 | 31 106 000 (+2 615 000) |
21 | Spesielle driftsutgifter | 4 320 000 | 5 059 000 (+739 000) |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 6 947 000 | 7 069 000 (+122 000) |
71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
i redningstjenesten | 4 500 000 | 4 500 000 (0) |
72 | Tilskudd til nød-
og sikkerhetstjenesten ved kystradioene | 52 000 000 | 53 456 000 (+1 456 000) |
| Sum | 96 258
000 | 101 190
000 (+4 932 000) |
Komiteen viser til det viktige
arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde
liv og helse ved akutte ulykker.
Komiteen er kjent med den betydelige økningen av
redningsaksjoner en har hatt de senere årene. Komiteen er
enig i departementets vurdering av at hovedutfordringen er å samordne
og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde
liv og begrense helseskader ved ulykker, og støtter departementets
prosjekt "En mer effektiv beredskap".
Komiteen ser i likhet med departementet
med bekymring på at svikt ved nødkommunikasjonen
over Telenors nett setter publikums liv, helse og sikkerhet i fare,
og er tilfreds med departementets initiativ for å få brakt
dette i orden.
Komiteen er kjent med at det
er i gang et arbeid med sikte på å utrede mulighetene
for å etablere et nytt felles radionett mellom de tre nødetatene
brannvesen, helsevesen og politi, og støtter arbeidet for å få etablert et
TETRA-pilotprosjekt i løpet av budsjettperioden.
Komiteen viser til behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der 8 mill. kroner til søk
etter omkomne på havet ble lagt inn i bevilgningen på rammeområde
5 som ny post 73. Komiteen er tilfreds med at en
nå har fått på plass en slik ordning.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 118 091 000 | 124 998 000 (+6 907 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 6 292 000 | 6 402 000 (+110 000) |
| Sum | 124 383
000 | 131 400
000 (+7 017 000) |
Komiteen vil peike på at
det er viktig å utvikle registra slik at dei blir eit effektivt
verktøy for både enkeltpersonar, næringsliv
og offentlege styresmakter. Det er difor viktig at ein til eikvar
tid tek del i den teknologiske utviklinga slik at systema vert vidareutvikla og
forbetra. Elektronisk post er eit område som vil bli brukt
meir og meir i samfunnet, og komiteen stør difor
at Registereininga er med og deltek i utviklinga av eit system der
elektronisk innrapportering over tid skal kunne avløyse
den papirbaserte innrapporteringa ein har i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at gebyrene økes grunnet høyere aktivitetsnivå og
saksmengde ved enheten. Registersystemene er fornyet, og bruk av
elektronisk post og internett har overtatt den tidligere papirbaserte
kommunikasjon. Det legges opp til at på de fleste områder skal
omlegging til bruk av elektronisk innrapportering gjøres
gjeldende.
Saksbehandlingstiden bør være
kortere enn 7 dager for registrering. Disse medlemmer har
merket seg at mye av årsaken til saksbehandlingstiden oppgis å skyldes
streikekonflikt i enheten. Disse medlemmer har videre
merket seg at manglende måloppnåelse i forhold
til saksbehandlingen ved enkelte avdelinger har ført til
at kvalitetssikring har blitt mindre prioritert.
Disse medlemmer henviser til
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag som inneholder et
forslag om en reduksjon på 10 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer
i samsvar med dette forslag om å redusere kap. 442 post
01 med 10 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt | St.prp.
nr. 1 |
1 | Gebyrinntekter | 0 | 379 300 000 |
3 | Oppdrag og andre
inntekter | 7 411 000 | 11 119 000 (+3 708 000) |
| Sum | 7 411
000 | 390 419
000 (+383 008 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at gebyrene ved Registerenheten i Brønnøysund
følger rettsgebyrene, og at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) gikk imot å øke rettsgebyret.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 11 297 000 | 13 049 000 (+1 752 000) |
| Sum | 11 297
000 | 13 049
000 (+1 752 000) |
Komiteen understreker Datatilsynets
hovedmålsetting som er å ivareta og styrke personvernet.
Den utvikling som skjer på dataområdet bare forsterker
viktigheten av at Datatilsynet lykkes med sin målsetting, derfor
er det nødvendig med styrking av etaten. Dette skjer gjennom
opprettelse av en ny stilling til Schengen-arbeid og økt
bevilgning i forbindelse med forberedelsene til ny personopplysningslov.
Komiteen er tilfreds med at Datatilsynets årsmelding
nå kan behandles i Stortinget det påfølgende år. Komiteens merknader
til virksomhet og innhold blir gitt i tilknytning til årsmeldingen.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 0 | 20 000 000 (+20 000 000) |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 7 500 000 (+7 500 000) |
| Sum | 0 | 27 500
000 (+27 500 000) |
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår å opprette et eget Lotteritilsyn og er
enig i den vurderingen som ligger til grunn for forslaget. Komiteen viser
ellers til Ot.prp. nr. 84 (1988-1999) om lotteriloven, og til innstillingen
som vil bli avgitt i tilknytning til denne.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 23 625 000 | 23 936 000 (+311 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 4 073 000 | 4 110 000 (+37 000) |
| Sum | 27 698
000 | 28 046
000 (+348 000) |
Komiteen merker seg at saksmengden
for Regjeringsadvokaten stadig er økende, og at sakene øker både
i omfang og tyngde. Komiteen er også oppmerksom
på at mange av rettssakene har stor økonomisk
og prinsipiell betydning for staten.
Komiteen har spesielt merket
seg at saker hvor EØS-avtalen blir påberopt enten
som rettsgrunnlag for de nasjonale domstolene, eller direkte i saker
som forelegges EFTA-domstolen i Luxemburg, utgjør en stadig større
del av det totale antall saker. Komiteen registrerer
også at det samme gjør seg gjeldende for saker om
menneskerettigheter.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er
fornøyd med at Regjeringsadvokaten er tilbakeholden med å sette
ut saker til private advokater, men har forståelse for
at det gjøres når det er hensiktsmessig og/eller
ressursbesparende.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 236 328 000 | 265 308 000 (+28 980 000) |
| Sum | 236 328
000 | 265 308
000 (+28 980 000) |
Komiteen viser til at posten
bl.a. dekker salærer og reiseutgifter til advokater og
sakkyndige i straffesaker. Inkludert er også utgifter til
tolker og den rettsmedisinske kommisjon m.m. Utgiftene på kapittelet påvirkes
av saksmengden og den generelle lønnsutviklingen.
Komiteen har notert seg at Justisdepartementet har
inngått en avtale med Den norske Advokatforening om årlige
drøftinger om den offentlige salærsatsen og eventuell
revisjon av aktuelle bestemmelser i salærforskriften. Komiteen har
for øvrig med tilfredshet merket seg at det er lagt opp
til, og delvis gjennomført, en trinnvis opptrapping av
salærsatsen fra kr 540 til kr 700 pr. 1. juli 2000, ekskl.
prisjustering.
Komiteen støtter den
foreslåtte bevilgning.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 4 284 000 | 4 359 000 (+75 000) |
| Sum | 4 284
000 | 4 359
000 (+75 000) |
Komiteen viser til at Norsk Lovtidend
kunngjør lover, forskrifter og andre vedtak. Antall utgivelser
av hefter er relatert til størrelsen på regelproduksjonen. Utgiftene
går til bearbeiding av manuskripter, trykking, utgifter
til porto med mer.
Komiteen slutter seg til bevilgningen.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 3 052 000 | 3 084 000 (+32 000) |
70 | Fri sakførsel | 141 705 000 | 155 497 000 (+13 792 000) |
71 | Fritt rettsråd | 86 368 000 | 97 153 000 (+10 785 000) |
72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | 7 578 000 | 14 688 000 (+7 110 000) |
| Sum | 238 703
000 | 270 422
000 (+31 719 000) |
Komiteen viser til at et enstemmig
Storting i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1999 vedtok å be
Regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med fri
rettshjelp. Komiteen konstaterer at dette nå vil
bli fulgt opp, og at det bl.a. vil bli foretatt en vurdering av
inntektsgrensene og egenandelsordningen, samt hvilke sakstyper ordningen
bør gjelde for. Komiteen forventer en totalgjennomgang av
alle sider ved rettshjelpsordningen. I den forbindelse bes departementet
også se på muligheten til å kunne gi
offentlig støtte til kjøp av andre tjenester enn advokattjenester. Komiteen peker
bl.a. på at det kan være aktuelt å foreta
en vurdering av støtte til bruk av privat etterforsker,
f.eks. i barnebortføringssaker.
Komiteen vil understreke at den
ser svært positivt på det frivillige rettshjelparbeidet
som jusstudentene utfører, og er innforstått med
at behovet for denne typen hjelp er betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet er imot opprettelsen av en ny klagenemnd
for utlendingssaker, og dermed også klagerens rett til
personlig fremmøte for nemnden sammen med sin advokat. Disse
medlemmer viser til at en slik ordning vil øke
utgiftene til post 71 Fritt rettsråd med 0,3 mill. kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
utgiftene til fri rettshjelp er regelstyrt og avhengig av hvor mange
som søker om hjelp. Det finnes likevel rom for skjønnsutøvelse,
og disse medlemmer vil understreke at enhver tvil
i disse sakene bør komme søkeren til gode. Innenfor
de rammene for justissektoren som Stortinget har vedtatt, foreslår disse
medlemmer å øke post 72 Tilskudd til spesielle
rettshjelpstiltak med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til det positive arbeidet som studentrettshjelpstiltakene utfører,
og til at Høyre foreslo å øke rammene
til disse tiltakene med 1 mill. kroner i Høyres alternative
statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 705 000 | 718 000 (+13
000) |
70 | Erstatning til voldsofre | 39 803 000 | 35 000 000 (-4 803 000) |
71 | Erstatningsansvar
m.m. | 47 756 000 | 72 000 000 (+24 244 000) |
| Sum | 88 264
000 | 107 718
000 (+19 454 000) |
Komiteen konstaterer at Regjeringen
i forbindelse med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
har justert ned sitt anslag på overslagsbevilgning på kap.
471 post 71 Erstatningsansvar m.m. med 4 mill. kroner. Dette ble
lagt til grunn for rammebevilgningen på justisområdet.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 2 603 000 | 2 649 000 (+46 000) |
60 | Overføringer
til kommunene | 24 700 000 | 24 700 000 (0) |
| Sum | 27 303
000 | 27 349
000 (+46 000) |
Komiteen ser med glede på at
antall saker oversendt til mekling i konfliktråd igjen
viser en stigende tendens. Komiteen viser til at
erfaringene viser at denne formen for reaksjon fungerer godt, særlig
overfor mindreårige lovbrytere. Komiteen vil
understreke at det er viktig at det går så kort
tid som mulig fra lovbruddet er begått til mekling finner
sted, og slutter seg til departementets oppsatte mål om
at det ordinært ikke skal gå mer enn to uker,
og tre uker i mer kompliserte saker, til mekling settes igang. Siden
gjennomsnittlig behandlingstid i dag i mange saker er vesentlig
lengre, kan det være på sin plass med en gjennomgang
av rutiner og ressurser med sikte på å nå målene. Komiteen peker
på at det også er på gang prosjekter
hos politiet for å korte ned tiden fra gjerningstidspunkt
til reaksjon, og regner med det vil medføre at også politiets
behandlingstid for saker som oversendes til mekling i konfliktråd
etter hvert blir redusert.
Komiteen mener at det må være
et mål å få flere saker oversendt til
konfliktråd. Et virkemiddel kan være å utvide
prøveordningen med påtalekompetanse for lensmenn
til å gjelde i en noe lengre tid, og til å gjelde
i flere distrikt. Slik kan man få et bedre grunnlag for å vurdere
om dette er en ordning som bør bli permanent.
Komiteen ser positivt på at
skolemekling fortsatt vil være et betydelig satsingsområde.
Komiteen ser også positivt
på at departementet nå vurderer å sette
i gang prøveprosjekt med frivillig mekling som supplement
i alvorlige voldssaker. Det er så gode erfaringer med bruk
av meklingsordningen, at det er verdt å prøve
det ut på nye områder. Komiteen vil
i den forbindelse også vise til sin merknad i Innst. S.
nr. 6 (1998-1999) om kriminalomsorgen:
«Komiteen vil i den forbindelse også vise
til at det ikke er noe formelt i veien for at behandling i konfliktråd
kan settes som særlig vilkår i en betinget dom. … Komiteen
ber departementet foreta en videre vurdering av bruk av konfliktråd
som særlig vilkår.»
Komiteen imøteser en
slik vurdering.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 21 918 000 | 29 369 000 (+7 451 000) |
21 | Spesielle
driftsutgifter | 3 938 000 | 26 948 000 (+23 010 000) |
| Sum | 25 856
000 | 56 317
000 (+30 461 000) |
Komiteen har merket seg at departementet
gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
har justert ned bevilgningsbehovet på post 21 med 6 mill.
kroner. Dette ble lagt til grunn i rammebevilgningen på justisområdet.
Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet følger
utgiftsutviklingen nøye når det gjelder den nye aksjeloven,
slik at budsjetteringen blir mest mulig realistisk.
Komiteen merker seg at en øker
post 01 med 10 mill. kroner på grunn av endringer i konkursloven. Komiteen forutsetter
at utgiftsutviklingen på posten følges nøye.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
godtar at det igjen gis et betinget tilsagn om ytterligere 50 mill.
kroner til utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders
Jahres dødsbo. Flertallet legger fortsatt
en forutsetning om et nøkternt forbruk til grunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknadene under dette kapitlet
i de to siste års budsjettinnstillinger fra justiskomiteen
der disse medlemmer argumenterer for hvorfor partiene
ikke støtter videre fullmakter eller bevilgninger til å dekke
utgifter i forbindelse med bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo. Disse medlemmer vurderer
mulighetene for at staten kan få tilbake pengebeløp
som overstiger de beløpene som blir brukt til rettssaker
som svært små. Det meste av de bevilgede midlene
vil gå til å holde norske advokater med arbeid
og inntekter. Disse medlemmer vil derfor gå imot
ytterligere fullmakter og pengebevilgninger til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å redusere
post 21 med 22,9 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen,
dvs. 16,9 mill. kroner i forhold til departementets justerte anslag
som følge av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 4 500 000 | 0 (-4
500 000) |
70 | Sikring av jødisk
kultur og framtid i Norge | 150 000 000 | 0 (-150
000 000) |
71 | Støtte utenfor Norges
grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon
og kultur som nazistene ønsket å utrydde | 0 | 60 000 000 (+60 000 000) |
72 | Erkjentlighetsbeløp | 70 000 000 | 25 000 000 (-45 000 000) |
| Sum | 224 500
000 | 85 000
000 (-139 500 000) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 476.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 67 (1998-1999) gikk imot å bevilge midler til kulturtiltak
i utlandet over Justisdepartementets budsjett, og vil følgelig
stemme imot den foreslåtte bevilgningen under post 71. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere post 71 med 60 mill. kroner.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 5 109 000 | 4 878 000 (-231 000) |
| Sum | 5 109
000 | 4 878
000 (-231 000) |
Komiteen viser til at det gjennom
flere år har pågått et utredningsarbeid
om politireserven og politiberedskapen. Et sentralt punkt har vært
spørsmålet om fritak fra mobiliseringsplikten
for polititjenestemenn.
Komiteen mener at dette må få sin
avklaring så fort som mulig, slik at arbeidet med utformingen
av politireserven og deres oppgaveløsning blir sluttført. Komiteen legger
vekt på at opplæringsbehovet for mannskaper som
utgjør politireserven blir ivaretatt.
Post | Formål | Vedtatt
budsjett | St.prp.
nr. 1 |
1 | Driftsutgifter | 0 | 29 900 000 (+29 900 000) |
| Sum | 0 | 29 900
000 (+29 900 000) |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har med tilfredshet merket seg at Utlendingsnemnda vil bli opprettet
fra og med 1. november 2000. Flertallet viser til
at Utlendingsnemnda blir opprettet for å skape større
rettssikkerhet for asylsøkere og andre utlendinger, og
at nemnda samtidig vil redusere mengder av enkeltsaker i departementet. Flertallet viser
til at organisering og kompetanse for nemnda har vært grundig
behandlet tidligere.
Flertallet har merket seg at
departementet må ha en bemanning på 24 årsverk
for å ivareta arbeidsoppgaver som fortsatt skal utføres
i departementet.
Flertallet viser til at det er
forventet at nemnda skal behandle 3 000 saker uten personlig frammøte,
og at nemnda skal ha en fast bemanning på 101 årsverk. Videre
har flertallet merket seg at Utlendingsdirektoratet
styrkes med 10 årsverk for å ivareta nye oppgaver,
blant annet økte arbeidsoppgaver knyttet til effektuering
av vedtak og mer arbeid med klagesakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i Innst. O. nr.
42 (1998-1999) der det fremgår at disse medlemmer gikk
imot opprettelsen av Utlendingsnemnda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at "Utlendingsnemnda" opprettes fra 1. november 2000. Nemnda
er tenkt opprettet som klageinstans for å gi asylsøkere
og andre utlendinger et særlig rettsvern i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at denne nemnda vil være ressurskrevende når det
skal opprettes en direktørstilling og 16 nemndledere som
skal ha fylt kravene til dommer, og et eget sekretariat. Videre
vil advokater, tolker og nemndmedlemmer bli engasjert. Totalt vil
Utlendingsnemnda bestå av 101 årsverk pluss 600
nemndmedlemmer som skal oppnevnes for fire år.
Disse medlemmer mener Regjeringen
og den ansvarlige statsråd ikke bør kunne fraskrive
seg ansvaret for disse avgjørelsene ved å overlate
dem til en egen nemnd. Ordningen med en nemnd vil bli en slags "spesialdomstol"
for utlendingssaker selv om den er et forvaltningsorgan. Dette skaper
uoversiktlige forhold, og det er i strid med et prinsipielt syn
om at spesialdomstoler for enkelte grupper og på enkelte
fagfelt er uheldig.
Disse medlemmer henviser til
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag om at denne nemnda
tas ut i budsjettsammenheng, og tilhørende reduksjon på kap.
490 med 29,9 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer
forslag om å redusere kap. 490 post 01 Driftsutgifter i
samsvar med dette.