1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensus-avtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2000 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2000, jf. forslag til vedtak II, 2.

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 44 mill. kroner for 1998.

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for 2000. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1998 på 44 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 10 Komiteens tilråding.

1.2 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460)

1.2.1 Utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretnings- og Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter for den alminnelige ordning og ordningen for SUS/Baltikum, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 10 Komiteens tilråding.

1.2.1.1 Kap. 2460 post 24 Driftsresultat

Sammendrag

GIEKs fire virksomhetsområder dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det foreslås en økning i administrasjonsbevilgningen fra 1999 på 3 mill. kroner, fra 31,5 mill. kroner til 34,5 mill. kroner. Dette har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst, ny kontrakt for lokalleie og nødvendige investeringer i og økte driftsutgifter for dataprogram og utstyr som følge av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å øke GIEKs administrasjonsbevilgning med 3 mill. kroner fra 1999 til 2000.

1.2.1.2 Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. samme beløp som revidert budsjett for 1999. Som det framgår under omtalen av trekkfullmakter i proposisjonen, forutsettes det et regnskapsmessig skille for ordningen pr. 1. januar 1999 da retningslinjene for ordningen ble lagt om.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag VI i proposisjonen til trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak A. IV under kap. 10 Komiteens tilråding i denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at mange norske eksportbedrifter har behov for nye markeder for å opprettholde eller videreutvikle sine bedrifter. Flertallet ser det som viktig at prosjekter som er vesentlige for norske bedrifter generelt og hjørnesteinsbedrifter spesielt blir vurdert med henblikk på garantistillelse. Det samme gjelder prosjekter som er utviklings- og selvhjelpsfremmende i mottakslandet, eksempelvis de nye markeder som har åpnet seg i Øst- og Sentral-Europa og i det tidligere Sovjetunionen.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen merker seg at departementet mener at det fremdeles er stor politisk risiko forbundet med eksport til SUS/Baltikum. Departementet foreslår ingen økning i bevilgningene til Risikoavsetningsfondet ut over 35 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på den store betydningen dette markedet har for fiskeindustrien i Kyst-Norge og synes Risikoavsetningsfondet er for lavt og ber Regjeringen vurdere en økning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000. Det er viktig at GIEK påtar seg det reelle ansvaret for politisk risiko i dette markedet og ikke overlater det til den enkelte eksportør og dennes bankforbindelse.

1.2.2 Inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.

Post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje

Det vises til nærmere omtale av Gammel alminnelig ordning under kap. 2460 ovenfor. GIEK hadde pr. 31. desember 1998 en likviditet på 656,5 mill. kroner for gammel alminnelig ordning stående i privat bank. Samtidig var det en saldo på trekkfullmaktskontoen i GIEKs favør på 1 013,8 mill. kroner. Når en tar hensyn til at 275 mill. kroner er besluttet inntektsført i statsbudsjettet 1999, innebærer det at GIEK pr. 31. desember 1998 hadde 1 395,3 mill. kroner i likvider under gammel alminnelig ordning. Da det er forutsatt at GIEK skal beholde en likviditet på 25 mill. kroner under ordningen, foreslås en inntektsbevilgning på 1 370,3 mill. kroner for 2000.

EcoFund

Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorland i Parisklubben å restrukturere Polens gjeld til utlandet. Den norske fordringen er regulert i en bilateral avtale som er basert på at alle kreditorlandene skal likebehandles. Polens gjeld til hvert kreditorland skulle nedskrives med 50 pst., enten ved reduksjon i hovedstolen eller gjennom subsidiering av renten. De øvrige 50 pst. av gjelden skulle tilbakebetales med halvårlige avdrag over 15 år fra 1992. Polens opprinnelige gjeld til Norge var på 1,831 mrd. kroner.

I avtalen med Polen ble det lagt inn en mulighet for frivillig å konvertere (ved swap) ytterligere 10 pst. av gjelden til fordel for et polsk miljøfond (EcoFund). Fondet skal foreta investeringer i miljøforberedende tiltak, bl.a. i industrien. Norge var en pådriver for en slik bestemmelse i avtalen. Enkelte land har gått inn i fondet, bl.a. USA, Sverige, Sveits og Frankrike.

Spørsmålet om å vurdere forslag om norsk medlemskap i EcoFund ble omtalt i St.prp. nr. 67 for (1998-1999). I den forbindelse ble det bl.a. anført at økonomien i GIEKs gamle portefølje måtte vurderes før Regjeringen kunne ta stilling til eventuell deltakelse i EcoFund.

Etter at denne vurderingen nå er gjennomført, vil Regjeringen foreslå at Norge blir medlem i EcoFund. Dette foreslås gjennomført ved at Norge ettergir fordringer på Polen for inntil 10 pst. av opprinnelig hovedstol, jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Polen vil etter dette betale inn et tilsvarende beløp til EcoFund i lokal valuta. Regjeringen vil vurdere nærmere hvor stor andel av Polens gjeld til Norge man vil ettergi i forbindelse med norsk deltakelse i EcoFund.

Norsk medvirkning i EcoFund vil styrke fondets evne til å løse de store miljøutfordringene Polen står overfor. Flere av disse har regionale og globale miljøvirkninger, bl.a. utslipp av klimagasser, forurensning av Østersjøen og sur nedbør med direkte konsekvenser for Norge. Fra norsk side legger en særlig vekt på de regionale og globale miljøproblemene. Medlemskap i fondet vil også gi økte muligheter for å utnytte miljøkompetansen i norsk næringsliv.

Dersom Norge går med i EcoFund, vil dette få virkning for økonomien til GIEKs gamle portefølje allerede fra 2000. Det kan dette året bli et inntektsbortfall tilsvarende de reduserte innbetalingene fra Polen til GIEK. Dette kan medføre reduserte inntekter på statsbudsjettet de etterfølgende år, fra og med 2002 til og med 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71, samt forslag til vedtak A. V under kap. 10 Komiteens tilråding i denne innstilling.

1.3 Tilråding

Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21, ved vedtak i Stortinget 26. november 1999, er endelig satt til kr 1 290 300 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Komiteen viser til at komiteens bevilgningsforslag under rammeområde 21 bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.