Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler/poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 21 (Eksportgarantier m.v.) og 22 (Finansadministrasjon), samt statsbudsjettets 90-poster og kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond som behandles utenfor rammesystemet, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000).
Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Tabell 1.1
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 21
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Nærings- og handelsdepartementet |
971 |
|
Eksportfinans ASA |
50 000 000 |
|
70 |
Tilskudd |
50 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) |
35 000 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
0 |
|
|
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond |
-34 500 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
34 500 000 |
|
50 |
Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen |
35 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 21 |
85 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. |
5460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) |
1 375 300 000 |
|
50 |
Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen |
5 000 000 |
|
71 |
Tilbakeføring fra gammel portefølje |
1 370 300 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 21 |
1 375 300 000 |
|
|
Netto rammeområde 21 |
-1 290 300 000 |
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Stortinget besluttet i 1978 å opprette
en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering
av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet
for rentefastsettelsen er Consensus-avtalen innenfor OECD. Avtalen
regulerer konkurransen mellom OECD-landene bl.a. når det
gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede
lån ved kapitalvareeksport.
Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av
kontrakter under 108-ordningen i 2000 foreslår Nærings- og
handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning
av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som
følge av tilsagn om lån fram til 31. desember
2000, jf. forslag til vedtak II, 2.
Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 44
mill. kroner for 1998.
Det foreslås en bevilgning på 50
mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet
for 2000. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1998 på 44
mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars
Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap.
971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende
tilsagnsfullmakter under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført
innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 3 i proposisjonen.
GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretnings-
og Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås
videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak
IV, 4 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter for den alminnelige
ordning og ordningen for SUS/Baltikum, jf. forslag
til vedtak A. III under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
| | (i 1 000 kr) |
Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | - 31 500 | - 34 500 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 31 500 | 34 500 |
Sum post 24 | 0 | 0 |
GIEKs fire virksomhetsområder dekker
selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer
for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter.
Det foreslås en økning i administrasjonsbevilgningen
fra 1999 på 3 mill. kroner, fra 31,5 mill. kroner til 34,5
mill. kroner. Dette har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst,
ny kontrakt for lokalleie og nødvendige investeringer i
og økte driftsutgifter for dataprogram og utstyr som følge
av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget
i proposisjonen om å øke GIEKs administrasjonsbevilgning
med 3 mill. kroner fra 1999 til 2000.
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Nærings-
og handelsdepartementet
SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet
som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten
i området var svært høy. Den politiske
risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig
for at eksportørene skal få et tilfredsstillende
tilbud. Det foreslås en bevilgning på 35 mill.
kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen,
dvs. samme beløp som revidert budsjett for 1999. Som det framgår
under omtalen av trekkfullmakter i proposisjonen, forutsettes det
et regnskapsmessig skille for ordningen pr. 1. januar 1999 da retningslinjene
for ordningen ble lagt om.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslag VI i proposisjonen til trekkfullmakter, jf. forslag
til vedtak A. IV under kap. 10 Komiteens tilråding i denne
innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at mange
norske eksportbedrifter har behov for nye markeder for å opprettholde
eller videreutvikle sine bedrifter. Flertallet ser
det som viktig at prosjekter som er vesentlige for norske bedrifter
generelt og hjørnesteinsbedrifter spesielt blir vurdert
med henblikk på garantistillelse. Det samme gjelder prosjekter
som er utviklings- og selvhjelpsfremmende i mottakslandet, eksempelvis
de nye markeder som har åpnet seg i Øst- og Sentral-Europa
og i det tidligere Sovjetunionen.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen merker seg at departementet mener at det fremdeles
er stor politisk risiko forbundet med eksport til SUS/Baltikum.
Departementet foreslår ingen økning i bevilgningene
til Risikoavsetningsfondet ut over 35 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på den
store betydningen dette markedet har for fiskeindustrien i Kyst-Norge
og synes Risikoavsetningsfondet er for lavt og ber Regjeringen vurdere
en økning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2000. Det er viktig at GIEK påtar seg det reelle ansvaret
for politisk risiko i dette markedet og ikke overlater det til den
enkelte eksportør og dennes bankforbindelse.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra
risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen
Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring
av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen
som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året
og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger
som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås
avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning
til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette
er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2000.
Post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje
Det vises til nærmere omtale av Gammel
alminnelig ordning under kap. 2460 ovenfor. GIEK hadde pr. 31. desember
1998 en likviditet på 656,5 mill. kroner for gammel alminnelig
ordning stående i privat bank. Samtidig var det en saldo
på trekkfullmaktskontoen i GIEKs favør på 1
013,8 mill. kroner. Når en tar hensyn til at 275 mill.
kroner er besluttet inntektsført i statsbudsjettet 1999,
innebærer det at GIEK pr. 31. desember 1998 hadde 1 395,3
mill. kroner i likvider under gammel alminnelig ordning. Da det
er forutsatt at GIEK skal beholde en likviditet på 25 mill.
kroner under ordningen, foreslås en inntektsbevilgning
på 1 370,3 mill. kroner for 2000.
EcoFund
Norge vedtok i 1991 sammen med andre kreditorland
i Parisklubben å restrukturere Polens gjeld til utlandet.
Den norske fordringen er regulert i en bilateral avtale som er basert
på at alle kreditorlandene skal likebehandles. Polens gjeld
til hvert kreditorland skulle nedskrives med 50 pst., enten ved
reduksjon i hovedstolen eller gjennom subsidiering av renten. De øvrige 50
pst. av gjelden skulle tilbakebetales med halvårlige avdrag
over 15 år fra 1992. Polens opprinnelige gjeld til Norge
var på 1,831 mrd. kroner.
I avtalen med Polen ble det lagt inn en mulighet
for frivillig å konvertere (ved swap) ytterligere 10 pst.
av gjelden til fordel for et polsk miljøfond (EcoFund). Fondet
skal foreta investeringer i miljøforberedende tiltak, bl.a.
i industrien. Norge var en pådriver for en slik bestemmelse
i avtalen. Enkelte land har gått inn i fondet, bl.a. USA,
Sverige, Sveits og Frankrike.
Spørsmålet om å vurdere
forslag om norsk medlemskap i EcoFund ble omtalt i St.prp. nr. 67
for (1998-1999). I den forbindelse ble det bl.a. anført
at økonomien i GIEKs gamle portefølje måtte
vurderes før Regjeringen kunne ta stilling til eventuell
deltakelse i EcoFund.
Etter at denne vurderingen nå er gjennomført,
vil Regjeringen foreslå at Norge blir medlem i EcoFund. Dette
foreslås gjennomført ved at Norge ettergir fordringer
på Polen for inntil 10 pst. av opprinnelig hovedstol, jf.
forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Polen vil etter dette betale
inn et tilsvarende beløp til EcoFund i lokal valuta. Regjeringen
vil vurdere nærmere hvor stor andel av Polens gjeld til
Norge man vil ettergi i forbindelse med norsk deltakelse i EcoFund.
Norsk medvirkning i EcoFund vil styrke fondets evne
til å løse de store miljøutfordringene
Polen står overfor. Flere av disse har regionale og globale
miljøvirkninger, bl.a. utslipp av klimagasser, forurensning av Østersjøen
og sur nedbør med direkte konsekvenser for Norge. Fra norsk
side legger en særlig vekt på de regionale og
globale miljøproblemene. Medlemskap i fondet vil også gi økte
muligheter for å utnytte miljøkompetansen i norsk
næringsliv.
Dersom Norge går med i EcoFund, vil
dette få virkning for økonomien til GIEKs gamle
portefølje allerede fra 2000. Det kan dette året
bli et inntektsbortfall tilsvarende de reduserte innbetalingene
fra Polen til GIEK. Dette kan medføre reduserte inntekter
på statsbudsjettet de etterfølgende år,
fra og med 2002 til og med 2011.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71,
samt forslag til vedtak A. V under kap. 10 Komiteens tilråding
i denne innstilling.
Komiteen viser til at netto utgiftsramme
for rammeområde 21, ved vedtak i Stortinget 26. november 1999,
er endelig satt til kr 1 290 300 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Komiteen viser
til at komiteens bevilgningsforslag under rammeområde 21
bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Tabell 2.1
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 10 |
Utgifter i hele kroner |
Finans- og tolldepartementet |
1600 |
|
Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) |
196 900 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
180 300 000 |
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
16 600 000 |
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602) |
95 300 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
94 600 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
700 000 |
1610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
823 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
759 000 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
4 000 000 |
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
45 300 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
14 700 000 |
1618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) |
3 060 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 617 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
57 000 000 |
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
216 700 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
169 200 000 |
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) |
446 900 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
306 400 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
80 000 000 |
|
22 |
Folke- og boligtelling i år 2000, kan overføres |
53 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
7 500 000 |
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner |
978 000 000 |
|
60 |
Tilskudd |
978 000 000 |
1635 |
|
Oppgjør av skattefordelingstvist m.v . |
124 000 000 |
|
60 |
Betaling til kommuner med beløp til gode |
25 300 000 |
|
70 |
Tilbakebetaling av skatt |
98 700 000 |
1637 |
|
EU-opplysning |
2 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
2 000 000 |
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) |
14 677 900 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
16 000 000 |
|
88 |
Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
409 000 000 |
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
14 252 900 000 |
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
7 000 000 |
|
50 |
Tapsfond for miljølåneordningen |
5 000 000 |
|
51 |
Tapsfond for prosjektlåneordningen |
2 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 22 |
20 411 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602) |
95 300 000 |
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene |
94 700 000 |
|
2 |
Andre inntekter |
600 000 |
4610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) |
102 000 000 |
|
1 |
Gebyr for overtid |
11 600 000 |
|
2 |
Andre inntekter |
1 600 000 |
|
3 |
Pante-og tinglysningsgebyrer |
1 000 000 |
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
83 700 000 |
|
12 |
Ekspedisjonsgebyr |
3 800 000 |
|
13 |
Gebyr ved avskilting av kjøretøy |
300 000 |
4618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) |
46 700 000 |
|
1 |
Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) |
23 500 000 |
|
3 |
Lignings-ABC |
400 000 |
|
4 |
Spesialoppdrag |
1 000 000 |
|
5 |
Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) |
8 100 000 |
|
6 |
Økonomitjenester |
13 700 000 |
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) |
89 600 000 |
|
1 |
Salgsinntekter |
6 600 000 |
|
2 |
Spesialoppdrag |
80 000 000 |
|
4 |
Tvangsmulkt |
3 000 000 |
5350 |
|
Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond |
3 200 000 000 |
|
50 |
Overføringer |
3 200 000 000 |
5351 |
|
Overføring fra Norges Bank |
10 685 130 000 |
|
70 |
Overføring |
10 685 130 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. |
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) |
614 486 000 |
|
30 |
Avskrivninger |
614 486 000 |
|
Renter og utbytte m.v. |
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) |
141 470 000 |
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
141 470 000 |
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
2 397 300 000 |
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
3 000 000 |
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
100 000 |
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
80 000 000 |
|
85 |
Renter fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån |
200 000 |
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
2 314 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 22 |
17 371 986 000 |
|
|
Netto rammeområde 22 |
3 039 014 000 |
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Driftsutgifter | 170 250 | 180 300 |
21 | Spesielle
forsknings- og utredningsoppdrag | 16 200 | 16 600 |
| Sum kap. 1600 | 186 450 | 196 900 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
under post 01.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt budsjettopplegg ført opp kr 173 655 000 under post
01.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
til rammesum for ramme 22, hvor dette kapitlets post 1 er redusert
med kr 6 645 000.
Disse medlemmer mener det er
rom for å hente ut effektiviseringssgevinster i Finans-
og tolldepartementet. Det forslåtte kutt i driftsutgiftene
på 3,9 pst. er et moderat forslag som det vil være
uproblematisk å gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i sitt budsjettopplegg ført opp kr 178 300 000 under post
01.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse
medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere en av Finansdepartementets
ytre etater, nemlig Skatteetaten. Dette medlem vil
derfor gå imot den foreslåtte økningen
i Finansdepartementets driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører
i sitt forslag for ramme 22 opp kr 180 300 000 under kap. 1600 post
01. Dette medlem går ut fra at dersom Finansdepartementet
ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende
uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen
prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt
forslag til Revidert budsjett 2000.
Post 21
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Driftsutgifter | 91 200 | 94 600 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 700 | 700 |
| Sum kap. 1602 | 91 900 | 95 300 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i sitt budsjettopplegg ført opp kr 93 600 000 under post
01.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse
medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Post 45
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under post 45.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Driftsutgifter | 790 700 | 759 000 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 | 4 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 45 300 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 14 400 | 14 700 |
| Sum kap. 1610 | 809 100 | 823 000 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i sitt budsjettopplegg som lå til grunn for Høyres
forslag til rammevedtak for rammeområde 22 ført
opp kr 749 000 000 under post 01.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse
medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Øvrige poster
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.
Komiteen viser når det
gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging
av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.
Ny kontrollordning for avløsning av
tidligere tolldokument (Carnet)
Komiteen viser til merknad under
avsnitt 8.4 i denne innstillingen.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Driftsutgifter | 2 694 900 | 2 617 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 57 000 | 57 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 216 700 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 146 050 | 169 200 |
| Sum kap. 1618 | 2 897 950 | 3 060 000 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 587 100 000 under
post 01.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse
medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke
Skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi.
I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i fjor
ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra
internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang
for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av
BNP, antas den nå å være det dobbelte.
Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner.
Den svarte økonomien undergraver skattemoralen
og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto
høyere skattesatser må staten innføres
for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi
i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende
som sørger for å ha orden på sine skattemessige
forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg
unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor
sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at
de hederlige fortsetter å være hederlige dersom
de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes
og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid
med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer
at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået
på kontrollene.
Dette medlem vil også gjøre
oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet
i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som
i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.
På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens
driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag
for ramme 22 opp kr 2 627 100 000 under kap. 1618 post 01. Det forutsettes
at beløpet i sin helhet går til å styrke
arbeidet mot svart økonomi.
Øvrige poster
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.
Komiteen viser når det
gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging
av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Driftsutgifter | 298 400 | 306 400 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 70 100 | 80 000 |
22 | Folke- og boligtelling
i år 2000, kan overføres | 12 100 | 53 000 |
45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 7 400 | 7 500 |
| Sum kap. 1620 | 388 000 | 446 900 |
Komiteens merknader
Post 01
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag under post 01.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i sitt budsjettopplegg ført opp kr 301 400 000 under post
01.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse
medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.
Øvrige poster
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. Komiteen viser
når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt
under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.4, jf. forslag til
vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
60 | Tilskudd
| 960 000 | 978 000 |
| Sum kap. 1632 | 960 000 | 978 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til bevilgning under kap. 1632.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser for øvrig til at momskompensasjonsordningen
ennå ikke er utvidet til å gjelde ethvert kommunalt
kjøp fra private tilbydere. Disse medlemmer vil
understreke at fraværet av momskompensasjonsordning i sektorer
hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private tilbydere
er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør
opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde
regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og
ulønnsom kommunal virksomhet.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 1998 | Vedtatt budsjett
1999 | Forslag år 2000 |
60 | Betaling til kommuner med
beløp til gode | 0 | 0 | 25 300 |
70 | Tilbakebetaling
av skatt | 0 | 0 | 98 700 |
| Sum kap. 1635 | 0 | 0 | 124 000 |
I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien
2000 m.v. ble det gitt en omtale av en skattesak for Norsk Hydro ASA
og Norsk Hydro Produksjon a.s for inntektsårene 1966-1992.
Saken omhandler tvister mellom ca. 50 kommuner, tvister mellom staten
og de to selskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt
mellom kommuner og sokkel, samt andre likningsmessige forhold i
kommuner og på sokkel.
Skattesaker bør i utgangspunktet avregnes
på ordinær måte. Denne saken omfatter
ca. 600 likningsmessige endringer og går helt tilbake til
1966. Saken er av ekstraordinær karakter, og er så omfattende
og kompleks at det foreslås et samlet og forenklet oppgjør overfor
selskapene og de berørte kommunene og fylkeskommunene.
På den bakgrunn foreslås det å bevilge
et samlet beløp til selskapene tilsvarende beregnet netto
skatt tilgode. Staten dekker dermed kommunenes og fylkeskommunenes
ansvar, slik at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og
fylkeskommuner frafalles, jf. forslag til vedtak IX. Videre foreslås
det en bevilgning slik at staten utbetaler til de kommuner og fylkeskommuner
som har beløp til gode. Det er i proposisjonen redegjort
nærmere for saken.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger under postene 60 og 70,
samt til forslag B V under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
70 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 |
| Sum kap. 1637 | 2 000 | 2 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Driftsutgifter | 18 000 | 16 000 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 398 700 | 409 000 |
89 | Renter og
provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 17 708 400 | 14 252 900 |
| Sum kap. 1650 | 18 125 100 | 14 677 900 |
Komiteens merknader
Komiteen og slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| 5 000 | 5 000 |
51 | Tapsfond for prosjektlåneordningen
| 2 000 | 2 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold
til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 91 300 | 94 700 |
02 | Andre inntekter | 600 | 600 |
16 | Refusjon av
fødselspenger/adopsjonspenger | 0 | 0 |
| Sum kap. 4602 | 91 900 | 95 300 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Gebyr for overtid | 11 300 | 11 600 |
02 | Andre inntekter | 1 500 | 1 600 |
03 | Pante- og tinglysningsgebyrer
| 1 000 | 1 000 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 75 700 | 83 700 |
12 | Ekspedisjonsgebyr | 3 700 | 3 800 |
13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 | 300 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 0 | 0 |
16 | Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
| 0 | 0 |
17 | Refusjon lærlinger
| 0 | 0 |
| Sum kap. 4610 | 93 500 | 102 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 4610.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Pante- og tinglysingsgebyrer
(Namsmannen) | 23 500 | 23 500 |
02 | Andre inntekter | 200 | 0 |
03 | Lignings-ABC | 400 | 400 |
04 | Spesialoppdrag | 1 000 | 1 000 |
05 | Utpantingsgebyrer (Skattefogdene)
| 8 100 | 8 100 |
06 | Økonomitjenester
| 0 | 13 700 |
15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 0 | 0 |
16 | Refusjon av
fødselspenger/adopsjonspenger | 0 | 0 |
| Sum kap. 4618 | 33 200 | 46 700 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
01 | Salgsinntekter | 7 400 | 6 600 |
02 | Spesialoppdrag | 70 100 | 80 000 |
04 | Tvangsmulkt | 3 000 | 3 000 |
16 | Refusjon av
fødselspenger/adopsjonspenger | 0 | 0 |
| Sum kap. 4620 | 80 500 | 89 600 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 4620.
Komiteen slutter seg
også til Regjeringens forslag til merinntekts-/merutgiftsfullmakt
til kap. 1620 post 21 og kap. 4620 post 02, jf. forslag til vedtak
B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
50 | Overføringer
| 3 120 000 | 3 200 000 |
| Sum kap. 5350 | 3 120 000 | 3 200 000 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 (1999-2000)
avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
70 | Overføring
| 3 400 644 | 10 685 130 |
| Sum kap. 5351 | 3 400 644 | 10 685 130 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.
Post 30 Avskrivninger
Sammendrag
Det samlede avskrivningsbeløpet for
de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap. 5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift.
Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året
før budsjettåret. Det benyttes et lineært
avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter
(maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.)
varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres
under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed
også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar
med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til
2 749 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under post 30.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
i sitt budsjettopplegg ført opp kr 579 986 000 under post
30.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstrepartis forslag om å utsette avgjørelsen
om å skille ut deler av statsbygg til et eget AS ikke fikk
flertall. På bakgrunn av den etterfølgende behandling
i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen slutter dette
medlem seg til flertallets forslag.
Post 80 renter av statens
faste kapital
Sammendrag
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene
tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den
delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd
fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv
om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet.
Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare
gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner
i en 12-måneders periode fram til 30. september året
før budsjettåret. Lånet regnes å være
gitt for en 5-års periode, og må deretter evt.
fornyes.
Renter på statens kapital forventes å utgjøre
16 mill. kroner i 1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 164 081 000
kroner under post 80 for 1999.
Sammendrag
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 1999 | Forslag år
2000 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 3 000 | 3 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer
| 100 | 100 |
83 | Av alminnelige fordringer
| 97 000 | 80 000 |
84 | Av driftskreditt til statsbedrifter
| 0 | 0 |
85 | Renter fra Norges Kommunalbank
av grunnkjøpslån | 400 | 200 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 5 547 000 | 2 314 000 |
87 | Renter av
fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter
| 99 000 | 0 |
| Sum kap. 5605 | 5 746 500 | 2 397 300 |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605.
Komiteen viser til
brev fra Stortingets presidentskap 26. november 1999 hvor det framgår
at det ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (1998-1999) er fastsatt at nettorammen under
rammeområde 22 skal være kr 3 029 014 000.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til sine respektive budsjettopplegg foran, som er i samsvar
med den vedtatte rammesum, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen viser etter
dette til at forslaget nedenfor, jf. tabell 2.2, fra komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under Komiteens
tilråding under kap. 10 i denne innstilling, og til at
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er ført opp under
kap. 9 Forslag fra mindretall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets helhetlige budsjettforslag slik dette er
presentert i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Budsjett-innst.
S. nr. 1(1999-2000), og til merknadene i denne innstilling, og fremmer
ikke eget forslag til disponering av den vedtatte ramme 22.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres forslag til ramme ikke fikk flertall under behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) den 26. november. Disse
medlemmer slutter seg subsidiært til flertallets
forslag til fordeling innenfor rammeområde 22.
Tabell 2.2
Sammenligning av budsjettall,
kapitler, poster og forslag til vedtak. Rammeområde 22
Tabellen viser forslag
fra Regjeringen og forslag til disponering av den vedtatte rammen
for rammeområde 22 (finansadministrasjon) fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, representanten Steinar Bastesen
og fra Sosialistisk Venstreparti.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg
nr. 10 | Ap, KrF,
Sp, V og repr. Steinar
Bastesen | SV |
Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
1600 | | Finans-
og tolldepartementet (jf. kap. 4600) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 300 | 180 300 | 170 300 |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag | 16 600 | 16 600 | 16 600 |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 94 600 | 94 600 | 94 600 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 700 | 700 | 700 |
1610 | | Toll-
og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 759 000 | 759 000 | 759 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter | 45 300 | 45 300 | 45 300 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 14 700 | 14 700 | 14 700 |
1618 | | Skattedirektoratet
- skatteetaten (jf. kap. 4618) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 617 100 | 2 617 100 | 2 627 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 000 | 57 000 | 57 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter | 216 700 | 206 700 | 206 700 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 169 200 | 169 200 | 169 200 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 306 400 | 306 400 | 306 400 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 80 000 | 80 000 | 80 000 |
| 22 | Folke- og boligtelling
i år 2000 | 53 000 | 53 000 | 53 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 500 | 7 500 | 7 500 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner | | | |
| 60 | Tilskudd | 978 000 | 978 000 | 978 000 |
1635 | | Oppgjør
av skattefordelingstvist m.v. | | | |
| 60 | Betaling til kommuner med
beløp til gode | 25 300 | 25 300 | 25 300 |
| 70 | Tilbakebetaling av skatt | 98 700 | 98 700 | 98 700 |
1637 | | EU-opplysning | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. (jf. kap. 5606) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 | 16 000 | 16 000 |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld | 409 000 | 409 000 | 409 000 |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld | 14 252 900 | 14 252 900 | 14 252 900 |
1670 | | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 51 | Tapsfond for
prosjektlåneordningen | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 22 | 20
411 000 | 20
401 000 | 20
401 000 |
| | | | | |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 94 700 | 94 700 | 94 700 |
| 2 | Andre inntekter | 600 | 600 | 600 |
4610 | | Toll-
og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | | | |
| 1 | Gebyr for overtid | 11 600 | 11 600 | 11 600 |
| 2 | Andre inntekter | 1 600 | 1 600 | 1 600 |
| 3 | Pante-og tinglysingsgebyrer | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 83 700 | 83 700 | 83 700 |
| 12 | Ekspedisjonsgebyr | 3 800 | 3 800 | 3 800 |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 | 300 | 300 |
4618 | | Skattedirektoratet
- skatteetaten (jf. kap. 1618) | | | |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 23 500 | 23 500 | 23 500 |
| 3 | Lignings-ABC | 400 | 400 | 400 |
| 4 | Spesialoppdrag | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| 5 | Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) | 8 100 | 8 100 | 8 100 |
| 6 | Økonomitjenester | 13 700 | 13 700 | 13 700 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | | | |
| 1 | Salgsinntekter | 6 600 | 6 600 | 6 600 |
| 2 | Spesialoppdrag | 80 000 | 80 000 | 80 000 |
| 4 | Tvangsmulkt | 3 000 | 3 000 | 3 000 |
5350 | | Tilbakeføring
av midler fra Statens Banksikringsfond | | | |
| 50 | Overføringer | 3 200 000 | 3 200 000 | 3 200 000 |
5351 | | Overføring
fra Norges Bank | | | |
| 70 | Overføring | 10 685 130 | 10 685 130 | 10 685 130 |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens
forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | | | |
| 30 | Avskrivninger | 614 486 | 614 486 | 614 486 |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 141 470 | 141 470 | 141 470 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 3 000 | 3 000 | 3 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 100 | 100 | 100 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 80 000 | 80 000 | 80 000 |
| 85 | Renter fra Norges kommunalbank
av grunnkjøpslån | 200 | 200 | 200 |
| 86 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank | 2 314 000 | 2 314 000 | 2 314 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 22 | 17
371 986 | 17
371 986 | 17
371 986 |
| | Sum
netto rammeområde 22 | 3
039 014 | 3
029 014 | 3
029 014 |
| | Avvik
fra rammevedtak | 10 000 | 0 | 0 |
Tabell 3.1
Oversikt over lånetransaksjoner
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 10 |
|
|
Utgifter i hele kroner |
|
Utenriksdepartementet |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
361 000 |
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
361 000 |
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
187 500 000 |
|
90 |
Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres |
75 000 000 |
|
91 |
Grunnfondskapital - NORFUND, kan overføres |
112 500 000 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
208 000 |
|
90 |
Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser |
208 000 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet |
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
10 000 000 |
|
90 |
SIVA - innskuddskapital |
10 000 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
927 |
|
Språkteknologisenter |
25 000 000 |
|
90 |
Innskuddskapital |
25 000 000 |
946 |
|
IT-senter Fornebu |
260 000 000 |
|
90 |
Aksjekapital |
260 000 000 |
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
30 000 000 |
|
92 |
Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) |
30 000 000 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1544 |
|
Boliglån til statsansatte |
1 500 000 000 |
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
1 500 000 000 |
1584 |
|
Etablering av Statens utleiebygg AS |
2 700 850 000 |
|
90 |
Egenkapital |
1 311 430 000 |
|
91 |
Lån |
1 389 420 000 |
|
Finans- og tolldepartementet |
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
2 757 400 000 |
|
90 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
2 697 000 000 |
|
91 |
Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning |
55 900 000 |
|
92 |
Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
4 500 000 |
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
25 000 000 |
|
90 |
Innbetalt grunnkapital |
25 000 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
1710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) |
1 000 000 |
|
90 |
Lån til private, kan overføres |
1 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
6 786 000 000 |
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
6 786 000 000 |
2411 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311 og 5614) |
380 000 000 |
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
380 000 000 |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
10 573 000 000 |
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
10 573 000 000 |
2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) |
32 630 000 000 |
|
91 |
Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning |
5 600 000 000 |
|
92 |
Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning |
27 000 000 000 |
|
93 |
Såkornkapitalfond |
30 000 000 |
2422 |
|
Statens miljøfond |
150 000 000 |
|
90 |
Statens miljøfond, lån |
150 000 000 |
2426 |
|
SIVA |
340 000 000 |
|
90 |
Lån til SIVA, overslagsbevilgning |
340 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
318 000 |
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån i utlandet |
318 000 |
3157 |
|
Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) |
13 000 000 |
|
91 |
Innbetaling av avdrag |
13 000 000 |
3571 |
|
Tilbakeføring av forskudd |
33 710 000 |
|
90 |
Tilbakeføring av forskudd |
33 710 000 |
4584 |
|
Endring av Statsbyggs balanse |
3 010 280 000 |
|
90 |
Overdragelse av eiendeler |
3 010 280 000 |
4710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) |
6 618 000 |
|
90 |
Lån til boligformål |
6 618 000 |
4860 |
|
Statsforetak under Olje- og energidepartementet |
825 200 000 |
|
90 |
Avdrag, Statsnett SF |
400 200 000 |
|
91 |
Avdrag Statkraft SF |
425 000 000 |
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
4 180 000 000 |
|
90 |
Avdrag |
3 715 000 000 |
|
91 |
Tap og avskrivninger |
465 000 000 |
5311 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411) |
300 000 000 |
|
90 |
Avdrag |
300 000 000 |
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
4 240 000 000 |
|
90 |
Avdrag |
4 240 000 000 |
5320 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) |
32 550 000 000 |
|
91 |
Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen |
5 550 000 000 |
|
93 |
Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen |
27 000 000 000 |
5322 |
|
Statens miljøfond, avdrag |
5 000 000 |
|
91 |
Innbetaling, avdrag |
5 000 000 |
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
240 000 000 |
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
240 000 000 |
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
256 623 000 |
|
91 |
Alminnelige fordringer |
30 223 000 |
|
97 |
Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS |
225 000 000 |
|
99 |
Avdrag fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån |
1 400 000 |
5352 |
|
Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond |
2 754 000 000 |
|
90 |
Salg av aksjer |
2 754 000 000 |
|
Andre kapitalmidler |
5999 |
|
Statslånemidler |
10 251 000 000 |
|
90 |
Lån |
10 251 000 000 |
Post 90 Lån til
norske borgere som ikke er sjømenn
Sammendrag
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede.
For 2000 foreslås bevilget kr 361 000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Låneordningen
for utvikling av næringslivet i utviklingsland
Sammendrag
Målet med låneordningen er å bidra
til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom
norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av
kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt
av etableringen.
Støtten har bidradd til å gi
prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige,
samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert
import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer.
Prosjektene har dessuten sikret innføring av en miljøvennlig
teknologi.
For 2000 foreslås bevilget 75 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2000)
fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Post 91 Grunnfondskapital
(NORFUND)
Sammendrag
Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.
NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av
et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.
Som et ledd i arbeidet for å bidra
til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene
vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND.
Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke
med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling
av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.
For 2000 foreslås bevilget 150 mill.
kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning
(post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive
fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-1999) fra
utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge
112,5 mill. kroner under post 91.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1999-2999) fra utenrikskomiteen
og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.
Post 90 Kapitalinnskudd
i forskningsstiftelser
Sammendrag
Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd
i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig
med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler
i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis
er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under
kap. 281 post 90 for 2000.
Post 90 SIVA - innskuddskapital
Sammendrag
I henhold til § 12 i lov om statsforetak
skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i
et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital
ble økt med 5 mill. kroner i 1997, 10 mill. kroner i 1998
og 10 mill. kroner i 1999 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak
i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling
av Innst. S. nr. 242 (1997-1998) den 18. juni 1998 at 100 mill.
kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres til
statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra
1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen
dermed 244,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver
SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen
også i 2000. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner
for 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) fra kommunalkomiteen
og foreslår bevilgningen strøket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til omtalen av Høyres alternative statsbudsjett i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser til at kap.
552 post 90 er foreslått satt til null i Høyres alternative
budsjett. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget
til bevilgning på denne posten.
Sammendrag
Området språk og informatikk
(språkteknologi) er antatt å ville prege den teknologiske
utviklingen i framtiden. Teknikker som talegjenkjenning, syntetisk tale,
diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer
vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien,
og disse hjelpemidlene vil komme til å styre vårt
daglige liv på mange områder. Det vil mer enn
noen gang før være behov for arbeidstakere som
kan kombinere språkkunnskap og kunnskap om informatikk.
En satsing på språkteknologi
vil ha flere formål:
– kulturpolitisk
er det et hovedpoeng å sikre at det norske språket,
også nynorsk, bevares som et levedyktige språk
i den digitale verden
– språkteknologi har
et stort næringsutviklingspotensial, det er forventet sterk
vekst i markedet med tilhørende muligheter for industriell
verdiskaping
– det offentlige har mange brukerbehov,
f.eks. vil informasjonssøk, oversetting og taleteknologi kunne
effektivisere helsevesen, justissektoren og offentlig tjenesteyting
– også språkteknologiprodukter
og -tjenester rettet mot funksjonshemmede har et stort potensial
Språkteknologi er framhevet som satsingsområde
i Voksenåsenerklæringen, Næringsrettet
IT-plan 1998-2001 Norge - en utkant i forkant, St.meld. nr. 8 (1998-1999)
Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001, Handlingsplan for
IT på kulturområdet (1997) og St.meld. nr. 13
(1997-1998) Målbruksmeldinga.
Selskapet for industrivekst (SIVA) og Voss kommune
planlegger i samarbeid med SAIL (Speech, Artifical Intellegence
and Language technology) Trust å etablere et skandinavisk
språkteknologisenter på Voss under navnet SAIL
Port Scandinavia.
Partene tar sikte på å bygge
opp et selskap med en grunnkapital på 20 mill. US dollar.
SAIL Trust tilbyr å investere halvparten, og det forutsettes
at norske interesser stiller tilsvarende beløp. Midlene
er tenkt brukt over en 3-5-års periode for å utvikle
Voss som Skandinavias toppsenter for tale, kunstig intelligens og
språkteknologi.
Regjeringen vurderer planene om et språkteknologisk
senter for nærings- og kompetanseutvikling på Voss
som svært interessante. Gitt at bestemte forutsetninger
kan oppfylles, ønsker Regjeringen å bidra til
at planene kan realiseres. Språkteknologisenteret på Voss vil,
om enn i en annen skala, ha mange av de samme funksjonene som senteret
som er planlagt etablert på Fornebu. Statlig deltakelse
i selskapet på Voss vil være i samsvar med prinsippene
for det Stortinget har bestemt om statens engasjement på Fornebu,
og med de føringer som er lagt både av Stortinget
og Regjeringen når det gjelder regional IT-satsing.
Prosjektet er i en tidlig fase, og organisasjonsform, finansiering
og eierstruktur er ikke ferdig utredet. Før statlig finansiell
medvirkning kan realiseres, forutsettes det bl.a.:
– en organisasjons-
og eierskapsmodell som sikrer nødvendig statlig kontroll
og innflytelse
– at det utarbeides en finansierings-
og forretningsplan for selskapet
– at EØS-avtalens regler
om offentlig støtte overholdes
– at det er gjennomført
en nærmere prosjektvurdering
Eventuell statlig medvirkning i form av statlig
innskuddskapital vil kunne bli utbetalt etter at disse forholdene
er utredet, og det er gjennomført forhandlinger med partene.
Det foreslås avsatt 25 mill. kroner
til innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret
på Voss.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.
Sammendrag
Det vises til Stortingets tidligere behandling
av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. På grunnlag
av Innst. S. nr. 99 (1998-1999) vedtok Stortinget at staten skal delta
som medeier i det selskapet som får i oppdrag å utvikle
og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
Regjeringen vil legge fram en egen stortingsproposisjon som redegjør
for valg av privat interessent og etablering av et felles selskap.
Det vises til omtale i Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjettproposisjon.
Det foreslås bevilget 260 mill. kroner
over Nærings- og handelsdepartementets budsjett som statlig
aksjekapital til et IT-senter på Fornebu. Midlene framskaffes ved
avhending av statlige eiendommer på Fornebu, jf. omtale
i Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon
(kap. 1582).
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning for 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader
i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og i Budsjett-innst. S. nr. 8
(1999-2000), der kap. 946 post 90 foreslås satt til null
i disse partiers alternative budsjett. Disse medlemmer vil
derfor stemme mot forslaget til bevilgning på denne posten.
Post 92 Innskudd i Den
europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
Sammendrag
EBRDs hovedformål er å framskynde
overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral-
og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv
og konkurransedyktig privat sektor i disse landene.
EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre
samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete
prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske
prinsipper.
EBRD har revidert sin strategi for virksomheten
på mellomlang sikt. Banken vil fokusere mer på finansiering
av den økonomiske utvikling for små og mellomstore
bedrifter og vil særlig legge vekt på egenkapitalinvesteringer.
Særlige satsingsområder er miljø- og energieffektiviseringstiltak,
infrastruktur og utvikling av finansielle sektorer i operasjonslandene.
Det foreslås bevilget 30 mill. kroner
til dekning av Norges forpliktelser for 2000 i forbindelse med kapitalutvidelsen
i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til
1999 skyldes at det legges til grunn en noe høyere eurokurs.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån
Sammendrag
I hovedtariffavtalen for statsansatte er det
tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver
skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer
ordningen. Ordningen omfatter også lærerne i de
kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående
skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen
finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet
i den utstrekning fondets midler ikke strekker til. På grunn
av den store økningen i etterspørselen etter lån
i 1998 og i 1999, er bevilgningen til boliglån økt
fra 50 mill. kroner til 1 500 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-1999)
og Innst. S. nr. 236 (1998-1999).
Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse
av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån
gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi.
Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav
3 år kan gis avdragsfritt.
Renten fastsettes til normalrentesatsen for
rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et
halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 1999 fastsatt
til 5,5 pst. p.a.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000
kroner under kap. 1544 post 90 for 2000.
Sammendrag
I forbindelse med etablering av Statens utleiebygg AS
er det i St.prp. nr.1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) foreslått å bevilge
1 311 430 000 kroner under post 90 Egenkapital og kr 1 389 420 000
under post 91 Lån.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig
til de respektive merknader i denne innstilling, avsnitt 4.4 , og
til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2
(1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen når
det gjelder den øvrige behandling av St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 10 (1999-2000) angående etablering av Statens utleiebygg
AS.
Post 90 Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner
og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld
Sammendrag
Avdragene er knyttet til faste innenlandske
lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån,
og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån.
Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån
regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år
2000, justert for tilbakekjøp av obligasjoner per utgangen
av august 1999, er på om lag 2 757 mill. kroner. Eventuelle
framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser
er ikke anslått da det på forhånd er
vanskelig å vite omfanget og da det anses som uhensiktsmessig
i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle
planer om tilbakekjøp.
Post 90 Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning
Under denne posten føres opp avdrag
på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen
under kap. 1650 post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån.
I år 2000 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
statsobligasjoner, til 2 697 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp
og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige
kontolån vil bli ført under denne posten.
Post 91 Avdrag og innløsning
av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning
Per 31. desember 1998 var det utestående
grunnkjøpsobligasjoner for vel 234 mill. kroner. Det foreslås ført
opp 56 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner
for år 2000. Eventuelle førtidige innløsninger
av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne
posten.
Post 92 Avdrag på utenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning
Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember
1998, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1998,
var på om lag 7 239 mill. kroner med hensyn tatt til gjennomførte
valutabyttekontrakter (swaps). For oversikt over de enkelte utestående
lån pr. 31. desember 1998, vises det til St.meld. nr. 3
(1998-1999).
Under denne posten er det for år 2000
ført opp om lag 4,5 mill. kroner. Beløpet utgjør
avdrag i ett lån samt oppgjør av valutabytteavtaler.
Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån
vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og
92.
Post 90 Innbetalt grunnkapital
Sammendrag
Ved behandlingen av St. prp. nr. 1 (1998-99)
samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital
fra 2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen
av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter
vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943
846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås
en bevilgning på 2 981 282 euro i år 2000. Dette
svarer til om lag 25 mill. kroner, basert på valutakurser
medio september 1999. Innbetalt kapital er en fordring som skal
aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner
under kap. 1670 post 90 for 2000.
Komiteen viser når det
gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader
under avsnitt 5.1.
Post 90 Lån til
private
Sammendrag
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner
for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån til
Statens lånekasse for utdanning
Sammendrag
Posten dekker Lånekassens behov for
innlån fra Staten.
Det foreslås bevilget 6 786 mill. kroner
under kap. 2410 post 90 for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån til
landbruksformål
Sammendrag
For 2000 er det foreslått bevilget
kr 380 000 000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Lån til
Husbanken
Sammendrag
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i
2000 er budsjettert til 10 573 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr.
5 (1999-2000) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med | kr 8 573 000 000 |
Post 90 Lån til
grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning
Sammendrag
Det har hittil vært budsjettert med
tre poster for utlån fra statskassa til SND over kap. 2420
(en post for hver av SNDs låneordninger), tre poster for
avdrag fra SND, tre poster for renteinnbetalinger og tre for provisjoner
fra SND. Nærings- og handelsdepartementet mener dagens
budsjetteringspraksis er unødvendig tungvint og foreslår
at budsjetteringen forenkles noe fra og med 2000 ved at postene
som gjelder grunnfinansierings- og lavrisikoordningen innenfor hver
posttype, slås sammen til én. Det vises til at
det allerede er etablert en felles post for utbytte fra grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen. Omleggingen vil redusere antall
poster fra 12 til 8. I og med at det skal avlegges eget regnskap
for risikolåneordningen, og finansieringen av denne ordningen
skjer etter en annen innlånsstruktur, finner ikke departementet
det hensiktsmessig at postene knyttet til denne ordningen slås sammen
med de øvrige. Kontrollen med de enkelte ordningene kan
opprettholdes som nå uavhengig av poststrukturen. På denne
bakgrunn foreslås innlån under post 90 og 94 flyttet
til ny post 92 som både omfatter innlån knyttet
til lavrisikolån, ordinære grunnfinansieringslån,
grunnfinansieringslån til fiskeriformål og miljølån.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Post 91 Lån til
risikolåneordningen, overslagsbevilgning
Sammendrag
Prinsippene for innlån til risikolåneordningen
er de samme som for innlån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen,
jf. nærmere omtale under post 90. SND forvaltet en utlånsportefølje
under risikolåneordningen på ca. 2,54 mrd. kroner
pr. 1. september 1999, hvorav landsdekkende lån utgjorde
i underkant av 1 mrd. kroner.
Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån
foreslås satt til henholdsvis 240 og 440 mill. kroner i
2000. På bakgrunn av forslag om økt utlånsramme
for landsdekkende risikolån i 2000 og antakelser om uendret
fordeling mellom kort- og langsiktige innlån, foreslås
bevilgningen til innlån for risikolåneordningen økt
med 100 mill. kroner i forhold til 1999. Den tilsvarende avdragsposten
under kap. 5320 post 91 foreslås også økt
noe i forhold til inneværende år. Anslagene er
usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring
av budsjettet høsten 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 5,6 mrd. kroner under post 91 for
2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000)
fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet
primært vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 91 | Lån til risikolåneordning, overslagsbevilgning, bevilges
med | kr 5 260 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der Sosialistisk
Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke
lånerammene til risikolåneordningen, og redusere
lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette
medlem seg subsidiært til flertallets forslag.
Post 92 (ny) Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning
Sammendrag
Det vises til omtale av prinsippene for innlån
og forslag om sammenslåing av poster for innlån
knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
under post 90 ovenfor. SND forvalter en brutto utlånsportefølje
under grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6,55 mrd. kroner
pr. 1. september 1999, herav ca. 4,93 mrd. kroner i ordinære
grunnfinansieringslån, 1,49 mrd. i grunnfinansieringslån
til fiskeriformål og ca. 130 mill. kroner i gamle miljølån.
Det gis ikke lenger miljølån, og ordinære
grunnfinansieringslån er erstattet med lavrisikolåneordningen.
Det vil imidlertid fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler
i adskillige år framover til å betjene inngåtte
utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange,
og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån
til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen
knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 750 mill. kroner
pr. 1. september 1999.
Innvilgningsrammen for lavrisikolån
og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål
foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2000, jf.
nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets
budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon
er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto
innlånsbehov. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov
for de to ordningene i 2000 og refinansiering knyttet til tidligere
innlån, foreslås redusert noe i forhold til 1999. Dette
skyldes en antakelse om at en større andel av SNDs innlån
fra statskassa vil være langsiktige. De tilhørende
avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli
noe redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning
på 27 mrd. kroner for 2000. Anslaget er usikkert, og regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med revidert budsjett våren 2000 eller endring av budsjettet
høsten 2000.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 27 mrd. kroner under post 92 for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning,
bevilges med | kr 26 200 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under post 91 foran.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til sitt forslag vedrørende SNDs
låne- og tilskuddsordninger til fiskerinæringen (Dokument
nr. 8:4 (1999-2000)), og vil bemerke at fiskekvotene for 2000 er
redusert kraftig og at den strenge praktiseringen av EØS-reglene
vedrørende fiskeindustrien vil stille fiskerinæringen
overfor store utfordringer i 2000.
Dette medlem kan dessverre ikke
se at Regjeringen har tatt inn over seg de vanskelighetene som reduksjonen
i fiskekvoten og implementeringen av EØS-regelverket vil
påføre fiskerinæringen.
Dette medlem ber derfor Regjeringen
følge utviklingen fremover nøye og komme tilbake
med en redegjørelse vedrørende situasjonen i fiskerinæringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Post 93 Såkornkapitalfond
Sammendrag
Det vises til omtale under post 53 ovenfor.
Det foreslås etablert et regionalt såkornfond
for indre Østlandet med en statlig tilførsel på 30
mill. kroner i ansvarlig lån.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 93 | Såkornkapitalfond,
bevilges med | kr 26 200 000 000 |
Post 90 Statens miljøfond,
lån
Sammendrag
Utlånskapitalen på 250 mill.
kroner ble gitt som en engangsbevilgning i 1998. Den delen av lånerammen som
ikke kommer til utbetaling i løpet av et budsjettår, kan
gjenbevilges i senere budsjettår. Lånetilsagn
som gis i et år, kommer ofte ikke til utbetaling før året
etter. Det vil derfor være gitt tilsagn for den bevilgede utlånsrammen
noen år før hele utlånsrammen er utbetalt.
Per 30. juni 1999 er det gitt lånetilsagn for 114,5 mill.
kroner.
Lånene skal gis til prosjekter som
bidrar til mer effektiv energibruk, reduserte utslipp av klimagasser og
andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige
vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet
for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) forvalter ordningen. Miljøverndepartementet vil vurdere
eventuelle endringer samt videreføring av Statens miljøfond
i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) fra energi-
og miljøkomiteen, og foreslår bevilgningen strøket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det trengs mer kapital for å få fart på miljøomstillingene
i næringslivet. Det er behovet for å opprettholde
miljøfondet på et høyere nivå enn
det Regjeringen legger opp til. Miljøfondet ble etablert
i 1998 for å sikre finansiering av prosjekter som ellers
ikke ville kunne bli finansiert i kapitalmarkedet ut fra mer vanlige
bedriftsøkonomiske kriterier, og som ville bidra til utvikling
av miljøvennlig teknologi. Dette medlem ser
et fortsatt stort behov for dette fondet, og ønsker derfor å bevilge
midler slik at fondet
ikke reduseres i størrelse. Ikke minst
for å kunne bidra til utvikling av teknologi og tiltak
for å redusere utslippene av drivhusgasser er dette fondet
viktig.
Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 80 mill. kroner slik at utlånsmidlene
neste år blir på 99-nivå. I årene
framover bør det være et mål at denne
utlånsposten vokser kraftig. Dette medlem mener
det kan være behov for å gjøre låneordningen
mer attraktiv ved for eksempel å gi en andel av lånet
som tilskudd.
Kap. | Post | | |
2422 | | Statens miljøfond | |
| 90 | Lån, bevilges
med | kr 230 000 000 |
Post 90 lån til
SIVA
Sammendrag
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 10 (1995-1996) ble det vedtatt at SIVA fra 1. januar
1996 skal foreta all opplåning i statskassen og betale
en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning
til å velge løpetid på sine innlån.
Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen
i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner Rammen opprettholdes
for 2000.
SIVA (konsernet) investerte 265 mill. kroner
i bygg og eiendommer i 1998 (hel- eller majoritetseierskap). Tilsvarende
sum for 1997 var 220 mill. kroner. Av den totale bygningsmassen
ligger 86 pst. innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde.
Tilsvarende tall for samlede eiendomsinvesteringer er 76 pst.
For 2000 foreslås det å sette
rammen for brutto innlån til 340 mill. kroner. Inkludert
i dette er 240 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak
i statskassen.
Det vises ellers til omtale under kap. 552 post
55.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
Regjeringens forslag for 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknadene under kap. 3.4.
Post 90 Tilbakebetaling
av nødlån i utlandet
Sammendrag
Det er i proposisjonen foreslått bevilget
318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 318 000 kroner
under kap. 3101 post 90 for 2000.
Post 91 Innbetaling av
avdrag
Sammendrag
Avdragene i forbindelse med lån gitt
under låneordningen under kap. 0157 post 90 budsjetteres
på denne posten.
For 2000 foreslås det i proposisjonen
ført opp 13 mill. kroner under post 91.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 13 mill. kroner
under post 91 for 2000.
Post 90 Tilbakeføring
av forskudd
Sammendrag
Kommunal- og regionaldepartementet har i 1999 utbetalt
33,710 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2000.
Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2000, jf. kap.
3571.
I forslag til vedtak VI nr. 1 bes det om Stortingets samtykke
til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2000 som forskudd
på rammetilskudd til kommuner for 2001.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 33 710 000 kroner
under post 90 for 2000.
Sammendrag
I forbindelse med etablering av Statens utleiebygg AS
er det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) foreslått å bevilge
3 230 850 000 kroner under post 90 (ny) Overdragelse av eiendeler.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Komiteen viser for øvrig
til de respektive merknader i denne innstilling, avsnitt 3.9, og
til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2
(1999-2000) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen når
det gjelder den øvrige behandling av St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 10 (1999-2000) angående etablering av Statens utleiebygg
AS.
Post 90 Lån til
boligformål
Sammendrag
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse
med Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd
til boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn
av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 182 (1990-1991), jf.
St.prp. nr. 53 (1990-1991).
I proposisjonen foreslås det bevilget
6 618 000 kroner for 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 6 618 000 kroner
under kap. 4710 post 90 for 2000.
Post 90 Avdrag, Statnett
SF
Sammendrag
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et
serielån på 4 002 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2000 budsjetteres det med 400,2 mill.
kroner i avdrag på Statnett SFs serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i låneavtalen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget
i proposisjonen om å bevilge 400,2 mill. kroner under post
90 for 2000.
Post 91 Avdrag, Statkraft
SF
Sammendrag
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån
på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember
2006 og en avtale om et ansvarlig lån på 10 050
mill. kroner. Det ansvarlige lånet har en restsaldo på 3
850 mill. kroner og skal være nedbetalt senest 15. desember
2006.
For 2000 budsjetteres det med 425 mill. kroner
i avdrag på Statkrafts serielån. Dette er i henhold
til nedbetalingsplanen i låneavtalen.
Når det gjelder det ansvarlige lånet
foreslår Regjeringen å konvertere 1,925 mrd. kroner
til innskuddskapital med virkning fra 16. desember 1999. Statkraft står
etter låneavtalen fritt til å velge tidspunkter
for nedbetaling av det ansvarlige lånet. Det budsjetteres ikke
med avdragsinnbetalinger på den resterende andelen av det
ansvarlige lånet i 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 425 mill. kroner
under post 91 for 2000.
Komiteen viser når det
gjelder omtale i proposisjonen av forslag om å konvertere
lån til innskuddskapital til de respektive fraksjoners
merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (1999-2000) og til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 30 (1999-2000)
Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.
Post 90 Avdrag og post
91 Tap og avskrivninger
Sammendrag
Post 90 gjelder avdrag til Statens lånekasse
for utdanning. Post 91 gjelder tap og avskrivninger i Statens lånekasse
for utdanning, jf. kap. 2410 postene 73 og 74, eksklusive renter.
For 2000 foreslås bevilget kr 3 715
000 og under post 91 foreslås bevilget kr 465 000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under postene 90 og 91.
Post 90 Avdrag, lån
til landbruksformål
Sammendrag
For 2000 foreslås bevilget kr 300 000
000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Avdrag
Sammendrag
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
budsjetteres med 4 240 mill. kroner for 2000. Ordinære
innbetalinger er anslått til 1 887 mill. kroner, og bruttotap
og rentestøtte til hhv. 80 og 73 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er anslått til 2 200 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 4 240 000 000 kroner under
post 90 for 2000.
Sammendrag
Post 90 Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansieringsordningen,
Post 92 Avdrag på utestående
fordringer, lavrisikolåneordningen,
Post 93 (ny) Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
Postene omfatter avdrag på SNDs innlån
fra statskassa. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet og
forslag om sammenslåing av innlånspostene knyttet til
grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen under kap.
2420 post 90 ovenfor. Avdragene knyttet til disse to låneordningene
foreslås fra 2000 inntektsført under ny post 93.
Tilbakebetaling av innlån knyttet til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre
til sammen 27 mrd. kroner i 2000. Dette er en mindre nedgang i forhold
til bevilgningsanslaget for 1999. Anslaget er usikkert, og Regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i
forbindelse med revidert budsjett våren 2000 eller endring
av budsjettet høsten 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 5,550 mrd. kroner
under post 91 og 27 mrd. kroner under post 93.
Post 91 Innbetaling av
avdrag
Sammendrag
Posten er nyopprettet, og det foreslås
bevilget 5,0 mill. kroner for 2000 forbindelse med innbetalinger
av avdrag på gitte lån.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 90 Avdrag på utestående
fordringer
Sammendrag
For 2000 har Regjeringen foreslått å bevilge
240 mill. kroner under post 90.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 91 Alminnelige fordringer
Sammendrag
Budsjettforslaget omfatter avdrag på lån
til bl.a. næringsvirksomhet på om lag 30 mill.
kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge kr 30 223 000 under
post 91.
Post 97 Avdrag på lån
til Oslo Lufthavn AS
Sammendrag
Utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen
er finansiert ved statlige lån og tilførsel av
egenkapital/ansvarlig lånekapital fra Luftfartsverket.
For det statlige lånet er en i ferd med å inngå en
låneavtale med Oslo Lufthavn AS. I budsjettforslaget for år
2000 er det ført opp 225 mill. kroner som avdrag på statens lån
til Oslo Lufthavn AS.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Post 99 Avdrag fra Norges
Kommunalbank av grunnkjøpslån
Sammendrag
Per 31. desember 1998 utgjorde Kommunalbankens grunnkjøpslån
fra staten 3,4 mill. kroner. De avdragsbeløp på grunnkjøpslån
som Kommunalbanken mottar fra kommunene, innbetales til staten til
avdrag på lånene som banken har fått
i tilknytning til grunnkjøpslån. Kommunene
kan også betale ekstraordinære avdrag som skal
videreføres til staten. Det er derfor knyttet stor usikkerhet
til avdragsanslaget. I budsjettet for år 2000 foreslås
det ført opp 1,4 mill. kroner som avdrag fra Kommunalbanken
på grunnkjøpslån.
Det vises til kap. 5605 Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer post 85 Renter fra Norges
Kommunalbank av grunnkjøpslån vedrørende renteinntektene
av statens grunnkjøpslån til Kommunalbanken.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Post 90 Salg av aksjer
Sammendrag
Bankinvesteringsfondet solgte i mars 1999 90
mill. aksjer i Kreditkassen til kr 30,60 pr. aksje for til sammen
2 754 mill. kroner. Netto salgsgevinst etter fradrag av bokført
verdi og påløpte kostnader i forbindelse med salget
forventes å utgjøre 2 093 mill. kroner. Utbytte
i DnB og Kreditkassen for regnskapsåret 1998 utgjør
til sammen 597 mill. kroner. Tilbakeføringen fra Bankinvesteringsfondet
for år 2000 utgjør i hovedsak inntekt (regnskapsmessig
gevinst) ved salg av aksjer i Kreditkassen og utbytte i DnB og Kreditkassen
for regnskapsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge kr 2 754 000 000
under kap. 5352 for 2000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 (1999-2000)
avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 11
Det følger av lov om Statens Bankinvesteringsfond av
29. november 1991 nr. 78 § 2 at Investeringsfondets kapital
bevilges av Stortinget. I St.prp. nr. 76 (1998-1999) Om samtykke
til godkjenning av fusjonsplan for fusjon mellom Den norske Bank
ASA og Postbanken AS, ble det lagt til grunn at statens eierandel
i den fusjonerte banken vil bli samlet i Statens Bankinvesteringsfond.
Ved ikrafttredelse av fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken
AS, vil Postbanken AS bli oppløst og staten ved Finansdepartementet
vil motta 138 157 895 aksjer, pålydende kr 10, i Den norske
Bank ASA, jf. St.prp. nr. 76 (1998-1999) og Innst. S. nr. 216 (1998-1999).
Finansdepartementet godkjente søknaden om fusjon 14. oktober
1999.
Etter ikrafttredelsen av fusjonen vil statens
totale eierandel i Den norske Bank ASA være 60,6 pst.
Regjeringen foreslår at 138 157 895
aksjer i Den norske Bank ASA, som staten skal motta ved ikrafttredelsen
av fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS, overføres
til Statens Bankinvesteringsfond, og at grunnkapitalen i Bankinvesteringsfondet
forhøyes tilsvarende markedsverdien av aksjene på transaksjonstidspunktet.
De budsjettmessige konsekvensene vil en komme tilbake til i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1999-2000),
jf. forslag C III.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 44 (1999-2000)
avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.
Komiteen viser til
at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring
til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som
er lik statsbudsjettets finansieringsbehov for 2000, kun vil være
avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.
I tråd med dette foreslås ført opp kr
9 941 570 000 under kap. 5999 post 90. Dette er kr 309 430 000 mindre
enn Regjeringens forslag under kap. 5999 post 90 for 2000.
Sammendrag
Nedenfor behandles følgende garantiordninger
under Finansdepartementet:
| | | | | (i 1 000 kr) |
| | Utbetalt pga. tap
i 1998 | Samlet
garantiansvar 31.12.98 | Samlet
fullmakt i 1999 for nye og
gamle
garantier | Samlet
fullmakt i år 2000 for nye og gamle garantier |
1. | Lån i Norges Bank
til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge | 1) | 27 000 2) | 50 000 | 50 000 |
2. | Prosjektinvesteringslån
i Den nordiske investeringsbank | | 3 019 475 3) | 1 786 408 4) | 2 786 408 4) |
3. | Miljølån
til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 172 672 3) | 159 344 4) | 159 344 4) |
4. | Statsgaranti
for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken
for lån til Brasil | - | 380 000 5) | 410 868 6) | 410 868 6) |
| Sum garantier under Finansdepartementet | - | 3 594 947 | 3 406 620 | 3 406 620 |
1) Dekkes av tapsavsetninger
2) Ekskl. garantier
for Norges råfisklag
3) Omregnet fra euro
4. januar 1999 (kurs 8,5550)
4) Omregnet fra euro
medio september 1999 (kurs 8,1715)
5) Omregnet fra US
dollar 31. desember 1998 (kurs 7,6000)
6) Omregnet fra US
dollar medio september 1999 (kurs 7,9013)
Lån i Norges Bank
til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge
Sammendrag
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti
i 2000 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning
av fisk innen en samlet ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag
til vedtak II, pkt. 4 i proposisjonen.
Ordningen med statsgaranterte fiskerilån
skal være en beredskapsordning, og Finansdepartementet
foreslår derfor ikke at garantirammen reduseres ytterligere i år
2000. Finansdepartementet vil imidlertid gjennomgå det
faktiske behovet for ordningen med sikte på en mulig avvikling
fra år 2001, jf. forutsetning i St.prp. nr. 1 (1995-1996).
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag II, pkt. 4 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak
C IV under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem representanten Steinar
Bastesen viser til Regjeringens forslag til fullmaktsvedtak
vedrørende lån i Norges Bank til tilvirkning og
omsetning av fisk i Nord-Norge. Dette medlem viser
til fiskeriavtalen med Russland angående torskekvoten for
2000, og vil peke på at størrelsen på torskekvoten
er en av de viktigste faktorene for videre ekspansjon i fiskerinæringen
i Nord-Norge. Siden torskekvoten for 2000 er redusert kraftig i
forhold til årets kvote, vil dette kunne medføre
betydelige problemer for fiskerinæringen i Nord-Norge.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn be Regjeringen følge utviklingen i fiskernæringen
i Nord-Norge, og vurdere en økning av fullmaktsbeløpet
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.
Forhøyelse av
Den nordiske investeringsbanks grunnkapital
Sammendrag
Den nordiske investeringsbanks oppgave er å yte
lån og stille garantier til bankmessige vilkår
til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Bankens ordinære
utlån omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter
mellom to eller flere nordiske land og finansiering av miljø-
og infrastrukturinvesteringer i Norden. Banken kan yte ordinære
investeringslån utenfor Norden til prosjekter i industriland
som kan ha positive virkninger for Norden. I tillegg yter banken lån
til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån
til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i år 2000 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket
innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak II,
pkt. 3 i proposisjonen.
Det vises for øvrig til omtale av kap.
1670 post 90 i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslaget i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II pkt.
3 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til kap. 1670 post 90 under avsnitt 3. 11 foran.
Den nordiske investeringsbanks
prosjektinvesteringslån (PIL)
Sammendrag
Formålet er å støtte
nordiske prosjektinvesteringer, dvs. å gi lån
til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land
til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst
i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika
og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale
prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land m.v.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i år 2000 for lån fra NIB i forbindelse med PIL
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke
må overstige 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak II,
pkt. 1 i proposisjonen. Det vises for øvrig til omtale
av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringen under kap. 1670
post 51 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Forholdet til økonomireglementet er
omtalt under miljølåneordningen nedenfor.
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak
B II pkt. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til kap. 1670 post 51 under avsnitt 2.1.10 foran.
Den nordiske investeringsbankens
miljølåneordning (MIL)
Sammendrag
Lånene kan etter beslutning fra NIBs
styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse
i Nordens nærområder. Nordens nærområder
utgjør under ordningen følgende land og regioner:
Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert
St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter
er av nordisk interesse når de minsker miljøbelastningen
til Norden fra nærområdene.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i år 2000 for lån fra NIB under MIL innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 19
500 000 euro, jf. forslag til vedtak II, pkt. 2 i proposisjonen.
Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende.
Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen
kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen
av Norges garantiforpliktelser under MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller
ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av
statlige garantier. Dette omfatter reglene om at garantiordningen
skal være selvfinansierende, at staten skal stille som
simpel kausjonist, kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret,
pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at
en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel
kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes.
Det legges opp til at dagens ordning videreføres.
Det vises for øvrig til omtale av avsetning
til tapsfond for miljølåneordningen under kap.
1670 post 50 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag II pkt. 2 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak
B II pkt. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig
til merknader til kap. 1670 post 50 under avsnitt 2.1.10 foran.
Statsgaranti for Norges
Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken
for lån til Brasil
Sammendrag
Høsten 1998 inngikk Det internasjonale
valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram
for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått
i landets økonomi, særlig det store og økende
budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet
på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom
ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den
internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra
BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges
Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte
ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret.
Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt
til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for
Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf.
Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999).
Garantirammen var basert på en foreløpig
avtale mellom BIS og Norges Bank og svarer til lånebeløpet i
garantiavtalen. Norges Bank er imidlertid også ansvarlig
for sin forholdsmessige del av eventuelle ubetalte renter. Dette
svarer til et tilleggsansvar på 2 mill. dollar. Stortinget
vedtok på dette grunnlaget å øke statsgarantirammen
til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999)
og St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Lånet som garantiavtalen dekker er
gitt under tilsvarende betingelser som benyttes under IMFs såkalte "Supplemental
Reserve Facility". Denne låneordningen ble etablert under
den finansielle krisen i Sørøst-Asia, og lån
har normalt en løpetid på tre til fem år.
På dette grunnlag bes det om en videreføring av
garantirammen på 52 mill. amerikanske dollar for år
2000, jf. forslag til vedtak II, pkt. 5 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag til vedtak II pkt. 5 i proposisjonen, jf. forslag
C V under kap. 10 Komiteens tilråding.
Tilsagnsordning vedrørende
oppfølging av konkursbo
Sammendrag
For å sikre og følge opp krav
i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det
for 1999 gitt fullmakt til å stille nye betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil
7 mill. kroner. Ved utgangen av 1998 forelå betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for i alt 5,2
mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1618 Skattedirektoratet
og kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.
Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive
grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret
for å treffe avgjørelser om nye tilsagn er fra
og med 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Denne ordningen videreføres ved at Skattedirektoratet og
Toll- og avgiftsdirektoratet i år 2000 gis fullmakt til å stille
nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 7 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 19,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak
III. Finansdepartementet vil foreta en nærmere fordeling
mellom de to direktoratene ut fra forventet behov.
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag III i proposisjonen, jf. forslag B III under kap.
10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Norge deltar gjennom EØS-avtalen i
en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid
utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene
følger av art. 82 og nærmere bestemmelser i protokoll
32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til ratifikasjon
av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Midler
til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over
budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales som
et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn
to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen
anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer
innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende
belastning av de berørte departementer, jf. forslag til
vedtak IV i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag IV i proposisjonen, jf. forslag C VI under kap.
10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir
ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp
blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først
oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet
medføre at også senere års regnskap blir
feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at
uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet
ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil
disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året
korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at det
i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen
og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen
måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget
i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet.
For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998) å gi
Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999.
Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt
for budsjett-/regnskapsåret 2000, jf. forslag
til vedtak VII.
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag til vedtak C VII under kap. 10 Komiteens tilråding.
Sammendrag
Det foreslås en mindre endring i Folketrygdfondets regelverk § 6,
der det heter:
«Styret skal sørge for at
det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning
og for at det blir satt opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene
om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god forretningsskikk. Årsregnskapet
skal være underskrevet og ferdig til revisjon innen utgangen
av februar måned".
Folketrygdfondet finner at fristen som er angitt
i siste setning i denne bestemmelsen ofte kan være vanskelig å overholde.
Riksrevisjonen følger en praksis der regnskapet er ferdig
revidert forut for styrets godkjenning. Bestemmelsen bør
beholdes ifølge Riksrevisjonen, men fristen kan utsettes
til medio mars.
Siste setning i Folketrygdfondets regelverk § 6
foreslås på denne bakgrunn endret til følgende:
"Årsregnskapet skal være ferdig revidert og underskrevet
senest 15. mars.", jf. forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Denne
formuleringen vil også stemme bedre overens med gjeldende
praksis for revisjon av regnskapet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter
seg til forslag til vedtak C VIII under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen foreslår med henvisning til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000), Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) vedrørende folketrygdens finansiering, jf. forslag E VI under kap. 10 Komiteens tilråding, at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med kr 49 287 830 000, hvorav kr 13 750 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
Tabell 7.1.
Tabellen viser de inntekts-
og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen
under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 overføring
til fondet
(Tall
i tusen kroner) |
| Kap. | Formål | St.
prp. nr. 1 (1999-2000) | Vedtatt
budsjett og tilrådning i denne innstillingen |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 68 200 000 | 68 200 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 31 900 000 | 31 900 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 200 000 | 3 200 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Den norske stats
oljeselskap a.s | 2 250 000 | 2 250 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 20 320 000 | 20 320 000 |
- | 2442 | Disponering
av innretninger på kontinentalsokkelen | 110 000 | 110 000 |
= | 2800 | Statens
petroleumsfond | 85 120
000 | 85 120
000 |
Komiteen viser til
de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000),
Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000)
og tar til etterretning at det bevilges kr 85 120 000 000 på kap.
2800 post 50 for 2000. Dette er det samme som Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000), der det foreslås en omlegging fra oljeøkonomi til
kunnskapsøkonomi. Et høyt investeringsnivå i
oljesektoren har gitt mindre rom for investeringer i andre sektorer
og gitt en dårligere økonomisk kontroll med investeringene.
Investeringsnivået neste år ser ut til å bli
redusert til 1990-nivå. Innenfor denne reduksjonen vil
det være rom for å redusere statens andel av investeringene. Dette
medlem legger i sitt forslag opp til å redusere
SDØE-investeringene med 400 mill. kroner og lete- og feltutviklingsutgifter
med 600 mill. kroner. Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om lettelser i produksjonsavgiften, men går
imot lettelser i CO2-avgiften. På den
annen side foreslår Sosialistisk Venstreparti økt
aktivitet i andre samfunnssektorer blant annet i form av økte
investeringer i utdanning, alternativ energi, boligbygging og lavere
arbeidsgiveravgift. I forhold til Regjeringens forslag gir dette
en økt brutto overføring til Statens Petroleumsfond
med 170 mill. kroner, og en økt brutto overføring
fra Statens Petroleumsfond på 2 338 mill. kroner, dvs.
en økt netto overføring fra fondet til budsjettet
på 2 168 mill. kroner.
Tabell 7.2
Beregning av bevilgning
under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 overføring
fra fondet.
(Tall
i tusen kroner) |
| St.
prp. nr. 1 (1999-2000) | Vedtatt
budsjett og tilrådning i denne innstillingen |
| Kap. 2800 Statens petroleumsfond | 85 120 000 | 85 120 000 |
- | Statsbudsjettet
overskudd før lånetransaksjoner og overføring
til/fra
statens petroleumsfond | 71 838 000 | 71 838 000 |
= | Kap.
5800 Statens petroleumsfond | 13 282
000 | 13 282
000 |
Komiteen viser til
bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor og viser videre
til at ved Stortingets vedtak 26. november 1999 ble det fattet rammevedtak
for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).
Summen av de vedtatte rammesummene innebar at statsbudsjettets overskudd
før lånetransaksjoner og overføring til/fra
Statens petroleumsfond ble satt til kr 71 838 000 000. Sammenholdt
med bevilgningsforslaget under kap. 2800 gir dette et underskudd på statsbudsjettet
før lånetransaksjoner og overføring fra
Statens petroleumsfond på kr 13 282 000 000. Kap. 5800
post 50 overføring fra fondet foreslås følgelig bevilget
med kr 13 282 000 000 slik at statsbudsjettet før lånetransaksjoner
gjøres opp i balanse. Bevilgningsforslaget tilsvarer Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under 7.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og representanten Steinar Bastesen, viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell
kompetanse i Norge. Statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt
eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går
sammen med private, skal i denne sammenheng utredes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere
verdsetting av aksjer i ikke børsnoterte utenlandske selskaper
i forhold til EØS-reglene, og verdsetting av ikke børsnoterte
aksjer i selskaper som er opprettet for å drive investeringsvirksomhet
i børsnoterte aksjer eller i fast eiendom.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart
vurdere en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften, også for felt
i andre grupper, dersom dette reelt vil framskynde investeringer
i utbyggingsklare prosjekter. Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å innrette nedtrappingen av produksjonsavgiften på en
slik måte at en treffer de felt som har utbyggingsklare
prosjekter.»
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og merknader i Budsjett-innst.
S. I (1999-2000) avsnitt 3.2.12.2.1
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og forslag ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 og slutter seg på denne bakgrunn til forslaget
om å gi Regjeringen fullmakt til en raskere nedtrapping
av produksjonsavgiften.
Komiteen viser til
at kjøretøyer brukt i internasjonal motorsport
har behov for identifikasjonspapirer knyttet til grensepasseringer.
Tidligere ble dette løst ved bruk av et tolldokument (carnet),
dette er i dag ugyldig.
Komiteen registrerer at bilsporten
har etablert seg med sitt system. Dette er ifølge Norges
Motorsykkelforbund ikke en ordning som kan overføres til
konkurransemotorsykler.
Komiteen forutsetter at det bør
kunne etableres et kjøretøyidentifikasjonssystem
også for konkurransemotorsykler slik at disse enkelt kan
tolldeklareres ved inn- og utreise.
Komiteen ber derfor om en vurdering
av et særskilt vognkort for slike konkurransemotorsykler. Komiteen antar
at et slikt vognkort kan registreres under en egen kode i et kjøretøyregister. Komiteen forutsetter
at en slik ordning kan administreres av den organisasjon som ivaretar
interessene til motorsykkelsporten, dvs. Norges Motorsykkelforbund
og at kostnader knyttet til ordningen dekkes av disse.
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
Forslag utenfor rammeområdene
Statsbudsjettets 90-poster
På statsbudsjettet for 2000 bevilges
under:
Kap. | Post | | |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | kr 8 573 000 000 |
| | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 91 | Lån til risikolåneordning, overslagsbevilgning | kr 5 260 000 000 |
| | | |
| 92 | Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning | kr 26 200 000 000 |
| | | |
| 93 | Såkornkapitalfond
| kr 26 200 000 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finans- og
tolldepartementet (jf. kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 170 300 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag | | | 16 600 000 | | |
| | | | | | | |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 94 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 700 000 | | |
| | | | | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsdirektoratet
- toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 759 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 4 000 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | | 45 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 14 700 000 | | |
| | | | | | | |
1618 | | Skattedirektoratet
- skatteetaten (jf. kap. 4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 2 627 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 57 000 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | | 206 700 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 169 200 000 | | |
| | | | | | | |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 306 400 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 80 000 000 | | |
| 22 | Folke- og boligtelling
i år 2000, kan overføres | | | 53 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 7 500 000 | | |
| | | | | | | |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Tilskudd | | | 978 000 000 | | |
| | | | | | | |
1635 | | Oppgjør
av skattefordelingstvist m.v. | | | | |
| 60 | Betaling til kommuner med
beløp til gode | | | 25 300 000 | | |
| 70 | Tilbakebetaling av skatt
| | | 98 700 000 | | |
| | | | | | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. (jf. kap. 5606) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 16 000 000 | | |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | | 409 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | | 14 252 900 000 | | |
| | | | | | | |
1670 | | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| | | 5 000 000 | | |
| 51 | Tapsfond for prosjektlåneordningen
| | | 2 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 20 401 000
000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | | 94 700 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 600 000 | | |
| | | | | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsdirektoratet
- toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Gebyr for overtid | | | 11 600 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 1 600 000 | | |
| 3 | Pante-og tinglysingsgebyrer
| | | 1 000 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | | 83 700 000 | | |
| 12 | Ekspedisjonsgebyr | | | 3 800 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | | | 300 000 | | |
| | | | | | | |
4618 | | Skattedirektoratet
- skatteetaten (jf. kap. 1618) | | | | |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | | 23 500 000 | | |
| 3 | Lignings-ABC | | | 400 000 | | |
| 4 | Spesialoppdrag | | | 1 000 000 | | |
| 5 | Utpantingsgebyrer (Skattefogdene)
| | | 8 100 000 | | |
| 6 | Økonomitjenester
| | | 13 700 000 | | |
| | | | | | | |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 6 600 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | | 80 000 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
5350 | | Tilbakeføring
av midler fra Statens Banksikringsfond | | | | |
| 50 | Overføringer | | | 3 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
5351 | | Overføring
fra Norges Bank | | | | |
| 70 | Overføring | | | 10 685 130 000 | | |
| | | | | | | |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 614 486 000 | | |
| | | | | | | |
5603 | | Renter av
statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | | 141 470 000 | | |
| | | | | | | |
5605 | | Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | | 3 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | | 100 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | | 80 000 000 | | |
| 85 | Renter fra Norges Kommunalbank
av grunnkjøpslån | | | 200 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | | 2 314 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 17 371 986
000 |
| | | | | | | |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet
kan i 2000 gi garanti for lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
2. Finansdepartementet kan i 2000 gi garantier
for miljølån til Nordens nærområder
gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for
nye tilsagn og gammelt garantiansvar av 19 500 000 euro.
3. Finansdepartementet kan i 2000 stille
garantier for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbanken
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke
må overstige 715 959 651 euro.
III
Betinget tilsagn
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
for 2000 kan gi nye tilsagn for inntil 7 mill. kroner under ordningen
med oppfølgning av statens krav i konkursbo, men slik at
totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr
19 243 000. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis
kap. 1610 post 21 og kap. 1618 post 21.
IV
Merinntekts-/merutgiftsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
for 2000 gis fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under
kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post
02 Spesialoppdrag.
V
Oppgjør av skattefordelingstvist
m.v.
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
frafaller tilbakebetalingskravene som følge av utbetaling
på vegne av kommuner og fylkeskommuner til Norsk Hydro
ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s., jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000)
Finansdepartementet av kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist
m.v.
Forslag 3
Statsbudsjettets 90-poster
På statsbudsjettet for 2000 bevilges
under:
Kap. | Post | | |
2422 | | Statens miljøfond | |
| 90 | Lån | kr 230 000 000 |
Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier m.v.)
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
971 |
|
Eksportfinans ASA |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, refusjon av drifts-
utgifter fra risikoavsetningsfond |
-34 500 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
34 500 000 |
|
0 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen |
|
|
35 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
85 000 000 |
Inntekter |
5460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilbakeføring fra gammel portefølje |
|
|
1 370 300 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
1 375 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for den eksportkredittordningen som Stortinget vedtok 27. april 1978, den såkalte 108-ordningen, jf. Innst. S. nr. 228 (1977-1978). Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2000. Fullmakten har som forutsetning at:
-
– Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2000 kan gi tilsagn om lån ved eksport av andre kapitalvarer, dvs. kapitalvarer eksklusiv skip på minst 1 000 bruttotonn eller ombygginger av skip på minst 1 000 bruttotonn, til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
-
– de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi:
-
1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 30 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (Forretningsdelen og Samfunnsdelen). Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Forretningsdelen skal drives i balanse på kort sikt, mens Samfunnsdelen skal drives i balanse på lang sikt. Dette garantivedtaket erstatter tidligere stortingsvedtak knyttet til denne ordningen. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.
-
2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i SUS-landene og de baltiske land. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse, gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Dette garantivedtaket erstatter tidligere stortingsvedtak knyttet til denne ordningen. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.
IV
Fullmakt til utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte ordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:
-
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen tilknyttet gammel særordning skal ikke overstige 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 post 95 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel særordning.
-
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for SUS/Baltikum-ordningen (gammel ordning) skal ikke overstige 75 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.
-
3. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for SUS/Baltikum-ordningen (ny ordning) skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.
V
Fullmakt til ettergivelse av gjeld
Stortinget samtykker i at Kongen kan ettergi fordringer på Polen for inntil 10 pst. av den opprinnelige hovedstolen for gjeldende moriatorieavtale med Polen under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje. Det forutsettes at Polen betaler inn et tilsvarende beløp i lokal valuta som innskudd i det polske Ecofund.
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
1600 |
|
Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
180 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag |
|
|
16 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
94 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
759 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
|
|
45 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
14 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
2 617 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
57 000 000 |
|
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
|
|
206 700 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
169 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
306 400 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
80 000 000 |
|
|
|
22 |
Folke- og boligtelling i år 2000, kan overføres |
|
|
53 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
7 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd |
|
|
978 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1635 |
|
Oppgjør av skattefordelingstvist m.v. |
|
|
|
|
|
60 |
Betaling til kommuner med beløp til gode |
|
|
25 300 000 |
|
|
|
70 |
Tilbakebetaling av skatt |
|
|
98 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1637 |
|
EU-opplysning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
16 000 000 |
|
|
|
88 |
Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
|
409 000 000 |
|
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
|
14 252 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
50 |
Tapsfond for miljølåneordningen |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
51 |
Tapsfond for prosjektlåneordningen |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
20 401 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602) |
|
|
|
|
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene |
|
|
94 700 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
|
600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsdirektoratet - toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr for overtid |
|
|
11 600 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
|
1 600 000 |
|
|
|
3 |
Pante-og tinglysingsgebyrer |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
|
|
83 700 000 |
|
|
|
12 |
Ekspedisjonsgebyr |
|
|
3 800 000 |
|
|
|
13 |
Gebyr ved avskilting av kjøretøy |
|
|
300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4618 |
|
Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1618) |
|
|
|
|
|
1 |
Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) |
|
|
23 500 000 |
|
|
|
3 |
Lignings-ABC |
|
|
400 000 |
|
|
|
4 |
Spesialoppdrag |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
5 |
Utpantingsgebyrer (Skattefogdene) |
|
|
8 100 000 |
|
|
|
6 |
Økonomitjenester |
|
|
13 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
|
|
6 600 000 |
|
|
|
2 |
Spesialoppdrag |
|
|
80 000 000 |
|
|
|
4 |
Tvangsmulkt |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5350 |
|
Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond |
|
|
|
|
|
50 |
Overføringer |
|
|
3 200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5351 |
|
Overføring fra Norges Bank |
|
|
|
|
|
70 |
Overføring |
|
|
10 685 130 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) |
|
|
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
|
614 486 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
|
|
141 470 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
|
|
|
|
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
|
|
100 000 |
|
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
|
|
80 000 000 |
|
|
|
85 |
Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån |
|
|
200 000 |
|
|
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
|
|
2 314 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
17 371 986 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Finansdepartementet kan i 2000 gi garanti for lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
-
2. Finansdepartementet kan i 2000 gi garantier for miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar av 19 500 000 euro.
-
3. Finansdepartementet kan i 2000 stille garantier for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbanken innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
III
Betinget tilsagn
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2000 kan gi nye tilsagn for inntil 7 mill. kroner under ordningen med oppfølgning av statens krav i konkursbo, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 19 243 000. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 post 21 og kap. 1618 post 21.
IV
Merinntekts-/merutgiftsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2000 gis fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 02 Spesialoppdrag.
V
Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet frafaller tilbakebetalingskravene som følge av utbetaling på vegne av kommuner og fylkeskommuner til Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s., jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet av kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v.
C. Vedtak utenfor rammeområdene(Statsbudsjettets 90-poster)
I
Lånetransaksjoner m.v.
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
|
|
361 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
|
|
|
|
|
90 |
Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland, kan overføres |
|
|
75 000 000 |
|
|
|
91 |
Grunnfondskapital - NORFUND, kan overføres |
|
|
112 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
90 |
Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser |
|
|
208 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
|
|
|
|
|
90 |
SIVA - innskuddskapital |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
927 |
|
Språkteknologisenter |
|
|
|
|
|
90 |
Innskuddskapital |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
946 |
|
IT-senter Fornebu |
|
|
|
|
|
90 |
Aksjekapital |
|
|
260 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
|
|
|
|
|
92 |
Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1544 |
|
Boliglån til statsansatte |
|
|
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
|
|
1 500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1584 |
|
Etablering av Statens utleiebygg AS |
|
|
|
|
|
90 |
Egenkapital |
|
|
1 311 430 000 |
|
|
|
91 |
Lån |
|
|
1 389 420 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
|
2 697 000 000 |
|
|
|
91 |
Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning |
|
|
55 900 000 |
|
|
|
92 |
Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
90 |
Innbetalt grunnkapital |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til private, kan overføres |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
|
|
6 786 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2411 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311 og 5614) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
|
|
380 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
|
|
10 573 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) |
|
|
|
|
|
91 |
Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning |
|
|
5 600 000 000 |
|
|
|
92 |
Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning |
|
|
27 000 000 000 |
|
|
|
93 |
Såkornkapitalfond |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2422 |
|
Statens miljøfond |
|
|
|
|
|
90 |
Statens miljøfond, lån |
|
|
150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2426 |
|
SIVA |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til SIVA, overslagsbevilgning |
|
|
340 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
58 356 319 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
|
|
|
|
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån i utlandet |
|
|
318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3157 |
|
Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) |
|
|
|
|
|
91 |
Innbetaling av avdrag |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3571 |
|
Tilbakeføring av forskudd |
|
|
|
|
|
90 |
Tilbakeføring av forskudd |
|
|
33 710 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4584 |
|
Endring av Statsbyggs balanse |
|
|
|
|
|
90 |
Overdragelse av eiendeler |
|
|
3 010 280 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til boligformål |
|
|
6 618 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4860 |
|
Statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag, Statsnett SF |
|
|
400 200 000 |
|
|
|
91 |
Avdrag Statkraft SF |
|
|
425 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
|
|
3 715 000 000 |
|
|
|
91 |
Tap og avskrivninger |
|
|
465 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5311 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 2411) |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
|
|
300 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
|
|
4 240 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5320 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) |
|
|
|
|
|
91 |
Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen |
|
|
5 550 000 000 |
|
|
|
93 |
Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen |
|
|
27 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5322 |
|
Statens miljøfond, avdrag |
|
|
|
|
|
91 |
Innbetaling, avdrag |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5326 |
|
SIVA (jf. kap. 2426) |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
240 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
|
|
|
91 |
Alminnelige fordringer |
|
|
30 223 000 |
|
|
|
97 |
Avdrag på lån til Oslo Lufthavn AS |
|
|
225 000 000 |
|
|
|
99 |
Avdrag fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån |
|
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5352 |
|
Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond |
|
|
|
|
|
90 |
Salg av aksjer |
|
|
2 754 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
|
|
|
90 |
Lån |
|
|
9 941 570 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
58 356 319 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
II
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til fondet |
|
|
85 120 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
85 120 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
|
|
13 282 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
13 282 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
III
Overføring av aksjer til Statens Bankinvesteringsfond
Stortinget samtykker i at Finans- og tolldepartementet etter ikrafttredelsen av fusjonen mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS kan overføre 138.157.895 aksjer i Den Norske Bank ASA som staten mottar som fusjonsvederlag for statens aksjer i Postbanken, til Statens Bankinvesteringsfond, og at grunnkapitalen i Bankinvesteringsfondet forhøyes tilsvarende markedsverdien av aksjene på transaksjonstidspunktet, jf. lov om Statens Bankinvesteringsfond § 2 første ledd.
IV
Garanti for driftskreditt til tilvirkning og omsetning av fisk
Finansdepartementet kan i 2000 gi garanti for driftskreditt i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 50 mill. kroner.
V
Garanti for lån til Brasil
Finansdepartementet gis i 2000 fullmakt til å gi statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke overstiger 52 mill. amerikanske dollar.
VI
Fullmakt til å forskuttere innbetalinger til Kommisjonen
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan forskuttere innbetalinger til Kommisjonen knyttet til Norges deltagelse i henhold til EØS-avtalens del VI, Samarbeid utenfor de fire friheter, mot senere belastning av de berørte departementers budsjetter.
VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2000 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VIII
Folketrygdfondet
Stortinget samtykker i at Folketrygdfondets regelverk § 6 endres til følgende:
Styret skal sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår blir utarbeidet årsberetning og for at det blir satt opp regnskap og balanse i samsvar med grunnsetningene om ordentlig regnskapsføring og med forsiktig og god forretningsskikk. Årsregnskapet skal være ferdig revidert og underskrevet senest 15. mars.
IX
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med kr 49 287 830 000, hvorav kr 13 750 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
X
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse i Norge. Statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går sammen med private, skal i denne sammenheng utredes.
XI
Stortinget ber Regjeringen vurdere verdsetting av aksjer i ikke børsnoterte utenlandske selskaper i forhold til EØS-reglene, og verdsetting av ikke børsnoterte aksjer i selskaper som er opprettet for å drive investeringsvirksomhet i børsnoterte aksjer eller i fast eiendom.
XII
Stortinget ber Regjeringen umiddelbart vurdere en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften, også for felt i andre grupper, dersom dette reelt vil framskynde investeringer i utbyggingsklare prosjekter. Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å innrette nedtrappingen av produksjonsavgiften på en slik måte at en treffer de felt som har utbyggingsklare prosjekter.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 1999
|
Lars Gunnar Lie
leder og ordf. for kap. 1600, 2800, 5800 og 5999 |
|
|
|
|
Berit Brørby
ordf. for kap. 5491 og 5603 |
Øystein Djupedal
ordf. for kap. 1610 og 4610 |
Per-Kristian Foss
ord. for kap. 5605 |
|
|
|
Ranveig Frøiland
ordf. for kap. 5350, 5351 og 5352 |
Trond Giske
ordf. for kap. 101, 157, 281, 552, 972, 946, 1544, 1670, 1710, 2410, 2411, 2412, 2420, 2422, 2426, 3101, 3157, 3571, 4710, 5310, 5311, 5312, 5320, 5322, 5326, 5341 og 5352 |
Jørgen Holte
ordf. for kap. 1632 |
|
|
|
Terje Johansen
ordf. for kap. 1620, 1637 og 4620 |
Randi Karlstrøm
ordf. for kap. 971, 2460 og 5460 |
Kjellaug Nakkim
ordf. for kap. 1602 og 4602 |
|
|
|
Hill-Marta Solberg
ordf. for kap. 1618 og 4618 |
Ingebrigt S. Sørfonn
ordf. for kap. 1635 |
Siv Jensen
sekretær og ordf. for kap. 1650 og 1651 |