Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Brit. I. H. Andreassen, Julie Christiansen, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har ved Stortingets vedtak 25. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002)). Ved vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til 16 126 856 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002)). Det framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden.

Komiteen anser det som viktig at bevilgningene til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter økes både i tilknytning til naturkatastrofer og konfliktsituasjoner. Komiteen viser spesielt til de store utfordringene som nå vil komme i tilknytning til situasjonen i Afghanistan og den internasjonale kampen mot terrorisme. Utviklingen etter fremleggelse av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) aktualiserer særlige tiltak. Komiteen vil understreke betydningen av at det legges til rette for et representativt styre i Afghanistan. Ikke minst vil situasjonen i Afghanistan medføre behov for økt humanitær innsats, langsiktig bistand og gjenoppbyggingsarbeid i tiden framover. Komiteen mener det er viktig at Norge nå stiller opp med støtte til gjenoppbygging i Afghanistan og grenseområdene i regionen. På samme måte bør Pakistan tilgodeses med bistand og en tilfredsstillende løsning på landets gjeldsproblemer. Komiteen vil be Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette. Norges lederskap i Afghanistan Support Group (ASG) fra 1. januar 2002 gir en særlig mulighet til å spille en aktiv rolle i dette arbeidet, hvor koordineringen kan bli en spesielt krevende oppgave. For å lykkes med dette, vil det være viktig å opprettholde samholdet i den brede koalisjonen, som høsten 2001 har stått sammen om aksjonene i Afghanistan. Komiteen er forberedt på at dette samarbeidet i seg selv kan medføre nye utfordringer for det utenrikspolitiske arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at den nye budsjettstrukturen har ført til at en rekke kapitler og poster fra 2001-budsjettet er tatt bort, blant annet kap. 156 Tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling. Flertallet forutsetter at målet med denne bevilgningen blir ivaretatt i budsjettet for 2002 selv om dette ikke lenger har et eget kapittel. Flertallet viser til at målet med denne bevilgningen tidligere har vært å finansiere tiltak som kan styrke, mobilisere og synliggjøre kvinner slik at de får kraft til å være med på å definere innrettingen av samfunnsutviklingen. Flertallet er for øvrig kjent med at bevilgningen over tidligere kap. 156 bare har vært en liten del av kvinnesatsingen i bistandsbudsjettet, og viser til at kvinne-perspektivet må være integrert i all norsk bistand. Kvinner er i flertall blant verdens fattigste, og i en rekke land rammer vold og undertrykking kvinner. Fa­ttigdomsorientert bistand må i stor grad ta utgangspunkt i kvinners situasjon, og kvinnerettet bistand vil også komme barn til gode. Flertallet viser til at næringsrettede tiltak rettet mot kvinner også har vist seg å gi svært gode resultater i en rekke land.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det politiske grunnlaget for Samarbeidsregjeringen, hvor det understrekes at Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som har som overordnet mål å sikre sentrale verdier som frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Videre fremheves det at Regjeringen vil føre en utviklingspolitikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Disse medlemmer er derfor positive til at Regjeringen vil arbeide for at norsk bistand gradvis skal økes til 1 pst. av BNI innen 2005.

Disse medlemmer ser FN og Det Atlantiske Fellesskap som viktige forankringspunkter for utenrikspolitikken. Felles løsninger på globale problemer vektlegges i den sammenheng. Disse medlemmer støtter opp om fordømmelsen av terrorhandlingene mot USA 11. september 2001 og legger vekt på at Norge bidrar aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme som utgjør en trussel mot den internasjonale rettsordenen, internasjonalt samkvem, toleranse og menneskeverd. Bekjempelse av terrorisme på alle måter er viktig, selv om bruk av militær makt innebærer vanskelige etiske valg.

Disse medlemmer viser til det politiske grunnlaget for Samarbeidsregjeringen hvor det understrekes at det for Norge er særlig viktig å ivareta et nært og forpliktende samarbeid med våre naboland, med EU, øvrige europeiske land og USA, og at Norge med disse land har et særskilt verdifellesskap, samtidig som vi deler sikkerhetsutfordringer og økonomiske utfordringer.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv europapolitikk på grunnlag av EØS-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU, i våre nærområder samt OSSE og Europarådet. EU er inne i en svært dynamisk utvikling hvor utvidelsen østover, innføringen av euro som mynt, Lisboastrategien, utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det juridiske samarbeidet står sentralt. Det norske samarbeidet med EU må derfor fortsatt være dynamisk og tilpasse seg nye utfordringer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil arbeide for å sikre Norge best mulig medinnflytelse i Europa innen de rammer vår nåværende tilknytningsform setter.

Disse medlemmer støtter arbeidet for en mer helhetlig sørpolitikk, hvor langsiktig utviklingssamarbeid og humanitær innsats ses i sammenheng. Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet medfører et sterkt engasjement for konfliktløsing og økt behov for innsats i overgangen mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingssamarbeid. Forslaget om en egen bevilgning til overgangsbistand (GAP-tiltak) er etter disse medlemmers oppfatning et viktig bidrag til en helhetlig tilnærming til vekst og utvikling i fattige land.

Krig og væpnet konflikt preger mange fattige land, særlig i Afrika. Økningen av bevilgningene til freds- og forsoningstiltak er etter disse medlemmers vurdering av stor betydning i denne sammenheng.

Disse medlemmer er av den oppfatning at frivillige organisasjoner er sentrale aktører i norsk bistandspolitikk både med hensyn til det langsiktige utviklingssamarbeidet så vel som innenfor rammen av den humanitære bistanden, og anser en økning av støtten til bistand kanalisert via disse som positivt. Endringer i de internasjonale rammebetingelsene, særlig innenfor handel, gjeld og miljø, er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende for utviklingslandenes vekst. Videre er utbygging av demokratiske institusjoner og innsats for å styrke landenes egen evne til en økonomisk bærekraftig utvikling av stor betydning. Disse medlemmer viser i den sammenheng også til at Regjeringen vil forsere oppfølgingen av strategi for næringsutvikling i Sør.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil arbeide for å forbedre utviklingslandenes markedsadgang, og mener det er svært positivt at WTOs ministerkonferanse i Qatar resulterte i at det nå blir en ny, bred forhandlingsrunde i WTO. Disse medlemmer vil fremheve det gledelige ved at utviklingsdimensjonen er kommet så sterkt frem i resultatet fra ministerkonferansen.

Disse medlemmer slutter seg i hovedsak til forslaget til ny budsjettstruktur i St.prp. nr. 1 (2001-2002), men er enig med Regjeringen i at en bør se nærmere på behovet for enkelte justeringer i den nye budsjettstrukturen når en har fått noe erfaring med konsekvensene av omleggingen. Disse medlemmer er også enige i behovet for en fortsatt landgjennomgang, for å oppnå den ønskede konsentrasjonen av innsatsen både i hovedsamarbeidsland og i samarbeidsland for øvrig. De tematiske satsingsområdene vil være: Helse og utdanning, hiv/aids, økonomisk utvikling og handel, miljø og energi, godt styresett og regionalt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002), Utenriksdepartementet, og forslaget fra Arbeiderpartiet i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2001-2002)). Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II, som innebærer en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 35,7 mill. kroner i forhold til forslaget fra Arbeiderpartiet. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for en økning av budsjettet for Utenriksdepartementet slik Arbeiderpartiet foreslår. Disse medlemmer slutter seg ut fra dette til endringsforslagene fra regjeringen Bondevik II innenfor den reduserte rammen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår å bevilge 13,5 mrd. kroner til ODA-godkjent bistand. Dette er en nominell økning på om lag 1,2 mrd. kroner, 9,4 pst., fra 2001. Disse medlemmer viser til at sammen med fjorårets økning, betyr det at den norske bistanden har økt med 2,7 mrd. kroner på to år. Dette er et betydelig løft for dem som trenger det mest. Bistandsrammen vil med regjeringen Stoltenbergs forslag utgjøre 0,90 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2002, en opptrapping fra 0,89 pst. i 2001-budsjettet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål at bistanden skal opp på 1 pst. av BNI. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II foreslår den samme rammen for ODA-godkjent bistand som den forrige regjeringen. Når det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) opereres med en BNI-andel på 0,92 pst., skyldes dette en revisjon av BNI-anslaget og ikke en reell økning av rammen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i forslaget til budsjett la opp til en mer effektiv og målrettet norsk bistand. Den bilaterale bistanden konsentreres til 7 hovedsamarbeidsland og 21 øvrige samarbeidsland. Disse medlemmer viser her til at regjeringen Bondevik II antyder at den vil vurdere å gjøre endringer i prioriteringen av hovedsamarbeidsland og samarbeidsland for den bilaterale bistanden. Dette vil disse medlemmer komme tilbake til i forbindelse med utviklingspolitisk redegjørelse til våren.

Disse medlemmer viser til at innsatsen konsentreres om helse og utdanning, hiv/aids, næringsutvikling og handel, miljø og energi, godt styresett, regionalt samarbeid og fred og forsoning. Som eksempel økes helse- og aidssatsingen med 280 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i budsjettforslaget prioriterer flyktninger og fredsarbeid. Bevilgningen til humanitær bistand og bistand til fred, forsoning og demokratitiltak foreslås økt med 14,8 pst. til nærmere 2,5 mrd. kroner. Det tilsvarer en økning på 313 mill. kroner i forhold til 2001-budsjettet. Samtidig opprettholdes den humanitære innsatsen i Afrika på et høyt nivå. Disse medlemmer vil her vise til at den humanitære situasjonen i Afghanistan, og arbeidet med gjenoppbyggingen av landet, kan bety at det blir behov for ytterligere bevilgninger i tiden fremover.

Disse medlemmer har videre merket seg Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til NORFUND, kap. 161. Bl.a. innebærer dette en reduksjon i de øremerkede midler til investeringer i energisektoren på 45 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet prioriterte å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til profilering av Norge i utlandet, kap. 115, utover forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II foreslår 10 mill. kroner mindre enn Arbeiderpartiets forslag. Disse medlemmer har videre merket seg reduksjonen i driftsutgiftene til utenriksstasjonene, kap. 101, på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen til internasjonale klima- og miljøtiltak under kap. 197, med 5,7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å kutte hele posten på 20 mill. kroner til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie, kap. 198. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens begrunnelse for dette er at det kan overføres ubrukte midler fra i 2001 til 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil peke på den situasjon som er oppstått i verden etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Disse medlemmer vil peke på den trussel som eksisterer mot USA og Vesten fra godt organiserte terrornettverk. Derfor mener disse medlemmer norsk utenrikspolitikk og ressursbruk må dreies mot bekjempelse av denne type terror og konsekvensene av terroren.

Disse medlemmer ser at de aksjoner som bl.a. USA, Storbritannia og Australia nå gjennomfører med støtte fra FN og NATO for å bekjempe terrorister, får negative konsekvenser for sivilbefolkningen i områder der terroristene forsøkes nedkjempet. Derfor mener disse medlemmer at ressurser må benyttes for å hjelpe sivilbefolkningen i disse områder med både mat og annet materiell, samt legge til rette for at verden ikke opplever en flyktningekatastrofe med store humanitære konsekvenser.

Disse medlemmer mener at positiv utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser til at de land som makter å arbeide seg ut av fattigdom vektlegger respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendig reformarbeid i u-landene. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til landenes egne politiske valg er omverdenens tilrettelegging i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll- og kvotebegrensninger, det beste bidrag for å løfte de fattigste landene ut av fattigdom.

Disse medlemmer stiller seg skeptiske til den rådende strategi i det norske bistandsarbeidet hvor en stor del av bistandsarbeidet kanaliseres gjennom norske bistandsmiljøer. Disse medlemmer vil på ingen måte underkjenne den kompetanse som finnes i Norge på dette området, men mener at i den utstrekning u-hjelp fortsatt skal gis bør den fremover i større grad kanaliseres gjennom koordinert internasjonal innsats. Derfor vil disse medlemmer på sikt avskaffe ordningen med hovedsamarbeidsland.

Disse medlemmer har i sitt forslag trappet kraftig ned på norsk u-hjelp, men har valgt å beholde alle tiltak knyttet til bekjempelse av hiv/aids-problemet. Disse medlemmer anser at denne sykdommen er en stor trussel mot både verdens fattige og verdensbefolkningen generelt, bekjempelsen av denne trusselen må derfor ha høy prioritet. Videre vil disse medlemmer ønske å støtte opp under det arbeid som gjøres for å bekjempe tuberkulose, polio og andre sykdommer.

Disse medlemmer vil støtte og trappe opp nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som FN, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp m.m.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ

Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag og de prioriteringer som fremkommer der. Bruken av midlene innenfor vedtatt ramme 4 er av et slikt omfang at det ikke er naturlig å benytte alle rammebudsjettets midler. Derfor vil disse medlemmer stemme imot de forslag som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at internasjonal fattigdomsbekjempelse, konfliktforebygging og nedrustning, internasjonalt miljøvern og vern om menneskerettighetene må være hovedspørsmål for norsk utenrikspolitikk. Norge må videreutvikle og styrke troverdigheten innen disse områdene. Som tung aktør innen internasjonal bistand, og som medspiller i en rekke fredsprosesser har Norge muligheten til å spille en større rolle internasjonalt enn vår størrelse skulle tilsi. Dette forutsetter imidlertid etter disse medlemmers mening at Norge blant annet opptrer som en konsekvent forsvarer av fattige lands interesser, er konsekvent i kritikken av menneskerettighetsbrudd og fører en konsekvent miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at Norge som en av verdens aller rikeste nasjoner i enda større grad kunne bidra til utvikling og fattigdomsbekjempelse, og foreslo derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett en økning av bistandsbudsjettet med 300 mill. kroner, samt at det skulle avsettes 5 mrd. kroner til et solidaritetsfond for investeringer i de fattigste landene.

Disse medlemmer viser til at Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd fram til 2003 har innflytelse i viktige spørsmål som gjelder internasjonal fred og sikkerhet, og understreker at Norge i denne posisjonen må opptre med en selvstendig stemme, blant annet i forhold til USA.

Disse medlemmer understreker at Norge som ikke-medlem av EU har mulighet for å spille en selvstendig rolle i internasjonale fora hvor mange andre europeiske land må samordne sine syn innen EU. Disse medlemmer mener at denne posisjonen må brukes til å fremme miljø- og solidaritetshensyn blant annet innen WTO-systemet. Disse medlemmer mener at Norge har fordeler av å stå utenfor EU, men ønsker at Norge skal ha et aktivt samarbeid med EU og at Norge aktivt søker å påvirke beslutninger i EU som får konsekvenser for Norge.

Disse medlemmer viser til at utvidelsen av EU østover, etableringen av et sikkerhetspolitisk samarbeid og fullbyrdelsen av ØMU vil være viktige tema i europeisk samarbeid i 2002. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan dette vil prege EU, og i hvilken grad utvidelsene vil bli gjennomført. Disse medlemmer vil peke på at meningsmålingene om EU-spørsmålet viser at det er nei-flertall i den norske befolkningen. Dette gjør i sum at Norge ikke bør søke om eller forberede en søknad om medlemskap i EU i denne stortingsperiode, men at vi bør føre en mer offensiv europapolitikk basert på resultatet av folkeavstemningen i 1994.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ba Regjeringen om å utrede et utviklingsfond. I Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) uttrykker et flertall:

"En ser fram til at Regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av både prinsipielle og praktiske sider av en slik fondsordning. Dette flertallet forventer at utredningen belyser hvilke utviklingsformål et eventuelt slikt fond kan brukes til, hvordan forvaltningen kan organiseres og hvilke retningslinjer en kan legge til grunn for tilføring av midler til utviklingsfondet."

Disse medlemmer mener at det er uheldig at dette ikke er fulgt opp verken gjennom St.prp. nr. 1 (2001-2002) eller St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Etablering av et nytt utviklingsfond kunne være en hensiktsmessig måte å få til en rask opptrapping av norsk bistandsinnsats, ikke minst med sikte på snarlig å nå målet om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at dette målet skal nåes innen 2005, og mener at det burde legges opp til at dette målet kan nåes i neste statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at det også i budsjettet for 2002 er satt av midler til å dekke utgifter til mottak av flyktninger i Norge. Disse medlemmer mener dette er en uheldig praksis, og at det bidrar til å skape et feilaktig inntrykk av omfanget av norsk bistand.

Disse medlemmer mener at terrorangrepene på USA 11. september 2001 bekreftet at en ny global sikkerhetssituasjon hvor regionale konflikter raskt og i stort omfang vil kunne spres til andre land og regioner. Etter disse medlemmers oppfatning understreker terrorangrepet behovet for en mer helhetlig sikkerhetspolitikk. Det må legges økt vekt på å skape diplomatiske og politiske løsninger på konflikter hvor faren for spredning kan være stor, slik som konflikten i Midtøsten, og legges større vekt på faktorer som kan bidra til å hindre framvekst av ekstremisme. Disse medlemmer mener at det i kjølvannet av terrorangrepet mot USA, i bestrebelsene på å få dømt de skyldige og bekjempe nye terrorangrep må legges vekt på å styrke den internasjonale rettsordenen, blant annet haster det med å få nok ratifikasjoner slik at den internasjonale straffedomstolen kan etableres.

Disse medlemmer viser til at utviklingshjelpen også har en sikkerhetspolitisk funksjon, ved at mindre sosiale forskjeller og et høyere økonomisk utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet.

Disse medlemmer understreker at globale miljøproblemer som klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot menneskehetens velferd og sikkerhet. Disse medlemmer mener at Norge må øke sin innsats for å bekjempe globale miljøproblemer, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til internasjonalt miljøarbeid med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at det ikke er flertall for en økning av budsjettet for Utenriksdepartementet slik Senterpartiet har foreslått i sitt alternative budsjett. Dette medlem slutter seg derfor til forslagene fra Samarbeidsregjeringen.

Dette medlem vil framheve internasjonal solidaritet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter som grunnleggende verdier Norge aktivt må arbeide for i verdenssamfunnet. Vi må bidra til å forsvare og videreutvikle forpliktende avtaler for å bekjempe fattigdom, sikre fortsatt nedrustning, en mer rettferdig verdenshandel og bedre beskyttelse av vårt globale miljø. Dette, sammen med ivaretakelse av særlige norske interesser, representerer hovedoppgavene for norsk utenrikspolitikk.

Norges plass i Sikkerhetsrådet vil være en krevende oppgave også i 2002. Dette medlem vil understreke betydningen av at medlemskapet brukes aktivt til å videreutvikle Sikkerhetsrådets humanitære agenda, bidra til forsterket fokus på situasjonen i Afrika og styrke FNs arbeid i kampen mot terrorisme. Dette medlem vil også understreke den viktige oppgave Norge har påtatt seg som leder av støttegruppen for Afghanistan, og at tilstrekkelige ressurser må settes av til dette arbeidet.

Dette medlem viser til at en ny forhandlingsrunde vil starte opp i Verdens Handelsorganisasjon i 2002. Forhandlingen vil strekke seg over en årrekke og dette medlem mener at det i denne forbindelse bør framlegges en egen stortingsmelding som gir Stortinget anledning til å gjennomgå konsekvensene av videre handelsliberalisering.

Dette medlem viser til stortingsflertallets mål om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI og mener det haster med å nå dette målet. Dette medlem mener bistanden på sikt bør opp til 1,5 pst. av BNI og at den særskilte avsetningen under oljefondet til bistandsformål vil være en vei å gå for å nå målet.

Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke FN-systemet slik at FN-organisasjonene i større grad kan utnytte sitt potensial til å løse viktige oppgaver i verdenssamfunnet. De globale fellesproblemene blir stadig flere, men viljen til å styrke de globale samarbeidsmekanismene er ikke til stede. Den politiske energien settes i stadig større grad inn på regionale samarbeidsmekanismer og de globale blir stadig hengende mer etter. Det er å håpe at terrorhandlingene 11. september 2001 i all sin groteskhet vil kunne bidra til å øke forståelsen for betydningen av globale samarbeidsmekanismer. På denne bakgrunn mener dette medlem at Norge bør øke sine bidrag til FN og at det er bekymringsfullt at bistanden til FN-systemet blir godt under 40 pst. Etter dette medlems syn bør 50 pst. være et minstenivå.

Både det multilaterale og det bilaterale utviklingssamarbeidet må fortsatt baseres på konsekvent fattigdomsorientering og avbinding av bistanden. Dette medlem er derfor skeptisk til en utvikling hvor næringslivet gis en større rolle i bistanden. Bistanden bør mer konsekvent rettes inn mot administrasjons- og institusjonsutvikling, noe som vil være avgjørende også for at næringslivets engasjement skal bli bærekraftig. Videre mener dette medlem at satsingen på utdanning (spesielt for jenter) og helse (med vekt på hiv/aids) er riktig og meget viktig.

Dette medlem anser det som en styrke at Norge bevisst satser på et samspill av flere kanaler for bistand, dvs. multilaterale organisasjoner, stat-til-stat-samarbeid, støtte via frivillige organisasjoner og samarbeid mellom bedrifter og faglige institusjoner i nord og sør. De forskjellige bistandskanalene har ulike fortrinn som bevisst må utnyttes innenfor en helhetlig sørpolitikk.

Dette medlem vil understreke at Norge bilateralt og gjennom multilaterale fora bør styrke samarbeidet med Russland, de baltiske land og øvrige land i Sentral- og Øst-Europa. Disse landene går gjennom krevende omstillingsprosesser til demokrati og markeds­økonomi og Norge bør ta sin del av ansvaret for at overgangene går så smertefritt som mulig. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland må drives fram så raskt det er mulig og prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland bør etter dette medlems syn styrkes kraftig. Både USA og EU må engasjeres i arbeidet med å løse utfordringene i våre nærområder - spesielt i forhold til atomsikkerhetsarbeidet.

Gjennom vårt medlemskap i NATO, må Norge bidra til å styrke NATO-Russland-Rådet og bidra til å gi Partnerskap for Fred et meningsfylt og solid innhold. Dette medlem er også opptatt av at nedrustningsspørsmålene må gis tilstrekkelig oppmerksomhet og at Norge må bidra til framdrift i FNs nedrustningskonferanse. Arbeidet med skape et internasjonalt regelverk for håndvåpen bør intensiveres.

Dette medlem mener Norge fortsatt må vise vilje til å sette ressurser inn der Norge kan utøve en rolle som tilrettelegger i konfliktområder.

Dette medlem understreker betydningen av at Norge aktivt fremmer sine interesser innenfor rammen av EU og EØS, og mener Norge må jobbe mer systematisk og bruke mer ressurser på å komme tidlig inn i arbeidet med utforming av EØS-relevant regelverk.