4.1 Disponering av rammeområde 7

Komiteen har ved vedtak i Stortinget 26. oktober 2001 fått tildelt kapitel under rammeområde 7 Folketrygda, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved vedtak i Stortinget 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 7 fastsett til kr 15 087 800 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

I komiteen er det to forslag til løyvingar under rammeområde 7, som er i samsvar med den vedtatte ramma. Desse går fram av tabell 3. Komiteen viser til at forslaget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, er ført opp under komiteen si tilråding under kap. 6 i innstillinga.

Tabell 3

I tabellen er det gjeve ei oversikt over forslaget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti. Avvik frå forslag til beløp frå regjeringa Bondevik II i parentes. Berre kapittel med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.

4.1.1 Generelle merknader

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett foreslo kr 15 074 800 til rammeområde 7, noko som er 13 mill. kroner mindre enn Regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene merka seg at regjeringa Bondevik II i framlegg til endring av budsjettet la fram overslag om høgare arbeidsløyse enn overslag frå regjeringa Stoltenberg. Arbeiderpartiet gjorde i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) framlegg om ein meir aktiv innsats for å motverke auka arbeidsløyse ved å løyve midlar til 500 nye tiltaksplassar. Dette ville ført til ei redusert løyving til dagpengar på 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av det syn at det med Fremskrittspartiets politikk ville være færre arbeidsledige og derfor også et mindre behov for dagpenger. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets merknader under rammeområde 6 programkategori 19.00 og 19.10.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen med kr 1 200 000 000 i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) under rammeområde 7 ført opp netto rammesum 14 537 800 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 550 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis alternative opplegg ville gi 50 mill. kroner mer til tiltak under kap. 1590 og 130 mill. kroner til økte tiltak under kap. 1591. En langt mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk vil gi lavere ledighet.

Disse medlemmer viser til at Grunnloven slår fast at en av Stortingets hovedoppgaver er å legge forholdene til rette for at alle skal få anledning til å bruke sine krefter i arbeidet for å bygge et godt og solidarisk samfunn. Det er etter disse medlemmers oppfatning en fallitterklæring når regjeringen Bondevik II legger opp til høyere arbeidsløshet enn anslaget i Arbeiderpartiets budsjettforslag, samtidig som det foreslås kutt i Aetats administrative ressurser på 30 mill. kroner.

Etter disse medlemmers oppfatning burde det i stedet vært satset på et mer menneskelig arbeidsliv, med en styrking av Arbeidstilsynet for å få bukt med ulovlig overtidsarbeid og farlig arbeidsmiljø, arbeidstidsreformer for å forkorte den ukentlige og daglige arbeidstiden og tiltak for å gi den enkelte arbeidsløse mulighet for å vende tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer advarer mot Regjeringens politikk som legger opp til kutt i støtten til næringsutvikling, og dårligere muligheter for folk flest til å klare seg på egen hånd. Etter disse medlemmers oppfatning vil Norge med denne politikken stå dårligere rustet til å møte en eventuell lavkonjunktur i verden.

Disse medlemmer vil fremme forslag til disponering av den vedtatte budsjettrammen. Disse medlemmer vil disponere de frigjorte midlene fra kap. 2541 til kap. 2543 Ytelser under yrkesrettet attføring til å opprettholde opprinnelig overgangsordning.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reduserer løyvingane til dagpengar i forhold til Regjeringa sitt budsjettforslag. Årsaka til dette er at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har mange forslag for å førebyggje og hindre at folk vert gåande utan arbeid. Betre tilrettelegging for deltaking i arbeidslivet og større løyvingar til kommunesektoren er døme på slike tiltak.

4.1.2 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Det foreslås bevilget kr 7 754 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Regjeringen foreslår å fravike de forutsetninger som ble lagt under behandlingen av Ot.prp. nr. 48 ( 1998-1999) om overgangsordningen. Disse medlemmer er uenig i dette og ber Regjeringen følge vedtatt opplegg for overgangsregler og overgangsperiode. Det er viktig at staten er til å stole på når endringer blir vedtatt og slike forutsetninger legges til grunn for å dempe ulemper for brukere som ellers ville komme dårlig ut økonomisk.

Det er en realitet at mange av de menneskene som har svært dårlig råd, er trygdede. Det blir derfor viktig at alle de som kan ha nytte av attføring og med det en mulighet til å komme i arbeid, får en slik mulighet. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å gi rett til yrkesrettet attføring også til personer uten en medisinsk diagnose, men som allikevel må sies å være reelt yrkeshemmede.

Disse medlemmer vil vise til at det nå er mulig å få skolegang godkjent som yrkesrettet attføring. I noen utdanninger er utgiftene til skolemateriell og utstyr store og overskrider de grenser som regelverket nå setter for dekking av slike utgifter. Det kan i enkelttilfeller føre til at personer må avstå fra nødvendig og ønsket utdanning. I og med at et opplegg med utdanning som yrkesrettet attføring må godkjennes, forutsettes det at nødvendig kvalitetssikring er gjennomført og nødvendig utgifter til utdanningen må derfor kunne dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen påse at regelverket ikke hindrer dekking av utgifter til godkjent utdanning som gjennomføres som yrkesrettet attføring.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til disponering av rammeområde 7, og vil flytte de frigjorte midlene fra kap. 2541 til kap. 2543 Ytelser under yrkesrettet attføring for å opprettholde opprinnelig overgangsordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg endringene i overgangs­reglene for attføringspenger og stønad til husholdningsutgifter. Endringene ivaretar hensynet til at de som er inne på ordningen i dag sikres om lag det samme nivå på attføringspengene perioden ut og ikke får nedgang i ytelsen når de nye reglene trer i kraft.

Disse medlemmer støtter de endringene som er foreslått i overgangsreglene for attføringspenger og stønad til husholdningsutgifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen styrke Aetats arbeid med yrkeshemmede som ikke har en medisinsk diagnose.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at på tross av en positiv situasjon på arbeidsmarkedet, øker antall mottakere av att­føringspenger betydelig fra 1999 til 2000, denne økningen har fortsatt i første halvår 2001.

Disse medlemmer finner det meget urovekkende at så meget som 30 pst. av attføringspengemottakerne er personer under 30 år.

Disse medlemmer mener et utvidet samarbeid med næringslivets organisasjoner bør prioriteres slik at flere mottakere med ulike kategorier innskrenket arbeidsførhet kommer inn under ordningen med hospitering i ordinært arbeid. Disse medlemmer mener at man slik kan finne ulike arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkelte. Her er det viktig at det offentlige kompenserer næringslivet for den eventuelle manglende produktivitet dette medfører.

Disse medlemmer har merket seg at den store økningen på budsjettet for 2002 skyldes iverksettelse av nytt regelverk for beregning av attføringspengene, samt innføring av en stønad til barnetilsyn.