Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriet for nødlidenhet er til stede. For
2002 foreslås bevilget 360 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
NORFUND er nærmere beskrevet under
kap. 161 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet. For 2002
foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, hvorav 307,5
mill. kroner under post 90. Av disse 307,5 mill. kroner foreslås
168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling,
37,5 mill. kroner til investeringer i de minst utviklede landene
og 101,25 mill. kroner øremerket investeringer i energisektoren.
Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen
skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et "MUL-vindu"
og et "energivindu". Regjeringen foreslår å øke "MUL-vinduet"
med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp.
nr. 1 (2001-2002). Regjeringen anser en opptrapping av støtten
til energisektoren som viktig, men mener dette også er
godt ivaretatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne
temabevilgninger for miljø og energi både for
bilateral og multilateral bistand. Regjeringen foreslår
derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer
i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de
135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette
innebærer likevel en økning totalt under post
75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill.
kroner.
For 2002 foreslås bevilget 395 mill.
kroner til NORFUND, hvorav 276,25 mill. kroner på post
90.
Av disse 276,25 mill. kroner foreslås
168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling,
40 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer
i de minst utviklede landene og 67,5 mill. kroner som øremerkede
midler til investeringer i energisektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 161 post 90 NORFUND
- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Disse
medlemmer anser særlig en opptrapping av støtten
til investeringer i energisektoren som viktig og foreslår
en bevilgning på kap. 161 post 90 med 307,5 mill. kroner,
31,25 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik
II.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND -
grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 307 500 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND -
grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 276 250 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg strøket bevilgningen
til Norfund og viser her til merknader i Budsjett-innst. S. nr.
3 (2001-2002).
Disse medlemmer vil stemme imot
bevilgninger over kap.161 post 90.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) om opprettelsen
av et Solidaritetsfond for investeringer i næringsvirksomhet
i de fattigste landene i verden.
Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd
i stiftelser eller til kjøp av aksjer dersom det er ønskelig med
slik medvirkning fra universiteter eller høyskoler i stiftelser
og aksjeselskap. Departementet vurderer å stifte Simula
Research Laboratory som statsaksjeselskap i 2002.
Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere
et IKT-forskningssenter på Fornebu. Regjeringen
foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research
Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitet i Oslo, Universitetet
i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet
i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen.
De resterende 20 pst. av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesentral.
Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket
av midler Norges forskningsråd har fått til opprettelse
og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av
dette å øke bevilgningen på kap. 281
post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285
post 52 i budsjettet for 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fondet ble etablert 1. juli 1999 og har fra
juli 2001 en fondskapital på 10 mrd. kroner, se nærmere
under kap. 286 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, undervisnings- og
forskningsdepartementet for nærmere omtale av fondskapitalen
og anvendelsen av avkastningen av fondet.
Regjeringen har som mål å øke
fondskapitalen til 15 mrd. kroner innenn 2005, jf. opptrappingsplanen
for forskningsbevilgningene som ble lagt frem våren 2001,
se St.prp. nr. 84 (2000-2001). På bakgrunn av dette foreslår
Regjeringen å utvide kapitalen i Forskningsfondet
med 1 mrd. kroner fra 1. januar 2001, slik at den samlede kapitalen
blir 11 mrd. kroner.
Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet
i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å øke
kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe
opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005. Økt kapital i Forskningsfondet vil bidra til dette.
Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen
med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1. januar 2002, til 13 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å opprette
et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne
om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Fondet
skal ha en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. januar
2002. Fondets årlige avkastning skal gå til å dekke
prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen
samt ulike stipend og aktiviteter rettet mot unge matematikere.
Prisen skal deles ut hvert år til fremstående
forskere innenfor matematikk.
Fondskapitalen skal plasseres som kontolån
til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner
med ti års bindingstid. Denne plasseringen gir en stabil avkastning
og en enkel administrasjon av fondskapitalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Departementet foreslår å bevilge
34 000 kroner til kjøp av aksjer i Norsk Opplagskontroll
AS, som omtalt under kap. 334 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver
er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner
for 2002.
Det foreslås at posten erstattes av
en ny post 91 Innskuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges
med 10 mill. kroner. Kap. 552 post 90 foreslås derfor nedsatt
med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
merknader til kap. 2426 post 91 under punkt 3.1.21 nedenfor.
Kommunal- og regionaldepartementet anslår
at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd
for 2002. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002,
jf. kap. 3751.
I forslaget til romertallsvedtak V i Gul bok
under Kommunal- og regionaldepartementet bes det om Stortingets
samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2002
som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2003.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene
i kapittel 8 nedenfor.
I 2000 ble det satt i gang et fireårig
forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som
rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket
er å finne ut om inntekter som rammetilskudd bidrar til
mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er både ønskelig å se
om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen
blir mer rettet mot innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne
si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.
I proposisjonen vises det for øvrig
til omtale under de aktuelle kapitlene og postene (jf. boks 3.4
i proposisjonen) i de ulike departementenes budsjettproposisjoner.
Beløp som normalt ville blitt bevilget
til forsøkskommunene fra postene i boks 3.4 i proposisjonen
er overført til kap. 571 post 68 og utgjør 770,1
mill. kroner. Ved behov vil det være adgang til å omdisponere mellom
kap. 571 post 68 og postene som inngår i forsøket,
jf. forslag til romertallsvedtak IV i Gul bok under Kommunal- og
regionaldepartementet.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel
8 nedenfor.
Kommunal- og regionaldepartementet har hittil
i 2001 ikke utbetalt forskudd på rammetilskudd til noen fylkeskommuner.
I forslag til romertallsvedtak V i Gul bok bes
det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill.
kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner
for 2003.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene
i kapittel 8 nedenfor.
Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner
til dekning av Norges forpliktelser for 2002 i forbindelse med kapitalutvidelsen
i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Reduksjonen
på 0,4 mill. kroner i forhold til 2001 skyldes at det legges
til grunn en noe lavere eurokurs.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratets
Ernæringsinstitutt og Universitetet i Bergen er i ferd
med å etablere et nytt aksjeselskap, PROTEVS AS. Selskapet skal
tilby forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt
og internasjonalt. Aksjekapitalen vil bli 1 mill. kroner. Bevilgningen
på posten skal dekke Havforskningsinstituttets andel (33
pst.) av aksjekapitalen.
Det fremmes forslag om å bevilge 330
000 kroner på posten i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen når
det gjelder forslag IV i Gul bok under Fiskeridepartementet om etableringen
av PROTEVS AS.
Bevilgningen på posten skal dekke Fiskeridirektoratets
Ernæringsinstitutts andel (33 pst.) av aksjekapitalen.
Det fremmes forslag om å bevilge 330
000 kroner på posten i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til punkt 3.1.11
ovenfor når det gjelder bevilgningene til aksjekapital
i PROTEVS AS.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av
innbetalte avdrag og av Statens pensjonskasses fond.
Det er knyttet usikkerhet til budsjettanslaget
for 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor komme
tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Finansdepartementet tilrår at om lag
en femtedel av netto salgsbeløp etter salget av Oslo Børs
Holding ASA avsettes til et finansmarkedsfond. Dette utgjør
90 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på kap.
1600 post 90 og satt inn på egen konto i Norges Bank. Fondets
avkastning vil i sin helhet bli inntektsført i statsbudsjettet,
og vil gi grunnlag for en utgiftsbevilgning over statsbudsjettet
til de nevnte formål.
Det legges til grunn at formålet med
fondet skal være å bidra til økt kunnskap
om, og forståelse for finansielle markeders virkemåte,
samt fremme innsikt og øke bevissthet mht. næringslivsetikk
på finansmarkedsområdet. Finansdepartementet vil
senere utarbeide mer konkrete retningslinjer for fondet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 3 (2000-2001)
og Budsjett-innst. S. II (2000-2001) vedrørende omdannelsen
av Oslo Børs til aksjeselskap og anvendelse av børsprovenyet.
Disse medlemmer mener fortsatt
at hele provenyet ved salget av Oslo Børs burde ha vært
satt av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe
midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske
forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være
i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål og
slik også Børslovutvalget foreslo.
Disse medlemmer viser videre
til at verdipapirhandelloven har til formål å legge
til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter
og at loven også har konkrete bestemmelser om at god forretningsskikk
skal følges ved såvel aksjehandel som ved verdipapirforetaks
utøvelse av sin virksomhet. Disse medlemmer mener
at det er av stor betydning for tilliten til verdipapirmarkedet
at aktørene og samfunnet for øvrig holdes opplyst
om hvilke forventninger man kan ha til markedsfunksjonene og at
det legges til rette for at spillereglene og synet på god
forretningsskikk kontinuerlig utvikles til beste for markedet. Etter disse
medlemmers oppfatning vil et fond som nevnt kunne bidra
til dette. Disse medlemmer vil vise til at det i
de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer
betydelige private kilder som yter tilskudd til forskningsformål
til universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang
på midler til slike formål. En stiftelse med midler fra
salget av børsen ville således kunne fylle et
klart behov.
Etter disse medlemmers oppfatning
er 90 mill. kroner, som foreslått av Regjeringen, altfor
lite til at fondet på en tilfredsstillende måte
skal kunne oppfylle sitt formål. Beløpet utgjør
til sammenligning ikke mer enn det Telenor og Statoil hver brukte
til markedsføring mot det alminnelige publikum for at disse
skulle kjøpe aksjer i selskapene. Regjeringen foreslår
at avkastningsbeløpet skal bevilges i de årlige
statsbudsjett. Disse medlemmer mener at hensynet
til langsiktig planlegging og drift av fondet tilsier at hele grunnkapitalen
plasseres i fond utenfor statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
videre at fondet bør opprettes som egen stiftelse med egne
vedtekter og eget styre.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag
om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i
et fond utenfor statsbudsjettets årlige rammer og at fondet
opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever
at bruk av det offentliges midler bør vurderes spesifikt
i hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke særlige grunner tilsier
noe annet bør man derfor være tilbakeholdne med å opprette
fond der avkastningen skal gå til spesielle formål,
og i stedet vurdere direkte bevilgninger til formålet.
En fondsløsning vil lett lede til at det legges andre vurderinger
til grunn for ressursbruken på dette området enn
for offentlig pengebruk generelt.
Disse medlemmer ser ikke at det
er godtgjort at et fond vil være den beste måten å løse
behovet for offentlig finansiert informasjon om finansmarkedenes funksjon
og virkemåte, og vil på denne bakgrunn gå imot
forslaget til bevilgning.
Under denne posten føres opp avdrag
på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige
kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11,
89.13 og 89.17 i proposisjonen. I 2002 anslås avdragene,
justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 45 836
mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige
innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån
vil bli ført under denne posten. Folketrygdfondet har på sine
langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer
fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i
lån som har forfall mer enn ett år fram i tid,
vil dette ikke bli regnet som avdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Pr. 31. desember 2000 var det utestående
grunnkjøpsobligasjoner for 75 mill. kroner. Det foreslås
ført opp 21 mill. kroner til avdrag og innløsning
av grunnkjøpsobligasjoner for 2002. Eventuelle førtidige
innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli
ført under denne posten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember
2000, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt
og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var
om lag 7 408 mill. kroner. For oversikt over utestående
lån pr. 31. desember 2000, fordelt etter valutaslag, vises det
til St.meld. nr. 3 (2000-2001).
Under denne posten er det for 2002 ført
opp 1 561 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag
på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler.
Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån
vil bli regnet som avdrag og ført under denne posten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På post 90 gis forskudd til befal og
sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer eller
ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig
garanti for lån innvilget i befalets låneordning. Garantien
er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill.
kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling
av garantiansvar skal vilkårene til simpel kausjon være
oppfylt. Etter overtakelse av lånet der Forsvaret blir
kreditor, følges lånet opp mht. bl.a. inndrivelse
eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån
innvilget etter 1996.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker behovet
som Lånekassen har for innlån fra staten.
Anslaget på posten er endret i forhold
til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens
forslag om å utsette konverteringsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II
gikk mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke
stipendandelen fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer viser videre
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet innenfor
den ramme som ble vedtatt i finansinnstillingen har funnet rom for å øke
stipendandelen til 40 pst. fra 1. november 2002. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 2410 post
90 med 8 165 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån
til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 8 165 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 8,43 mrd. kroner under kap.
2410 post 90.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån
til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 8 430 000 000 |
Komiteen viser til omtalen i
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 3.4.2 når
det gjelder konverteringsordningen og til kirke-, utdannings- og
forskningskomiteens merknader til denne i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2001-2002).
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte.
Utbetalingene av nye lån for 2000 ble
9,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 0,3 mrd. kroner
fra 1999. Reduksjonen henger sammen med gitte tilsagn i tidligere år
og andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken.
Reduksjonen skyldes i hovedsak at det i 1998 og 1999 er gitt tilsagn
til en større andel blokkbebyggelse enn tidligere. Dette
gir lengre byggeperioder enn for småhus.
I første halvår 2001 ble det
utbetalt 5,9 mrd. kroner. Utbetalingsanslaget for nye lån
for 2002 er budsjettert til 12 167 mill. kroner.
Regjeringen foreslår en videreføring
av inneværende års låneramme på 13
mrd. kroner også til neste år. Dette medfører
at bevilgningen på denne posten settes til 11 267 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen
til Den norske stats husbank redusert med 2,1 mrd. kroner i forhold
til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta
opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.
Disse medlemmer vil derfor, som
en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002),
slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2412 post 90 Lån
til Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag
om økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på kap. 2412 post 90 med 12 167 mill. kroner,
900 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik
II.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån
til Husbanken, overslagsbevilgning | 12 167 000 000 |
Innlån/avdrag fra/til
statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler
et lån.
SND forvaltet en utlånsportefølje
under risikolåneordningen på ca. 2,6 mrd. kroner
pr. 1. september 2001, hvorav landsdekkende lån utgjorde
i underkant av 1 mrd. kroner. Det foreslås en innlånsbevilgning
på 5,4 mrd. kroner til å finansiere SNDs risikolån
i 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved
endring av budsjettet høsten 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at ordningene
for lavrisikolån og grunnfinansieringslån til
fiskeriformål slås sammen fra og med 2002.
Regjeringen foreslår at også landbrukslån
gitt til og med 2000 integreres i og tilbys på vilkår
lik SNDs lavrisikoordning fra og med 2002, jf. Landbruksdepartementets
budsjettproposisjon. Dette vil imidlertid ikke endre SNDs innlånsbehov.
På grunn av usikker rentesituasjon
er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto
innlånsbehov. Det foreslås en innlånsbevilgning
på 37 mrd. kroner for 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i
forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller endring
av budsjettet høsten 2002.
Rammen for lavrisikolåneordningen ble
foreslått satt til 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
som inkluderer lavrisikolån til landbruksformål,
fiskeriformål og øvrig næringsliv inkludert
fraktefartøyer registrert i Norsk Ordinært Skipsregister
(NOR). Fordi kapitalmarkedene fungerer mer effektivt og mulighetene
for næringslivet til å få lån
i det private kapitalmarkedet er bedre enn før, foreslås
rammen for lavrisikolåneordningen redusert med 1 mrd. kroner,
fra 2 mrd. kroner til 1 mrd. kroner. Dette vil innebære
at innlånsbehovet vil bli redusert med i størrelsesorden
2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen fra 37 mrd. kroner til 35 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning bevilges med. | 36 000 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2420
post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning
i SND. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag til lånerammer
for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning
på kap. 2420 post 92 med 37 000 mill. kroner, 2 000 mill.
kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og
1 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning | 37 000 000 000 |
Statens miljøfond er etablert i 1998
som en låneordning med formål å sikre
finansiering av prosjekt som medvirker til å redusere utslipp
av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp.
Det er gitt bevilgning for hele den totale utlånsrammen
på 250 mill. kroner og budsjettet for post 90 i 2002 representerer
således en prognose for utbetaling av allerede gitte bevilgninger.
Det tas sikte på å starte arbeidet med å evaluere
ordningen i 2002. For 2002 er det ventet utbetaling av allerede
gitte bevilgninger på 45,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SIVA skal foreta all opplåning i statskassen
og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst.
SIVA har anledning til å velge løpetid på sine
innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre
tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870
mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2002.
SIVA investerte på konsernbasis 89,7
mill. kroner i bygg og eiendommer i 2000. Tilsvarende sum for 1999 var
180,3 mill. kroner. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger
69 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
For 2002 foreslås det å sette
rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen
til SIVA redusert med 215 mill. kroner i forhold til forslaget fra
regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør
det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne
post i denne innstilling.
Disse medlemmer vil derfor, som
en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002),
slutte seg til Regjeringens forslag.
SIVA skal foreta all opplåning i statskassen.
Kommunal- og regionaldepartementet har for 2002 foreslått å sette
rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner. Forslaget
foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som
tidligere, kap. 2426 post 90.
I henhold til lov om statsforetak § 12
skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i
et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. På grunn
av betydelige utbyggingsoppgaver har Kommunal- og regionaldepartementet
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått å øke
SIVAs innskuddskapital med 10 mill. kroner. Beløpet foreslås
overført fra kap. 552 post 90 til kap. 2426 ny post 91.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Post | Betegnelse | Fullmakt 2001 | Forslag 2002 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- gammel SUS/Baltikum-ordning | 75 000 | 10 000 |
97 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- ny SUS/Baltikum-ordning | 10 000 | 10 000 |
Trekkfullmakt er et hensiktsmessig instrument
for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når
det forventes større erstatningsutbetalinger.
Forslagene i ovenstående tabell knyttet
til post 96 og 97 viser forslag til maksimale rammer for trekk i
2002. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme
for trekkfullmakt er det tatt hensyn til saldo i foregående år,
påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel
i det enkelte året. Ved utgangen av 2000 var alle tidligere
trekk på trekkfullmaktskonti nedbetalt.
For å ta høyde for eventuelle
erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning,
foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten
for den gamle ordningen satt til 10 mill. kroner i 2002, jf. forslag
til vedtak III, 1 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.
Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før
GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne
bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner
for 2002, jf. forslag til vedtak III, 2 i Gul bok under Nærings-
og handelsdepartementet.
For Alminnelig garantiordning, Garantiordningen for
investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje
er likviditetssituasjonen for 2002 slik at det ikke forventes behov
for trekkfullmakter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak
VII under rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg foreslått å opprette
en ny post 90 som bevilges med 3,4 mrd. kroner for å sikre
finansieringen av forsvarsinvesteringer i samsvar med den vedtatte
forsvarsstrukturen.
Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør
det meningsløst å gjenta forslaget her.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil foreta en gjeldslette overfor kommunene
på 12 mrd. kroner. Dette medlem viser til
at en slik operasjon er å sammenligne med gjeldsletten
til Gardermobanen. En slik gjeldslette vil ikke føre til økt
aktivitet, men fører til at kommunene slipper å redusere
aktivitetsnivået når det gjelder barnehager, skoler
og i omsorgssektoren. Dette medlem har som følge
av dette opprettet en ny post 574 post 90 gjeldslette i kommunesektoren
og bevilget 12 mrd. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
574 | | Tilskudd til gjeldslette
i kommunesektoren | |
| 90 | Gjeldslette | 12 000 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet mener
det må settes inn økt innsats for å verne
om våre kulturminner på en bedre måte
enn i dag. På denne bakgrunn har Senterpartiet og Kystpartiet
opprettet et nytt fond under kap. 1429 post 90 Norsk Kulturminnefond. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet har satt av 1 mrd.
kroner til dette fondet i 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | |
| 90 | Kulturminnefond | 1 000 000 000 |
Under post 90 foreslås bevvilget 318
000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002 til
kommuner i statsbudsjettet for 2001. Departementet anslår
at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd.
Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp
til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings-
og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres
og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900.
Departementet er avhengig av å bruke megler og annen faglig
bistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble
slike utgifter (transaksjonskostnadene) trukket direkte fra salgsbeløpet
og følgelig heller ikke budsjettert eller ført
som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er
redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets
budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres.
Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet
som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres
i statsbudsjettet/-regnskapet. Salgsinntektene foreslås
inntektsført over kap. 3950 i 2002.
Som for 2001 foreslås et anslag på megler-
og bistandsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for
2002 med 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når salgene er
avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller
i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Som følge av at eieransvaret for Statens
Bankinvesteringsfond overføres fra Finansdepartementet
til Nærings- og handelsdepartementet foreslås
det at tilbakeføringer av midler fra Statens Bankinvesteringsfond
fra 2002 bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap
post 90 Salg av aksjer. Slike tilbakeføringer er tidligere
bevilget under kap. 5352 post 90.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner
under kap. 3950 post 90.
Komiteen tar til orientering
at tilbakeføringer fra Statens Bankinvesteringsfond fra
2002 vil bli foreslått bevilget under denne posten.
Statkraft SF har en avtale med staten om et
serielån på 4 250 mill. kroner med forfall i 2006.
For 2002 har Olje- og energidepartementet budsjettert 425 mill.
kroner i avdrag på lånet. Det foreslås
at forslaget til bevilgning overføres fra Olje- og energidepartementets budsjettområde,
kap. 4860 post 91 til nytt kap. 3961 post 91 under Nærings-
og handelsdepartementet.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslaget opprinnelig ble foreslått under
kap. 4860 post 91, se nærmere punkt 3.2.7 nedenfor om bevilgningen. Komiteen slutter
seg til forslaget om en bevilgning på 425 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av St.prp. 80/Innst.
S. nr. 274 (2000-2001) Om omdanning av BaneTele til aksjeselskap,
ble det bevilget et midlertidig statslån til BaneTele AS
på 196 mill. kr, jf. St.prp. 84/Innst. S. nr. 325
(2000-2001). Lånet forfaller til betaling 30. juni 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 196 mill.
kroner.
Post 90 gjelder tilbakebetaling av avdrag i
forbindelse med Forsvarets låneordning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4,527 mill.
kroner.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om
et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 400,2 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statskraft SF om
et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Det foreslås at bevilgningen flyttes
fra kap. 4860 post 91 under Olje- og energidepartementets budsjettområde
til kap. 3961 ny post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen viser til
at bevilgningen er foreslått flyttet til kap. 3691 post
91 og viser til merknader under punkt 3.2.4 ovenfor.
For 2002 foreslås bevilget 4 600 000
kroner under post 90. For 2002 foreslås bevilget 709 000
kroner under post 91.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
budsjetteres med 6 380 mill. kroner for 2002. Ordinære
innbetalinger er anslått til 3 578 mill. kroner, og bruttotap
og rentestøtte til hhv. 35 og 67 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 2 700 mill. kroner.
Inneværende års låneramme
på 13 mrd. kroner foreslås videreført
også til neste år. Som følge av dette,
settes posten til 6 375 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5312 post 90 Avdrag
under Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag
om en høyere låneramme for Husbanken. Disse
medlemmer foreslår en bevilgning på kap.
5312 post 90 med 6 380 mill. kroner, 5 000 mill. kroner mer enn
foreslått av regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 380 000 000 |
Postene omfatter avdrag på SNDs innlån
fra statskassen. Det anslås at avdrag på innlån
knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,4
mrd. kroner i 2002, mens tilbakebetaling av innlån knyttet
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre
37 mrd. kroner. Dette er noe lavere enn bevilgningsanslagene for
2001. Anslagene for begge postene er usikre, og Regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse
med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet
høsten 2001.
Det vises til lavrisikolåneordningen
og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420
post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for
ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at avdrag på innlån
fra statskassa blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag
foreslås inntektsbevilgningen for avdrag redusert med 1,5
mrd. kroner, fra 37 mrd. kroner til 35,5 mrd. kroner under post
93.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5320 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. Kap. 2420) | |
| 93 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings- og
lavrisikolåneordningen, bevilges med | 36 250 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5320 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | |
| 93 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
| 37 000 000 000 |
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5320 post 93 Avdrag
på utestående fordringer, grunnfinansierings- og
lavrisikolåneordningen. Disse medlemmer viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen
Stoltenbergs forslag om høyere lånerammer for
SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning
på kap. 5320 post 93 med 37 000 mill. kroner, 1 500 mill.
kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og
750 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.
Basert på løpende lån
og utbetaling av nye lån i 2001/2002 er avdragene
beregnet til 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Anslag på avdrag til staten fra SIVA
i 2002 settes til 145 mill. kroner.
De oppførte beløp på post
90 er overslag og kan endre seg blant annet fordi lån kan
bli innfridd før forfall.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2002 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på 19,517 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90.
Ved at det formelle budsjettet gjøres opp med et overskudd
på 0,3 mrd. kroner reduseres det budsjetterte finansieringsbehovet
tilsvarende. Brutto finansieringsbehov som dekkes til 60,4 mrd.
kroner i 2002.
Ved at statsbudsjettet gjøres opp i
balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond,
vil statsbudsjettet bare ha et finansieringsbehov ut fra statsbudsjettets netto
lånetransaksjoner (utlån minus tilbakebetalinger til
statskassen). Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov vil ut
fra tilrådingene i Gul bok 2002 og tillegg som er fremmet
senere, bli 58,8 mrd. kroner. Finansieringsbehovet dekkes ved en
bevilgning under kapittel 5999 Statslånemidler.
Komiteen viser til
at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring
til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som
tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig
av bevilgningene på de øvrige 90-postene.
I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90
oppført med 60 410 000 000 kroner.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo å bevilge inntektskap.
5999 post 90 med 58 804 950 000 kroner.
Av tilrådingen til denne innstillingen
framgår det at utgiftskap. 2420 post 92 økes med
1 000 mill. kroner, inntektskap. 5320 post 93 økes med
750 mill. kroner, utgiftskap. 2410 post 90 reduseres med 265 mill.
kroner og utgiftskap. 161 post 90 økes med 31,25 mill. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gir
et økt innlåningsbehov på 16,25 mill. kroner.
Komiteen tar dette til etterretning
og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 58 821 200
000 kroner som er 16,25 mill. kroner mer enn foreslått
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).