Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen,
fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2002 under de kapitlene som er fordelt til komiteen under
rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde
22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kapitlene
2800/5800 (Statens petroleumsfond) og 5999 (statslånemidler),
som behandles utenfor rammeområdene.
Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen
ved Stortingets vedtak 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002)
fra arbeidsordningskomiteen. Stortinget traff videre vedtak i møte
14. november 2001 om fordelingen av kapitler og romertall i forbindelse
med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 og 4 (2001-2002). Referat fra møtet
er inntatt som vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
GIEK er en forvaltningsbedrift lokalisert i
Oslo. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer
i utlandet ved å tilby eksportkredittforsikringer, eksportgarantier
og produkter som er tilknyttet dette. I tillegg tilbys investeringsgarantier
ved norske investeringer i utlandet. GIEK kan avdekke kommersiell
og politisk risiko.
Fra 1. januar 2001 er GIEKs virksomhet innen
kortsiktig kredittforsikring (de vesentligste deler av den tidligere
Forretningsdelens tilbud) skilt ut i et heleid datterselskap, GIEK
Kredittforsikring AS.
GIEK forvalter følgende garantiordninger:
– Alminnelig
garantiordning (tidligere kalt Samfunnsdelen) - som dekker garantier
gitt etter 31. desember 1993. Aktiviteten er begrenset til en total ansvars-
og tilsagnsramme på 35 mrd. kroner, som også dekker
ansvar før 1. januar 1994 under Gammel alminnelig ordning.
– Garantiordning for investeringer
i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) - med ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner.
– Garantiordningen for eksport
til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske
land (SUS/Baltikum-ordningen) - med en ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner.
GIEK administrerer i tillegg Gammel alminnelig ordning,
Gamle særordninger, Statens varekrigsforsikring, Garanti-Instituttet
for skip og borefartøyer AS og avvikling av Garantiordningen
for anbud, tilbud og forundersøkelser.
GIEKs kjernevirksomhet utføres under
Alminnelig garantiordning, mens de øvrige ordninger administreres
mot godtgjøring for administrasjonsutgifter. GIEK mottar
også en godtgjøring fra GIEK Kredittforsikring AS
for utførte fellestjenester.
Komiteen tar dette
til orientering.
Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordningene
fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak.
Samlet garantiramme for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig
ordning ble i forbindelse med revidert budsjett 2001 økt
med 5 mrd. kroner, fra 30 til 35 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr.
325 (2000-2001). Dette ble gjort for å sikre fortsatt garantikapasitet
i 2001. Denne rammeutvidelsen løste et kortsiktig behov,
men det langsiktige behovet for garantikapasitet tilsier at rammen
bør utvides ytterligere. Dette skyldes at etterspørselen
etter garantier har vært sterkt økende de senere år,
og at det er en tendens mot større og mer kompliserte saker.
I garantimarkedet er det i dag en økende
tendens til at ett lands garantiinstitutt avdekker det totale prosjektansvaret
selv om det også er betydelig utenlandske leveranser. Dette
innebærer at ett garantiinstitutt på vegne av
andre håndterer søknad, tilsagn, poliseutstedelse
og dokumentasjon og har all kontakt med långivende banker.
Dette betegnes å fronte. Den som fronter, står ansvarlig
overfor bank/eksportør for hele kreditten som ytes,
men mottar reforsikring fra andre lands garantiinstitutter for beløpene
disse skal stå ansvarlig for.
Avtaler mellom deltakende garantiinstitutter
regulerer organiseringen av reforsikringen, og den som fronter har
full oppdekning fra de deltakende institutter. Fordi prosjektene
er store og har store leveranser fra vestlige land, søker
GIEK fra starten av om å oppnå prinsipptilsagn
om reforsikring fra andre garantiinstitutter. Ved eventuell erstatning
vil GIEK ha en uomtvistelig rett til å kreve de andre.
I perioden fra tilsagn gis til polise utstedes, vil ofte fronteren
formelt være eneansvarlig. I denne perioden vil det imidlertid
ikke kunne oppstå mislighold og erstatningsansvar, og tilsagnet
kan trekkes ved risikoøkning.
Denne framgangsmåten medfører
at store kontraktsbeløp vil belaste garantirammen fram
til det tidspunkt ansvaret overføres gjennom reforsikringer.
Denne utviklingen medfører behov for større garantirammer enn
tidligere. Dersom GIEK pga. kapasitetsproblemer ikke kan fronte,
er det en risiko for at multinasjonale selskaper flytter viktige
leveranser fra Norge til land hvor garantiinstituttet har slik kapasitet.
Det er GIEKs erfaring at behovet for fronting varierer fra bransje
til bransje, men at behovet er stort i bransjer som er viktige for
Norge.
Det garantiinstituttet som fronter, mottar en
ekstra godtgjørelse i tillegg til sin normale andel av
premien, som utgjør om lag 10 pst. av premien. I store
saker utgjør dette betydelige beløp. Dersom GIEK
systematisk ligger bak og ikke fronter, vil dette kunne påvirke premieinntektene
i betydelig grad.
Det foreslås derfor å øke
garantirammen for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning
med 5 mrd. kroner, slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar blir 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i Gul
bok under Nærings- og handelsdepartementet.
Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås
videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak
VIII, 4 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om garantifullmakter, jf. forslag til vedtak II
under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
be Regjeringa føreta ein gjennomgang av dei ulike garantiordningane
innanfor GIEK, for å vurdere om desse fungerer etter føremålet.
Inntil ein slik gjennomgang ligg føre, vil desse
medlemene gå imot Regjeringa sitt forslag om å auke garantiramma
for Alminneleg ordning og Gammal ordning med 5 mrd. kroner.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende
endringer:
Nr. 1 skal lyde:
1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt
om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt
ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eksport til og
investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere
Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter.
Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt.
Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser
om gjennomføringen av dette vedtak."
Komiteen viser til merknader
under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter
under kap. 2460 postene 96 og 97.
(i
1 000 kroner) |
Underpost | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -38 500 | -40 500 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 38 500 | 40 500 |
GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter.
For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK
refusjon for sine administrasjonsutgifter. Som følge av
generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer
i nytt økonomi- og saksbehandlersystem foreslås
administrasjonsbevilgningen økt til 40,5 mill. kroner for
2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
50 | Tilskudd til risikoavsetningsfond
for SUS/
Baltikum-ordningen | 45 000 | 45 000 |
SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet
som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten
i området var svært høy. I Baltikum kan
GIEK nå avdekke risikoen under sin Alminnelige garantiordning.
Risikoen i resten av det tidligere Sovjetunionen er fortsatt så høy
at det er behov for en videreføring av ordningen. Ordningen
fungerer slik at GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen
som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge
for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning
til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går
i balanse på lang sikt. Det foreslås å videreføre
bevilgningen med samme beløp som for 2001, dvs. 45 mill.
kroner.
Den økonomiske utviklingen i de Baltiske
landene er nå slik at flere av de prosjektene som tidligere
ble finansiert gjennom SUS/Baltikum-ordningen, nå kan behandles
under GIEKs alminnelige ordning. Videre er det en positiv næringsutvikling
i Russland og i andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Dette
har ført til at GIEK nå har redusert fondsbelastningen
ved utstedelse av tilsagn og poliser for enkelte land i området. Alt
i alt innebærer det at behovet for en særlig garantiordning
for disse landene nå er mindre. I statsbudsjettet for 2002
er det foreslått en bevilgning på 45 mill. kroner.
Denne bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner
til 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg
foreslo en bevilgning på 45 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen. Disse medlemmer viser
til at risikoen i det tidligere Sovjetunionen utenom Baltikum fortsatt
er høy og at regjeringen Bondevik II med sitt forslag om å kutte
20 mill. kroner på kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond
for SUS/Baltikum-ordningen svekker norske bedrifters muligheter
til å være med på næringsutvikling
i Russland, Ukraina og Hviterussland. Disse medlemmer er
uenig i at tilskuddsordningen kuttes, men tar til etterretning den
rammesum for rammeområde 21 som ble vedtatt i forbindelse
med behandlingen av finansinnstillingen.
Komiteen viser til merknader
under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter
under kap. 2460 postene 96 og 97.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-
ordningen | 5 000 | 5 000 |
71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 321 300 | 201 500 |
72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | | 203 900 |
80 | Utbytte fra GIEK Kredittforsikring
AS | | 2 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Eksportfinans er bankenes felles institusjon
for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester
til eksportnæringene og kommunal sektor.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 og Innst.
S. nr. 325 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2001, bevilget Stortinget 410 mill. kroner til
kjøp av 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA.
Kjøpet av eierandelen ble gjennomført
ved en rettet kapitalutvidelse i selskapet. Staten betalte ca. 401,5 mill.
kroner for aksjene, etter avtalt pris basert på bokført
egenkapital pr. 30. juni 2001.
Komiteen tar dette
til orientering.
Stortinget besluttet i 1978 å opprette
en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering
av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet
for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen
regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det
gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede
lån ved kapitalvareeksport.
I henhold til Consensusavtalen tilbys lån
på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest
Reference Rates).
108-ordningen omfatter pr. i dag ikke skip.
Det foreslås en utvidelse av 108-ordningen ved at det åpnes
for CIRR-finansiering av kontrakter knyttet til bygging av skip
for både innenlands og utenlands levering.
Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av
kontrakter under 108-ordningen i 2002, foreslår Nærings- og
handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig
dekning av underskudd på avregningskonoten for 108-ordningen
som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember
2002, jf. forslag til vedtak VI, 2 i Gul bok under Nærings-
og handelsdepartementet.
Komiteen viser til
at forslag om tilsagnsfullmakt under VI, 2 i Gul bok under Nærings-
og handelsdepartementet ble fremmet under kap. 971 post 70 i 2000
og 2001, jf. omtale under kap. 934 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings-
og handelsdepartementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak III under A. Rammeområde
21 i kapittel 8 nedenfor.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (2001-2002) fra næringskomiteen når det
gjelder den øvrige omtale under kap. 934.
Komiteen viser til
at netto utgiftsramme for rammeområde 21 ved Stortingets
vedtak 28. november 2001 er endelig satt til -387 400 000 kroner,
jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Komiteen viser
til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag
til vedtak I under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor, er
i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
(90-poster behandles utenfor rammesystemet,
jf. kapittel 3 i innstillingen)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter i kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 222 750
000 | | 222 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 198 800 000 | | 198 650 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 23 950 000 | | 23 950 000 |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | 120 300
000 | | 120 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 119 600 000 | | 119 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 000 | | 700 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 866 800
000 | | 863 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 808 300 000 | | 805 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 000 | | 4 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 54 500 000 | | 54 500 000 |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | 3 662
800 000 | | 3 649
300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 103 600 000 | | 3 090 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 58 700 000 | | 58 700 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 376 400 000 | | 376 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 124 100 000 | | 124 100 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | 458 600
000 | | 457 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 312 950 000 | | 311 450 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 106 000 000 | | 106 000 000 |
| 22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 32 000 000 | | 32 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 650 000 | | 7 650 000 |
1630 | | Tiltak
for å styrke den statlige økonomiforvaltning | 9 400
000 | | 9 400
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 400 000 | | 9 400 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner | 1 217
000 000 | | 1 217
000 000 |
| 60 | Tilskudd | 1 217 000 000 | | 1 217 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 169 200
000 | | 167 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 169 200 000 | | 167 200 000 |
1637 | | EU-opplysning
| 2 000
000 | | 2 000
000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 000 | | 2 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. (jf. kap. 5606) | 17 260
250 000 | | 17 260
250 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 250 000 | | 12 250 000 |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 355 000 000 | | 355 000 000 |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 16 893 000 000 | | 16 893 000 000 |
1670 | | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 10 000
000 | | 10 000
000 |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| 10 000 000 | | 10 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 22 | 23
999 100 000 | | 23
978 950 000 |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | 120 300
000 | | 120 300
000 |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 120 300 000 | | 120 300 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | 147 400
000 | | 147 400
000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 16 300 000 | | 16 300 000 |
| 2 | Andre inntekter | 1 800 000 | | 1 800 000 |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| 1 000 000 | | 1 000 000 |
| 4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 13 900 000 | | 13 900 000 |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 000 | | 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 113 700 000 | | 113 700 000 |
| 13 | Gebyr ved
avskilting av kjøretøy | 300 000 | | 300 000 |
4618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 1618) | 61 430
000 | | 61 430
000 |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 24 200 000 | | 24 200 000 |
| 2 | Andre inntekter | 14 500 000 | | 14 500 000 |
| 3 | Lignings-ABC | 400 000 | | 400 000 |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| 1 030 000 | | 1 030 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 8 300 000 | | 8 300 000 |
| 6 | Økonomitjenester
| 11 000 000 | | 11 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | 116 000
000 | | 116 000
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 4 900 000 | | 4 900 000 |
| 2 | Spesialoppdrag | 106 000 000 | | 106 000 000 |
| 4 | Tvangsmulkt | 5 100 000 | | 5 100 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | 757 600
000 | | 757 600
000 |
| 2 | Refusjoner | 15 900 000 | | 15 900 000 |
| 81 | Bøter, inndragninger
| 550 000 000 | | 550 000 000 |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 49 000 000 | | 49 000 000 |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m . | 57 700 000 | | 57 700 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 85 000 000 | | 85 000 000 |
5351 | | Overføring
fra Norges Bank | 8 857
301 000 | | 8 857
301 000 |
| 70 | Overføring | 8 857 301 000 | | 8 857 301 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap.
2445-2481) | 700 764
000 | | 700 764
000 |
| 30 | Avskrivninger | 700 764 000 | | 700 764 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | 67 047
000 | | 67 047
000 |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 67 047 000 | | 67 047 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer | 5 020
100 000 | | 5 020
100 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| 100 000 | | 100 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| 130 000 000 | | 130 000 000 |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 4 885 000
000 | | 4 885 000
000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 15
847 942 000 | | 15
847 942 000 |
| | Netto
rammeområde 22 | 8 151
158 000 | | 8 131
008 000 |
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 193 200 | 198 650 |
21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 17 100 | 23 950 |
Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen
av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings-
og handelsdepartementet. Som følge av overføringen
foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600
post 1 til kap. 900 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen
mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse
medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett
med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme
22 opp kr 184 850 000 på kap. 1600 post 1. Disse
medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet
ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende
uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen
prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt
forslag til Revidert budsjett 2000.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 107 700 | 119 600 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 | 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 775 900 | 805 300 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 | 4 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 0 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 41 400 | 54 500 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte
ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
808,3 mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer
enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer
mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil
understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde
støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken.
Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla
har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter
og sterkar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 2 874 700 | 3 090 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 58 700 | 58 700 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 284 800 | 376 400 |
45 | Større utstyrsanskaffelsen
og vedlikehold, kan overføres | 123 600 | 124 100 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre vil
peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi
i samfunnet. Mens den svarte økonomien for noen år
siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være
det dobbelte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem.
Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker
konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende
som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg
unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold
til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at
de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner
frem, må kontrollene med skatteinnkrevingen være
effektiv.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at problemet med svart økonomi ikke lar
seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees
i sammenheng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå,
i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra
seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et
skattenivå som blir forstått og som har allmenn
aksept i befolkningen. Disse medlemmer mener derfor
det bør gjennomføres en skattereform hvor det
legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem
med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og
skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre
kontroll med skatteinngangen. Bedriftsbeskatningen må være
internasjonalt konkurransedyktig både når det
gjelder sats og skattegrunnlag.
Disse medlemmer går
derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og
avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til
at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkrevingen. Disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for ramme
22 om å bevilge 3 090 100 kroner under kap. 1618 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor
den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
3 103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner
mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre
korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte
god service. Videre vil disse medlemmer peke på at
skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil innenfor den ramme som
flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens
evne til å bekjempe svart økonomi. Disse
medlemmer peker på at det store omfanget av svart økonomi
i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og
undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Mens den
svarte økonomien for noen år siden ble anslått
til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være
det dobbelte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135
mrd. kroner.
Skatteunndragelser undergraver statens finansieringsevne
og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud
eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget
av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende
som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg
unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold
til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at
de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente
inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige,
må kontrollene økes. Regjeringens forslag til
driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.
Disse medlemmer understreker
at å øke utgiftene til skatteetatens kontrollvirksomhet
er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil
gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgiftene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner
til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis
ved en innsparing på etatens øvrige drift med
2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke driftsbudsjettet
med 12,8 mill. kroner.
Disse medlemmer viser i tillegg
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbakeføre
kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik foretok. Disse
medlemmer fører i sitt forslag for ramme 22 totalt
opp kr 3 116 400 000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner
mer enn regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot
svart økonomi. Disse medlemmer vil oppnå dette
ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har
bevilget mer enn regjeringen Bondevik II til tiltak mot svart økonomi. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 3 102,6 mill.
kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner
mer enn regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på betydningen
av at den regnskapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den enkelte
kommune eller av interkommunale kontrollorgan. Erfaringene viser
at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert
av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring
der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder
til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene
har ansvaret. Disse medlemmer antar at årsaken
kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best
forebygger unndragelser og feilrapporteringer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil samtidig peke på at kommunene
kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving
og kontroll når økonomien er trang samtidig som
den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv
innkreving er liten. Disse medlemmer mener staten
må legges økt vekt på å belønne
god innsats på dette område.
Disse medlemmer mener dette forhold
er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli
kommunal.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen har merket
seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor
i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være
representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134
kommuner. Komiteen viser til at komiteens flertall
i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) bl.a. uttalte:
"Flertallet mener det er viktig at den kompetanse som
i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt
videre der det blir etatskontorer i en del kommuner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er
kjent med at finansministeren i pressemelding datert 22. juni 2001
har fulgt opp dette ved å skrive:
"Jeg vil nå overfor Skattedirektoratet understreke
at etatskontorene i hovedsak skal være en videreføring
av dagens ligningskontor med hensyn til åpningstid, og
at direktoratet bør stimulere til at etatskontor får
spesialfunksjoner innafor de enkelte distriktene."
Disse medlemmer er fornøyd
med denne oppfølging.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 297 700 | 311 450 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 91 000 | 106 000 |
22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 63 200 | 32 000 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 600 | 7 650 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte
ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner
mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 000 | 9 400 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
60 | Tilskudd | 1 117 200 | 1 217 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.
Komiteen viser for øvrig
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under punkt
3.4.4.3.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 163 400 | 167 200 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte
ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer
enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
70 | Tilbakebetaling av skatt
| 0 | 0 |
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør
av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS,
jf. omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær
karakter, og berører foruten selskapene også staten
og flere kommuner og fylkeskommuner.
Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avsluttet
med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold
til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til
Hydroselskapene.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 | 2 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at
gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som
gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt
er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten
har små muligheter til å følge. Kompleksitet
i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet,
betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet
har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.
Disse medlemmer understreker
at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens
informasjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp
litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 12 000 | 12 250 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 695 000 | 355 000 |
89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 16 470 000 | 16 893 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| 0 | 10 000 |
51 | Tapsfond for prosjektlåneordningen
| 2 000 | 0 |
90 | Innbetalt grunnkapital
| 24 000 | 0 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 108 400 | 120 300 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om mindreinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 15 800 | 16 300 |
2 | Andre inntekter | 1 700 | 1 800 |
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| 1 000 | 1 000 |
4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 13 500 | 13 900 |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 | 400 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 101 700 | 113 700 |
13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 | 300 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser ikke det nasjonale register
for fritids- og småbåter som nødvendigvis
en offentlig oppgave. Disse medlemmer mener det viktigste
er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig,
og mener derfor at driften av registeret bør søkes
konkurranseutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere
har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale
register for fritids- og småbåter. Disse
medlemmer ser på dette registeret som både
unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for
båteierne, påfører dette registeret eiere
av fritids- og småbåter totalt 13 700 000 kroner
i ekstra kostnader.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids-
og småbåter."
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Pante- og tinglysningsgebyr
(Namsmannen) | 23 500 | 24 200 |
2 | Andre inntekter | 0 | 14 500 |
3 | Lignings-ABC | 400 | 400 |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| 1 000 | 1 030 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 8 100 | 8 300 |
6 | Økonomitjenester
| 13 700 | 11 000 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 1 900 | 2 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Salgsinntekter | 4 800 | 4 900 |
2 | Spesialoppdrag | 91 000 | 106 000 |
4 | Tvangsmulkt | 3 000 | 5 100 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
2 | Refusjoner | 11 500 | 15 900 |
81 | Bøter, inndragninger
| 550 000 | 550 000 |
82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 49 000 | 49 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 56 000 | 57 700 |
85 | Misligholdte lån
Statens lånekasse for utdanning | 85 000 | 85 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
50 | Overføringer | 4 284 800 | 0 |
51 | Utbytte og renter m.v.
| 0 | 0 |
Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke
soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere
omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst. O. nr. 31 (1990-91).
Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3
pst. av aksjene i Den norske Bank for 4 316 mill. kroner, mens Statens
Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3
pst. av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført
statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver
knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.
Komiteen tar dette
til orientering.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
70 | Overføring | 10 685 127 | 8 857 301 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital
ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært
avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter
varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres
under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed
også inntektsføres under kap. 5491 (post 30).
Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning
er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved
avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål
og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra
statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak
er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner
i 12-månedersperiode fram til 30. september året
før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha
en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt
fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre
om lag 67 mill. kroner i 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 3 000 | 5 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer
| 100 | 100 |
83 | Av alminnelige fordringer
| 50 000 | 130 000 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 5 073 000 | 4 885 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at det bevilges kr 4 865 000 000 under
post 86.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget
til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse
medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner
mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget
fra regjeringen Bondevik II, til tross for at disse medlemmer foreslår å bevilge
en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen.
Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilgning
på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneordning
er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag. Dersom dette
skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er
det ikke opplyst om dette. Disse medlemmer viser
her til brev fra Finansdepartementet 13. november med svar på spørsmål
1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål
1 ber stortingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i
budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel
og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap.
5606 post 86. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det
heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne
posten.
Disse medlemmer legger derfor
til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det
skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt
budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning
er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen
på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den
samme. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2001 der det fremgår
at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) samme
dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 8
151 008 000 kroner.
Tabellen nedenfor viser
de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til
disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold
til Regjeringens forslag
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1-4 | H, FrP
, KrF og V | Ap | SV | Sp og KP |
Utgifter
rammeområde 22 (i tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 198 650 | 198 650 (0) | 198 650 (0) | 184 850 (-13 800) | 198 650 (0) |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 805 300 | 805 300 (0) | 808 300 (+3
000) | 808 300 (+3
000) | 808 300 (+3
000) |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 090 100 | 3 090 100 (0) | 3 103 600 (+13 500) | 3 116 400 (+26 300) | 3 102 600 (+12 500) |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå
(jf. kap. 4620) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 311 450 | 311 450 (0) | 312 950 (+1
500) | 312 950 (+1
500) | 312 950 (+1
500) |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 167 200 | 167 200 (0) | 169 200 (+2
000) | 169 200 (+2
000) | 169 200 (+2
000) |
1637 | | EU-opplysning | | | | | |
| 70 | Tilskudd til
frivillige
organisasjoner | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 3 000 (+1 000) | 3 000 (+1 000) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 22 | 23
978 950 | 23
978 950 (0) | 23
998 950 (+20
000) | 23
998 950 (+20
000) | 23
998 950 (+20
000) |
Inntekter
rammeområde 22 (i tusen kroner) |
5605 | | Renter
av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | | | | | |
| 86 | Av statskassens
foliokonto
i Norges Bank | 4 885 000 | 4 865 000 (-20 000) | 4 885 000 (0) | 4 885 000 (0) | 4 885 000 (0) |
| | Sum
inntekter ramme-område 22 | 15
847 942 | 15
827 942 (-20 000) | 15
847 942 (0) | 15
847 942 (0) | 15
847 942 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 22 | 8
131 008 | 8
151 008 (+20
000) | 8
151 008 (+20
000) | 8
151 008 (+20
000) | 8
151 008 (+20
000) |
| | Avvik
fra rammevedtak | -20 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum
for ramme 22 som er 199 135 000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum.
Innenfor dette primære opplegget har disse medlemmer fremhevet
behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende
tiltak innenfor finansadministrasjonen.
Disse medlemmer vil påpeke
at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har
fått øket sine netto driftsrammer med 28 pst.
Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller
forbedret resultat av etatenes virksomhet.
Disse medlemmer har derfor i
sitt rammeforslag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt
til ca. 5 pst. av driftsutgiftene i de nevnte etater.
Disse medlemmer vil innenfor
den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra et flertall
i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag
til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriet for nødlidenhet er til stede. For
2002 foreslås bevilget 360 000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
NORFUND er nærmere beskrevet under
kap. 161 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet. For 2002
foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, hvorav 307,5
mill. kroner under post 90. Av disse 307,5 mill. kroner foreslås
168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling,
37,5 mill. kroner til investeringer i de minst utviklede landene
og 101,25 mill. kroner øremerket investeringer i energisektoren.
Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210
mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen
skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et "MUL-vindu"
og et "energivindu". Regjeringen foreslår å øke "MUL-vinduet"
med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp.
nr. 1 (2001-2002). Regjeringen anser en opptrapping av støtten
til energisektoren som viktig, men mener dette også er
godt ivaretatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne
temabevilgninger for miljø og energi både for
bilateral og multilateral bistand. Regjeringen foreslår
derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer
i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de
135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette
innebærer likevel en økning totalt under post
75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill.
kroner.
For 2002 foreslås bevilget 395 mill.
kroner til NORFUND, hvorav 276,25 mill. kroner på post
90.
Av disse 276,25 mill. kroner foreslås
168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling,
40 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer
i de minst utviklede landene og 67,5 mill. kroner som øremerkede
midler til investeringer i energisektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 161 post 90 NORFUND
- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Disse
medlemmer anser særlig en opptrapping av støtten
til investeringer i energisektoren som viktig og foreslår
en bevilgning på kap. 161 post 90 med 307,5 mill. kroner,
31,25 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik
II.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND -
grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 307 500 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND -
grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 276 250 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg strøket bevilgningen
til Norfund og viser her til merknader i Budsjett-innst. S. nr.
3 (2001-2002).
Disse medlemmer vil stemme imot
bevilgninger over kap.161 post 90.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) om opprettelsen
av et Solidaritetsfond for investeringer i næringsvirksomhet
i de fattigste landene i verden.
Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd
i stiftelser eller til kjøp av aksjer dersom det er ønskelig med
slik medvirkning fra universiteter eller høyskoler i stiftelser
og aksjeselskap. Departementet vurderer å stifte Simula
Research Laboratory som statsaksjeselskap i 2002.
Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere
et IKT-forskningssenter på Fornebu. Regjeringen
foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research
Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitet i Oslo, Universitetet
i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet
i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen.
De resterende 20 pst. av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesentral.
Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket
av midler Norges forskningsråd har fått til opprettelse
og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av
dette å øke bevilgningen på kap. 281
post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285
post 52 i budsjettet for 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fondet ble etablert 1. juli 1999 og har fra
juli 2001 en fondskapital på 10 mrd. kroner, se nærmere
under kap. 286 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, undervisnings- og
forskningsdepartementet for nærmere omtale av fondskapitalen
og anvendelsen av avkastningen av fondet.
Regjeringen har som mål å øke
fondskapitalen til 15 mrd. kroner innenn 2005, jf. opptrappingsplanen
for forskningsbevilgningene som ble lagt frem våren 2001,
se St.prp. nr. 84 (2000-2001). På bakgrunn av dette foreslår
Regjeringen å utvide kapitalen i Forskningsfondet
med 1 mrd. kroner fra 1. januar 2001, slik at den samlede kapitalen
blir 11 mrd. kroner.
Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet
i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å øke
kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe
opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005. Økt kapital i Forskningsfondet vil bidra til dette.
Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen
med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1. januar 2002, til 13 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å opprette
et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne
om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Fondet
skal ha en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. januar
2002. Fondets årlige avkastning skal gå til å dekke
prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen
samt ulike stipend og aktiviteter rettet mot unge matematikere.
Prisen skal deles ut hvert år til fremstående
forskere innenfor matematikk.
Fondskapitalen skal plasseres som kontolån
til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner
med ti års bindingstid. Denne plasseringen gir en stabil avkastning
og en enkel administrasjon av fondskapitalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Departementet foreslår å bevilge
34 000 kroner til kjøp av aksjer i Norsk Opplagskontroll
AS, som omtalt under kap. 334 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver
er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner
for 2002.
Det foreslås at posten erstattes av
en ny post 91 Innskuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges
med 10 mill. kroner. Kap. 552 post 90 foreslås derfor nedsatt
med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
merknader til kap. 2426 post 91 under punkt 3.1.21 nedenfor.
Kommunal- og regionaldepartementet anslår
at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd
for 2002. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002,
jf. kap. 3751.
I forslaget til romertallsvedtak V i Gul bok
under Kommunal- og regionaldepartementet bes det om Stortingets
samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2002
som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2003.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene
i kapittel 8 nedenfor.
I 2000 ble det satt i gang et fireårig
forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som
rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket
er å finne ut om inntekter som rammetilskudd bidrar til
mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er både ønskelig å se
om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen
blir mer rettet mot innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne
si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.
I proposisjonen vises det for øvrig
til omtale under de aktuelle kapitlene og postene (jf. boks 3.4
i proposisjonen) i de ulike departementenes budsjettproposisjoner.
Beløp som normalt ville blitt bevilget
til forsøkskommunene fra postene i boks 3.4 i proposisjonen
er overført til kap. 571 post 68 og utgjør 770,1
mill. kroner. Ved behov vil det være adgang til å omdisponere mellom
kap. 571 post 68 og postene som inngår i forsøket,
jf. forslag til romertallsvedtak IV i Gul bok under Kommunal- og
regionaldepartementet.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel
8 nedenfor.
Kommunal- og regionaldepartementet har hittil
i 2001 ikke utbetalt forskudd på rammetilskudd til noen fylkeskommuner.
I forslag til romertallsvedtak V i Gul bok bes
det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill.
kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner
for 2003.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene
i kapittel 8 nedenfor.
Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner
til dekning av Norges forpliktelser for 2002 i forbindelse med kapitalutvidelsen
i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Reduksjonen
på 0,4 mill. kroner i forhold til 2001 skyldes at det legges
til grunn en noe lavere eurokurs.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratets
Ernæringsinstitutt og Universitetet i Bergen er i ferd
med å etablere et nytt aksjeselskap, PROTEVS AS. Selskapet skal
tilby forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt
og internasjonalt. Aksjekapitalen vil bli 1 mill. kroner. Bevilgningen
på posten skal dekke Havforskningsinstituttets andel (33
pst.) av aksjekapitalen.
Det fremmes forslag om å bevilge 330
000 kroner på posten i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen når
det gjelder forslag IV i Gul bok under Fiskeridepartementet om etableringen
av PROTEVS AS.
Bevilgningen på posten skal dekke Fiskeridirektoratets
Ernæringsinstitutts andel (33 pst.) av aksjekapitalen.
Det fremmes forslag om å bevilge 330
000 kroner på posten i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til punkt 3.1.11
ovenfor når det gjelder bevilgningene til aksjekapital
i PROTEVS AS.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av
innbetalte avdrag og av Statens pensjonskasses fond.
Det er knyttet usikkerhet til budsjettanslaget
for 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor komme
tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Finansdepartementet tilrår at om lag
en femtedel av netto salgsbeløp etter salget av Oslo Børs
Holding ASA avsettes til et finansmarkedsfond. Dette utgjør
90 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på kap.
1600 post 90 og satt inn på egen konto i Norges Bank. Fondets
avkastning vil i sin helhet bli inntektsført i statsbudsjettet,
og vil gi grunnlag for en utgiftsbevilgning over statsbudsjettet
til de nevnte formål.
Det legges til grunn at formålet med
fondet skal være å bidra til økt kunnskap
om, og forståelse for finansielle markeders virkemåte,
samt fremme innsikt og øke bevissthet mht. næringslivsetikk
på finansmarkedsområdet. Finansdepartementet vil
senere utarbeide mer konkrete retningslinjer for fondet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 3 (2000-2001)
og Budsjett-innst. S. II (2000-2001) vedrørende omdannelsen
av Oslo Børs til aksjeselskap og anvendelse av børsprovenyet.
Disse medlemmer mener fortsatt
at hele provenyet ved salget av Oslo Børs burde ha vært
satt av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe
midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske
forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være
i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål og
slik også Børslovutvalget foreslo.
Disse medlemmer viser videre
til at verdipapirhandelloven har til formål å legge
til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter
og at loven også har konkrete bestemmelser om at god forretningsskikk
skal følges ved såvel aksjehandel som ved verdipapirforetaks
utøvelse av sin virksomhet. Disse medlemmer mener
at det er av stor betydning for tilliten til verdipapirmarkedet
at aktørene og samfunnet for øvrig holdes opplyst
om hvilke forventninger man kan ha til markedsfunksjonene og at
det legges til rette for at spillereglene og synet på god
forretningsskikk kontinuerlig utvikles til beste for markedet. Etter disse
medlemmers oppfatning vil et fond som nevnt kunne bidra
til dette. Disse medlemmer vil vise til at det i
de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer
betydelige private kilder som yter tilskudd til forskningsformål
til universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang
på midler til slike formål. En stiftelse med midler fra
salget av børsen ville således kunne fylle et
klart behov.
Etter disse medlemmers oppfatning
er 90 mill. kroner, som foreslått av Regjeringen, altfor
lite til at fondet på en tilfredsstillende måte
skal kunne oppfylle sitt formål. Beløpet utgjør
til sammenligning ikke mer enn det Telenor og Statoil hver brukte
til markedsføring mot det alminnelige publikum for at disse
skulle kjøpe aksjer i selskapene. Regjeringen foreslår
at avkastningsbeløpet skal bevilges i de årlige
statsbudsjett. Disse medlemmer mener at hensynet
til langsiktig planlegging og drift av fondet tilsier at hele grunnkapitalen
plasseres i fond utenfor statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
videre at fondet bør opprettes som egen stiftelse med egne
vedtekter og eget styre.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag
om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i
et fond utenfor statsbudsjettets årlige rammer og at fondet
opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever
at bruk av det offentliges midler bør vurderes spesifikt
i hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke særlige grunner tilsier
noe annet bør man derfor være tilbakeholdne med å opprette
fond der avkastningen skal gå til spesielle formål,
og i stedet vurdere direkte bevilgninger til formålet.
En fondsløsning vil lett lede til at det legges andre vurderinger
til grunn for ressursbruken på dette området enn
for offentlig pengebruk generelt.
Disse medlemmer ser ikke at det
er godtgjort at et fond vil være den beste måten å løse
behovet for offentlig finansiert informasjon om finansmarkedenes funksjon
og virkemåte, og vil på denne bakgrunn gå imot
forslaget til bevilgning.
Under denne posten føres opp avdrag
på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige
kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11,
89.13 og 89.17 i proposisjonen. I 2002 anslås avdragene,
justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 45 836
mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige
innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån
vil bli ført under denne posten. Folketrygdfondet har på sine
langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer
fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i
lån som har forfall mer enn ett år fram i tid,
vil dette ikke bli regnet som avdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Pr. 31. desember 2000 var det utestående
grunnkjøpsobligasjoner for 75 mill. kroner. Det foreslås
ført opp 21 mill. kroner til avdrag og innløsning
av grunnkjøpsobligasjoner for 2002. Eventuelle førtidige
innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli
ført under denne posten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember
2000, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt
og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var
om lag 7 408 mill. kroner. For oversikt over utestående
lån pr. 31. desember 2000, fordelt etter valutaslag, vises det
til St.meld. nr. 3 (2000-2001).
Under denne posten er det for 2002 ført
opp 1 561 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag
på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler.
Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån
vil bli regnet som avdrag og ført under denne posten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
På post 90 gis forskudd til befal og
sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer eller
ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig
garanti for lån innvilget i befalets låneordning. Garantien
er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill.
kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling
av garantiansvar skal vilkårene til simpel kausjon være
oppfylt. Etter overtakelse av lånet der Forsvaret blir
kreditor, følges lånet opp mht. bl.a. inndrivelse
eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån
innvilget etter 1996.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten dekker behovet
som Lånekassen har for innlån fra staten.
Anslaget på posten er endret i forhold
til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens
forslag om å utsette konverteringsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II
gikk mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke
stipendandelen fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer viser videre
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet innenfor
den ramme som ble vedtatt i finansinnstillingen har funnet rom for å øke
stipendandelen til 40 pst. fra 1. november 2002. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 2410 post
90 med 8 165 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån
til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 8 165 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 8,43 mrd. kroner under kap.
2410 post 90.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån
til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 8 430 000 000 |
Komiteen viser til omtalen i
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 3.4.2 når
det gjelder konverteringsordningen og til kirke-, utdannings- og
forskningskomiteens merknader til denne i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2001-2002).
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte.
Utbetalingene av nye lån for 2000 ble
9,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 0,3 mrd. kroner
fra 1999. Reduksjonen henger sammen med gitte tilsagn i tidligere år
og andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken.
Reduksjonen skyldes i hovedsak at det i 1998 og 1999 er gitt tilsagn
til en større andel blokkbebyggelse enn tidligere. Dette
gir lengre byggeperioder enn for småhus.
I første halvår 2001 ble det
utbetalt 5,9 mrd. kroner. Utbetalingsanslaget for nye lån
for 2002 er budsjettert til 12 167 mill. kroner.
Regjeringen foreslår en videreføring
av inneværende års låneramme på 13
mrd. kroner også til neste år. Dette medfører
at bevilgningen på denne posten settes til 11 267 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen
til Den norske stats husbank redusert med 2,1 mrd. kroner i forhold
til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta
opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.
Disse medlemmer vil derfor, som
en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002),
slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2412 post 90 Lån
til Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag
om økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på kap. 2412 post 90 med 12 167 mill. kroner,
900 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik
II.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån
til Husbanken, overslagsbevilgning | 12 167 000 000 |
Innlån/avdrag fra/til
statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler
et lån.
SND forvaltet en utlånsportefølje
under risikolåneordningen på ca. 2,6 mrd. kroner
pr. 1. september 2001, hvorav landsdekkende lån utgjorde
i underkant av 1 mrd. kroner. Det foreslås en innlånsbevilgning
på 5,4 mrd. kroner til å finansiere SNDs risikolån
i 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved
endring av budsjettet høsten 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at ordningene
for lavrisikolån og grunnfinansieringslån til
fiskeriformål slås sammen fra og med 2002.
Regjeringen foreslår at også landbrukslån
gitt til og med 2000 integreres i og tilbys på vilkår
lik SNDs lavrisikoordning fra og med 2002, jf. Landbruksdepartementets
budsjettproposisjon. Dette vil imidlertid ikke endre SNDs innlånsbehov.
På grunn av usikker rentesituasjon
er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto
innlånsbehov. Det foreslås en innlånsbevilgning
på 37 mrd. kroner for 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen
vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i
forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller endring
av budsjettet høsten 2002.
Rammen for lavrisikolåneordningen ble
foreslått satt til 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
som inkluderer lavrisikolån til landbruksformål,
fiskeriformål og øvrig næringsliv inkludert
fraktefartøyer registrert i Norsk Ordinært Skipsregister
(NOR). Fordi kapitalmarkedene fungerer mer effektivt og mulighetene
for næringslivet til å få lån
i det private kapitalmarkedet er bedre enn før, foreslås
rammen for lavrisikolåneordningen redusert med 1 mrd. kroner,
fra 2 mrd. kroner til 1 mrd. kroner. Dette vil innebære
at innlånsbehovet vil bli redusert med i størrelsesorden
2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen fra 37 mrd. kroner til 35 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning bevilges med. | 36 000 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2420
post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning
i SND. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag til lånerammer
for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning
på kap. 2420 post 92 med 37 000 mill. kroner, 2 000 mill.
kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og
1 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning | 37 000 000 000 |
Statens miljøfond er etablert i 1998
som en låneordning med formål å sikre
finansiering av prosjekt som medvirker til å redusere utslipp
av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp.
Det er gitt bevilgning for hele den totale utlånsrammen
på 250 mill. kroner og budsjettet for post 90 i 2002 representerer
således en prognose for utbetaling av allerede gitte bevilgninger.
Det tas sikte på å starte arbeidet med å evaluere
ordningen i 2002. For 2002 er det ventet utbetaling av allerede
gitte bevilgninger på 45,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SIVA skal foreta all opplåning i statskassen
og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst.
SIVA har anledning til å velge løpetid på sine
innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre
tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870
mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2002.
SIVA investerte på konsernbasis 89,7
mill. kroner i bygg og eiendommer i 2000. Tilsvarende sum for 1999 var
180,3 mill. kroner. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger
69 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.
For 2002 foreslås det å sette
rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen
til SIVA redusert med 215 mill. kroner i forhold til forslaget fra
regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør
det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne
post i denne innstilling.
Disse medlemmer vil derfor, som
en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002),
slutte seg til Regjeringens forslag.
SIVA skal foreta all opplåning i statskassen.
Kommunal- og regionaldepartementet har for 2002 foreslått å sette
rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner. Forslaget
foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som
tidligere, kap. 2426 post 90.
I henhold til lov om statsforetak § 12
skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i
et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. På grunn
av betydelige utbyggingsoppgaver har Kommunal- og regionaldepartementet
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått å øke
SIVAs innskuddskapital med 10 mill. kroner. Beløpet foreslås
overført fra kap. 552 post 90 til kap. 2426 ny post 91.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Post | Betegnelse | Fullmakt 2001 | Forslag 2002 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- gammel SUS/Baltikum-ordning | 75 000 | 10 000 |
97 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- ny SUS/Baltikum-ordning | 10 000 | 10 000 |
Trekkfullmakt er et hensiktsmessig instrument
for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når
det forventes større erstatningsutbetalinger.
Forslagene i ovenstående tabell knyttet
til post 96 og 97 viser forslag til maksimale rammer for trekk i
2002. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme
for trekkfullmakt er det tatt hensyn til saldo i foregående år,
påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel
i det enkelte året. Ved utgangen av 2000 var alle tidligere
trekk på trekkfullmaktskonti nedbetalt.
For å ta høyde for eventuelle
erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning,
foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten
for den gamle ordningen satt til 10 mill. kroner i 2002, jf. forslag
til vedtak III, 1 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.
Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før
GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne
bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner
for 2002, jf. forslag til vedtak III, 2 i Gul bok under Nærings-
og handelsdepartementet.
For Alminnelig garantiordning, Garantiordningen for
investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje
er likviditetssituasjonen for 2002 slik at det ikke forventes behov
for trekkfullmakter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak
VII under rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt primære budsjettopplegg foreslått å opprette
en ny post 90 som bevilges med 3,4 mrd. kroner for å sikre
finansieringen av forsvarsinvesteringer i samsvar med den vedtatte
forsvarsstrukturen.
Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør
det meningsløst å gjenta forslaget her.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil foreta en gjeldslette overfor kommunene
på 12 mrd. kroner. Dette medlem viser til
at en slik operasjon er å sammenligne med gjeldsletten
til Gardermobanen. En slik gjeldslette vil ikke føre til økt
aktivitet, men fører til at kommunene slipper å redusere
aktivitetsnivået når det gjelder barnehager, skoler
og i omsorgssektoren. Dette medlem har som følge
av dette opprettet en ny post 574 post 90 gjeldslette i kommunesektoren
og bevilget 12 mrd. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
574 | | Tilskudd til gjeldslette
i kommunesektoren | |
| 90 | Gjeldslette | 12 000 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet mener
det må settes inn økt innsats for å verne
om våre kulturminner på en bedre måte
enn i dag. På denne bakgrunn har Senterpartiet og Kystpartiet
opprettet et nytt fond under kap. 1429 post 90 Norsk Kulturminnefond. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet har satt av 1 mrd.
kroner til dette fondet i 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | |
| 90 | Kulturminnefond | 1 000 000 000 |
Under post 90 foreslås bevvilget 318
000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002 til
kommuner i statsbudsjettet for 2001. Departementet anslår
at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd.
Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp
til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings-
og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres
og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900.
Departementet er avhengig av å bruke megler og annen faglig
bistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble
slike utgifter (transaksjonskostnadene) trukket direkte fra salgsbeløpet
og følgelig heller ikke budsjettert eller ført
som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er
redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets
budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres.
Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet
som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres
i statsbudsjettet/-regnskapet. Salgsinntektene foreslås
inntektsført over kap. 3950 i 2002.
Som for 2001 foreslås et anslag på megler-
og bistandsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for
2002 med 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når salgene er
avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller
i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Som følge av at eieransvaret for Statens
Bankinvesteringsfond overføres fra Finansdepartementet
til Nærings- og handelsdepartementet foreslås
det at tilbakeføringer av midler fra Statens Bankinvesteringsfond
fra 2002 bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap
post 90 Salg av aksjer. Slike tilbakeføringer er tidligere
bevilget under kap. 5352 post 90.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner
under kap. 3950 post 90.
Komiteen tar til orientering
at tilbakeføringer fra Statens Bankinvesteringsfond fra
2002 vil bli foreslått bevilget under denne posten.
Statkraft SF har en avtale med staten om et
serielån på 4 250 mill. kroner med forfall i 2006.
For 2002 har Olje- og energidepartementet budsjettert 425 mill.
kroner i avdrag på lånet. Det foreslås
at forslaget til bevilgning overføres fra Olje- og energidepartementets budsjettområde,
kap. 4860 post 91 til nytt kap. 3961 post 91 under Nærings-
og handelsdepartementet.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslaget opprinnelig ble foreslått under
kap. 4860 post 91, se nærmere punkt 3.2.7 nedenfor om bevilgningen. Komiteen slutter
seg til forslaget om en bevilgning på 425 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av St.prp. 80/Innst.
S. nr. 274 (2000-2001) Om omdanning av BaneTele til aksjeselskap,
ble det bevilget et midlertidig statslån til BaneTele AS
på 196 mill. kr, jf. St.prp. 84/Innst. S. nr. 325
(2000-2001). Lånet forfaller til betaling 30. juni 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 196 mill.
kroner.
Post 90 gjelder tilbakebetaling av avdrag i
forbindelse med Forsvarets låneordning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4,527 mill.
kroner.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om
et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 400,2 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statskraft SF om
et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Det foreslås at bevilgningen flyttes
fra kap. 4860 post 91 under Olje- og energidepartementets budsjettområde
til kap. 3961 ny post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen viser til
at bevilgningen er foreslått flyttet til kap. 3691 post
91 og viser til merknader under punkt 3.2.4 ovenfor.
For 2002 foreslås bevilget 4 600 000
kroner under post 90. For 2002 foreslås bevilget 709 000
kroner under post 91.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
budsjetteres med 6 380 mill. kroner for 2002. Ordinære
innbetalinger er anslått til 3 578 mill. kroner, og bruttotap
og rentestøtte til hhv. 35 og 67 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 2 700 mill. kroner.
Inneværende års låneramme
på 13 mrd. kroner foreslås videreført
også til neste år. Som følge av dette,
settes posten til 6 375 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5312 post 90 Avdrag
under Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag
om en høyere låneramme for Husbanken. Disse
medlemmer foreslår en bevilgning på kap.
5312 post 90 med 6 380 mill. kroner, 5 000 mill. kroner mer enn
foreslått av regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 380 000 000 |
Postene omfatter avdrag på SNDs innlån
fra statskassen. Det anslås at avdrag på innlån
knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,4
mrd. kroner i 2002, mens tilbakebetaling av innlån knyttet
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre
37 mrd. kroner. Dette er noe lavere enn bevilgningsanslagene for
2001. Anslagene for begge postene er usikre, og Regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse
med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet
høsten 2001.
Det vises til lavrisikolåneordningen
og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420
post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for
ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at avdrag på innlån
fra statskassa blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag
foreslås inntektsbevilgningen for avdrag redusert med 1,5
mrd. kroner, fra 37 mrd. kroner til 35,5 mrd. kroner under post
93.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5320 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. Kap. 2420) | |
| 93 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings- og
lavrisikolåneordningen, bevilges med | 36 250 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5320 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | |
| 93 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
| 37 000 000 000 |
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5320 post 93 Avdrag
på utestående fordringer, grunnfinansierings- og
lavrisikolåneordningen. Disse medlemmer viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen
Stoltenbergs forslag om høyere lånerammer for
SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning
på kap. 5320 post 93 med 37 000 mill. kroner, 1 500 mill.
kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og
750 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.
Basert på løpende lån
og utbetaling av nye lån i 2001/2002 er avdragene
beregnet til 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Anslag på avdrag til staten fra SIVA
i 2002 settes til 145 mill. kroner.
De oppførte beløp på post
90 er overslag og kan endre seg blant annet fordi lån kan
bli innfridd før forfall.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2002 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på 19,517 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90.
Ved at det formelle budsjettet gjøres opp med et overskudd
på 0,3 mrd. kroner reduseres det budsjetterte finansieringsbehovet
tilsvarende. Brutto finansieringsbehov som dekkes til 60,4 mrd.
kroner i 2002.
Ved at statsbudsjettet gjøres opp i
balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond,
vil statsbudsjettet bare ha et finansieringsbehov ut fra statsbudsjettets netto
lånetransaksjoner (utlån minus tilbakebetalinger til
statskassen). Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov vil ut
fra tilrådingene i Gul bok 2002 og tillegg som er fremmet
senere, bli 58,8 mrd. kroner. Finansieringsbehovet dekkes ved en
bevilgning under kapittel 5999 Statslånemidler.
Komiteen viser til
at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring
til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som
tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig
av bevilgningene på de øvrige 90-postene.
I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90
oppført med 60 410 000 000 kroner.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo å bevilge inntektskap.
5999 post 90 med 58 804 950 000 kroner.
Av tilrådingen til denne innstillingen
framgår det at utgiftskap. 2420 post 92 økes med
1 000 mill. kroner, inntektskap. 5320 post 93 økes med
750 mill. kroner, utgiftskap. 2410 post 90 reduseres med 265 mill.
kroner og utgiftskap. 161 post 90 økes med 31,25 mill. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gir
et økt innlåningsbehov på 16,25 mill. kroner.
Komiteen tar dette til etterretning
og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 58 821 200
000 kroner som er 16,25 mill. kroner mer enn foreslått
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
(i
1 000 kroner) |
| Utbetalt pga. tap
i 2000 | Samlet garanti- ansvar 31.12.20001) | Samlet fullmakt
i 2001 for nye og gamle garantier2) | Samlet full- makt
i 2002 for nye og gamle garantier2) |
1. Grunnkapital fratrukket
innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank | - | 5 894 854 | 5 701 187 | 5 701 187 |
2. Prosjektinvesteringslån
gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 2 807 549 | 2 715 311 | 2 715 311 |
3. Miljølån
til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank
| - | 160 553 | 155 279 | 505 651 |
Sum garantier under Finansdepartementet
| - | 8 862 956 | 8 571 797 | 8 922 169 |
1) Omregnet fra euro 29. desember 2000 (kurs
8,2335)
2) Omregnet fra euro 4. september 2001 (kurs
7,9630)
Den nordiske investeringsbank (NIB) har som
oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige
vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden
av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån
og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter
mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø-
og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer
i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse
tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i
Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier
yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden
(PIL) og miljølån til Nordens nærområder
(MIL), jf. omtale nedenfor.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2002 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital
innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715
959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.
Komiteen slutter seg
til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr.
1 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Formålet er å støtte
nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån
til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land
til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst
i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika
og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale
prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2002 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det
vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for
prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51.
Komiteen slutter seg
til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr.
2 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Lånene kan etter beslutning i NIBs
styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse
i Nordens nærområder. Nordens nærområder
utgjør under ordningen følgende land og regioner:
Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert
St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter
er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen
til Norden fra nærområdene.
Styret i NIB har overfor de nordiske finans-
og økonomiministrene foreslått å øke
MIL-rammen fra 100 mill. euro til 300 mill. euro. Økningen
skal dekke bankens finansieringsbehov til miljøformål
de neste fem årene. Forslaget innebærer at Norges
andel av det samlede garantiansvaret utvides til 63,5 mill. euro
eller om lag 500 mill. kroner med valutakurs primo september. Styret
foreslår videre at definisjonen av nærområde utvides
slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene
Vologda, Novgorod og Psekov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland
som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen
eller på annen måte kan påføre
Norden alvorlige forurensninger. Forslaget vurderes av regjeringene
i de nordiske landene.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2002 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000
euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3. Utvidelsen av garantirammen
forutsetter at det er tilslutning fra de nordiske landene til styrets
forslag.
Det vises for øvrig til omtale av avsetning
til tapsfond for miljølåneordningen under kap.
1670 post 50.
Komiteen slutter seg
til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr.
3 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
For å sikre og følge opp krav
i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det
for 2001 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil
7 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 forelå betingede tilsagn
om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,6
mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll-
og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten
post 21 Spesielle driftsutgifter.
Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive
grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret
for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i
1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Ordningen foreslås videreført i 2002 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 21,557 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov
foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag
til vedtak III under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Det oppstår fra tid til annen differanser
i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir
ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp
blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først
oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over
konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke
påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen
gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning
fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som
er mulig for å oppklare differansen og ii) når
feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget
i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet.
For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne
fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene.
Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt
for budsjett- og regnskapsåret 2002, jf. forslag til romertallsvedtak
VI.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag
til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel
8 nedenfor.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har en
ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg
til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende
inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk
sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel
4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.
Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets
størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas.
På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt,
jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten
fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomhet.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV
under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all
hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2,
jf. forslag til romertallsvedtak II.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak V under
B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Det foreslås en fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1618 post 1 med et beløp tilsvarende merinntekter
under kap. 4618 post 2. Post 2 omfatter inntekter fra salg av tjenester
til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter.
Bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet opprettholdes
uendret, men på grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene foreslås merinntektsfullmakt.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI
under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Kredittilsynets utgifter dekkes i sin helhet
av de institusjoner som er under tilsyn, jf. kredittilsynsloven § 9.
På grunn av at beregningen og betalingen av den enkelte
tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte
inntektene for 2002 bli inntektsført før i 2003,
jf. forslag til romertallsvedtak VII.
Komiteen slutter seg
til forslaget om mindreinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak
VII under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002),
Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002),
og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden
gis med 57 585 500 000 kroner, hvorav 14 510 000 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra
staten, jf. forslag til vedtak VI under C. Vedtak utenfor rammeområdene
i kapittel 8 nedenfor.
Tabellen viser de inntekts-
og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen
under kap. 2800 post 50.
(Tall
i tusen kroner) |
| Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-4
(2001-2002) | Vedtatt budsjett 2002
og
tilråding i
denne
innstillingen |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 91 300 000 | 91 300 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 104 000 000 | 104 000 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 300 000 | 3 300 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 4 600 000 | 4 600 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 16 040 000 | 16 040 000 |
- | 2442 | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 140 000 | 140 000 |
- | 2443 | Petoro AS | 250 000 | 250 000 |
= | 2800 | Statens
petroleumsfond | 186 770
000 | 186 770
000 |
Komiteen viser til de respektive
fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) og
tar til etterretning at det bevilges 186,77 mrd. kroner på kap.
2800 post 50 for 2002. Dette er det samme som foreslått
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Fastsetting av bevilgningen
under kap. 5800 post 50.
(Tall
i tusen kroner) |
| St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1–4
(2001-2002) | Vedtatt budsjett
2002 og
tilråding
i denne
innstillingen |
| Kap. 2800 Statens petroleumsfond | 186 770 000 | 186 770 000 |
- | Statsbudsjettets overskudd
før lånetransaksjoner og overføring til/fra statens
petroleumsfond, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) | -150 120 000 | -150 120 000 |
+ | Midler til
kjøp av helsetjenester i utland som forventes regnskapsført i
2002, jf. Stortingets vedtak 14. november 2000 på bakgrunn
av behandlingen av Innst. S. nr. 24 (2000-2001) | 250 000 | 250 000 |
= | Kap. 5800 Statens petroleumsfond | 36 900 000 | 36 900 000 |
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 ovenfor og til at Stortinget 28. november 2001
fattet vedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst.
S. I (2001-2002). Summen av de vedtatte rammesummene innebar at
statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens petroleumsfond ble
på 150,12 mrd. kroner. Sammenholdt med bevilgningsforslaget
under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet
før lånetransaksjoner og overføring fra
Statens petroleumsfond på 36,65 mrd. kroner. Videre tas
det hensyn til at 250 mill. kroner av til sammen 1 000 mill. kroner
som 14. november 2000 ble bevilget til kjøp av helsetjenester
i utlandet, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001), antas å bli
regnskapsført i 2002. Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002)
og tar til etterretning at kap. 5800 post 50 følgelig foreslås bevilget
med 36,9 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak I under C. Vedtak utenfor
rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.
Forslag under rammeområde
22
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 198 650 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | | 23 950 000 | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 119 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 700 000 | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 808 300 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 4 000 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 54 500 000 | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 103 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 58 700 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | 376 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 124 100 000 | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 312 950 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 106 000 000 | | |
| 22 | Folke- og boligtelling
m.v. , kan overføres | | 32 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 650 000 | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 9 400 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift
til kommuner og
fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Tilskudd | | 1 217 000 000 | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 169 200 000 | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | 2 000 000 | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 12 250 000 | | |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | 355 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | 16 893 000 000 | | |
1670 | | Avsetninger til Den nordiske
investeringsbank | | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| | 10 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 23 998 950
000 |
Inntekter |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | 120 300 000 | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | | 16 300 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 1 800 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| | 1 000 000 | | |
| 4 | Gebyr for registrering
av småbåter | | 13 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | 113 700 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | | 300 000 | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | | |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | 24 200 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 14 500 000 | | |
| 3 | Lignings-ABC | | 400 000 | | |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| | 1 030 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| | 8 300 000 | | |
| 6 | Økonomitjenester
| | 11 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| | 2 000 000 | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 4 900 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | 106 000 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | 5 100 000 | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 15 900 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| | 550 000 000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| | 49 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. . | | 57 700 000 | | |
| 85 | Misligholdte
lån i Statens lånekasse for utdanning | | 85 000 000 | | |
5351 | | Overføring fra
Norges Bank | | | | |
| 70 | Overføring | | 8 857 301 000 | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | 700 764 000 | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | 67 047 000 | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | 5 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 100 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | 130 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | 4 885 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 15 847 942 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 184 850 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | | 23 950 000 | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 119 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 700 000 | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 808 300 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 4 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 54 500 000 | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 116 400 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 58 700 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | 376 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 124 100 000 | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 312 950 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 106 000 000 | | |
| 22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | | 32 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 650 000 | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 9 400 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift
til kommuner og
fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Tilskudd | | 1 217 000 000 | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 169 200 000 | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til
frivillige organisasjoner | | 3 000 000 | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 12 250 000 | | |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | 355 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | 16 893 000 000 | | |
1670 | | Avsetninger til Den nordiske
investeringsbank | | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| | 10 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 23 998 950
000 |
Inntekter |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | 120 300 000 | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | | 16 300 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 1 800 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| | 1 000 000 | | |
| 4 | Gebyr for registrering
av småbåter | | 13 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | 113 700 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | | 300 000 | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | | |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | 24 200 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 14 500 000 | | |
| 3 | Lignings-ABC | | 400 000 | | |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| | 1 030 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| | 8 300 000 | | |
| 6 | Økonomitjenester
| | 11 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| | 2 000 000 | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 4 900 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | 106 000 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | 5 100 000 | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 15 900 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| | 550 000 000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| | 49 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. . | | 57 700 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | | 85 000 000 | | |
5351 | | Overføring fra
Norges Bank | | | | |
| 70 | Overføring | | 8 857 301 000 | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | 700 764 000 | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | 67 047 000 | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | 5 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 100 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | 130 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | 4 885 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 15 847 942 000 |
Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 3
Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 198 650 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | | 23 950 000 | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 119 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 700 000 | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 808 300 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 4 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 54 500 000 | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 102 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 58 700 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | 376 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 124 100 000 | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 312 950 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 106 000 000 | | |
| 22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | | 32 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 650 000 | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 9 400 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift
til kommuner og
fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Tilskudd | | 1 217 000 000 | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 169 200 000 | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | 3 000 000 | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 12 250 000 | | |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | 355 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | | 16 893 000 000 | | |
1670 | | Avsetninger til Den nordiske
investeringsbank | | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| | 10 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 23 998 950
000 |
Inntekter |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | 120 300 000 | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | | 16 300 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 1 800 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| | 1 000 000 | | |
| 4 | Gebyr for registrering
av småbåter | | 13 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | 113 700 000 | | |
| 13 | Gebyr ved
avskilting av kjøretøy | | 300 000 | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | | |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | 24 200 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 14 500 000 | | |
| 3 | Lignings-ABC | | 400 000 | | |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| | 1 030 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| | 8 300 000 | | |
| 6 | Økonomitjenester
| | 11 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| | 2 000 000 | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 4 900 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | 106 000 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | 5 100 000 | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 15 900 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| | 550 000 000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| | 49 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. . | | 57 700 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | | 85 000 000 | | |
5351 | | Overføring fra
Norges Bank | | | | |
| 70 | Overføring | | 8 857 301 000 | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | 700 764 000 | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | 67 047 000 | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | 5 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 100 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | 130 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | 4 885 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 15 847 942 000 |
Forslag utenfor rammeområdene
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 4
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån
til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning | 37 000 000 000 |
5320 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | |
| 93 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
| | 37 000 000 000 |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 5
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån
til Husbanken, overslagsbevilgning | 12 167 000 000 |
5312 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 380 000 000 |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Kystpartiet:
Forslag 6
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND -
grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 276 250 000 |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 7
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån
til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 8 430 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem
en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag om at hele provenyet
fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i et fond utenfor
statsbudsjettets årlige rammer og at fondet opprettes som
egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 10
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende endringer:
Nr. 1 skal lyde:
Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 11
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1429 | | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | |
| 90 | Kulturminnefond | 1 000 000 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 12
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
574 | | Tilskudd til gjeldsslette
i kommunesektoren | |
| 90 | Gjeldslette | 12 000 000 000 |
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står foran, og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2460 | | Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt
(jf. kap. 5460) | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon
av driftsutgifter
fra risikoavsetningsfond | -40 500 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 40 500 000 | | 0 | | |
| 50 | Tilskudd til risikoavsetningsfond
for
SUS/Baltikum-ordningen | | | 25 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 25 000 000 |
Inntekter |
5460 | | Garanti-Instituttet for
Eksportkreditt
(jf. kap. 2460) | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen | | | 5 000 000 | | |
| 71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig
ordning | | | 201 500 000 | | |
| 72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning
for utviklingsland | | | 203 900 000 | | |
| 80 | Utbytte fra GIEK Kredittforsikring
AS | | | 2 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 412 400 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan gi:
1. Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier
innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil
40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet
innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert
gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor
de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives
i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet
kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtak.
2. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i SUS-landene og de baltiske land.
Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen
setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt,
gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Nærings- og
handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen
av dette vedtak.
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn
om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen
for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår
som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember
2002. Fullmakten har som forutsetning at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2002 kan gi tilsagn om lån ved
eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans
ASA under ordningen må godkjennes av Nærings-
og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer
for ordningen.
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 198 650 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | | 23 950 000 | | |
1602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 119 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 700 000 | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 805 300 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 4 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 54 500 000 | | |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 090 100
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | | 58 700 000 | | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | | 376 400 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 124 100 000 | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 311 450 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 106 000 000 | | |
| 22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | | 32 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 650 000 | | |
1630 | | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 9 400 000 | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift
til kommuner og
fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Tilskudd | | 1 217 000
000 | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 167 200 000 | | |
1637 | | EU-opplysning | | | | |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | | 2 000 000 | | |
1650 | | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 12 250 000 | | |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | 355 000 000 | | |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | | 16 893 000 000 | | |
1670 | | Avsetninger til Den nordiske
investeringsbank | | | | |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| | 10 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 23 978 950
000 |
Inntekter |
4602 | | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | | | | |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| | 120 300 000 | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | | | | |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | | 16 300 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 1 800 000 | | |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| | 1 000 000 | | |
| 4 | Gebyr for
registrering av småbåter | | 13 900 000 | | |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | | 400 000 | | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| | 113 700 000 | | |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | | 300 000 | | |
4618 | | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | | | | |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | | 24 200 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 14 500 000 | | |
| 3 | Lignings-ABC | | 400 000 | | |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| | 1 030 000 | | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| | 8 300 000 | | |
| 6 | Økonomitjenester
| | 11 000 000 | | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| | 2 000 000 | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 4 900 000 | | |
| 2 | Spesialoppdrag | | 106 000 000 | | |
| 4 | Tvangsmulkt | | 5 100 000 | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | | | | |
| 2 | Refusjoner | | 15 900 000 | | |
| 81 | Bøter, inndragninger
| | 550 000 000 | | |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| | 49 000 000 | | |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | | 57 700 000 | | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | | 85 000 000 | | |
5351 | | Overføring fra
Norges Bank | | | | |
| 70 | Overføring | | 8 857 301
000 | | |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 30 | Avskrivninger | | 700 764 000 | | |
5603 | | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | | | | |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | | 67 047 000 | | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre
fordringer | | | | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | | 5 000 000 | | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| | 100 000 | | |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| | 130 000 000 | | |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | | 4 865 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 15 827 942 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens
nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
for 2002 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging
av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger 21,5 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av
bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post
21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle
driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4620 post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4634 post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4618 post 2.
VII
Mindreinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at inntektene under kap.
4602 Kredittilsynet kan bli lavere enn i saldert budsjett 2002,
da bidrag fra tilsynsenhetene for dekning av Kredittilsynets utgifter
i 2002 skjer etterskuddsvis, og ikke vil bli innbetalt før
i 2003.
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 5800) | | | | |
| 50 | Overføring til
fondet | | 186 770 000
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 186 770 000
000 |
Inntekter |
5800 | | Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | | | | |
| 50 | Overføring fra
fondet | | 36 900 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 36 900 000 000 |
II
Lånetransaksjoner
mv.
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | | | | |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | | 360 000 | | |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | | | | |
| 90 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i
utviklingsland | | 307 500 000 | | |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | | | | |
| 90 | Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser
m.v. | | 1 408 000 | | |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping | | | | |
| 90 | Fondskapital | | 3 000 000
000 | | |
287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | | | | |
| 90 | Niels Henrik Abels minnefond
| | 200 000 000 | | |
334 | | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | | | | |
| 90 | Kjøp av aksjer
| | 34 000 | | |
935 | | Internasjonale investeringstiltak | | | | |
| 92 | Innskudd i Den europeiske
bank for gjenoppbygging
og utvikling (EBRD) | | 28 800 000 | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | | | | |
| 90 | Innskudd aksjekapital PROTEVS
AS | | 330 000 | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | | | | |
| 90 | Innskudd aksjekapital
PROTEVS AS | | 330 000 | | |
1544 | | Boliglån til statsansatte | | | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | | 1 500 000
000 | | |
1600 | | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | | | | |
| 90 | Finansmarkedsfond | | 90 000 000 | | |
1651 | | Statsgjeld, avdrag og innløsning | | | | |
| 90 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | | 45 836 000
000 | | |
| 91 | Avdrag og innløsning
av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning | | 21 000 000 | | |
| 92 | Avdrag på utenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | | 1 561 000
000 | | |
1725 | | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 4725) | | | | |
| 90 | Lån til private, kan overføres | | 1 000 000 | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | | | | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | | 8 165 000
000 | | |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | | | | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | | 11 267 000
000 | | |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | | | | |
| 91 | Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning | | 5 400 000
000 | | |
| 92 | Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning | | 36 000 000
000 | | |
2422 | | Statens miljøfond | | | | |
| 90 | Statens miljøfond,
lån, kan overføres | | 45 000 000 | | |
2426 | | SIVA (jf. kap. 5326 og
5613) | | | | |
| 90 | Lån til SIVA, overslagsbevilgning | | 215 000 000 | | |
| 91 | Innskuddskapital | | 10 000 000 | | |
Inntekter |
3101 | | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | | | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
i utlandet | | 318 000 | | |
3571 | | Tilbakeføring
av forskudd (jf. kap. 571) | | | | |
| 90 | Tilbakeføring
av forskudd | | 34 000 000 | | |
3950 | | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 950) | | | | |
| 90 | Salg av aksjer | | 10 000 000 | | |
3961 | | Statsforetak under NHD | | | | |
| 91 | Avdrag, Statskraft SF
| | 425 000 000 | | |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | | | | |
| 91 | Nedbetaling av lån
til BaneTele AS | | 196 000 000 | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 1725) | | | | |
| 90 | Lån til boligformål
| | 4 527 000 | | |
4860 | | Statsforetak under Olje-
og energidepartementet | | | | |
| 90 | Avdrag, Statnett SF | | 400 200 000 | | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 90 | Avdrag | | 4 600 000
000 | | |
| 91 | Tap og avskrivninger | | 709 000 000 | | |
5312 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | | | | |
| 90 | Avdrag | | 6 375 000
000 | | |
5320 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | | | | |
| 91 | Avdrag på utestående
fordringer, risikolåneordningen | | 5 400 000
000 | | |
| 93 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 36 250 000
000 | | |
5322 | | Statens miljøfond,
avdrag | | | | |
| 91 | Innbetaling
av avdrag | | 10 000 000 | | |
5326 | | SIVA (jf. kap. 2426) | | | | |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | | 145 000 000 | | |
5341 | | Avdrag på utestående
fordringer | | | | |
| 91 | Alminnelige fordringer
| | 19 517 000 | | |
5999 | | Statslånemidler | | | | |
| 90 | Lån | | 58 821 200 000 | | |
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2002 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 150 mill.
kroner under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 90 Forskudd
på rammetilskudd, som forskudd på rammetilskudd
for 2003 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner under kap. 572
Rammetilskudd til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd,
som forskudd på rammetilskudd for 2003 til fylkeskommuner
IV
Omdisponeringsfullmakter
i forbindelse med forsøk med rammefinansiering
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2002 i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet,
Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet,
får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen
under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 68 Forsøk
med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den
ene siden og bevilgningene under:
1. kap. 221 Tilskudd
til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.
2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter
i grunnskolen.
3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post
66 Tilskudd til leirskoleopplæring.
4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post
67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler.
5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring
post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.
6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskudd.
7. kap. 550 Lokal næringsutvikling
post 61 Kommunale næringsfond.
8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag.
9. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede
post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med
psykisk utviklingshemming.
10. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.
11. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.
12. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd
til barnehager.
V
Fullmakt til å korrigere
uoppklarte differanser og
feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års
regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen
i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års
regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VI
Statstilskudd til finansiering
av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til
finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10,
gis med 57 585 500 000 kroner, hvorav 14 510 000 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra
staten, jf. § 23-10 tredje ledd.
VII
Utbetaling under garantiordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for
utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående
likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt
og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for gammel SUS/Baltikum-ordning skal
ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt,
post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 10 mill.
kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under
kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg.
trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2001
|
Siv Jensen
leder og ordf. for forslag til vedtak V og VI utenfor rammeområdene |
|
Ranveig Frøiland
ordf. for kap. 101, 161, 281, 286, 287, 334, 552, 935, 1020, 1023, 1544, 1725, 2410, 2412, 2420, 2422, 2426, 3101, 3571, 3950, 3961, 4350, 4634, 4725, 4860, 5310, 5312, 5320, 5322, 5326, 5341, 5350, 5351, 5491 og 5603 |
Gjermund Hagesæter
ordf. for kap. 1650 og 1651 |
Heidi Larssen
ordf. for kap. 1602, 4602 og 5605 samt forslag til vedtak VII under rammeområde 22 |
Morten Lund
ordf. for kap. 1632 og 1635 |
Audun Bjørlo Lysbakken
ordf. for kap. 1618, 1634 og 4618 |
Per Erik Monsen
ordf. for kap. 571 og 572 samt forslag til vedtak III og IV utenfor rammeområdene |
Torstein Rudihagen
ordf. for kap. 1670 samt forslag til vedtak II under rammeområde 22 |
Heidi Grande Røys
ordf. for kap. 1610 og 4610 samt forslag til vedtak III under rammeområde 22 |
May Britt Vihovde
ordf. for kap. 1620, 1637 og 4620 samt forslag til vedtak IV, V og VI under rammeområde 22 |
|
|
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær og ordf. for kap. 934, 954, 1600, 1630, 2460, 5460 og 5999 samt forslag til vedtak II og III under rammeområde 21, og til vedtak II og VII utenfor rammeområdene |