Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), enkelte kapitler under Nærings- og handels­departementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte kapitler under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond

Innhold

Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitlene som er fordelt til komiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjon) samt statsbudsjettets 90-poster, kapitlene 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og 5999 (statslånemidler), som behandles utenfor rammeområdene.

Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) fra arbeidsordningskomiteen. Stortinget traff videre vedtak i møte 14. november 2001 om fordelingen av kapitler og romertall i forbindelse med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 og 4 (2001-2002). Referat fra møtet er inntatt som vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

GIEK er en forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet ved å tilby eksportkredittforsikringer, eksportgarantier og produkter som er tilknyttet dette. I tillegg tilbys investeringsgarantier ved norske investeringer i utlandet. GIEK kan avdekke kommersiell og politisk risiko.

Fra 1. januar 2001 er GIEKs virksomhet innen kortsiktig kredittforsikring (de vesentligste deler av den tidligere Forretningsdelens tilbud) skilt ut i et heleid datterselskap, GIEK Kredittforsikring AS.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

  • – Alminnelig garantiordning (tidligere kalt Samfunnsdelen) - som dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Aktiviteten er begrenset til en total ansvars- og tilsagnsramme på 35 mrd. kroner, som også dekker ansvar før 1. januar 1994 under Gammel alminnelig ordning.

  • – Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) - med ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner.

  • – Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) - med en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner.

GIEK administrerer i tillegg Gammel alminnelig ordning, Gamle særordninger, Statens varekrigsforsikring, Garanti-Instituttet for skip og borefartøyer AS og avvikling av Garantiordningen for anbud, tilbud og forundersøkelser.

GIEKs kjernevirksomhet utføres under Alminnelig garantiordning, mens de øvrige ordninger administreres mot godtgjøring for administrasjonsutgifter. GIEK mottar også en godtgjøring fra GIEK Kredittforsikring AS for utførte fellestjenester.

Komiteen tar dette til orientering.

Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordningene fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak. Samlet garantiramme for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning ble i forbindelse med revidert budsjett 2001 økt med 5 mrd. kroner, fra 30 til 35 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Dette ble gjort for å sikre fortsatt garantikapasitet i 2001. Denne rammeutvidelsen løste et kortsiktig behov, men det langsiktige behovet for garantikapasitet tilsier at rammen bør utvides ytterligere. Dette skyldes at etterspørselen etter garantier har vært sterkt økende de senere år, og at det er en tendens mot større og mer kompliserte saker.

I garantimarkedet er det i dag en økende tendens til at ett lands garantiinstitutt avdekker det totale prosjektansvaret selv om det også er betydelig utenlandske leveranser. Dette innebærer at ett garantiinstitutt på vegne av andre håndterer søknad, tilsagn, poliseutstedelse og dokumentasjon og har all kontakt med långivende banker. Dette betegnes å fronte. Den som fronter, står ansvarlig overfor bank/eksportør for hele kreditten som ytes, men mottar reforsikring fra andre lands garantiinstitutter for beløpene disse skal stå ansvarlig for.

Avtaler mellom deltakende garantiinstitutter regulerer organiseringen av reforsikringen, og den som fronter har full oppdekning fra de deltakende institutter. Fordi prosjektene er store og har store leveranser fra vestlige land, søker GIEK fra starten av om å oppnå prinsipptilsagn om reforsikring fra andre garantiinstitutter. Ved eventuell erstatning vil GIEK ha en uomtvistelig rett til å kreve de andre. I perioden fra tilsagn gis til polise utstedes, vil ofte fronteren formelt være eneansvarlig. I denne perioden vil det imidlertid ikke kunne oppstå mislighold og erstatningsansvar, og tilsagnet kan trekkes ved risikoøkning.

Denne framgangsmåten medfører at store kontraktsbeløp vil belaste garantirammen fram til det tidspunkt ansvaret overføres gjennom reforsikringer. Denne utviklingen medfører behov for større garantirammer enn tidligere. Dersom GIEK pga. kapasitetsproblemer ikke kan fronte, er det en risiko for at multinasjonale selskaper flytter viktige leveranser fra Norge til land hvor garantiinstituttet har slik kapasitet. Det er GIEKs erfaring at behovet for fronting varierer fra bransje til bransje, men at behovet er stort i bransjer som er viktige for Norge.

Det garantiinstituttet som fronter, mottar en ekstra godtgjørelse i tillegg til sin normale andel av premien, som utgjør om lag 10 pst. av premien. I store saker utgjør dette betydelige beløp. Dersom GIEK systematisk ligger bak og ikke fronter, vil dette kunne påvirke premieinntektene i betydelig grad.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning med 5 mrd. kroner, slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar blir 40 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 3 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 4 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringa føreta ein gjennomgang av dei ulike garantiordningane innanfor GIEK, for å vurdere om desse fungerer etter føremålet. Inntil ein slik gjennomgang ligg føre, vil desse medlemene gå imot Regjeringa sitt forslag om å auke garantiramma for Alminneleg ordning og Gammal ordning med 5 mrd. kroner.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende endringer:

Nr. 1 skal lyde:

1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak."

Komiteen viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

(i 1 000 kroner)

Underpost

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

24.1

Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risiko­avsetningsfond

-38 500

-40 500

24.2

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

38 500

40 500

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Som følge av generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i nytt økonomi- og saksbehandlersystem foreslås administrasjonsbevilgningen økt til 40,5 mill. kroner for 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

50

Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/ Baltikum-ordningen

45 000

45 000

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. I Baltikum kan GIEK nå avdekke risikoen under sin Alminnelige garantiordning. Risikoen i resten av det tidligere Sovjetunionen er fortsatt så høy at det er behov for en videreføring av ordningen. Ordningen fungerer slik at GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt. Det foreslås å videreføre bevilgningen med samme beløp som for 2001, dvs. 45 mill. kroner.

Den økonomiske utviklingen i de Baltiske landene er nå slik at flere av de prosjektene som tidligere ble finansiert gjennom SUS/Baltikum-ordningen, nå kan behandles under GIEKs alminnelige ordning. Videre er det en positiv næringsutvikling i Russland og i andre deler av det tidligere Sovjetunionen. Dette har ført til at GIEK nå har redusert fondsbelastningen ved utstedelse av tilsagn og poliser for enkelte land i området. Alt i alt innebærer det at behovet for en særlig garantiordning for disse landene nå er mindre. I statsbudsjettet for 2002 er det foreslått en bevilgning på 45 mill. kroner. Denne bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en bevilgning på 45 mill. kroner under SUS/Baltikum-ordningen. Disse medlemmer viser til at risikoen i det tidligere Sovjetunionen utenom Baltikum fortsatt er høy og at regjeringen Bondevik II med sitt forslag om å kutte 20 mill. kroner på kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen svekker norske bedrifters muligheter til å være med på næringsutvikling i Russland, Ukraina og Hviterussland. Disse medlemmer er uenig i at tilskuddsordningen kuttes, men tar til etterretning den rammesum for rammeområde 21 som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen.

Komiteen viser til merknader under punkt 3.1.22 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

50

Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum- ordningen

5 000

5 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

321 300

201 500

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

203 900

80

Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS

2 000

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Eksportfinans er bankenes felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001, bevilget Stortinget 410 mill. kroner til kjøp av 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA.

Kjøpet av eierandelen ble gjennomført ved en rettet kapitalutvidelse i selskapet. Staten betalte ca. 401,5 mill. kroner for aksjene, etter avtalt pris basert på bokført egenkapital pr. 30. juni 2001.

Komiteen tar dette til orientering.

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

I henhold til Consensusavtalen tilbys lån på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest Reference Rates).

108-ordningen omfatter pr. i dag ikke skip. Det foreslås en utvidelse av 108-ordningen ved at det åpnes for CIRR-finansiering av kontrakter knyttet til bygging av skip for både innenlands og utenlands levering.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2002, foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskonoten for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2002, jf. forslag til vedtak VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen viser til at forslag om tilsagnsfullmakt under VI, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet ble fremmet under kap. 971 post 70 i 2000 og 2001, jf. omtale under kap. 934 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak III under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) fra næringskomiteen når det gjelder den øvrige omtale under kap. 934.

Komiteen viser til at netto utgiftsramme for rammeområde 21 ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er endelig satt til -387 400 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Komiteen viser til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under A. Rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

(90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf. kapittel 3 i innstillingen)

Kap.

Post

Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2

St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4

Utgifter i kroner

Finansdepartementet

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

222 750 000

222 600 000

1

Driftsutgifter

198 800 000

198 650 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

23 950 000

23 950 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

120 300 000

120 300 000

1

Driftsutgifter

119 600 000

119 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

700 000

700 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

866 800 000

863 800 000

1

Driftsutgifter

808 300 000

805 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000 000

4 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

54 500 000

54 500 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

3 662 800 000

3 649 300 000

1

Driftsutgifter

3 103 600 000

3 090 100 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

58 700 000

58 700 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

376 400 000

376 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

124 100 000

124 100 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

458 600 000

457 100 000

1

Driftsutgifter

312 950 000

311 450 000

21

Spesielle driftsutgifter

106 000 000

106 000 000

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

32 000 000

32 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 650 000

7 650 000

1630

Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

9 400 000

9 400 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 400 000

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

1 217 000 000

1 217 000 000

60

Tilskudd

1 217 000 000

1 217 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

169 200 000

167 200 000

1

Driftsutgifter

169 200 000

167 200 000

1637

EU-opplysning

2 000 000

2 000 000

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

17 260 250 000

17 260 250 000

1

Driftsutgifter

12 250 000

12 250 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

355 000 000

355 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 893 000 000

16 893 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000 000

10 000 000

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

10 000 000

Sum utgifter rammeområde 22

23 999 100 000

23 978 950 000

Inntekter i kroner

Inntekter under departementene

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

120 300 000

120 300 000

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

120 300 000

120 300 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

147 400 000

147 400 000

1

Ekspedisjonsgebyr

16 300 000

16 300 000

2

Andre inntekter

1 800 000

1 800 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

1 000 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

13 900 000

13 900 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

400 000

400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

113 700 000

113 700 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

300 000

300 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

61 430 000

61 430 000

1

Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

24 200 000

24 200 000

2

Andre inntekter

14 500 000

14 500 000

3

Lignings-ABC

400 000

400 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 030 000

1 030 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

8 300 000

8 300 000

6

Økonomitjenester

11 000 000

11 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 000 000

2 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

116 000 000

116 000 000

1

Salgsinntekter

4 900 000

4 900 000

2

Spesialoppdrag

106 000 000

106 000 000

4

Tvangsmulkt

5 100 000

5 100 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

757 600 000

757 600 000

2

Refusjoner

15 900 000

15 900 000

81

Bøter, inndragninger

550 000 000

550 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

49 000 000

49 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m .

57 700 000

57 700 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

85 000 000

85 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

8 857 301 000

8 857 301 000

70

Overføring

8 857 301 000

8 857 301 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

700 764 000

700 764 000

30

Avskrivninger

700 764 000

700 764 000

Renter og utbytte mv.

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

67 047 000

67 047 000

80

Renter av statens faste kapital

67 047 000

67 047 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

5 020 100 000

5 020 100 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 885 000 000

4 885 000 000

Sum inntekter rammeområde 22

15 847 942 000

15 847 942 000

Netto rammeområde 22

8 151 158 000

8 131 008 000

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

193 200

198 650

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

17 100

23 950

Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av overføringen foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600 post 1 til kap. 900 post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 184 850 000 på kap. 1600 post 1. Disse medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

107 700

119 600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

700

700

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

775 900

805 300

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000

4 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

0

0

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

41 400

54 500

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 808,3 mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

2 874 700

3 090 100

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

58 700

58 700

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

284 800

376 400

45

Større utstyrsanskaffelsen og vedlikehold, kan overføres

123 600

124 100

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi i samfunnet. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem. Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner frem, må kontrollene med skatteinnkrevingen være effektiv.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at problemet med svart økonomi ikke lar seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees i sammenheng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå, i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et skattenivå som blir forstått og som har allmenn aksept i befolkningen. Disse medlemmer mener derfor det bør gjennomføres en skattereform hvor det legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre kontroll med skatteinngangen. Bedriftsbeskatningen må være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag.

Disse medlemmer går derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkrevingen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for ramme 22 om å bevilge 3 090 100 kroner under kap. 1618 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 3 103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte god service. Videre vil disse medlemmer peke på at skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. Disse medlemmer peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135 mrd. kroner.

Skatteunndragelser undergraver statens finansieringsevne og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige, må kontrollene økes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.

Disse medlemmer understreker at å øke utgiftene til skatteetatens kontrollvirksomhet er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgiftene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke driftsbudsjettet med 12,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser i tillegg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbakeføre kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik foretok. Disse medlemmer fører i sitt forslag for ramme 22 totalt opp kr 3 116 400 000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer vil oppnå dette ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har bevilget mer enn regjeringen Bondevik II til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer foreslår å bevilge 3 102,6 mill. kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på betydningen av at den regnskapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den enkelte kommune eller av interkommunale kontrollorgan. Erfaringene viser at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret. Disse medlemmer antar at årsaken kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best forebygger unndragelser og feilrapporteringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil samtidig peke på at kommunene kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving og kontroll når økonomien er trang samtidig som den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv innkreving er liten. Disse medlemmer mener staten må legges økt vekt på å belønne god innsats på dette område.

Disse medlemmer mener dette forhold er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli kommunal.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134 kommuner. Komiteen viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) bl.a. uttalte:

"Flertallet mener det er viktig at den kompetanse som i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt videre der det blir etatskontorer i en del kommuner."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er kjent med at finansministeren i pressemelding datert 22. juni 2001 har fulgt opp dette ved å skrive:

"Jeg vil nå overfor Skattedirektoratet understreke at etatskontorene i hovedsak skal være en videreføring av dagens ligningskontor med hensyn til åpningstid, og at direktoratet bør stimulere til at etatskontor får spesialfunksjoner innafor de enkelte distriktene."

Disse medlemmer er fornøyd med denne oppfølging.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

297 700

311 450

21

Spesielle driftsutgifter

91 000

106 000

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

63 200

32 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 600

7 650

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 000

9 400

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

60

Tilskudd

1 117 200

1 217 000

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under punkt 3.4.4.3.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

163 400

167 200

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

70

Tilbakebetaling av skatt

0

0

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS, jf. omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær karakter, og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.

Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avsluttet med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til Hydroselskapene.

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000

2 000

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten har små muligheter til å følge. Kompleksitet i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet, betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.

Disse medlemmer understreker at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens informasjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Driftsutgifter

12 000

12 250

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

695 000

355 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 470 000

16 893 000

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

50

Tapsfond for miljølåneordningen

0

10 000

51

Tapsfond for prosjektlåneordningen

2 000

0

90

Innbetalt grunnkapital

24 000

0

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

108 400

120 300

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om mindreinntektsfullmakt.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Ekspedisjonsgebyr

15 800

16 300

2

Andre inntekter

1 700

1 800

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 000

1 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

13 500

13 900

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

400

400

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

101 700

113 700

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

300

300

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser ikke det nasjonale register for fritids- og småbåter som nødvendigvis en offentlig oppgave. Disse medlemmer mener det viktigste er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig, og mener derfor at driften av registeret bør søkes konkurranseutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer ser på dette registeret som både unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for båteierne, påfører dette registeret eiere av fritids- og småbåter totalt 13 700 000 kroner i ekstra kostnader.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter."

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Pante- og tinglysningsgebyr (Namsmannen)

23 500

24 200

2

Andre inntekter

0

14 500

3

Lignings-ABC

400

400

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 000

1 030

5

Gebyr for utleggsforretninger

8 100

8 300

6

Økonomitjenester

13 700

11 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

1 900

2 000

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

1

Salgsinntekter

4 800

4 900

2

Spesialoppdrag

91 000

106 000

4

Tvangsmulkt

3 000

5 100

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

2

Refusjoner

11 500

15 900

81

Bøter, inndragninger

550 000

550 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

49 000

49 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

56 000

57 700

85

Misligholdte lån Statens lånekasse for utdanning

85 000

85 000

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

50

Overføringer

4 284 800

0

51

Utbytte og renter m.v.

0

0

Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst. O. nr. 31 (1990-91). Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 pst. av aksjene i Den norske Bank for 4 316 mill. kroner, mens Statens Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3 pst. av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.

Komiteen tar dette til orientering.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

70

Overføring

10 685 127

8 857 301

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed også inntektsføres under kap. 5491 (post 30). Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 67 mill. kroner i 2000.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

3 000

5 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100

100

83

Av alminnelige fordringer

50 000

130 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

5 073 000

4 885 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 4 865 000 000 under post 86.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.

Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget fra regjeringen Bondevik II, til tross for at disse medlemmer foreslår å bevilge en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen. Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilgning på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneordning er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag. Dersom dette skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er det ikke opplyst om dette. Disse medlemmer viser her til brev fra Finansdepartementet 13. november med svar på spørsmål 1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål 1 ber stortingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap. 5606 post 86. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne posten.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den samme. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2001 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 8 151 008 000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag

Kap.

Post

Formål:

St.prp. nr.1 med Tillegg nr. 1-4

H, FrP , KrF og V

Ap

SV

Sp og KP

Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner)

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

198 650

198 650

(0)

198 650

(0)

184 850

(-13 800)

198 650

(0)

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

805 300

805 300

(0)

808 300

(+3 000)

808 300

(+3 000)

808 300

(+3 000)

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 090 100

3 090 100

(0)

3 103 600

(+13 500)

3 116 400

(+26 300)

3 102 600

(+12 500)

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

311 450

311 450

(0)

312 950

(+1 500)

312 950

(+1 500)

312 950

(+1 500)

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

167 200

167 200

(0)

169 200

(+2 000)

169 200

(+2 000)

169 200

(+2 000)

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000

2 000

(0)

2 000

(0)

3 000

(+1 000)

3 000

(+1 000)

Sum utgifter rammeområde 22

23 978 950

23 978 950

(0)

23 998 950

(+20 000)

23 998 950

(+20 000)

23 998 950

(+20 000)

Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner)

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 885 000

4 865 000

(-20 000)

4 885 000

(0)

4 885 000

(0)

4 885 000

(0)

Sum inntekter ramme-område 22

15 847 942

15 827 942

(-20 000)

15 847 942

(0)

15 847 942

(0)

15 847 942

(0)

Sum netto rammeområde 22

8 131 008

8 151 008

(+20 000)

8 151 008

(+20 000)

8 151 008

(+20 000)

8 151 008

(+20 000)

Avvik fra rammevedtak

-20 000

0

0

0

0

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum for ramme 22 som er 199 135 000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum. Innenfor dette primære opplegget har disse medlemmer fremhevet behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende tiltak innenfor finansadministrasjonen.

Disse medlemmer vil påpeke at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har fått øket sine netto driftsrammer med 28 pst. Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller forbedret resultat av etatenes virksomhet.

Disse medlemmer har derfor i sitt rammeforslag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt til ca. 5 pst. av driftsutgiftene i de nevnte etater.

Disse medlemmer vil innenfor den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriet for nødlidenhet er til stede. For 2002 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

NORFUND er nærmere beskrevet under kap. 161 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet. For 2002 foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, hvorav 307,5 mill. kroner under post 90. Av disse 307,5 mill. kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 37,5 mill. kroner til investeringer i de minst utviklede landene og 101,25 mill. kroner øremerket investeringer i energisektoren.

Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp. nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et "MUL-vindu" og et "energivindu". Regjeringen foreslår å øke "MUL-vinduet" med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Regjeringen anser en opptrapping av støtten til energisektoren som viktig, men mener dette også er godt ivaretatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne temabevilgninger for miljø og energi både for bilateral og multilateral bistand. Regjeringen foreslår derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de 135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette innebærer likevel en økning totalt under post 75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill. kroner.

For 2002 foreslås bevilget 395 mill. kroner til NORFUND, hvorav 276,25 mill. kroner på post 90.

Av disse 276,25 mill. kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 40 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i de minst utviklede landene og 67,5 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i energisektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 161 post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Disse medlemmer anser særlig en opptrapping av støtten til investeringer i energisektoren som viktig og foreslår en bevilgning på kap. 161 post 90 med 307,5 mill. kroner, 31,25 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

307 500 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

276 250 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg strøket bevilgningen til Norfund og viser her til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).

Disse medlemmer vil stemme imot bevilgninger over kap.161 post 90.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) om opprettelsen av et Solidaritetsfond for investeringer i næringsvirksomhet i de fattigste landene i verden.

Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til kjøp av aksjer dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høyskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet vurderer å stifte Simula Research Laboratory som statsaksjeselskap i 2002.

Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere et IKT-forsk­ningssenter på Fornebu. Regjeringen foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen. De resterende 20 pst. av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesentral. Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket av midler Norges forskningsråd har fått til opprettelse og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 281 post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285 post 52 i budsjettet for 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Fondet ble etablert 1. juli 1999 og har fra juli 2001 en fondskapital på 10 mrd. kroner, se nærmere under kap. 286 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet for nærmere omtale av fondskapitalen og anvendelsen av avkastningen av fondet.

Regjeringen har som mål å øke fondskapitalen til 15 mrd. kroner innenn 2005, jf. opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene som ble lagt frem våren 2001, se St.prp. nr. 84 (2000-2001). På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å utvide kapitalen i Forsk­ningsfondet med 1 mrd. kroner fra 1. januar 2001, slik at den samlede kapitalen blir 11 mrd. kroner.

Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å øke kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Økt kapital i Forskningsfondet vil bidra til dette. Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1. januar 2002, til 13 mrd. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Fondet skal ha en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. januar 2002. Fondets årlige avkastning skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen samt ulike stipend og aktiviteter rettet mot unge matematikere. Prisen skal deles ut hvert år til fremstående forskere innenfor matematikk.

Fondskapitalen skal plasseres som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Denne plasseringen gir en stabil avkastning og en enkel administrasjon av fondskapitalen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Departementet foreslår å bevilge 34 000 kroner til kjøp av aksjer i Norsk Opplagskontroll AS, som omtalt under kap. 334 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for 2002.

Det foreslås at posten erstattes av en ny post 91 Innskuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges med 10 mill. kroner. Kap. 552 post 90 foreslås derfor nedsatt med 10 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader til kap. 2426 post 91 under punkt 3.1.21 nedenfor.

Kommunal- og regionaldepartementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002, jf. kap. 3751.

I forslaget til romertallsvedtak V i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2003.

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

I 2000 ble det satt i gang et fireårig forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket er å finne ut om inntekter som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er både ønskelig å se om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen blir mer rettet mot innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.

I proposisjonen vises det for øvrig til omtale under de aktuelle kapitlene og postene (jf. boks 3.4 i proposisjonen) i de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

Beløp som normalt ville blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks 3.4 i proposisjonen er overført til kap. 571 post 68 og utgjør 770,1 mill. kroner. Ved behov vil det være adgang til å omdisponere mellom kap. 571 post 68 og postene som inngår i forsøket, jf. forslag til romertallsvedtak IV i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Kommunal- og regionaldepartementet har hittil i 2001 ikke utbetalt forskudd på rammetilskudd til noen fylkeskommuner.

I forslag til romertallsvedtak V i Gul bok bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2003.

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2002 i forbindelse med kapitalutvidelsen i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Reduksjonen på 0,4 mill. kroner i forhold til 2001 skyldes at det legges til grunn en noe lavere eurokurs.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt og Universitetet i Bergen er i ferd med å etablere et nytt aksjeselskap, PROTEVS AS. Selskapet skal tilby forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen vil bli 1 mill. kroner. Bevilgningen på posten skal dekke Havforskningsinstituttets andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen når det gjelder forslag IV i Gul bok under Fiskeridepartementet om etableringen av PROTEVS AS.

Bevilgningen på posten skal dekke Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutts andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til punkt 3.1.11 ovenfor når det gjelder bevilgningene til aksjekapital i PROTEVS AS.

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens pensjonskasses fond.

Det er knyttet usikkerhet til budsjettanslaget for 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Finansdepartementet tilrår at om lag en femtedel av netto salgsbeløp etter salget av Oslo Børs Holding ASA avsettes til et finansmarkedsfond. Dette utgjør 90 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på kap. 1600 post 90 og satt inn på egen konto i Norges Bank. Fondets avkastning vil i sin helhet bli inntektsført i statsbudsjettet, og vil gi grunnlag for en utgiftsbevilgning over statsbudsjettet til de nevnte formål.

Det legges til grunn at formålet med fondet skal være å bidra til økt kunnskap om, og forståelse for finansielle markeders virkemåte, samt fremme innsikt og øke bevissthet mht. næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Finansdepartementet vil senere utarbeide mer konkrete retningslinjer for fondet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 3 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. II (2000-2001) vedrørende omdannelsen av Oslo Børs til aksjeselskap og anvendelse av børsprovenyet.

Disse medlemmer mener fortsatt at hele provenyet ved salget av Oslo Børs burde ha vært satt av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål og slik også Børslovutvalget foreslo.

Disse medlemmer viser videre til at verdipapirhandelloven har til formål å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter og at loven også har konkrete bestemmelser om at god forretningsskikk skal følges ved såvel aksjehandel som ved verdipapirforetaks utøvelse av sin virksomhet. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning for tilliten til verdipapirmarkedet at aktørene og samfunnet for øvrig holdes opplyst om hvilke forventninger man kan ha til markedsfunksjonene og at det legges til rette for at spillereglene og synet på god forretningsskikk kontinuerlig utvikles til beste for markedet. Etter disse medlemmers oppfatning vil et fond som nevnt kunne bidra til dette. Disse medlemmer vil vise til at det i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer betydelige private kilder som yter tilskudd til forskningsformål til universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang på midler til slike formål. En stiftelse med midler fra salget av børsen ville således kunne fylle et klart behov.

Etter disse medlemmers oppfatning er 90 mill. kroner, som foreslått av Regjeringen, altfor lite til at fondet på en tilfredsstillende måte skal kunne oppfylle sitt formål. Beløpet utgjør til sammenligning ikke mer enn det Telenor og Statoil hver brukte til markedsføring mot det alminnelige publikum for at disse skulle kjøpe aksjer i selskapene. Regjeringen foreslår at avkastningsbeløpet skal bevilges i de årlige statsbudsjett. Disse medlemmer mener at hensynet til langsiktig planlegging og drift av fondet tilsier at hele grunnkapitalen plasseres i fond utenfor statsbudsjettet. Disse medlemmer mener videre at fondet bør opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i et fond utenfor statsbudsjettets årlige rammer og at fondet opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever at bruk av det offentliges midler bør vurderes spesifikt i hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet bør man derfor være tilbakeholdne med å opprette fond der avkastningen skal gå til spesielle formål, og i stedet vurdere direkte bevilgninger til formålet. En fondsløsning vil lett lede til at det legges andre vurderinger til grunn for ressursbruken på dette området enn for offentlig pengebruk generelt.

Disse medlemmer ser ikke at det er godtgjort at et fond vil være den beste måten å løse behovet for offentlig finansiert informasjon om finansmarkedenes funksjon og virkemåte, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til bevilgning.

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11, 89.13 og 89.17 i proposisjonen. I 2002 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 45 836 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten. Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Pr. 31. desember 2000 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for 75 mill. kroner. Det foreslås ført opp 21 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 2002. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 2000, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var om lag 7 408 mill. kroner. For oversikt over utestående lån pr. 31. desember 2000, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (2000-2001).

Under denne posten er det for 2002 ført opp 1 561 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og ført under denne posten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På post 90 gis forskudd til befal og sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer eller ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal vilkårene til simpel kausjon være oppfylt. Etter overtakelse av lånet der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp mht. bl.a. inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten.

Anslaget på posten er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens forslag om å utsette konverteringsordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II gikk mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke stipendandelen fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet innenfor den ramme som ble vedtatt i finansinnstillingen har funnet rom for å øke stipendandelen til 40 pst. fra 1. november 2002. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 2410 post 90 med 8 165 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

8 165 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,43 mrd. kroner under kap. 2410 post 90.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

8 430 000 000

Komiteen viser til omtalen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 3.4.2 når det gjelder konverteringsordningen og til kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteens merknader til denne i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte.

Utbetalingene av nye lån for 2000 ble 9,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 0,3 mrd. kroner fra 1999. Reduksjonen henger sammen med gitte tilsagn i tidligere år og andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det i 1998 og 1999 er gitt tilsagn til en større andel blokkbebyggelse enn tidligere. Dette gir lengre byggeperioder enn for småhus.

I første halvår 2001 ble det utbetalt 5,9 mrd. kroner. Utbetalingsanslaget for nye lån for 2002 er budsjettert til 12 167 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en videreføring av inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner også til neste år. Dette medfører at bevilgningen på denne posten settes til 11 267 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen til Den norske stats husbank redusert med 2,1 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.

Disse medlemmer vil derfor, som en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002), slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 2412 post 90 med 12 167 mill. kroner, 900 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

12 167 000 000

Innlån/avdrag fra/til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån.

SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,6 mrd. kroner pr. 1. september 2001, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 1 mrd. kroner. Det foreslås en innlånsbevilgning på 5,4 mrd. kroner til å finansiere SNDs risikolån i 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved endring av budsjettet høsten 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår at ordningene for lavrisikolån og grunnfinansieringslån til fiskeriformål slås sammen fra og med 2002.

Regjeringen foreslår at også landbrukslån gitt til og med 2000 integreres i og tilbys på vilkår lik SNDs lavrisikoordning fra og med 2002, jf. Landbruksdepartementets budsjettproposisjon. Dette vil imidlertid ikke endre SNDs innlånsbehov.

På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlånsbehov. Det foreslås en innlånsbevilgning på 37 mrd. kroner for 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller endring av budsjettet høsten 2002.

Rammen for lavrisikolåneordningen ble foreslått satt til 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) som inkluderer lavrisikolån til landbruksformål, fiskeriformål og øvrig næringsliv inkludert fraktefartøyer registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Fordi kapitalmarkedene fungerer mer effektivt og mulighetene for næringslivet til å få lån i det private kapitalmarkedet er bedre enn før, foreslås rammen for lavrisikolåneordningen redusert med 1 mrd. kroner, fra 2 mrd. kroner til 1 mrd. kroner. Dette vil innebære at innlånsbehovet vil bli redusert med i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen fra 37 mrd. kroner til 35 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

92

Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning bevilges med.

36 000 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning i SND. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag til lånerammer for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 2420 post 92 med 37 000 mill. kroner, 2 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og 1 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

92

Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

37 000 000 000

Statens miljøfond er etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekt som medvirker til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp.

Det er gitt bevilgning for hele den totale utlånsrammen på 250 mill. kroner og budsjettet for post 90 i 2002 representerer således en prognose for utbetaling av allerede gitte bevilgninger. Det tas sikte på å starte arbeidet med å evaluere ordningen i 2002. For 2002 er det ventet utbetaling av allerede gitte bevilgninger på 45,0 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2002.

SIVA investerte på konsernbasis 89,7 mill. kroner i bygg og eiendommer i 2000. Tilsvarende sum for 1999 var 180,3 mill. kroner. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger 69 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

For 2002 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen til SIVA redusert med 215 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.

Disse medlemmer vil derfor, som en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002), slutte seg til Regjeringens forslag.

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen. Kommunal- og regionaldepartementet har for 2002 foreslått å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner. Forslaget foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som tidligere, kap. 2426 post 90.

I henhold til lov om statsforetak § 12 skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver har Kommunal- og regionaldepartementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått å øke SIVAs innskuddskapital med 10 mill. kroner. Beløpet foreslås overført fra kap. 552 post 90 til kap. 2426 ny post 91.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post

Betegnelse

Fullmakt 2001

Forslag 2002

96

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning

75 000

10 000

97

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning

10 000

10 000

Trekkfullmakt er et hensiktsmessig instrument for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger.

Forslagene i ovenstående tabell knyttet til post 96 og 97 viser forslag til maksimale rammer for trekk i 2002. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme for trekkfullmakt er det tatt hensyn til saldo i foregående år, påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel i det enkelte året. Ved utgangen av 2000 var alle tidligere trekk på trekkfullmaktskonti nedbetalt.

For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning, foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten for den gamle ordningen satt til 10 mill. kroner i 2002, jf. forslag til vedtak III, 1 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet. Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2002, jf. forslag til vedtak III, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

For Alminnelig garantiordning, Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2002 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak VII under rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått å opprette en ny post 90 som bevilges med 3,4 mrd. kroner for å sikre finansieringen av forsvarsinvesteringer i samsvar med den vedtatte forsvarsstrukturen.

Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å gjenta forslaget her.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreta en gjeldslette overfor kommunene på 12 mrd. kroner. Dette medlem viser til at en slik operasjon er å sammenligne med gjeldsletten til Gardermobanen. En slik gjeldslette vil ikke føre til økt aktivitet, men fører til at kommunene slipper å redusere aktivitetsnivået når det gjelder barnehager, skoler og i omsorgssektoren. Dette medlem har som følge av dette opprettet en ny post 574 post 90 gjeldslette i kommunesektoren og bevilget 12 mrd. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

574

Tilskudd til gjeldslette i kommunesektoren

90

Gjeldslette

12 000 000 000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet mener det må settes inn økt innsats for å verne om våre kulturminner på en bedre måte enn i dag. På denne bakgrunn har Senterpartiet og Kystpartiet opprettet et nytt fond under kap. 1429 post 90 Norsk Kulturminnefond. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har satt av 1 mrd. kroner til dette fondet i 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1429

Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

90

Kulturminnefond

1 000 000 000

Under post 90 foreslås bevvilget 318 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002 til kommuner i statsbudsjettet for 2001. Departementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900. Departementet er avhengig av å bruke megler og annen faglig bistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble slike utgifter (transaksjonskostnadene) trukket direkte fra salgsbeløpet og følgelig heller ikke budsjettert eller ført som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet. Salgsinntektene foreslås inntektsført over kap. 3950 i 2002.

Som for 2001 foreslås et anslag på megler- og bistandsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2002 med 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Som følge av at eieransvaret for Statens Bankinvesteringsfond overføres fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet foreslås det at tilbakeføringer av midler fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap post 90 Salg av aksjer. Slike tilbakeføringer er tidligere bevilget under kap. 5352 post 90.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

Komiteen tar til orientering at tilbakeføringer fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 vil bli foreslått bevilget under denne posten.

Statkraft SF har en avtale med staten om et serielån på 4 250 mill. kroner med forfall i 2006. For 2002 har Olje- og energidepartementet budsjettert 425 mill. kroner i avdrag på lånet. Det foreslås at forslaget til bevilgning overføres fra Olje- og energidepartementets budsjettområde, kap. 4860 post 91 til nytt kap. 3961 post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget opprinnelig ble foreslått under kap. 4860 post 91, se nærmere punkt 3.2.7 nedenfor om bevilgningen. Komiteen slutter seg til forslaget om en bevilgning på 425 mill. kroner.

Ved Stortingets behandling av St.prp. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001) Om omdanning av BaneTele til aksjeselskap, ble det bevilget et midlertidig statslån til BaneTele AS på 196 mill. kr, jf. St.prp. 84/Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Lånet forfaller til betaling 30. juni 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 196 mill. kroner.

Post 90 gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4,527 mill. kroner.

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statskraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Det foreslås at bevilgningen flyttes fra kap. 4860 post 91 under Olje- og energidepartementets budsjettområde til kap. 3961 ny post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått flyttet til kap. 3691 post 91 og viser til merknader under punkt 3.2.4 ovenfor.

For 2002 foreslås bevilget 4 600 000 kroner under post 90. For 2002 foreslås bevilget 709 000 kroner under post 91.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 6 380 mill. kroner for 2002. Ordinære innbetalinger er anslått til 3 578 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 35 og 67 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 2 700 mill. kroner.

Inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner foreslås videreført også til neste år. Som følge av dette, settes posten til 6 375 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5312 post 90 Avdrag under Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om en høyere låneramme for Husbanken. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 5312 post 90 med 6 380 mill. kroner, 5 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag

6 380 000 000

Postene omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassen. Det anslås at avdrag på innlån knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,4 mrd. kroner i 2002, mens tilbakebetaling av innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre 37 mrd. kroner. Dette er noe lavere enn bevilgningsanslagene for 2001. Anslagene for begge postene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Det vises til lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420 post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at avdrag på innlån fra statskassa blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen for avdrag redusert med 1,5 mrd. kroner, fra 37 mrd. kroner til 35,5 mrd. kroner under post 93.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. Kap. 2420)

93

Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, bevilges med

36 250 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

93

Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

37 000 000 000

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5320 post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om høyere lånerammer for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 5320 post 93 med 37 000 mill. kroner, 1 500 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og 750 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.

Basert på løpende lån og utbetaling av nye lån i 2001/2002 er avdragene beregnet til 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Anslag på avdrag til staten fra SIVA i 2002 settes til 145 mill. kroner.

De oppførte beløp på post 90 er overslag og kan endre seg blant annet fordi lån kan bli innfridd før forfall.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Budsjettforslaget for 2002 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 19,517 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før låne­transaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Ved at det formelle budsjettet gjøres opp med et overskudd på 0,3 mrd. kroner reduseres det budsjetterte finansieringsbehovet tilsvarende. Brutto finansieringsbehov som dekkes til 60,4 mrd. kroner i 2002.

Ved at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond, vil statsbudsjettet bare ha et finansieringsbehov ut fra statsbudsjettets netto lånetransaksjoner (utlån minus tilbakebetalinger til statskassen). Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov vil ut fra tilrådingene i Gul bok 2002 og tillegg som er fremmet senere, bli 58,8 mrd. kroner. Finansieringsbehovet dekkes ved en bevilgning under kapittel 5999 Statslånemidler.

Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.

I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90 oppført med 60 410 000 000 kroner.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo å bevilge inntektskap. 5999 post 90 med 58 804 950 000 kroner.

Av tilrådingen til denne innstillingen framgår det at utgiftskap. 2420 post 92 økes med 1 000 mill. kroner, inntektskap. 5320 post 93 økes med 750 mill. kroner, utgiftskap. 2410 post 90 reduseres med 265 mill. kroner og utgiftskap. 161 post 90 økes med 31,25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gir et økt innlåningsbehov på 16,25 mill. kroner.

Komiteen tar dette til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 58 821 200 000 kroner som er 16,25 mill. kroner mer enn foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

(i 1 000 kroner)

Utbetalt pga. tap i 2000

Samlet garanti- ansvar 31.12.20001)

Samlet fullmakt i 2001 for nye og gamle garantier2)

Samlet full- makt i 2002 for nye og gamle garantier2)

1. Grunnkapital fratrukket innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank

-

5 894 854

5 701 187

5 701 187

2. Prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank

-

2 807 549

2 715 311

2 715 311

3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank

-

160 553

155 279

505 651

Sum garantier under Finansdepartementet

-

8 862 956

8 571 797

8 922 169

1) Omregnet fra euro 29. desember 2000 (kurs 8,2335)

2) Omregnet fra euro 4. september 2001 (kurs 7,9630)

Den nordiske investeringsbank (NIB) har som oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.

Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr. 1 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51.

Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr. 2 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Lånene kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.

Styret i NIB har overfor de nordiske finans- og økonomiministrene foreslått å øke MIL-rammen fra 100 mill. euro til 300 mill. euro. Økningen skal dekke bankens finansieringsbehov til miljøformål de neste fem årene. Forslaget innebærer at Norges andel av det samlede garantiansvaret utvides til 63,5 mill. euro eller om lag 500 mill. kroner med valutakurs primo september. Styret foreslår videre at definisjonen av nærområde utvides slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene Vologda, Novgorod og Psekov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan påføre Norden alvorlige forurensninger. Forslaget vurderes av regjeringene i de nordiske landene.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3. Utvidelsen av garantirammen forutsetter at det er tilslutning fra de nordiske landene til styrets forslag.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50.

Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II nr. 3 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2001 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2002 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 21,557 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag til vedtak III under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2002, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomhet.

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak V under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2. Post 2 omfatter inntekter fra salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. Bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet opprettholdes uendret, men på grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene foreslås merinntektsfullmakt.

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Kredittilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn, jf. kredittilsynsloven § 9. På grunn av at beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2002 bli inntektsført før i 2003, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Komiteen slutter seg til forslaget om mindreinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VII under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 57 585 500 000 kroner, hvorav 14 510 000 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VI under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen under kap. 2800 post 50.

(Tall i tusen kroner)

Kap.

Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 (2001-2002)

Vedtatt budsjett 2002 og tilråding i denne innstillingen

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

91 300 000

91 300 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

104 000 000

104 000 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

3 300 000

3 300 000

+

5685

Aksjer i Statoil ASA

4 600 000

4 600 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

16 040 000

16 040 000

-

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

140 000

140 000

-

2443

Petoro AS

250 000

250 000

=

2800

Statens petroleumsfond

186 770 000

186 770 000

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) og tar til etterretning at det bevilges 186,77 mrd. kroner på kap. 2800 post 50 for 2002. Dette er det samme som foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Fastsetting av bevilgningen under kap. 5800 post 50.

(Tall i tusen kroner)

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1–4 (2001-2002)

Vedtatt budsjett 2002 og tilråding i denne innstillingen

Kap. 2800 Statens petroleumsfond

186 770 000

186 770 000

-

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra statens petroleumsfond, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002)

-150 120 000

-150 120 000

+

Midler til kjøp av helsetjenester i utland som forventes regnskapsført i 2002, jf. Stortingets vedtak 14. november 2000 på bakgrunn av behandlingen av Innst. S. nr. 24 (2000-2001)

250 000

250 000

=

Kap. 5800 Statens petroleumsfond

36 900 000

36 900 000

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 ovenfor og til at Stortinget 28. november 2001 fattet vedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Summen av de vedtatte rammesummene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond ble på 150,12 mrd. kroner. Sammenholdt med bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 36,65 mrd. kroner. Videre tas det hensyn til at 250 mill. kroner av til sammen 1 000 mill. kroner som 14. november 2000 ble bevilget til kjøp av helsetjenester i utlandet, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001), antas å bli regnskapsført i 2002. Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og tar til etterretning at kap. 5800 post 50 følgelig foreslås bevilget med 36,9 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak I under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Forslag under rammeområde 22

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

198 650 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

23 950 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

119 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

700 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

808 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

54 500 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 103 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

58 700 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

376 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

124 100 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

312 950 000

21

Spesielle driftsutgifter

106 000 000

22

Folke- og boligtelling m.v. , kan overføres

32 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 650 000

1630

Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

60

Tilskudd

1 217 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

169 200 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

1

Driftsutgifter

12 250 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

355 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 893 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Totale utgifter

23 998 950 000

Inntekter

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

120 300 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

16 300 000

2

Andre inntekter

1 800 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

13 900 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

113 700 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

300 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

24 200 000

2

Andre inntekter

14 500 000

3

Lignings-ABC

400 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 030 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

8 300 000

6

Økonomitjenester

11 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

4 900 000

2

Spesialoppdrag

106 000 000

4

Tvangsmulkt

5 100 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

15 900 000

81

Bøter, inndragninger

550 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

49 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .

57 700 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

85 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

70

Overføring

8 857 301 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

30

Avskrivninger

700 764 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

80

Renter av statens faste kapital

67 047 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 885 000 000

Totale inntekter

15 847 942 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

184 850 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

23 950 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

119 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

700 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

808 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

54 500 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 116 400 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

58 700 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

376 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

124 100 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

312 950 000

21

Spesielle driftsutgifter

106 000 000

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

32 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 650 000

1630

Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

60

Tilskudd

1 217 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

169 200 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

3 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

1

Driftsutgifter

12 250 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

355 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 893 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Totale utgifter

23 998 950 000

Inntekter

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

120 300 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

16 300 000

2

Andre inntekter

1 800 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

13 900 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

113 700 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

300 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

24 200 000

2

Andre inntekter

14 500 000

3

Lignings-ABC

400 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 030 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

8 300 000

6

Økonomitjenester

11 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

4 900 000

2

Spesialoppdrag

106 000 000

4

Tvangsmulkt

5 100 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

15 900 000

81

Bøter, inndragninger

550 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

49 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .

57 700 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

85 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

70

Overføring

8 857 301 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

30

Avskrivninger

700 764 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

80

Renter av statens faste kapital

67 047 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 885 000 000

Totale inntekter

15 847 942 000

Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 3

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

198 650 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

23 950 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

119 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

700 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

808 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

54 500 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 102 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

58 700 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

376 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

124 100 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

312 950 000

21

Spesielle driftsutgifter

106 000 000

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

32 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 650 000

1630

Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

60

Tilskudd

1 217 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

169 200 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

3 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

1

Driftsutgifter

12 250 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

355 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 893 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Totale utgifter

23 998 950 000

Inntekter

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

120 300 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

16 300 000

2

Andre inntekter

1 800 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

13 900 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

113 700 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

300 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

24 200 000

2

Andre inntekter

14 500 000

3

Lignings-ABC

400 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 030 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

8 300 000

6

Økonomitjenester

11 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

4 900 000

2

Spesialoppdrag

106 000 000

4

Tvangsmulkt

5 100 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

15 900 000

81

Bøter, inndragninger

550 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

49 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .

57 700 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

85 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

70

Overføring

8 857 301 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

30

Avskrivninger

700 764 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

80

Renter av statens faste kapital

67 047 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 885 000 000

Totale inntekter

15 847 942 000

Forslag utenfor rammeområdene

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 4

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

92

Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

37 000 000 000

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

93

Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåne­ordningen

37 000 000 000

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 5

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

12 167 000 000

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag

6 380 000 000

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet:

Forslag 6

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

276 250 000

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 7

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

8 430 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i et fond utenfor statsbudsjettets årlige rammer og at fondet opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 10

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakter knyttet til GIEK, med følgende endringer:

Nr. 1 skal lyde:

  • 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 35 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunns­delen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 11

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1429

Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

90

Kulturminnefond

1 000 000 000

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 12

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

574

Tilskudd til gjeldsslette i kommunesektoren

90

Gjeldslette

12 000 000 000

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier mv.)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

2460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-40 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

40 500 000

0

50

Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

25 000 000

Totale utgifter

25 000 000

Inntekter

5460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

50

Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

5 000 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

201 500 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

203 900 000

80

Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS

2 000 000

Totale inntekter

412 400 000

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan gi:

  • 1. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

  • 2. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i SUS-landene og de baltiske land. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til risikoavsetningsfond. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2002. Fullmakten har som forutsetning at:

  • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2002 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.

  • b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

198 650 000

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

23 950 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

119 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

700 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

805 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

54 500 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 090 100 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

58 700 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

376 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

124 100 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

311 450 000

21

Spesielle driftsutgifter

106 000 000

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

32 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 650 000

1630

Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 400 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

60

Tilskudd

1 217 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

167 200 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

1

Driftsutgifter

12 250 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

355 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 893 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Totale utgifter

23 978 950 000

Inntekter

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

120 300 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

16 300 000

2

Andre inntekter

1 800 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 000 000

4

Gebyr for registrering av småbåter

13 900 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

400 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

113 700 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

300 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

24 200 000

2

Andre inntekter

14 500 000

3

Lignings-ABC

400 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

1 030 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

8 300 000

6

Økonomitjenester

11 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

2 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

4 900 000

2

Spesialoppdrag

106 000 000

4

Tvangsmulkt

5 100 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

15 900 000

81

Bøter, inndragninger

550 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

49 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

57 700 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

85 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

70

Overføring

8 857 301 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

30

Avskrivninger

700 764 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

80

Renter av statens faste kapital

67 047 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

4 865 000 000

Totale inntekter

15 827 942 000

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 kan gi garantier for:

  • 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

  • 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

  • 3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

III

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2002 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,5 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.

V

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.

VI

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.

VII

Mindreinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at inntektene under kap. 4602 Kredittilsynet kan bli lavere enn i saldert budsjett 2002, da bidrag fra tilsynsenhetene for dekning av Kredittilsynets utgifter i 2002 skjer etterskuddsvis, og ikke vil bli innbetalt før i 2003.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

I

Statens petroleumsfond

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

2800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

50

Overføring til fondet

186 770 000 000

Totale utgifter

186 770 000 000

Inntekter

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

50

Overføring fra fondet

36 900 000 000

Totale inntekter

36 900 000 000

II

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

90

Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

360 000

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

307 500 000

281

Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)

90

Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser m.v.

1 408 000

286

Fondet for forskning og nyskaping

90

Fondskapital

3 000 000 000

287

Forskningsinstitutter og andre tiltak

90

Niels Henrik Abels minnefond

200 000 000

334

Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

90

Kjøp av aksjer

34 000

935

Internasjonale investeringstiltak

92

Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

28 800 000

1020

Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)

90

Innskudd aksjekapital PROTEVS AS

330 000

1023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)

90

Innskudd aksjekapital PROTEVS AS

330 000

1544

Boliglån til statsansatte

90

Lån, overslagsbevilgning

1 500 000 000

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

90

Finansmarkedsfond

90 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

90

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

45 836 000 000

91

Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning

21 000 000

92

Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

1 561 000 000

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

90

Lån til private, kan overføres

1 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

8 165 000 000

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

11 267 000 000

2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

91

Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

5 400 000 000

92

Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

36 000 000 000

2422

Statens miljøfond

90

Statens miljøfond, lån, kan overføres

45 000 000

2426

SIVA (jf. kap. 5326 og 5613)

90

Lån til SIVA, overslagsbevilgning

215 000 000

91

Innskuddskapital

10 000 000

Inntekter

3101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)

90

Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

318 000

3571

Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

90

Tilbakeføring av forskudd

34 000 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)

90

Salg av aksjer

10 000 000

3961

Statsforetak under NHD

91

Avdrag, Statskraft SF

425 000 000

4350

Jernbaneverket (jf. kap. 1350)

91

Nedbetaling av lån til BaneTele AS

196 000 000

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

90

Lån til boligformål

4 527 000

4860

Statsforetak under Olje- og energidepartementet

90

Avdrag, Statnett SF

400 200 000

5310

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

90

Avdrag

4 600 000 000

91

Tap og avskrivninger

709 000 000

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag

6 375 000 000

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

91

Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen

5 400 000 000

93

Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

36 250 000 000

5322

Statens miljøfond, avdrag

91

Innbetaling av avdrag

10 000 000

5326

SIVA (jf. kap. 2426)

90

Avdrag på utestående fordringer

145 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

91

Alminnelige fordringer

19 517 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

58 821 200 000

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  • 1. inntil 150 mill. kroner under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd, som forskudd på rammetilskudd for 2003 til kommuner.

  • 2. inntil 50 mill. kroner under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd, som forskudd på rammetilskudd for 2003 til fylkeskommuner

IV

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med rammefinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:

  • 1. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.

  • 2. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

  • 3. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring.

  • 4. kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler.

  • 5. kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.

  • 6. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskudd.

  • 7. kap. 550 Lokal næringsutvikling post 61 Kommunale næringsfond.

  • 8. kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.

  • 9. kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming.

  • 10. kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.

  • 11. kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.

  • 12. kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager.

V

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2002 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VI

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 57 585 500 000 kroner, hvorav 14 510 000 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

VII

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:

  • 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for gammel SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.

  • 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for ny SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.

Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2001

Siv Jensen

leder og ordf. for forslag til vedtak V og VI utenfor rammeområdene

Ranveig Frøiland

ordf. for kap. 101, 161, 281, 286, 287, 334, 552, 935, 1020, 1023, 1544, 1725, 2410, 2412, 2420, 2422, 2426, 3101, 3571, 3950, 3961, 4350, 4634, 4725, 4860, 5310, 5312, 5320, 5322, 5326, 5341, 5350, 5351, 5491 og 5603

Gjermund Hagesæter

ordf. for kap. 1650 og 1651

Heidi Larssen

ordf. for kap. 1602, 4602 og 5605 samt forslag til vedtak VII under rammeområde 22

Morten Lund

ordf. for kap. 1632 og 1635

Audun Bjørlo Lysbakken

ordf. for kap. 1618, 1634 og 4618

Per Erik Monsen

ordf. for kap. 571 og 572 samt forslag til vedtak III og IV utenfor rammeområdene

Torstein Rudihagen

ordf. for kap. 1670 samt forslag til vedtak II under rammeområde 22

Heidi Grande Røys

ordf. for kap. 1610 og 4610 samt forslag til vedtak III under rammeområde 22

May Britt Vihovde

ordf. for kap. 1620, 1637 og 4620 samt forslag til vedtak IV, V og VI under rammeområde 22

Ingebrigt S. Sørfonn

sekretær og ordf. for kap. 934, 954, 1600, 1630, 2460, 5460 og 5999 samt forslag til vedtak II og III under rammeområde 21, og til vedtak II og VII utenfor rammeområdene