Regjeringens hovedmål for den økonomiske
politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling.
For å nå disse målene
legger Regjeringen vekt på å videreføre
den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet,
som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen
av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt sysselsetting
og redusert arbeidsledighet.
Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005
vil være gjennomføringen av en grunnleggende omlegging
av Forsvaret, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr.
342 (2000-2001).
Hovedmålsettingen er å få etablert
en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative
evne. Dette krever bl.a. en ny innretting og prioritering av Forsvarets
investeringer.
En forutsetning for å få dette
til er at nivået på driftsutgiftene for Forsvaret
reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ
uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant
annet følgende gjennomføres:
– Organisasjonsenheter,
garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt, skal nedlegges.
Nye organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer skal opprettes.
– Antall årsverk skal
reduseres med minimum 5 000 i forhold til antallet i Forsvarets
militære organisasjon (FMO) pr. 1. september 2000.
– Bygningsarealet skal reduseres
betydelig. Eiendom, bygg og anlegg og materiell som ikke skal benyttes
i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst
mulig grad avhendet.
Innen utløpet av omleggingsperioden
skal dessuten samlede utgifter til personelldrift, EBA-drift og
materielldrift reduseres til et maksimalnivå som skal defineres
presist innen utgangen av 2001. Det skal også etableres
måltall for personellreduksjoner i det som pr. 1. september
2000 var Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI).
Omleggingen skal føre til en betydelig
forbedring av Forsvarets operative evne. Denne er en funksjon av styrkenes
reaksjonsevne, mobilitet, stridsevne og utholdenhet, og skal gjøre
Forsvaret i stand til å reagere på egnet måte
i forhold til en gitt situasjon. Den operative evne er avhengig
av faktorer som øvelses- og treningsnivå, kvaliteten
og kvantiteten på materiell og egnetheten til ledelseselementene
og kommando- og kontrollapparatet. Alle disse faktorene vil bli
forbedret gjennom helheten av omleggingen slik denne er planlagt
for perioden 2002-2005, blant annet gjennom opprettelsen av Forsvarets
innsatsstyrke (FIST), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999) og St.prp.
nr. 45 (2001-2002).
I samsvar med Stortingets vedtak har omleggingen høyeste
prioritet for Forsvaret i 2002. Hvilke deler av omleggingen som
er planlagt gjennomført i budsjettåret 2002, skisseres
under punkt 3.4.
I tillegg til å gjennomføre
omleggingen av Forsvaret skal aktiviteter innen kjernevirksomheter
opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige
kapasitet til:
– tilstedeværelse,
etterretning og overvåkning, krisehåndtering,
suverenitetshevdelse, evne til alliert forsvarssamarbeid – særskilt
for å kunne møte større utfordringer
mot norsk sikkerhet, samt til å kunne bidra til sikring
av vitale samfunnsfunksjoner og -institusjoner.
– videreføring av det
internasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger.
Forsvaret skal også opprettholde den
styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne
etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt
sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir
i Forsvaret. Virkemidlene for å oppnå dette kan deles
inn i generelle og omleggingsspesifikke sådanne.
En av de største utfordringene knyttet
til omleggingen av Forsvaret blir å håndtere avhendingen
av store mengder overflødig materiell og EBA på en
raskest og mest mulig kostnadseffektiv måte. For at dette
skal kunne foregå i nødvendig tempo, vil underlagte
nivåer og lokale sjefer delegeres betydelige fullmakter.
Det er et mål at avhendingen særlig av materiell
skal gi et positivt bidrag i forhold til driftsreduksjoner og salgsinntekter.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme
på 725 mill. kroner. Innenfor førstnevnte ramme
er 1 242 mill. kroner avsatt til flernasjonale fredsoperasjoner.
I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet
i utgiftsrammen.
Den reelle reduksjonen i forsvarsrammen er på 0,3 pst.
Reell reduksjon på drift uten flernasjonale fredsoperasjoner
er på 0,1 pst., materiellinvesteringer er reelt redusert
med 3,2 pst. EBA-investeringer er fokusert og prioritert ifm. omleggingen,
og er av den grunn tilført midler både fra kap.
1792 Norske styrker i utlandet og fra kap. 1734 Heimevernet. EBA-investeringer
er som følge av dette økt med hele 75,3 pst. En
slik fordeling av rammene viser klart den fokus som er lagt på omleggingen
av Forsvaret.
Forsvarsbudsjettet eksklusiv avsetning til norske styrker
i utlandet er økt med 2,5 pst.
Bevilgningen til Forsvarets deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner
er redusert med 732 mill. kroner. Størstedelen av reduksjonen
skyldes at 2001-budsjettet omfattet Norges oppdrag som ledelsesnasjon
i KFOR-hovedkvarteret, og at utgiftene til den norske bataljonsstridsgruppen
i KFOR er lavere enn tidligere, hovedsakelig pga. reduserte merutgifter
til styrkegenerering og reduserte driftsutgifter i operasjonsområdet som
følge av tidligere års investeringer. Videre er
185 mill. kroner nødvendige innsparinger for å omdisponere
midler over til EBA-prosjekter av stor betydning for omleggingen.
Dette utgjør den reelle reduksjonen av bevilgningen til
KFOR, og dekkes i hovedsak av at administrasjon og støttefunksjoner
blir omorganisert og redusert.
Prognose for forbruk 2001 på kap. 1792
Norske styrker i utlandet, viser et betydelig mindreforbruk. Under forutsetning
av at prognosen bekreftes, vil departementet i omgrupperingsproposisjonen
for 2001 foreslå for Stortinget at minimum 72 mill. kroner
av mindreforbruket blir overført til investeringsbudsjettet.
For budsjettet for 2001 ble 72 mill. kroner tilført kap.
1792 fra investeringsbudsjettet.
Etter anmodning fra forsvarskomitéen
ble det igangsatt beregninger av de endelige kostnadene ved strukturen
som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Ut fra disse beregningene ble
kostnadene anslått til 121,6 mrd. kroner i perioden 2002-2005,
eksklusiv utgifter til fornyelse av transportflykapasitet og med
kun meget begrensede investeringer til Brigade 5 og Brigade 12.
Beløpet tilsvarer et årlig gjennomsnitt på 30,4
mrd. kroner.
Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen
for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001)
- driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner pr. år
og bemanningsreduksjoner på minimum 5 000 årsverk
- og understreket sterkt betydningen av at disse målene
nås. Oppnåelse av disse målsettingene
er derfor lagt til grunn også for de nye kostnadsberegningene.
Stortinget vedtok imidlertid å videreføre en større
struktur og en større organisasjon enn foreslått
i St.prp. nr. 45 (2000-2001). Å nå ovennevnte
hovedmålsettinger vil derfor kreve betydelige tiltak utover
de Stortinget så langt har sluttet seg til. For å legge
til rette for dette har Regjeringen til hensikt å legge
fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget, med sikte på at
Stortinget skal kunne behandle forslagene i løpet av vårsesjonen
2002. Regjeringen ser meget alvorlig på de eksisterende
ubalanser, og har som overordnet målsetting å sikre
omleggingen av Forsvaret og samtidig sikre balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang. De nevnte forslag til supplerende
tiltak vil nettopp ha dette siktemål.
Forsvaret skal gjennomgå svært
omfattende organisasjonsendringer, bl.a. med sikte på samordning
og effektivisering av virksomhet på tvers av forsvarsgrenene.
I gjennomføringen av omleggingen er det lagt vekt på tempo
og effektivitet i omleggingsarbeidet, slik at innsparingspotensialet
kan bli realisert så raskt som mulig. Forsvarsdepartementet
har med dette for øyet gitt konkrete oppdrag og resultatkrav
til Forsvarets militære organisasjon.
Forsvarsstrukturen vil i løpet av perioden
bli videreutviklet også med de tillegg Stortinget spesifiserte
ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr.
342 (2000-2001).
En del av de mest sentrale omleggingstiltakene
skal i hovedsak være gjennomført innen utgangen
av 2002. I proposisjonen er dette nærmere beskrevet på sidene 22-25.
En helt sentral del av omleggingen vil være å innrette og
prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatt
struktur. Enkelte pågående prosjekter revurderes
som følge av dette. I noen prosjekter er endringene klarlagt,
og dette er innarbeidet i behandlingen og omtalen av prosjektene.
I de prosjekter der endringene ennå ikke er klarlagt, er
det beskrevet at endringer vil kunne komme.
Det er satt av 800 mill. kroner, eller 75 pst.,
mer enn i 2001 til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsprosjekter,
mens investeringene til materiell reduseres reelt med 3,2 pst. Satsingen
på nye fregatter, IT-infrastruktur og styringsverktøy
videreføres. Investeringer til Forsvarets innsatsstyrker
har høy prioritet innenfor tilgjengelige rammer.
Anskaffelse av nye fregatter og tilhørende
prosjekter går etter planen. Det planlegges oppstart av
et første delprosjekt under et samlet program (Golf) for
felles integrert forvaltningssystem, et nytt prosjekt i Luftforsvaret
som vil gi en nødvendig utskifting av kampflyenes kortholdsmissiler,
og et prosjekt under formål panserbekjempelse. Felles for
disse to prosjektene er at materiellet er viktig for Forsvarets
deltakelse i operasjoner innenfor en flernasjonal ramme.
Videre foreslås kostnadsrammen endret
på fire løpende kategori 1-prosjekter, samt overføring
av fire prosjekter til lavere kategori. Med disse endringene i porteføljen
vil det være 20 kategori 1-prosjekter.
Golf er et omstillingsprogram bestående
av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt
virkemiddel. Innfrielsen av sentrale krav til økonomisystemer
i økonomiregelverket for staten og framskaffing av styringsinformasjon
i forhold til omlegging av Forsvaret er en sentral milepæl
for programmets framdrift i 2002.
For å redusere risikoen og for å gjøre
programmet mest mulig håndterlig er det, etter at Stortinget
sist ble orientert om saken, valgt en kontraherings- og innføringsstrategi
som består i at programmets samlede leveranseomfang vil
deles opp i flere faser. Det vil inngås en kontrakt for
hver enkelt fase. Dette betyr at det kun er den første
fasen som forprosjekteres, detaljforhandles og kontraktfestes innledningsvis.
De øvrige faser detaljforhandles på et senere
tidspunkt, etter gjennomførte forprosjekter. Forsvaret
vil dermed, for hver fase, stå fritt med hensyn til hvordan
man velger å fortsette programmet. Det tas sikte på om
mulig å kunne benytte én leverandør for
hele programmet.
Det er tidligere forespeilet at Golf ville bli
fremmet som et kategori 1-prosjekt. Pga. den ovennevnte omleggingen
av Golf fra prosjekt til program, er dette ikke lenger nødvendig
eller hensiktsmessig. Et sentralt poeng for budsjetteringen neste år
har vært å unngå at Forsvaret bindes
utover 2002.
Investeringsbehovet som følger av omstruktureringen
vil i perioden 2002-2005 utgjøre et meget betydelig beløp.
Eldre bygningsmasse må bygges om, og nybygg må tilføres.
Med stramme ressursrammer prioriteres midlene mot
omleggingen. Dette betyr at bare strengt nødvendige HMS-tiltak
vil bli gjennomført i tillegg til omleggingstiltak i 2002.
For å effektivisere omleggingen er
det viktig at saksmengden på investeringssiden som legges
fram for Stortinget begrenses. Beløpsgrensen for prosjekter som
framlegges for Stortinget foreslås derfor hevet fra 25
mill. kroner til 100 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Forsvarsdepartementet foreslår også at
Forsvaret beholder inntektene ved salg av eiendommer fullt ut, slik
at disse midlene kan benyttes til investeringer i nye eiendommer,
bygg og anlegg, som igjen skal legge grunnlaget for innsparinger
på sikt.
Fellesfinansierte bygge- og anleggsinvesteringer
vil i 2002 for en stor del bestå av videreføring
av varslingsradarene. Det foreslås ett nytt fellesfinansiert
prosjekt.
Til tross for at omleggingen står i
fokus i 2002, er det helt nødvendig å videreføre
operativ virksomhet på en rekke felter. Sentralt her står
evne til alliert forsvarssamarbeid, da særskilt for å kunne
møte større utfordringer mot norsk sikkerhet.
Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter
at Forsvaret har tilstrekkelige ressurser til å overvåke
aktiviteten i våre områder og være til
stede på kort varsel med egnet materiell og personell.
Forsvarets myndighetsutøvelse er
knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet bl.a. på vegne
av andre offentlige etater. Norge har forvaltningsansvaret for havområder
som tilsvarer 7 ganger fastlands-Norge. Dette innebærer
en rekke kontroll- og oppsynsoppgaver for Kystvakten. I fredstid
er Kystvakten statens primære myndighetsutøver
i og utenfor territorialfarvannet.
Innfasingen av et fjerde helikopterbærende
havgående fartøy (KV Svalbard) vil bidra til å styrke
Kystvaktens kapasitet til å løse sine oppdrag
i forbindelse med ovennevnte oppgaver. Som følge av at
KV Svalbard blir faset inn for patruljering og tilstedeværelse
i nordområdene, vil ett helikopterbærende fartøy
bli disponert til tjeneste i Sør-Norge, og ett innleid
havgående fartøy tas ut av tjeneste.
Redningshelikoptertjenesten inngår
i Forsvarets krigsstruktur og skal utrustes og trenes for å gi
330-skvadronen en begrenset kapasitet innen redningstjeneste under
krigsforhold. Virksomheten videreføres i 2002 innenfor
eksisterende organisasjon, og inntil videre med nåværende
beredskapskrav (1 time). Helikopteret på Rygge vil være
på beredskap minimum 85 pst. av tiden.
Justisdepartementet har fremmet anbefalinger
om den framtidige organisering og drift av redningshelikoptertjenesten
i St.meld. nr. 44 (2000-2001). Dette vil på sikt kunne
medføre endringer også i struktur og beredskapskrav.
Deltakelsen i KFOR vil i hovedsak videreføres. Denne
virksomheten er et meget sentralt bidrag til arbeidet for å nå norske
sikkerhetspolitiske mål, både ved å demonstrere
Norges evne og vilje til å bidra til NATOs største
pågående operasjon i en flernasjonal ramme, og
derigjennom ved å bidra til å styrke NATO som
organisasjon. Et sterkt NATO er en forutsetning for en effektiv
norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig styrkes indirekte Hærens
evne til å gjennomføre operasjoner også i
Norge.
For 2002 er det foreslått en ramme
på 1 242 mill. kroner til norsk deltakelse i flernasjonale
fredsoperasjoner. Dette innebærer at det blir nødvendig å redusere styrkebidraget
til KFOR. Det norske ansvaret som ledelsesnasjon for KFOR, avsluttes
som planlagt i oktober 2001. Som følge av den endrede situasjonen
i Kosovo, betydelig effektivisering, særlig med hensyn til
rekruttering, og ferdigstillelsen av mye av den nødvendige
infrastruktur, vil imidlertid reduksjonen kunne gjennomføres
uten at styrkebidragets kvalitet endres vesentlig. KFOR-styrken
er forutsatt å løse det samme oppdrag som i 2001.
Reduksjon av bidraget skal gjennomføres ved å effektivisere
rutiner og organisasjon innen administrasjon og støttefunksjoner.
De operative kapasitetene skal forsøkes opprettholdt så langt
det er mulig.
Strong Resolve vil være den største
og viktigste NATO-øvelsen i Norge i 2002. Den vil totalt
sett føre til at antallet øvingsdøgn
i 2002 øker, til tross for at antallet enkeltøvelser
reduseres. Under Strong Resolve vil man øve en tenkt artikkel
5-operasjon i Norge og en ikke-artikkel 5-krisehåndteringsoperasjon
i Polen.
Forsvarets styrkeproduksjon, inkludert inntaket
ved Forsvarets skoler, skal i 2002 ha som formål å videreutvikle
den kompetanse som er nødvendig både for å kunne
ivareta Forsvarets omlegging og for å kunne drive den styrkestruktur
som Stortinget har vedtatt skal være på plass
i 2005.
Styrkeproduksjon for det framtidige fregattvåpen
og MTB-våpen ivaretas gjennom drift av fregatter av Oslo-klassen
og MTBer av Hauk-klassen.
Styrkeproduksjon til de enheter som skal langtidslagres
- "legges i møllpose" - opphører.
Førstegangstjenesten og repetisjonstjenesten
skal i løpet av omleggingsperioden organiseres etter en modell
med 100 operative dager for personell til HV og 12 måneders
tjeneste for annet personell. Det vil i løpet av 2002 bli
utarbeidet en helhetlig plan for innføring av den nye ordningen,
herunder for et differensiert sesjons- og rekrutteringssystem.
Innkallingsstyrken til førstegangstjeneste,
i overkant av 14 000 mannskaper, er fastsatt med utgangspunkt i Forsvarets
behov. Årsaken til at antallet ligger lavere enn det den
nye strukturen vil kreve i et gjennomsnitts-år er delvis
at Forsvaret, gitt den belastning omleggingen vil innebære
for organisasjonen som helhet, ikke har samme kapasitet til å utdanne
mannskaper i 2002, og delvis at de økonomiske ressursene
i langtidsperioden er fokusert mot direkte omleggingsrelaterte tiltak. Styrkestrukturens
behov kan allikevel, i en overgangsperiode, dekkes ved ovennevnte
antall.
Det opprettholdes en ordning med inntil 6 ukers
førtidsdimittering ut fra hensyn til arbeid og utdanning
for vernepliktige med 12 måneders tjenestetid. Inntil 4 ukers
forkortelse av tjenestetiden av andre grunner kan gjennomføres
for mannskaper med 12 måneders tjeneste, dersom dette ikke
innvirker på overføringstransporter, utdannings-
eller beredskapsmessige forhold.
Antall lærlingeplasser søkes
opprettholdt på samme nivå, og alle forsvarsgrener
skal i løpet av 2002 søke å etablere
ordningen "Lærlingebefal; en kombinasjon av befalsutdanning
og lærlingkontrakt".
Virksomheten i Heimevernet preges av overgang
til ny struktur. For HV vil derfor trening av befal og spesialister
bli søkt prioritert i 2002. Det totale øvingsnivået
vil bli midlertidig redusert for å gi rom for tiltak som
er av avgjørende betydning for omleggingen. Hæren øker
antall repetisjonsdager til 90 000 for å kunne gjennomføre
NATO-øvelsen "Strong Resolve". Sjø- og Luftforsvaret
vil måtte redusere trenings- og øvingsaktiviteten
noe ift. nivået i 2001.
Tæring på lagerbeholdninger
vil over tid kunne få negative konsekvenser for Forsvarets
operative evne. Nivået på lagerbeholdninger med
videre vil etter hvert bli brakt i samsvar med den framtidige forsvarsstrukturen.
Dette vil bedre styrkenes evne til å løse pålagte oppdrag
innenfor de rammebetingelsene som er satt. Tiltak i denne retning
vil imidlertid ikke prioriteres i 2002, da det er viktigere å gjennomføre
omleggingstiltak som muliggjør framtidige innsparinger.
Driftssituasjonen tvinger også fram
prioriteringer innen drift og vedlikehold. Materiell som skal videreføres
i ny struktur, vil bli prioritert. Arbeidet med å samordne
materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli
videreført i 2002 både gjennom prosjekt ARGUS
og gjennom etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon.
Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg skal drives kostnadseffektivt
og det er et mål å opprettholde verdien gjennom
et forsvarlig og tilfredsstillende forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdsprogram.
Det er et mål å redusere bygningsmassen samt å redusere
driftsutgiftene uten å svekke vedlikeholdsstandarden.
FoU-virksomheten i Forsvaret skal legge grunnlaget for
utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsept
og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger for å understøtte
Forsvarets prioriterte oppgaver. FoU-arbeidet skal målrettes
mot utvalgte områder som er av betydning i denne sammenheng.
Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere
sin innsats på områder hvor sivil kompetanse ikke
er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal videreutvikles
og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig
og kostnadseffektivt.
Forsvarets overordnede strategi er, på linje
med all annen virksomhet, også styrende for miljøverntjenesten.
I denne styring ligger Forsvarets forpliktelse til å etterkomme
de nasjonale miljømessige krav som til enhver tid gjøres
gjeldende gjennom lover og forskrifter. En effektiv oppfølging
av forpliktelser og krav løses ved etablering av formelle
kommunikasjonsrutiner mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike
ledd, felles norm for miljøledelse, og ved miljøvernkompetanse
og -kapasitet tilpasset den enkelte oppgave og arbeidsplass.
Hensikten med å planlegge og gjennomføre
miljøverntiltak er å forebygge miljøproblemer,
rydde opp i miljøforurensning, etterleve miljøkrav
og delta i miljøsamarbeid.
Det er avsatt ca. 540 mill. kroner til forskjellige
miljøtiltak.
Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal-
og regionaldepartementet (KRD) utarbeidet et opplegg for å håndtere
de utfordringer som omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005
vil medføre for de kommuner og regioner som blir sterkest
berørt.
Økonomisk bistand kan fra KRD gis til
kommuner som får et betydelig tap av arbeidsplasser som
følge av at Forsvaret legger ned eller reduserer sin virksomhet og/eller
der alternative sysselsettingsmuligheter er begrenset. Kommuner
og regioner som står overfor særskilt store omleggingsoppgaver,
vil kunne få omleggingsstatus over en seksårsperiode.
Mindre hardt rammede kommuner vil kunne motta bistand til styrking
av sitt strategiske næringsutviklingsarbeid.
Bevilgningene - som har et øvre tak
på 250 mill. kroner for perioden 2002-2005 som helhet -
vil bli overført til Kommunal- og regionaldepartementet,
som har ansvaret for å forvalte bevilgningen til omleggingstiltak
i kommunene. For 2002 foreslås det overført 40 mill.
kroner. Statens nærings- og distriktsut-viklingsfond (SND)
vil ha viktige faglige oppgaver i arbeidet. En interdepartemental
koordineringsgruppe, ledet av Kommunal- og regionaldepartementet,
vil følge bruken av de statlige virkemidlene. Kommuner
og regioner som får støtte, skal rapportere årlig
på bruken av midlene. KRD har ansvar for å gjennomføre
mål- og resultatvurderinger av omleggingsarbeidet.
I helt særskilte tilfeller vil enkelte
av Forsvarets bygg og anlegg bli vurdert avhendet til redusert pris
eller vederlagsfritt til bruk for ny næringsvirksomhet. Mulighetene
for desentralisering av statlige arbeidsoppgaver vil også bli
vurdert i sammenheng med omleggingsarbeidet.
Komiteen vil vise
til at det fremdeles er en dobbel ubalanse i Forsvaret: ubalansen
mellom vedtatte oppgaver og ressurser og mellom investeringer og
drift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Innst.
S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og vil understreke
behovet for en reduksjon i Forsvarets volum ledsaget av en modernisering
og fornyelse av den gjenværende strukturen. Dette i samsvar
med dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev fra Forsvarsdepartementet av 27. september 2001 der det
fremkommer at kostnadene ved den vedtatte struktur er 121,6 mrd.
kroner i 4-års perioden, omregnet 30,4 mrd. kroner pr. år. Disse medlemmer henviser
derfor til at det i det foreslåtte budsjettet allerede
det første året i planperioden vil bli et betydelig
avvik fra planforutsetningen, og viser i den forbindelse til scenario
3 som er beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001), kapittel 8. Disse
medlemmer mener at det foreliggende budsjettforslag forsterker dette
scenariet og på mellomlang sikt vil kunne tvinge frem en
struktur basert på to forsvarsgrener.
Komiteen vil understreke at mangel
på forutsigbarhet er en vesentlig årsak til de
vanskelighetene Forsvaret har hatt i de senere år. Komiteen mener
det blir viktig med samsvar mellom struktur, oppgaver og bevilgninger
for å sikre et robust og moderne forsvar og en sikkerhets-
og forsvarspolitikk som skaper trygghet i hverdagen for folk flest.
Et umoderne forsvar vil ikke være til noen hjelp for Norge,
verken nasjonalt eller internasjonalt og heller ikke på en
hensiktsmessig måte kunne samarbeide med våre
allierte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, vil understreke viktigheten av at det ikke ligger
noen motsetning mellom vår internasjonale innsats og forsvaret
av Norge. Som et lite, sårbart og åpent demokrati
er Norge avhengig av både stabile og forutsigbare internasjonale
rammevilkår og et sterkt NATO.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det ikke er noen motsetning mellom forsvaret av Norge og vår
internasjonale innsats i operasjoner som har til hensikt å trygge
freden. Det å være med å trygge freden
i andre deler av verden er med på å styrke vår
egen sikkerhet.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), der Regjeringen varsler at den vil
komme tilbake med en egen proposisjon som tar for seg nødvendige
endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering
av denne, samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare. Komiteen vil
understreke nødvendigheten av å sikre den nødvendige
balanse mellom strukturen og finansiering ved behandlingen av en
slik proposisjon, og forutsetter at framleggelsen og Stortingets
behandling ikke forsinker den pågående omorganiseringsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med stor bekymring på at det fremdeles er en kraftig dobbel
ubalanse mellom vedtatte oppgaver og ressurser og mellom investering
og drift. Dette er resultatet av en langvarig underbudsjettering. Disse medlemmer ser
denne doble ubalanse som en trussel i forhold til å opprettholde
de vedtatte strukturer i Forsvaret. Det er derfor nødvendig å følge
opp de økonomiske forpliktelser som ligger til grunn for
den vedtatte forsvarsstruktur. Det er ingen motsetning mellom den
vedtatte struktur og et moderne forsvar. Det er nettopp et moderne
og effektivt forsvar av en optimal størrelse som ligger
til grunn for denne struktur. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig å opprettholde et troverdig forsvar
både i størrelse og effektivitet. Det er ikke
slik at situasjonen verken i vår region eller internasjonalt,
er mer forutsigbare nå enn tidligere. Tvert i mot har hendelsene
etter 11. september 2001 vist at det er nødvendig med et
forsvar som er rustet til å løse konflikter av
ulik karakter. Forsvaret må fortsatt være i stand
til å møte et anslag mot norsk territorium. Et
slikt eventuelt anslag må kunne møtes med et troverdig
forsvar, og da er også størrelsen av betydning. Disse
medlemmer mener at et forsvar utsatt for ytterligere reduksjoner
representerer en usikkerhet i forhold til NATO og deltakelse i internasjonale
operasjoner, hvilket igjen reduserer vår forsvarsevne og anseelse
som alliert.